et laboratorium Miljøvennlig trearkitektur for fremtiden Lærerveiledning 1
Norwegian Wood et laboratorium Miljøvennlig trearkitektur for fremtiden Lærerveiledning med forslag til elevoppgaver. Utstillingen passer best for elever på ungdomstrinnet og oppover Innhold 1. Innledning 2 2. Byggeprosjektene 3 3. Organisering av utstillingen 4 4. Kvalitetskriteriene 4 5. Ordforklaringer 5 6. Elevoppgaver 6 7. Film 6 1. Innledning Norwegian Wood er både et prosjekt og en utstilling. Norge har en rik tradisjon for å bygge i tre, og Stavanger er med sine 8000 trehus Europas største trehusby. Dette er utgangspunktet for Norwegian Wood, som var et av hovedprosjektene i Stavanger2008 europeisk kulturhovedstad. Målet for Norwegian Wood er å videreutvikle trehustradisjonen ved å realisere byggeprosjekter med nyskapende, fremtidsrettet og miljøvennlig trearkitektur. Norwegian Wood-prosjektet og utstillingen er den største satsningen på miljøvennlig trearkitektur i Norge noen gang og har fungert som laboratorium og læringsarena for de involverte arkitekter, rådgivere, utbyggere, entreprenører, trenæringen, rådgivere, håndverkere og norske kommuner. Det er altså ikke bare skoleelever som kan lære noe av utstillingen den representerer ny kunnskap for alle. Et omfattende arbeid ble lagt ned i prekvalifiseringen hvor målet var å skape en arena for nyskapende arkitektur med bidragsytere fra mange land. Norwegian Wood - prosjektet startet allerede i 2004 og det ble i forkant av utbyggingene arrangert internasjonale arkitektkonkurranser, seminarer og tverrfaglige workshops med de fremste ekspertene i Norge og Europa. Arkitekter fra åtte nasjoner har vært involvert i byggeprosjektene. Utstillingen viser 10 byggeprosjekter. Fem av disse er pr. januar 2009 realisert eller under oppføring. Utstillingen vil fra september 2009 turnere i Nasjonalmuseets galleri nettverk. 2
2. Byggeprosjektene 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 1 Kunstnarsenter ved Valenheimen, Arkitekt: Arkitektgruppen Valenheimen 2 Lanternen, Arkitekt: Atelier Oslo, BLM/AWP, Frankrike 3 Egenes Park, Arkitekt: HLM Arkitektur & plan AS, ONIX, Nederland 4 Jåtten Øst B7, Arkitekt: April Arkitekter AS 5 Marilunden, Arkitekt: Sivilarkitekt Wilhelm Eder, noncon:form, Østerrike 6 Siriskjær, Arkitekt: Studio Ludo AS, AART Danmark 7 Tilbygg Stavanger, Arkitekt: Christian Schöberle sivilarkitekt MNAL 8 Lierdal gård og kulturlandskap, Arkitekt: Helge Schjelderup sivilarkitekter MNAL AS 9 Trebru over Eideåna, Arkitekt: Arne Eggen Arkitekter AS 10 Preikestolen Fjellstue, Arkitekt: Helen & Hard AS 3
3. Organisering av utstillingen Utstillingen følger prosjektene gjennom prosessen og er organisert i fire nivåer. Nivå 1: Her presenteres prosjektenes utgangspunkt, ideer, skisser og konsept som ligger forut for de 10 byggeprosjektenes videre utforming og utvikling. Nivå 2: Her presenteres kvalitetskriteriene som byggeprosjektene i Norwegian Wood er underlagt. De fire kvalitetskriteriene, treteknikk (TT), miljøvennlige materialer (MM), energieffektivitet (EE) og universell utforming (UU) tematiseres ved hvert sitt fargekodede bord. (Videre utdypet under punkt 4.) Nivå 3: Her presenteres prosjektene som produkt. Byggeprosjektene har nå tatt form og vi ser hvordan kravet til kvalitetskriteriene er løst. Nivå 4: Her presenteres ferdigstilte byggeprosjekter i sin kontekst. Fem prosjekter som ble ferdigstilt i 2008 presenteres via store fotografier. 4. Kvalitetskriteriene Byggeprosjektene er forskjellige i funksjon og størrelse, men har til felles at de forholder seg til de fire kriteriene i Norwegian Wood. De fire kvalitetskriteriene er i utstillingen kodet med hver sin farge og presentert med hvert sitt temabord/ stasjon. 1. Treteknikk = TT Norwegian Woods første kriterium er at det skal bygges i tre. Både i konstruksjoner, overflater og detaljer skal det brukes tre. Det skal være høy arkitektonisk kvalitet på prosjektene, og de skal 4
