Berg studentby arkitekturens teori og historie FAG AAR4460, bygningsanalyse en oppgave av tone holand john olav kopperud 1
2 forord Vårt første møte med Berg Studentby var under en forelesning holdt av arkitekten selv, Svein Skibnes. Senere har vi valgt å fordype oss nærmere inn på prosjektet, av flere grunner. Det at nye Berg studentby er et pionerprosjekt innenfor bærekraftig utvikling, med fokus på bl.a gode arkitektoniske løsninger, lav energibruk, og miljøvennelig materialbruk gjør det til et lærerikt og spennende bygg å studere. Arkitektonisk har bygget en utradisjonell og leken form som utmerker seg i bybildet. Ved å studere et bygg i Trondheim har vi også muligheten til å få et godt og nært innblikk i samspillet mellom de ulike aktørene som har vært med i ferdigstillelsen av prosjektet. Det at vi kan identifisere oss med brukergruppen av Berg Studentby gir oss også muligheten til å tilnærme oss prosjektet på en spennende og fruktbar måte.
slange inne slange ute 3
4 forord
innholdsfortegnelse 1 2 3 4 5 Kort om prosjektet 1.1 prosjektopplysninger 1.2 beliggenhet 1.3 generelle fakta Bakgrunn 2.1 historie 2.2 arkitektkonkurransen 2.3 rammebetingelser Prosjektet tar form 3.1 designprosess 3.2 byggeprosess Det ferdige prosjektet 4.1 hovedform og elementer 4.2 planløsninger 4.3 arkitektonisk uttrykk karakterisering og vurdering 5.1 Intensjoner vs oppnåde resultater 5.2 brukernes reaksjoner 5
1 kort om prosjektet 1.1 prosjektopplysninger 1.2 beliggenhet 1.3 generelle fakta 6
1.1 prosjektopplysninger Nye Berg studentby er Studensamskipnaden i Trondheim sin yngste studentby. Den siste delen av studentbyen var inflyttingsklar i Januar 2011. Studentbyen ligger på en skrånende tomt med over 20 m fall mot vest i bydelen Berg, som ligger på sørsiden av midtbyen,sentralt plassert, bare en kilometer unna Gløshaugen, NTNU. Hele anlegget er på 17500 m² og har 644 studenthybler, en dobling av antallet fra den forrige studentbyen. Studentbyen hadde tilsammen en prislapp på 397,4 millioner kroner. Dette ble finansiert med støtte fra Kunnskapsdepartementet, Enova og lån fra Husbanken. Etter at SiT bestemte seg for å rive gamle Berg studentby til fordel for et mer moderne anlegg, arrangerte de en åpen arkitektkonkurranse sammen med NAL Ecobox og Husbanken. Her gikk Trondheimskontoret Svein Skibnes Arkitektkontor AS av med seieren for forslaget Sigur Berg. Med god arkitektonisk kvalitet, lavt energibruk, miljøvennlig materialbruk og universell utforming i sikte, er nye Berg studentby blitt et nasjonalt og internasjonalt forbildeprosjekt. I prosjektet er det lagt fokus på bl.a passivhusstandard, resirkulering av materialer og nyskapende løsninger for å bedre studenttilværelsen. 7
1.2 beliggenhet midtbyen samfundet gløshaugen lerkendal 8 Berg Studentby ligger sør for midtbyen i Trondheim, og er en av flere studentbyer som ligger mellom Gløshaugen og Dragvoll. Området ligger sentralt til med tanke på nærhet til byen, NTNU, Gløshaugen, Studentersamfundet, og Lerkendal stadion.
1.3 generelle fakta Byggets navn: Motto: Adresse: Kommune: Byggherre: Entreprenør: Prosjektleder: Arkitektkontor: Arkitektmedarbeidere: underkonsulent for arkitekt: Prosjekteringsleder: Rådgiver brann, energi og ventilasjon: Landskapsarkitekt: Konsulenter: Konkurranseår: Byggestart: Ferdigstillelse: Byggekostnader: Energikilder: Bruttoareal: Antall hybler: Berg Studentby Sigür Berg Odd Brochmannsvei 1-187 Trondheim SiT Bolig Skanska Norge Jens Bjørnstad arkitekt Svein Skibnes Arkitektkontor AS Svein Skibnes, Gro Branstadmoen, Stein Audun Jenssen, alle siv.ark. MNAL, Jan Gunnar Skjelsøy stud.ark Judith Thomsen siv.ark., Phd kandidat på NTNU-studentboliger Odin Damås Tecnoconsult AS v/ Johnny HolstI Asplan Viak RIB: Aas-Jakobsen Trondheim - RIVA, RIGeo: Rambøll - RIV: Sweco - RIE: Vintervoll - RIAku: Cowi - RIBr: NEAS Brannconsult 2007 2009 2011 397,4 millioner kroner Vannbåren fjernvarme til alt tappevann, vannbåren varme til ventilasjonsluft i servicebygget, elektrisitet til romoppvarming og ventilasjon i boenhetene. 17500 m² 644 stk. 9
2 bakgrunn 2.1 historie 2.2 arkitektkonkurransen 2.3 rammebetingelser 10 gamle berg studentby
2.1 historie SiT ble etablert i 1948, og er en organisasjon som arbeider for Studentenes velferd. For å forstå forløpet til dannelsen av SiT må man se på historien helt tilbake til mellomkrigstiden. bilde fra byggingen av gamle Berg studentby 11
gløshaugen Etter at krigen var over i 1945 returnerte studentene til studiestedene for å gjenoppta studiene. Dette førte med seg en del problem ettersom det allerede i mellomkrigstiden var vanskelig for studentene å finne bolig. Problemet eskalerte etter krigen og studentene slet med å finne boliger ikke bare ved semesterstart, men gjennom hele året. Noe måtte gjøres. singsaker studenterhjem 1930 1940 Tiltak som ble iverksatt var bla. NTH s oppkjøp av en trebygning på Singsaker i 1946, brukt som tysk offisercasino under krigen. Denne trebygningen fikk navnet Singsaker studenterhjem og kunne huse 100 personer. Andre organisasjoner som tok tak i problemet var Studentenes fellesutvalg (SF) som fra mellomkrigstiden drev med frivillig boligformidling forbeholdt studenter. De sørget for overtakelse av en rekke tyskerbrakker rundt Kristiansten Festning som ble brukt som hybler. Mange studenter var allikevel nødt til å sove på flatseng i Knaussalen på Studentersamfundet hver høst. 12
