VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET KOLLEN

VEDTEKTER FOR BOLIGSAMEIET KOLLEN i medhold av lov om eierseksjoner 23. mai 1997 nr. 31 Vedtatt i sameiermøte den 12.06.85, og endret 1987, 12.03.91, 29.03.95, 13.03.96, 22.04.99, 07.05.07, 26.04.10, 28.04.14 ( 11) og 13.04.15 4 og 11, 18.04.2016 10 1 - Generelt Boligsameiet Kollen består av 7 boligblokker i Bærum kommune med følgende adresse: med, G.nr 34/ B.nr.: 200 Eiksveien 88 Fururabben 14 Fururabben 16 Rideveien 36 Rideveien 34 Rideveien 32 Rideveien 30 Eiendommene er et boligsameie mellom eierne av de ideelle andeler, som igjen knytter seg til bruksrett til bestemte boligseksjoner i bebyggelsen. Eiendommen er delt opp i eierandeler, som tilsammen utgjør 113/113 i henhold til oppdelingsbegjæring tinglyst den 18.03.1976. Forpliktelser og rettigheter etter disse vedtekter kan ikke skilles fra eierandelen For sameiets felles forpliktelser er den enkelte sameier ansvarlig i forhold til sin sameierbrøk, jfr. eierseksjonslovens 24. 2 Formål Sameiets formål er å sikre fellesinteresser og administrasjonen av hele eiendommen med tilhørende anlegg av enhver art. 3 Styret Sameiet skal ha et styre på 5 sameiere som velges på sameiermøtet. Styrets leder velges særskilt av sameierne. Varamenn for styrerepresentanter velges på sameiermøtet. Det skal velges 1., 2., og 3. varamann til styret. Hvis et styremedlem går ut av styrevervet rykker 1. varamann automatisk inn i styret. Styreleder velges for 1 år, styremedlemmer velges for 2 år og varamenn velges for 1 år. For å sikre alternering i styret vil 2 styremedlemmer ved førstkommende valg velges kun for 1 år. 4 - Styrets kompetanse Styret står for forvaltning av sameiernes felles anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak av sameiermøtet. Det hører under styret å ansette, si opp og avskjedige forretningsfører og andre ansatte, gi instruks for dem, fastsette deres lønn og føre tilsyn med at de oppfyller sine plikter. For styrets arbeid foreligger instruks vedtatt av sameiermøtet. Styremøtet ledes av styrelederen. Er ikke styreleder tilstede, og det ikke er valgt noen nestleder, skal styret velge en møteleder. Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Protokollen skal underskrives av de fremmøtte styremedlemmene. 1

Styret er beslutningsdyktig når mer en halvparten av medlemmene er tilstede. Avgjørelser som kan tas av et vanlig flertall i sameiermøte, kan også tas av styret om ikke annet følger av lov eller vedtekter eller sameiermøtets vedtak i det enkelte tilfelle, jfr. eierseksjonslovens 31. Ved stemmelikhet gjør formannens stemme utslaget. Styrelederen skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs, minst fire ganger i året. Et styremedlem eller forretningsfører kan kreve at styret sammenkalles. Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel i.h.t. lov av 13 mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. Sameiet skal ha en forretningsfører, og regnskapet skal revideres av en statsautorisert eller registrert revisor som skal velges av sameiermøtet. Alle uttak fra bankkonti skal godkjennes og underskrives av styreleder og forretningsfører. Ved ugildhet eller fravær trer et på forhånd utpekt styremedlem inn. Styret representerer sameierne og forplikter dem med sin underskrift i saker som gjelder sameiernes felles rettigheter og plikter, herunder gjennomføringen av vedtak truffet av sameiermøtet eller styret og rettigheter og plikter som angår fellesareal og fast eiendom for øvrig. I saker som nevnt i avsnittet ovenfor kan styrets leder saksøke og saksøkes med bindende virkning for alle sameierne. Styreleder sammen med et styremedlem tegner firma. I saker som gjelder vanlig forvaltning og vedlikehold, kan forretningsføreren representere sameierne på samme måte som styret. Egenandel etter forsikringsskade som har sin opprinnelse innenfor sameierens bruksenhet eller i utstyr som ligger under sameierens vedlikeholdsplikt, kan kreves dekket av sameieren. 5 - Tillitsmannsutvalg I tillegg til styret skal Boligsameiet Kollen ha et tillitsmannsutvalg. Tillitsmannsutvalget skal bestå av en representant fra hver blokk. Hver blokk utpeker sin representant. Tillitsmannsutvalget velger selv sin leder. Tillitsmannsutvalget skal ha følgende oppgaver: A. Holde styret informert om skader og defekter i hver blokk. B. I samarbeid med styret planlegge, organisere og kontrollere dugnadstiltak i hver blokk og i fellesområdene. C. Bistå beboerne i egen blokk i enkeltsaker. D. Føre tilsyn med styrets forvaltning av sameiet og kreve opplysninger om sameiets drift den utstrekning det finner det nødvendig. E. Nedsette valgkomité foran hvert årsmøte som skal finne kandidater til ledige verv til årets valg. 2

