Barnebokens posisjon som pedagogisk hjelpemiddel har lenge stått sterkt. Fra dette ståstedet skal litteraturen, i følge Mjør mfl. (2000), støtte barnet i å tilegne seg samfunnets normer og verdier, samt hjelpe barnet til kunnskap det ellers ikke vil få (ibid.) Jonas Bakken peker i denne sammenheng på at den tradisjonelle barneboka.lærer barnet å tilpasse seg hjemmets og samfunnets rådende ideologi, slik at samfunnsstrukturen kan opprettholdes og videreføres (www.forfattar.net) Synet på barn og hvilke behov bøkene deres skal dekke, har imidlertid endret seg i takt med samfunnet forøvrig. Som Marthinsen påpeker, er litterær kvalitet, solidaritet med barnet og opplevelse vel så viktige aspekter for enkelte i dag (www.forskning.no). Ulike forfattere fra ulike historiske perioder, har ulike måter å se sin barnlige leser på. De vil på ulik måte være preget av sin samtid. Dette er et forhold som vil kunne gjenspeiles i den enkeltes fremstillinger, blant annet av forholdet mellom barn og voksne. Torbjørn Egners Dyrene i Hakkebakkeskogen (1953) er skrevet i etterkrigstida. Den handler om livet i en fiktiv verden, ikke ulik vår egen, der menneskeliggjorte dyr utfører sine hverdagslige gjøremål. I boken finnes et nokså tradisjonelt kjønnsrollemønster i bjørnefamilien der Brumlemann vokser opp, som var vanlig på den tiden. Dette kan vi blant annet se i kapittel syv (s. 49), hvor Bjørnemor holder på med å vaske tøy. Hun skal vaske skjortene til Bamsefar, buksene til Brumlemann, samt sengetøy og mye annet. Vi får vite på side 51 at Bamsefar sitter inne i stua gjennom hele klesvasken, mens han på et tidspunkt drøfter en ny lov med Morten Skogmus (s 53). Dette er også illustrert på side 52, hvor man ser at Bamsefar sitter i gyngestol. Forholdet mellom Brumlemann og foreldrene fremstilles som ensidig idyllisk og harmonisk. De voksne karakterene fungerer gjerne som gode veiledere for barnefiguren, da de lærer barnet hva som er rett og bra, og hva som er galt. I en sekvens ønsker Brumlemann å hjelpe til med å vaske tøy. Han stuper kråke og gjemmer seg i klesvasken til Bjørnemor, mens hun selv henter vann. Illustrasjonen viser at været er fint og både Brumlemann og Bjørnemamma smiler og ser fornøyde ut.
Da Brumlemann ble løftet oppi den store baljen med vann, sammen med klesvasken han gjemmer seg i, ble han ikke videre fornøyd. Han sier at Bjørnemamma ikke burde ha gjort det der. Men Bjørnemor svarer: Men kjære, søte, snille, lille venn, jeg visste da ikke at du var midt inne i alt tøyet Hun fortsetter med å gjøre det beste ut av situasjonen, da hun bestemmer seg for at Brumlemann likegodt kan ta ett bad når han likevel var i balja med vann. Da Brumlemann omsider ble ferdig med å vaske seg, fikk han ett stort, deilig håndkle til å tørke seg på. Han oppdager at det ikke var så ille å vaske seg likevel. (Sistnevnte oppdagelse kan for øvrig også oppfattes som en didaktisk vinkling fra forfatterens side; som et hjelpemiddel for foreldre som har problemer med å få badet barna sine.) Ellers syntes jeg denne situasjonen illustrerer noe veldig harmonisk og problemfritt; nærmest naivt. Bjørnemor innehar en typisk morsrolle, som alltid er god, snill og omsorgsfull. Hun vasker Brumlemann i balja, og gir han et stort og deilig håndkle etterpå. Brumlemann innehar en rolle som kan sees som typisk for unge gutter; han er leken, litt skitten på poter og knær. Forholdet mellom Bjørnemor og Brumlemann fremstår som er forhold preget av harmoni, glede og kjærlighet. Her er det de tradisjonelle relasjonene mellom voksen og barn som er illustrert, hvor barn er barn og voksen er voksen. Men synet på barn og barnelitteratur er i stadig forandring. I senere tid har forfattere tatt opp mer vanskelige temaer i bøkene sine, som går utover mange av de harmoniske tekstene som tidligere ble produsert. Eli Rygg påpeker i et intervju at disse bøkene kan hjelpe barn med å bearbeide dilemmaer som er preget av psykologi og alvor; bl.a. gjennom å skildre konflikter mellom barneverdenen og voksenverdenen (www. h-a.no). Gro Dahles bøker er et godt eksempel på dette, da de har en intensjon om å være skrevet for barn- og ikke til dem. De skal være noe barn i vanskelige situasjoner kan kjenne seg igjen i og få hjelp av. En måte barn kan få forståelse for vanskelige situasjoner på.
