2010 ÅRSRAPPORT *
s beretning s. 5 s. 16 s. 20 s. 22 *Arbeidsgiverforeningen Spekter, Postboks 1511 Vika, 0117 Oslo Besøksadresse: Kronprinsesse Märthas plass 1 / T: (+47) 47 65 70 00 / F: (+47) 24 05 56 01 / www.spekter.no Regnskap s. 26 2 s. 36
s beretning s beretning 2010 1. Spekters særpreg har i 2010 fortsatt arbeidet med å utvikle og profilere Spekter som en arbeidsgiverforening, som står fram som et tydelig alternativ til de andre arbeidsgiverforeningene. Spekters løsninger i tariffpolitikken utvikles mellom to tradisjoner, på den ene siden offentlig sektor med sine gjennomgående og sentraliserte reguleringer, og på den andre siden privat sektor med sine bransjereguleringer. To tiår med utvikling av nye markeder, nye konkurransebetingelser, internasjonale drivkrefter, endrede samfunnsstrukturer og rask utvikling i teknologi og kompetanse, har skapt behov for og muligheter til å utvikle alternative løsninger. Spekter søker løsninger som balanserer det som er best for samfunnet og den enkelte virksomhet. Spekter skiller seg fra andre arbeidsgiverforeninger ved at medlemmene er relativt få, men store og mellomstore virksomheter. Til sammen ca 180 000 er ansatt i virksomhetene Spekter har mange medlemmer som har viktige samfunnsoppgaver og som er viktige for at Norge kan ha et konkurransedyktig næringsliv og en sterk offentlig sektor. Spekter har dominerende posisjoner i samferdsels-, helseog kultursektoren. 2. s strategi har i 2010 arbeidet med å betone ytterligere engasjementet i arbeidslivspolitikken, samtidig som det er tatt viktige initiativ i det sektorpolitiske engasjementet. Utgangspunktet for Spekters arbeid er at privat og offentlig sektor er gjensidig avhengig av hverandre. Utfordringen 5 Regnskap
s beretning fremover vil derfor være hvordan vi sikrer et konkurransedyktig norsk næringsliv, og hvordan vi best kan videreutvikle en god og effektiv offentlig sektor innenfor rammen av den norske modellen. De varige endringene i befolkningssammensetningen frem mot 2060, vil sette velferdssamfunnet under betydelig press, og dette var også tema på Spekterkonferansen 2010. mener evnen til å mobilisere arbeidskraft vil være avgjørende for at samfunnet skal kunne tilby universelle velferdsgoder, og har derfor utviklet handlingsplaner for å kunne møte disse utfordringene. På Spekterkonferansen 2011 vil det legges vekt på hvordan nye løsninger kan utløse mer arbeidskraft. tar utgangspunkt i arbeidslivspolitikkens mål og virkemidler, og i styrets diskusjoner står spørsmålet om arbeidstidsordningene i denne sammenheng sentralt. Spekter har de senere årene markert seg i betydelig grad når det gjelder å dokumentere hvordan endrede arbeidstidsordninger kan føre til både utløsing av mer arbeidskraft, mer hensiktsmessig drift for virksomhetene og ikke minst større mulighet for det enkelte individ til å delta i arbeidslivet. I tillegg mener styret at offentlig tjenestepensjon må på dagsorden igjen, slik at hele arbeidslivet er omfattet av insentivene i pensjonsforliket. har også pekt på at det må være et tettere samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene. Fornøyde medlemmer som slutter opp om Spekter er foreningens viktigste suksesskriterium. har lagt vekt på at Spekter skal kjennetegnes av nærhet til medlemsbedriftene, rask respons, høy faglighet og skreddersøm. Gjennom årlige medlemstilfredshetsundersøkelser har styret kunnet konstatere at disse kjennetegnene er konsolidert og utviklet. Spekters engasjement på den offentlige arena er godt medlemsforankret. Spekters arbeidsmetoder bygger på faktabasert dokumentasjon, hentet gjennom eksempler fra medlemsvirksomhetene. 3. Arbeidslivspolitikken Inntektspolitikken og overenskomstrevisjonen 2010 De siste ti årene har gjennomsnittslønnen i Norge økt med 60 %, mens tilsvarende vekst i eurosonen er 20 % og i Tyskland 7 %. Reallønnsøkningen har i snitt vært 2 % hvert år. Frontfaget som skulle være normsetteren for norske lønnsoppgjør, har utviklet seg til å utgjøre gulvet for alle andre lønnsoppgjør. Manglende resultater i inntektspolitikken utfordrer norsk økonomi. Spekter deltar i regjeringens kontaktutvalg og har der argumentert for at virkemidlene i inntektspolitikken bør gjennomgås og forsterkes. Spekter har innledet et samarbeid med Norsk Industri for å øke relevansen av de inntektspolitiske virkemidlene. I den sammenheng utfordret Spekter også FAD-statsråden (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet), som har ansvar for lønnsoppgjøret i staten, om å være bevisst rollen som «frontfag nr 2» og gjennom statens resultat forsterke normen slik den formidles fra frontfagets aktører. Statsråden markerte da også i 2010 at dette var statsoppgjørets rolle. Frontfagets aktører kommuniserte at den veiledende normen for lønnsoppgjørene var 3 %. Statens forhandlere tolket dette til 3,3 % for statens oppgjør, noe som virket mer disiplinerende enn vanlig underveis i oppgjørene. De endelige nasjonale resultatene har imidlertid heller ikke i 2010 reflektert det som frontfagene kommuniserte som normgivende resultat. Konkurranseutsatt sektor fikk i 2010 en samlet lønnsutvikling på ca 4 %, staten det samme, KS 3 ⅔ % og helseforetakene 3 ¾ %, mens øvrige Spekter-virksomheter fikk en lønnsutvikling på 3,5 %. Disse resultatene er for høye og bidrar til å svekke Norges konkurransekraft. Det er verdt å merke seg at hovedregelen i Spekters forhandlingsmodell, som kjennetegnes av en balanse mellom sentral styring, lokale beslutninger og rask gjennomføring, leverer best i forhold til de inntektspolitiske målene. vil fortsatt prioritere å få gjennomslag for at inntektspolitikkens mål og virkemidler må fornyes og forsterkes. I forkant av oppgjøret 2010, var det mange diskusjoner om likelønn, på tross av at Likelønnskommisjonen hadde slått fast at det i hht Likestillingslovens definisjon er likelønn i Norge. Hovedorganisasjonen Unio ledet an, men ble støttet av krefter også innenfor andre hovedorganisasjoner. Unio viste til at et flertall i «Likelønnskommisjonen», under en del forutsetninger hadde foreslått ekstra midler til lønnsoppgjøret for utvalgte kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. Målet var at politikerne skulle intervenere i lønnsoppgjøret med en likelønnspott på 3 milliarder kroner utenfor rammen. Spekter var den eneste organisasjonen som aktivt frarådet at myndighetene skulle bryte den hundreårige tradisjonen om at lønnsoppgjør er partenes ansvar. Spekters målrettede arbeid og synlighet i den offentlige debatt i denne saken ga resultater. Det ble i Norge gjennomført flere streiker enn vanlig i 2010, og Spekters medlemmer ble berørt av tre av disse. Streiken i Den Norske Opera og Ballett ble avsluttet med forhandlingsløsning. Unio-streiken i helseforetakene dreide seg om ekstra lønnspott til 6 7 Regnskap
