Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen LUNNER KOMMUNE

Planbeskrivelse Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen LUNNER KOMMUNE Forslag til reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen fra Det frivillige Skyttervesen og Lunner skytterlag

Pistolbane Ny 200m Skytterhus Eksisterende standplass 100m løpende elg 100m Eksisterende skiver 300m Rettet for 2. gangs offentlig ettersyn jf. KS-vedtak i sak 43/12 fra møtet 31.05.2012. Billingstad 07.06.2012 Dag Rieber Rieber Prosjekt AS

Innhold 1 Orientering... 5 2 Eksisterende forhold... 6 2.1 Reguleringsstatus...6 2.2 Eiendomsforhold...6 2.3 Eksisterende skytebaner...6 2.4 Området og tilliggende arealer...6 3 Forslagsstillers faglige begrunnelse... 8 3.1 Vurdering av alternativer...8 3.2 Skytebaneanlegget...8 3.3 Støy...8 3.4 Sikkerhet...9 3.5 Avkjørsel...10 3.6 Kulturlandskap...10 3.7 Konklusjon...10 4 Reguleringsforslag... 11 4.1 Reguleringsplanen...11 4.2 Reguleringsformålene...12 5 Konsekvenser av planforslaget... 13 5.1 Natur og landskap...13 5.2 Verneinteresser...13 5.3 Teknisk infrastruktur...13 5.4 Miljøfaglige forhold...14 5.5 Friluftsliv...15 5.6 Risiko og sårbarhet...15 5.7 Barn og unges interesser...16 5.8 Universell utforming...16 5.9 Interessemotsetninger...16 6 Medvirkning... 17 6.1 Varsel om igangsatt planarbeid...17 6.2 Innspill...17 7 Vedlegg... 19

Orientering På oppdrag fra Det frivillige Skyttervesen (DFS), Lunner skytterlag, er det utarbeidet forslag til reguleringsplan for skytebanen ved Kjevlingen i Lunner kommune. Skytebanen som nå reguleres, er en eksisterende skytebane. For noen år siden ble området der skytebanen ligger regulert til golfbane, og det var planer om opparbeidelse av en ny golfbane. I mellomtiden har interessen for golfbaner falt, og det er i dag ikke noe grunnlag for en utbygging av golfbanen. Det er utredet en rekke ulike lokaliseringer for en mulig ny skytebane for Lunner skytterlag, uten at en har funnet aktuelle plasseringer. Vurderinger omkring støy, sikkerhet, skyteteknisk egnethet, friluftsliv etc. har blitt gjennomført. Konklusjonen fra skytebaneutvalget ble til slutt at en utbedring av den eksisterende skytebanen var mest aktuelt. Det har blitt utredet tre hovedalternativer for utbedring av den eksisterende skytebanen. Planforslaget som nå fremlegges har forankring i politiske vedtak i Kommunestyret og Utviklingsutvalget referert nedenfor. Politiske vedtak som danner grunnlag for reguleringsplanen: Kommunestyret behandlet i sak 3/07, den 1.2.2007, spørsmålet om ny skytebane for Lunner skytterlag. Grunnlaget for saken var rapport fra ad hoc-utvalg (skytebaneutvalget). VEDTAK: 1. Kommunestyret sier seg enig i hovedtrekkene i rapporten. 2. En permanent løsning med nåværende lokalisering av skytebane utredes nærmere. Det legges vekt på bl.a. forholdet til biologisk mangfold, landbruksdrift og støy. Muligheter for utvidelse med andre skyteaktiviteter vurderes. Deretter legges det fram sak om en omregulering av området. 3. Det bevilges kr 100.000,- til utredningen med dekning fra tilleggsbevilgningskontoen. Utviklingsutvalget vedtok i sak 28/08 5.6.2008 at deler av planområdet for Reguleringsplan for Lunner Golfbane (plan 80) kan omreguleres til skytebane gjennom ny reguleringsplan som vil erstatte tilsvarende deler av nåværende reguleringsplan. Utviklingsutvalget vedtok i sak 21/09 den 7.5.2009 et midlertidig bygge- og deleforbud for eiendommer innenfor reguleringsplan for Lunner golfbane som omfattes av reguleringsplan for golfbane og skytebane i nåværende og/eller framtidig reguleringsplan.