I den neste boken jeg tar for meg, skildrer Dahle et alvorlig problem som kan oppstå i en familie. I Sinna mann (2003) møter vi Boj, mammaen hans og pappaen hans, hvor sistnevnte viser voldelige tendenser. Vi ser allerede på første side at noe ikke stemmer hjemme hos Boj. Vi ser at Pappa kommer hjem. Illustrasjonen viser at han er stor, med tydelige, store, røde hender. Det blir stilt noen spørsmål i teksten; bl.a. om pappa er glad og rolig. Han er glad og rolig. Mamma ler i den fineste kjolen. Hun blir illustrert svevende over gulvet, med nybakt kake i hendene, i en fin kjole; som om hun forsøker alt hun kan å gjøre pappaen til lags. Boj beskriver pappaen sin som stor og blid. Han ser den gode siden av mannen, og prøver å idealisere han. Kanskje han også prøver å gjøre pappaen sin til lags? Så blir pappa stille. Det blir beskrevet at alt er tynt og av glass; som at alt kan sprekke eller knuse når som helst. Teksten beskriver at mammaen tar Boy på fanget, men Boy blir redd likevel. Han får vondt i hendene og hjertet begynner å hamre. Det første er stemmen - en tagg i stemmen. Sinna mann slipper ut. Det er liksom ikke faren, men en annen mørk og rød mann som gjemmer seg i en kjeller. Sinna mann. Mamma går å retter på alt i huset, og prøver kanskje å ikke gi han noe å bli sint for. Videre beskriver teksten at Boj tror det er hans feil. Han tenker at det kan være hans feil, og at han skal skjerpe seg og være snill fremover. Dette syntes jeg viser et perspektiv i forholdet mellom barn og voksne i boken. Når pappaen blir sint og slår mammaen tror Boj det kan være hans feil. Han føler også kanskje skyldfølelse over det som skjer. Boj får beskjed av mammaen om å være på rommet sitt når Sinna Mann er ute. Vi merker at mammaen prøve å beskytte Boj, ved for eksempel å stille seg i døra mellom Boj og Sinna Mann. Hun roper også til Boj med sakser i stemmen, noe som kan indikere at hun er redd. Vi merker også at Boj er redd, spesielt på morens vegne, akkurat som at han forstår hva som skjer ute på gangen. Kanskje han ville ha beskyttet mammaen sin om han hadde kunnet. Illustrasjonene viser at pappaen er kjempestor og rød, mens Boj sitter i sengen i en sittende fosterstilling (s 11/12). På side 12 og 13 kan vi se at pappaen har vokst seg enda større og sterkere. Han har nå også tatt tak i mammaen. Boj krøker seg sammen nede i høyre hjørne. I teksten kommer det frem at Boj kanskje har skyldfølelse ovenfor mammaen sin, da han gjentatte ganger sier unnskyld Mamma.