være nyskapende. Det skal brukes rasjonelle, moderne produksjonsmetoder på en mangfoldig og stedstilpasset måte. Byggene skal fremstå som forbilder for fremtiden og bidra til å videreføre god byggeskikk. Arkitektonisk kvalitet er ingen eksakt vitenskap som kan måles på linje med f.eks. energibruk. Likevel vet fagfolk mye om dette. Noen eksempler på arkitektoniske kvaliteter er at det oppleves som godt og behagelig å være i rommene, at bygget har et vakkert eller spennende uttrykk eller at bygningen passer godt inn i omgivelsene. For å oppnå rasjonelle produksjonsmetoder må byggeprosessen organiseres på best mulig måte. En metode er prefabrikasjon, hvor det bygges med ferdige bygningselementer. På den måten blir byggetiden på byggeplassen kortere. Ny teknologi og nye byggeforskrifter gjør det mulig å bygge store bygg i tre. For over 100 år siden kom forskrifter som satte en stopper for trehusbygging i de fleste byene. Målet var å hindre brann. I dag kan vi bygge brannsikkert i tre. De nye byggemåtene i tre tar utgangpunkt i de kjente konstruksjonene laft, bindingsverk og stav og er en videreutvikling av disse. 2. Miljøvennlige materialer = MM Miljøvennlige materialer er viktig fordi byggebransjen i dag påfører stor belastning på miljøet. Byggebransjen står for 40 % av materialressursene og 40 % av avfallsproduksjonen i Norge. Fremstilling av byggematerialer er ofte veldig ressurskrevende. De transporteres langt og inneholder ofte helse- og miljøfarlige stoffer. Hovedpoenget med Norwegian Wood er å bygge i tre. Både i konstruksjoner, overflater og detaljer skal det brukes tre. Trematerialet er i utgangspunktet svært miljøvennlig, men effekten forsvinner hvis materialet transporteres langt eller behandles med miljøskadelige produkter. Trematerialene skal helst komme fra områder i nærheten av der husene bygges, da slipper man miljøskadelig transport. Maling og andre produkter til behandling av treet skal være miljøvennlige. 3. Energieffektivitet = EE SINTEFs nye energimerkeordning trer for fullt i kraft i 2009. Norwegian Wood-byggeprosjektene ligger på et høyere nivå enn de nye forskriftene og har en reduksjon av energiforbruket på 30 70 % i forhold til vanlig forbruk. Energiløsningene skal være enkle, robuste og ha lang levetid. Byggeprosjektene i utstillingen har forskjellige løsninger på denne utfordringen. De har en kombinasjon av såkalte passive og aktive tiltak. Passive tiltak omhandler selve bygningskroppen; kompakt bygningskropp, tykkere vegger, høyisolerte vinduer og god detaljering for å unngå såkalte kuldebroer. Aktive tiltak kan være; varmepumpe, balansert ventilasjon, varmeveksler m.m. Det gjelder å bruke minst mulig energi, effektiv utnyttelse av energien som tilføres og å bruke fornybar energi (f.eks. fjernvarme, søppelforbrenning, biobrensel). Ved å bygge kompakte bygningskropper, som det er gjort i flere av prosjektene, det vil si uten karnapper og annet som øker overflaten på ytterveggen, kan man også oppnå gode energibesparende resultater. Kuleformen er det volumet som har minst overflate i forhold til volum. Denne formen er veldig funksjonell for en tekanne som skal holde på varmen, men det sier seg selv at den ikke er like funksjonell for et hus. 4. Universell utforming = UU Universell utforming handler om å bygge slik at alle skal kunne komme til og bruke bygningene og utearealene på en likestilt måte. Det legges til rette for forskjellige behov for; bevegelseshemmede, rullestoler, barnevogner, synshemmede, blinde, allergikere og andre. Alle skal ha mulighet til å bruke omgivelsene med verdighet og på lik linje. Rullestolbrukere trenger ekstra plass inne i boliger og på toaletter, og de trenger ramper og heiser istedenfor trappetrinn. 5
5. Ordforklaringer Isn t it good, Norwegian Wood Begrepet Norwegian Wood ble skapt av The Beatles i 1965. Det var tittelen på en sang hvor John Lennons lett absurde tekst blir ledsaget av indisk sitar. Bærekraftig utvikling er en utvikling der ressursene vi har tilgang på ikke brukes opp og der det tas hensyn til fremtidige generasjoner. Eller; en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. (Wikipedia) Økologisk brukes ofte som omskrivning for miljøvennlig eller bærekraftig. Det brukes også mer vitenskaplig innenfor biologien. Konsept er en idé, skisse eller et utkast. Konseptet er den bærende ideen for hvordan prosjektet skal bearbeides videre. Prosess er en utvikling. Arkitektens arbeidsprosess kalles prosjektering. Kjerneved er den innerste delen av en trestamme. Etter hvert som treet vokser, dør cellene innerst i stammen og danner kjerneveden. Den har ofte en mørkere farge enn resten av trestammen. Kjerneveden i furu kalles malmfuru. Bjørk er et unntak og har ikke kjerneved. Kortreiste materialer er materialer som er transportert over korte strekninger. Vi bruker uttrykket for å si at materialene ikke har forurenset mye ved lang transport. Fjernvarme er en måte å varme opp bygg på. Vann blir varmet opp på et fjernvarmeanlegg og fraktet gjennom rør frem til bygget som skal varmes opp. Spillvarme, avfallsforbrenning, varmepumper, bioenergi