Eksisterende forhold Reguleringsstatus I kommuneplanens arealdel er området satt av til idrettsformål. Skytebaneområdet er i dag regulert til golfbane. Det er ikke opparbeidet golfbane, og området fremstår i dag som jordbruksareal med skytebane. Eiendomsforhold Området som reguleres til skytebane omfatter tre eiendomsparseller. Følgende Gnr. / Bnr. berøres av planen: 17/1, 17/2 og 99/1. I tillegg reguleres veien, Grindvollinna, ved avkjørselen. Eksisterende skytebaner Skytebaneområdet består i dag av: 100 meters riflebane for skyting på faste skiver 300 meters riflebane for skyting på faste skiver 100 meters riflebane for skyting på løpende elg 25 meter pistolbane Alle banene har enkel tett standplass uten særlig støydemping. Området og tilliggende arealer Natur og landskap Skytebaneområdet benyttes til jordbruk og skytebane i dag. Det skytes over to jorder, og i området mellom standplass og skiver dyrkes jorden. For adkomst til skivene og til pistolbanen tråkkes det opp en sti over jordene, men ellers berøres ikke jordbruket. Områdene omkring skytebanen er også preget av jordbruk og noe skogbruk. Verneinteresser Det er ingen kjente kulturminner i området som planlegges regulert, og det anses som lite sannsynlig at det skal automatisk fredede kulturminner her. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen for golfbanen ble det registrert arter av betydning for det biologiske mangfoldet, omkring karussputten (Valborgtjern).

Miljøfaglige forhold Støyen fra den eksisterende skytebanen er høyere enn ønskelig. Bortsett fra dette er det ikke kjent miljøfaglige forhold som er av betydning for skytebaneområdet eller omgivelsene. Teknisk infrastruktur Skytebanen, ligger tett inntil Fylkesvei 3, med avkjørsel direkte fra denne. Det er offentlig vann frem til skytebanen, men det er en privat avløpsordning. Anlegget har innlagt strøm Friluftsliv Skytebanen slik den i dag er utformet har et stort fareområde. Dette begrenser muligheten for fri ferdsel i høydedraget syd for skytebanen mens skyting pågår. Interessemotsetninger Golf-klubben og grunneierne som har stått for reguleringsplanen for golfbanen ønsker ikke en omregulering til skytebane. Skyting er imidlertid en stor idrett i Lunner, og det er også mange jegere som har behov for trening og oppskyting til jegerprøve. Skytterne har derfor en stor interesse av å få beholde skytebanen.

Forslagsstillers faglige begrunnelse Vurdering av alternativer Skytebaneutvalget har vurdert en rekke andre lokaliseringer. Basert på en grundig rapport fra skytebaneutvalget konkluderte kommunestyret at banen bør bli liggende i området der den er i dag. Deretter er det gjennomført en utredning av tre alternativer i området der banen ligger i dag. Alle tre alternativene er teknisk gjennomførbare. Alternativ 2 er dårligst på tilnærmet alle punkter, og er derfor forkastet. Alternativ 3 hadde vært noe gunstigere enn alternativ 1 dersom en utelukkende så på støy, men alternativ 1 er totalt sett det beste fordi en unngår konflikt med biologisk mangfold, det er bedre grunnforhold, en beslaglegger mindre dyrkbar jord og det er det eneste realistiske alternativet med hensyn på kostnader. Det er utredet mulighet for samlokalisering av skytebane og golfbane, men konklusjonen er at disse aktivitetene ikke går spesielt godt sammen. Basert på alle de foreliggende utredningene er det konkludert med at den eneste realistiske løsningen vil være å la banen ligge der den er i dag, men bygge om 300m-banen til 200m og støydempe banen, samt gjennomføre sikkerhetsmessige tiltak som sterkt begrenser fareområdet. Skytebaneanlegget Skytebanen vil etter en ombygging bestå av: 100 meters riflebane for skyting på faste skiver 200 meters riflebane for skyting på faste skiver 100 meters riflebane for skyting på løpende elg 25 meter pistolbane Eneste endring fra dagens situasjon blir at den eksisterende 300m-banen bygges om til 200mbane med litt annerledes skyteretning. Skyteretningen på 200m er valgt lik som 100m og 100m elgbane for å spre støyen fra banen minst mulig, og samtidig få til en løsning der en ser 200m skivene over kulefangervollen på 100m / pistolbanen. Støy Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 angir grenseverdier for gul og rød støysone fra skytebaner. For eksisterende skytebaner som dette, gjelder ikke støygrensene som gjelder for nye baner. Støyforholdene bør allikevel optimaliseres, og dokumenteres i form av støysonekart, i forbindelse med alle endringer av eksisterende skytebaner som medfører endrede støyforhold. Det er utført støyberegninger for dagens situasjon og en rekke beregninger for ulike alternative fremtidige løsninger. Basert på disse beregningene er det valgt en utforming av skytebanen som medfører minst mulig støy til omgivelsene. Blant annet viste

