ISSN 1504-7741 Rapporten er utgitt med støtte fra Helsedirektoratet 01/09 RUSTRENDER I BERGEN FØRE Var stiftelsen bergensklinikkene Liv Flesland & Jane Mounteney holcroft vestre torggate 11, 5015 bergen, norge tlf: 55 90 86 00 www.bergensklinikkene.no HOVEDFUNN HØST 2008 - VÅR 2009 Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB Fortsatt økende trend for alkohol Mindre tilgang på Xanor Ingen endring i bruk av amfetamin og kokain, men tilgjengeligheten har gått ned
Forord 1 føre var 01-2009 Stiftelsen Bergensklinikkene har gleden av å presentere Føre Var rapporten om rustrender i Bergen for perioden oktober 2008 til mars 2009. Dette er den 13. Føre Var rapporten siden Stiftelsen Bergensklinikkene startet med overvåking av rustrender i Bergen en 2002. Det er spennende å se hvordan Føre Var-systemet i Bergen har utviklet seg lokalt og samtidig spredt seg internasjonalt. Et resultat av denne positive utviklingen er at den foreliggende rapporten baserer seg på i alt 50 forskjellige kilder som bidrar til å gi et bilde av hvordan russituasjonen i Bergen har vært i denne perioden. Stiftelsen Bergensklinikkene ønsker å ha en toveis kommunikasjon med ulike instanser og institusjoner i Bergen, og håper at Føre Var rapportene og arbeidet rundt disse kan bidra til dette. Samtidig ønsker Stiftelsen Bergensklinikkene at Føre Var rapportene med synliggjøring av rustrender, også skal kunne være med og støtte opp om evidensbasert praksis i rusfeltet. Føre Var rapporten hadde ikke vært en realitet uten all den positive interesse og engasjement som Stiftelsen Bergensklinikkene møter blant bidragsyterne og kildene e. Stiftelsen Bergensklinikkene ønsker derfor å rette en stor takk til alle informanter, både ungdommer, fagpersoner og andre deltagere, samt til institusjoner og instanser som har bidratt med viktige informasjon og materiale, som danner grunnlaget for den foreliggende rapporten. Mai 2009 Stiftelsen Bergensklinikkene Erling Pedersen Adm. direktør
2
Innhold Føre Var 2009 > 4 Kommentar > 8 Russpesifikke funn > 9 Alkohol > 9 Hallusinogene rusmidler > 13 Cannabis > 13 Lsd > 14 Fleinsopp > 15 2c-b > 15 Sentralstimulerende rusmidler > 16 Amfetamin > 16 Kokain > 17 Ecstasy > 18 Opioider > 19 Heroin > 19 Metadon > 21 Subutex > 21 Suboxone > 22 Temgesic > 23 Dolcontin > 23 Andre medikamenter og syntetiske stoffer > 24 Anabole steroider > 25 Ghb > 25 Rohypnol > 27 Xanor > 27 Valium > 28 Konsekvenser av rusmiddelbruk > 29 Spesialfokus: > 32 Appendiks: Appendiks 1 Analysetabeller > 39 Appendiks 2 Metodiske begrensninger sekundærdata > 43 Appendiks 3 Datakilder som brukes i Føre Var > 44 3 føre var 01-2009
Føre Var Høst 2008 VÅR 2009 4 Hva er Føre Var? Stiftelsen Bergensklinikkene, ved Kompetansesenter rus, region vest - Bergen, har siden en 2002 drevet et system for overvåkning av rustrender Føre Var. Systemet har som målsetting å identifisere, overvåke og rapportere trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler i Bergen. Denne utgaven av Føre Var viser rustrender i Bergen gjennom en periode på seks og et halvt år (2002 2009), samt tendensene for de siste seks månedene (oktober 2008 mars 2009). Føre Var samarbeider med mange ulike instanser og enkeltpersoner i Bergen, som gjør det mulig å innhente lokale data om tilgang og bruk av rusmidler. På bakgrunn av disse opplysningene lages det to oversiktsrapporter, en hovedrapport og en kortrapport, som distribueres til politikere, fagpersoner, forskere og andre som er interesserte i, eller jobber med rusproblematikk. Hvorfor Føre Var? Det finnes mye kunnskap om den lokale rusmiddelsituasjonen i Bergen hos enkeltpersoner og ulike instanser, men ofte blir informasjonen isolert der den er, og er i tillegg lite organisert. Føre Var er en metode der en samler inn informasjon, og etter grundig analyse rapporterer tilbake funn. Føre Var-systemet er tidlig ute med å formidle siste nytt om rusmiddeltrender, slik at politikere og fagpersoner gis mulighet til å iverksette effektive og evidensbaserte tiltak. Framgangsmåte Rapporten baseres på mange kvalitative og kvantitative rusrelaterte datakilder, som bidrar til å gi et pålitelig bilde av rusmiddelbruken i Bergen. Kildene som benyttes er: 35 statistiske kilder som inkluderer salgstall for alkohol, behandlingsdata, data fra hjelpetelefoner og statistikker fra politi, tolletat og kriminalomsorg. 15 mediekilder som inkluderer internettsider, ungdoms- og trendmagasiner, lokalaviser og fagblader. Spørreskjema og intervju fra nøkkelinformanter og kjentmenn. Nøkkelinformanter og kjentmenn Denne gangen har 30 anonyme nøkkelinformanter bidratt, alle utvalgt på bakgrunn av deres ekspertkunnskap om rusmiddelbruk i Bergen. Informantene deles inn i hovedgruppene uteliv, det generelle samfunn og risikomiljø/etablert rusmiljø, og er satt sammen av fagfolk, rusmiddelbrukere og personer som kjenner godt til ulike ungdomskulturer, eksempelvis diskjockeyer, studenter eller ansatte i utelivsbransjen. Informantene rapporterer ved å besvare et spørreskjema hver sjette måned, og et utvalg av dem intervjues en gang i året. Denne gangen har seks informanter bidratt med informasjon gjennom kvalitative intervju. 14 kjentmenn har bidratt ved å besvare et spørreskjema. Dette er personer som observerer og har kjennskap til rusmiddelbruk blant ungdomsskoleelever. Kjentmenn kan være rådgivere, inspektører, lærere eller helsesøstre ved ungdomsskoler i Bergen kommune. Spesialfokus Den 13. utgaven av Føre Var inneholder ett spesialfokus om Skulkprosjektet, som ble gjennomført av Stiftelsen Bergensklinikkene i 2008. Manual Føre Var: Kartlegging av rustrender I 2008 ble det utarbeidet en manual, «Føre Var: Kartlegging av rustrender», rettet til fagfolk som ønsker å etablere et system for kartlegging av lokale rustrender. Kompetansesenter rus, region vest, Bergen, tilbyr opplæring i bruk av manualen. For mer informasjon, kontakt: jmou@bergensklinikkene.no.
