Arbeidsbok Nivå 3 / bokmål

Arbeidsbok Nivå 3 / bokmål

Nivå 3 1. Litteratur... 1 2. Språklig mangfold... 12 3. Skolen... 21 4. Media... 34 5. Norge før 1814... 49 6. Norge etter 1814... 61 7. Et nytt Norge... 75

Nivå 3

N I V Å 3 / K A P I T T E L 1 - L I T T E R A T U R 1. Litteratur 1. Ord som rimer på slutten av linjene, kalles enderim. Sett strek under enderimene i dette verset fra Øyvinds sang av Bjørnstjerne Bjørnson. Løft ditt hode, du raske gutt! Om et håp eller to ble brutt, blinker et nytt i ditt øye, straks det får glans av det høye! 2. Kryssrim: Når linje en rimer på linje tre, linje to på linje fire, osv. a: Du venter på meg b: og er i mitt minne a: Jeg venter på deg b: og har deg i sinne. Sett strek under enderimene og a eller b foran linjene i dette verset fra diktet Du må ikke sove av Arnulf Øverland. Du mener det kan ikke være sant Så onde kan da ikke mennesker være Det fins da vel skikkelige folk i blant? Bror, du har ennå meget å lære 3. Skriv et dikt med rim. 1

N I V Å 3 / K A P I T T E L 1 - L I T T E R A T U R 4. Bokstavrim betyr at flere ord i en verselinje begynner med samme konsonant. Det er også mange bokstavrim i ordtak: Borte bra, men hjemme best. Finn bokstavrimene i dette verset fra diktet På stengrunn av Rudolf Nielsen: De unge bjerkene i svarte byen de står og bruser med sitt lyse løv, som om de åndet store skogers vårluft og ikke skorstensrøk og gatestøv. 5. Finn gjentakelser, bokstavrim og rim i dette utdraget av diktet Du sa: Mitt land av Nordahl Grieg: Nå brenner hatet i vårt land. Det stryker lavt en giftgul ild, Men gnister skyter opp i brann: Slå til! Da svarer vi med væpnet vern Med løftet arm, men glimt av jern, Her rommes ikke tvil: Kom an! Jeg elsker deg, mitt land. Du sa: Mitt land å arme sinn, Dets nød, dets kval, dets gråt ble din. En øde strand, et havtungt sus, Små arme hus Det er ditt hjem; gå inn! Du sa: Mitt land! Der sank i kne En skogskar under veltet tre. Du sa: Mitt land! I natt og grøss Står fiskerskøiten ut til sjøs. Hvem nekter å gå med? Mitt land! Der strekkes svulne frem To kvinnfolknever, rø og ru Av sten og skog, av mark og ku, Med arr fra slit i fattig hjem. Så si: jeg elsker dem. 2

N I V Å 3 / K A P I T T E L 1 - L I T T E R A T U R 6. Språklige bilder. Diskuter hva disse uttrykkene kan bety: å bite i det sure eplet; å sitte igjen med skjegget i postkassa; å bli tatt med buksa nede; å leve fra hånd til munn; å føre noen bak lyset; å passe som hånd i hanske; å ha det som fisken i vannet; å ha det som plommen i egget; å sitte med hjertet i halsen; å sove som en stein; å snakke som en foss; å drikke som en svamp; å slåss som hund og katt; å være like som to dråper vann; å være frisk som en fisk; å være sulten som en ulv; å selge skinnet før bjørnen er skutt; å falle mellom to stoler; å kjøpe katta i sekken; å ro seg i land; å gå rundt grøten 7. Dekk over høyre side og bruk sin/si/sitt/sine. Jobb to og to sammen. Hun liker (klær) Eva startet (bil) Anita er forsiktig med (PC) Ahmed var glad i (søster) Pappa elsker alle (barn) Dino var fornøyd med (motorsykkel) Ahmed hadde mistet (klokke) De hengte (yttertøy) i gangen. Han var glad da han fant (pass) Far tok ut alle (penger) i banken Anita viste (legitimasjon) i banken Martin liker (sommerjobb) Anna må gjøre (lekser) om kvelden Han kjente ikke (onkel) Hun liker ikke (sko) Dino hentet (rullebrett) i kjelleren Hun liker klærne sine. Eva startet bilen sin. Anita er forsiktig med PCen sin. Ahmed var glad i søstera si. Pappa elsker alle barna sine. Dino var fornøyd med motorsykkelen sin. Ahmed hadde mistet klokka si. De hengte yttertøyet sitt i gangen. Han var glad da han fant passet sitt. Far tok ut alle pengene sine i banken. Anita viste legitimasjonen sin i banken. Martin liker sommerjobben sin. Anna må gjøre leksene sine om kvelden. Han kjente ikke onkelen sin. Hun liker ikke skoene sine. Dino hentet rullebrettet sitt i kjelleren. 3