og gass er noen av energikildene som fjernvarmeanlegget kan bruke. Fra fjernvarmeanlegget går det to parallelle rør; et for varmt vann, kalt tur, og et for avkjølt vann, kalt retur, frem til byggene som skal varmes opp. Via en fjernvarmemåler i bygget som bruker varmen, kan man lese av hvor mye fjernvarme som blir brukt. Fjernvarme blir målt i kilowattimer (kwh). Når vannet er avkjølt etter bruk i et bygg, blir det fraktet tilbake i det andre av rørene som går til fjernvarmeanlegget. Et fjernvarmeanlegg forsyner som regel flere bygg eller hele bydeler med varme. Kilowatt er tusen watt. Watt er måleenheten for effekt. I fysikken er effekt definert som arbeid utført pr. tidsenhet. Enheten har fått navn etter James Watt for hans bidrag til utviklingen av dampmaskinen. På strømregningen står det hvor mange watt du har brukt og skal betale for. Universell utforming er et kriterium i Norwegian Wood. Det betyr at selv om du er bevegelseshemmet, synshemmet, allergiker eller sitter i barnevogn, skal du kunne bruke bygningene på lik linje med alle andre. Orienterbarhet sier noe om hvor lett det er å finne frem. Hvis orienterbarheten er god, vil det være enkelt å finne veien, for eksempel til inngangen på bygg. Kuldebroer er steder i bygningskonstruksjonen der isolasjonen er dårligere enn ellers i bygningen. Eksempler på dette kan være gjennomgående metallprofiler i en vinduskarm som leder varmen ut av huset. Det er viktig å unngå kuldebroer for å minske varmetap fra huset. Varmetap er varme som lekker ut av huset. Dette er viktig å unngå for å spare energi. Varmepumpe er et klimaanlegg. Det kan flytte varme fra et laveretil et høyere temperaturnivå. Varmepumper bruker 1kwh på å produsere 3kwh. 6
6. Elevoppgaver Elevene arbeider i grupper på to til fire personer. A) Elevene setter seg inn i hva de fire kvalitetskriteriene innebærer, enten ved felles gjennomgang eller på egenhånd. B) Elevene får tildelt eller velger et av de 10 prosjektene. Hvordan har arkitektene tenkt i forhold til de fire kvalitetskriteriene i Norwegian Wood? TT: Hvordan har de brukt trematerialet? MM: Beskriv hvordan arkitektene har tatt i bruk miljøvennlige materialer? EE: Hvordan har arkitektene sørget for lavt energiforbruk? UU: Hvordan har arkitektene oppfylt kravet til universell utforming? Er det lett å finne frem? Arkitektene måtte ta hensyn til de fire kriteriene, og de har løst oppgaven på ulikt vis. Det er mange faktorer som kan gjøre at prosjektet må endres; det kan bli for dyrt, arkitekten kan gjøre forbedringer eller det kan stilles nye tekniske krav. C) Presenter prosjektet og gruppens observasjoner for de andre gruppene i en felles gjennomgang. Andre relevante spørsmål kan være: Nevn eksempler på tradisjonelle byggemetoder i tre? Hvordan tilpasser Norwegian Wood-prosjekter som for eksempel Siriskjær, Egenes Park og Lanternen seg sine omgivelser? Hvordan er det å bo i et trehus? (Knirker det når det blåser? Lukter det?) Kan du gjenkjenne eldre byggeteknikker, som for eksempel stav og laft, i noen av Norwegian Wood-prosjektene? Er det spesielt norsk å bo i trehus? Hvorfor skal vi bruke miljøvennlige materialer i byggene? Hva skal til for at en bygning i tre kan betegnes som miljøvennlig? Hva er arkitektens oppgave? Hvorfor skal vi bruke mindre energi i byggene våre? Kan du gi et eksempel på universell utforming? Hvorfor må arkitektene ta hensyn til universell utforming når de tegner bygg? Hva er arkitektens hovedidé i prosjektet? Beskriv hvordan prosjektet har forandret seg fra konseptboksen (nivå 1) til prosjektboks (nivå 3). Hvordan passer bygget inn i omgivelsene (landskapet/byen rundt?) 7. Film I utstillingen vises det filmer i et eget filmrom. Hovedfilmen varer 20 minutter. I filmen følger vi tre av Norwegian Woods byggeprosjekter. Her belyses prosess, menneskene som var involvert og noen av utfordringene som har vært underveis og vil komme fremover. Filmen skal stimulere til dialog og debatt omkring nyskapende miljøvennlig trearkitektur. Det vises også en kort film på tre minutter som dokumenterer selve monteringen av Preikestolhytta. 7
Isn t it good, Norwegian Wood. Norsk tre er et fantastisk materiale, men vi er ikke flinke nok til å utnytte denne ressursen. Vi kan bruke mer tre, bruke det mer avansert og dristig og ikke minst mer miljøriktig. Kurator for utstillingen: Anne Marit Lunde Utstillingsarkitekt: happyspace Lærerveiledning: Kristin Sæterdal i samarbeid med Eli Solsrud. Produsent: NAL ECOBOX og Norwegian Wood i samarbeid med Nasjonalmuseet