Aktuelt om datakilder en 2009 Generelt gir kildene sammenlignbare data hver sjette måned. Denne gangen er det fire endringer vi vil påpeke. LMS sine data er ikke tatt med i hovedtabellen. Dette skyldes dataproblemer, slik at opptellingene deres i liten grad var rusmiddelspesifikke. Politiet har i løpet av rapporteringsperioden hatt begrenset kapasitet, og data derfra er preget av en generell nedgang. Begrenset kapasitet hos apoteket er også grunnen til at vi mangler salgsdata for noen av medikamentene vi vanligvis kartlegger. Nettsiden til Pillreports er kommet inn igjen som mediakilde. 5 føre var 01-2009 Siden forrige rapport har Føre Var gjennomført en revisjon av metoden for vekting av datakilder. Dette har ført til små justeringer mht til aggregerte differanser (se appendiks 1, side 39). Bildet av rustrender i Bergen presentert i denne rapporten, baseres på kilder som vist i illustrasjonen nedenfor. Nøkkelinformanter Sekundærdata Føre Var Mai 2009 Spesialfokus: Skoleskulkundersøkelse @ Media Kjentmenn
Hovedfunn HØST 2008 til VÅR 2009 Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB Fortsatt økende trend for alkohol Mindre tilgang på Xanor Ingen endring i bruk av amfetamin og kokain, men tilgjengeligheten har gått ned Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB GHB (gammahydroksybutyrat) er et dempende stoff som i en viss utstrekning har vært brukt som legemiddel, først og fremst som beroligende middel og sovemiddel. GBL (gammabutyrolakton) og 1,4-butandiol likner GHB. 1,4-butandiol har noe kraftigere virkning enn GHB. De brukes alle som rusmidler. Føre Var har rapportert en stabil trend for GHB fram til 2008, men det siste året har den vært økende. De siste seks månedene har det vært en sterk økning i tilgjengelighet og gradvis økning i bruk av GHB i Bergen. Tolletaten hadde økning i antall og mengde beslag av GHB/GBL. Bergen fengsel hadde økning i antall beslag av GHB. Nøkkelinformantene rapporterte sterk økning i tilgjengelighet og bruk av GHB. GHB/GBL ble rapportert som et nytt rusmiddel i flere ulike miljø. Nettpraten til Norshroom hadde økning i antall treff på GHB, og RUStelefonen hadde flere henvendelser om GHB siste hal. Bergens Tidende har skrevet om overdoser på GHB og av det bruk av det i fengselet siste hal. Fortsatt økende trend for alkohol I perioden 2002 2009 har Føre Var identifisert en økende trend for alkohol. Perioden 2008 til 2009 viser samme tendens en økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol. Kildene for alkoholsalg viser et variert bilde; to har økning i salg og to har nedgang, når denne perioden sammenlignes med tilsvarende periode for ett år siden. Nøkkelinformantene rapporterte at alkohol er det rusmiddelet som gir mest helse- og/eller sosiale problemer, og aggresjon, depresjon og fysiske helseskader ble oftest beskrevet. Kjentmenn rapporterte at alkohol var det mest brukte rusmiddelet blant ungdomsskoleelever, og det var økning både i bruk og tilgjengelighet. Tolletaten i Bergen hadde økning i antall beslag, men ingen endring i beslaglagt mengde alkohol. Politiet i Bergen registrerte 577 personer i drukkenskapsarresten og 278 personer ble anmeldt for kjøring i påvirket tilstand det siste halet, som var en nedgang i forhold til halet før. Det var økning i antall pasienter i behandling i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga alkohol som mest brukte rusmiddel før innleggelse.
7 føre var 01-2009 Mindre tilgang på Xanor Xanor, med virkestoffet alprazolam, er et legemiddel i benzodiazepinklassen, og har en dempende effekt på sentralnervesystemet. Preparatet er vanedannende og har et misbrukspotensial. Trenden for Xanor var økende fram til 2007. Fra en 2007 har det vært et mer svingende mønster. Siste hal var brukstrenden for Xanor stabil, mens tilgjengeligheten var redusert. Kripos og tolletaten hadde nedgang i antall og mengde beslag av alprazolam. Bergen fengsel hadde ingen endring i antall positive urinprøver. Salg av Xanor ved Vitusapotek Nordstjernen var stabilt i denne perioden. Det var bare nøkkelinformantene fra gruppen risiko-/ etablert miljø som kjente til misbruk av Xanor, og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Den vanligste rapporterte måten å innta Xanor på var å svelge tabletter, nest vanligst var injeksjon. Ingen endring i bruk av amfetamin og kokain, men tilgjengeligheten har gått ned Den økende trenden for kokain og amfetamin de siste fire årene (2004 2008) ser nå ut til å være stabilisert. For siste hal rapporteres det om en stabil bruk, mens tilgjengeligheten på amfetamin og kokain har vært mindre. Tolletaten i Bergen hadde et stabilt antall beslag av amfetamin, men nedgang i mengde. For kokain hadde tolletaten nedgang både i antall og mengde beslag. Hordaland politidistrikt og Kripos hadde nedgang i antall og mengde beslag både av amfetamin og kokain siste hal. Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet på amfetamin, men økning i tilgjengelighet på kokain de siste seks månedene. Injisering var den vanligste inntaksmåten for amfetamin i risiko-/etablerte miljøer, mens sniffing var vanligst på utelivsarenaen. Sniffing var den vanligste inntaksmåten for kokain. Prisen på kokain varierte fra 800 til 1100 kroner/ gram. «Cola» var det mest brukte slenguttrykket. Prisen på amfetamin varierte fra 400 til 800 kroner/ gram. «Joggesko», «speed», «fart» og «pepper» var de oftest rapporterte slenguttrykkene.