N I V Å 3 / K A P I T T E L 1 - L I T T E R A T U R 8. Sett inn rett pronomen i 3. person entall og flertall: hans/hennes/deres/sin/si/sitt/sine Siri og mannen bor i Oslo. Siri er veldig glad i mannen, og han er glad i kona. Kona er både pen og snill. Mannen er ingeniør i et stort firma i Oslo. Han tjener godt. Siri jobber også. Jobben er ikke så bra betalt, men hun liker jobben og ikke minst kollegaene. Siri og mannen har tre barn. Barna er veldig glade i foreldrene. Hele familien er veldig glad i det hyggelige huset og den fine hagen. Siri sier ofte at hun er spesielt glad i kjøkkenet. Barna liker godt de fine rommene. Rommene ligger i andre etasje. De synes at rommene er pene og praktiske. 9. Skriv disse setningene i indirekte tale. 1. Ibrahim sa: Noen av elevene jukser ofte på prøver. Ibrahim sa at noen av elevene ofte jukset på prøver. 2. Ibrahim sa: Jeg liker ikke å skrive stil på skolen. 3. Ibrahim sa: Vi skal ha en stor fest hjemme på lørdag. 4. Anita sa: Jeg er ikke glad i å danse. 4

N I V Å 3 / K A P I T T E L 1 - L I T T E R A T U R 5. Anita sa til Maria: Du skal alltid bestemme alt. 6. Anita spurte Ali: Har du ikke fått sommerjobb? 7. Anita spurte meg: Har du lyst til å bli med på kino i kveld? 8. Anita sa til Ibrahim: Du trenger ikke å vise legitimasjon nå. 10. Hva sa han? Dekk over høyre side og bruk indirekte tale. Jobb to og to sammen. Maten er ikke ferdig. Læreren min er ikke snill. CD-spilleren fungerer ikke. Faren min er ofte syk. Jeg liker ikke alkohol. Batteriene mine virker ikke. Jeg har ikke betalt billetten min. Tom har aldri penger. Jeg vil ikke lese instruksjonen nå. Jeg tar alltid bussen til sentrum. Kurset er dessverre slutt. Det går bra denne gangen. Filmen er snart slutt. Anita har ikke kjæreste. Per spiller ikke bass i bandet. Han sa at maten ikke var ferdig Han sa at læreren hans ikke var snill. Han sa at CD-spilleren ikke fungerte. Han sa at faren hans ofte var syk. Han sa at han ikke likte alkohol. Han sa at batteriene hans ikke virket. Han sa at han ikke hadde betalt billetten sin. Han sa at Tom aldri hadde penger. Han sa at han ikke ville lese instruksjonen nå. Han sa at han alltid tok bussen til sentrum. Han sa at kurset dessverre var slutt. Han sa at det gikk bra denne gangen. Han sa at filmen snart var slutt. Han sa at Anita ikke hadde kjæreste. Han sa at Per ikke spilte bass i bandet. 5

N I V Å 3 / K A P I T T E L 1 - L I T T E R A T U R 11. Skriv spørsmålene i indirekte tale preteritum. 1. Hvorfor smiler du? Hun spurte ham hvorfor han smilte. 2. Hvorfor bruker du caps? Hun spurte ham 3. Hva er klokka? Hun spurte mamma 4. Hvordan går det? Hun spurte meg 5. Hva koster kinobillettene? Hun spurte meg 6. Hvorfor spiser du ikke? Hun spurte henne 7. Hva heter kjæresten din? Hun spurte henne 8. Når skal dere reise? Hun spurte oss 12. Hypotetiske setninger. Skriv ferdig setningene. Les opp setningene for de andre i klassen etterpå og sammenlikn. 1. Hvis jeg hadde vunnet en million kroner, hadde 2. Hvis jeg hadde jobbet mer med leksene, hadde 3. Hadde jeg visst at du kom på besøk, ville 6

N I V Å 3 / K A P I T T E L 1 - L I T T E R A T U R 4. Hadde jeg bestemt alt selv, ville 5. Hvis jeg hadde hatt en rød sportsbil, ville 6. Hadde jeg hatt tid, skulle jeg 13. Sett inn: all/alt/alle/hel/helt/hele 1. Han må jobbe i natt uten pause. 2. Det var fullt av elever i klasserommene. 3. tida gikk han rundt og tenkte på familien sin i Etiopia. 4. Jeg brukte tre dager på å lese boka. 5. Mamma serverte kakene på et fat. 6. Jeg har lyst til å besøke land i verden. 7. Mamma stekte kjøttet. 9. Tomas har brukt opp lommepengene sine. 10. Vi spiste opp sjokoladene våre da vi var på tur i går. 11. klassene hadde eksamen i matematikk i går. 12. Han går på skole dager unntatt lørdag og søndag. 13. Linda drakk et glass melk til frokost. 14. rommet mitt er fullt av fotografier av fotballspillere. 15. Anita laget maten til festen på lørdag. 16. Hun drakk opp colaen som stod i kjøleskapet. 17. Læreren blir sur fordi Manuela snakker tida. 18. klassen min var med på turen til Bergen. 19. elevene i klassen min klarte eksamen. 7