Prestegårdsjordet på Berg ble sett på som en bra plassering, selv om jordet lå midt i et villastrøk. Villastrøk hadde på denne tiden en villaklausul som hindret mulighetene for å bygge studentboliger som blokkbygninger med lange korridorer, slik det ble gjort andre steder i landet. Arkitekt Herman Krag fikk jobben og kom med en godt og original forslag. Han tegnet rekkehus bestående av to etasjer hvorav fire hybler var sentrert rundt et felleskjøkken parvis på begge sider av et trapperom. Berg studentby stod ferdig i 1963, og er den eldste studentbyen i Trondheim, med 290 hybelenheter fordelt i bofellesskap med 4 studenter. 1950 2010 I 1948 vedtar stortinget en lov som skal sikre studentenes velferd, nemlig loven om studentskipnader. SiT blir etablert, og har som oppgave å fremme NTH- studentenes interesser. SiT, som var en organisasjon med struktur og tyngde hadde det som trengtes for å gå raskt i gang med planleggingen av en større boligutbygging. prestegårdsjordet gamle Berg studentby Herman Krag plantegning Etter 50 år med hard bruk og slitasje ble studentbyen erklært for å være i relativt dårlig stand, og i 1996 besluttet konsernstyret i SiT at den skulle rives i løpet av en 10-års periode. Studentbyen skulle erstattes med en ny, og det var krav om en større tomteutnyttelse. Et nytt kapittel av studentboliger på Berg var begynt. 13
2.2 arkitektkonkurransen Prosjektets hovedidé er å skape en godt tilpasset bygningsstruktur som definerer det stedskarakteristiske og peker framover. Prosjektet søker å gi rom for moderne og varierte bokvaliteter, kreativitet og fellesskap. -Arkitektene omtaler prosjektet Sigur Berg fra konkurransenprogrammet 14 illustrajon fra konkurransen
utlysning og program På Arkitekturdagen i Trondheim 3. November 2006, ble den åpne arkitektkonkurransen Imagine lansert av SiT i samarbeid med NAL Ecobox og Husbanken. SiT gikk inn i samarbeid om arkitektkonkurransen på grunnlag av at deres ambisjone sammenfalt med Husbanken og NAL Ecobox sitt program Imagine hvor det jobbes for å fremme prosjekter med god arkitektonisk kvalitet, lavt energibruk, miljøvennlig materialbruk og universell utforming. Konkurransen inneholdt et omfattende program med krav til bevissthet ifht. byutvikling, lokalmiljø og rekreasjon, trafikk og parkering, historie, arkitektur og identitet, grunnforhold, universell utforming, energi, materialbruk og gjenbruk. I arkitektkonkurransens program var følgende målsetting uttalt:...et nasjonalt og internasjonalt forbildeprosjekt med fremtidsrettede og nyskapende løsninger for studenter, med høy arkitektonisk kvalitet, helhetlige og gode løsninger innen miljø, energi, materialbruk og med universell utforming. Da fristen var omme den 19. Februar 2007, ble 14 prosjekter tatt opp til vurdering. juryens kritikk Juryen fant ingen prosjekter som svarte på alle aspekter av hva programmet ettespurte, mye på grunn av utlysningens mange ambisjoner. De så det derfor som en oppgave å se på prosjektenes robusthet, fleksibilitet og utviklingspotensial så vel som de faktiske prosjektene i seg selv. 15
vinnerforslaget- Sigur Berg Juryen gikk enstemmig inn for å anbefale Sigùr Berg til videre prosjektering. I deres vurdering ble det lagt vekt på at forslaget var realistisk og kostnadseffektivt, hadde god tilpasning til tom ta, og skapte en særegen karakter med sitt todelte grep. I deres innstilling står det:... Prosjektet evner med sitt todelte konsept å skape en lett og luftig situasjon selv med en relativt høy utnyttelse. De tunge soklene delvis inngravd i bakken, skaper i samspill med de små lette boksene, et unikt uttrykk som gir Berg Studentby en helt særegen karakter. Bofellesskapene som er løst over 2 etasjer, gir luftige og interessante romlige kvaliteter og minsker omfanget av korridorer og trapperom utenfor boligene. Dette sammen med terrengbehandlingen gir store muligheter for god universell utforming av uteareal og atkomstsituasjonen til de fleste bofellesskap uten bruk av heis. Prosjektet danner et godt utgangspunkt for å nå energimålet, og kan utvikles videre med god miljøvennlig materialbruk. Prosjektet egner seg for prefabrikkering og et effektivt økonomisk byggeri. Juryen mener prosjektet vil kunne oppfylle intensjonene om å bli et nasjonalt- og internasjonalt forbildeprosjekt, og at Berg Studentby vil stå frem som en av de mest spennende og fremtidsrettede studentbyer i Europa når den står ferdig 16 snitt fra konkurransbidraget til Sigur Berg
2.3 rammebetingelser Stedets forutsetninger Tomten er avgrenset av Dybdahlsveg i sør, Bugges veg i øst, Peder Kroghs veg i vest og grenser mot villabebyggelse fra etterkrigstiden i nord, som er den dominerende typologien i området. Denne bebyggelsen har lagt en del føringer for hvordan studentbyen er blitt utformet. Tomten ligger nært til servicefunksjoner som dagligvarehandel, legekontor, kantiner og i gåavstand til Lerkendal og Gløshaugen som er de tydeligste sentrene i nærheten. tomtens servicefunksjoner 17
trafikk og parkering 18 bilde fra konkurranseprogrammet ang trafikkfarlige punkter grunnforhold Etter kvikkleirekartleggingen utført av NGI/NVE, befinner tomten seg innenfor kvikkleire sone 188 Berg Studentby som er klassifisert til middels faregrad. Etter prøver utført av geotekniker på tomta oktober 2006 er det påvist kvikkleire på østsiden av tomta og etter dypeste boring på 60 m ble det enda ikke påvist fjellkontakt. Med tanke på den store dybden av leire og med fare for ras og utglidninger ble det anbefalt å planere ned tomtens øvre del i øst 2-3 meter i tillegg til å flate ut en ryggformasjon som ligger på sørsiden av tomta. Tomten er utredet med to trafikkfarlige punkt der hvor Peder Kroghs veg og Bugges veg kommer inn på Dybdahls veg. Når det gjelder parkeringsbehov på Berg, er det ut i fra tellinger blandt studentene på Berg anslått at 15% har behov for bilparkering. Scootertrafikken i området er økende. Takket være det gode gang- og sykkelnettet i området er gang- og sykkeltransporten den dominerende trafikken i området. bilde fra konkurranseprogrammet ang grunnforhold