støyberegningene at det er vesentlig at skyteretningen er tilnærmet den samme for alle riflebanene. Skytebanen har i dag et enkelt standplassbygg, som ikke har optimal støydemping. I forbindelse med reguleringsplanen legges det til rette for støydemping ved bygging av nye støydempede standplassbygg. Det bygges ny standplass med innvendig støydemping og 3,5m frembygg for hver andre skytter. Dette medfører at støyen til omgivelsene blir betydelig redusert. Særlig bakover og til siden for standplass blir støyen kraftig redusert, mens reduksjonen er liten rett fremover i skyteretningen. Skytebanen vil fortsatt støye, men forbedringen blir betydelig i forhold til dagens situasjon. Det blir også tatt inn et punkt om skytetider i reguleringsbestemmelsene. Dette sikrer at skyting kun foregår til fastsatte tider, noe som er viktig for naboene. En undersøkelse gjennomført på oppdrag fra SFT viser at faste skytetider og overholdelse av disse er det kanskje aller viktigste tiltaket for å minimere støysjenansen for naboene. I vedlegg 3 er det redegjort for støyberegningene og vist støysonekart for dagens situasjon og fremtidig situasjon. Støysonekartene viser at det i dag ligger om lag 120 boliger, hytter og liknende innenfor gul støysone hvorav 28 også ligger innenfor rød støysone. Etter ombyggingen av banen vil det være om lag 42 innenfor gul støysone hvorav 6 også ligger innenfor rød støysone. Ombyggingen innebærer litt forenklet sagt en reduksjon av antall støyplagede med 60-70%. Sikkerhet Fareområdet til skytebanene beregnes i henhold til Sikkerhetsbestemmelser for sivil skyting, som er vedlagt Forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av sivile skytebaner av 1. juli 1988. Sikkerheten ved den eksisterende banen anses å være god, men fareområdet er stort, og det begrenser muligheten til å ferdes i høydedraget sør for skytebanen når skyting pågår. Det blir i forbindelse med reguleringsplanen lagt opp til at alle banene skal ha såkalt kunstig bakgrunn. Dette er en oppbygget bakgrunn rett bak skivene. Med denne løsningen begrenses fareområdet sterkt, og det er kun det regulerte fareområdet som vil være stengt for ferdsel når skyting pågår. Hele høydedraget sør for banen vil være åpent for fri ferdsel, også når skyting pågår. I planforslaget er plassering av kulefang / sikkerhetsvoller illustrert. Vollene vil få en høyde på om lag 5m. Som det tydelig fremgår av flyfotoet på forsiden, så er det mange steder i området svært bløtt i grunnen, noe som er med på å bergrense mulighetene for plassering av store voller. Vollene er lagt på steder med fjell eller annen fast grunn. Dersom det allikevel skulle vise seg at deler av vollene kommer i områder med begrenset bæreevne, så må det foretas en masseutskiftning i grunnen før vollene bygges. Det vil i så fall bli etablert en såle av sprengstein som tåler vekten av vollene. Det regulerte området inkluderer en bro over bekken som adkomst for bygging og vedlikehold av kulefang / kunstig bakgrunn. Broa vil om nødvendig bli forsterket slik at den tåler de kjøretøyene og maskinene som må inn i området.

