FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK - SVAR PÅ HØYRING OG VESENTLEGE INNVENDINGAR FRÅ FISKERIDIREKTORATET REGION SØR

Rogaland Fylkeskommune Saksbehandlar: Kari Grundvig Postboks 130 Sentrum Telefon: 97140634 Seksjon: Forvaltningsseksjonen i region Sør 4001 STAVANGER Vår referanse: 14/8338 Att: Deres referanse: Vår dato: 29.12.2016 Deres dato: 26.09.2016 FORSLAG TIL REGIONALPLAN SJØAREAL HAVBRUK - SVAR PÅ HØYRING OG VESENTLEGE INNVENDINGAR FRÅ FISKERIDIREKTORATET REGION SØR Fiskeridirektoratet region Sør har mottatt forslag til regional plan for sjøareal havbruk i Rogaland. Fiskeridirektoratet er styresmaktenes faglege, rådgivande og utøvande organ innan fiskeri- og havbruksforvaltning i Noreg. I tildelingsbrevet til Fiskeridirektoratet for 2017 under pkt. 4.3 Marin arealforvaltning står m.a. «For at potensialet for sjømatproduksjon fra norske kyst- og havområder kan utnyttes på en bærekraftig måte, skal Fiskeridirektoratet bidra til at fiskeri- og havbruksnæringens interesser blir ivaretatt i plan- og arealprosesser.» Fiskeridirektoratet sine regionar ivaretar desse interessene i det regionale og lokale planarbeidet. Oppsummering ------------------------------------------------------------------------------------------ ----------------------- Rogaland fylkeskommunen seier at for å kunne følgje opp nasjonale og regionale politiske mål innan sjøtransport, friluftsliv og biologisk mangfald skal desse interessene prioriterast framom havbruksnæringa i sjøareala, og grunngir prioriteringa ved å vise til tre stortingsmeldingar som omhandlar desse tema. Fiskeridirektoratet region Sør har vesentlege innvendingar til forslaget til regional plan, jf. plan- og bygningsloven (pbl) 8-4 andre ledd, på følgande punkt: Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Besøksadresse: Telefon: 03495 Telefaks: 51491689 Organisasjonsnr: 971 203 420 E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett: www.fiskeridir.no

Prioritering av samfunnsinteressene sjøtransport, friluftsliv og biologisk mangfald framom havbruk, side 46 Temadata om samfunnsinteresser og tabellen der dette er fargevisualisert. Retningsline 7 andre og tredje ledd «Kommunane skal bruka kunnskapsgrunnlaget om nasjonale og regionale samfunnsinteresser innan sjøtransport, friluftsliv og biologisk mangfald og prioritere desse interessene framom havbruksnæringa. Kommunane skal ikkje plassera oppdrettsanlegg der det er registrert viktige naturtypar, gyte- og oppvekstområde for fisk og ikkje i nærleiken av nasjonale laksefjordar og laksevassdrag.» Påstanden på side 31 om at: Økosystembasert planlegging vil vera å ikkje etablera oppdrettsanlegg der det er registrert viktige marine naturtypar, gytefelt- og oppvekstområde for fisk og ikkje i nærleiken av nasjonale laksefjordar og laksevassdrag Planforslaget vil medføre vesentlege negative konsekvensar for både fiskeri- og havbruksinteressene i Rogaland jf. vår vurdering under. Fiskeridirektoratet region Sør har i tillegg ei lang rekke faglege råd og merknader til forslaget til regional plan. Akvakulturnæringa omfattar ei verdikjede frå rogn til marknad som går føre seg både på sjø og land, og med ei lang rekke tilknytte verksemder som utstyrsleverandørar, kompetansemiljø m.a. Vi merker oss at planforslaget gjennomgåande inneheld lite heilskapleg tenking. Det er ikkje i tråd med vårt innspel til varsel om oppstart og høyring av planprogram at ein har vald å avgrense den til berre å gjelde tradisjonell matfiskproduksjon av laks og aure i sjø. Fiskeridirektoratet region Sør meiner at dokumentet som er sendt på høyring ber preg av å vere uferdig og treng ein grundig fagleg gjennomgang før det kan stå fram som ein plan. Vi viser til våre mange faglege råd og merknader under gjennomgang av planforslaget. Som fagmyndigheit for havbruksforvaltning ønska og forventa Fiskeridirektoratet ein tett og god dialog i dette planarbeidet. Det ville ha styrka planen om vår fagkunnskap hadde blitt brukt. ------------------------------------------------------------------------------------------ ----------------------- 2