s beretning sykepleierne, og var i sin argumentasjon og form rettet mot Regjeringen og politikerne og i liten grad mot arbeidsgiveren. YS-streiken, som hadde utgangspunkt i ambulansetjenesten var også spesiell. Den var utelukkende gjennomført som markeringsaksjon uten ambisjon om å få andre resultater enn de som var forhandlet frem med LO for de samme gruppene. Spekter har satt begge disse streikene på den offentlige dagsorden, fordi disse streikene representerer en utvikling i anvendelsen av streikevirkemidlet som undergraver både partenes ansvar for lønnsoppgjørene og ansvarligheten i å anvende det sterkeste og mest dramatiske virkemidlet. vil følge denne utviklingen med ambisjon om at streik som virkemiddel ikke misbrukes i fremtiden. Dette er viktig for å unngå at så vel partene som streikevirkemiddelet mister sin legitimitet. Streiker i offentlig sektor har i de siste 20 årene blitt gjennomført ved at de streikende forutsetter at arbeidsgiver løpende søker dispensasjoner fra streiken for at et streikeuttak som i utgangspunktet var uansvarlig, likevel kan fortsette. Denne måten å gjennomføre konflikter på utfordrer viktige ansvarsprinsipper. Spekter markerte derfor at denne praksisen måtte opphøre. Det ledet til betydelige diskusjoner med de streikende. har evaluert erfaringene, og Spekter vil fortsette sitt arbeid med å sikre at de som iverksetter streiker må bære ansvaret for konsekvensene, og at det ikke vil være mulig å skyve ansvaret for et uansvarlig streikeuttak over på arbeidsgiver. Arbeidstid gjennomførte i 2010 en omdømmeanalyse av Spekter. Tilbakemeldingen fra denne analysen var at Spekter ble vurdert til å holde det mest kompetente fagmiljøet i Norge på arbeidstidsspørsmål. Utfordringen fremover er å få gjennomslag for å revidere arbeidstidsbestemmelsene i både lovgivningen og i tariffavtalene, slik at arbeidstidsbestemmelsene i større grad er tilpasset individets behov, driftshensyn og ikke minst bidrar til å utløse mer arbeidskraft. Dette vil også føre til at flere av de arbeidstakerne som i dag arbeider deltid, utvider sin stilling. Dette er også et nødvendig bidrag for å heve kvinners inntekt fra dagens 65 % av menns. Det er i løpet av 2010 utviklet betydelig dokumentasjon i Spekter, som underbygger at dette er en vesentlig utfordring i arbeidslivspolitikken. I det arbeidet Regjeringen igangsatte for å presentere en stortingsmelding om arbeidsmiljø, har Spekter aktivt spilt inn disse behovene. har lagt vekt på å utvikle dokumentasjon og argumenter, som viser at problemet med ufrivillig deltid kan og bør løses på andre måter enn å lovfeste retten til heltid. I sykehusene er det for eksempel slik at dersom de ansatte arbeider 2 3 helger mer pr år, vil all ufrivillig deltid som skyldes arbeidstidsordninger være eliminert. I forbindelse med overenskomstrevisjonen i 2010 krevde Spekter endringer i arbeidstidsbestemmelsene i flere av de landsomfattende avtalene innenfor spesialisthelsetjenesten. Det var ikke mulig å få gjennomslag for noen slike endringer. Det er imidlertid satt i gang partssamarbeid for å vurdere og for å dokumentere behovet for endringer. Pensjonsreformen har i 2010 arbeidet aktivt for at pensjonsreformen også må gjennomføres i offentlig sektor, og at spørsmålet må settes på dagsorden hurtigst mulig. Pensjonsreformen, slik den ble vedtatt i 2005, har hittil kun ført til at virksomheter som ikke har offentlig tjenestepensjon, har insentiver som styrker arbeidslinjen. Den nye AFP- ordningen i privat sektor bygger på regnskapsregler som har som konsekvens at det må gjøres betydelige avsetninger i virksomhetens balanser. Dette var ikke forutsetningen under forhandlingene om ordningen. har samarbeidet med de andre arbeidsgiverforeningene om å få endringer i regnskapsprinsippene og dermed unngå balanseføring. Dersom dette ikke er mulig er styrets posisjon at AFP-ordningen må allmenngjøres og vurderes som en innskuddsordning og en del av folketrygden. Den nye uførepensjonen kom heller ikke på plass i 2010. mener ordningen må utformes slik at det ikke blir mer gunstig å motta uførepensjon enn å fortsette i arbeid. Spekter har spilt inn disse synspunktene til Regjeringen. Ny felles AFP-ordning i privat sektor ble forhandlet frem under overenskomstrevisjonen i 2008. Staten forutsatte at alle tariffområdene i privat sektor skulle samles i en felles ordning. Dette medførte at Spekters medlemsvirksomheter er overført til den nye fellesordningen med virkning fra 1.1.2011, og at Spekters AFP-ordning er lukket med virkning fra samme dato. Spekters AFP-ordning vil fases ut og være avviklet ved utgangen av 2015. IA-avtalen Forhandlingene om revisjonen av IAavtalen ble krevende. Økningen i sykefraværet på slutten av 2009, svekket troen på avtalens virkemidler, og Regjeringen ønsket å se på arbeidsgiverfinansieringen av sykefraværet på nytt. Under forhandlingene ble det Regnskap 8 9