økonomi SiT, som initiativtaker for byggingen av Berg Studentby har som mål å dekke et større andel av studentenes boligbehov i Trondheim. De har et ønske å presse prisene på boligbyggingen av den grunn at leieprisen ikke skal bli for høy for studentene. Studentbyen hadde en prislapp på 397,4 millioner kroner, fordelt på 94,5 millioner i støtte fra Kunnskapsdepartementet, 250 millioner i lån fra husbanken + 750.000 i kompetansetilskudd til Arkitektkonkurransen, 4,9 millioner i tillskudd fra Enova. Resten er dekket av SiT sin egenkapital. husbanken kunnskapsdep. SiT enova lovverk og regulering Tomten til Nye Berg Studentby var allerede før prosjektet regulert til boligformål, og prosjektet overholder de krav til utnyttelse som stilles til dette formålet, med unntak av antall parkeringsplasser. Dybdahls veg i sør med en ÅDT på 6400 har endret status siden byggingen av gamle Berg Studentby og krever i utgangspunktet en større byggeavstand til vegen. Bevaringen av de 24 parleilighetene langs Dybdahls veg var en forutsetningen for at man fikk lov til å regulere dagens aktivitetshus så langt ut mot vegen på linje med disse. Svein Skibnes Arkitektkontor AS fikk i tillegg oppgaven av byggherren SiT å utforme reguleringsplanen for området. Det måtte redegjøres for prosjektet i både plan og snitt i forhold til dagslysinnfall, ganglinjer, inn- og utsyn. Det var en klar fordel å ha en nasjonal arkitektkonkurranse bak seg som argumentasjon for godkjenning fra kommunen når klager fra naboer kom inn. Plankontoret i byen var kjent med de ulike konkurranseforslagene, og mente at Sigur Berg forslaget hadde tilpasset seg best til eksisterende bebyggelse. I tillegg har SiT med gamle Berg Studentby vært en seriøs nabo i mange år tilligere og skapt et godt naboskap i tillegg til at størsteparten av naboene har tilknytning til universitetet selv. 19
formforståelse Det ble utrykt i konkurransen et sterkt ønske fra oppdragsgiver at Nye Berg Studentby skulle være et identitetsskapende bygningsmiljø med en særpreget arkitektur som evner å skape en mer åpen og utadvent karakter. Ifølge konkurranseteksten hadde området med den eldre studentbyen fått en uønsket lukket karakter, noe det var et ønske om å endre på i det nye prosjektet. I lys av den tidligere bygningsmassen på tomta var det et ønske om å bevare noe av det samme skalaforholdet som fantes mellom den eldre studentbyen og den omkringliggende villabebyggelsen. Det var viktig for byggherren å forholde seg til den eksisterende bebyggelsen. Tietgen-kollegiet i Danmark tegnet av Lundgaard & Tranberg Arkitektfirma AS ble fremholdt som et forbilledlig eksempel. tietgen-kollegiet 20
21
3 prosjektet tar form 3.1 designprosess 3.2 byggeprosess 22
Sigúr Berg energi Tommy Kleiven, 26. september 2007 Byggforsk 3.1 designprosessen Som et forholdsvis lite arkitektkontor var det ikke vanlig for Svein Skibnes Arkitektkontor å delta i en åpen arkitektkonkurranse, hvor en er sårbar ettersom man kan ende opp uten belønning. Av engasjement for byens situasjon og utviklingen av studentenes botilbud, valgte de likevel å delta i konkurransen. Hele kontoret i fellesskap arbeidet med oppgaven, i tillegg til at de leide inn kompetanse fra flere faginstanser. De hadde bl.a arkitektstudenten Jan Gunnar Skjelsøy aktivt med i prosessen. Modellarbeid ble viktig for å komme frem til konseptet. Totalt brukte kontoret 500 arbeidstimer på konkurranseforslaget. 23
tilnærming til tomta Arkitektene gikk inn i oppgaven med en skepsis til riving av gamle Berg studentby i stedet for rehabilitering siden bygningsmassen var såpass ung, og med tanke på at dette skulle frontes som et miljøvennlig prosjekt. Etter nærmere studier av kvaliteten på bygningene, så de seg enig i riving som et fornuftig alternativ. Allerede i konkurranseprogrammet var det gitt utrykk for store utfordringer med tanke på tomtens grunnforhold med kvikkleire. Arkitektene måtte tidlig ta stilling til dette i prosjekteringen med tanke på plassering av de ulike volumene. Med et fall på over 20 meter over tomta, og nedtrapping mot vest, ønsket arkitektene å utnytte terrenget ved å skape ulike adkomstsituasjoner på flere plan og i tillegg gi beboerne utsikt og lys mellom den nedtrappende bebyggelsen. De ønsket også å gi et formsvar til de omkringliggende villahusene. bygningsvolumene For å svare på stedets utfordringer, kom arkitektene frem til en noe spesiell typologi. En klart todelt struktur med en solid toetasjes betongbase, og enkeltstående toetasjes bokser. Slangen snor seg langs kotene i terrenget og danner en base hvor kubene plasseres oppå og krager ut over basen i større eller mindre grad. Sammen har denne typologien blitt karakterisert som slangen og kubene. modellbilder
slangen imodellfoto Slangen utgjør den største delen av bygningsvolumene og er prosjektets stukturerende element på tomta. Den står for det tunge i prosjektet noe arkitektene har forsøkt å påpeke gjennom flere grep. Denne massive basens hovedide er å ta opp i seg fallet på tomta ved å grave seg inn i terrenget, og dermed skape gode og universelle adkomstforhold til de aller fleste boenhetene uten å ta i bruk heis. Formen er mer retningsdannende enn kubene og angir hvor hovedferdselen på tomten skal gå samtidig som de er ment å strukturere tomta og definere de store uterommene. kubene Kubene er frittstående bokser på to etasjer plassert oppå slangen. Disse boksene fungerer som bofellesskap med åtte hybelenheter og er nesten helt identiske i planløsningen. Tanken bak kubene er at man i fellesskap skal kunne ha sitt eget hus og dermed knytte et større eierskap til det. Gjennom kubenes spesielle form ønsket arkitektene å signalisere en mindre skala og tilpasse seg villabebyggelsen i området. Struktureringsmessig følger ikke kubene slangens form, og gir derfor et uttrykk av tilfeldighet eller assymetri, noe som forsterkes gjennom et trapesformet grunnplan. Dette grunnplanet snakker illustrasjon av uterommet mellom kubene 25