kommentar 8 Vinteren 2008-2009 ble det av mange ulike kilder rapportert en økning i tilgjengelighet og bruk av GHB i Bergen. GHB (gammahydroksybutyrat) er et dempende stoff som opprinnelig ble fremstilt til medisinsk bruk, men som i dag hovedsakelig brukes som et rusmiddel (se informasjon i kortrapporten). GHB er vanskelig å dosere, kan lett føre til overdoser, og er spesielt farlig å bruke sammen med alkohol. Brukere av GHB finner en i alle miljø, men de fleste tilhører risiko- og etablerte rusmiljøer. Helse Bergen er bekymret over utviklingen, og har begynt å registrere ambulanseutrykninger relatert til GHB-bruk. I de siste årene har Føre Var registrert at GHB-bruken har gått i bølger. Vi må vente til neste rapport for å kunne slå fast om det bare er en ny bølge som slår inn over Bergen, eller om det er starten på en ny trend. Verdt å nevne er og at vi denne gangen har registrert et nytt rusmiddel. Flere informanter har rapportert bruk av 2C-B, som er et psykedelisk stoff med en effekt som kan ligne det en får av LSD og fleinsopp. Også her må vi avvente og se om det er tilfeldig, eller om trenden for hallusinogene rusmidler er i endring. Det har vært mye fokus på heroinbruk i Nygårdsparken de siste seks månedene. Gjennom nylige reportasjer i media og fra intervjuer med nøkkelinformanter, beskrives en endring i markedet. En har registrert afrikanske salgsnettverk som har kommet i tillegg til de tidligere observerte selgerne fra Øst-Europa og Norge. For inneværende periode viser bruks- og tilgjengelighetsindikatorene for opiater en svak økning av heroin og syntetiske opiater. Politiets reduserte aktivitet kan ha ført til at det har vært gjort færre beslag, som påvirker rapportering om redusert tilgjengelighet denne gangen. Nøkkelinformantene fra risiko-/etablert miljø rapporterer derimot at det har vært en sterk økning i tilgjengelighet på heroin, at prisen er redusert og kan forhandles om, og at stoffet er mer utblandet enn før. I den forrige Føre Var rapporten (november 2008) presenterte vi nye funn fra en Hurtig Kartlegging som Utekontakten i Bergen gjorde i 2008, av unge med tilknytning til opiatmiljøer i Bergen. Funn fra denne kartleggingen fikk mye oppmerksomhet både i regionale og nasjonale medier gjennom vinteren. Det har spesielt vært fokusert på rusmiddelbruk i barnevernet, at noen ungdommer debuterer med rusmidler i institusjoner, og at ansatte har behov for økt kompetanse på rusproblematikk. Barne- og likestillingsdepartementet har vedtatt at det skal gjennomføres en nasjonal kartlegging på dette området. Rapportert bruk av alkohol øker fortsatt. Noen nøkkelinformanter rapporterer at helgene starter tidligere og det drikkes mer ute på byen. I og med at rusvaneundersøkelsene viser stabile eller nedadgående trender blant ungdomskoleelever i Bergen, kan vi si at økning i alkoholkonsum primært er et voksenfenomen. Likevel ser vi en annen situasjon blant ungdom fra mer utsatte miljøer. Spesialfokuset denne gangen oppsummerer en undersøkelse av ungdomsskoleelever i Bergen med en historie med ulegitimert fravær. Her ser vi en gruppe med svært andre vaner enn «vanlige» elever: mange røyker daglig, de drikker relativt mye alkohol og er ofte beruset. Resultatene viser at det er tre ganger mer sannsynlig at disse ungdommene har opplevd problemer i forbindelse med drikking i forhold til normalgruppen, og halvparten av dem har brukt cannabis. Vi har her en svært utsatt ungdomsgruppe, med et stort behov for tiltak og støtte.
RUSSPESIFIKKE FUNN Rusmidlene som registreres av Føre Var er sortert i hovedgrupper. Hallusinogene rusmidler inkluderer LSD, fleinsopp og cannabis. Sentralstimulerende midler dekker funn relatert til amfetamin, kokain og ecstasy. Opioider dekker heroin, metadon, Subutex 1, Suboxone, Temgesic og Dolcontin. Under andre medikamenter og syntetiske stoffer finnes data om anabole steroider, Rohypnol, Xanor, Valium og GHB. For alle rusmidler presenteres funn både i et langtidsperspektiv fra 2002 til 2009, samt mer spesifikke detaljer fra den siste halsperioden, som dekker tidsrommet 1. oktober 2008 til 31. mars 2009. Data fra den siste perioden, sammenlignes i hovedsak med data fra den forrige halsperioden, som var 1. april til 30. september 2008. Alkoholsalget varierer i en viss grad avhengig av sesong, og Føre Var sammenligner derfor alkoholsalg med samme periode hvert år ( mot og mot ). Bergen fengsel registrerer statistikk hvert tertial, og fengselsdata for tredje tertial 2008 (september desember) sammenlignes i denne rapporten med data fra andre tertial 2008 (mai august). 9 føre var 01-2009 Tabell 1: Alkohol / aggregert differanse oktober 2008 mars 2009 spesifisert 2 Skår Bruk + 12 Tilgjengelighet + 20 Interesse 5 alkohol I perioden 2002-2009 har Føre Var identifisert en økende trend for alkohol i Bergen (figur 1). Perioden 2008 til 2009 viser samme tendens en økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol. Oppsummeringstabellen (aggregert differanse) viser at det i denne perioden er tilgjengelighet som øker mest, mens bruk av alkohol har en litt svakere økning (tabell 1). Aggregert differanse 3 + 27 Figur 1: Alkohol /Langtidstrender okt. 2002 mars 2009 200 aggregert differanse 150 100 50 0 02 03 03 04 04 05 05 06 06 07 07 08 08 09 1 Medikamenter med registrerte preparatnavn blir kun markert med første gang de nevnes i rapporten. // 2 Aggregert differanse viser den oppsummerte trendverdien fordelt etter bruk, tilgjengelighet og interesse, der positive tall markerer økning og negative tall markerer nedgang (se appendiks 1 side 39). // 3 Summen av trendverdien basert på alle kilder i tabell 34 i perioden oktober 2008 mars 2009.