Innleiingsvis Fiskeridirektoratet region Sør ser det som svært positivt at Rogaland fylkesko mmune ønsker verdiskaping og utvikling innanfor ei av våre viktigaste næringar. Medverking Vi har deltatt underveis i arbeidet når fylkeskommunen har invitert oss, på samlingar og møter, og gitt innspel om kunnskapsgrunnlag og relevante data. Vi har òg gitt tilbakemelding og kome med innspel direkte i møte med fylkeskommunen. Vi ga i vårt brev av 30.12.2014 innspel til oppstart og gjengir kort dei viktigaste: Vi ga innspel om å sjå på heile verdikjeda både på land og i sjø i ein plan som skal handle om havbruk. Dette inkluderer stamfisk, via matfiskproduksjon til slakting/vidareforedling og sal, samt tilknytte verksemder t.d. leverandørindustrien. Vi ga innspel om nyttig kunnskap og data, både frå Fiskeridirektoratet og andre, som arbeidet med planen kunne støtte seg på. Vi utfordra fylkeskommunen til å diskutere og vurdere kva for utfordringar ei vidare utvikling av havbruksnæringa i Rogaland vil møte, m.a. knytt til vidare utvikling av annan industri som kan føre til utslepp av miljøskadelege stoff. Vår vurdering av planforslaget Generelle merknader Det er svært få av dei innspela vi ga til varsel om oppstart som vi finn igjen i forslaget til plan. Dersom planen skal ta føre seg ei heilskapleg vurdering av korleis ein kan legge til rette for framtidig utvikling og auka verdiskaping innan akvakultur i Rogaland, så står det att mykje arbeide med å få planen ferdig. Etter å ha lese utkastet til plan sit vi igjen med eit inntrykk av dokumentet er uferdig og at det med fordel kunne ha vore gjenstand for ein redigeringsjobb i forkant av utsending. Vi konstaterer at om fylkeskommunen hadde nytta seg av Fiskeridirektoratet sin fagkunnskap, jf. vår rolle, ville mykje feil og manglar blitt rett a på eit tidlegare tidspunkt. Vi har dermed mange faglege råd og merknader til planforslaget. Vi merker oss planforslaget har mange retningsliner med oppmodingar knytt til planprosessen for kommunale planar som allereie er dekka i pbl. Vi kan ikkje sjå at ei oppmoding til kommunane i en regionalplan endrar på lovkravet, og retningsliner er dermed ikkje nødvendige. 3

Prioritering av samfunnsinteresser Fylkeskommunen seier på side 46 i dokumentet at for å kunne følgje opp nasjonale og regionale politiske mål innan sjøtransport, friluftsliv og biologisk mangfald sk al desse interessene prioriterast framom havbruksnæringa i sjøareala. Dette er grunngitt ved å vise til 3 stortingsmeldingar: Stortingsmelding nr 14 (2015 2016) Natur for livet, Norsk handlingsplan for naturmangfald, Klima og miljødepartementet Stortingsmelding nr 18 (2015 2016) Friluftsliv Natur som kjelde til helse og livskvalitet. Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding nr 26 (2012 2013) Nasjonal transportplan 2014 2023. Samferdselsdepartementet Vi finn ikkje at fylkeskommunen har grunngitt kvifor andre interesser ikkje er vurdert eller kvifor t.d. akvakultur og fiskeri er mindre viktige enn dei tre nemnte interessene. I temakartportalen til fylkeskommunen er dei prioriterte temadata om sjøtransport, friluftsliv og biologisk mangfald vist digitalt og i tabellen på side 46 i planforslaget vist med rød farge. På side 31 blir det sagt at «Økosystembasert planlegging vil vera å ikkje etablera oppdrettsanlegg der det er registrert viktige marine naturtypar, gytefelt- og oppvekstområde for fisk og ikkje i nærleiken av nasjonale laksefjordar og laksevassdrag». I følge plan og bygningslova skal det alltid gjerast ei samla vurdering av alle interesser. Det same viser naturmangfoldloven og 10 om «økosystemtilnærming og samlet belastning». Vi har vesentlige innvendingar til prioritering av samfunnsinteresser slik det er gjort i planforslaget: Side 46 Temadata om samfunnsinteresser og tabellen der dette er fargevisualisert. Retningsline 7 andre ledd «Kommunane skal bruka kunnskapsgrunnlaget om nasjonale og regionale samfunnsinteresser innan sjøtransport, friluftsliv og biologisk mangfald og prioritere desse interessene framom havbruksnæringa». Påstanden på side 31 om at «Økosystembasert planlegging vil vera å ikkje etablera oppdrettsanlegg der det er registrert viktige marine naturtypar, gytefelt- og oppvekstområde for fisk og ikkje i nærleiken av nasjonale laksefjordar og laksevassdrag». Regional plan og verknad Vi viser til pbl 8-2.Virkning av regional plan «Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen.» 4