med de trapesformede rommene som oppstår mellom kubene, og danner et slektskap, som i følge arkitektene skal minne om middelalderbyens åpen-og lukkethet. Disse uterommene er tenkt å tilhøre hvert enkelt bofelleskap, og ved å være irregulære skaper de unike uterom som styrker hjemmefølelsen til hver enkelt beboer. Kubene er plassert med tanke på at de store vindusflatene i fellesarealet skal henvende seg mest mulig mot solen, og dermed sørge for energibesparelse sammen med utsikt og kveldssol. Av økonomiske grunner har det i løpet av prosjekteringsfasen blitt bygd flere kuber enn det som først var antatt. Dette har krevd revidering av planene gjennom hele prosessen.etter modulbugging ble valgt, ble det stilt spesielle krav til planløsningene. Elementer som f. Eks trapp og bad måtte nå planlegges innenfor de enkelte modulene. uterom kube Planløsning av kubene, som viser uterommene i forhold til kubene modellfoto som viser bygningsvolumene inngravd i bakken 26
3.2 Byggeprosessen 2008 2011 27
Skanska fikk ansvaret som totalentrepenør for byggeoppgaven og i april 2008 startet en samspillsfase med byggherren SiT og i august ble kontrakten signert. Rivearbeidet av den eldre studentbyen startet i november samme år. I januar 2009 ble terrengarbeidet igangsatt, og i februar startet byggearbeidet. Ca to tredeler av de planlagte boenhetene var klare for overlevering den 16. juli, og den 10. januar var det offisiell åpning av Studentbyen. Ferdigstillelsen av utomhusområdet er planlagt august 2011. På det meste var det 110 personer i arbeid på byggeplassen. Grunnforhold og logistikk Tomtens grunnforhold med kvikkleire i området ble tidlig ansett som en vesentlig utfordring i prosjekteringen. Et tett samspill med geoteknikere ble viktig for å plassere slangene strategisk der en unngikk kvikkleiren på tomta. Det ble valgt å kjøre ut 20.000 kubikkmeter masse fra tomtens toppunkt og fordele i nedre del av tomta. I tillegg valgte entreprenørene å bygge nedenfra og oppover for å holde trykk på leiren. Siden tomta ligger i et etablert boligområde benyttet man kun én transportvei både inn og ut av området. Med begrenset riggeplass pga. parallelle planering- og byggearbeid skulle det lite til for at det kunne oppstå kø og forsinkelser, noe de måtte unngå for enhver pris. Logistikken ble utfordrende og månedsplaner hvor leveranser måtte planlegges ble avgjørende for å komme i land innenfor den korte byggetiden. 28
plasstøping og modulbygging Etter planeringsarbeidet begynte byggingen av slangene. Disse ble satt sammen av bærende Con Form vegger og dekker som ble satt sammen på byggeplassen. Arkitektene hadde tidligere erfaring med å samarbeide med Skanska Husfabrikken på Steinkjær om modulbyggeri med gode resultater, og foreslo dette samarbeidet for byggherren. Den knappe riggeplassen og begrensningen i tid gjorde at Skanska valgte prefabrikering av de 37 kubene fremfor å bygge dem på plassen. Ved å prefabrikere kubene ble byggeplassen avlastet, både plass-, og tidsmessig. Hver av kubene ble satt sammen av 8 modulelementer, hvorav to var så brede at de ble kjørt med politieskorte om natten. Når modulene var ferdige kunne en kube settes sammen på en og sammen dag. I frykt for fukt i konstruksjonen ble det ble ikke montert moduler i regnvær og et spesiallaget mobilt tak ble montert under isolering og tekking av kubene. 29
miljøbygg For Skanska var dette prosjektet unikt og spennende å jobbe med siden de i likhet med byggherren SiT har et stort engasjement for miljøvennlig byggeri. Ifølge prosjektleder Odin Damås har dette ønsket resultert i en nytenkende og lærerik prosess og resultater som både har overgått de krav som stilles i de forskriftsmessige men også de kontraktsfestede kravene. Et av målene for prosjektet var å ha en miljøvennlig bruk av byggematerialene. SiT opprettet tidlig kontakt med Stavne Rebygg for å tidlig kunne planlegge en effektiv sortering av riveavfallet. SiT valgte i samarbeid med Skanska å miljøsertifisere Berg studentby gjennom det amerikanske LEED programmet som det første boligprosjektet i Norden. I forlengelse av dette har hele byggeprosessen hatt et sterkt miljøfokus. Modulene på husfabrikken ble grundig testet for å sjekke isolasjon og lufttetthet for at de kunne kvalitetssikres innenfor passivhusstandard. Andelen sortert materiale var på 94 % fra rivearbeidet og 89 % fra byggetiden takket være at de kontinuerlig har hatt en person ansvarlig på miljøstasjonene. Det har i tillegg blitt praktisert rent bygg under oppføringen. Om lag 40 % av tilført materiale var lokale og ca 11 % av materialene tilført var resirkulert. LEED-Leadership in Energy and Environmental Design, er et tredjeparts internasjonalt anerkjent sertifiseringssystem som skal gi en bygning eller et bygningsmiljø muligheten til å systematisk dokumentere graden av miljøgevinsten et bygg har oppnådd av sine ulike miljøtiltak. Energibesparelse, vannbesparelse, reduserte CO2 utslipp, Fornyftig ressursbruk med bevissthet om deres CO2 fotavtrykk. Les mer om LEED her: http://en.wikipedia.org/wiki/leadership_in_energy_and_environmental_design 30
31
4 det ferdige prosjektet 4.1 hovedform og elementer 4.2 planløsninger 4.3 arkitektonisk uttrykk 32
utenomhusplan 1:800 33
situasjon Fra Berg Studentby har man god tilgang til buss og gang- og sykkelevegforbindelser. Bussholdeplassen ligger like ved inngangen til studentbyen og har gode bussforbindelser både til sentrum og Dragvoll. Det er kort vei til nærmeste togstasjon med forbindelse til campusene på Rotvoll og Leangen. I nærheten kan man også finne lekeplasser, løkke og joggeløype. Når uteområdene på tomten er ferdigstilt i 2011 vil man på Berg Studentby kunne ta i bruk sandvolleyballbane, torg, gårdsrom, streetbasket, aktivitetspark, buldrevegg, miljøstasjon, fordrøyningsbasseng og gressamfi. adkomst parkering under kuben På søndre side av Berg Studentby finner man Dybdahlsvegen som i de senere år er blitt rustet opp med gangfelt og sykkelveitrase for å bedre trafikksikkerheten. Denne vegen fungerer som en av Trondheims samleveger og har en ÅDT(årsdøgntetthet) på 6.400. Adkomsten med bil fra den vestre delen av tomten skjer fra denne vegen og over i Peder Kroghs veg hvor man blir møtt av studentbyens ansint utad, en høy fasade som består av spreke farger utenfor prosjektets eget aktivitetshus. Videre kan du følge langs veien forbi som tar deg gjennom prosjektet fra nedre til øvre del av tomten. Fra Jonsvannsvegen kan man kjøre langs Buggesveg og ankomme den søndre delen av tomten, hvor det finnes ni parkeringsplasser. For de myke trafikantene ved Berg Studentby er det langt opp en egen gang og sykkelveg mot NTNU Gløshaugen i nordvest. Det er også flere steder på tomten lagt opp for sykkelparkering, med tilhørende grøntarealer. Rullestolbrukere og andre brukere kan enkelt ankomme de ulike nivåene på tomten ved hjelp av terrengbearbeiding, ramper og heis. 34