Avkjørsel Statens vegvesen sin Håndbok 17 har krav til frisikt i avkjørsler, og utforming av avkjørsler. Den eksisterende avkjørselen tilfredsstiller ikke Vegvesenets krav slik den er i dag, fordi svingradien er for liten mot nord. Avkjørselen endres slik at den blir mer rett på fylkesvegen, og radiusen økes til de anbefalte 4m. Siktforholdene er gode, og det er uproblematisk å tilfredsstille Vegvesenets krav om 4x70m frisiktsone. Kulturlandskap Det er i dag et belte med vegetasjon mellom skytebaneanlegget / parkeringsplassen og vegen. Dette beltet er regulert til grønnstruktur som et ledd i å bevare kulturlandskapet. For øvrig vil jordbruket kunne drives som i dag, bare med unntak av der hvor det anlegges voller og skiveanlegg. Voller vil bli tilsådd slik at de glir naturlig inn i landskapet. Konklusjon Det er kun forholdet til golfinteressene som forverres ved at skytebanen blir liggende der den er i dag. Forbedringene med hensyn på støy og begrensning av fareområdet er viktige momenter som betydelig reduserer konflikten med andre interesser i området. Barn og unges interesser er spesielt trukket frem i ny Plan- og bygningslov. Med den eksisterende plasseringen av skytebanen legges det godt til rette for at barn og unge kan komme seg til skytebanen, og skytingen vil være et godt og aktuelt tilbud til mange barn og unge. Den valgte lokaliseringen og utformingen av skytebanen har blitt funnet etter omfattende utredningsarbeider, der det er sett på mange alternativer både i forhold til lokalisering og utforming. Totalt sett anses fordelene med planforslaget for skytebanen langt å overstige alternativet, som er en nedleggelse av skyteaktiviteten i Lunner.

Reguleringsforslag Reguleringsplanen Området som foreslås regulert er på totalt 23,8 dekar. Planforslaget omfatter følgende reguleringsformål i henhold til Plan- og bygningsloven (Pbl) 12-5: Kombinert formål Bebyggelse og anlegg/landbruks-, natur- og friluftsformål (Pbl 12-5, nr. 1, 5) Skytebane/landbruk Areal: 21,0 da Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl 12-5, nr. 2) Veg Areal: 0,2 da Parkering (på grunnen) Areal: 1,8 da Grønnstruktur (Pbl 12-5, nr. 3) Grønnstruktur Areal: 0,9 da Planforslaget omfatter følgende hensynssoner i henhold til Pbl 12-7: Fareområde Skytebane Areal: 20,5 da Frisiktsoner Areal: 0,1 da Hensynssone naturmiljø Areal: 0,1 da Skytetider I tidsrommet fra og med mai til og med oktober tillates det skyting til følgende tider: Mandag torsdag kl 16-21 Lørdag kl 10-17 I tidsrommet fra og med november til og med april tillates det skyting i til følgende tider: En ukedag Lørdag kl 10-17 kl 10-17 (Ukedagen fastsettes årlig, ikke fredag) Det tillates skyting på søndager i forbindelse med stevner inntil 5 ganger i året. Naboer til skytebanen skal hvert år varsles om stevnesøndagene når terminlistene for året er fastlagt. Fredag er skytefri dag hele året. Automatisk fredede kulturminner

I reguleringsbestemmelsene tas det med et punkt om at dersom en ved arbeid i marken støter på automatisk fredede kulturminner, skal arbeidene umiddelbart stanses, og kulturminnemyndighetene varsles. Jordloven Jordlovens 9 og 12 skal fortsatt gjelde for planområdet. Reguleringsformålene Kombinert formål Bebyggelse og anlegg/landbruks-, natur- og friluftsformål, skytebane/landbruk (Pbl 12-5, nr. 1, 5) Det eksisterende skytterhuset har en grunnflate på ca 135 m 2. Det tillates i reguleringsplanen en utvidelse av skytterhuset til inntil 180 m 2 BYA. Innenfor området er det tillatt å oppføre bygninger og innretninger som er nødvendig for områdets drift og bruk som skytebane. Dette gjelder atkomst-/anleggsveger, standplasser, lager, skivearrangement, skivevoller, anvisergraver og sikkerhetsanlegg. Terrenginngrep skal jorddekkes og tilsås. Det er krav om godkjent tiltaksplan etter forurensingsforskriften kap.2. Det er i reguleringsbestemmelsene tatt med krav til støydemping av riflebanene med støydempet standplass med 3,5m frembygg og båsvegger for hver andre skytter. Tilsvarende er det satt krav til støydempet pistolbane med støydempet standplass med minst 1,5 m frambygg og båsvegger for hver skytter. Det er også tatt med krav til skytebaneinstruks og politigodkjenning. Det er tatt inn en reguleringsbestemmelse om at jordbruk skal ha fortrinn framfor skyting. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, veg (Pbl 12-5, nr. 2) Dette området utgjør en bit av fylkesveien og den delen av avkjørselen som ligger innenfor frisiktsonen. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, parkering (Pbl 12-5, nr. 2) Det er ikke gitt spesielle bestemmelser for området. Grønnstruktur (Pbl 12-5, nr. 3) Langs veien er det satt av området til grønnstruktur. Dette gjøres for å ivareta kulturlandskapet, med en grønn sone mellom fylkesveien og skytebanen / parkeringsplassen. Hensynssoner Fareområde Skytebane (Pbl 12-7) Fareområdet til skytebanene beregnes i henhold til Sikkerhetsbestemmelser for sivil skyting, som er vedlagt Forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av sivile skytebaner av 1. juli 1988. Det tillates mindre endringer av skyteretninger, plassering av voller etc. så lenge det beregnede fareområdet fra skytebanen holder seg innenfor det regulerte fareområdet.