Ein regional plan er eit grunnlag for å reise motsegn (innsigelse) til kommunale planforslag for dei myndigheiter som blir rørde og har motsegnkompetanse. Vi saknar ei utgreiing av korleis fylkeskommunen vil vurdere og handtere dette saman med at dei også skal ivareta akvakulturinteresser og har motsegnkompetanse til kommunale planer. Vi merker oss at dei samfunnsinteressene som fylkeskommunen har priortert framfor havbruk er innanfor ansvarsområde til andre sektormyndigheiter, også innanfor område der Fiskeridirektoratet har motsegnkompetanse. Retningsline 7 Gyte- og oppvekstområde for fisk og marine naturtypar. Opp mot halvparten av lokalitetane i Ryfylke ligg i dag i sjøområde der det er kartlagt gytefelt. Dei fleste av desse lokalitetane har ligge der dei ligg i ei årrekkje. Kartlegging av gyteområde er av nyare dato, Fiskeridirektoratet si datainnsamling (intervju med fiskarar) er gjort i perioden 2007-2014 og inneheld data for mange fiskeartar. HI si verifisering av gytefelt er berre for torsk (eggtrekk ein dag) og er frå 2013. Vi viser også til HI sin rapport «Kunnskapsstatus plassering av oppdrettsanlegg og mulige interaksjoner med gytefelt og oppvekstområder for marin fisk og vandringsruter for laks» (Karlsen & van der Meeren 2013), som er eit svar på førespurnad frå Fiskeridirektoratet. Oppdrett av torsk kan ikkje etablerast i gyteområder for torsk, jf. «Forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret» og 7. Generelle vilkår for klarering av lokalitet første og andre ledd: «Lokalitet for akvakultur kan klareres dersom a) det er miljømessig forsvarlig. Lokaliteter for torsk skal ikke etableres i gyteområder for vill torsk;» Vi meiner at det ikkje er nokon innlysande konflikt mellom akvakultur og gyteområde eller oppvekstområde for fisk. Det vil difor vere misvisande å sette raud farge på høvesvis gyte- og oppvekstområde for fisk og følgje dette opp med retningsline slik vi ser det er gjort i forslaget til plan. Fiskeområde for aktive fiskereiskap er angitt med gul farge mens gytefelt og oppvekstområder for fisk har fått raud farge. Fargevalet gult og raudt er sterke visuelle signal som gir inntrykk av å vere «trafikklys» dvs. raudt kan lett blir tolk a som «stopp» eller «ikkje akseptabelt» mens gult blir tolka som «aktsemd». Dette er ikkje i samsvar med etablert forvaltningspraksis. Dersom det kjem forslag til akvakultur i eit rekefelt (område for aktive fiskereiskap) i ein kommuneplan, vil ei slik etablering i så å seie alle tilhøve vere i direkte konflikt med utøving av dette fisket. Vidare har fisk i steng det same fiske- og ferdselsforbodet som oppdrettsanlegg (100 og 25m) men har òg fått tildelt gul farge i fylkeskommunen sitt 5

framlegg til temadata. I utgangspunktet vil akvakultur i rekefelt eller låssettingsplassar ikkje være mogeleg i plansamanheng, men dette vil krevje ei konkret vurdering frå fiskerimyndigheitene i kvart enkelt tilfelle. Fargebruken kan gi lesaren inntrykk av at det vil vere mindre konfliktfylt å planlegge areal for akvakultur i rekefelt (overflate, vannsøyle og sjøbotn) enn t.d. i område med gytefelt, friluftsliv eller i farled. Nasjonale laksevassdrag og laksefjordar. Nærleik til nasjonale laskefjordar og laksevassdrag og etablering av akvakultur er ikkje ei vurdering eller tema for prioritering i planarbeid etter pbl. Dette blir regulert i «Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder». I forhold til gjeldande rett, kan det etablerast oppdrettsanlegg der det er registrert viktige marine naturtypar, gytefelt- og oppvekstområde for fisk, i nærleiken av laksefjorder og laksevassdrag og farleder. Det er den ordinære saksbehandlinga etter plan- og bygningsloven og sektorlovgivinga som avgjer om og kvar dette skal vere tillatt i det enkelte tilfelle. Ei regional retningsline som utfra eit sett med kriterier forbyr einkvar etablering av akvakultur, bryt med allmenne rettsprinsipp og kan ikkje vere gyldig. Vi har vesentlege innvendingar til Retningsline nr 7 andre og tredje ledd : «Kommunane skal bruka kunnskapsgrunnlaget om nasjonale og regionale samfunnsinteresser innan sjøtransport, friluftsliv og biologisk mangfald og prioritere desse interessene framom havbruksnæringa. Kommunane skal ikkje plassera oppdrettsanlegg der det er registrert viktige naturtypar, gyte- og oppvekstområde for fisk og ikkje i nærleiken av nasjonale laksefjordar og laksevassdrag». Gjennomgang av planforslaget vesentlege innvendingar, faglege råd og merknader frå Fiskeridirektoratet region Sør Generelt om planforslaget Vi saknar eit samandrag heilt fremst i planen. Vi ser at fylkeskommunen bruker både upresist og litt enkelt språk i høyringsforslaget. T.d. under utgreiinga på side 22 der tildeling av løyver er 6