N I V Å 3 / K A P I T T E L 1 - L I T T E R A T U R 14. Lag setninger med: all/alt/alle/hel/helt/hele 15. Tekstbinding. Skriv om denne teksten og bruk konjunksjoner, subjunksjoner og adverb slik at teksten blir mer variert. Lag gjerne flere versjoner. Skriv på eget ark. Jeg var på gitarkurs i går. Jeg kom dessverre for seint. Gitarlæreren sa ikke noe. Vi spilte i 45 minutter. Vi tok en pause. Vi gikk i kiosken i pausen. Jeg kjøpte bare cola der. Jeg hadde dessverre ikke råd til noe mer. Jeg kjøpte gitarstrenger i går. De kostet 150 kroner. Kurset var ferdig klokka åtte. Jeg gikk hjem. Jeg satte meg på rommet mitt og spilte litt til. Jeg skal starte mitt eget band snart. Jeg gleder meg til det. 8

N I V Å 3 / K A P I T T E L 1 - L I T T E R A T U R 16. Skriv en tekst om kjærlighet. Prøv om du kan bruke det du har lært om tekstbinding slik at teksten din blir variert og lett å lese. Du kan skrive om kjærlighet til en gutt eller ei jente, til foreldrene dine, søsknene dine eller andre slektninger. Eller du kan skrive om kjærligheten til et dyr, et land, etc. 9

N I V Å 3 / K A P I T T E L 1 - L I T T E R A T U R 17. Sett inn: kommer til å/skal Jeg bli sulten hvis jeg ikke får mat nå. Hun bli glad når hun får pengene sine. De har bestemt seg for at de gifte seg om to år. Bryllupet bli fantastisk. Han har kjøpt billett og reise til hjemlandet sitt om tre dager. Det gå bra på testen i morgen. Jeg har ikke danset salsa før, men jeg like det, tror jeg. Du glemme meg når jeg har reist? Klassen vår ha matematikkprøve i morgen. Kanskje han forandre seg når han har bodd her en stund? 18. Sett inn ord i setningene nedenfor. Husk at du av og til må bøye ordene. Ordene som du skal bruke, finner du nederst. 1. Det kommer til å mye spennende nede i sentrum på lørdag kveld. 2. Bestekameraten min kom på besøk fra Bergen i forrige uke. Jeg visste ikke at han skulle komme. 3. Ibrahim var trøtt av all til mora. Gjør det! Ikke gjør det! Har du husket å. 4. Mari hadde tenkt å studere medisin, men hun og begynte å jobbe i stedet. 5. Mamma ikke å vaske opp etter middagen nå. Hun er trøtt. 6. Jeg omtrent 1000 kroner for å få råd til å kjøpe den fine sykkelen som jeg har hatt lyst på så lenge. 10

N I V Å 3 / K A P I T T E L 1 - L I T T E R A T U R 7. Det var lang i kiosken i dag. Vi måtte vente ganske lenge før det ble vår tur. 8. Til sommeren skal vi reise til Frankrike sammen. Vi har brukt mye tid på å denne turen, men nå er billettene og hotellet bestilt. 9. Ali hadde en dårlig på hvorfor han kom for seint på skolen i går. Han sa at han trodde det var lørdag. 10. Tomas er en svært god fotballspiller. Han har tenkt å på fotballen i stedet for å studere. 11. Maria med matematikkoppgavene på skolen i dag. De er veldig vanskelige, synes hun. 12. Anna er mørkredd. Hun ikke å gå ut alene om kvelden etter at det har blitt mørkt. 13. Elevene hadde problemer med å forstå i boka. Det var så mange personer, og ulike temaer. Dessuten var det mange vanskelige ord. 14. Peter er over at han ikke har klart engelskeksamen. Han trodde nemlig at det hadde gått så bra. forklaring foregå handling kø mangle masing ombestemme seg orke overrasket overraskende planlegge satse streve våge 19. Snakk sammen. Leser du mye? (På norsk, på morsmålet ditt, på andre språk) Hva liker du å lese? 11

