asit Språklære, bokmål 1 Språklære for mellomtrinnet Til læreren Språklære er en serie hefter som gir systematisk trening i grunnleggende temaer innenfor grammatikk og tegnsetting. Heftene kan brukes til innlæring, øving og repetisjon. Språklære skal gi elevene en større forståelse for hvordan språket er bygd opp, og hjelpe dem til å se sammenhenger mellom grammatikalske former og rettskriving. rbeid med språklære er et viktig ledd i utviklingen av en helhetlig skrivekompetanse og skriving som grunnleggende ferdighet. Hvert oppslag i boka inneholder et spesielt tema innenfor språklære. Mange av temaene kommer igjen flere ganger, men i utvidet form. Slik får elevene både repetert og utvidet læringen. I hvert oppslag får elevene varierte oppgaver som skal gi dem forståelse for og erfaring med det aktuelle temaet. Hvert hefte blir avsluttet med et oppslag med repetisjonsoppgaver, som eventuelt kan brukes som en test og en oppsummering. Oppsummeringen er kortfattet og oversiktlig, og den kan også være nyttig for foresatte. orslag til arbeidsmåte et arbeides med hvert kapittel i en periode på en eller to uker. Læreren går gjennom temaet som blir behandlet, viser med eksempler og går gjennom det som står i regelruten først i hvert kapittel. Noen lærere vil velge å bruke Språklære tidlig i arbeidet med hvert tema, andre vil avslutte et tema med at elevene arbeider i boka. Oppgavene er langt på vei selvinstruerende. Kommentarer til sentrale tema som blir behandlet i Språklære Substantiv levene lærer å bøye substantiv i tall og form, inkludert uregelmessig bøying, og de lærer om konkrete og abstrakte substantiv og om substantiv som ikke kan stå i flertall. djektiv og adverb levene blir kjent med samsvarsbøying og gradbøying og lærer å gjenkjenne ulike typer adverb. Verb levene lærer å sette verb i infinitiv og å bøye verbet i presens, preteritum, presens perfektum, preteritum perfektum og presens futurum. Personlig pronomen og andre pronomener levene lærer om riktig form av personlig pronomen i entall og flertall, subjektsform og objektsform. ndre pronomener gjennomgås i mindre grad. iendomsord levene lærer om riktig form av eiendomsord i entall og flertall, subjektsform og objektsform. Preposisjoner levene lærer de vanligste preposisjonene og knytter disse til riktig form av personlig pronomen. Setninger levene lærer om ulike typer helsetninger og om leddsetninger, inkludert som-setninger. Setningsanalyse levene lærer å finne setningsleddene subjekt, verbal, direkte og indirekte objekt, adverbial og predikativ. Skilletegn
asit Språklære, bokmål 2 levene lærer om riktig bruk av små og store skilletegn, inkludert anførselstegn asit I noen oppgaver kan elevene komme med flere svar, vi har i regelen foreslått ett. Siste oppgave i hvert kapittel er en avkrysningsoppgave og er derfor ikke med i fasiten. På oppgavene der elevene skal lage egne setninger ut fra ord, er det som regel ikke forslag til fasit. kstraoppgavene som skal gjøres i egen skrivebok, er heller ikke med i fasiten. OS: I kapittel 3, er det dessverre trykkfeil i innledningen, en ombytting av betegnelsene for verbets tider. en riktige innledningen skal være: Verbet kan bøyes i forskjellige tider. Vi finner infinitiv av verbet når vi setter å foran: å lese. Presens forteller hva som skjer nå: leser. Preteritum (leste), presens perfektum (har lest) og preteritum perfektum(hadde lest) forteller om fortid. Presens futurum forteller om framtid (skal/vil lese) asit 1 Substantiv Ring rundt: uropa, ø, blomst, følelse, smerten, bil, vennskap, paraplyene, smilet, Skandinavia, Themsen, krangel, gardin, ost, Himalaya, bøker, tanke ø, uropa, Himalaya, Skandinavia, Themsen en følelse, følelsen, følelser, følelsene en smerte, smerten, smerter, smertene et vennskap, vennskapet, vennskap, vennskapene en krangel, krangelen, krangler, kranglene en tanke, tanken, tanker, tankene et ønske, ønsket, ønsker, ønskene mat, sand, gress, støv, miljøvern, gull en/ei hånd, hånda/hånden, hender, hendene ei/en natt, natta/natten, netter, nettene en mann, mannen, menn, mennene ei tå, tåa, tær, tærne en bonde, bonden, bønder, bøndene ei/en mor, mora/moren, mødre, mødrene en fot, foten, føtter, føttene en bror, broren, brødre, brødrene