forsøkt forklart og side 28 der forslaget om vekstsystem er samanblanda med eksisterande regelverk knytt til lus. Vi ser at fylkeskommunen har henta mykje av statistikk og informasjon frå ein Nofima rapport. Vi råder til at statistikk om innehavarar, lokaliteter og løyver m.m. blir henta frå Fiskeridirektoratet som kjelde for oppdatert og rett informasjon om havbruksnæringa. Fleire av dei referansane som er oppgitt i teksten er ikkje vist i referanselista bak. Dette gjelder kjelder som er oppgitt på side 8 (Frisvoll og Rønningen, 2013), side 14 (Nofima, 2015), side 15 og 22 (Marine Harvest AS, 2016), side 16 (Rogaland Fylkeskommune, 2016), side 21 (Iversen et al 2013 i Nofima 37/2014, Ewos Innovation), side 24 og 25 (Nofima, 2014), side 39 (Nofima, 2013). Tilsvarande er det satt inn kjelder i referanselista som ikkje står i sjølve teksten. Det trengs difor ein «ryddejobb» med å få samsvar mellom dei kjeldene som er oppgitt i teksten med referanselista bak i dokumentet. Tekstforklaring og symbol er ufullstendige på fleire av grafane og figurane, t.d. på side 4, 14, 15. Nokre av figurane i det tilsendte planforslaget er så uklare at det er uråd å lese kva som står der, t.d. på side 24, 26, 27, 39. Om dei enkelte kapittel Føreord Side 5 «Fylkestinget har bestemt at produksjonen av sjømat i Rogaland skal doblast frå 2010 til 2020.» Dette er ei underleg formulering. I Norge blir produksjonskapasitet (løyver) til matfisk av laks, regnbogeaure og aure i sjøvatn tildelt frå nasjonalt nivå, Nærings- og fiskeridepartentet (NFD). Dette er ikkje noko som fylkestinget kan avgjere. Fylkeskommunen kan tildele løyve til landbasert settefisk og matfisk av laks, aure og regnbogeaure samt til marine arter. Vi saknar omtale og status for Fylkesdelplan for kystsona frå våren 2002 etter eit eventuelt vedtak av regionalplan sjøareal havbruk. Planomtale Side 12 «Sjøareala har ikkje kommunegrenser». Dette er feil, og vi er usikre på kva fylkeskommunen meiner med dette. Dei fleste kommunane i Rogaland har kommunegrenser i sjøarealet. Konsekvensar av planen Side 13 Under «Konsekvensar av planen» bør det vere tekst om kor vidt planen er juridisk bindande, samt korleis fylkeskommunen vil følgje opp regionalplanen og 7

samtidig ivareta akvakulturinteresser i kommunale planer. Vi saknar og eit operativt handlingsprogram med tiltakspakke for det første året. Forsking og utvikling Side 16 «CARGIL Innovation» rett namn er Cargill Aqua Nutrition. Innehavar av akvakulturløyver er fortsatt EWOS Innovation AS Settefisk Side 17 «Settefisk er det same som smolt» Vi gjer merksam på at omgrepet «settefisk» normalt blir brukt om fisken medan han er i ferskvatn og på eit settefiskanlegg. Settefisk omfattar derfor også andre stadier enn smolt, ettersom dette er fisk som er klar til overførast til sjøvatn. Side 17 «Resirkulering og RAS». Vi gjer merksam på at fleire settefiskanlegg i Rogaland fortsatt er gjennomstrømmingsanlegg. Side 17 «Av dess er det ein som produserer settefisk til aure». Det er pr. i dag ingen selskap som produserer aure, men eitt selskap produserer regnbogeaure. Stamfisk Side 18 «Erfjord Stamfisk AS» selskapet er nå innfusjonert i Grieg Seafood Rogaland AS. Side 18 Ilsvåg Holding AS produserer regnbogeaure, ikkje aure. Sjømat Side 22 Forvaltningsregimet for akvakultur må synleggjerast meir presist og tydeleg, jamfør vårt innspel til oppstart av planarbeidt. Feil bør òg rettast opp, t.d. står det at «ein søker om løyve til Fylkeskommunen». Løyver til matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn blir ikkje tildelt av fylkeskommunen. Type løyve, formål og art avgjer kor søknad om akvakulturløyve skal rettast, fylkeskommunen, Fiskeridirektoratet (hovudkontoret) eller Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD). Side 22 «Løyva til å produsera matfisk, laks og regnbogeaure, er avgrensa i tal løyver». Aure manglar, jf. laksetildelingsforskriften. Side 23 «Det blir drive forskingsbasert forsøk med dyrking av tare i Lysefjorden og i Høgsfjorden». Vi er kjent med at det for eit par år sidan blei gjennomført slike forsøk i prosjektet Dymalys utan at det var søkt om nødvendig løyve og klarerte lokalitetar. Rogaland fylkeskommunen leia styringsgruppe for dette prosjektet. Vi kjenner ikkje til at det etterpå er gitt løyver til forsøk med dyrking av tare i 8