Slangene på Berg består av syv boligblokker. Første og andre plan på hver av disse blokkene går under navnet slangen etter måten bygningene følger terrenget på. I slangen kan man finne alle de ulike boligtypene, alt fra hybelleiligheter til kollektiv for 8 personer. De største kollektivene er fordelt på to plan noe som gjør dem mer skjermet og intime, pluss at det bidrar til trivsel og fellesskap. 4.1 hovedform og elementer Kubene er plassert oppå slangen, irregulært om hverandre, med trapesformede uterom mellom seg. Kubene kan uttrykksmessig minne om trehus med egne terrasser ettersom de er frittstående og går over to plan. I alle kubene finner man kollektiv for 8 personer. kubene slangen 35
Snitt 1:100 2 600 300 2 400 600 2 700 300 2 900 5 300 36
konstruksjon Berg studentby kan sies å ha en konstruksjon som er relativ enkel. Det er i all hovedsak brukt betong og stål som konstruktive materialer. I slangens bærende vegger og tak er det brukt betongelementer av typen Con Form. Disse står oppå et betongdekke som hviler på grunnen. For å tilfredstille Skanska sine krav til minimal senkning ble det på slangenes takdekke brukt stålbjelker av typen I-profil mellom alle modulskjøtene. Der hvor kubene krager ut ble det brukt betongsøyler for å ta opp og lede kreftene til I- profilbjelken ned i bakken. Selve kubene er satt sammen av moduler med selvbærende vegger i tre. Utenpå rommodulene ble det montert ferdige vegger av prefabrikerte sandwich-elementer i betong som bærer lasten fra taket. slangens betongelementer kubenes sandwitch elementer 37
universell utforming Byggherren under ledelse av Bård Kåre Flem har helt i fra start hatt ambisjoner om gode universelle løsninger på den nye studentbyen. Målet var å tidlig adressere universell utforming som et viktig aspekt så man unngikk fordyrende merkostnader i etterkant for å rette på evt. feil. Anleggets hovedkonsept med slangen som graver seg inn i terrenget på den ene siden gjør at man anvender terrenget til å skape universell tilgjengelighet i store deler av anlegget. Det er lagt opp til universell besøksstandard ved at nedre etasjen i både slangen og kuben er tilgjengelig i hovedsak ved hjelp av terrenget, og med heis der det trengs. Det finnes også hybler som er spesielt tilrettelagt for rullestolbrukere. De klare fargene rundt inngangspartiene står i kontrast til trepanelet i fasadene, og ved hvert inngangsparti er det installert en lykt som lyser opp bakken og taket foran alle dørene for å gi bedre visuell lesbarhet. Det er valgt materialer som i liten grad slipper ut gasser med tanke på allergikere og generelt inneklima. I tillegg er det inkludert en akustiker i prosessen for å sikre en hensiktsmessig akustikk i de forskjellige rommene. 38
miljøtiltak Prosjektet har fra starten av tatt sikte på å være et miljøvennlig forbildeprosjekt og har hatt et sterkt fokus på ulike miljøtiltak. Dette var årsaken til at prosjektet ble sponet med 5.9 millioner av Enova. Etter 50 års erfaring fra drift av boliger har SiT gjort energiforbruk til et av sine fokusområder. I prosjekteringsmalen som de har utviklet spesielt for studentboliger stiller de bla. krav til energiforbruk, effektiv drift og energiledelse. Andre lovinstanser som Plan- og bygningslovens tekniske forskrift, Tek 07, krever at minimum 40 prosent av termisk energi skal dekkes av andre energikilder enn elektrisitet. Disse kravene er derfor mye av grunnen til at Berg Studentby har blitt et foregangsprosjekt når det gjelder energieffektivitet. Dette prosjektet har gjennom byggeprosessen vist synlige resultater, og etter ferdigstillelsen kan prosjektet skilte med å være den første studentbyen med passivhusstandard i Norden, og har allerede blitt nominert til kåringen av statens byggeskikkpris, og er omtalt i NAL Ecobox sin prosjektdatabase over forbilledlige prosjekter i Norge. Generelt er ytterveggene isolert med 35 cm isolasjon, taket med 45 cm isolasjon og gulvene 35 cm isolansjon. Netto energibehov er på 79,2 kwh pr. kvadratmeter, som er lite hvis man sammenligner det med Moholt Studentby som har et forbruk på 320 kwh på kvadratmeter per år. Energitiltak i Berg Studentby er: Vannbåren fjernvarme til alt tappevann Vannbåren varme til ventilasjonsluften i servicebygget Elektrisitet til oppvarming av rom og ventilasjon i boenhetene Behovsstyrt ventilasjon EC-vifter i ventilasjonsanlegget Bevegelsesfølger på lys i næringsdelen av servicebygningen Led- belysning i korridorer, utelys og nødlys Måling av energiforbruket i alle enheter for å bevisstgjøre studentene på energiforbruket. Lokalstyrt ventilasjon i kubene 39
4.2 planløsninger leilighetsplan for slange Fordi slangen har så forskjellig form og knekk, har det resultert i mange ulike planløsninger. Man finner derfor særegne planløsninger for hver enkel boligblokk. leilighetsplan 1:400 40
hybelleilighet parleilighet Hybelleilighetene ligger i hovedbygget på Berg. Disse finnes i fire varianter, type A, B, C og D, hvorav de aller fleste er av type A. Fast inventar i hybelleilighetene er garderobeskap, hybelkomfyr, mikrobølgeovn og kjøleskap. Det er 63 slike hybelleiligheter i den første blokka på Berg. Parboligene ligger i første og andre plan i slangen og er fra 33 til 37 kvm. Disse finnes det også flere varianter av. Av fast inventar har disse mikrobølgeovn, komfyr, kjøleskap med fryser, og oppvaskemaskin. type A 41