asit Språklære, bokmål 3 sykkel sykler fakkel fakler nøkkel nøkler sommer somre gaffel gafler seddel sedler Hva skjer med disse substantivene når vi skriver dem i flertall? obbel konsonant blir til enkel konsonant. (forenkling av dobbelt konsonant) G abstrakte: fred, krig, liv, kjærlighet, lykke, glede, drøm, stillhet konkrete: hund, jente, gutt, sykkel, bilde substantiv som forandrer vokal: en far. ei/en bok, et tre Husk! Substantiv som vi ikke kan se eller ta på, kaller vi abstrakte substantiv. 2 djektiv Ring rundt: berømt, største, eneveldig, ny, kjent, vakker, yngre, enorme Romerne var brutale krigere. e la under seg store landområder. ugustus var en mektig keiser i Romerriket. Han ble sett på som en fredelig keiser. Mennene skulle være sterke og modige. Kvinnene skulle være underdanige. Slavene ble satt til hardt arbeid. Ring rundt: halv, forlovet, gratis, trekantet, død, gift gratis: n vare kan egentlig ikke være mer eller mindre gratis. berømt, mer berømt, mest berømt stor, større, størst eneveldig, mer eneveldig, mest eneveldig ny, nyere, nyest kjent, mer kjent, mest kjent vakker, vakrere, vakrest ung, yngre, yngst enorm, mer enorm, mest enorm or 2000 år siden var Roma sentrum i det enorme Romerriket. Mange romere ble underholdt av dristige gladiatorkamper. et var verdens mest voldsomme sport. Gladiatorene kjempet mot
asit Språklære, bokmål 4 hverandre eller mot ville dyr. Hvis den uheldige gladiatoren som tapte, hadde kjempet godt, fikk han leve. e modigste gladiatorene ble lært opp på spesielle skoler med beinhard disiplin. n dyktig gladiator hadde høyere lønn enn svært mange andre. Husk! Vi gradbøyer adjektivet i positiv, komparativ, superlativ. 3 Ordklasser Verb OS! I kapittel 3 er det dessverre trykkfeil i innledningen: en ombytting av betegnelsene for verbets tider. en riktige innledningen skal være: Verbet kan bøyes i forskjellige tider. Vi finner infinitiv av verbet når vi setter å foran: å lese. Presens forteller hva som skjer nå: leser. Preteritum (leste), presens perfektum (har lest) og preteritum perfektum(hadde lest) forteller om fortid. Presens futurum forteller om framtid (skal/vil lese) tid av verbet presens futurum presens preteritum presens futurum perfektum preteritum presens futurum infinitiv å lese å gå å reise å se å synge å gå, går, gikk, har gått, hadde gått, skal/vil gå å reise, reiser, reiste, har reist, hadde reist, skal/vil reise å se, ser, så, har sett, hadde sett, skal/vil se å synge, synger, sang, har sunget, hadde sunget, skal/vil synge Presens: Jeg leser høyt. Preteritum: Jeg leste høyt. Presens: Han går hjem. Preteritum: Han gikk hjem. Presens: Hun reiser snart bort. Preteritum: Hun reiste snart bort. Presens: Vi ser dem ikke. Preteritum: Vi så dem ikke. Presens: Jeg synger i band. Preteritum: Jeg sang i band. I sentrum er det stor trafikk. Når jeg skal/vil krysse veien, ser jeg meg godt for. Jeg liker meg ikke i trafikken, men jeg skal/vil dra til byen i morgen. n bilfri dag hadde gjort meg glad. vil sykle presens futurum har kjørt presens perfektum reiste preteritum skal svinge presens futurum har gått presens perfektum tuter presens gikk preteritum hadde rygget preteritum perfektum