Lysefjorden og Høgsfjorden. Akvakulturdrift utan løyve er ulovleg og Fiskeridirektoratet ser svært alvorleg på slike brot på akvakulturlovgivinga. Side 23 Hausting av tare har ikkje noko med akvakultur å gjere. Denne forskrifta er heimla i havressurslova. Vi tilrår å ta ut teksten om tarehausting. Dyrking av tare er akvakultur, og løyve om dette må søkjast om til NFD. Miljømessig berekraft og havbruksnæringa Side 26 omhandlar klarering av lokalitet og er upresist forklart. Vi viser til Rogaland fylkeskommunen si eiga nettside, http://www.rogfk.no/vaaretjenester/naeringsutvikling/akvakulturforvaltning og linken vidare til «Veileder for søknadsskjema» på Fiskeridirektoratet si nettside der søknadsprosessen er samanfatta på side 6-7. Side 26 Planen skil ikkje mellom planlegging av framtidig areal for akvakultur og areal der det allereie er etablerte akvakulturlokalitetar. Dette meiner vi er ein stor svakheit ved planen. Vi stiller spørsmålsteikn ved fylkeskommunen si tolking av vilkår som vert knytt til fleirbruksområde. I Rogaland er det stor konkurranse om areal i sjø og det vil vere svært vanskeleg å finne ein bruksområde for framtidig planlegging av sjøareal for akvakultur. Det som vil vere realistisk å få til i Rogaland, vil i praksis vere fleirbruksområde, fram til konkret akvakultur vert planlagt. Det vil vidare vere naudsynt å gjere den same vurderinga av om området er eigna for føremålet «akvakultur,» anten ein set kategori «fleirbruk» eller «einbruk». Side 27 tekst under figur «Sakshandsaminga for å godkjenne den miljømessige berekrafta til ein produksjonslokalitet». Vi registrer at fylkeskommunen har gitt figuren som illustrerer sakshandsamingsprosessen eit innhald utover det som er tilfelle. Figuren viser til sakshandsamingsprosessen, og vi råder til at teksten blir retta. Status miljømessig berekraft til havbruksnæringa Side 27 «Havforskingsinstituttet, HI, miljøovervaker havbruksnæringa» HI utgir årlig rapport med risikovurdering om miljøpåverknader av havbruk. Havbruksnæringen er pålagt krav om miljøovervaking gjennom akvakulturloven og akvakulturdriftsforskriften 35, og desse blir rapportert til og følgd opp av Fiskeridirektoratet. Vi råder til at tekst blir retta opp. Lakselusa Side 27 første avsnitt om Meld. St. 16 (2014-2015) «Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett», Vi vil råde til at dette blir omtalt i eit eige underkapittel. 9

Side 27 Lakselus det bør kome klart fram kva som er dagens regelverk knyta til lakselus som Mattilsynet forvaltar. Side 27 Nasjonale laksefjorder (NLF) og -vassdrag (NLV). Vi tilrår at tekst om nasjonale laksefjordar blir tatt ut frå avsnittet om lakselus, då den ikkje høyrer heime der, til eit eige avsnitt om tilhøve til villaks. NLF og NLV er oppretta for å gje eit utval av dei viktigaste laksebestandene ein særskilt vern, og det omfattar langt meir enn den snevre framstillinga i fylkeskommunen sitt høyringsforslag. Vi viser til St.prp. nr. 32 (2006-2007) «Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder» og «Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder» Side 28 «Rogaland ynskjer å vera eit eige produksjonsområde» Det kjem ikkje fram kven som meiner dette. I forslaget om vekstsystem som har vore på høyring, er Rogaland delt i dei to produksjonssonene, Svenskegrensen til Karmøy og Karmøy til Sotra. Vi vil råde til at omtale av dette forslaget blir lagt i same underkapittel som Meld. St 16 (2014-2015). Side 28 I følgje høyringsforslaget frå fylkeskommunen «Vidare skal produksjonsområdet delast i fire soner for å skilje mellom produksjon og brakklegging. Oppdrettsnæringa må vera sjølvforsynt med settefisk og slaktekapasitet for å sleppa smittefarlege transportar mellom produksjonsområda.» Dette er noko som ikkje er med i forslaget frå NFD til vekstsystem, jf. Meld. St 16 (2014-2015) der det står: «Arealutvalget foreslo også at innenfor produksjonsområdene skulle lokalisering, utsett, brakklegging og sykdomsbekjempelse koordineres. Utvalget mente at en ideell målsetting for produksjonsområdene ville være å gjøre dem mest mulig selvforsynt med settefisk og slaktekapasitet for å begrense omfanget av potensielt smittefarlige transporter. For å kunne drive med koordinert utsett og brakklegging mente arealutvalget at et produksjonsområde minimum burde bestå av fire slike utsettssoner. Regjeringen anser at næringen på sikt bør innrettes i slike utsettssoner. Organiseringen i utsettssoner, med dertil tilhørende koordinert drift, er imidlertid ikke en forutsetning for å innføre et system med handlingsregel. Etablering av utsettssoner er en komplisert proses som vil ta tid, og som vil kreve et betydelig arbeid hos berørte virksomheter og i statlig og kommunal forvaltning. Denne prosessen er igangsatt som en oppfølging av Meld. St. 22 (2012 2013), og er ikke gjenstand for ytterligere vurdering i denne meldingen.» Side 28 «Havbruksnæringa i Rogaland samarbeider og organiserer produksjonen i fire soner med synkronisert utsett av settefisk og brakklegging». Vi går ut frå at fylkeskommunen her meiner dagens regelverk knytt til fiskehelse og fiskevelferd forvalta av Mattilsynet. Slik det står kan det forståast å vere del av forslaget frå NFD, noko som ikkje er tilfelle. 10

