BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 10 - Biobanker: Levende innskudd 00:17 Bioteknologiskolen 00:20 Biobanker: Levende innskudd 00:31 Frø, blod, sæd eller kroppsvev. Over hele verden forskes det massivt på planter, dyr og mennesker. Det tas enorme mengder biologiske prøver som lagres i store biobanker, som en gullreserve for kommende generasjoner. 00:57 Dette er Svalbard. Permafrosten gjør øya perfekt for lagring av biologisk materiale. Dypt inne i nedlagte gruver i Krosfjorden bygger Norge verdens første globale frøbank. Her skal frø fra planter over hele verden lagres for å sikre kunnskap om dagens flora for fremtiden. 1
01:17 Dette er Svalbard. Permafrosten gjør øya perfekt for lagring av biologisk materiale. Dypt inne i nedlagte gruver i Krosfjorden bygger Norge verdens første globale frøbank. Her skal frø fra planter over hele verden lagres for å sikre kunnskap om dagens flora for fremtiden. 01:47 Frøhvelvet er en biobank i den forstand at vi tar vare på ge-netisk materiale. Det er rett og slett frø av en plantesort som tas vare på, som kan dyrkes opp og da har man selv-følgelig hele den genetiske variasjonen i den sorten, i det frøet. Det globale frøhvelvet er bygget for å være sikkert mot alle mulige trusler bortsett fra kanskje direkte treff fra atombombe. 02.11 Frøbanken er en global felles satsning fra verdenssamfunnet. Andre biobanker er mer jordnære. På Nordsvin på Hamar forvalter de hemmeligheten bak velsmakende ribbe og sprøstekt bacon lagret på 196 minus. 02.31 Her er det testikkelprøver fra svin som da er tatt ut på slakteriet og frakta hit på flytende nitrogen. 02.47 Ja, det er mulig å legge avlsarbeid mot null spekktykkelse hvis det er ønskelig. 2
02:54 Tilbake til dagens situasjon. 03:02 Med disse prøvene her, samlet inn i et prosjekt i Nordsvin som heter Søskentest hvor de tar prøver av alle søsken til råner som går på rånestasjonene. Så vi fryser dem, registrerer dem, systematiserer dem. Det vil si at det registreres hvilke egenskaper de har når det gjelder hvor mye for de spiser, hvor fort de vokser og etc, etc. Koble dem opp til avlsdatabasen til dem dom eier prøven. Den er unik og representerer genetiske koden som det enkelte dyr har. 03:30 På svin så har vi ca tretti generasjoner nå. Og hvis du tar høyde for generasjonstida for gris, så vil det si at hvis det var menneskeprøver vi hadde her, så ville vi representere helt tilbake til 1600-tallet. 03:44 Frø på Svalbard og gris på Hamar. Så er det mennesket. Folkehelseinstituttet har samlet inn biologiske prøver fra norske barn i nesten ti år. Fra dette materialet håper man å få en bedre forståelse om hvorfor vi blir syke. 3
utd 03:58 Vi leter etter enkeltgener. Hensikten er å finne årsaker til sykdom. 04:10 Det gjør man ved å følge mange personer over tid. 04:13 Her kan man sammenlikne blodprøvene hos de som blir syke med blodprøvene hos de som ikke blir syke og se om man kommer på sporet av årsaksfaktorer som enten kan være gener eller miljøfaktorer. 04:25 Hvis vi finner hva som egentlig skjer, så kan vi også lage medikamenter som kan stoppe utviklingen av sykdommen eller behandle den i tidlig fase. 04:38 Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag - HUNT- er landets største folkehelseundersøkelse. Det samles inn biologisk materiale, informasjon om livsstil og miljøpåvirkning fra personer i Nord Trøndelag. 4
04:51 Nord-Trøndelag er litt spesielt fordi det representerer egentlig hele landet på et lite sted. 04:59 Nord-Trøndelag Et lite stykke Norge 05:02 Kari, nordtrønder Olav, nordtrønder Ann-May, nordtrønder Kristin, nordtrønder Charlotte, nordtrønder Roger, nordtrønder Turid, nordtrønder Inge, nordtrønder Roy-Kåre, nordtrønder Hilde, nordtrønder Turid, nordtrønder 05:18 Informasjonen er spesiell fordi den kommer fra den samme befolkningsgruppa over et så langt tidsrom gjennom gjentatte helseundersøkelser. Her lagrer vi blod, DNA, urin, RNA, celler som senere kan vekkes til live og i framtida så vil det helt sikkert være masse muligheter som vi per i dag ikke evner å kunne sjå. 5