10 Alkohol er det rusmiddelet som totalt sett blir mest brukt, men fordelt på de tre hovedarenaene, ble alkohol rapportert å være det mest brukte rusmiddelet på utelivsarenaen og i det generelle samfunn, mens det var det tredje mest brukte i risikomiljø/etablert rusmiljø. Nøkkelinformantene rapporterte gradvis økning i bruk (tabell 2) og ingen endring i tilgjengelighet på alkohol. Når en ser spesifikt på de ulike alkoholsortene, ble det rapportert økning i bruk av rusbrus og ingen endring for øl, vin, cider og brennevin. Det var nedgang i bruk av hjemmebrent. Også i denne perioden ble det rapportert at alkohol var det rusmiddelet som ga mest helse- og/eller sosiale problemer, og aggresjon, depresjon og fysiske helseskader ble oftest beskrevet. Tabell 2: ALKOHOL /nøkkelinformanter brukstrender etter gruppe uteliv generelle samfunn risiko / etablert miljø totalt Sterk økning 1 0 1 2 Gradvis økning 4 1 3 8 Ingen endring 4 5 6 15 Ikke observert 0 2 3 5 Total 9 8 13 30 Kjentmenn rapporterte at alkohol var det mest brukte rusmiddelet blant skoleungdom. Det var økning både i bruk og tilgjengelighet. Sortert etter alkoholtype, rapporterte de økning i bruk av øl og brennevin, mens det var ingen endring i bruken av cider, vin og hjemmebrent. Brukstrenden for rusbrus hadde endret seg fra nedgang sist til økning denne perioden. To tredjedeler av kjentmennene hadde observert helse- og/eller sosiale problemer i tilknytning til bruk av rusmidler, og av de alkoholrelaterte ble skulk og fravær oftest nevnt. Nesten alle kjentmennene rapporterte at alkohol ble brukt sammen med andre rusmidler eller tobakk. Det var flere som kjente til kombinasjonsbruk denne gangen, enn hva det var forrige periode. Halvparten av kjentmennene rapporterte om rusrelaterte funn i eller omkring skoleområdet, og tomflasker ble oftest nevnt. Kildene for alkoholsalg viser et variert bilde. To av dem har hatt økning i totalsalg og to har hatt nedgang, når denne perioden sammenlignes med tilsvarende periode for ett år siden. I tabell 3 vises totalsalget for de fire alkoholkildene de siste seks månedene. Tabell 3: Alkohol /alkoholrelaterte salgstall oktober 2002 til mars 2009 Salg målt i liter Okt 02 mars 03 Okt 03 mars 04 Okt 04 mars 05 Okt 05 mars 06 Okt 06 mars 07 Okt 07 mars 08 Okt 08 mars 09 prosentendring i salg siste år Vinmonopolet 2 257 916 2 223 332 2 236 753 2 264 000 2 411 887 2 452 883 2 525 931 + 3 % Vectura 76 546 85 770 82 195 95 827 88 591 103 443 116 505 + 13 % Hansa Borg 5 227 287 4 800 952 4 138 724 4 540 941 5 216 201 5 572 214 5 420 869 3 % Coop 1 039 323 1 218 961 1 155 052 936 938 918 436 939 765 886 655 6 %
Hansa Borg bryggerier ASA hadde en nedgang på tre prosent i totalsalg av alkoholholdige drikker. Når en ser på de ulike varetypene, får vi et mer nyansert bilde. Den mest solgte varetypen, øl, hadde en svak nedgang ( 3%), mens cider, som var den nest mest solgte varetypen, hadde en økning på tre prosent. Det var en større økning i salg av rusbrus og svakvin, henholdsvis på 21 og 36 prosent. Her kan en registrere at den nedadgående tendensen for rusbrus har snudd i løpet av det siste året. Vinmonopolet i Bergen hadde et stabilt salg totalt i perioden (+3%). Svakvin var den mest solgte varetypen. Vinmonopolet hadde denne gangen en svak økning i salg av øl (+6%) og lettvin (+5%), stabilt salg av svakvin (+4%) og brennevin (-2%) og nedgang i salg av sterkvin ( 12%). Dette gir akkurat samme tendens som ved forrige rapportering. Totalsalget til Vectura til restaurant og hotellbransjen økte med 13 prosent. Svakvin var den mest solgte varen og det salget økte med 10 prosent. Alkoholsvake varer økte med 51 prosent, brennevinssalget var stabilt ( 1%) og salget av sterkvin hadde en nedgang på 13 prosent. Coop Hordaland hadde en nedgang i totalsalget på seks prosent. Øl, som er den mest solgte varetypen, hadde en nedgang på fire prosent. Cider og rusbrus hadde nedgang i salg på henholdsvis 19 og 30 prosent. Tolletaten i Bergen hadde en gradvis økning i antall beslag, men ingen endring i beslaglagt mengde alkohol. Andre tollregioner hadde økning både i antall beslag og mengde alkohol på personer med postadresse i Bergen 4. Bergen fengsel hadde økning i antall og mengde beslag av alkohol. Politiet i Bergen registrerte 577 personer i drukkenskapsarresten det siste halet. Det var en nedgang i forhold til halet før, som kan skyldes lavere politibemanning og begrenset kapasitet i arresten. 278 personer ble anmeldt for kjøring i påvirket tilstand, som var en nedgang på 17 prosent fra forrige periode. Det var økning i antall pasienter i behandling i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga alkohol som mest brukte rusmiddel før innleggelse. RUStelefonen hadde nedgang i antall henvendelser siste hal. Det var ingen endring i antall treff på alkohol på nettsiden til Bergensavisen, mens det var nedgang hos Bergens Tidende. Norshrooms nettforum hadde nedgang i omtale av alkohol. 11 føre var 01-2009 Alkoholomsetning i Bergen kommune Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune, registrerer årlig alkoholsalg i kommunen gjennom innmeldte data fra salgs- og skjenkesteder. Opptelling av data for 2008 er ennå ikke fullstendig, så vi kan her bare presentere foreløpige tall. I tabellene 4 og 5 presenteres omsetningstall for de tre siste årene. Usikre data for 2008 er satt i kursiv, og må tolkes med forsiktighet. Totalomsetningen ved salgs- og skjenkestedene har vært forholdsvis stabil fra 2006 til 2008. Ser en de tre årene i sammenheng, har det vært et stabilt salg av øl, mens vinsalget har økt noe. Øl var den mest solgte varetypen og vin den nest mest 4 Når det i rapporten skrives «andre tollregioner», menes beslag gjort andre steder i landet av andre tollregioner enn region vest, på personer med postadresse i Bergen.
solgte. Salget av brennevin økte fra 2007 til 2008, men sammenlignet med 2006, har det vært et stabilt salg (tabell 4). Salget av øl fra butikk (tabell 5) har økt fra år til år siden 2006. 12 Tabell 4: årlig alkoholomsetning skjenke og salgssteder / i Bergen, antall liter år Øl Vin Brennevin Totalomsetning 2006 4 432 079 495 071 103 001 5 030 151 2007 4 468 468 514 972 81 827 5 065 267 2008 5 4 155 798 552 277 101 954 4 810 029 Tabell 5: Årlig alkoholomsetning butikksalg / i Bergen, antall liter år Øl 2006 10 338 464 2007 11 524 475 2008 11 927 434 Salgs- og skjenkebevillinger Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune, registrerte (316) skjenkebevillinger i Bergen i 2008, som var en økning på fem fra 2007. Ser en de fire siste årene i sammenheng, har det vært et stabilt antall skjenkebevillinger i perioden 2005 til 2008. Antallet salgsbevillinger i Bergen kommune i 2008 var 162, som var to færre enn i 2007. Salgs- og skjenkekontroller Antallet skjenkekontroller utført i Bergen kommune i 2008 var 1336, mot 1474 i 2007, en nedgang på 9 prosent. Antallet salgskontroller i 2008 var 503, mot 437 i 2007, en økning på 9 prosent. 5 Foreløpige tall er satt i kursiv.