Forskriften med bestemmelser regulerer også utforming av skytebanen, varsling om skyting med mer. Det er ikke tatt inn slike bestemmelser om sikkerhet i reguleringsplanen, fordi dette vil være regulert av den til enhver tid gjeldende forskrift. Hensynssoner Frisiktsone (Pbl 12-6) Ved avkjørselen er det regulert en frisiktsone på 4x70m. I denne sonen skal det ikke være vegetasjon høyere enn 0,5m over vegbanen. Hensynssone Naturmiljø (Pbl 12-6) Det er regulert hensynssone langs bekken for å ivareta vegetasjonen. Konsekvenser av planforslaget 5.0 Naturmangfoldloven 8-12 gjelder innenfor planområdet. Natur og landskap Vollene vil synes i landskapet. Disse tilsås, og vil dermed ikke skille seg ut. Det blir ingen silhuettvirkning mot horisonten. Grunnforholdene i området er variable. Skytebanetekniske installasjoner og kulefang / voller er lagt i områder med fast grunn eller fjell. Dersom det viser seg at deler av vollene havner i områder der grunnen har redusert bæreevne, må det etableres en såle som kan bære vollene. Det gjøres ingen inngrep i bekken som renner gjennom skytebaneområdet like bak 100m skivene. Kryssing av bekken skjer med eksisterende broer som eventuelt oppgraderes. Skytebanetekniske installasjoner, inkludert kulefang / voller vil beslaglegge ca 3 da som i dag er dyrket mark. Området der skivene på 300m står i dag vil bli frigjort, men her er det fjell, og det arealet som kan dyrkes opp på grunn av at 300m-banen legges ned er relativt lite. Totalt vil derfor endringen av skytebanen medføre bortfall av snaut 3da dyrket mark. Verneinteresser Det er ingen kjente kulturminner som berøres av planen, og ingen områder med potensial for kulturminner berøres. Teknisk infrastruktur Reguleringsplanen og den planlagte ombyggingen av skytebanen får den konsekvensen at avkjørselen utbedres slik at den tilfredsstiller kravene til Statens Vegvesen. Ellers blir det ingen konsekvenser for den tekniske infrastrukturen.