kollektiv for 3 kollektiv for 4 42
kollektiv for 8 1.etasje 2.etasje kollektiv for 6 1.etasje 2.etasje 43
fellesrom med overlys gangsituasjon fellesrom med overlys 44
utsikten mellom kubene, over slangen trappeforløp det store vinduet fra utsiden 45
1.etasje leilighetsplan for kube I kubene er det bofellesskap for åtte personer. Grunnplanet er trapesformet og går over to etasjer. Planløsningen er så og si identiske i hver kube, og har planløsning basert på størrelsen til de prefabrikerte modulene som kubene ble bygget med. 4 2 3 Oversikt over de fire ulike modulene 1 46 2.etasje
kjøkken kjøkken gang 2.etg stue 47
plan for fellesområde I fellesarealene finner man kafé, vaskeri, husvertkontor, boder og felles postmottak. Tanken bak fellesarealene er at det skal være en arena der folk kan møtes, utvikle fellesskap og skape trivsel. Her finner man også boliger beregnet for kortidsleie. teknisk rom vaskeri vestibyle kontor lager kjøkken kafé plan 1:100 48
Bilder fellesareal kafé fellesvaskeri vestibyle med postkasser 49
veiviser 17 1 10 6 4 81 2 12 9 11 7 8 5 14 3 16 13 11 9 18 1 15 50
1 17 2 14 12 10 9 15 19 11 18 8 7 5 6 2 4 3 13 16 1 kart til veiviser 51
4.3 arkitektionisk uttrykk Vi har holdt oss til naturmaterialer i så stor grad som mulig og samtidig brukt materialer som er enkle å holde ved like. Arkitekt Jens Bjørnstad i Svein Skibnes Arkitektkontor 52
fasade Fasaden består av furupanel lagt vertikalt på slangen og horisontalt på kubene. Ettersom kubene er av prefabrikkerte modulelementer har det noen steder oppstått synlige skjøter som er forsøkt dekket til med en list der hvor vindusbåndene ikke dekker over dem. Rytmen i fasaden kan sies å basere seg på de allerede nevnte vindusbånd med bestemte fargevariasjoner. Disse er også i stor grad med på å bestemme proporsjonene til resten av bygget. Utrykksmessig kan man fra fasaden lese arkitektenes ønske om en tung base med lette enkeltstående kuber oppå. På basen er det et stort vertikalt vindusfelt som sammen med inngangsdøren danner en ramme bestående av ulike farger. Dette er med på å forsterke relieffet til fasaden og tydeliggjør skalaforholdet mellom mennesket og bygningsvolumene. oppriss 53
lysinnslipp og utsyn lysdiagram Ettersom en stor del av boligmassen på Berg studentby er lagt delvis under bakken er det færre vegger med lysinnslipp og dermed fare for redusert bokvalitet. Planmessig har dette blitt forsøkt løst ved å legge hyblene ut mot yttervegg, mens fellesarealene, som har dobbel etasjehøyde, er lagt inn mot terreng med overlys. Overlysene er også ment for å gi beboerne utsyn mot himmelen. For å sikre utsyn gjennom vinduene har man noen steder lav brystning på vinduene for at beboerne skal kunne se på livet som utspiller seg på bakkeplan. Inngangspartiene i bofellesskapene fått et stort vertikalt vindusfelt for å slippe lys langt inn i bygningen. Inngangsdøren er deretter satt inn i dette store vindusmotivet for å tydeliggjøre skalaen mellom menneske og bygg. Gjennom hele prosjektet har arkitektene jobbet mye lysinnslipp, siktlinjer og gjennomlys. lysinnfall i slangen overlys 54
materialer brukt ute Alle ytterveggene på Berg Studentby er kledd med panel. For å forsterke effekten av at slangen står og holder er panelet på slangen lagt vertikalt, mens kubene som gir utrykk for å ligge oppå slangen, har horisontalt panel. Panelet på slangen har utfreset et ekstra spor på midten av hver bord, noe som gir inntrykket av at veggen består av dobbelt så mange panelbord enn det egentlig gjør. Panelet brukt på Berg studentby er av Royalimpregnert furu, som vil si spesialbehandlet furu hvor vakuum blir brukt for å suge ut fuktigheten av treet. Etterpå blir treet impregnert med olje. I slangene er impregneringen i panelet tilsatt et brunt pigmentstoff som gir en mørkebrun trestruktur, mens impregneringen på kubene ikke har tilsatt noe pigment og er følgelig lysere og har en mer naturlig trestruktur. Denne fargeforskjellen er med å forsterke følelsen av den tunge basen i forhold til de lette kubene. Betong er brukt konstruktivt i veggene i slangen, søylene som bærer de utkragende kubene, og i utformingen av uterommene. Her er trapper med sittetrinn og dekker av betong. De fargede feltene i fasadene er av ferdigproduserte cem-brit sementplater som kommer i et utvalg standard farger fra fabrikken. Disse fargefeltene finner man igjen i hele fasaden og er brukt konsekvent i fasadeutformingen. Alle vinduene har aluminiumskledde trerammer, noe som sikrer lang levetid og enkelt vedlikehold. materialplett 55
materialer brukt inne Innvendig er det brukt OSB plater (Oriented Strand Board) på alle veggflater, og i kubene er det også brukt i himlingen som er en type sponplate. OSB platene er behandlet med lakk tilsatt hvitt pigment for å gjøre flatene lysere og enklere å tørke av ved evt. søl. Der hvor det er betongveggene inne i boenhetene er veggene støvbundet med panellakk. På gulvene på soverom, stue og kjøkken er det brukt linoleum. Materialet egner seg greit prismessig, er slitesterkt og lett å rengjøre, og var et krav etter brukermanulaen laget av SiT Bolig. Et annet krav var at det på gulvene i inngangsoner ikke skulle bli brukt Linoleum, men vinyl. På badene er det brukt malt våtromsstrie i stedet for plater eller fliser etter ønske fra SiT Bolig. gang 56 hybel bad
5 karakterisering og vurdering 5.1 Intensjoner vs oppnåde resultater 5.2 brukernes reaksjoner 57