Utslepp av næringssalter Side 29 «Prosjektet Marin Overvaking i Rogaland». Det kan gjerne leggjast til at prosjektet er finansiert av aktørane i havbruksnæringa, Rogaland fylkeskommune og Ryfylkefondet. Blue Planet koordinerer overvaking programmet. UNI Miljø/SAM Marin gjennomfører undersøkingane og rapporter. Side 29 «Staten pålegg oppdrettsnæringa miljøovervaking og rapportering, kalla MOM*, for å halda kontroll på miljøtilstanden i sjøvatnet». Dette er igjen ei upresis formulering. Det følger av akvakulturdriftsforskrifta 35 Miljøovervåking at det er krav om overvaking av korleis utslepp frå anlegga påverkar området under og rundt anlegget. Overvakinga skal gjerast etter Norsk standard 9410:2016 «Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg». Vi viser også til 36 Tiltak ved uakseptabel miljøtilstand. Meir informasjon om miljøovervaking ligg på vår nettside, http://www.fiskeridir.no/akvakultur/drift-og-tilsyn/overvaaking-avmiljoepaavirking. Side 29 «MOMB er undersøkingar av utslepp under anlegga. MOMC er undersøkingar av utslepp ut i sjøvatnet. Om næringa får dårlege resultat, set Staten krav til næringa om å retta opp i drifta». B-undersøkinga er ei enkel og kostnadseffektiv trendovervaking av botnforholda under og i nærleiken av eit akvakulturanlegg og måler påverknaden frå anlegget. C-undersøkinga er ei meir omfattande blautbunnundersøking, kor botntilstanden frå anlegget (anleggssona) og utover mot resipienten (overgangssona) blir målt. Siktemålet er å vurdere utstrekning av påverknaden frå akvakulturanlegget. Vi viser vidare til vår nettside for meir informasjon, jf. pkt. ovanfor, og råder til at dette blir meir presist formulert. Side 29 figur MOM B. Vi kan opplyse om at korrekt kjelde for desse data er Fiskeridirektoratet. Data for ulike miljøundersøkingar, også MOM-B, ligg tilgjengeleg i Fiskeridirektoratet sitt kartverktøy under temalaget «Akvakultur Miljøundersøkelser» og blir oppdatert når nye undersøkingar blir rapportert inn via Altinn. Side 30 figur MOM-C. Vi kan opplyse om at rett kjelde for desse data er Fiskeridirektoratet, jf. nyheitssak som ligg tilgjengeleg på vår nettside http://www.fiskeridir.no/akvakultur/drift-og-tilsyn/overvaaking-avmiljoepaavirking/c-undersoekelser. Vidare kan også MOM-C undersøkingar finnast i vårt kartverktøy, der også dei fleste rapportane kan lastast ned. Miljømessig berekraft og planlegging Etter vår vurdering må heile dette kapittel skrivast om. 11

Side 30 Føre-var-prinsippet. Vi minner om rettleiar til Naturmangfoldloven kapittel II frå Klima- og miljødepartementet (KLD) Side 31 «Økosystembasert planlegging vil vera å ikkje etablera oppdrettsanlegg der det er registrert viktige marine naturtypar, gytefelt- og oppvekstområde for fisk og ikkje i nærleiken av nasjonale laksefjordar og laksevassdrag». Vi kan ikkje sjå fylkeskommunen har gitt nokon fagleg grunngjeving for denne påstanden. Vi har vesentlige innvendingar til ei slik formulering, med mindre det klart går fram at dette er fylkeskommunen si eiga forståing og at det ikkje vil ha nokon innverknad på planen. Vi viser til naturmangfoldloven 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for». (vår understreking). Vi viser også til Forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Side 31 «I utgangspunktet skal eit oppdrettsanlegg ikkje forureina, og slik vert vurderingane av samla belastning på økosystemet/a mindre relevant». Vi er usikre på kva fylkeskommunen meiner med dette, og tilråder å utdjupe dette. Vi viser til rettleiaren nemnt ovanfor. Vi minner også om at fylkeskommunen i sine vedtak om klarering av lokalitet alltid vurderer søknader av omsyn til biologisk mangfald, forureining av det ytre miljø og økologiske effektar. Fylkeskommunen har eit sjølvstendig ansvar for å legge prinsippa i 8-12 i naturmangfoldloven til grunn som retningsliner ved utøving av offentlig mynde, dette inkluderer også vurdering etter vannforskriften. Sjømat og næringsareal Side 34 dei to figurane som viser matfisk- og settefisklokalitetar. Fiskeridirektoratet er rett kjelde for denne informasjonen, oppdaterte data kan alltid finnast i vårt kartverktøy. Side 34 «Eit oppdrettsselskap kan ikkje eiga meir enn 40 % av alle løyva i heile landet». Det er i dag inga slik avgrensing, jf. «Forskrift om opphevelse av forskrift om fordeling og avgrensning av produksjonskapasiteten i tillatelser til matfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann» av 23.10.2015 Side 34 Figuren som viser kva for kommunar løyver blir brukt. Til informasjon er Åmøy Fjordbruk AS fusjonert inn i Rogaland Fjordbruk AS, og eksisterer ikkje lenger. Torleiv Gåsland har løyve til merdbasert matfisk i innsjø (ferskvatn) i Bjerkreim kommune. Side 35 «I dag vil næringa ha større og færre sjøområde lenger ute i fjordane». Lokalitetar vil vere eit meir dekkande ord enn «sjøområde». 12

