Retningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering av sikkerhetsstyringssystem for å ivareta dette ansvaret. omfatter de systematiske tiltakene som iverksettes for å oppnå, opprettholde og videreutvikle sikkerhetsnivået i overensstemmelse med eksterne målsettinger, samt den sikkerhetspolitikken og sikkerhetsmålene Bane NOR har vedtatt. I Bane NOR skal sikkerhetsstyring være en integrert del av virksomhetsstyringen for øvrig. en består av flere delelementer som er nødvendige for å sikre at Bane NOR oppnår kontinuerlig forbedring og driver sin virksomhet i samsvar med myndighetskrav og vilkår som er fastsatt i Bane NORs sikkerhetsgodkjenning. Hensikten med denne retningslinjen er å beskrive disse delelementene. 2. Omfang Retningslinjen gjelder for hele Bane NOR og for Bane NORs leverandører og underleverandører der disse utfører arbeid eller leverer tjenester med betydning for sikkerheten. Kravene skal vurderes og tilpasses arbeidet leverandørene utfører. Retningslinjen gjelder i alle levetidsfaser av Bane NORs virksomhet, herunder prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen. 3. Referanse til overordnede krav Omfanget av Bane NORs sikkerhetsstyring er gitt av Jernbaneloven og Jernbaneundersøkelsesloven med underliggende forskrifter: Jernbaneloven Jernbaneundersøkelsesloven Jernbaneforskriften sforskriften Sikringsforskriften Jernbaneinfrastrukturforskriften Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold [beredskapsloven] Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) Forskrift om en felles sikkerhetsmetode for risikoevaluering og vurdering Overvåkingsforskriften Varslings- og rapporteringsforskriften Opplæringsforskriften Førerforskriften Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 1 av 6
Togframføringsforskriften Videre skal følgende lover og forskrifter legges til grunn: Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) Forskrift om personellsikkerhet Forskrift om sikkerhetsadministrasjon Forskrift om informasjonssikkerhet Forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser NS 5832 Samfunnssikkerhet beskyttelse mot tilsiktede, uønskede hendelser Lov om militære rekvisisjoner [rekvisisjonsloven] Forskrift om militære rekvisisjoner Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova). Videre ivaretar retningslinjen noen krav fra følgende interne kravdokumenter: Mål- og innsatsområder 2014-2017 Handlingsprogrammet 2014-2023 Mål- og resultatavtale, Sikkerhet og kvalitet. 4. Elementer i sikkerhetsstyringen Bane NORs sikkerhetsstyringssystem er bygget opp som en prosess for kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået. Det er utarbeidet spesifikke retningslinjer for hovedelementene i sikkerhetsstyringen, ref. kap 4.1.1 til 4.1.6. Kartlegge eksterne og interne bestemmelser som gjelder for sikkerhetsstyringen Sikkerhetspolitikk, mål og risikoakseptkriterier skal utarbeides og etterleves Ansvar og myndighet i forhold til sikkerhet og sikring skal være fordelt og dokumentert slik at det sikres at sikkerhetsstyringen gjennomføres som tiltenkt Risikostyring for å kunne påvise og ha kontroll på risikoen som er forbundet med virksomheten og virksomhetens aktiviteter Bane NOR skal ha en beredskap som har utgangspunkt i en beredskapspolitikk, funksjonskrav og ytelsesmål til beredskapen Organisatorisk læring gjennom kontinuerlige systematiske oppfølgingsaktiviteter. Dette inkluderer sikkerhet, sikring og samfunnssikkerhet Kompetansekrav og -styring hvor det stilles krav til kompetanse for alle ansatte og innleid personell, samt leverandører som utfører arbeid med sikkerhetsmessig betydning Informasjon og kommunikasjon ved utarbeiding og distribusjon av ulike typer sikkerhetsinformasjon som er viktig for å opprettholde og forbedre sikkerhetsresultatene Involvering av ansatte på relevante nivåer og innen relevante områder for å sikre at brukererfaring og riktig og dekkende kunnskap om driften Leverandørstyring skal sikre samme grad av styring og kontroll på risiko relatert til arbeid og leveranser som settes ut til leverandører som på arbeid utført av Bane NORs egen organisasjon. 4.1.1. og leverandørstyring Hvordan Bane NOR sikrer at man lærer av erfarte hendelser og at endrede forutsetninger fanges opp og endret risiko kontrolleres slik at gjeldende sikkerhetsforpliktelser overholdes. Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 2 av 6
Det stilles samme grad av styring og kontroll på risiko til arbeid og leveranser fra leverandører som arbeid utført av Bane NORs egen organisasjon. Krav som gjelder for innenfor området sikkerhetsstyring og leverandørstyring er videre beskrevet i «Retningslinje for sikkerhetsstyring og leverandørstyring innen sikkerhetsstyring». 4.1.2. Risikostyring trafikksikkerhet Krav som gjelder for risikohåndtering innenfor trafikksikkerhetsområdet er videre beskrevet i «Retningslinje for risikostyring trafikksikkerhet innen sikkerhetsstyring». 4.1.3. Beredskap Beredskapspolitikk: «Bane NOR skal ha en beredskap som bidrar til å ivareta mennesker, miljø og materielle verdier ved at nødsituasjoner ikke eskalerer, konsekvenser begrenses og normalisering foretas» Beredskapsplaner er etablert for å beskrive hvordan Bane NOR håndterer uønskede hendelser og uønskede tilsiktede handlinger som kan innebære en fare for sikkerheten, samt hindre at oppståtte faresituasjoner utvikler seg til en ulykke. Krav til Bane NORs beredskap er videre beskrevet i «Retningslinje for beredskap innen sikkerhetsstyring». 