5.1 arkitektens intensjoner og oppnådd resultat Berg Studentby skal bli et nasjonaltog internasjonalt forbildeprosjekt med fremtidsrettede og nyskapende løsninger for studenter med høy arkitektonisk kvalitet og helhetlige og gode løsninger innen miljø, energi, materialbruk og universell utforming. -SiT.- Ettersom Berg studentby er et nybygg vil vi ikke få diskutert byggets bruk og status gjennom tid, samtidig som vi i diskusjonen risikerer å bli blendet av nåtidens syn på moderne arkitektur. Den nye studentbyen på Berg er et omfattende og stort prosjekt som utvilsomt har gjort seg bemerket i bybildet. Det er nytenkende og originalt, og den første studentbyen i landet som kan skryte av passivhusstandard. Det er også et prosjekt som har satset stort på universell utforming. Utsagnet fra byggherren på forrige side kan konstantere at forventningene og ambisjonene til den nye studentbyen har vært skyhøye. avi lurer derfor på hvordan det endelige resultatet ble, og ønsker å gå nærmere inn på intensjonene til bygget og diskutere i hvor stor grad vi føler disse intensjonene har blitt oppnådd. Ble Berg Studentby en av de mest fremtidsrettede studentbyene i europa, som juryen forespeilet da de kåret vinneren? 58
miljøvennlighet Takket være Byggherren SiT og kravene de har stilt til prosjektet, har det allerede fra starten av tatt sikte på å være et miljøvennlig forbildeprosjekt med et sterkt fokus på ulike miljøtiltak. Den nye studentbyen på Berg har mer enn doblet tettheten fra den gamle og svarer på et skrikende behov for flere studentboliger. Det jobber også mot fremtidens behov om en tettere utvikling, spesielt når det gjelder sentrale tomter slik som Prestejordet på Berg. Ettersom tettheten på tomten delvis ble et resultat av en trang økonomi, er det vanskelig å vite om arkitektene har forholdt seg bevisst til valgene angående tetthet. Da kanskje spesielt med tanke på prosjektets fokus på miljøvennlighet. Vi stiller oss undrende til om arkitektene har tenkt på at den mest miljøvennlige kvadratmeteren er den de ikke bygger, og ikke bare blitt overbevist om at prosjektet er miljøvennlig på bakgrunn av tall som kwh/m^2*år. Det er lett å produsere de mest gunstige tallene og la være å se på verdier som ikke lar seg måle, som for eksempel ved å ta med rivingen av den gamle bygningsmassen, eller se på effekten av endret transportbehov blant beboerne på bakgrunn tilrettelegging for sykkel. På Berg studentby har arkitektene valgt å droppe parkeringsplasser for beboerne, noe som er interessant å diskutere med tanke på hvordan en bør planlegge for bilen i fremtiden. Vi lurer på om arkitektenes intensjoner bak dette grepet er for å redusere beboerne sine kjørevaner eller om det kun er å børste en samfunns- og prosjekteringsmessig utfordring under teppet? Mangelen på parkeringsplasser i sentrumsnære områder er stor, og konsekvensen blir at beboere med bil på Berg leier seg parkeringsplasser andre steder. Likevel mener vi denne typen grep er nødvendig for å bedre utnytte den sentrumsnære tomten og bidra til det nødvendige presset som trengs for å redusere bilbruken over tid. Hvis dette er gjort på bakgrunn av byens intensjoner om å satse stort på kollektivtransport, er det kanskje et ideelt sted begynne. Dette også fordi man i studenttilværelsen har mindre behov for og mulighet til å holde en bil. Vi synes tiltaket om redusert parkeringsmuligheter er bra med tanke på å markere seg som et miljøprosjekt, men da burde de legge bedre til rette for noe annet også, som f.eks. sykkelparkering under tak. 59
form og funksjon Typologien arkitektene har lagt opp til er utradisjonell nytenkende, og kan sies å være en blanding av lamell og punkthus, hvor slangen kan kalles for en lamelltypologi og de enkelte kubene for punkthus. Slangen som i alt består av syv bygningskropper, følger kotene på tomten på en organisert og logisk måte. Denne organiseringen går ut på å legge bygningskroppene langsetter hellingen på kotene noe som sørger for en naturlig jevn stigning når man beveger seg mellom bygningskroppene på området. Dette sammen med grepet om å legge bygningskroppen inn i terrenget på den ene siden, gjør at man kan ankomme boligene fra flere plan, noe som er positivt for den universelle utformingen på tomten, og syner å være et godt grep. Det som allikevel kan oppleves problematisk ved denne løsningen er at den delen av bygningskroppen 60 som er inngravd kun får tilgang på direkte sollys fra en side. For å motvirke kjellerfølelsen og dekke behovet for lysinnslipp i disse rommene, har arkitektene sørget for dobbelthøye åpne rom med overlys. Allikevel kan opplevelsen av de inngravde rommene føles litt kalde og minimalistiske, sammen med grå betongvegger og kalde farger. Dette bidrar ikke til hjemmefølelsen som arkitektene ønsker å skape for beboerne. I tillegg kan man spørre seg om prosjektet har oppnådd den åpne karakteren I kubene er det formmessig blitt lagt opp til en trapesformet planløsning. Denne formen byr på noen utradisjonelle vinkler ved hjørnene. Å få innnredet og utnyttet arealene med de spisse hjørnene kan være en utfordring. De store vinklene derimot virker ledende og gjør at rommene føles større. Ettersom konseptet heter slangen og kubene kan man allikevel lure på hvorfor arkitektene ikke har valgt å lage en ren kubeform. Rette kuber kunne ha forenklet modulbyggingen og dermed planløsningen, men er usikre på om de ville ha skapt de samme irregulære, spennende og varierte rommene som det trapesformede planet gjør. Som et resultat av modulbygging var arkitektene nødt til å tilpasse planløsningen etter størrelsen på de enkelte modulene. Vi føler allikevel at arkitektene har fått til gode planløsninger innenfor de gitte modulstørrelsene. I første etasjeplan inviteres man med en gang inn til et stort åpent fellesareal med kombinert stue og kjøkkendel. Kollektivet som går over to plan legger opp til en vertikal bevegelseslinje som er positivt for det sosiale fellesskapet, samtidig som man unngår lange gangarealer. Dette er noe vi tenker kan være med på å forsterke følelsen av å bo i et hus, og gi den hjemmefølelsen som arkitektene ønsket for beboerne. Snitt 1:200