Side 35 «Eigarkonsentrasjonen har vore drivar for utviklinga av større og færre lokalitetar». Vi vil peike på at utvikling innan teknologi og drift for å sikre betre miljø, fiskehelse og fiskevelferd som andre viktig drivarar. Side 35 «Det var forbode å flytta lokalitetar over kommunegrensene. Flytteforbodet vart oppheva i 2004». Dette bør forklarast nærmare. Kunnskapsgrunnlaget Side 40 i oversikten over verne- og brukarinteressene bør omgrepet «næringsfiske» blir komplettert med fritidsfiske, turistfiske og tarehausting. Temadata om samfunnsinteressene Side 46 «Desse sjøareala skal prioriterast framom havbruksnæringa for å kunne følgje opp nasjonale og regionale politiske mål innan sjøtransport, friluftsliv og biologisk mangfald». Vi er sterkt ueinige i at fylkeskommunen kan trekkje ein slik konklusjon ved å vise til 3 stortingsmeldingar. Fargane som er valt til temadata om samfunnsinteresser er misvisande då dei gir sterke visuelle signal som vi ikkje støttar. Vi har vesentlige innvendingar til konklusjonen om prioritering og framstillinga i tabellen. o Fiskeområde for aktive fiskereiskap er angitt med gul farge mens gytefelt og oppvekstområder for fisk har fått raud farge. Fargevalet gult og raudt er sterke visuelle signal som gir lesaren inntrykk av å vere «trafikklys» dvs. raudt kan lett verte tolka som «stopp» eller «ikkje akseptabelt» mens gult vert tolka som «aktsemd». Dette er ikkje i samsvar med etablert forvaltningspraksis. Forslag om etablering av akvakulturanlegg i eit rekefelt (område for aktive fiskereiskap) i ein kommuneplan vil i så å seie alle høve vere i direkte konflikt med utøving av dette fisket. Fisk i steng har det same fiske- og ferdselsforbodet som oppdrettsanlegg (100 og 25m) men har òg fått tildelt gul farge i Fylkeskommunen sitt framlegg til temadata. I utgangspunktet vil akvakultur i rekefelt eller låssettingsplassar ikkje være mogeleg i plansamanheng, men dette vil krevje ei konkret vurdering frå fiskerimyndigheitene i kvart enkelt tilfelle o Temaet «gytefelt» har fått raud farge. Vi meiner at det ikkje er nokon innlysande konflikt mellom akvakultur og gytefelt eller oppvekstområde for fisk. Det vil difor vere misvisande å sette raud farge på gyte- og oppvekstområde for fisk slik vi ser det er gjort i framlegget til plan. Side 46 tabell med temadata: o Hausting av tare høyrer inn naturleg inn under næringsfiske då dette er heimla i havressurslova og «Forskrift om høsting av tang og tare». 13

o Uttak av skjelsand er ikkje heimla i havressurslova. o Godkjende lokalitetar for akvakultur er registrert i Akvakulturregisteret med posisjonar, arealet desse utgjer i overflata ligg i vårt kartverktøy. o Viktige naturtypar - etter vårt syn er marine naturtypar eit meir dekkande ord då planen berre omhandlar sjøareal. Vi råder til at ordbruk «viktige naturtypar» vert meir nyansert og i samsvar med klassifiseringa, http://miljodirektoratet.no/no/tema/miljoovervakning/kartlegging-avnatur/kartlegging-av-naturtyper/marine-naturtyper/ o Gytefelt fisk - data er innsamla og digitalisert av Fiskeridirektoratet som har gjennomført intervjuundersøkingar av fiskarar og Havforskningsinstituttet som har gjennomført verifisering. o Oppvekstområde - data er samla inn og digitalisert av Fiskeridirektoratet basert på intervjuundersøkingar av fiskarar. Kunnskapen om biologien og naturgeografien Side 47 Kunnskap. Vi er einige i at det ikkje alltid føreligg tilstrekkeleg kunnskap for kommunane til å sette av nye areal til akvakultur som ein-bruksformål. Av den grunn meiner vi at kommunane ikkje skal utelukke akvakultur. I våre innspel til kommunane oppmodar vi til at akvakultur-formålet inngår i mest mogleg av sjøarealet, og blir ekskludert berre der det er konflikt. I Rogaland er utviklinga at gode lokalitetar blir større, og då føreligg det god kunnskap for å kunne vurdere ytterlegare arealbruk i samband med ei utviding. Retningsliner Side 49 Vi konstaterer at mange av dei føreslåtte retningslinene allereie er ivaretatt gjennom pbl og «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging», og dermed er unødvendige. Under følger merknader til retningslinene (ref. til retningsline-nummer i planforslaget): 1. Dette følger av Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015, side 16 og 17, nasjonale_forventninger jf. også rettleiar for kommunal planstrategi. Vi gir også innspel om dette i samband med høyring av planstrategi. 2. Dette følger også av dei Nasjonale forventningar til planlegging 3. I Rogaland er det viktig at alle kommunar reviderer arealdelen for sjø når det behov, dette grunna viktige sjømatinteresser og aukande bruk av sjøareal til annan bruk. 4. Vi føreset at kommunane alltid vurderer område avsett til akvakultur, einbruk, der det ikkje lenger er akvakulturløyve, og vi gir derfor innspel om dette. 14

