REFLEKSJONSTEKST - BERGLJOTS HUS Av: Bjørn Rudborg Teksten er introdusert som en biografisk skildring. Med denne formuleringen ønsker jeg å etablere en kontrakt med leserne om at teksten går langt inn mot det skjønnlitterære. Jeg skriver for en modelleser som aksepterer denne formen. Jeg forstår begrepet 'kontrakt med leseren' som 'leserens nærvær i teksten', slik Umberto Eco innleder sin bok, Seks turer i fortellingens skoger. Jeg viser også til forelesningen med Siri Nergård, vedr. forfatterkontrakt og modelleser og -forfatter, i min forståelse av 'leserkontrakt'. Ved at jeg setter merkelappen "biografisk skildring" på teksten, gir jeg leseren beskjed om at dette ikke er en tradisjonell biografi. Oppgavens rammer med 15 000 tegn medførte at jeg ønsket å ha en form for tempo i teksten, og dermed bevisst utelate en lang rekke begivenheter. Min tekst blir derfor antydende, og jeg ber som forfatter leseren fylle ut store deler av den biografertes liv. Flere av disse manglende biografiske knaggene er imidlertid viktige, så det har vært et tøft valg. Eksempler på utelatelser kan være at hun en periode var formuende, deltok på Kaukasus-reisen i 1899 og tok jordmorutdanning. Min modelleser må være med på at jeg vil skildre en stemning og en menneskeskjebne. Jeg legger opp til at leseren skal anstrenge seg for å delta i å skape forståelsen av Bergljots liv. Jeg som modellforfatter legger diverse strategier, "som en samling anvisninger som blir gitt leseren for hvert skritt og som leseren er nødt til å adlyde", slik Eco beskriver rollene. Mine valg av temaer, blanding av fiksjon og fakta, utelatelser, retoriske grep og intertekstualitet er i sum en tankemodell på én måte å se den virkelige verden på, slik Paula R. Backscheider avslutter sin artikkel "Biografens stemme" (1999) i Øystein Hides Erfaring og forståelse. Backscheider har som utgangspunkt at det er biografens jobb å fortolke. Dette har vært støttende og forankrende for alle mine valg, til tross for det store ansvaret dette medfører. Det har ikke vært lett, og faren for feiltolking og kritisk oppmerksomhet er overveldende. Noe av det beste Paul R. Backscheider sier er følgende: "Den viktigste og mest åpenbare delen av en kontrakt som biografen har med leseren, er simpelthen at biografen må vite hva han eller hun snakker om og forteller det korrekt, ærlig, og med forståelse for relaterte sammenhenger". Jeg mener selv dette er min og tekstens styrke. 1
Rent teknisk har jeg valgt å bygge teksten som et rammeverk bestående av henvisninger til bygninger, til 'hus'. Husene er ment som det litterære bindingsverket, eller strategien i teksten. Til tross for all fiksjonen er teksten likefullt en sakprosatekst, der alt av datoer, stedshenvisninger og navn er autentiske, og det benyttes dessuten kildeoversikt. Sjangeren 'biografi' er i seg selv sakprosa, selv om jeg utvider sjangeren til 'biografisk skildring'. En tilnærmet sjangerpresisering kan være "narrativ biografi", slik James I. Clifford beskriver i Øystein Hide, i sin artikkel "Form - typer av biografi". Narrativ biografi er en flytende fortelling, nesten skjønnlitterær i formen. "Det er dramatiske scener og samtaler som skaper en atmosfære av ekte liv". Eller så kan forståelsen av min skildrende biografi helle over til det Clifford beskriver som den skjønnlitterære biografien, der "fantasien er gitt frie tøyler". Jeg skriver som sagt bevisst inn narrative elementer for å gjøre tørre historiske kilder og rammefaktorer om til litteratur. En viktig