asit Språklære, bokmål 5 Husk! Verbets tider er infinitiv, presens, preteritum, presens perfektum, preteritum perfektum, presens futurum. 4 Ordklasser dverb Mina går alltid ut tidlig om morgenen. et er sjelden hun sover lenge. I går våknet hun seint. Han løp fram og tilbake. Se der! Vi må skynde oss av sted så vi er hjemme før regnet kommer. Nå er det bedre å være inne enn ute. Han tok forsiktig på seg skoene og knyttet dem stramt. Så smøg han seg stille nedover trappa. Han hørte noen snakke høyt. Han løp raskt rundt hjørnet. oreløpig gikk dette bra. sjelden - tidsadverb høyt - måtesadverb ofte - tidsadverb i går - tidsadverb vakkert - måtesadverb tilbake - stedsadverb Han løper ganske fort. Hun ble veldig sint. Genseren var nesten ny. ilmen var mye bedre enn jeg trodde. Han brukte altfor mye penger. Jeg ble utrolig glad. Han sang pent adverb Hun har pent hår adjektiv Hun satt i et høyt tre adjektiv Hun leste høyt adverb G mye, mer, mest gjerne, heller, helst fort, fortere, fortest lenge, lenger, lengst Husk! Vi har forskjellige typer adverb. Vi har tidsadverb, stedsadverb, måtesadverb, gradsadverb og setningsadverb
asit Språklære, bokmål 6 5 Setningslære Setninger Ina sitter foran datamaskinen. Hun skriver et referat. Hun lagrer dokumentet i en mappe. Mappen kaller hun Referater. Hvem sitter foran datamaskinen? Hva skriver Ina? Hvor lagrer hun dokumentet? Hva kaller hun mappen? Vekk pappa! Hent lillebror! Pass deg! Snakk høyere! Ina vant nok ikke konkurransen. gentlig hadde hun ganske fin stemme. Hun likte absolutt best pop og rock. Hun drømte om eget band. (ulike muligheter) Husk! tter imperativsetninger setter vi ofte utropstegn. 6 Setninger og skilletegn Ring rundt: da Sverige var i krig med Polen i 1625 etter at det hadde seilt noen minutter hvis du besøker Vasamuseet i Stockholm a Vasaskipet sank, omkom omtrent 30 av de 150 om bord. a skipet ble funnet på havbunnen 330 år senere, ble det bestemt at skipet skulle heves. tter at skipet var berget, ble det restaurert og utstilt på museum. Vasa var ikke bare et skip, men det var også en kunstskatt. Skipet hadde hundrevis av skulpturer, og de var svært verdifulle. e var hogd ut i eik, men noen var i lind og furu. a vi var i Stockholm, besøkte vi Vasamuseet. Vi var der lenge, for det var så morsomt å være der. Vi så en spennende film, og den gjorde alt levende for oss. tter at vi hadde sett filmen, så vi nærmere på skipet. Vi kunne ikke komme om bord, men det var gøy likevel. et var synd skipet sank den gangen, men vi fikk i alle fall et spennende museum! Jeg kjøpte dette kortet før vi drog fra museet. Hilsen Jon.
asit Språklære, bokmål 7 Når det blir ferie, skal jeg dra på tur til Italia. ør jeg reiser, må jeg kjøpe solkrem og nytt badetøy. Når jeg er på hytta i ferien, møter jeg mange kjente. Siden lillebror ikke kan svømme helt, skal jeg kjøpe badering. Husk! Ordene men, eller, og, for kaller vi konjunksjoner. 7 Subjekt og verbal. Jon og vennene hans sykler Uheldige Jon velter en venstre armen verker Hele armen må gipses Vennene til Jon trøster S V Konserten starter. S V Vokalisten synger og smiler. S V lere mennesker besvimer. S V ndre hyler og skriker. S V Noen danser S V Mange synger S V Musikken svinger! V S S V S V S V V S Hører du? Gulvene knirker. Vinden hyler og hviner. Regnet spruter.lekker taket? S V V S S V S V V S Jeg hutrer og fryser. Kommer du? Tordenen drønner. Lyset blinker. Går strømmen? V S rømmer jeg? Lisa og jeg lere andre Læreren vår