s beretning hevdet at det høyere sykefra været i enkelte sektorer skyltes svakere HMSog lederfokus. Helsesektoren ble løftet fram som en slags «versting». I prosessen dokumenterte Spekter at hovedproblemet var det høye sykefraværet hos kvinner. Uansett sektor, yrke, utdanning, alder eller virksomhet kunne Spekter dokumentere at kvinnesykefraværet var betydelig høyere enn fraværet til menn. På denne bakgrunn mente styret at det var helt sentralt for partene å forstå dette fraværet bedre. Dette synet var kontroversielt under hele forhandlingsprosessen. Konklusjonen var at det ble nedsatt et 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 Legemeldt sykefravær pr. kvartal offentlig utvalg som skulle analysere fraværet i helsesektoren. Utvalget avga sin innstilling i desember 2010 og dokumenterer, som Spekter gjorde under forhandlingene, at sektorens relativt sett høye fravær skyldes høy kvinneandel og høyt sykefravær blant kvinner. I ettertid bekrefter også forskningsmiljøer at kvinnesykefraværet må forstås bedre. vil fortsatt arbeide med å forstå årsakene til kvinner har høyere sykefravær enn menn, og arbeider ut fra hypotesen om at større fleksibilitet i arbeidstidsbestemmelsene, slik at 04:00 02:01 04:01 02:02 04:02 02:03 04:03 02:04 04:04 02:05 04:05 02:06 04:06 02:07 04:07 02:08 04:08 02:09 04:09 02:10 04:10 Norge Spekter - ekskl. helse Spekter Helse arbeidstiden bedre kan tilpasses den enkeltes behov, vil bidra positivt i forhold til fravær og ønsket om deltid. Regjeringen har i 2010 arbeidet for å utvikle en egen sysselsettingsstrategi for funksjonshemmede. Spekter har spilt inn synspunkter gjennom deltakelsen i trepartssamarbeidet. Mange av Spekters medlemmer har bred erfaring i å ansette yrkeshemmede. mener at disse virksomhetenes erfaringer må inn som et vesentlig element i en slik sysselsettingsstrategi. Sykefraværstallene fra SSB viser fortsatt nedgang. Ett år etter at ny IAavtale ble undertegnet er det gledelig for styret å se en slik positiv trend. Siden 2001, året for den første IAavtalen, har sykefraværet gått ned 6,4 prosent. Målet er en reduksjon på 20 prosent. Utfordringene er derfor fortsatt store og styret vil prioritere dette arbeidet høyt. Medvirkning og ledelse Hovedavtalene mellom Spekter og hovedorganisasjonene skal revideres høsten 2011. På denne bakgrunn har styret satt i gang et grundig analyse- og utviklingsarbeid for å sikre at medvirkningssystemene utvikles hensiktsmessig i forhold til virksomhetenes behov. bygger sin diskusjon på at de representative medvirkningssystemene er utviklet på grunnlag av gode tradisjoner for samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte. Gode prosesser hvor de ansattes syn kommer frem, er sentralt for at beslutningsgrunnlaget skal bli best mulig. God kvalitet i medvirkningsprosessene er avhengig av ledelse med høy legitimitet og avklart ansvar. Det er et faktum at ledelse som premiss for effektiv medvirkning ikke er godt nok synlig i dagens medvirkningssystemer. I samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøer utvikler nå Spekter dokumentasjon for hvordan ledelse skal defineres og utvikles i forhold til tillitsvalgtes medvirkning. Systemene for medvirkning blir etter Spekters mening mer prosesstunge og mindre resultatorienterte. Dette har i mange virksomheter ledet til at tillitsvalgte går inn i rollen som kontrollører i forhold til ledelsens beslutninger og i mindre grad bidrar i partssamarbeid for å sikre virksomhetens utvikling. vil legge vekt på at det utvikles dokumentasjon som sikrer gode argumenter for at systemene må legge større vekt på de tillitsvalgte som samarbeidspartnere enn som kontrollører. Arbeidsmiljøloven I forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om arbeidsmiljø, har vært kritisk til departementets arbeidsform. Det har vært vanskelig for arbeidsgiversiden å få et helhetlig inntrykk av hva som skal oppnås med 10 11 Regnskap
s beretning meldingen. Spekter har aktivt spilt inn dokumentasjon for å sikre en relevant tilstandsbeskrivelse av arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Norsk arbeidsliv er i hovedsak godt organisert og preget av seriøsitet. Allikevel er det for mange eksempler på arbeidsgivere som ikke følger de normene som er etablert. For styret er det sentralt at disse unntakene ikke skal bli førende for hvordan de generelle arbeidslivsreguleringene utvikles. Regjeringens innføring av en forskrift om regionale verneombud innenfor to bransjer, hvor verneombudene får tilsyns- og kontrollfunksjoner, der de er ansatt i fagforeningene, men skal finansieres av arbeidsgiverne, er et skritt i feil retning. vil arbeide for at denne utviklingen ikke fortsetter. En revisjon av arbeidsmiljøloven må bygge på en god beskrivelse av dagens arbeidsliv og morgendagens utfordringer og deretter sikre relevante reguleringer. Utdanning / Kompetanse Det blir økt behov både for dem med fagbrev og for dem med høyere utdanning. Samtidig reduseres behovet for ufaglærte. har særlig vurdert det høye frafallet fra videregående opplæring som bekymringsfullt. Det er også et for høyt frafall fra høyere utdanning. Frafall i utdanning innebærer en høy kostnad både for arbeidslivet, samfunnet og den enkelte som ikke gjennomfører utdanningen. Ungdom er forskjellig og har ulike forutsetninger. Derfor mener styret at utdanningssystemet i større grad må reflektere dette, og gjøre det mulig med ulike løp, spesielt fram til fag- og yrkeskompetanse. Videre må voksnes mulighet til å fullføre eller ta videregående opplæring styrkes, gjennom mindre rigide opplæringsløp og større fleksibilitet i forhold til å ta utdanning/ kurs ved siden av jobb. Voksne bør også få økte muligheter til å omsette tidligere kompetanse i nytt fagbrev eller tilsvarende fag-/yrkeskompetanse. Likestilling Spekter har initiert en offentlig debatt om hvordan kvinners tilknytning til arbeidslivet kan styrkes. har lagt vekt på å peke på arbeidslivs- og familiepolitiske tiltak som bidrar til at kvinnenes tilknytning til arbeidslivet styrkes. Integrering Spekter jobber tett med medlemsvirksomhetene for å styrke innvandrernes tilknytning til arbeidslivet. Flere av Spekters medlemmer har blitt tildelt priser for å ha lyktes godt i sitt systematiske integreringsarbeid. Spekter dokumenterer erfaringene fra utvalgte virksomheter for videre spredning og erfaringsutveksling. 