tilpasning til omgivelsene Et ønske bak det arkitektoniske grepet til prosjektet var at det skulle utrykke samme skala og snakke samme språk som den omkringliggende villabebyggelsen. Utfordringen lå i å balansere tomtestørrelsen i forhold til utnyttelse og volumoppbygging, sett i kontekst med omgivelsene. I hvor stor grad arkitektene har fått til dette er noe som kan diskuteres. Bygningskroppenes form, størrelse og plasseringen gir prosjektet en høydevirkning fra bakkeplan som uttrykker en større skala enn den man finner omkring. Spesielt føles de utkragende kubene som støttes av søyler litt dominerende, noe som forsterkes av søylenes formspråk. Et ønske fra konkurranseteksten var å formidle en mer åpen og inviterende karakter enn den eldre bebyggelsen hadde hatt, men det virker mer som om et nesten mer lukket område på grunn av tomtens økte tetthet. Fra avstand derimot har prosjektet et klart slektskap til de omkringliggende omgivelser. Her kan man se skogen av kuber som stikker opp over hustakene, med et tydelig slektskap både i materialer og skalalikhet. Berg studentby skiller seg allikevel fra omgivelsene uttrykksmessig med sin gjentakende form og farge, og fremstår som et selvstendig område med en egen identitet, noe som var et ønskelig mål fra konkurranseprogrammet. Vi føler at prosjektet har hatt to intensjoner som drar prosjektet i hver sin retning. De ønsker å markere seg i området med en identitetsskapende og særpregen arkitekturen, samtidig som de ønsker å tilpasse seg til den eksisterende bebyggelsen. Dette høres litt bakvendt ut, og det virker på oss som at arkitektene har spurt seg selv i hvor stor grad det er et poeng å tilpasse seg omgivelsene, men vi føler prosjektet på en måte har greid å bli en del av omgivelsene. Snitt BB 1/100 61
5.2 studentes tilbakemeldinger Berg studentby har vært i bruk i ca et halvt år og studentene har gjort seg opp formeninger som i større eller mindre grad belyser prosjektets styrker og svakheter. I beboerundersøkelsen fra Desember 2010 gjennomført av SiT, hadde beboerne muligheten til å komme med ønskede forbedringer. Det de fikk mest tilbakemelding på var dårlige parkeringsmuligheter for bil, ønske om mer skap- og bodplass, ønske om sykkelparkering under tak. Vi bestemte oss selv for å intervjue fem beboere på Berg for å få et innblikk i hvordan de trivdes. Her fant vi noen felles synspunkter om prosjektet vi vil belyse. høyere utnyttelse. Mange syntes området er logisk å forstå mens noen oppfattet de irregulære formene som vanskelig å orienter seg i. Siden orientering og lesbarheten er et aspekt av den universelle uformingen burde kanskje dette i større grad utforskes.det kom tydelig frem av intervjuene at de som bodde i kubene hadde sin egen uteplass, i motsetning til de som bodde i slangene, og det var derfor en viss misnøye å spore ang. dette. Det kan virke som at kubene utgjør Så å si alle var positive til konseptet slangene og kubene og syntes at uteområdene tjente på det stilige uttrykket som kubene gir. Studentene mente ikke at volumene var for tette, men at tomten kunne tålt en enda 62
prosjektets image, og at det er her arkitektene har lagt inn flest intensjoner og kvaliteter, noe som til tider kan virke litt urettferdig på beboerne. Dette står i kontrast til den forrige Berg studentby, hvor alle kollektivene var så å si helt like. Når det gjelder materialbruk, var studentene enstemmig minst fornøyd med OSB platene på innerveggene. Mange syntes rommene ga uttrykk av å være uferdig, og at det dermed ikke så særlig fint ut. Platene var et ønske fra arkitektens side og det kan virke som at arkitekten har bommet med det valget, i hvertfall etter dagens studenter å dømme. Videre syntes nesten alle at fargebruken på Berg var positiv, selv om noen syntes...de kunne holdt seg unna de knæsje fargene. Det var de færreste som hadde behov for bil, og den ene som eide det, hadde leid seg en plass på Lerkendal Studentby. Dette styrker troen på at å fjerne parkeringsplasser for beboene på berg er et godt grep, siden beboerne løser mangelen på en god måte. Av fast interiør var alle fornøyd med kjøkkenet med proft utstyr, nye hvitevarer og god organisering. Fellesarealene med den åpne løsningen var også alle enige om fungerte bra. Prisnivået på Berg var det uenigheter om leien var for dyr eller ikke. De fleste syntes de fikk mye for pengene, selv om det kostet mer enn på f.eks Moholt studentby. Prisen for å bruke fellesvaskeriet derimot synest de fleste var for dyrt, med 18 kr pr. vask. Beliggenheten til Berg i forhold til de ulike skolene var alle fornøyde med, takket være enten nær beliggenhet, tilgang på bil eller gode kollektivtilbud. 63
etterord Etter å ha fordypet oss i et prosjekt som Berg studentby, sitter vi igjen med mange inntrykk og lærdom. Det har vært spennende å komme i kontakt med de ulike aktørene i en byggeprosess, og spesielt var møte med arkitektene lærerikt for å forstå tankene bak prosjektet. Tone Holand John Olav Kopperud 64
kilder Magasin: 413 Norske Arkitekturkonkurranser Web: http://www.sit.no/berg_studentby/ http://www.bygg.no/prosjekter/berg-studentby Nal Ecobox prosjektdatabase: http://www.arkitektur.no/?nid=74109&pid0=92058 http://www.husbanken.no/venstremeny/miljo%20og%20energi/sigur%20berg%20prisvinner%20pa%20berg.aspx http://www.underdusken.no/galleri/1503580/nye+berg+studentby http://www.arkitektur.no/?nid=5825 http://www.skanska.no/no/prosjekter/display-prosjekter/?pid=910 http://www.husbanken.no/venstremeny/miljo%20og%20energi/berg%20-%20framtidens%20studentby%20tar%20form. aspx http://www.tu.no/bygg/article216224.ece http://www.adressa.no/meninger/article1509289.ece http://www.underdusken.no/nyhet/2008/9/1485205/berg+studentby+blir+utsatt http://www.cembrit.no/tr.heim%20berg-25322.aspx http://www.cembrit.no/files/billeder/no/inspirasjon/berg_studentby_stort.jpg http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1581264.ece Muntlig Intervju Jens Bjørnstad og Svein SkibnesArkitekter Fem studenter på Berg studentby Annet Bilde- og tegnemateriell fra Svein Skibnes Arkitektkontor AS Konkurranseprogrammet til arkitektkonkurransen Berg Framtidens studentby 65