Et nytt landsdekkende Nødnett - økt sikkerhet for alle Cecilie B. Løken, Direktoratet for nødkommunikasjon Møte med kommuneledelsen i Nord-Trøndelag 22.08.2013
Agenda Om Nødnett og utbyggingen DNK v/avdelingsdirektør Cecilie B. Løken Delprosjekt Helse Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Willy Skogstad Delprosjekt Brann Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap v/prosjektleder Tom Haakenstad
HVA ER NØDNETT?
Hva i all verden er Nødnett? 1000 nordmenn ble i uke 40 spurt om Nødnett: 53 % vet ikke hva Nødnett er 20 % vet at Nødnett skal bli nødetatenes radionett 20 % tror Nødnett er nødnumrene 110, 112 og 113 50 % mener brukerne er misfornøyd med Nødnett, mens 15 % mener brukerne er fornøyd 38 % mener det har dårlig dekning. På Vestlandet tror 28 % at Nødnett finnes der de bor, 18% av trønderne tror det samme ;=) «Ett nett som skal funke uansett om man ikke har penger på mobilen», «til krisesituasjoner», «opprettet etter 22.juli» 86 % mener det er en viktig og riktig samfunnsinvestering
Nødnett er et digitalt radiosamband for nød- og beredskapsaktører Nødnett gir avlyttingssikret og robust kommunikasjon der folk bor og ferdes Nødnett er nasjonal kritisk infrastruktur som bygges over hele landet
Vedtak om Nødnett i hele Norge juni 2011 Enstemmig vedtak om videre utbygging av Nødnett. Regjeringa prioriterer utbygging og innføring av nytt digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatane, Nødnett, som er ei stor og nødvendig investering i samfunnskritisk infrastruktur. Utbygginga pågår for fullt og Nødnett skal vere landsdekkjande innan utgangen av 2015. (Åpning av det 157. storting, 2.10.2012)
Fra separate radionett til ett felles nett Dagens systemer Egen infrastruktur Egne radiokanaler Kan avlyttes Nødnett Ressursdeling Felles radiokanaler Avlyttingssikret 113 Politi Brann Helse: landsdekkende nett 112 Helse Politi: ett nett per politidistrikt Andre 110 Brann: ca. 230 lokale radionett i kommunene 110 113 Legevaktsentral 112 F. eks. Norsk Folkehjelp: ca. 50-80 radionett
Egenskaper ved Nødnett Internasjonal standard - TETRA Avlyttingssikret kommunikasjon med rask oppkopling (0,5 sek) Gruppesamtaler og direktesamtaler Tekstmeldinger og noe dataoverføring (TEDS ca. 1/3 av nettet med inntil 100 kb/s) Nødknapp som gir GPS posisjon og åpen linje Gode egenskaper for dekning og kapasitet Innebygget robusthet (Ringstrukturer reservestrøm-stand alone direktemodus) Kommunikasjon uten grenser
Bedre samhandling Den etaten som kommer først frem til skadestedet deler informasjon med de andre. Ved å prate direkte kan man spare tid, og i en kritisk situasjon kan det være avgjørende. Innsatsleder Truls Fjeld, Søndre Buskerud politidistrikt
Nødnett virker hver dag Antall samtaler i Nødnett per måned
HVORDAN BYGGES NØDNETT?