4. Sektorpolitikken Samferdselssektoren Spekter organiserer virksomheter innenfor området samferdsel/transport/logistikk, som sysselsetter mer enn 40 000 mennesker. For å fremme disse medlemmenes interesser opprettet styret «Spekters Sektorråd Samferdsel» i 2010. Målet er at Spekter skal ta en tydeligere posisjon og være en pådriver i arbeidet med å forme fremtidens transportmarked så vel organisatorisk som administrativt. Dette betyr å målbære hovedutfordringen om å etablere et funksjonelt transportmarked og initiere hensiktsmessige løsninger på konkrete utfordringer. Spekters medlemmer innen denne sektoren er store og viktige aktører i norsk offentlighet og i næringsliv. De bærer kjente merkenavn og har historie i forhold til å være offentlige aktører. Disse medlemmene er mer eksponert for politisk interesse enn mange andre virksomheter innenfor bransjene, mange har det offentlige som eier og noen driver deler av sin virksomhet på kontrakter fra det offentlige. Sektorrådet skal ta utgangspunkt i disse virksomhetenes særpreg. Målet er at Spekter skal ta en tydeligere posisjon i samferdselsdebatten og sikre økt gjennomslag for medlemmenes interesser. Rådet har gjennom 2010 definert åtte prosjekter som vil bli utviklet og konkretisert i 2011. Sektorrådet ledes av administrerende direktør Are Kjensli fra CargoNet AS, som også er styremedlem i Spekter. Også i 2010 har Spekter vært en drivende kraft i Jernbanealliansen og har vervet som styreleder. har tro på Jernbanealliansens gjennomslagskraft og mye av Spekters jernbanepolitiske engasjement har vært kanalisert inn i alliansen. Helsesektoren Helsesektoren står foran formidable utfordringer og muligheter. I 2010 ble det etablert et nettverk av medlemmer fra de regionale helseforetakene og de private aktørene, hvor utfordringer og muligheter ble satt på dagsorden. Et sentralt tema har vært hvordan det kan utvikles gode samspillsmodeller mellom de offentlige og private aktørene. I samarbeid med SINTEF ble det gjort en analyse av utviklingen i det selvbetalende markedet innenfor rammen av spesialisthelsetjenesten. Professor Kåre Hagen ved BI har gitt innspill på ulike samspillmodeller mellom offentlig og private aktører. I tillegg har Spekter i 2010 vært engasjert i samhandlingsreformen og sektorens kompetanse- og bemanningsutfordringer. Kultursektoren Spekters medlemmer innenfor teaterog orkesterområdet har medlemskap både i Spekter og Norsk Teater- og 12 13 Regnskap
s beretning Orkesterforening (NTO). Samarbeidet mellom NTO og Spekter bygger på en over ti år gammel avtale som har fungert etter intensjonene. Det ble i 2010 igangsatt en prosess hvor Spekter og NTO ser på fremtidige samarbeidsløsninger som i større grad blir tilpasset medlemmenes ønsker og behov. Offentlig eierskap Det offentlige eierskapet i mange ulike virksomheter er et politisk tema som Spekter har arbeidet systematisk med gjennom mange år. I forbindelse med den varslede eierskapsmeldingen, ønsket styret at Spekter skulle ta en tydelig posisjon. Utgangspunktet for Spekters innspill har vært at staten bør vurdere markedet som virkemiddel innenfor nye områder og gjennomføre selskapsetablering av ny virksomhet. I diskusjonene om omfanget av det statlige engasjementet i næringslivet har styret som utgangspunkt at nedsalg må sees i sammenheng med etablering av fungerende markeder. Bedriftene med statlig eierskap er av Stortinget inndelt i fire ulike kategorier Dette skaper en stivhet i systemet som i for liten grad speiler virksomhetens utvikling. Det er behov for økt fleksibilitet i kategoriseringen av selskapene, og det er ikke hensiktsmessig å binde endringer i kategorisering opp i stortingsvedtak. har arbeidet med den praksis de ulike eierdepartementene legger til grunn for styreoppnevning. I denne sammenheng er det også gjennomført samtaler med Næringsdepartementet. har oppfordret Regjeringen til å legge Næringsdepartementets praksis for styreoppnevnelse til grunn også i andre departementer. Det er gledelig å se at dette initiativet er fulgt opp i Regjeringens eierskapsmelding som ble langt fram i april 2011. De eierstyringsprinsippene som Regjeringen i dag legger til grunn, bør videreføres. 5. Spekter Medieomtale I henhold til styrets satsingsstrategi har Spekter også i 2010 arbeidet aktivt for å øke synligheten på den offentlige arena i viktige saker for medlemmene. Målet med arbeidet er å øke Spekters relevans som interesseorganisasjon og dermed oppnå økt gjennomslag for våre synspunkter og forslag. I 2010 har Spekter hatt fortsatt økt oppmerksomhet og interesse fra media. Organisasjonen blir oftere kontaktet av journalister og invitert til viktige debatter, som for eksempel sykefraværsdebatten i NRKs debattsending «Debatten» i januar 2010 og flere deltagelser i Politisk kvarter på NRK P2. Spekter har i 2010 over 70 egengenererte mediesaker, og blir stadig oftere sitert og omtalt i kommentarartikler og innlegg fra andre aktører. Blant de viktigste temaene som ga Spekter omtale i mediene, var lønnsoppgjøret, arbeidstid, likelønn, sykefravær/iaavtalen og pensjon. Omdømmeundersøkelse I 2010 gjennomførte Spekter en kvalitativ omdømmeundersøkelse blant viktige interessenter som partene i arbeidslivet, forskere, journalister, myndigheter og politikere. Undersøkelsen ga viktige tilbakemeldinger fra sentrale aktører. Konklusjonen fra undersøkelsen er at Spekter blir ansett som en dyktig og profesjonell arbeidsgiverforening, som oppfattes som annerledes, dyktig i arbeidslivsspørsmål og er i positiv utvikling. Samtidig etterlyses det en tydeligere posisjon i interessepolitikken, og det fremheves at organisasjonen kan være tydeligere og mer aktive i dialogen med politikere og media. Medlemsaktiviteter Spekters 26 medlemsarrangementer i 2010 omfattet alt fra faglige nettverk til store konferanser og seminarer, med en samlet oppslutning på godt over 2 000 deltakere. Arrangementene får gjennomgående gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Også i år har det blitt gjennomført utvidet styreseminar, der temaet var overenskomstrevisjon 2010. I tillegg har medlemmene av det nyetablerte Sektorråd samferdsel hatt ett fellesmøte med styret. Spekters vårkonferanse er et årvisst medlemsarrangement, som strekker seg over to dager og representerer startskuddet for lønnsoppgjørene. «Fullt og helt, ikke stykkevis og delt» var tittelen på årets konferanse. Møteplassen er godt forankret, med solid oppslutning fra medlemmene, som gir gode tilbake meldinger. Spekterkonferansen juni 2010, «Mot til å endre» omhandlet de utfordringer samfunnet står overfor med en stadig aldrende befolkning og sviktende oljeinntekter. Målet med konferansen var å få oppmerksomhet på at både myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere må vise mot når det gjelder endring av dagens arbeidslivsreguleringer. Arbeidslivskonferansen «Ledertrøya ikke på deling», hadde som hovedbudskap at systemer for medvirkning må ta utgangspunkt i ledelse, og at de opprinnelige medvirkningsintensjonene utvikler seg ulikt i privat og offentlig sektor. I tillegg tilrettelegger Spekter faglige nettverk som arbeider med juridiske problemstillinger, pensjon, seniorpolitikk og HR, og som har hatt god oppslutning gjennom hele året. 14 15 Regnskap