narrativ skildring, som ikke er biografisk korrekt, er selve dødsscenen. Det er ren diktning at hovedpersonen døde ute på gårdstunet med boken Viktoria i hånden. For meg er dette et litterært grep for å oppnå to ting. Det ene er å skildre Bergljot som ensom og nesten fattig, med en svært tilbaketrukket og neddempet posisjon i livet. Det andre er å tydeliggjøre intertekstualiteten mellom hennes storhetsperiode fra da hun var i tjueårene, med boken Victoria, som er skrevet i direkte inspirasjon fra dikterens romantiske møte med henne. Det er videre ren diktning når jeg beskriver datterens rydding av morens rom, samt bestefarens (Thomas Bech) tanker og gjerninger. Episodene fra Finland og Frøken Hammers pensjonat er imidlertid tett opp til virkeligheten. Alle mine diktninger, eller skildringer, er for meg et forsøk på å dra biografisjangeren mot det skjønnlitterære, fordi det passet meg i Bergljot Bassøe Hamsuns biografi. Dette kan representere en såkalt risikoskriving, men jeg mener det kan forsvares ut fra kontrakten jeg etablerer i form av sjangerbeskrivelsen "biografisk skildring". Som et annet litterært grep velger jeg en motsatt kronologi i framstillingen. Først dør hun, deretter går vi bakover i historien. Dette kan oppfattes litt hoppende, og setter noen krav til leseren, inntil også denne kontrakten er oppfattet og akseptert. Som et ledd i denne motsatte kronologien benytter jeg flere fortellerstemmer, slik at overgangene bedre skal oppfattes. 2
Jeg har bevisst ikke benyttet noteverk, fordi det vil svekke "skildringsbudskapet" mitt. Jeg har imidlertid som forfatter kunnskap om flere detaljer som jeg mener er ukjent; eller ikke beskrevet (riktig) i de mange Hamsun-biografier som eksisterer. En fare ved å projisere slike biografiske fakta kan være at forfatteren dyrker en form for detalj-fetisj. Det kan hos mange virke forstyrrende, kanskje litt belærende. I den grad en biografi, eller en tekstoppgave som dette, skal avdekke "hvite felt", så vil jeg særlig vise til følgende: - Bergljot og Knut Hamsun ble gift den 16. mai, ikke 13. mai, slik det står i flere biografier - Bergljot ble født 17. april 1873. Det er bare årstallet som fremgår i alle Hamsun-biografier - Bergljot var maksimalt to år da hun flyttet med familien til Christiania. I flere Hamsunbiografier står det at hun var oppvokst i Trondheim. Det er feil, i beste fall upresist. - Navnet på gården i Frankrike, "Petit Boquet" - At hun aldri (med ett unntak) så sin datter Maria igjen etter ekteskapet med Hamsun - Adressene i Trondheim og Kristiania Jeg er forsiktig med bruk av direkte sitat fra kildene, selv om dette er en biografisk tekst. Bare fire brev er sitert. Av andre litterære grep vil jeg nevne en form for motsatt plantering, ved at Bergljot lindres av tanken om et lysthus med hvite, slanke søyler. Dette skal gi et tekstlig frampek, eller i min tekst et kronologisk bakpek, på hennes naturlige omgang med "søylene", som et symbol på rikdom og sosial storhet i hennes barndom og unge voksentid. Det er viktig for meg å få fram kontrastene i livet hennes, uten å si det i klartekst. Show it, don't tell it. Jeg velger å ikke illustrere teksten. Siden jeg opererer så nært skjønnlitteraturen, og flere ganger går over grensen, vil fotografier og illustrasjoner kunne rokke ved modelleseren jeg ønsker å skrive for. 1) Teksten har flere stemmer. Det kan være problematisk at dette skjer, men skal symbolisere endring. Gjennom et liv er det mange som kan snakke om hovedpersonen. Dessuten er jeg som forfatter også aktivt til stede. Det starter med en forfatterstemme som beskriver situasjonen, men ganske snart legger jeg historier i munnen på Bergljot, bl.a. at hun har tatt til ordet for å få satt opp en paviljong. Så kommer datteren Victoria inn i bildet. Etter begravelsen går tekstens grammatiske tid over til historisk eller dramatisk presens. Jeg gjør dette tidsskiftet for å skape et viktig nærvær, for å understreke Victorias rolle. Jeg vil at hun 3