Dermed følger sot og aske. Teksten beskriver at ilden brant opp sinna mann. Illustrasjonen viser en grå, lutrygget mann. Boj sier at pappa angrer, og han lover at han aldri skal være sinna igjen. Boj sier også at han har lovet dette før, akkurat som at han ikke stoler på han. Teksten og bildene viser at mammaen tar den hvite silken fram og pakker inn hendene til pappa. Jeg får en følelse av at hun også pakker inn det som har skjedd, da vi senere også får vite at hun holder situasjonen med Sinna Mann hemmelig. Vi har det så fint, så. sier hun. Nå gråter pappa og Boj må trøste. Alle må holde rundt pappa ellers sprekker han opp i tusen tårer. Boj og mamma må trøste pappa etter utbruddet. De syntes kanskje synd på han nå som han angrer og er lei seg. Boj, og sannsynligvis også Mamma, er fortsatt redd, og burde kanskje heller vært den som ble trøstet? Dermed får vi se at pappa blir stille og at det kun er pappa som finnes. Boy føler kanskje at pappa opptar hele tilværelsen hjemme i utbruddene sine, slik at det ikke finnes tid eller rom for eksempel for at mammaen elle Boj kan bearbeide følelsene og redselen. Det beskrives også at hele Boj er lukket med tusen dører, men at mamma må stelle med pappa. Hun har dermed ikke tid til å åpne dørene for Boj, fordi hun må ta seg av pappaen først. Kanskje han lukker seg mer og mer for hver gang Sinna Mann kommer ut? Boj merker på mamma når han er i ferd med å komme igjen. Teksten beskriver at hun har ikke nøkler til å låse opp dørene for Boj. Med dette kan man tenke at mammaen til Boj ikke har det noe bra, og at hun dermed ikke har overskudd til å hjelpe Boj. Boj har lyst til å fortelle, men vet at dette er en hemmelighet. Han kommer på at han kan skrive et brev til Kongen. Boj må altså bli den som skal redde familien fra denne situasjonen. Kongen kommer å hjelpe Boj og foreldrene. Når kongen kommer åpner alle dørene seg, akkurat som om noe letter fra skuldrene til Boy. Selv om Boy skulle være lukket med hele tusen dører, kunne ingen dører kan stoppe kongen og hans hjelp. Kongen skal ta med seg pappa for å hjelpe han med å kontrollere Sinna Mann. I teksten står det at pappa skal bli hel igjen ; og at det skal jammen bli deilig. Dette sier noe om at pappa ikke bare er slem, men at det er vel så vondt for pappa ha det sånn. Han trenger hjelp. Jeg syntes denne teksten beskriver ett helt annet forhold mellom voksne og barn. I Sinna Mann blir Boj satt ovenfor helt andre problemer og konflikter enn Brumlemann blir i Klatremus og de
andre dyrene i hakkebakkeskogen. Mens Brumlemanns konflikt dreier seg om et ufrivillig bad, dreier Boj sine problemer seg om konflikten rundt en voldelig pappa, en mamma som blir slått og hvordan Boj slites mellom en pappa han til tider ser opp til og en mamma han ønsker å beskytte. Han må opptil flere ganger opptre som en voksen i boken, for eksempel når han må trøste pappaen sin etter utbruddet og når han omsider velger å gjøre noe med situasjonen. Slike aspekter og forhold var det nok utenkelig å skildre for Egner. Hans skrivestil er preget av en annen tidsepoke. Han har et annet syn på barn og med det en annen didaktisk holdning. Han ønsket å lære barna moralske verdier og prinsipper. Bøkene er også skrevet for å underholde barn i stor grad, i motsetning til Sinna Mann som kan sees ut fra et mer terapeutisk perspektiv. Kilder: http://www.forfattar.net: Anti-didaktisk barnelitteratur. Rasmus Lølands og Ragnar Hovlands undergraving av dannelsesromanen. Bakken, Jonas http://www.forskning.no: Viktig med god barnelitteratur. Marthinsen, Kristian http://www.h-a.no: Alvorstung bokhøst for barn. Karlsen, Veronika. Egner, Torbjørn (1953): Dyrene i Hakkebakkeskogen. Cappelens forlag Dahle, Gro (2003): Sinna Mann. Cappelen forlag Mjør mfl (2000): Barnelitteratur. Sjangrar og teksttypar. Oslo: Cappelen forlag