05:50 For å sikre personvernet så erstatter vi fødselsdata med andre koder. Sånn at det vil ikke være mulig verken for forskere eller for oss som jobber her i BioBanken å ha noen mulighet til å knytte person og resultat sammen. 06:06 Andre land tenker annerledes. Dette er Island. Røff sjø, ugjestmilde forhold og lang vei til naboene har gjort at islendingene har holdt seg for seg mye for seg selv. Det har vært et oversiktelig samfunn. 06:25 Derfor har islendingene full kontroll på slekta, helt fra 800-tallet har man oversikt over de fleste slektskap. Det gjør genene deres godt egnet til forskning på arvelige sykdom-mer. Dette var utgangspunktet for en liten genpolitisk revo-lusjon på slutten av forrige årtusen. 06:41 Da startet decode Genetics arbeidet med å hente inn blod-prøver fra befolkningen på Island til en ny, kommersiell bio-bank. Ved å spørre den enkelte om sykdomshistorien, sammenholde det med DNA-prøver og mange generasjoner med slektsdata, får man mange kryssmuligheter til å define-re sykdomsgener. 07:00 So what we do here at decode genetics is to try to link together variation in the human genome together with our susceptibility to human diseases.. Which genes cost disease and contribute to ones susceptibility. 6
07:17 So it s very very important to be able to figure that out. Otherwise this human sequence is not very useful for the battle against human deceases. 07:27 Siden oppstarten har decode Genetics kartlagt genvariantene til mer enn 35.000 islendinger. Ved å koble dette med personlige helseopplysninger og slektshistorie har DeCode genetics et kraftig verktøy utvikling av nye medisiner. Hensiktene er gode, men hva hvis opplysningene kommer avveie...? 07:47 I det biologiske materialet ligger det så mye informasjon om oss som mennesker som vi enda ikke vet eller kjenner gren-sen på i dag. Vi har alle en sirkel eller ramme rundt livet vårt med opplysninger som vi mener er private og som vi kanskje ikke ønsker å dele med Gud og hvermann. forskere, forsikringsselskaper, arbeidsgivere, politi. Det er nesten bare fantasien som setter grenser for hvem som ville være interessert i det i framtiden. 08:17 Biologiske prøver lagret i biobanker inneholder en eksakt genetisk identitet til giveren.. Dette er både styrken og problemet med biobanker. 7
08:30 I et tilfelle var det en kvinne som ble funnet død i sin leilighet og obduksjonen viste til at hun var kvalt. Under obduksjonen ble det neglavskrap fra offeret, fra liket og neglavskrapet det var hudrester, men etterforskningen pekte da i retning av at det kan ha vært kjæresten som hadde vært der. Politiet fikk da rettens kjennelse for å gå inn og hente, i gåseøyne, DNA fra mannens leilighet. Det vi da gjorde var at vi henta berberhøvelen og tannbørsten. Og i det tilfellet så fant vi likeverdig DNA fra begge de redskapene som vi fant under neglene til offeret. 09:42 Her har politiet sikret DNA fra en gjenstand i huset på bope-len til en person som er mistenkt i straffesak. Så når vi har denne profilen så fremstår den som en tallrekke. Her har man en egen søkemotor der man da legger inn dette unike nummeret. Da får man svar nokså umiddelbart om at dette sporet er identisk med en person og man får altsp det unike DNA-ID-en på denne personen som man da igjen kan knytte opp mot et saksbehandlingsregister og ser på personalia på vedkomne. 10:25 Det er bare personer som er dømt for forbrytelser som kan gi fengsel som kommer i politiets DNA-register. Til registeret brukes bare noen få, spesielt variable deler av DNA-et, nok til å gi sikker identifikasjon. Regelverket er også slik at det må mer til enn bare DNA-bevis for å få en person dømt. 10:44 På gjerningsmann fant vi kloremerker og de kloremerkene setter vi da i sammenheng med hudrestene vi fant under neglen til den avdøde og det fikk vi medhold på i retten og vedkommende ble dømt til en lengre fengselsstraff. 8
11:01 Hvor langt skal man gå for å gi gode formål muligheten til å bruke biologisk materiale i sitt arbeid? Når går fellesskapets ønsker på tvers av individets? 11:11 Vi kan dessverre ikke sikre oss mot misbruk, så det vi da må konsentrere oss om det er å begrense risikoen for det og også begrense de konsekvensene eventuelt det kommer til å få for den enkelte. 11:24 Nesten alt levende kan oppbevares i en biobank. Materialet kan hjelpe oss til bedre å forstå naturen rundt oss og oss selv. Men det kan også lett misbrukes og krever et tydelig regelverk så det brukes til samfunnets beste uten å gå ut over enkeltindividet. 9