Miljøfaglige forhold Støy Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, angir grenseverdier for gul og rød støysone. Grenseverdiene som gjelder ved anleggelse av nye skytebaner kommer ikke til anvendelse for eksisterende skytebaner. Det bør allikevel utarbeides støysonekart. For å illustrere støyforholdene er det utarbeidet støysonekart for dagens situasjon og situasjonen etter en ombygging av banen. Dette støysonekartet bør i henhold til T-1442 innarbeides som et eget tema i kommuneplanens arealdel. Ved ombygging av skytebanen skal riflebanene få ny støydempet standplass med 3,5m frembygg og båsvegger for hver andre skytter og pistolbanen skal få støydempet standplass med minst 1,5 m frambygg og båsvegger for hver skytter. For detaljer omkring utførelse vises det til de siste års Miljøpakkeprosjekter i regi av DFS. I vedlegg 3 er det redegjort for støyberegningene og vist støysonekart for dagens situasjon og fremtidig situasjon. Støysonekartene viser at det i dag ligger om lag 120 boliger, hytter og liknende innenfor gul støysone hvorav 28 også ligger innenfor rød støysone. Etter ombyggingen av banen vil det være om lag 42 innenfor gul støysone hvorav 6 også ligger innenfor rød støysone. Ombyggingen innebærer litt forenklet sagt en reduksjon av antall støyplagede med 60-70%. I forbindelse med ombygging av banen reduseres støyen vesentlig i forhold til dagens situasjon. Tungmetallavrenning Statens forurensningstilsyn, Det frivillige Skyttervesen og Norsk institutt for vannforskning har de senere årene gjennomført en kartlegging av tungmetallavrenning (bly, antimon, kobber, sink) fra skytebaner i Norge. Resultatene er samlet i Niva sin rapport LNR 5367-2007. Rapporten angir viktige forhold for å begrense tungmetallavrenning fra skytebaner. Fjerning av kulefang og oppbygging av nytt kulefang krever utarbeiding av en tiltaksplan etter forurensingsforskriften kap.2. Denne skal bla stille krav om prøvetaking sjiktvis nedover i jordmassene for å sjekke grad av tungmetallforurensing ved oppgraving av kulefang, hvordan nytt kulefang skal bygges opp for å unngå at tungmetallforurensing når grunnen, deponering av eventuelle forurensa masser og vannprøvetaking av bekk. Nedenfor gjengis tre punkter som er relevante i denne sammenheng, med forslag til beskrivelse av hvordan forholdet kan håndteres: En slik tiltaksplan skal godkjennes av Lunner kommune. 1. Målområdet må ha masser som ikke fragmenterer kuler nevneverdig Kulene bør ikke fragmenteres fordi en fragmentering øker den eksponerte blyflaten, og øker korrosjonshastigheten. I henhold til sikkerhetsbestemmelsene skytes det mot et kulefang med fingraderte løsmasser som fanger opp prosjektilene. Kulefanget er oppbygd og har en stigning mot skyteretningen

på minimum 30 grader. Disse kravene sikrer at kulene trenger inn i kulefanget, og alt blyholdig materiale blir lagret betryggende i kulefanget. 2. Kulefang bør ha lavest mulig innhold av organisk materiale Organisk materiale, oftest i form av humus, medfører at korrosjonshastigheten til tungmetallene i kulene øker. Det vil derfor bli benyttet sandholdig jord, og ikke myrjord i kulefangene. 3. Vanngjennomstrømning gjennom kulefang bør begrenses Ved å begrense vanngjennomstrømning gjennom kulefanget reduseres korrosjonshastigheten og muligheten for utlekking reduseres betydelig Et korrekt oppbygd og vedlikeholdt kulefang vil kun ha vanninntrengning fra nedbøren. Det meste av nedbøren renner av fra kulefanget eller fordamper, slik at forholdsvis lite av dette vannet når inn til prosjektilene. Dermed er det lite vann tilgjengelig for utvasking av korrodert tungmetall. Konklusjonen er at med et korrekt oppbygget kulefang som ikke inneholder myrjord vil ikke skytebanen representere noe forurensningsproblem. Friluftsliv Ombyggingen av skytebanen medfører at store områder frigis til bruk mens skyting pågår. Fareområdet for den eksisterende banen strekker seg mange hundre meter i skyteretningen og omfatter et stort område. Endringen av banen betyr en styrking av friluftslivets interesser. Risiko og sårbarhet ROS-analyse Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse for området som foreslås regulert. Det er benyttet anerkjent analysemetodikk, der gradering av risiko fremkommer i en matrise ut fra kombinasjoner av sannsynlighet og konsekvens. Analysen viser akseptabel risiko for alle vurderte forhold. Viktige forhold for å ivareta sikkerheten er: Etablering av skytebaneinstruks med bl.a. krav om godkjenning av skyteledere Varsling med flagg 15 minutter før skyting begynner Tydelig skilting av skytetider og varsel om at uautorisert skyting anmeldes Etablering av kulefang / kunstig bakgrunn i henhold til kravene Rydding av vegetasjon i sektorer ut til sidene i skyteretningen Fjerning av rikosjettfarlige gjenstander

