Heimdal Videregående skole m/flerbrukshall

Like dokumenter
Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

WORKSHOP. Helhetlige systemløsninger for framtidens lavenergiboliger med BIPV. Kristiansand Tore Wigenstad, Skanska

To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Hva er et miljøbygg? Hvor har vi vært, hvor er vi og hvor skal vi? Energidagen Trondheim 2017

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

INTENSJON KRAV TILTAK

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Powerhouse Kjørbo energikonseptet, balanseringen, optimaliseringen forbrukende og produserende elementer

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:

Forholdet mellom nullenergi og nullutslipp

Bærekraftige bygninger Eksempler og veien videre. Per F. Jørgensen og Peter Bernhard Asplan Viak AS

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Hindrer fjernvarme passivhus?

ERFARINGER FRA SAUPSTAD

Powerhouse + Hydrogen = Sant

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Enovastøtte, innovasjon og Solcelleenergi i nytt sykehusbygg. Kristian Brandseth Prosjektleder BUS 2, Helse Bergen

Kriterier for Futurebuilt Plusshus

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Energikonsept Strindveien 4

Nye Kringsjå studentby miljøtiltak med svarte tall!

Nullutslippsbygg. Design guidelines. Ambisjonsnivå hva betyr det for byggetekniske løsninger, materialvalg og installasjoner?

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Asplan Viak - Visjon. Vi skal være: Den fremste arena for samfunnsutvikling. Bilde fra Asplan Viaks kontor i Oslo Nominert til statens byggeskikkpris

Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

M U L T I C O N S U L T

Merverdien av grønne bygg Anders Solem. Fung. Markedssjef bygg og energisystem

SIMIEN Resultater årssimulering

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg?

Solenergi i Energimeldingen

Solvarme i kombinasjonssystemer

Nytt sykehus i Drammen. Plusshusvurdering

ENERGIFORSYNING NØKKELEN TIL NULLUTSLIPPSBYGGET. Oslo, Magnhild Kallhovd, Asplan Viak AS

Kunnskap fra. Jens Petter Burud, Hans Martin Sivertsen, Åge Rødde Trondheim 21. oktober 2012

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Energieffektivisering

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

NÅR KLIMAGASSUTSLIPP ER PREMISSGIVER FOR LØSNINGSFORSLAGENE

Smarte Hjem & Bygg Kan vi lage bygninger uten utslipp av klimagasser?

Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling

Nye Heimdal vgs. planer og ambisjoner. Veien mot lavutslippssamfunnet. Scandic Hell 16. november 2016

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

SIMIEN Resultater årssimulering

Fremtidens bygg Hvordan kan vi ligge i forkant? Jette Cathrin Hopp Project Director, Senior Architect DI M.A. MNAL

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

På vei mot nullutslippsbygg

Lagring av overskuddsenergi fra solstrøm i form av hydrogen. Case-studie: Etterstad VGS

Velkommen til Rezidor

Hva betyr solenergi for å nå målet om nullutslippsbygg

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering

BRUK AV FJERNVARME I PASSIVHUS

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

SIMIEN Resultater årssimulering

SD-anlegg Styring av varne og ventilasjon..og andre saker. Sunndalsøra Kjell Gurigard, Siv ing Kjell Gurigard AS

Energisystemet i Os Kommune

Velkommen til leverandørkonferanse. Smart energibruk og lagring av solenergi 6. mars 2018

SIMIEN Resultater årssimulering

Fremtidens bygg hva er status

NOT-RIEN-01 DRAMMEN HELSEPARK - PLUSSHUS INNHOLDSFORTEGNELSE

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

SIMIEN Resultater årssimulering

Lørenskog Vinterpark

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Hyggelig å være her. Drammen Eiendom KF Teknisk leder Geir Andersen. Prosjekt. Drammen Eiendom KF

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen

SIMIEN. Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Norsk Vann. %-vis fordeling energibruk VA. %-vis fordeling energi i kommunene. Energistatus i VA

SIMIEN Resultater årssimulering

POWERHOUSE SOM INSPIRASJONSKILDE. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

SIMIEN Resultater årssimulering

Frydenhaug skole. Fra passivhus til nesten Frudenullenergi

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

CleanTuesday: Solvarme og arkitektur! Hvilke kunnskaper bør arkitekter har for å kunne utnytte solvarme? Axel Bjørnulf

Depotbygget på Haakonsvern

Hvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge?