Hallusinogene rusmidler (cannabis, LSD, fleinsopp) Hallusinogene rusmidler er en samlebetegnelse på en gruppe stoffer som er beslektet farmakologisk. Rusmidlenes fellesnevner er at de påvirker sentralnervesystemet, og kan framkalle sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Det finnes mange vekster i naturen som har hallusinogene virkninger, eksempelvis fleinsopp, men hallusinogener kan også framstilles syntetisk, eksempelvis LSD. Cannabis har en dempende og svak hallusinogen effekt (www.fhi.no) og kommer derfor inn under denne gruppen. De rapporterte trendene for cannabis har variert fra hal til hal, men likevel viser langtidstrenden for Bergen en økning. Langtidstrenden for LSD og fleinsopp, som begge er lite brukt, har vært relativt stabil. 13 føre var 01-2009 Figur 2: hallusinogene rusmidler / langtidstrender 80 aggregert differanse 70 60 50 40 30 20 10 0-10 -20-30 02 03 03 04 04 05 05 06 06 07 07 08 Cannabis Fleinsopp 08 LSD 09 Tabell 6: Cannabis / aggregert differanse oktober 2008 mars 2009 spesifisert Skår Bruk + 5 Tilgjengelighet 12 Interesse 1 Aggregert differanse 8 Cannabis 6 Det har vært en svak nedgang i tilgjengelighet, men en stabil tendens i bruk av cannabis den siste halsperioden (tabell 6). Data fra Kripos viste nedgang i antall beslag, men ingen endring i beslaglagt mengde cannabis, mens Hordaland politidistrikt og Tolletaten i Bergen rapporterte nedgang både i antall og mengde. Andre tollregioner hadde økning i antall beslag, og en liten nedgang i beslaglagt mengde. Bergen fengsel hadde økning i antall og mengde beslag, og i antall urinprøver som var positive på THC. Behandlingsdata fra Stiftelsen Bergensklinikken viste økning i antall pasienter som oppga cannabis som mest brukte rusmiddel før innleggelse. RUStelefonen hadde ingen endring i antall spørsmål om cannabis. Bergens Tidende hadde økning og Bergensavisen hadde en svak nedgang i omtale av cannabis. Det var nedgang i antall treff på nettsiden til Norshroom. 6 Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Planten inneholder en lang rekke substanser som har fellesbetegnelsen cannabinoider, der det aktive virkestoffet er THC (www.fhi.no).
14 Det var i denne perioden 29 nøkkelinformanter som kjente til bruk av cannabis. De rapporterte gradvis økning i tilgjengelighet og bruk. Cannabis var det rusmiddelet som ble nest mest brukt på alle tre arenaer, og ga tredje mest helse- og/eller sosiale problemer. Psykiske problemer som depresjon og angst ble oftest nevnt. Gateprisen på cannabis var cirka 100 kroner/gram, som var litt lavere enn ved forrige rapportering. Informantene sa at prisen er avhengig av kvaliteten, og den har variert i større grad enn før. Hasj var billigere enn marihuana (buds/pot). Det var blitt lettere å få tak i begge typene cannabis det siste halet. Vanligste inntaksmåte var røyking og spising var nest mest brukt. Informantene oppga mange slenguttrykk, og de to mest brukte var «fjodde» og «G». Nytt denne gangen var at slenguttrykk i større grad er i form av «vanlige» ord, eksempelvis «røyk». Nøkkelinformantene rapporterte videre at brukerne var yngre enn før og at cannabis generelt var blitt vanligere å bruke. En informant fra utelivsarenaen beskrev det slik: «Det er ingen som tar avstand fra det lenger, fordi det er blitt like vanlig som alkohol omtrent du er spesiell hvis du tar avstand fra det». Cannabis kombineres ofte sammen med andre rusmidler, og er vanligst å bruke sammen med alkohol. Bergensundersøkelsen 2008 viste at 13 prosent av guttene og syv prosent av jentene på tiende trinn i ungdomsskolen oppga å ha brukt cannabis noen gang (Iversen et al., 2008). Til Føre Var denne gangen rapporterte 13 av 14 kjentmenn at cannabis ble brukt blant ungdomskoleelever i Bergen, og det var det nest mest brukte rusmiddelet i denne gruppen. De rapporterte ingen endring i bruk og gradvis økning i tilgjengelighet de siste seks månedene. Av helse- og/eller sosiale problemer som kjentmennene knyttet til bruk av cannabis, var skulk vanligst, men humørsvingninger og konsentrasjonsproblemet ble og beskrevet. Om lag en tredjedel av kjentmennene rapporterte om funn av utstyr, som kunne knyttes til bruk av cannabis på eller rundt skoleområdet. Litt over halvparten rapporterte at cannabis ble brukt i kombinasjon med alkohol. Tabell 7: LSD / aggregert differanse oktober 2008 mars 2009 spesifisert Skår Bruk 0 Tilgjengelighet 0 Interesse 0 Aggregert differanse 0 LSD 7 For inneværende periode var det ingen endring i trenden for LSD. Kripos og Hordaland politidistrikt hadde noen få beslag av LSD, og mengden var mindre enn sist. Tolletaten i Bergen hadde ett lite beslag i denne perioden. Fem nøkkelinformanter kjente til bruk av LSD, og de rapporterte ingen endring i bruk eller tilgjengelighet. Oftest brukte slenguttrykk for LSD var «frimerker» og «tripp/trippere». Det var lite mediedekning av LSD i Bergen Tidende og Bergensavisen, og Norshroom sin nettside hadde ingen endring i antall treff. 7 LSD fremstilles som et løselig salt som er farge-, lukt- og smakløst.
Tabell 8: fleinsopp / aggregert differanse oktober 2008 mars 2009 spesifisert Skår Bruk 0 Tilgjengelighet 7 Interesse 2 Aggregert differanse 9 Fleinsopp Det var ingen endring i bruk og en svak nedgang i tilgjengelighet på fleinsopp. Det samsvarer med at det ikke har vært sesong for fleinsopp i perioden. Kripos rapporterte ingen endring i antall og nedgang i mengde beslag. Norshroom hadde nedgang i antall treff på nettsiden. Rustelefonen hadde ingen henvendelser og avisene i Bergen hadde lite omtale av fleinsopp. Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i bruk, og nedgang i tilgjengelighet på fleinsopp det siste halet. 2C-B 2C-B er rapportert som et nytt rusmiddel i flere ulike miljøer det siste halet. Det var totalt tre informanter fordelt på utelivsarenaen og risiko-/etablert miljø, som kjente til at det var blitt brukt. 2C-B (4-bromo-2,5-dimethoxyphenethylamin) er et psykedelisk fenetylamin som ble kjemisk framstilt i 1974. Stoffets effekt kan sammenlignes med LSD og psilocybin, som er virkestoffet i fleinsopp. Stoffet inntas vanligvis gjennom munnen som piller, og en brukerdose varierer mellom 10 og 25 mg. 15 føre var 01-2009
16 Sentralstimulerende rusmidler (amfetamin, kokain, ecstasy) Sentralstimulerende rusmidler påvirker sentralnervesystemet og kan blant annet undertrykke søvnbehov og stimulere hjerte- og karsystemet (www.fhi.no). I årene 2002 til 2003 var det et relativt stabilt mønster for amfetamin, kokain og ecstasy. Fra 2004 til 2008 var det en økende trend for kokain, som nå ser ut til å være stabilisert. Fra 2004 til 2007 var det økning for amfetamin, men siden har det vært en mer stabil trend. Ecstasy hadde en nedadgående trend fra 2003 til 2005. Fra 2007 har den vært stabilisert. Figur 3: sentralstimulerende rusmidler / langtidstrender 120 aggregert differanse 100 80 60 40 20 0-20 Kokain Amfetamin -40 Ecstasy -60 02 03 03 04 04 05 05 06 06 07 07 08 08 09 Tabell 9: amfetamin / aggregert differanse oktober 2008 mars 2009 spesifisert Skår Bruk +6 Tilgjengelighet 18 Interesse 3 Aggregert differanse 15 Amfetamin Det har vært en stabil bruk, men nedgang i tilgjengelighet på amfetamin 8 det siste halet (tabell 9). Tolletaten i Bergen hadde et stabilt antall beslag av amfetamin, men nedgang i mengde. Hordaland politidistrikt og Kripos hadde nedgang i antall og mengde beslag av amfetamin 8. Bergen fengsel hadde økning i antall positive urinprøver. Det var økning i antall pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga amfetamin som mest brukte rusmiddel før innleggelse. Det var cirka to tredjedeler av nøkkelinformantene som hadde kjennskap til amfetamin, og totalt sett var det lite endring i bruk og tilgjengelighet. Amfetamin var som sist det tredje mest brukte rusmiddelet i gruppen generelle samfunn, og det fjerde mest brukte på utelivsarenaen og i risiko-/etablert miljø. Injisering var den vanligste inntaksmåten i det etablerte miljøet, mens sniffing var vanligst blant utelivsinformantene. Amfetamin tas også som tabletter, som var den tredje mest brukte inntaksmåten. Gateprisen på amfetamin varierte mellom 400-800 kroner/gram. «Joggesko», «speed», «fart» og «pepper» 8 Nedgangen hos politikildene kan være et resultat av redusert bemanning hos politiet i inneværende periode.