5. Denne retningslina følger av pbl 4-1 Planprogram, og er allereie eit lovkrav. Vi kan ikkje sjå at ei oppmoding i en regionalplan endrar på lovkravet. 6. Denne retningslina følger av pbl 4-1 Planprogram, og er allereie eit lovkrav. Vi kan ikkje sjå at ei oppmoding i en regionalplan endrar på lovkravet. 7. Vi vil også vise til Fiskeridirektoratet sitt kartverktøy, som mange kommunar nyttar i dag og som inneheld aktuelle tema utover dei som ligg inne i temakartportalen til fylkeskommunen. Retningsline 7 andre og tredje ledd har vi vesentlege innvendingar til, jf. våre vesentlege innvendingar til side 46 og vår vurdering. 8. Vi meiner dette følger av krav om medverknad, jf. pbl kapittel 5 Medvirkning. Vi kan ikkje sjå at ei oppmoding i en regionalplan endrar på lovkravet. 9. Vi minner om at Kommunal og modernisering departementet er i ferd med å utarbeide rundskriv med lovgrunnlag/regelverk, samt rettleiar for planlegging i kystnære sjøområder. Vi ser det som svært uheldig at fylkeskommunen nå set retningsliner om bruk av arealformål, før dette arbeidet er ferdigstilt frå nasjonalt hald. I boksen om arealbruksføremåla i sjøen står: «I fleirbruksområda er ikkje arealbruken planavklart og kommunane mistar styringa. Om det er akvakultur i eit fleirbruksområde, kan fylkeskommunen gje løyve til etablering av akvakultur i medhald av akvakulturlova, sjølv om kommunen er negativ». Vi kan ikkje sjå at fylkeskommunen har slik praksis ved klarering av lokalitetar. Vi viser også til våre merknader til side 26. Handlingsprogram 2016-2020 I tiltakspakken vil vi forslå at nettverkssamlingar/fagsamlingar også er for politikarar. Vi vil også oppmode til å bruke fagkompetansen hos Fiskeridirektoratet og andre sektormyndigheiter. Oversikt side 62 - Oppdrettsselskapa og lokalitetar i kva kommunar Kommunane Gjesdal og Forsand manglar i oversikten Fleire selskap kan ha løyver som er klarert på same lokaliteten, t.d. o Hellesund Fiskeoppdrett AS er også klarert på lokalitet Tuholmane Ø. o SørVest Laks AS på lokalitet Dalsvåg NV. o Centre for Aquaculture Competence på lokalitet Vindsvik og Kobbavika o Finnøy Fisk AS på 4 lokalitetar i Rogaland og 2 i Vest-Agder 15

o Rogaland Fylkeskommune for lokalitetane Rennaren, Store Teistholmen Ø, Nordheimsøyna. Konklusjon Fiskeridirektoratet region Sør har vesentlege innvendingar mot planforslaget, jf. vår vurdering og oppsummering innleiingsvis. Om planforslaget blir vedtatt med våre innvendingar, vil vi krevje planen inn for departementet etter pbl 8-4 Vedtak av regional plan andre ledd «Dersom statlig organ av hensyn til nasjonale eller statlige interesser på vedkommendes ansvarsområde, eller kommune som blir direkte berørt av planen, har vesentlige innvendinger mot planens mål eller retningslinjer, kan de kreve at saken bringes inn for departementet, som kan gjøre de endringer som finnes påkrevd.» Vi ser fram til at våre vesentlege innvendingar, faglege råd og merknader blir tatt omsyn til i det vidare arbeidet med å ferdigstille planen. Vi bidrar gjerne i dette arbeidet. Med helsing Erik Ludvigsen regiondirektør Anne Brit Fjermedal seksjonssjef Brevet er godkjent elektronisk og blir sendt utan underskrift 16

Mottakarliste: Rogaland Fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Kopi til: Blue Planet As Postboks 8034 4068 STAVANGER Fiskarlaget Vest Slottsgaten 3 5003 BERGEN Fiskeridirektoratet Postboks 185 5804 BERGEN Sentrum Fylkesmannen I Rogaland Postboks 59 4001 STAVANGER Sentrum Kystverket Vest Postboks 1502 6025 ÅLESUND Mattilsynet Felles postmottak 2381 BRUMUNDDAL Postboks 383 Sjømat Norge Postboks 5471 Majorstua 0305 OSLO 17