CenBio- utsikter for bioenergi i Norge



Like dokumenter
Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

Bærekraftkriterier for biodrivstoff - norsk standard. Odd Jarle Skjelhaugen senterdirektør

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Norsk Bioenergiforening (NoBio)

LOs prioriteringer på energi og klima

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Eierseminar Grønn Varme

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Myter og fakta om biodrivstoff

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

Er bioenergi den beste bruken av trevirke?

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Skog som biomasseressurs

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

LUFTFARTSKONFERANSE BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

CLIMIT seminar om bioenergi og bio-ccs 28 november Introduksjon Tore Hatlen

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

Biodrivstoff fram mot potensialer og anvendelsesområder

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

Varme i fremtidens energisystem

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Bioenergi. målsettinger, resultat og videre satsing. Oslo, 9. desember 2008 Simon Thorsdal AT Biovarme AS

Energiforskning lønner seg, men hvordan utnytter vi det store potensialet? Rune Volla Direktør, energiavdeling Forskningsrådet

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs november

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Gass er ikke EUs klimaløsning

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Jostein Byhre Baardsen

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet

VEIEN TIL KLIMANØYTRAL METALLPRODUKSJON

En vei mot et karbonnøytralt Skandinavia i 2050

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Fremtidens energisystem

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør

SAINT-GOBAIN. Etablert Kjerneselskaper 35 Kompetanseleverandører 25 mrd NOK omsetning 8,000 ansatte Norwegian Centre of Expertise siden 2015

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Biomasse til flytende drivstoff

Biobrensel og pellets - fornybar energi både i stordrift og husholdninger. Cato Kjølstad daglig leder NoBio

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur Carsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

Karbonfangst og lagring fra energigjenvinning av restavfall i Oslo. Pål Mikkelsen Direktør CCS, Fortum Oslo Varme

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Teknologisk møteplass

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG?

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

FME parallellsesjon. Forskningsrådets Energiforskningskonferanse 2014

Bioenergi mer enn fjernvarme

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Norwegian Renewable Energy Partners INTPOW your networking arena Erfaringer fra en Nettverksbygger

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Transkript:

Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio

Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering, ikke høyverdig el til oppvarming, energisystem Forskningsrådet 2007 Biodrivstoff og bioenergi 2027 Norge en bioenerginasjon, ny teknologi biodrivstoff på plass, el-avgiften øker med 1 øre per år, Statoil Biofuels blir etablert LMD 2014 Skog22 Pågår, skal gi grunnlag for en konkurransedyktig skognæring i Norge

Bioenergirelevante policy dokumenter Energi21 2008 OEDs strategi Viktig for forskningsprioriteringer Bioenergi omtalt, men ikke prioritert som satsing Revideres 2014 Bioenergistrategien 2008 OEDs strategi Ikke realisert Biogasstrategien 2013 KMDs strategi (Miljødirektoratet) Ikke ferdig

CenBio foresight 2030 (2014) Scenario Det grønne gullet Scenario Forskningsrådets skrekk Scenario Vi foretrekker el Scenario Katastofe

CenBio scenario 2030 Det grønne gullet Biomasse har høy verdi i et internasjonalt marked Mye brukes til formål som har høyere betalingsevne enn energi Omfattende forskning har gitt resultater og ny high-tech industri Sterk konkurranse om biomasse betyr dårlig kår for bioenergi

CenBio scenario 2030 Forskningsrådets skrekk Lite penger til FoU-bioenergi (sol, vind og CCS er prioritert), MEN Klimaeffektene blitt synlige, folk etterspør bioenergi Grønne varmesertifikater, subsidier og gode energipriser favoriserer bio Bioraffinering ikke tatt av, lite konkurranse om biomasse Næringen klarer seg bra, med velutviklede og lønnsomme verdikjeder

CenBio scenario 2030 Vi foretrekker el Europa går på fossil gass og ikke norsk el Norge renner over av billig el som utlandet ikke vil ha Våre resultater fra FoU-bioenergi kommersialisert i andre land Ingen store norske bioenergi-industriaktører Biovarme lages av avfall, kjøper teknologi fra utlandet Vedovner brukes, men pellets og flis erstattet av geovarme Importerer biodrivstoff til tungtransport Skogen: karbonlager, biodiversitet, bygningsvirke, noe eksport Ingen bioøkonomi i Norge

CenBio scenario 2030 Katastrofe Klimaskeptikerne vant, endret klima og økonomisk nedgangstid 450 ppm CO 2 i atmosfæren, kloden 1,5 grader varmere Ingen avgifter på ikke-fornybar energi Teknologisprang innen solenergi Folk lite interessert i bioenergi Skogen som karbonlager, lav avvirkning Biomasse eksporteres til et tørrere Sør-Europa Noe biomasse til høypris-produkter etter formidabel teknologiutvikling Lite marked for fjernvarme, vedfyring og biodrivstoff i Norge

CenBio-mål Enabling sustainable and cost-efficient bioenergy Effektive verdikjeder = best økonomi og klimaeffekt Eksempel: Verdikjede FJERNVARME RÅVARER Trevirke Greiner/topper Avfall HØSTING INNSAMLING TRANSPORT LAGRING FORBEHANDLING Aske Partikler Røykgasser VARME- PRODUKSJON VARME- DISTRIBUSJON KUNDE Bolig Næring Offentlig

Nordisk Energiforskning & IEA Bioenergy will be the single largest energy carrier in 2050, raising questions over its supply. The Carbon Neutral Scenario projects a net import of bioenergy to the Nordic region, making sustainability criteria all the more important. 2013 10

Nordic primary energy supply in the Carbon-Neutral Scenario Biomass replaces oil, becomes the largest energy source

IPCC s femte hovedrapport (2014) 2050: Bioenergi 25% i det internasjonal energibildet (MYE) Mange BioCCS-anlegg nødvenig for å «suge» CO 2 fra atmosfæren Biomassen svært verdifull

Konklusjoner CenBio verdikjedeanalyser et godt beslutningsgrunnlag Bioraffineri/biodrivstoff-løpet bare så vidt startet Rom for både biovarme og biodrivstoff i Norge Bærekraft stadig viktigere Nordisk samarbeid om forskning og industriutvikling (større fagmiljø, større marked, interessant for investorer)

Alt som kan lages av fossile ressurser kan lages av bioressurser