Veien mot. nullutslippsbygg. Inger Andresen Professor Integrert Energidesign Institutt for byggkunst, historie og teknologi NTNU

FRÅ NULLUTSLEPPSBYGG TIL NULLUTSLEPPSBYDELAR

Materialer i energi- og klimaregnskapet

FERRY SMITS KOMMENDE ENERGIREGLER OG UTVIKLINGSBEHOV I SAMARBEID MED:

Energistrategi for områder

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Depotbygget på Haakonsvern

Enovatilskuddet 2016

Transkript:

Heimdal Videregående skole m/flerbrukshall En teknisk gjennomgang Tore Wigenstad, Skanska

Tiltakshaver : Sør-Trøndelag Fylkeskommune Samlet areal : 26 750 m 2 BRA Skole/kultur : 19 000 m 2 Flerbrukshall : 7 750 m 2 Antall brukere dagtid : ca 1200 Ferdigstillelse : August 2018 Merkostnader energy : ca 73 mill Støtte fra ENOVA : 21,5 mill Entreprenørens energi og funksjonsansvar (EPC kontrakt): 5 år

Ill. Rambøll

Skolebygg med kulturdel: ca 19 000 m2

Flerbrukshall: ca 7 750 m2

Atrium Ill.: Rambøll AS

Vrimleareal mot flerbrukshall Ill.: Rambøll AS

Bestillingen: ZEB:O+20%M

ZEB:O+20%M Verdien av eksportert energi, skal (i klimagassutslipp sammenheng) minst tilsvare: Alt utslipp generert fra levert energi til drift (Operation) av bygget, og 20% av utslipp generert fra bygging av bygget (Materials)

Miljøambisjon: Eksportel Eksportth ZEB: O+20% M PH Oel Oth ZEB: O Oannet ZEB: M Eksport th < O th +15% M Skanska Teknikk Skanska Teknikk Klima, Energi og Bygningsfysikk. Internpresentasjon HIST 07.01.2015 ULIKE TEKNOLOGIER OG VALG AV SYSTEMLØSNINGER Energidagen, Trondheim 21.04.17

Miljøambisjon: Strategi 1. Redusere behovet for energi 2. Maksimere energiproduksjon på/ved bygget 3. Tilførsel av energi med lavt klimagassutslipp 4. Eksport av energi med lavt klimagassutslipp

VARME TIL SKOLEN ZEB:O FV ZEB:Eksport EL TIL SKOLEN NETT EL TIL SKOLEN PV EL EKSPORTERT EL TIL SKOLEN VARME TIL SKOLEN VARME EKSPORTERT CHP TERMISK TAP VARME SOLGT RØYKGASSTAP ZEB:O BIOGASS

CHP-maskin, i tilbudet

Miljøambisjon: Utfordring Mulig å «regne hjem» ZEB ambisjonen, men i praksis umulig å løse oppgaven innenfor en fornuftig (teknisk) løsning. Materials og Operation skiller lag: Egen ambisjon for materialer (30% reduksjon i forhold til referanse) Ny ambisjon: ZEB:O I tillegg: Byggherre med ønske om bruk av geobasert varmepumpe. Maksimere solcelleareal Minimere størrelsen/leveranse fra CHP-maskin

Miljøambisjon: Utfordring Skanska baserte sin løsning på utstrakt bruk av fortrengningsventilasjon. BH ønsket ikke dette i mindre rom som kontorer og klasserom. (nærsoneutfordringer) Oppvarming var basert på overtemperert omluft natterstid. Usikkerhet rundt løsning, og radiator er valgt som komplettering i mange rom. Må også sees i sammenheng med kaldsrasutfordring for store/høye vinduer. Valgt grunnet ønske om gode dagslysforhold. Mange «små» aggregat. (ca 60 stk totalt), gir god behovstyring på sonenivå. BH ønsket ikke reguleringsspjeld på romnivå.