Regelmessige sikkerhetsinspeksjoner av skytebanen For detaljer, se vedlegg 4. Skytebane Fareområdet for skytebaneanlegget er vist på planen. Dette er beregnet ut fra kravene gitt i Forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av sivile skytebaner av 1. juli 1988, med tilhørende Sikkerhetsbestemmelser for sivil skyting. Det regulerte fareområdet er litt større enn det som strengt tatt er nødvendig, slik at det er mulig å foreta mindre justeringer av banenes plassering. På den måten kan standplassene og skiveanlegg plasseres optimalt i terrenget slik at terrenginngrep minimeres. Det er forutsatt bygget såkalt kunstig bakgrunn på riflebanene og pistolbanen for å begrense fareområdets utbredelse. Kunstig bakgrunn er et ekstra høyt kulefang som skal bygges i henhold til bestemte krav gitt i Sikkerhetsbestemmelser for sivil skyting. Skytebanene kan ikke tas i bruk før de er godkjent av politiet. Endringen av skytebaneanlegget medfører en betydelig reduksjon av fareområdet, noe som styrker sikkerheten ved banen. Barn og unges interesser Skytebanen er i seg selv et ledd i å ivareta barn og unges interesser. I forbindelse med ombyggingen reduseres støyen, og fareområdet omkring banen blir mindre. Disse to forhold er også med på å ivareta barn og unges interesser knyttet til omkringliggende områder. Skytebanen er ikke åpen innenfor barneskolens åpningstider. Skolefritidsordningen kan oppleve å høre skyting mellom kl. 16 og 17. Dersom dette skulle oppleves negativt, anbefales det at uteaktivitet legges til østre del av skoleområdet som ligger utenfor gul støysone. Universell utforming Skytebanenes plassering i terrenget muliggjør universell utforming av standplasser og skytterhus. Interessemotsetninger Det er knyttet interessemotsetninger til bruken av området som skytebane, fordi dette kommer i konflikt med den tidligere planlagte golfbanen. Jordbruket har fortrinn framfor skytebanebruken.

Medvirkning Varsel om igangsatt planarbeid Hjemmelshavere og naboer, samt instanser som er forventet å ha interesse i saken er underrettet i brev datert 11/2-2009, se vedlegg 5a. Liste over de som har blitt varslet finnes i vedlegg 5b. Varsel om igangsatt planarbeid ble avertert i avisene Oppland Arbeiderblad og Hadeland 13/2-2009, se annonsen i vedlegg 5c. Innspill Nedenfor følger sammendrag av innspill til varsel om igangsatt planarbeid, ført i kursiv. Kommentarer til innpillene er gitt uten kursiv. Det er kun tatt med de deler av innspillene som anses relevant i forhold reguleringsplanen. Innspillene er i sin helhet gjengitt i vedlegg 5d. NB! Innspill fra Hans Erik Ballangrud, som står nederst i avsnittet, er gjengitt i sin helhet uten kursiv, og det er ikke kommentert.) Fylkesmannen i Oppland (brev datert 13/3-2009) Fylkesmannen legger til grunn at de dyrka arealene ikke er tenkt omdisponert i forbindelse med skytebanen og at arealene fortsatt skal tilhøre landbrukseiendommene. Kun to mindre områder på til sammen snaut 3 dekar omdisponeres. Det er områder der det opparbeides såkalt kunstig bakgrunn. Dette er helt nødvendig for å få gjennomført løsningen. Det er intet hinder for senere tilbakeføring til jordbruksdrift på disse to områdene. Det er viktig at hensynet til landbruksdrift blir ivaretatt i planen, at jordloven 9 og 12 skal gjelde, og at dette tas inn i planbestemmelsene. Dette er ivaretatt. Fylkesmannen har merket seg at støydemping vil være et tema i den videre planleggingen, og forutsetter at utredning og tiltak følger opp gjeldende retningslinjer på området. Støydemping er gjort så god som mulig, og det oppnås betydelig støyreduksjon i forhold til dagens situasjon. Oppland fylkeskommune (brev datert 15/3-2009) Det går ikke fram av oppstartbrevet hvordan forslaget til ny reguleringsplan vil forholde seg til gjeldende reguleringsplan for Lunner golfbane, eller om reguleringen vil være en endring av eksisterende plan. Dersom kommunen mener tiltaket er i tråd med ønsket framtidig bruk av arealet, bør videre planarbeid ta hensyn til følgende: Det går et vassdrag gjennom området, og i tilfelle fysiske tiltak i forbindelse med skytebanen, viser vi til kommuneplanens bestemmelse 1.4.1 Byggeforbud langs vassdrag. Det er viktig å sikre vassdrag mot evt. forurensning.