N I V Å 3 / K A P I T T E L 2 - S P R Å K L I G M A N G F O L D 2. Språklig mangfold 1. Intetkjønn/hankjønn. Finn riktig kjønn. Prøv først uten å få hjelp, og se deretter i ordboka. Se eksempel. Sjekk at du forstår alle ordene. bad, et bakgrunn, barn, stykke, område, brød, sukker, bord, eksempel, fjell, ferie, time, navn, fotballag, garasje, ord, lyd, gulv, håp, sted, land, hjelm, morsmål, kultur, munn, kort, dialekt, problem, utvikling, kjøtt, liv, regel, menneske, ordstilling, musiker, språk, papir, piano, kontor, 2. Lag så mange sammensatte ord du klarer med disse ordene: barn ferie time stykke 12

N I V Å 3 / K A P I T T E L 2 S P R Å K L I G M A N G F O L D 3. Dialekter. Snakk sammen. Hvilken dialekt snakker de på stedet der du bor? Bruker de rulle-r eller skarre-r? Bruker de tjukk l? Sier de jeg og ikke eller bruker de en annen form? Kan du noen ord som er typiske for den lokale dialekten? 4. Intetkjønn. Bøy disse ordene i flertall: Ubestemt form flertall Bestemt form flertall bad bad badene menneske øre problem kort sted papir sykehus barn øye tre 13

N I V Å 3 / K A P I T T E L 2 - S P R Å K L I G M A N G F O L D 5. Sett substantivene inn i setningene under. Husk å bøye dem. (kontor) (barn) (regel) (sted) (julekort) Peter var på til faren sin i går. De tok med seg alle sine på ferie. Det er mange vanskelige i norsk grammatikk. Noen i bygda er det mye trafikk. Han sendte alle i begynnelsen av desember. (kjøkken) vårt er helt nytt. (papir) (studio) (gulv) Det lå mange på bordet i stua. De jobbet mye i i Bergen da de laget CDen. i klasserommet var nytt. (rullebrett) hans var veldig kult. (hjelm) I går glemte han hjemme. 6. Språkfamilier: Snakk sammen. Hvorfor tror dere det er lett for tyskere å lære norsk? Hvilke språk er lett å lære for nordmenn? Hvorfor? Fortell hverandre hvilken språkgruppe dere tilhører. Hvilke fremmedspråk synes du er lett å lære? Husker du hva mor heter på forskjellige andre språk? Husker du hva tre heter på forskjellige andre språk? Nevn eksempler på rester av dativ fra gammelnorsk. Nevn eksempler på rester av genitiv fra gammelnorsk. Lag noen setninger (muntlig) med disse uttrykkene. Når du tenker på morsmålet ditt, fra hvilket språk låner dere flest ord? 14

N I V Å 3 / K A P I T T E L 2 S P R Å K L I G M A N G F O L D 7. Skriv inn riktig ordklasse. og ikke under hyggelig sint vaske fordi etterpå forsvinne sammenlikning mase bruke en derfor han hvem avslutning vakker til alle plutselig sliten hvis jo konjunksjon 15

N I V Å 3 / K A P I T T E L 2 - S P R Å K L I G M A N G F O L D 8. Lag innskutte som-setninger. Se eksempelet. 1. (var på TV i går) Konserten var bra. Konserten som var på TV i går, var bra. 2. (serverte mat i går) Servitøren var ikke hyggelig. 3. (kom ut i 2008) CDen er den beste som bandet har laget. 4. (begynte i klassen) Elevene kom fra mange forskjellige land. 5. (først fikk sommerjobben) Gutten takket nei til jobben. 6. alltid kommer for sent) Jenta heter Ana Maria. 7. (står under bordet) Ryggesekken er min. 8. (bodde i naboleiligheten) Gutten var forelsket i Anita. 16

N I V Å 3 / K A P I T T E L 2 S P R Å K L I G M A N G F O L D 9. Like som. Lag setninger. Se eksempelet. 1. Både Maria og Anita snakker bra norsk. Maria snakker like bra norsk som Anita. Maria og Anita snakker like bra norsk. 2. Både Maria og Anita veier 55 kg. Maria Maria og Anita 3. Både Maria og Anita er 170 cm høye. Maria De 4. Både Anita og Maria snakker bra engelsk. Maria De 10. Ikke så som. Lag setninger. Se eksempelet. 1. Ibrahim er 185 cm høy, og Anita er 170 cm høy. Anita er ikke så høy som Ibrahim. 2. Maria er flink i matematikk. Det er ikke Anita. Anita 3. Maria løper fort. Anita løper saktere. Anita 17