s beretning 6. Økonomi Virksomheten i Spekter drives fra Oslo. Ved årsskiftet hadde Spekter en bemanning på 33 personer. Spekter har en tilfredsstillende økonomi. Foreningen har et driftsresultat på kr 3 434 460. legger forutsetningen om fortsatt drift til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Kontantstrømmen fra driften er positiv og Spekter har tilfredsstillende likviditet. Overskuddslikviditeten er plassert på høyrentekonto og i rentefond. Utover dette er foreningen ikke eksponert for finansiell risiko. Korrigert for finansposter ble foreningens årsresultat for 2010 kr 4 656 318 som foreslås overført «annen egenkapital». I henhold til Spekters vedtekter er konfliktfondet skilt ut i eget regnskap. God virksomhetsstyring Spekter er en medlemsstyrt forening, og god virksomhetsstyring defineres av styret som de mål og overordnede prinsipper Spekter styres og kontrolleres etter, samt de strukturer som regulerer samspillet mellom Spekters administrasjon, styrende organer og Spekters rådgivende organer. Prinsippene for god virksomhetsstyring i Spekter er basert på alminnelige foreningsrettslige prinsipper, Spekters vedtekter, styreinstruksen, instruks for administrerende direktør og retningslinjer fastsatt av administrerende direktør for rådgivende organer. Spekter er et interessefelleskap, som er basert på at de beste løsningene tar utgangspunkt i medlemmenes behov. Beslutninger som kun berører én virksomhet, treffes som hovedregel av virksomheten selv. Alle Spekters aktiviteter preges av åpenhet og høy grad av involvering av medlemmene. Etter generalforsamlingen i 2010 har styret arbeidet med å forbedre og styrke valgkomitéens posisjon og arbeidsmåte. Forslag til vedtektsendringer vil bli lagt fram for generalforsamlingen i 2011. Generalforsamlingen består av én representant fra hver medlemsvirksomhet. Representantene har stemmer avhengig antall ansatte i den enkelte virksomhet. Det er også vedtektsfestet regler for stemmebegrensning. leder foreningen i samsvar med foreningens vedtekter og generalforsamlingens beslutninger. s arbeidsoppgaver omfatter først og fremst strategi og overordnede organiserings- og kontrollspørsmål. På områder hvor grupper av medlemmer har særskilte interesser er det lagt til rette for egne beslutningsprosesser ved at styret delegerer beslutningsmyndighet innenfor definerte områder. har etablert et eget underutvalg for revisjon av overenskomstene/gjennomføring av lønnsoppgjørene i helseforetakene. har etablert en prosedyre for egenevaluering, som gjennomføres en gang i året. Administrerende direktør har ansvar for den daglige drift og ledelse, og representerer foreningen utad i slike saker. har fastsatt egen instruks for administrerende direktør. Spekter er avhengig av en nær dialog med medlemmene både for å sikre god forankring av beslutninger knyttet til politiske posisjoner, og for inngåelse og revisjon av tariffavtaler. Dialogen sikres gjennom direkte medlemskontakt, møteplasser og rådgivende organer. Det er etablert et faglig råd som diskuterer helheten i Spekters arbeidslivspolitiske strategier. Rådet har også særskilte oppgaver knyttet til Spekters forhandlingsaktiviteter. For helseforetakene er det etablert et eget strategiog forhandlingsutvalg. I forbindelse med forhandlings- og meklingsaktiviteter nedsettes det forhandlingsutvalg med representanter fra medlemmene, som skal bistå administrerende direktør i de ulike aktivitetene. Ytre miljø Virksomheten påvirker i meget begrenset grad det ytre miljø. Spekter har avtale om gjenvinning av papir og utrangert datautstyr. I den grad det er mulig, benyttes telefonkonferanser fremfor reiseaktivitet. Arbeidsmiljø I 2010 ble det gjennomført en bred organisasjonsgjennomgang med en ekstern konsulent, som intervjuet alle medarbeiderne. Denne gjennomgangen ble supplert med en omdømmeanalyse av Spekter (omtalt side 15), medlemstilfredshetsundersøkelsen, evalueringer av store medlemsarrangement og styrets evaluering. Resultatene ble vurdert i forhold til styrets strategiske plan. På bakgrunn av resultatene fra denne prosessen, arbeider ledelsen for å gjøre nødvendige tilpasninger og styrking av organisasjonen. I 2010 ble det gitt tilbud om helseundersøkelse og ergonomisk undersøkelse for de ansatte. Undersøkelsene er elementer i Spekters systematiske HMS-arbeid, og viser at arbeidsmiljøet i Spekter er generelt godt. Undersøkelsene dokumenterer høy grad av faglig og sosial trivsel i Spekter. Spekter er tilknyttet bedriftshelsetjenesteordning. Spekter har interne varslingsrutiner for ansatte. 16 17 Regnskap
s beretning Regnskap Spekter har inngått fornyet IA-avtale i 2010. Det er viktig å kunne tilpasse innsatsen til den enkelte medarbeiders individuelle behov i arbeidssituasjoner og ved sykefravær. I 2010 har det egenmeldte sykefraværet vært 0,55 % og det legemeldte sykefraværet vært 0,78 %. Skader eller ulykker har ikke forekommet på arbeidsplassen i 2010. Likestilling/diskriminering Spekters styre, inkludert varamedlemmer, er sammensatt av seks kvinner og fem menn. Spekters administrasjon består ved årsskiftet 2010/2011 av 15 kvinner og 18 menn. Rekrutterings-/ personal- og lønnspolitikken er gjennomgått, og det konstateres at denne ikke virker diskriminerende i forhold til noen av lovens diskrimineringsgrunnlag. Det konstateres videre at gjennomførte kompetanseutviklingstiltak ikke har favorisert det ene kjønn. Ingen av Spekters nåværende ansatte har tilretteleggingsbehov knyttet til funksjonsnedsettelse. s sammensetning for valgperioden 2010/2011 Dag Mejdell, konsernsjef Posten Norge AS, styrets leder Lars Vorland, administrerende direktør Helse Nord RHF, styrets nestleder Lisbeth Dyrberg, administrerende direktør Studentsamskipnaden i Oslo, styremedlem Bente Hagem, konserndirektør Statnett SF, styremedlem Merete Eik, direktør Rogaland teater, styremedlem Kai G. Henriksen, administrerende direktør A/S Vinmonopolet, styremedlem Are Kjensli, administrerende direktør CargoNet AS, styremedlem Tove Strand, viseadministrerende direktør Oslo Universitetssykehus HF, styremedlem Hans-Tore Bjerkaas, kringkastingssjef NRK AS, varamedlem Ellen Horn, teatersjef Riksteatret, varamedlem Astrid Eidsvik, administrerende direktør Helse Sunnmøre HF, varamedlem 18 19