6 - Sameiermøte Sameiermøtet er sameiets øverste organ. Medlemmer av sameiermøtet er samtlige sameiere. Styret og forretningsfører har plikt til å være tilstede på sameiermøtet, med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. Det skal avholdes ordinært sameiermøte hvert år innen utgangen av april måned etter forutgående skriftlig innkallelse fra styret med minst 8 og høyst 20 dagers varsel. Ekstraordinært sameiermøte avholdes dersom styret bestemmer det, eller minst 1/10 av sameierne fremsetter skriftlig krav om det, og samtidig angir hvilke saker som ønskes behandlet. Ekstraordinært sameiermøte kan om nødvendig innkalles med kortere varsel som likevel skal være på minst tre dager. Styret skal på forhånd varsle sameierne om dato for sameiermøtet og om siste frist for innlevering av saker som ønskes behandlet. Innkalling til sameiermøtet skjer skriftlig til alle sameiere med kjent adresse. Innkallingen skal angi de saker som skal behandles i sameiermøtet. Skal et forslag som etter loven eller vedtektene må vedtas med minst to tredjedels flertall kunne behandles, må hovedinnholdet være angitt i innkallingen. Saker som en sameier ønskes behandlet i det ordinære sameiermøtet må være meldt skriftlig til styret innen den forhåndsvarslede fristen. Sakene skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det før fristen. I sameiermøtet har sameierne stemmerett, med en stemme for hver seksjon. Sameierne har rett til å møte ved fullmektig, som må ha skriftlig datert fullmakt. Fullmakten ansees å gjelde førstkommende sameiermøte, med mindre annet fremgår. Fullmakten kan når som helst kalles tilbake. Fullmakt kan gis til ektefelle/samboer ( i tilfelle særeie), myndig husstandsmedlem, en annen sameier eller leietaker. Sameieren har rett til å ta med en rådgiver til sameiermøtet. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom sameiermøtet gir tillatelse med simpelt flertall. 7 - Gjennomføring av sameiermøtet På det ordinære sameiermøtet skal disse sakene behandles: a) Konstituering b) Styrets årsberetning c) Regnskap d) Innkomne forslag / styrets forslag e) Styrehonorar f) Budsjett f) Valg Sameiermøtet kan ikke treffe beslutninger om andre saker enn dem som er angitt i innkallingen. Sameiermøtet skal ledes av styrelederen med mindre sameiermøtet velger en annen møteleder. 3

Det skal under møtelederens ansvar føres protokoll over alle saker som behandles og alle vedtak som gjøres av sameiermøtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og minst én sameier som utpekes av sameiermøtet blant dem som er til stede. Protokollen skal til enhver tid holdes tilgjengelig for sameierne. 8 - Sameiermøtets kompetanse Alle beslutninger treffes med alminnelig flertall i forhold til de avgitte stemmer. Står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning. Det kreves to tredjedeler av de avgitte stemmer i sameiermøtet for vedtak om: a) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen, eller tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold b) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter c) salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, herunder seksjon i sameiet som tilhører eller skal tilhøre sameierne i fellesskap d) andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig forvaltning e) samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter fra boligformål til annet formål f) samtykke til reseksjonering g) tiltak som har sammenheng med sameierens bo- eller bruksinteresser og som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold, når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn fem - 5 - prosent av de årlige felles utgiftene endring av vedtektene. 9 - Revisjon og regnskap Sameiet skal ha en eller flere statsautoriserte eller registrerte revisorer. Sameiets revisor velges av sameiermøtet og tjenestegjør inntil ny revisor velges. Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel. Regnskap for foregående kalenderår skal legges frem på ordinært sameiermøte. 10 - Rådighetsrett En sameier kan fritt overdra sin seksjon med tilhørende rettigheter og forpliktelser. Ingen kan erverve mer enn to seksjoner i sameiet med unntak av det som fremgår av lov om eierseksjoner, 22, som f.eks. 10 % samlet statlig, fylkeskommunal eller kommunal eierandel. Overdragelse, utleie samt fremleie av leiligheter må meldes til styret snarest - og senest før innflytting. Seksjonen og fellesarealene kan bare nyttes i samsvar med formålet og må ikke nyttes slik at det er til unødig eller urimelig ulempe for brukerne av de øvrige seksjoner. Fellesanleggene må ikke nyttes slik at andre brukere unødig eller urimelig hindres i den bruk av anleggene som er avtalt eller forutsatt. Endring av innvendige bærevegger og øvrige tiltak som berører innvendige eller utvendige fellesarealer, herunder bygningskroppen og fellesinstallasjoner, er ikke tillatt uten forutgående skriftlig godkjenning fra styret. 4