N I V Å 3 / K A P I T T E L 2 - S P R Å K L I G M A N G F O L D 11. Sammen/samme. Sett inn riktig ord. Se på de to eksemplene. 1. Jentene i klassen liker samme type klær. 2. Tom har sommerjobb sammen med broren sin. 3. Alle elevene sitter og jobber med den oppgaven. 4. Han reiste til USA dag som Tomas og familien. 5. Broren min og jeg går på skole, men vi går ikke hjem. 6. Mora mi og jeg liker de TV- programmene. 7. Kan vi snakke etterpå? 8. Anita og Hassan snakker ikke språk, men de forstår hverandre likevel. 9. Det er det for meg om vi går på kino eller på kafé. 10. Eva og Tony har adresse, men de bor ikke i leilighet. 11. Anita har en lillesøster på alder som Ibrahims lillebror. 12. De jobbet med å sette opp det nye lydanlegget før konserten. 18

N I V Å 3 / K A P I T T E L 2 S P R Å K L I G M A N G F O L D 12. Snakk sammen. Liker du samme type musikk som foreldrene dine? Liker du samme slags musikk nå som for fem år siden? Hvorfor/hvorfor ikke? Spiser du samme slags mat som nordmenn? Spiser du det samme til lunsj hver dag? Ser du på TV sammen med familien din? Hvem er du sammen med i fritiden? Har du samme morsmål som noen av de andre elevene i klassen? Kjenner du andre i kommunen som har samme morsmål som deg? Gjør du det samme i fritiden her i Norge som i hjemlandet ditt? Har guttene og jentene i klassen de samme interessene? Finn ut hva som er likt og hva som er forskjellig. 13. Sett inn riktig pronomen. Han liker vennene sine. Vennene hans er kule. Hun spiser eplet sitt. Eplet er godt. De koser seg med pizzaen sin. Pizzaen er vegetarisk. Ali øver med korpset sitt. Korpset øver hver mandag kveld. Anita har vondt i beinet sitt. Beinet ble operert i går. De er på ferie med vennene sine. Vennene heter Ali og Ahmed. Tim og Ola liker studioet sitt. Studioet ligger i kjelleren. 19

N I V Å 3 / K A P I T T E L 2 - S P R Å K L I G M A N G F O L D 14. Ordlaging. Gjør om til ord i den ordklassen som står i parentes. å låne (subst) å pakke (subst) å reise (subst) å begynne (subst) å hygge seg (adj) å administrere (subst) å bade (subst) å bo (subst) å fortsette (subst) å føde (subst) å besøke (subst) å jobbe (subst) å føle (subst) å brenne (subst) en drøm (verb) en flytting (verb) en blanding (verb) et lån 15. Snakk sammen. Bruker dere ofte morsmålet når dere snakker sammen i pausene eller fritiden? Blander du norsk og andre språk når du snakker? Bruker du mange lånord? Lag en liste og sammenlikn med de andre etterpå. Snakk med en i klassen og sammenlikn musikkinteressene deres. Sammenlikn norsk natur med naturen i et land som du kjenner godt. 20

N I V Å 3 / K A P I T T E L 3 S K O L E N 3. Skolen 1. Dekk over høyre side og bruk presentering. Jobb to og to sammen. Noen gutter sto foran skolen. En mann sitter på trikken og leser VG. En mann lå på sofaen og sov. Mange mennesker var i butikken. En katt gikk forbi huset vårt. Et hus ligger midt i sentrum. Mange barn var i skolegården. En barnehage lå ved siden av skolen. To jenter satt på trappa og snakket. Noen bøker lå i butikkvinduet. Tre nye elever begynte i klassen. En ny elev kommer i klassen vår i dag. I morgen starter et nytt kurs. En gutt står og ser i butikkvinduet. En engelsk musiker kommer til Norge. En elev står i skolegården og venter. Mange barn var i sentrum på søndag. Mange ungdommer var på festen vår. Det sto noen gutter foran skolen. Det sitter en mann på trikken og leser VG. Det lå en mann på sofaen og sov. Det var mange mennesker i butikken. Det gikk en katt forbi huset vårt. Det ligger et hus midt i sentrum. Det var mange barn i skolegården. Det lå en barnehage ved siden av skolen. Det satt to jenter på trappa og snakket. Det lå noen bøker i butikkvinduet. Det begynte tre nye elever i klassen. Det kommer en ny elev i klassen vår i dag. Det starter et nytt kurs i morgen. Det står en gutt og ser i butikkvinduet. Det kommer en engelsk musiker til Norge. Det står en elev i skolegården og venter. Det var mange barn i sentrum på søndag. Det var mange ungdommer på festen vår. 21

N I V Å 3 / K A P I T T E L 3 - S K O L E N 2. Presentering. Ordene som er understreket, skal komme først i setningen som du skriver: 1. Det sitter en mann på trikken. På trikken sitter det en mann. 2. Det lå en gutt i senga og sov. 3. Det var mange mennesker i butikken. 4. Det ligger et hus midt i sentrum. 5. Det var mange barn i skolegården. 6. Det er mange pasienter på sykehuset. 7. Det var mange nye elever i klassen. 8. Det sto en kvinne utenfor barnehagen. 9. Det går et kult musikkprogram på TV nå. 10. Det bor en ung gutt i nabohuset. 22