STYRET * s beretning Dag Mejdell Styreleder Lars Vorland Nestleder Lisbeth Dyrberg Styremedlem Bente Hagem Styremedlem Merete Eik Styremedlem Kai G. Henriksen Styremedlem Are Kjensli Styremedlem Tove Strand Styremedlem Hans-Tore Bjerkaas Varamedlem Ellen Horn Varamedlem Astrid Eidsvik Varamedlem Administrerende direktør * Regnskap 20 Lars Haukaas
s beretning 7. Presset i norsk økonomi øker. Det er mye som tyder på at handlingsregelen på 4 %, som virkemiddel i finanspolitikken er for ekspansiv og at anvendelsen av midlene må vris tilbake til de opprinnelige forutsetningene. Det kan også være grunn til å stille spørsmål ved om et inflasjonsmål på 2,5 % er for høyt sett i lys av at mange av våre handelspartnere har lavere inflasjon. Uten en lavere ambisjon for offentlig pengebruk kan Norge på nytt risikere lønnsoppgjør opp mot 6 %. Dette vil sette press på renten, på kronekursen, og konkurranseevnen mot utlandet vil bli ytterligere svekket. Mange påstår at Norge klarer vårt høye lønnsnivå fordi vi har mye høyere produktivitet enn dem vi konkurrerer med. Mye av dette må imidlertid forklares med vår spesielle næringsstruktur rettet mot råvareeksport og høy pris på de varene vi eksporterer. vil gjennom deltakelsen i Regjeringens Kontaktutvalg stille spørsmål om handlingsregelen bør justeres. Utviklingstrekkene i norsk økonomi og resultatene fra lønnsoppgjørene tilsier også at inntektspolitikkens mål og virkemidler er overmodne for gjennomgang. Spekter vil fortsette å argumentere for at dette er nødvendig. Endringer i demografi og næringsutvikling tilsier at det vil bli et økende behov for å mobilisere arbeidskraft i årene som kommer. Det er arbeid som bærer den norske velferdsstaten. For å lykkes med en slik mobilisering, må det tenkes helt nytt i forhold til folks tilknytning til arbeidslivet. Det er et faktum at det tilbys færre og færre arbeidstimer fra gjennomsnittsarbeidstakeren. Kvinner tilbyr færre arbeidstimer enn menn, og det blir vanskeligere og vanskeligere å få dekket opp behovet for arbeidskraft på såkalte ubekvemme tidspunkt. Folks fritid får en stadig høyere verdi. Uten en større fleksibilitet i forhold til individenes ulike behov for å balansere arbeidsliv og familieliv gjennom ulike perioder i livet, vil den nødvendige mobilisering neppe kunne lykkes. vil derfor fortsette sitt arbeid med å utvikle arbeidstidsreguleringer, som bygger på helt andre normalbegrep enn det som er utgangspunkt for dagens kollektive regulering av arbeidstiden. Pensjonsreformen og endringer i arbeidsmiljøloven har gitt arbeidstakere over 62 år større valgfrihet i sin tilknytning til arbeidslivet gjennom individuelle rettigheter. Dette vil kunne innebære utfordringer når det gjelder å ivareta virksomhetenes drift og bemanningsbehov, samtidig som man skal imøtekomme seniorers ulike ønsker og behov med forankring i slike rettigheter. Endringene har bidratt til at det som opprinnelig var et tilbud for slitere, har fått et sterkere innslag av muligheter for ressurssterke seniorer som driver bevisst planlegging av sin tilknytning til arbeidslivet. Arbeidslivsreguleringer har de siste årene i for stor grad bygget på en fragmentarisk tilnærming. Arbeidsmiljøloven har blitt endret 16 ganger siden 2006. Dette svekker muligheten til en helhetlig tilnærming til nødvendige endringer, og trepartssamarbeidet blir skadelidende. Arbeidsgivers synspunkter har i de siste årene fått liten tyngde. vil prioritere et samarbeid med de øvrige arbeidsgiverforeningene for å rette opp balansen i trepartssamarbeidet. har også igangsatt et arbeid for å utvikle et innspill om en ny og helhetlig revisjon av arbeidsmiljøloven. Arbeidstakere med høyskoleutdanning er den mest voksende gruppen i arbeidsmarkedet. Dette er grupper som for en vesentlig del har en kompetanse som er rettet inn mot offentlig sektor. Forbundene til disse gruppene fører en svært aktiv lønnskamp. Dette arbeidet bar fram likelønnsstrategien i 2010. I etterkant av lønnsoppgjøret har lønnskampen fortsatt med en ny strategi hvor det hevdes at kompetanse verdsettes ulikt av private og offentlige arbeidsgivere. Tall fra TBU viser at alle ansatte i industrien i Norge har en lønn som er 50 % over våre handelspartnere, mens arbeidere har en lønn som er 54 % høyere. Dette betyr at også funksjonærer og høyt utdannet arbeidskraft har relativt sett høy lønn i forhold til våre handelspartnere. vil iverksette arbeid for å analysere kreftene i arbeidslivet. Målet er å få en lønnsutvikling som ivaretar og styrker norsk konkurranseevne, samtidig som vi sikrer gode og konstruktive prosesser i forhold til kravene fra høyskolegruppene i offentlig sektor. vil fremover legge vekt på at frafall fra utdanning, de ulike sektorenes kompetansebehov og ungdoms valg og utdanningssystemets kapasitet må ses i sammenheng med hverandre. Utdanningssystemet må ha tilstrekkelig fleksibilitet slik at det blir flere mulige veier frem til etterspurt kompetanse, og at det ikke er unødvendige barrierer i utdanningssystemet. Det er også behov for å se på om dimensjoneringen av ulike utdanningstilbud er hensiktsmessig. Samtidig er det viktig å støtte opp om god karriereveiledning, og at arbeidslivets behov og mulighetene i arbeidslivet blir kjent for ungdom som skal velge utdanning og yrke. vil derfor prioritere at det utvikles et tettere samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv på alle nivåer Statens ambisjoner om å sikre en velfungerende infrastruktur for kollektiv- og godstrafikk er ikke høye nok. Regnskap 22 23