asit Språklære, bokmål 8 Han lle i klassen spurter og scorer. heier og jubler. fotograferer og skriver. dribler og sentrer. filmer. blåser og dømmer. Husk! n setning inneholder vanligvis setningsleddene subjekt og verbal. 8 irekte objekt S V S V S V S V Tamar liker fekting. Simen trener fotball. Ole spiller tennis. Marie kaster spyd. S V S V en danser samba. spen spiller håndball. fekting samba spyd tennis fotball håndball liker musikk. danser ballett. spiller sjakk. kaster ballen. en hører musikk. Han beveger kroppen. Musikken fyller rommet. en elsker samba. Han har talent. et brev. konkurransen. en lommebok. nye klær. fotball. huset. ( i boka er det utelatt mellomrom mellom gull og ballen) Jim kastet ballen. Han fikk en fulltreffer. Laget ledet kampen. e vant gull. G
asit Språklære, bokmål 9 S V O S V O S V O ndreas og Sajib trener fotball. ndreas spiller forsvar. Sajib spiller spiss. S V O S V O S V O Han skårer flere mål. ndreas hindrer mange mål. Treneren henter ekstra drikke. S V O Termometeret viser 23 varmegrader. Husk! Vi finner dirkete objekt ved å spørre hva eller hvem + verbal + subjekt 9 Personlig pronomen Ring rundt: du, hun, vi, dere, han, de, han Ring rundt: oss, henne, deg, dem, dere 1.person: jeg meg vi oss 2.person: du deg dere dere 3.person: han, hun, den, det han/ham, henne, den, det de dem Viktor Han... Nina og Trine e Mamma Hun Katten en Knut han/ham blomstene dem Mari henne fuglen den Vi vil engasjere oss for miljøet, sa Lars og jørn. e henvendte seg til læreren, nna. Hva sa dere at dere vil engasjere dere for? spurte læreren dem. Miljøet! svarte de. ere kan kanskje begynne med å rydde og feie? spurte nna. Hun dem e henne Hun dem oss de ere hun Hun dem Husk! Personlig pronomen kan stå i både subjektsform og objektsform. 10 iendomsord
asit Språklære, bokmål 10 Jeg min u din Hun hennes Han hans Vi vår ere deres ette er min pære, mitt eple og mine druer. Her er skjerfet ditt, lua di og hanskene dine. Han skrev til broren sin og foreldrene sine. Hvor er billettene våre og bagasjen vår blitt av? O O O Gutten fant ikke buksa si. Jenta hentet kofferten sin. arna spiste matpakkene sine. O O Mannen hentet skoene sine. Jeg fant pennalet mitt. Vivi eier: bag, hansker Vera eier. fotball, leggbeskyttere, fotballsko sitt sin sin hennes sine hans hans sin hennes Hvor har du lagt kammen min? Hvor er det blitt av katten vår? Vet du hvor skoene hennes er? Hvor er jakka di? Husk! Noen eiendomspronomener bøyes etter kjønn og tall. 11 Preposisjoner Ring rundt: hos, på, i, innenfor, under, med, langs. (ulike muligheter) til henne hos oss med oss etter dem foran henne uten han /ham Hun gav godteri til han/ham. Han gjemte seg bak henne. Hun satte seg foran dem. Hun løp mellom henne og bilen.
asit Språklære, bokmål 11 Ring rundt: til, for, ved, for, av (or øvrig åpen oppgave) Hvor kommer den fra? Han visste ikke hva han skulle skrive om. Hvem ser du på? Hvem ringer du til? Hva snakker dere om? Husk! n preposisjon pleier å stå foran et pronomen eller et substantiv. 12 Som-setninger og flere pronomener Ring rundt: sia, den sibirske tigeren, bambusskogene, pandaen. Jeg har vært i Kina, som er et stort land. et er kineserne som er verdens største folkegruppe. 70 % av kineserne snakker mandarin, som er et kinesisk språk. et er et språk som jeg gjerne skulle lært meg. en kinesiske mur(,) som er omtrent 7300 km lang, er verdens største byggverk. Muren, som jeg gjerne skulle besøkt, har rast sammen mange steder. Muren, som ble påbegynt av Kinas første keiser, var egentlig et forsvarsverk mot inntrengere. n vakker lampe, som må repareres, er til salgs hos fru ndersen. Jeg fikk en appelsin, som var skikkelig sur, av den vennlige damen. et er en hybel, som er delvis møblert, til leie hos Jan Jensen. seg, hverandre, noen, man, hva, hvilken, ingen Husk! n setning som begynner med som, kaller vi en som-setning. 13 Indirekte objekt og adverbial Til hvem gav pappa lommepenger? Til hvem fortalte rederik en hemmelighet? Til hvem viset hun brevet? S V IO O S V IO O Mona viste dem veien. Hun fortalte ham femten vitser. S V IO O S V IO O roren min sendte meg et postkort. Hun ønsket alle barna en god tur. S V IO O S V IO O Han gav kundene gratis kake. Vi lånte dem den nye gressklipperen. til henne til pappa for dem