N I V Å 3 / K A P I T T E L 3 S K O L E N 3. Sett inn noen eller noe i setningene. 1. Har du spesielle kvalifikasjoner som gjør at du passer til denne sommerjobben? 2. Har du problemer med grammatikken? 3. Hassan sier at det er han gjerne vil snakke med læreren sin om. 4. Jeg sa dumt i klassen i går. Gjett om jeg ble flau! 5. Anna ønsker seg nye klær. Hun liker ikke de gamle klærne sine lenger. 6. Ali spør faren sin om han kan få flere lommepenger. 7. Har du nytt å fortelle meg? 8. Peter vil gjerne kjøpe pent til kjæresten sin i dag. Hun har nemlig fødselsdag. 4. Ingen/ikke noen, ingenting/ikke noe. Skriv setningene på nytt i perfektum. 1. Jeg traff ingen amerikanere. Jeg har ikke truffet noen amerikanere. 2. Anita spiste ingenting. Anita har 3. Tom drakk ingenting. Tom 4. Jeg så ingen utenfor døra. _ 5. Hun sa ingenting. _ 23

N I V Å 3 / K A P I T T E L 3 - S K O L E N 6. Hassan spiste ingenting til middag. _ 7. Onkelen min gjorde ingenting galt. _ 8. Fatou skjønte ingenting av teksten. _ 5. Ingen/ikke noen, ingenting/ikke noe. Skriv inn det ordet som passer i setningene. 1. Broren min har motorsykkel, men han ønsker seg en. 2. Kafeen var tom for mennesker. Det var der. 3. Jeg forstår når jeg hører på norsk radio. 4. Ali har hatt dårlige erfaringer med nordmenn. 5. Mamma sier at hun trenger hjelp på kjøkkenet. 6. Jeg leter etter noe godt å spise, men jeg finner. 7. Hun har det ikke så bra på skolen lenger. Alt er forandret. er som før. 8. Jeg snakker om problemene mine, men vil høre på meg. 9. er helt sikkert her i livet. 10. av oss er helt sikre på om vi skal gå på festen i kveld. 11. Omar har hatt problemer med konsentrasjonen i dag. 12. Vi skal kjøpe mer mat i dag. 13. Fatou vil ha flere lekser til i morgen. 24

N I V Å 3 / K A P I T T E L 3 S K O L E N 6. Annerledes/forskjellig/forskjell, -en. Skriv inn det ordet som passer i setningene. 1. Mye var i skolen før. Lærerne var f.eks. mye mer autoritære. 2. Det er stor på lærerne før og nå. 3. Skolesystemet i Norge er fra skolesystemet i Gambia. 4. Det er mye i Norge som er enn det jeg er vant til fra hjemlandet. 5. Jeg har problemer med å tilpasse meg livet i Norge. Det er så her. 6. Maria snakker nå enn hun gjorde før. 7. Barndommen min var veldig fra barndommen til faren min. 8. på Norge og Gambia er stor. 9. Mormor har blitt gammel, så ansiktet hennes ser ut nå enn før. 10. Er maten her i Norge veldig fra maten i Gambia? 11. Det er å være gift enn å være singel. 12. Peter så veldig ut etter at han hadde operert nesa si. 13. Er det noen på de to bilene som står der, egentlig? 25

N I V Å 3 / K A P I T T E L 3 - S K O L E N 7. Sett inn ord fra teksten om Alexander Kiellands Gift. Prøv først uten å se i boka. 1. Det er _ å røyke på skolen. 2. Alexander Kielland var _. 3. Skolen har _ seg mye. Den er veldig annerledes. 4. Han sitter og _ verbene i preteritum. Han må gjenta verbene mange ganger høyt før han kan dem. 5. Hassan hadde ingen problemer med å lære. Han var en _ elev. 6. Bestefaren min hadde mange penger. Han var en svært _ mann. 7. Romanen Gift _ i 1883. 8. Ahmed måtte flykte fordi han kom med av systemet i hjemlandet. 8. Ordlaging. Finn substantivet eller verbet. å forsvare å sammenlikne et angrep en trivsel et press å straffe en stamming en mobbing å drømme å hjelpe en pugging en oppdagelse 26