var de oftest rapporterte slenguttrykkene. Av helse-/sosiale problemer som informantene relaterte til amfetaminbruk, ble aggresjon, angst og depresjon oftest rapportert. Det har vært rettet en del nasjonal oppmerksomhet om metamfetamin det siste året, men det har ikke vært rapportert at det er mye interesse knyttet til det i brukermiljøene i Bergen. En profesjonell informant mente at metamfetamin omsettes i byen, men brukerne ser ut til å være lite bevisst på hva de handler. «Jeg tror det er en sånn begrepsforvirring. Om det blir markedsført som metamfetamin det tror jeg ikke det blir bare markedsført som rent amfetamin altså det er veldig sterkt og godt amfetamin... og så er det veldig ofte metamfetamin som de oppfatter som sterk og god amfetamin.» Det var noen få av kjentmennene som rapporterte at amfetamin var blitt bruk blant ungdomsskoleelever det siste halet, og de rapporterte nedgang i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet. RUStelefonen hadde nedgang i antall henvendelser om amfetamin. Antallet treff hos Bergens Tidende og Bergensavisen viste nedgang. Norshroom sine nettsider hadde økning i omtale av amfetamin. 17 føre var 01-2009 Tabell 10: amfetamin /nøkkelinformanter tilgjengelighet etter gruppe uteliv generelle samfunn risiko / etablert miljø totalt Sterk økning 0 0 1 1 Gradvis økning 2 0 3 5 Ingen endring 2 5 7 14 Vet ikke 5 3 2 10 Total 9 8 13 30 Tabell 11: kokain / aggregert differanse oktober 2008 mars 2009 spesifisert Skår Bruk +2 Tilgjengelighet 13 Interesse 4 Aggregert differanse 15 Kokain I denne perioden var det en nedadgående trend for kokain. Oppsummeringstabellen (tabell 11) nyanserer bildet, og viser ingen endring i bruk, mens tilgjengeligheten har gått ned. Interessen viser en ubetydelig nedgang. Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i bruk, men økning i tilgjengelighet på kokain de siste seks månedene. Halvparten av informantene rapporterte at kokain var blitt brukt i omgangskretsen, mens tilgjengeligheten var det færre som kjente til, cirka en tredjedel. Kokain ble rangert som det tredje mest brukte rusmiddelet på utelivsarenaen, men er sjeldnere brukt på de to andre arenaene. Sniffing var den vanligste inntaksmåten for kokain, men den ble også spist. Prisen på kokain varierte fra 800 1100 kroner/gram. «Cola» var det mest brukte slenguttrykket, men «coca/koka» ble og ofte nevnt. Kokain kombineres oftest med alkohol, og det rapporteres også denne gangen at det er blitt mer vanlig å bruke.
18 Tolletaten i Bergen, Hordaland politidistrikt og Kripos hadde nedgang i antall og mengde beslag av kokain siste hal. Bergen fengsel hadde økning i antall positive urinprøver. Det var noen få pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga kokain som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse denne perioden, mot ingen i den forrige. RUStelefonen hadde økning i antall innringninger om kokain. Det var mindre omtale av kokain i Bergensavisen og Bergens Tidende enn halet før, og interessen for kokain på Norshroom sin nettprat var redusert. Tabell 12: kokain /nøkkelinformanter tilgjengelighet etter gruppe uteliv generelle samfunn risiko / etablert miljø totalt Gradvis økning 2 3 1 6 Ingen endring 1 0 4 5 Vet ikke 6 5 8 19 Total 9 8 13 30 Tabell 13: ecstasy / aggregert differanse oktober 2008 mars 2009 spesifisert Skår Bruk 0 Tilgjengelighet + 4 Interesse 1 Aggregert differanse + 3 Ecstasy 9 Det har vært en stabil trend for ecstasy den siste perioden (tabell 13). Tolletaten i Bergen og andre tollregioner hadde begge ett lite beslag hver av ecstasy. Hordaland politidistrikt hadde økning i antall beslag, men nedgang i beslaglagt mengde. Kripos hadde økning både i antall og mengde beslag. Litt under halvparten av nøkkelinformantene hadde kjennskap til bruk av ecstasy, og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Den mest brukte inntaksmåten for ecstasy var å svelge tabletter, men det ble også sniffet og injisert. Prisen var litt lavere enn sist, og varierte fra 100-200 kroner for en tablett. «E» og «knips» var de oftest brukte slenguttrykkene. Tre kjentmenn rapporterte om bruk av ecstasy blant ungdomsskoleelever. Det var ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Bergensavisen hadde nedgang, mens Bergens Tidende ikke hadde noen endring i omtale av ecstasy den siste perioden. Norshroom hadde økning i nettprat. RUStelefonen hadde nedgang i antall samtaler om ecstasy. Det har vært økt aktivitet fra Vestlandet på Pillreports nettside siste hal. 9 Ecstasy kan klassifiseres både som sentralstimulerende og hallusinogent rusmiddel. Ruseffekten kan ligne det en får ved bruk av amfetamin, men kan også ligne en LSDrus. Den sentralstimulerende virkningen er oftest dominerende, derfor kategoriseres ecstasy som sentralstimulerende rusmiddel i Føre Var.