Utbyggingsplan Norge: 324 000 km 2 Fase 5: Nord 2015 Fase 4: Midt-Norge 2014 Fase 1: Øst 2013 Fase 0 Ferdig 2010 12 Fase 3: Vest 2013/2014 Fase 2: Sør 2013/14
Nødnettleveransen Radionettverk i 380-400 MHz båndet basert på TETRA. Behov for ca. 2000 basestasjoner Drift og vedlikehold Trinn 2 Politi: 27 operasjonssentraler + særorgan Ca. 40 000 radioterminaler Tatt i bruk: Politi ca.: 5.400 Brann ca.: 2.000 Helse ca.: 1.400 Andre ca.: 600 Trinn 1 Brann: 19 110-sentraler + 3 andre Helse: 19 AMK, 55 akuttmottak, 151 legevaktsentraler, 2 mobile opplæringssentre
Nødnettprosjektet i Fase 4 3 fylker (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag) 85 kommuner 4 politidistrikter (Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag ) 3 110-sentraler (Ålesund, Trondheim, Namsos) 4 AMK, 8 akuttmottak, 21 legevaktsentraler Ca. 320 basestasjoner (forbehold om endring) I gang med detaljplanlegging av radionettet Innføring hos brukerne i 2013/2014 Oppstart radio-/telefoni betjening hos politiet (ICCS) Sunnmøre august 2013 Nordmøre og Romsdal september 2013
Hvordan påvirkes kommunene? Nettutbygging (basestasjoner) Innplassering i eksisterende stasjoner/master Antenner på taket av bygninger Byggesaksbehandling i forbindelse med nye stasjoner eller endringer på eksisterende Innføring av Nødnett hos brannvesen / 110-sentraler og i kommunehelsetjenesten/legevaktsentraler Lokal deltagelse i innføringsprosjektene Abonnementskostnader og driftskostnader for utstyret Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Helsedirektoratet koordinerer aktiviteter overfor hhv brann og helse Nye muligheter for (sam-) kommunikasjon
DEKNING
Dekning Målsetningen står fast: nær 80 % av Norge og nær 100 % av befolkningen skal ha Nødnettdekning Dekning etableres der folk bor og ferdes Steg 1- utbygging for å kunne ta nettet i bruk raskt: grovplan detaljplan utbygging måling av oppnådd dekning og korrigering Steg 2 etterfylling etter erfaring fra bruk
Vegtunneler Over dobbelt så mange tunneler får Nødnett, sammenlignet med analoge nødsamband (pr august 2013 : 287 tunneler i Norge) Opprinnelige kriterier for Nødnettdekning i vegtunneler: Tunnelen har analogt samband eller Tunnelen er over 500 meter lang og flere enn 5000 kjøretøy passerer per døgn per år (pr. desember 2006) I tillegg bestilles tunneler fortløpende fra Statens vegvesen Liste over tunneler som så langt er bestilt finnes på dinkom.no
Dekning i vegtunneler i Nord-Trøndelag Politidistrikt Navn Veg Lengde Åpningsår ÅDT Nord-Trøndelag Eggetunnelen E6 593 2004 8700 Nord-Trøndelag Vikatunnelen Fv769 599 2004 2300
Mulig å forlenge dekning med TETRA DMO-dekningsområde TMOdekningsområde DMO-gateway En gateway kan formidle TMO-trafikk til DMO brukere lokalt TMO = Trunked Mode = tilgang til nettet DMO = Direct Mode = walkie-talkie-funksjonalitet Figur : Sikkerhedsnet.dk (SINE)
Innendørsdekning Økt signalstyrke i byer og tettsteder Innendørsdekning vil oppnås i de fleste bygninger 24/29 brannvesen i første byggetrinn bruker Nødnett til røykdykking Økonomi angis som hovedårsaken der Tetra ikke er tatt i bruk til røykdykking Innendørsanlegg dekkes om nødvendig for enkelte bygg: AMK-sentraler Legevaktsentraler politistasjoner brannstasjoner 110-sentraler
MULIGHETENE
Mulighetene Havnevesen Viktige samfunnsmessige tjenester Teknisk etat i kommunene Vaktselskaper Industrivern Andre beredskapsbrukere Trafikketater Oljevern Kystverket Tollvesen Fengselsvesen Veivesen Kommunal beredskap Redningshelikoptre Redningsressurser Hovedredningssentralene Annen statlig beredskap Pleie-og omsorgstjenesten Forsvaret Sivilforsvaret Elforsyning Politi Frivillige hjelpeorganisasjoner Brann Helse Kjernebrukere
Ambisjoner og forventninger Daglig bruk Krav til funksjonalitet og dekning Ekstrem beredskap/uvær Krever store investeringer i robusthet Store hendelser Krav til kapasitet, opplæring, gode rutiner
Strømberedskap i Nødnett Dagmar satte behovet for økt robusthet i Nødnett og teleinfrastrukturen på agendaen I desember 2012 la DNK frem en rapport som drøfter alternativer for økt robusthet i Nødnett Konseptvalgutredning for økt strømberedskap i Nødnett gjennomføres i 2013
DNKs hovedmål 2012-2016 Nød- og beredskapsbrukere skal oppleve Nødnett som effektivt, sikkert og robust. Nødnett skal bygges ut og tas i bruk i hele landet innen utgangen av 2015. Samfunnet skal få mest mulig nytte av investeringen i Nødnett og tilhørende kompetanse.
Les mer på www.dinkom.no