N I V Å 3 / K A P I T T E L 3 S K O L E N 9. Sett inn ord som passer i setningane fra teksten om Jens Bjørneboes Jonas. Prøv først uten å se i tekstboka. Jobb gjerne to og to sammen. Jonas er en helt gutt. I begynnelsen han på skolen, men han klarer ikke å lese. I hele første klasse lærer han leseleksene. I andre klasse lærerinnen at hun er blitt. Hun Jonas til å lese høyt i timene. Jonas begynner å på skolen. Til slutt Jonas fra skolen. Onkelen hans en plass på Steinerskolen. Jonas får et nært med den nye læreren sin. Jonas får større av å gå på skolen. 10. Skriveoppgave. Skriv en historie om et barn som har det vanskelig på skolen. 11. Jobb sammen og forklar disse ordene. Vis også gjerne hvordan det kan gjøres (hvis det er mulig). å stå i skammekroken å få ris å bråke i klassen å jukse på en prøve å skulke en time å mobbe noen 27

N I V Å 3 / K A P I T T E L 3 - S K O L E N 12. Se på lista under og snakk sammen. 1. Hvordan reagerer lærerne i hjemlandet ditt i disse situasjonene? 2. Hvordan tror du at norske lærere reagerer i disse situasjonene? 3. Hvordan synes du at lærerne burde reagere: a. Eleven kommer for sent. b. Eleven har ikke gjort hjemmeleksene. c. Eleven bråker. d. Eleven jukser på prøver. e. Eleven er uhøflig mot læreren. f. Eleven mobber andre elever. g. Eleven skulker. h. Eleven spiser sjokolade eller tygger tyggegummi i klassen. 13. Hvilke gode og/eller dårlige unnskyldninger kan du komme med i disse situasjonene? Vær kreativ! 1. Du kommer for sent til timen. 2. Du har ikke gjort leksene. 3. Du har glemt å kjøpe middagsmat, og dere har ikke noe hjemme i fryseren. 28

N I V Å 3 / K A P I T T E L 3 S K O L E N 14. En skolehistorie. Elvira var veldig flink på skolen. Da hun var seksten år, begynte hun å kjede seg i timene. Hun bråkte som regel ikke, og hun var heller ikke uhøflig mot lærerne. Men hun satt ofte og drømte om gutter, eller hun tenkte på hva hun skulle gjøre etter skolen eller til helgen. Av og til satt hun og tegnet portretter av lærerne og klassekameratene. Hun var svært god både til å tegne og male. Elvira var kort og godt svært god til det meste, unntatt fag som matematikk, fysikk og kjemi. Hun hatet matematikktimene. Men i kreative fag, språkfag og historie var hun best av alle. Det samme gjaldt gymnastikk og sport. Selv om hun ikke jobbet så mye, fikk hun bra resultater i de fleste skolefagene. Elvira likte godt å finne på morsomme ting for å få tiden til å gå fortere. En gang la hun en tegnestift på stolen til engelsklæreren. Da han kom inn igjen etter friminuttet og satte seg på tegnestiften, skrek han høyt av overraskelse. Han ble ganske sint, og spurte hvem som hadde gjort det. Alle visste at det var Elvira, men ingen sladret på henne. Til slutt sa læreren at de måtte sitte igjen etter skolen hvis ingen ville si hvem som hadde gjort det. Elvira ville ikke at alle skulle få straff på grunn av henne. Hun innrømte at det var hun som hadde gjort det, og ba om unnskyldning. Læreren sa at det var greit og smilte litt. Han innrømte at han hadde gjort akkurat det samme da han gikk på skolen, og at han ikke angret på det etterpå. Elvira kunne sove med åpne øyne. Hun kunne sitte og se veldig konsentrert ut, men egentlig hørte hun ikke noe. De andre elevene forsto ikke hvordan hun klarte det. En gang dummet hun seg ut. Det var på den tiden hun var så forelsket i en gutt som het Jonas. Hun sovnet et lite øyeblikk og drømte om Jonas. Da hun våknet, sa hun høyt: -Å, Jonas! Alle i klassen begynte å le. Heldigvis gikk ikke Jonas i klassen hennes, men alle visste hvem han var fordi han var så populær blant jentene. Elvira ble så flau at hun trodde hun skulle dø. De neste dagene fulgte hun godt med i timene. Hun hadde ikke lyst til å oppleve det samme en gang til. Men etter hvert begynte hun å slappe av og glemte hele episoden. Klassen hennes var veldig snill og hyggelig. Men i matematikk hadde de en lærer som de ikke likte, og da ble det alltid mye bråk. Når læreren ble sint, så han veldig komisk ut. Han ble helt rød i ansiktet og skrek og banket i bordet. Noen av elevene begynte som regel å fnise, og da ble han bare enda sintere. Aller sintest ble han hvis noen tygget tyggegummi. Da måtte de spytte den ut i søppelkurven med en gang.. 29