asit Språklære, bokmål 12 S V S V S V O S V IO Mamma og pappa reiser i morgen. Hun hoppet to meter. Vi spiste all maten. Hun gav ham O S V V S O S V fotballen. Vi løper og danser gjennom parken. Liker du hip-hop? Han sov hjemme. S V S V O S V O S V e løp rundt huset. Hun solgte billetter. Hun dyttet ham i vannet. Gunnar danset med Selma. Husk! et indirekte objektet står alltid foran det direkte objektet. 14 Predikativ Kalle Lynet rask stjerne selvtillit u er ny? Ja, jeg heter Johanna. Jeg kalles Jojo. Jeg er den nye keeperen. lle blir glade nå. Jeg heter arolina, men jeg kalles Lina! Ring rundt: dson rantes do Nascimento, Pélé, sju år gammel, skopusser, proff, verdensberømt, verdensmester PIV PIV O To av vennene mine heter lexander. en ene blir kalt lex. Han liker kallenavnet sitt. O PIV O PIV Han har startet et band. et heter lexia. e spiller rock. e er veldig flinke. n dag blir de PIV O O kanskje berømt. Jeg håper det. Jeg skal kjøpe platene deres. S V O S PIV S V O Mange fotballbaner har kunstgress. n fotballbane er avlang. anen har to mål. S V PIV S V PIV anen er omtrent 105 m x 65 m. Linjen på tvers kalles midtlinjen. S V PIV S V O Området ved målet kalles straffefelt. n resultattavle viser stillingen. S V O S V O ommeren gir gult og rødt kort. Publikum følger spillet. S V PIV S V PIV n fotballkamp er spennende. Noen fortballspillere blir helter. Husk! Verbene være, bli, hete, synes og kalles kaller vi uselvstendige verb. 15 nførselstegn
asit Språklære, bokmål 13 Morten, sa morfar. Nå skal jeg fortelle et eventyr for deg. Hurra! ropte Morten. Jeg elsker eventyr! t eventyr om dyr kan kanskje passe? lo morfar. Ja, et eventyr om bjørnen, ivret Morten. Og om reven. a tar jeg det om bjørnen som ble stubbrumpet, sa morfar. Hva betyr stubbrumpet? lurte Morten. et betyr at bjørnen fikk kort hale, sa morfar. Men sett deg og hør nå. Hvor har du fått fisken fra? spurte bjørnen. Hva har du fisket med? undret bjørnen. ette vil jeg prøve, sa bjørnen. en har jeg fisket, svarte reven. Jeg har fisket med rumpa, fortalte reven. Vi kan gå ned til vannet sammen, foreslo reven. Hogg et hull i isen og sett rumpa di nedi hullet, og snart vil fisken bite i halen, sa reven. Vent! u skal ikke dra opp halen ennå! ropte reven. Hvor lenge skal jeg vente? undret bjørnen. Veldig lenge. isken må bite ordentlig, formante reven. Takk for rådet! et skal jeg følge nøye, sa bjørnen. Hun leste Robin Hood på en uke. e sang Ja, vi elsker for alle foreldrene. dvard Munch har malt Skrik. Henrik Ibsen har skrevet Peer Gynt. Husk! Utsagnsverbet skriver vi med liten forbokstav. 16 lere kommaregler Ta med deg epler, pærer, plommer eller bananer. Han pakket bukse, genser, tykke sokker og undertøy. Jeg har to brødre, tre søstre og en hund. Vil du ha ris, pasta eller brød? et er gøy, men ikke alltid. Vi skal dra, men ikke ennå. Hun svarte ja, men nølte litt. Han løp så fort han kunne, men kom på andreplass. Han lo, men ganske lavt. Nei, de andre kommer ikke. Hei, er det deg! Ja, det vil jeg gjerne. Huff, det glemte jeg. Oi, der datt han. u, jeg slo meg! Hurra, jeg vant! Hysj, de andre hører deg! oreldrene mine, begge fra Italia, snakker dårlig engelsk. Ibsen, den kjente forfatteren, var født i Skien. Skoene mine, de brune, er helt nye. Geir, den nye gutten, bor over meg. Mens jeg spiste, leste jeg avisen. a jentene kom, begynte festen. Hvis du vil, kan du få være med.