Miljøambisjon: Strategi 1. Redusere behov for energi 2. Maksimere energiproduksjon på/ved bygget 3. Tilførsel av energi med lavt klimagassutslipp 4. Eksport av energi med lavt klimagassutslipp

1. Redusere behov for energi (TEK16) (Passivhus) EPC (beregnet virkelig) Energibehov ZEB 3 215 000 kwh 1 600 000 kwh 1 050 000 kwh 1 300 000 kwh 120 kwh/m 2 år 60 kwh/m 2 år 40 kwh/m 2 år 48 kwh/m 2 år

1. Redusere behov for energi Energibehov EPC (beregnet behov) Tappevann: 205 000 kwh Oppvarming: 351 000 kwh El: 744 000 kwh EPC (beregnet tilført bygget Fra teknisk sentral) Tappevann: 290 000 kwh Oppvarming: 400 000 kwh El: 744 000 kwh 1 300 000 kwh 48 kwh/m 2 år 1 433 000 kwh 54 kwh/m 2 år

2. Maksimere energiproduksjon på/ved bygget SOLCELLER: ELEKTRISK ENERGI PRODUSERES DIREKTE FRA SOLA PV areal: 1950 m2 Produsert: 290 000 kwh Eget bruk: 235 000 kwh Eksportert: 55 000 kwh

2. Maksimere energiproduksjon på/ved bygget GEOBRØNN: TERMISK ENERGI HENTES FRA GRUNNEN Antall hull: 21 stk Dybde: 250 m Uttak: 490 000 kwh Skanska Teknikk Energidagen, Trondheim 21.04.17

2. Maksimere energiproduksjon på/ved bygget VARMEPUMPE: TERMISK ENERGI HENTES FRA GEOBRØNNEN. - OG TILFØRES BYGGET MED HØYERE TEMPERATUR CO 2 -VARMEPUMPE TIL VARMT TAPPEVANN VP TIL OPPVARMING Levert energi tappevann: Tilført elektrisk energi: Energi fra geobrønn: 286 000 kwh 82 000 kwh 203 000 kwh Levert energi oppvarming: 386 000 kwh Tilført elektrisk energi: 98 000 kwh Energi fra geobrønn: 288 000 kwh

3. Tilførsel av energi med lavt klimagassutslipp CHP-MASKIN: PRODUSERER BÅDE TERMISK OG ELEKTRISK ENERGI - TIL EGET BRUK OG EKSPORT. P,tot: Produsert,th: Eget bruk: Eksportert: Produsert,el: Eget bruk: Eksportert: Importert gass: 117 kw 582 000 kwh 9 000 kwh 573 000 kwh 303 000 kwh 194 000 kwh 109 000 kwh 1 042 000 kwh

3. Tilførsel av energi med lavt klimagassutslipp ENERGIFORSYNING TIL CHP-MASKIN ER BASERT PÅ AVKJØLT BIOGASS Kjøpt biogass: 1 042 000 kwh