N I V Å 3 / K A P I T T E L 3 - S K O L E N 15. Snakk sammen. Synes du at engelsklæreren skulle ha reagert strengere da Elvira la tegnestiften på stolen hans? Hvorfor/hvorfor ikke? Beskriv en populær lærer som du hadde på skolen i hjemlandet ditt. Hvorfor var denne læreren så populær? Har du lagt en tegnestift på lærerens stol sånn som Elvira? Eller gjorde du noe annet galt eller morsomt på skolen? Fortell. Var det andre som gjorde noe galt eller noe morsomt? Fortell om en gang du sa eller gjorde noe dumt slik at du ble flau. Hva synes du er det beste med å gå på skolen? Hva synes du er det aller verste? Hvilke hobbyer har du? Må norske elever gå samme klasse en gang til hvis de ikke er flinke nok? Må skolebarn i hjemlandet ditt gå om igjen? Hva var skolespråket i hjemlandet ditt? Er det vanlig i hjemlandet ditt at barna får ris hjemme hvis de har gjort noe galt? Synes du at det er greit? Er det lov å slå barn i Norge? Vet du om land der det er lov å slå barna? Hadde dere skammekrok i hjemlandet? Hvordan var du da du gikk på skolen i hjemlandet? (rolig/bråkete, konsentrert/ukonsentrert, motivert/umotivert, høflig/uhøflig, snill/aggressiv, flink/ikke så flink/dum, etc.) Hvordan er du på skolen i Norge? Matematikklæreren til Elvira i oppgave 14 hadde problemer med å holde disiplin i klassen. Har noen av lærerne dine også hatt disiplinproblemer i klassen? På hvilken måte? Beskriv læreren. Du kan gjerne dramatisere/spille hvordan læreren var. 30

N I V Å 3 / K A P I T T E L 3 S K O L E N 16. Sett inn ord fra kapittel 3 i setning b slik at setning a og setning b betyr omtrent det samme. 1. a. Det er forbudt å slå barn i Norge. b. I Norge er det ikke å slå barn. 2. a. Hassan kommer fra en rik familie. b. Hassan kommer fra en familie. 3. a. Anna fikk alltid bra resultater på skolen. b. Anna var. 4. a. Kjolen til Eva er like fantastisk som kjolen til Maria. b. Begge kjolene er. 17. Skriv ferdig setningene med årsaker og virkninger. Bruk: fordi, derfor, å skyldes, på grunn av, å komme av, å føre til, årsaken. Bruk hvert uttrykk bare en gang. Kjæresten min har en flink lærer. Hun trives på skolen. 1. At kjæresten min trives på skolen, at hun har en flink lærer. 2. Kjæresten min trives på skolen hun har en flink lærer. 3. Kjæresten min trives på skolen. Det at hun har en flink lærer. 4. Kjæresten min har en flink lærer. trives hun på skolen. 5. Kjæresten min har en flink lærer. Det _ til at hun trives på skolen. 31

N I V Å 3 / K A P I T T E L 3 - S K O L E N 6. Kjæresten min har en flink lærer. Det er til at hun trives på skolen. 7. Kjæresten min trives på skolen at hun har en flink lærer. 18. Svar på spørsmålene. 1. Hvorfor bor du i Norge? ( fordi ) 2. Hvorfor går du i innføringsklasse/mottaksklasse? ( på grunn av at ) 3. Hvorfor er du ukonsentrert av og til? ( å komme av ) 4. Hvorfor går du på salg? ( fordi ) 5. Hvorfor ønsker du å jobbe i sommerferien? ( årsaken ) 6. Hvorfor kan du/kan du ikke gå på ski? ( å skyldes ) 32

N I V Å 3 / K A P I T T E L 3 S K O L E N 19. Sett leddsetningene først. Husk komma etter leddsetningen. 1. Elevene måtte stå i skammekroken hvis de hadde gjort noe galt. Hvis elevene hadde gjort noe galt, måtte de stå i skammekroken. 2. Fatou begynte i innføringsklasse da hun kom til Norge. Da Fatou kom 3. Ali likte seg dårlig på skolen til tross for at han var skoleflink. Til tross for at Ali 4. Hassan begynte å stamme da han var seks år gammel. 5. Jonas fikk problemer på skolen fordi han var dyslektiker. 6. Lærerne var mye mer autoritære da bestefaren min gikk på skolen. 7. Lillebroren min har mange problemer på skolen selv om han er svært intelligent. 8. Det var mange disiplinproblemer i klassen fordi læreren ikke var streng nok. 9. Peter ble veldig ukonsentrert etter at han hadde havnet i et dårlig ungdomsmiljø. 20. Snakk sammen. Tema: Den perfekte lærer. Hvordan skal den perfekte lærer være? Lag en liste. Sammenlikn etterpå med de andre i klassen. 21. Snakk sammen. Tema: Juksing. Var det vanlig å jukse på prøver i hjemlandet? Beskriv juksemetoder som ble brukt. 33