4.1.4. Organisatorisk læring Hvordan Bane NOR skal gjennomføre arbeidet for kontinuerlig forbedring er beskrevet i «Retningslinje for organisatorisk læring innen sikkerhetsstyring». 4.1.5. Sikring Krav til risikohåndtering med hensyn på sikring i forhold til tilsiktede uønskede hendelser er beskrevet i «Retningslinje for sikring innen sikkerhetsstyring». 4.1.6. Samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet handler om å unngå store uønskede hendelser som medfører skader på personer, miljø eller materiell, samt hindrer transport. Videre omfatter det hvordan vi sørger for å minske følgende av slike hendelser. Samfunnssikkerhet omfatter således forebygging mot og beredskap ved de største konsekvensene innen trafikksikkerhet, sikring og driftssikkerhet. Kravene som stilles til samfunnssikkerhet er videre beskrevet i «Retningslinje for samfunnssikkerhet innen sikkerhetsstyring». 5. Retningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen Retningslinjen skal sikre at Bane NOR ivaretar overordnede krav til risikostyring innen trafikksikkerhet ved at man planlegger og gjennomfører nødvendige risikovurderinger for å fastslå om driften av vår virksomhet er innenfor akseptabel risiko. 5.1. Referanse til overordnede krav for risikostyring trafikksikkerhet Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 3 av 6
Retningslinjen svarer ut sforskriftens krav om risikovurderinger og risikoaksept, samt kravene i felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger, CSM RA 5.2. Obligatorisk retningslinje for risikostyring trafikksikkerhet 1. Når en endring initieres, skal det vurderes om endringen er av sikkerhetsmessig betydning eller om endringen er beheftet med store usikkerheter. 2. Hvis endringen er av sikkerhetsmessig betydning eller beheftet med store usikkerheter, skal det gjennomføres en risikovurdering. 3. Videre skal det vurderes om endringen faller inn under kriteriene for vesentlig endring etter felles sikkerhetsmetode. 4. Hvis endringen faller inn under kriteriene for vesentlig endring etter felles sikkerhetsmetode, skal i tillegg en uavhengig assesserende enhet følge risikostyringsprosessen i sin helhet og vurdere i hvilken grad felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger, CSM RA, er fulgt. 5. Risikovurderingen skal som et minimum bestå av en fareidentifikasjon samt en vurdering av hvor vidt risikoen er akseptabel. Vi har tre prinsipper for å fastslå om risiko er akseptabel: a. For jernbanesystemer som følger et anerkjent teknisk regelverk samt relevante TSIer, vil dette regelverket spesifisere hvilke tiltak som er påkrevet for at risikoen skal ansees som akseptabel. De spesifiserte tiltakene kan omfatte en detaljert risikoanalyse. b. For jernbanesystemer hvor vi har et tilsvarende system hvor risikoen er demonstrert å være akseptabel, vil man ved å sammenligne systemene kunne vurdere om risikoen er akseptabel. Ved avvik fra teknisk regelverk, eller for systemer med risikofylt grensesnitt mot omverden, for organisatoriske endringer, samt der man har oppdaget en ukjent, latent risiko, kreves en eksplisitt risikoanalyse. Beslutning om risikoaksept tas etter kriteriene i punkt 6. Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 4 av 6
6. For risikovurdering etter punkt 5c gjelder risikoakseptkriteriene som beskrevet i punktene a til e. Kriteriene skal der ikke annet er presisert, anvendes både for mennesker, miljø og verdier: a. Samfunnsrisikoen for transport skal gjennom nybygg og endringer (av varig art) reduseres i forhold til eksisterende risikonivå, målt mot aktivitetsnivå. b. Samfunnsrisikoen for nye strekninger skal ikke overstige 0,15 døde pr million togkilometer. Hvis det er stor usikkerhet om man er innenfor grensen, skal beslutning om risikoaksept tas av Jernbanedirektøren. c. For eksisterende strekninger samt for nybygg skal risikoen for mest utsatte individ (passasjer eller tredje part) ikke overstige en dødsrisiko på 1x10-4 pr år. d. For egne ansatte, ansatte i andre jernbaneselskaper samt underleverandører skal risikoen ikke overstige FAR=12,5. e. For eksisterende strekninger samt for nybygg skal et hvert mulig risikoreduserende tiltak gjennomføres med mindre tiltaket vil medføre urimelige store forsinkelser, komplikasjoner, gjennomføringsvansker og/eller kostnader sammenlignet med potensiell risikoreduksjon (ALARP-prinsippet). For miljøskader er det kostnaden ved å reparere skaden (tilbakeføre miljøet til slik det var før skaden) som skal sammenlignes med kostnaden ved tiltaket. 7. Alle vurderingene skal dokumenteres. 8. Fra risikovurderingen skal det dessuten utarbeides en farelogg som dokumenterer hvordan beslutninger, forutsetninger og tiltak ivaretas videre, inklusive ansvar og tidsfrister for Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 5 av 6
oppfølging. 5.3. Etterlevelse av retningslinje for risikostyring trafikksikkerhet Ansvarlig leder for endringen, vanligvis prosjektleder, er ansvarlig for å vurdere om endringen har betydning for sikkerheten (punkt 5.2-1), om endringen er vesentlig (punkt 5.2-2) samt hvis relevant å initiere risikovurderinger, etterspørre assesserende enhet og godkjenne risikovurderingene. Ansvarlig leder vil utpeke en analyseleder som fasiliterer gjennomføringen av analysen. Styringsgruppen for CSM-RA csm@jbv.no oppnevner assesserende enhet for analysen hvis relevant. 5.4. Relaterte temaer innenfor risikostyring trafikksikkerhet Relaterte temaer er Retningslinjer for Assesserende enhet i Bane NOR. Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 6 av 6