M-0.1: 1 651 167 kwh sol systemgrense : import-eksport EPC kontrakt 1938 m2 PV Ver: 31.03.2017 M-2.5: 288 739 kwh el (PV) 55 697 kwh el (PV) (til eksport) M-4.2: 116 012 kwh el (eksport) 199 843 kwh el (PV) HEIMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE 350 046 kwh el (imp) M-3.7: 448 877 kwh el (imp) ENERGIREGNSKAP 98 831 kwh el (imp) Tilført oppvarming: 400 466 kwh/år Tilført tappevann: 288 181 kwh/år 33 199 kwh el (PV) Tilført elektrisk: 743 963 kwh/år M-2.6: 1 781 kwh FV 288 181 kwh th (tappevann) M-3.6: 7 853 kwh FV (imp) Kjøpt el 448 877 kwh/år Akkum. Kjøpt FV 7 853 kwh/år Kjøpt gass 1 041 998 kwh/år 400 466 kwh th (oppvarming) M-2.7: 5 915 kwh FV Solgt el 116 012 kwh/år Solgt varme 545 205 kwh/år V V X KLIMAGASSREGNSKAP M-2.1: 385 755 kwh th M-2.2: 286 399 kwh th Import (utslipp) El 58 354 kg CO2 (130 g/kwh,kjøpt el) FV 1 021 kg CO2 (130 g/kwh,kjøpt FV) Gass,el 8 912 kg CO2 (25 g/kwh,kjøpt gass) VP VP Gass,term 17 138 kg CO2 (25 g/kwh,kjøpt gass) Qk=180 kw Qk=55 kw oppvarming tappe-vann Sum 85 425 kg CO2 Eksport (verdi) El 15 082 kg CO2 (130 g/kwh, solgt el) Husebybadet 70 877 kg CO2 (130 g/kwh, solgt FV) Sum (ZEB: Eksport) 85 958 kg CO2 M-3.1: 98 316 kwh el M-3.2: 82 327 kwh el 194 074 kwh el (CHP) 48 613 kwh el (CHP) 60 315 kwh el (CHP) (til eksport) 8 796 kwh th (oppvarming) M-4.1: 573 900 kwh th (til eksport) M-5.1 545 205 kwh th Huseby sv. hallen FV i dag: M-2.3: 582 696 kwh th 838 121 kwh/år CHP, th.maks: 68 kwth Tap (15 %) CHP,el. maks: 35 kwel Tap (5 %) CHP 156 300 CHP,tot. maks: 103 kw 28 695 M-2.4: 303 002 kwh el Energi Innfyrt [kwh gass] gass Sum innfyrt biogass Til termisk Til elektrisk M-3.3.1 685 525 356 473 1 041 998 (inkl 15 % tap) (inkl 15 % tap) import

Andre miljøtiltak: Elektrocrome glass Solavskjerming bidrar til å forhindre overtemperatur i solbelastede soner, samt blending. Utvendig solavskjerming benyttes ofte, men kan i en del prosjekter være utfordrende å drifte på grunn av tilkomst, vind og frostpåkjenning. En erfarer også at hærverk kan være et problem. Elektrocrome glass virker på den måten at de mørkner ved påtrykking av svak elektrisk spenning. Glasstypen vil plasseres i plan 03, hvor det ønskes en arkitektonisk effekt ved å visuelt «forbinde» bygget med bakkenivå via dette glassbåndet. I tillegg planlegges også inngangsparti med denne glasstypen.

Andre miljøtiltak: Energilagring via batteri I enkelte perioder vil solcelleanlegget i kombinasjon med CHP maskinen produser mer elektrisk energi enn bygget trenger. Denne overskuddsenergien eksporteres. For å redusere denne mengden og i stedet benytte den i perioder på døgnet hvor bygget går med underskudd, planlegges det å installere akkumulatorbatteri. Disse lades på dagtid, og tappes natterstid. Ved forutsett manglende produksjon på dagtid, kan batteriene eventuelt lades via nettstrøm på natterstid for bruk i bygget neste dag.

Andre miljøtiltak: Energilagring via batteri

Andre effekter: Løsninger integrert i undervisning Det legges vekt på å eksponere de tekniske løsningene mest mulig, slik at disse også kan benyttes i undervisningen. Systemene vil utstyres med synlige tekniske data og energimålere, og slik tjene som små «laboratorier» for trening i forståelse av energiflyt, opptrening i regneferdigheter, og øvinger i presentasjonsteknikk. Et håp her er også å etablere et eierskap til skolen med sine miljøløsninger.

Takk for oppmerksomheten