asit Språklære, bokmål 14 Skal du på kino, eller skal du på teater? Hun søkte på Internett, for hun ville finne ut mer. e lagde deigen, og deretter satte de den til heving. Mia vasket, og rik tørket. G Skolen min, som er ganske gammel, har 300 elever. en mannen som har et arr i panna, er en forbryter. Matpakka mi, som sikkert er god nok, ligger igjen hjemme. H Ja, det er mange kommaregler å lære seg. et som er lettest å huske, er å sette komma ved oppramsing. e andre reglene kan jeg, men glemmer dem kanskje likevel. a jeg var yngre, tenkte jeg aldri på å bruke komma. Nå setter jeg komma, og så sjekker jeg reglene for sikkerhets skyld. Neste uke, antakelig torsdag, skal vi skrive enten et brev, en plakat, et dikt eller en fortelling. Jeg (,) som elsker å tegne, velger vel en plakat, men det er ikke sikkert. Husk! Når vi skriver, trenger vi komma for å vise hvor det skal være en liten pause. 17 Repetisjon Rød ring rundt: Rubina, kjole, silkestoff, arbeid, antrekket, hemmelighet, bestilling, person lå ring rundt: vakker, glatt, skinnende, mye, nydelige, kjent, populær en kjole kjolen kjoler kjolene et silkestoff silkestoffet silkestoff(er) silkestoffene et arbeid arbeidet arbeid arbeidene et antrekk antrekket antrekk antrekkene en hemmelighet hemmeligheten hemmeligheter hemmelighetene en bestilling - bestillingen bestillinger bestillingene en person personen personer personene vakker vakrere vakrest glatt glattere glattest skinnende mer skinnende - mest skinnende mye mer mest nydelig nydeligere nydeligest kjent mer kjent mest kjent populær mer populær mest populær presens å løpe futurum å reise preteritum perfektum å gå preteritum å drikke presens å holde og Ring rundt: sjelden (tidsadverb), inne (stedsadverb), nå (tidsadverb), hjem (stedsadverb), vakkert (måtesadverb), enda (gradsadverb), vakrere (måtesadverb), straks (tidsadverb), nedover (stedsadverb), pent (måtesadverb), fort (måtesadverb), ned (stedsadverb)
asit Språklære, bokmål 15 G Nb! Trykkfeil i elevboka. e skal finne pronomenene som står i oppgave (ikke oppgave ). vi 1.person, flertall, subjektsform jeg 1.person, entall, subjektsform han 3.person, entall, subjektsform hun 3.person, entall, subjektsform de 3.person, flertall, subjektsform du 2.person, entall, subjektsform dere 2.person, flertall, subjektsform den 3.person, entall, subjektsform vi oss, jeg meg, - han han/ham, hun henne, de dem, du deg, dere dere, den den H Oss, meg, han/ham, henne, dem, deg, dere, den I din hennes vår deres mitt hans J under, på, ved, på, etter, bak ndre preposisjoner: se kap. 11 K S V O S V S V IO O Han har en bil. ilen og sykkelen står i garasjen. Jeg sendte henne et langt brev. S V S V PIV V S S V PIV arna leker bak huset. Han er veldig snill. Ser du på TV? Hun skal bli snekker. S V S V Snøen dalte mot bakken. Trærne og buskene svaiet i vinden. S V Jeg dro på stranda med vennene mine. L Nå er det middag, sa pappa. Ja, jeg kommer! ropte Nils. Mange liker sjokoladeis, men ikke alle. London, som jeg besøkte i fjor, er en veldig trafikkert by. Pappa, mamma og jeg drømmer om å reise verden rundt. Når vi kommer hjem, skal jeg lese. Jeg liker å lese, og jeg liker å se film.
asit Språklære, bokmål 16 Vil du ha på deg bukse, trøye og genser, eller vil du ha på deg joggedress? M Titanic var et britisk passasjerskip som forliste på sin jomfrutur mellom ngland og New York 15.april 1912. orliset, hvor omtrent 1500 personer omkom, er det største forliset i fredstid. Skipet var 269 meter langt og 28 meter bredt. Skipet(, )som ingen trodde kunne synke, hadde et mannskap på 885 og var bygget for 3300 passasjerer. Titanic var det største skipet i verden da det ble bygget og blant de mest luksuriøse. Skipet var delt inn tre forskjelllige passasjerklasser: første, andre og tredje klasse. I tillegg hadde Titanic to promenadesuiter. isse var de mest luksuriøse lugarene ombord og hadde et eget promenadedekk, to soverom, to salinger, to garderoberom, bad og toalett. Vraket ble funnet 1.september 1985, og oppdagelsen av vraket bekreftet at skipet hadde brukket i to.