Det vil fortsatt være mulig å etablere en golfbane med redusert kapasitet. Det anses pr. i dag mindre sannsynlig at det er aktuelt å etablere en golfbane. Kommunen vil vurdere en hel eller delvis opphevelse av golfbaneplanen. I nærheten av bekken vil det bli etablert voller, og skivearrangementene vil bli endret noe. Det blir ingen nye bygningsmessige tiltak i nærheten av bekken. Bekken sikres mot forurensning ved etablering av kulefang som tilfredsstiller de sivile sikkerhetsbestemmelsene. Statens vegvesen (brev datert 24/3-2009) Vi vil allerede nå få klargjøre at det ikke er ønskelig med mange avkjørsler.avkjørsel / adkomst fra fylkesvegen skal være forskriftsmessig og i tråd med Statens vegvesens håndbok 017 Veg- og gateutforming og håndbok 263 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss. Det blir kun én avkjørsel, og denne utformes i henhold til kravene. Det må avsettes en regulert byggegrense mot veg.begrunnelsen for en slik byggegrense er bl.a. å redusere ulempene med støy og støv fra vegen. Støy og støv fra veien er ikke en aktuell problemstilling da en skytebane ikke er støyfølsom bebyggelse, og det er derfor ikke vist noen byggegrense. Det ene hjørnet av standplassen kan bli liggende noe nærmere enn 15 meter fra fylkesvegens senterlinje uten at det utgjør noe problem. Innenfor de deler av planen som har annet formål enn skytebane, tillates det ikke noen bygninger, og således behøves ingen regulert byggegrense. Jørgen og Elisabeth Kjørven (brev datert 15/3-2009) Gjennom flere generasjoner har grunneire ved g.nr 99/1 hatt et godt samarbeid med Lunner skytterlag, og så vidt meg bekjent har det ikke være vanskelig å bli enige om betingelser for leie av området. Som grunneiere ønsker vi ikke å gi fra oss landbruksjord til dette formålet. Vi ønsker heller ikke å frasi oss noen rettigheter i dette området. Vi ønsker at det varslede reguleringsarbeidet avlyses. Skytterlaget ønsker primært å inngå en frivillig leieavtale, men det har ikke lyktes å komme til enighet med alle grunneierne. Regulering til skytebane er nødvendig dersom det blir nødvendig å ekspropriere bruksrett til skytebanen. Bortsett fra et lite areal der det bygges ny 200m standplass, vil ikke grunneier miste noe landbruksjord. Gudbrand Lunder (brev datert 2/3-2009) Det er for oss som bor oppe på Lunnertoppen en stor plage med masse støy i forbindelse med denne skytterbanen..jeg vil på vegne av følgene legge ned protest for de kommende planer om regulering til skyttebane på Kjevlingen. Det blir gjennomført effektive støydempingstiltak som følge av reguleringen av skytebanen, og støyen i området vil dermed bli betydelig redusert.

Lunner Golfklubb (brev datert 7/3-2009) Lunner Golfklubb vil legge ned protest for de kommende planer om regulering til skytebane på Kjevlingen. Golfklubben ønsker sameksistens med andre aktiviteter, men skytebane slik det nå blir skissert er ikke noe alternativ. - Felles protest fra diverse naboer (brev datert 9/3-2009) Vi i nærmiljøet synes dette er en gal plassering av skyttebane. Området er nær boligbebyggelse og er til tider veldig forurenset av støy fra skytterbanen. Dette ødelegger vårt nærmiljø. Området blir også brukt som turområde, bestående av skiløyper og turstier. Det er også barneskole og kirke som er berørt. Det blir gjennomført effektive støydempingstiltak som følge av reguleringen av skytebanen, og støyen i området vil dermed bli betydelig redusert. Fareområdet omkring skytebanen reduseres kraftig, slik at turområder ikke lenger blir stengt for ferdsel mens skyting pågår. Skytetidene blir nå regulert, og det blir ikke tillatt med skyting i skoletiden eller kirketiden. Hans Erik Ballangrud (brev datert 7/3-2009) Vedlegg 1) Forslag til reguleringsbestemmelser

2) Forslag til reguleringsplan 3) Støyberegninger a. Om støyberegningene b. Støysonekart dagens situasjon c. Støysonekart etter ombygging 4) Risiko- og sårbarhetsanalyse 5) Dokumenter fra meldingsfasen a. Varsel til naboer m.fl. / høringsinstanser b. Liste over høringsinstanser, lag/foreninger og naboer c. Avisannonse d. Innspill fra høringsinstanser, lag/foreninger og naboer

Referanse: 05/1875-118 Arkivkode: PLAN 0533-2010-0004 Sakstittel: Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen Plan-ID 0533-2010-0004