s beretning Regjeringens «Nasjonal Transportplan» (NTP) er mer en statlig investeringsstrategi enn en plan for hvilke behov Norge har for en velfungerende transportsektor. vil arbeide for at Regjeringen i langt større grad tar utgangspunkt i markedets transportbehov, næringslivets behov for et utvidet arbeidsmarked og markedsaktørenes situasjon, enn tilfellet er i dagens plan. s ambisjon er at NTP skal utvikles til å bli en nasjonal transportplan med konkrete politiske ambisjoner og forpliktelser og med en alternativ finansiering av store infrastrukturprosjekter. Det er 10 år siden staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten og etablerte de statlige eide helseforetakene. Fokuset i den politiske diskusjonen har i for stor grad gått rett på alternative løsninger til dagens organisering. er av den oppfatning at debatten i for liten grad tar hensyn til de resultatene som er skapt. Spekter vil delta i denne diskusjonen og sikre at våre erfaringer og synspunkter kommer på dagsorden før beslutninger blir tatt. Den bærende idéen bak samhandlingsreformen er at pasientene skal få et best mulig tilbud fra det behandlingsnivået som er tilpasset den enkeltes behov. Reformen stiller store krav til at ulike profesjonsgrupper må jobbe sammen på andre måter enn i dag og at helsearbeiderne må bli mer mobile. Teknologiutviklingen gir muligheter for behandling av pasientene uten at de bør flyttes på. vil fortsette sitt engasjement for å utvikle en helsesektor, som er preget av effektivitet og kvalitet. For utviklingen av den norske velferdsstaten og for utviklingen i norsk økonomi, er det helt sentralt at de investeringsbeslutninger som tas innenfor denne sektoren, bygger på de samme kravene til verdiskapning som stilles i andre sektorer, og at det gis nødvendige forutsetninger for investeringer og effektiv drift. takker administrasjonen for godt arbeid i 2010. Regnskap 24
Regnskap 2010 Resultatregnskap pr 31.12 Note 2010 2009 Driftsinntekter: Medlemskontingent 74 204 636 70 913 224 Andre inntekter 8 1 120 000 1 120 000 Sum driftsinntekter 75 324 636 72 033 224 Driftskostnader: Personalkostnader 3, 4, 5 39 489 802 39 528 880 Kontorkostnader 5, 6 13 175 827 9 586 346 Informasjonskostnader 4 609 888 2 095 783 Konsulenttjenester 8 056 976 9 273 937 Kurs og konferanser 3 859 988 3 019 354 Reise-/møtekostnader 827 299 772 633 Diverse kostnader 141 358 221 295 Avskrivninger 2 1 729 038 1 270 963 Sum driftskostnader 71 890 176 65 769 191 Driftsresultat: 3 434 460 6 264 033 Finansposter: Finansinntekter 1 224 462 1 023 182 Rentekostnader 2 604 1 676 Resultat finansposter 1 221 858 1 021 506 Årsresultat foreningsdrift 4 656 318 7 285 539 Overføringer: Overført kompetansefond 7 2 000 000 Overført annen egenkapital 7 2 656 318 7 285 539 Sum overføringer 4 656 318 7 285 539 Balanse pr 31.12 Eiendeler Note 2010 2009 Anleggsmidler Maskiner, inventar 2 3 000 583 2 964 493 Sum anleggsmidler 3 000 583 2 964 493 Omløpsmidler Fordringer 5 815 241 1 002 800 Kasse, bank 1 48 748 358 44 540 330 Sum omløpsmidler 49 563 599 45 543 130 Sum eiendeler 52 564 182 48 507 623 Gjeld og egenkapital Opptjent egenkapital Kompetansefond 2 000 000 Juridisk fond 2 000 000 2 000 000 Annen egenkapital 39 067 269 36 410 951 Sum egenkapital 7 43 067 269 38 410 951 Påløpte pensjonsforpliktelser 3 1 316 952 1 357 097 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 1 189 914 2 296 787 Skyldig off. avg. 3 256 752 2 755 890 Skyldig konfliktfondet 241 148 179 682 Annen kortsiktig gjeld 3 492 147 3 507 216 Sum kortsiktig gjeld 8 179 961 8 739 575 Sum gjeld og egenkapital 52 564 182 48 507 623 s beretning Regnskap 26 27
Kontantstrømoppstilling 2010 2009 2008 Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter (A) Årsoverskudd foreningsdrift 4 656 318 7 285 539 3 093 215 Endring i kortsiktige fordringer 187 559 557 130 202 249 Avskrivninger 1 729 038 1 270 963 1 123 556 Endring pensjonsforpliktelser 40 145 539 832 1 338 154 Endring kortsiktig gjeld 547 258 113 392 273 230 Endring i kreditorer 1 106 873 394 298 647 044 Endringer i andre tidsavgrensninger 0 0 0 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 5 973 155 9 046 893 4 978 862 Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (B) Investeringer i varige driftsmidler 1 765 128 1 163 255 2 347 974 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 1 765 128 1 163 255 2 347 974 Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter (C) Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 0 0 Netto endring i likvider (A+B+C) 4 208 027 7 883 638 2 630 889 Likviditetsbeholdning 1.1 44 540 330 36 656 692 34 025 803 Likviditetsbeholdning 31.12 48 748 358 44 540 330 36 656 692 NOTER TIL REGNSKAPET 2010 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. a) Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter og bankinnskudd. b) Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. c) Anleggsmidler/Langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivingen reverseres når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger er til stede. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell. d) Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til laveste av pålydende og virkelig verdi. e) Pensjonsforpliktelser Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Arbeidsgiveravgift på pensjonsforpliktelsen balanseføres. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimatavvik i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). s beretning Regnskap 28 29