Opioider (heroin, metadon, Subutex, Suboxone, Temgesic, Dolcontin) Opioider er en fellesbetegnelse på ulike stoffer som kommer fra opiumsvalmuen, eller er kunstig framstilte stoffer med en tilsvarende virkning. Vanlige opioider er heroin, morfin, og metadon. I medisinsk behandling benyttes også en rekke andre opioider. Stoffene kan misbrukes og føre til rusmiddelavhengighet (www.fhi.no). Opioider som Subutex, Suboxone og metadon brukes som substitusjonsbehandling i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Medikamentene Subutex, Suboxone og Temgesic innholder buprenorfin, som binder seg sterkt til opiatreseptorene i hjernen og gir en langvarig virkning. Gitt i høye doser (over 8 mg) er buprenorfin egnet til substitusjonsbehandling, ved at det blokkerer for virkningen av bl.a. morfin og heroin. Medikamentene foreskrives til pasienter i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger 10. Føre Var rapporterer om illegal bruk av de nevnte legemidler. Med unntak av Subutex, viste femårstrenden for bruk av opioider i Bergen en relativt stabil situasjon fram til 2007. Subutex hadde en økende trend fram til sommeren 2007, deretter har den vært mer stabil. Suboxone hadde økning en 2007, men har siden hatt en stabil trend. Tilgangen på Temgesic økte i det illegale markedet fra 2003 til 2004, deretter har det vært en svak nedgang. Heroin hadde en stabil trend fram til 2007, men har siden hatt en økende trend (figur 4). 19 føre var 01-2009 Figur 4: opioder / langtidstrender 120 aggregert differanse 100 80 60 40 20 0 Temgesic Subutex Heroin Metadon -20-40 02 03 03 04 04 05 05 06 06 Subuxone 07 07 08 Dolcontin 08 09 Tabell 14: heroin / aggregert differanse oktober 2008 mars 2009 spesifisert Skår Bruk + 2 Tilgjengelighet + 3 Interesse + 7 Aggregert differanse + 12 Heroin Det har vært en økende trend for heroin siste hal. Oppsummeringstabellen (tabell 14) viser at det er interessen som har vært størst, mens trenden for bruk og tilgjengelighet var mer stabil. Halvparten av nøkkelinformantene kjente til bruk av heroin. Fra gruppen risiko-/etablert miljø rapporterte alle at heroin var blitt brukt i omgangskretsen, og det var det nest mest brukte rusmiddelet på denne arenaen. Fra gruppen generelle samfunn var det et lite antall informanter som kjente til bruk og det var ingen fra utelivsarenaen. Samlet rapporterte nøkkelinformantene sterk 10 Buprenorfin skal vanligvis være førstevalg i substitusjonsbehandling og bør forskrives i form av Suboxone. Pasienters eget ønske skal ilegges betydelig vekt og stabile rusfrie pasienter som behandles med buprenorfin, hvor det ikke er mistanke om salg/misbruk, skal kunne medisineres med Subutex.
Tabell 15: heroin /nøkkelinformanter tilgjengelighet etter gruppe uteliv generelle samfunn risiko / etablert miljø totalt 20 Sterk økning 0 1 5 6 Gradvis økning 0 0 3 3 Ingen endring 0 1 4 5 Vet ikke 9 6 1 16 Total 9 8 13 30 økning i tilgjengelighet (tabell 15), men ingen endring i bruk. Det var ingen forandring i inntaksmåter, og heroin ble oftest injisert. Røyking var nest mest brukte inntaksmåte, og noen informanter rapporterte at det er vanligere å røyke heroin i de yngste gruppene. «Du er ikkje dophovve når du røyker», sa en informant fra risiko/etablert miljø. Prisen på heroin har vært stabil over tid, og ble også denne gangen oppgitt å være cirka 250 kroner for en brukerdose (1/8 g). Flere nøkkelinformanter rapporterte at det nå, i større grad enn tidligere, er mulig å forhandle ned prisen på heroin. Gjennom intervjuer kommer det fram en endring i omsetting av heroin. En ny salgskultur ble beskrevet, der selgerne er mer pågående og det er mulig å få heroin på avbetaling for videresalg. En informant fra risiko/etablert arena beskrev det slik: «Sånn at det er lettere å få tak i og det er lettere å få til et opplegg på avbetaling. Å få til et opplegg der du kan selge ti doser og så få fire av dem for eksempel. Så tilgjengeligheten har endret seg på den måten.» Prisen avhenger også av kvaliteten på stoffet, som noen få nøkkelinformanter hadde kjennskap til. Kvaliteten ble oppgitt å være svingende og generelt dårligere og mer utblandet stoff. De oftest nevnte slenguttrykkene for heroin var «smekk», «dop» og «minus». Heroin ble rapportert å være det rusmiddelet som ga nest mest helse- og/eller sosiale problemer. Ødelagt hverdag, faller ut av samfunnet, kriminalitet og avhengighet ble oftest nevnt. Heroin ble brukt i kombinasjon med andre rusmidler, og oftest blandet med ulike typer benzodiazepiner. Det ble også ofte kombinert med amfetamin. «Det er mange som bruker heroin sammen med amfetamin, fordi det gir en sånn opp-ned rus», sa en informant fra utelivsarenaen. Hordaland politidistrikt og Kripos rapporterte nedgang i antall beslag, men ingen endring i mengde. Tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall og
økning i mengde, mens andre tollregioner hadde et stabilt antall og nedgang i mengde beslag av heroin. I Bergen fengsel var det ingen endring i antall urinprøver som var positive på opiater. Behandlingsdata fra Stiftelsen Bergensklinikkene viste økning i antall pasienter som oppga heroin som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse. Det var ingen endring i hvor ofte Bergens Tidende omtalte heroin siste hal, mens Bergensavisen hadde økning. RUStelefonen hadde økning i antall spørsmål til deres hjelpetelefon. I notat fra LMS opplyses det at de har fått flere henvendelser knyttet til yngre brukere av heroin. Nettpraten til Norshroom hadde økning i antall treff på heroin. 21 føre var 01-2009 Tabell 16: metadon / aggregert differanse oktober 2008 mars 2009 spesifisert Skår Bruk 0 Tilgjengelighet + 2 Interesse + 4 Aggregert differanse + 6 Metadon Metadon brukes blant annet i behandling av opiatavhengige. Metadon har lignende egenskaper som heroin, ved at det demper abstinenssymptomer ved heroinavbrudd, og trangen til inntak av heroin og andre opioider reduseres (www.shdir.no). Metadon blir foreskrevet til pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Bergen. Det var en stabil tendens i illegal omsetting og bruk av metadon den siste perioden (tabell 16). Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet eller bruk av metadon. Det var litt under en tredjedel av informantene som kjente til illegal bruk, og alle var fra gruppen risiko-/etablert miljø. Metadon ble vanligvis drukket, men injeksjon ble også nevnt som inntaksmåte av et fåtall informanter. Prisen på metadon var cirka 300-500 kroner/flaske (cirka 100-110 mg), som var en svak nedgang fra sist. Tolletaten i Bergen og Hordaland politidistrikt hadde ett lite beslag hver av metadon. Kripos hadde nedgang i antall beslag, men ingen endring i mengde. Bergen fengsel hadde ingen endring i positive urinprøver. RUStelefonen hadde økning i antall samtaler relatert til metadon. Nettpraten til Norshroom hadde økning i antall treff. Bergens Tidende hadde ingen endring, mens Bergensavisen hadde økning i omtale av metadon. Tabell 17: subutex / aggregert differanse oktober 2008 mars 2009 spesifisert Skår Bruk 2 Tilgjengelighet 3 Interesse + 1 Aggregert differanse 4 Subutex Subutex er et syntetisk opioid, der buprenorfin er den aktive substansen. Subutex brukes i substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet, i sammenheng med medisinsk, psykologisk og sosial behandling (www.felleskatalogen.no). Subutex hadde denne gangen en stabil tendens (tabell 17). Kripos hadde nedgang i antall og mengde beslag av Subutex. Bergen fengsel hadde økning i beslag og mengde, men nedgang i antall positive urinprøver på buprenorfin 11. Vitusapotek Nordstjernen hadde et stabilt salg av Subutex i denne perioden. Nøkkelinformantene rapporterte også denne gangen en gradvis økning i tilgjengelighet og bruk av Subutex. Alle informantene fra gruppen risiko/ 11 Buprenorfin er virkestoffet i Temgesic, Subutex og Subuxone, og testene kan ikke skille mellom inntak av disse medikamentene.