skal ha en framskredet oppgave i teksten, samtidig som hennes navn er så viktig som intertekstuell kommunikator for mitt hovedbudskap, nemlig Bergljot som romanfigur. Jeg vil at bruken av presens skal gjøre Victoria om til den som skal hente frem minnene, og gjøre oss klar til den lange reisen bakover i tid. I ryddescenen er det en viktig plantering, i form av fotografiet av den lille jenta med sløyfe i håret. Samme fotografi som senere kommer fram i scenen med faren, da datteren flytter hjemmefra. Etter Victorias ryddescene på morens rom går den grammatiske tiden tilbake til preteritum. De nye stemmene er delvis Knut Hamsun, men særlig faren. Det lange midtpartiet fra Finland er imidlertid av mer tradisjonell biografisk karakter. Forfatteren har mye av den beskrivende og tolkende rollen. Likevel er det også her partier med historisk presens; særlig der Bergljot eller Hamsun har en slags fortellerstemme. I dette partiet er det et par planteringer som er viktig for forståelsen av Bergljots liv, bl.a. hennes rolle i selskapslivet og senere skilsmisse. Dette kan være en form for flashforward, en slags prolepse, et uttrykk for utålmodighet i fortellingen. Til slutt er det faren, Thomas Bech, som har fortellerstemmen. Avslutningen med vindpustet i kapteinshuset kan forøvrig også representere en risikoskriving. For meg var dette et litterært grep for å underbygge skildringens budskap om Bergljots skjebnesvangre valg gjennom livet. Jeg har slitt litt med tittelen. "Bergljots hus" er litt oppbrukt, synes jeg. Likevel er det kort og symbolsk. Jeg har tenkt på "Berljots paviljong" eller "Lysthuset" og slikt. Det samme gjelder "Petit Buquet". Jeg er opptatt av teksttitler, men er usikker på mitt valg denne gang. Til slutt vil jeg orientere om at det skjedde en betydelig utvikling i oppgaven etter at jeg la teksten ut på åpen blogg forholdsvis tidlig. En slektning av Bergljot tok kontakt med meg, og det utviklet seg en omfattende mail-utveksling. Jeg har som resultat fått tilgang på store mengder informasjon om Bassøe-slekten, full oversikt på aktuelle gjenlevende slektninger og tilgang på en rekke detaljer fra Bergljots liv. All den tid biografioppgaven er nært linket opp til min ønskede masteroppgave 2) er kontakten med min nye informant av stor betydning. 4
Noter: 1) Jeg har imidlertid i eget arkiv fotografier av både Maurbakken, Villa Trollebo og Frk Hammers pensjonat. Vedr. Maurbakken har jeg også interiøre fotografier og kopi av romskissen som Victoria finner. Mine fotografier av Villa Trollebo, som ble revet på femtitallet, er forøvrig også av sjelden biografisk verdi, og ikke publisert tidligere. 2) Min masteroppgave planlegges å omhandle Knut Hamsuns ti måneders lange opphold i Helsingfors i perioden 1898-1899, sammen med sin kone Bergljot. Kilder: Umberto Eco, 1994: Seks turer i fortelingens skoger. Tiden norsk forlag, Oslo Øystein Hide (red.), 2005: Erfaring og forståelse. Unipub forlag, Oslo Jens E. Kjeldsen, 2006: Retorikk i vår tid. Oslo Stephen J. Walton, 2008: Skaff deg eit liv. Oslo 5