Arbeidsgiveravgiften kostnadsføres basert på innbetalt pensjonspremie. f) Kontantstrømmer Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Dette innebærer at man i analysen tar utgangspunkt i foretakets årsresultat for å kunne presentere kontantstrømmer tilført fra henholdsvis ordinær drift, investeringsvirksomhet og finansiseringsvirksomhet. g) Inntekter Medlemskontingent inntektsføres det året de er opptjent, det vil si i året kontingenten gjelder for. h) Skatt Foreningen har ikke erverv til formål jfr. Sktl 2 32 og har dermed ikke skatteplikt. Note 1 Bundne midler Bundne midler pr 31.12.2010 består av forskuddstrekk kr 1.671.559,- Note 2 Varige driftsmidler Kunst, utsmykning EDB m.m. Kontormaskiner, inventar etc. Av dette er kr 143.537 nedskrivninger på datautstyr uten gjenbruksverdi SUM Anskaffelseskost 01.01 331 136 6 337 187 3 363 816 10 032 139 Tilgang 1 025 602 739 524 1 765 125 Avgang Anskaffelseskost 31.12 331 136 7 362 789 4 103 340 11 797 265 Akk. avskrivninger 01.01 5 298 870 1 768 775 7 067 645 Årets avskrivninger 1 157 869 571 169 1 729 038 Akk. ordinære avskrivninger 31.12 6 456 740 2 339 944 8 796 683 Balanseverdi 31.12 331 137 906 050 1 763 397 3 000 583 Avskrivningssats 0,0 % 33,3 % 20,0 % Avskrivningsmetode lineær lineær Note 3 Pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene pr 31.12.10 omfatter i alt 33 personer. I 2008 lukket Spekter sin ytelsesbaserte pensjonsordning. Nye ansatte får tilbud om innskuddsbasert ordning. Den ytelsesbaserte ordningen videreføres for de som har valgt denne ordningen tidligere. Den ytelsesbaserte ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Når det gjelder uforsikrede pensjoner over drift, er det inngått avtale med Storebrand Pensjonstjenester AS. Pensjonsordningene oppfyller krav i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Forpliktelsene er dekket gjennom Storebrand Livsforsikring. Arbeidsgiveravgift på pensjonsforpliktelsen balanseføres. De aktuarmessige beregninger er basert på standardiserte forutsetninger innen forsikring, samt andre demografiske faktorer, utarbeidet av Norsk Regnskapsstiftelse. Netto pensjonskostnad 2010 2009 Årets pensjonsopptjening 3 821 486 4 578 631 Rentekostnad 1 521 547 1 478 678 Forventet avkastning 1 599 070 1 591 280 Resultatført planendring/estimatavvik 9 414 113 896 Administrasjonskostnader 295 614 276 320 Netto pensjonskostnad * 4 030 163 4 856 245 *Herav arbeidsgiveravgift 498 031 600 114 Netto pensjonsforpliktelse 31.12.2010 31.12.2009 Opptjente pensjonsforpliktelser 31.12 32 975 770 28 097 632 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 31.12 28 925 000 26 500 000 Ikke resultatført estimat- og planavvik 2 733 818 240 535 Balanseført pensjonsforpliktelse før AGA 31.12* 1 316 952 1 357 097 *Herav arbeidsgiveravgift 329 238 337 916 s beretning Regnskap 30 31
Ytelsene er basert på følgende økonomiske forutsetninger 2010 2009 Diskonteringsrente 4,60 % 5,40 % Forventet lønnsregulering 4,00 % 4,50 % Forventet G-regulering 3,75 % 4,25 % Forventet avkastning på fondsmidler 5,40 % 5,70 % Årlig regulering av pensjoner 1,30 % 1,40 % Det er i kostnadsført kr 313.500 på innskuddsbasert pensjonsordning i 2010. Note 4 Personalkostnader 2010 2009 Lønn og styrehonorarer 28 201 881 27 176 619 Arbeidsgiveravgift 4 787 157 4 844 839 Pensjonskostnader 4 021 641 4 903 203 Leasing biler 911 829 624 283 Andre lønnsrelaterte ytelser 1 567 294 1 979 936 Sum 39 489 802 39 528 880 Gjennomsnittlig antall ansatte i 2010 var 33 personer. Note 5 Lønn og godtgjørelse til administrerende direktør, styremedlemmer og revisor samt lån til ansatte Den totale godtgjørelse til administrerende direktør består av lønn og lønnsrelaterte ytelser, og innbetalt pensjon. Dette utgjorde i 2010 henholdsvis kr 2.037.095 og kr 230.198. Pensjonsavtalen er ytelsesbasert på 66 % av lønn ved 65 år. Det forligger ingen avtaler om bonus, overskuddsdeling eller lignende. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter. Det er utbetalt kr 650.900 i godtgjørelse til medlemmer av Spekters styre. Videre har foreningens revisor mottatt honorarer på kr 213.125 inkl. mva. Dette fordeler seg med kr 179.375 for revisjon og kr 33.750 for annen teknisk bistand. Spekter hadde ved årsskiftet kr 211.614 utestående i lån til ansatte. Lånene er rentefrie, og skattefordelen av dette er innberettet som skattepliktig naturalytelse. Note 6 Leieforhold Foreningen har to kontrakter om leie av lokaler i Kronprinsesse Märthas plass 1. Begge utløper 15. juni 2013. Betalt husleie og felleskostnader for 2010 utgjør kr 5.950.833,-. Note 7 Egenkapital EK 01.01.2010 38 410 951 Tilført 2010 4 656 318 EK 31.12.2010 43 067 269 Av dette ble det i 2004 øremerket 2 millioner kroner til dekning av uforutsette kostnader til advokatbistand eller saksomkostninger i Spekter. I 2010 ble det øremerket 2 millioner kroner til et kompetansefond. Note 8 Andre inntekter Tilskudd fra OU-ordningen 80 000 Tilskudd fra AFP-ordningen 790 000 Tilskudd fra konfliktfondet 250 000 Sum 1 120 000 s beretning Regnskap 32 33
s beretning Regnskap 34 35
Regnskap et 2010 Resultatregnskap pr 31.12 Resultat Note 2010 2009 Innbetalt til konfliktfond fra medlemmer 7 034 131 6 920 768 Utbetalt erstatninger fra fondet 234 630 0 Overført til Spekter for fondsdrift 250 000 250 000 Renteavkastning konfliktfond 5 592 760 1 250 140 Urealisert kursgevinst/ (tap) 523 467 2 591 444 Realisert gevinst/(tap) 39 448 603 570 Årsresultat konfliktfond 11 579 346 11 115 922 Balanse pr 31.12 Eiendeler Fondsinvesteringer 1 138 794 766 127 276 886 Fordring Spekter 241 148 179 682 Sum eiendeler 139 035 914 127 456 568 Egenkaptilal 139 035 914 127 456 568 NOTER TIL KONFLIKTFONDS REGNSKAPET 2010 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. b) Verdipapirer / Verdipapirer i tilknytning til konfliktfondet blir vurdert til markedsverdi. Urealisert kursgevinst / tap henføres til konfliktfondet. Verdipapirer og deres avkastning er bundet til konfliktfondet, og kan ikke disponeres til foreningens drift. c) Inntekter Inntekter inntektsføres det året de er opptjent, det vil si i året kontingenten gjelder for. s beretning 36 37
Regnskap Note 1 Spekters konfliktfond et 31.12.2009 127 456 568 Netto tilført 2010 11 579 346 et 31.12.2010 139 035 914 ets midler er investert i bank og pengemarkedsfond. Fondet er vurdert til markedsverdi i regnskapet. Verdiutviklingen har vært slik: s beretning 2010 Bokført verdi 01.01.2010 Investert 2010 Renteavkastning 2010 Kostpris 31.12 Urealisert avkastning 31.12 Realisert gevinst (tap) 2010 Investering i verdipapirfond Bokført verdi (markedsverdi) 31.12 DnB NOR Likviditet 20 (IV) DnB NOR Likviditet 20 (IV) 33 845 866 5 658 237 946 253 40 450 355 (109 213) 40 341 142 68 776 289 5 658 237 4 020 626 67 138 679 (414 254) (39 448) 66 684 977 Bank 3 383 69 3 452 3 452 klientkonto Bank 24 651 347 6 515 370 598 478 31 765 195 31 765 195 Sum 127 276 886 6 515 370 5 565 425 139 357 681 (523 467) (39 448) 138 794 766 38 39