Arbeider som skal meldes til bygningsmyndighetene må skriftlig godkjennes av styret før byggemelding sendes. Hvis det søkes om endringer av ikke uvesentlig betydning for de øvrige sameiere, skal styret forelegge spørsmålet på sameiermøte til avgjørelse. Den enkelte sameier er selv ansvarlig for å innhente eventuelle godkjenninger som tiltaket krever, påse at ombyggingen er i tråd med de lover og regler som gjelder for tiltaket samt dekke alle kostnader knyttet til prosjektet. Den enkelte sameier er selv ansvarlig for eventuelle følgeskader på bygningskroppen eller fellesarealet forøvrig som er forårsaket av ombyggingen. Styret kan nekte godkjenning dersom det foreligger saklig grunn. Ledninger, rør og liknende nødvendige installasjoner kan føres gjennom bruksenheten hvis det ikke er til vesentlig ulempe for sameieren. Sameieren skal gi adgang til bruksenheten for nødvendig ettersyn og vedlikehold av installasjonene. 11 - Vedlikehold Innvendige forandringer er tillatt i den utstrekning det ikke kommer i strid med offentlige bestemmelser eller kan være til skade eller sjenanse for andre sameiere. Innvendig vedlikehold av egen seksjon samt andre rom som hører inn under seksjonen, påhviler fullt ut for egen regning den enkelte sameier. Utvendige forandringer på bygningen er ikke tillatt uten forutgående godkjennelse fra styret. For vann og avløpsledninger regnes fra og med forgreningspunktet inn til seksjonen og for elektriske ledninger regnes fra og med boligseksjonens sikringsboks. Den enkelte seksjons inngangsdør, verandadør(er) og vinduer vedlikeholdes av den enkelte seksjonseier. Øvrige ytre vedlikehold av eiendommen f.eks. bygninger, fellesrom, fellesarealer, balkonger inkluislive terrasse tilhørende seksjon 65, trappeoppganger og hovedinnganger påhviler sameiet. Vedlikehold av bygningsmessig installasjoner, slik som utvendige vinduskarmer hvor seksjonseier ikke har tilgang til vedlikehold, skal vedlikeholdes av sameiet. Utskifting av vindu med karm, inngangs- og verandadør utskiftes av sameiet der hvor vedlikehold ikke er mulig. Alt vedlikehold av fellesanlegg - også hageanlegg - skal utføres så ofte som nødvendig for å bevare eiendommen og dens utseende. 12 - Fellesutgifter Til dekning av eiendommens fellesutgifter plikter sameierne å betale en andel i henhold til vedtatt budsjett for vedkommende driftsår. Fellesutgiftene fordeles på sameierne og skal betales ved månedlige akontobeløp til sameiet. 13 - Mislighold Hvis en sameier til tross for skriftlig advarsel vesentlig misligholder sine forpliktelser, kan styret pålegge vedkommende å selge seksjonen. Medfører sameierens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for sameiets øvrige brukere, kan styret kreve sameieren utkastet før seksjonen er solgt. Etter reglene i denne kan styret også kreve utkastet bruker som ikke er sameier. 5

Pålegget om salg skal gis skriftlig og opplyse om at seksjonen kan kreves solgt ved tvangssalg hvis pålegget ikke er etterkommet innen en frist som ikke skal settes kortere enn seks måneder fra pålegget er mottatt. 14 - Panterett Til sikkerhet for de forpliktelser som følger av vedtektene og mulige andre forhold, har sameiet panterett i hver seksjon, stor kr.10.000,-. Skyldige beløp kan sameiet også inndrive på vanlig måte, uten å være nødt til å ta dekning i panteretten. 15 - Husordensregler Vanlige husordensregler, utarbeidet av styret, fastsettes med alminnelig flertall. Beboerne plikter å følge de ordensregler som til enhver tid er fastsatt. Enhver sameier og fremleier skal ha utlevert et eksemplar av vedtekter og gjeldende ordensregler. Ved salg er styret ansvarlig for at kjøper får utlevert et eksemplar av vedtekter og ordensregler. Ved fremleie påhviler dette ansvaret angjeldende sameier. 16 - Lov om eierseksjoner For så vidt ikke annet følger av disse vedtekter gjelder reglene i lov om eierseksjoner av 23. mai 1997. 6