22 etablert miljø kjente til bruk, men ingen fra det to andre arenaene. Dette var en endring fra sist, da det var informanter også fra uteliv og generelle samfunn som rapporterte brukstrender for Subutex. Nøkkelinformantene rapporterte at injisering fortsatt var den vanligste inntaksmåten for Subutex, og den nest vanligste inntaksmåten var å legge tabletten under tungen. Subutex ble også sniffet. Gjennom intervju med en informant fra risiko/etablert miljø kom det fram at en del unge tror at Subutex er mindre farlig enn heroin, og at noen debuterer på opiater med Subutex: «for det er reinere og de vet hva de får, de vet hvor sterkt det er og det er lettere å forholde seg til. De er begynt med andre piller først, de har på en måte kjennskap til å bruke piller som rusmiddel.» Gateprisen på Subutex var stabil, ca 300-400 kroner for en 8 mg tablett. «Sub» var det eneste slenguttrykket som ble rapportert. Bergens Tidende og Bergensavisen hadde økning i antall ganger det ble skrevet om Subutex. RUStelefonen hadde nedgang i antall innringninger. LMS rapporterer økning i unge brukere av Subutex. Tabell 18: subuxone / aggregert differanse oktober 2008 mars 2009 spesifisert Skår Bruk 8 Tilgjengelighet 0 Interesse 0 Aggregert differanse 8 Suboxone Suboxone er et preparat med samme virkestoff som Subutex, men det inneholder også nalokson, som skal hindre at preparatet injiseres. Det har vært en svak nedgang i bruk av Suboxone i den siste perioden, mens tilgjengelighet og interesse har vært stabil. Tabell 18 viser fordelingen i bruk, tilgjenglighet og interesse. Vitusapotek Nordstjernen hadde en liten nedgang i salg av Suboxone, sammenlignet med forrige periode. Nøkkelinformantene rapporterte gradvis nedgang i bruk og ingen endring i tilgjengelighet på Suboxone siste hal. Alle informantene som kjente til illegal bruk representerte risiko-/etablert miljø. Oftest brukte inntaksmåte for Suboxone var å legge tabletten under tungen, mens injisering var nest mest brukte. Det var en endring fra sist, da disse to inntaksmåtene var like mye brukt. Gateprisen på Suboxone hadde gått litt ned, og var ca. 150-200 kroner for en tablett på 8 mg. I intervju med en informant fra risiko-/etablert miljø, ble det sagt at Suboxone er mindre etterspurt enn Subutex: «at Suboxone er en kjempekriseløsning. Hvis det ikkje er noe annet og de er fryktelig dårlig, så kanskje de kan gå for Suboxone». Det var ett treff på Suboxone på nettsiden til Bergens Tidende. Det var ingen treff på de andre interessekildene i denne perioden.
Tabell 19: temgesic / aggregert differanse oktober 2008 mars 2009 spesifisert Skår Bruk 0 Tilgjengelighet 11 Interesse 0 Aggregert differanse 11 Temgesic Temgesic er et syntetisk opioid som inneholder buprenorfin, og brukes ved behandling av sterke smerter, eksempelvis kreft (www.felleskatalogen.no). Det har ikke vært noen endring i bruk eller interesse, men nedgang i tilgjengelighet på Temgesic i perioden oktober 2008 til mars 2009 (tabell 19). Kripos hadde nedgang i antall og mengde beslag av Temgesic. Bergen fengsel hadde ett beslag, og færre urinprøver positive på buprenorfin 12. Salgsdata på Temgesic var ikke tilgjengelig denne perioden. Interessekildene (media og hjelpetelefoner) hadde ikke omtale eller henvendelser på Temgesic. Omtrent en tredjedel av nøkkelinformantene kjente til bruk av Temgesic. De rapporterte nedgang i tilgjengelighet, men ingen endring i bruk. Det var bare informanter fra risiko-/etablert miljø som kjente til bruk av Temgesic. Mest brukte inntaksmåte var injeksjon, nest mest brukte var inntak i tablettform og sniffing var tredje mest brukte. Slenguttrykk var «temmere» og «temmiser». Gateprisen på Temgesic var som før, cirka 50 kroner for en tablett på 0,4 mg. 23 føre var 01-2009 Tabell 20: dolcontin / aggregert differanse oktober 2008 mars 2009 spesifisert Skår Bruk 0 Tilgjengelighet 8 Interesse 0 Aggregert differanse 8 Dolcontin Dolcontin er morfintabletter med lang virketid. Medikamentet brukes mot sterke smerter, spesielt kreftsmerter. I den siste perioden har bruken av Dolcontin vært stabil, mens tilgjengeligheten har gått litt ned (tabell 20). Kripos hadde nedgang både i antall og mengde beslag av Dolcontin. Salgsdata på Dolcontin var ikke tilgjengelig denne perioden. Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av Dolcontin i løpet av de siste seks månedene. Inntak av Dolcontin i tablettform var vanligst, men ble også injisert. Gateprisen var 100-200 kroner for en tablett på 100 mg. «Dolkiser» var det oftest nevnte slenguttrykket. Interessen for Dolcontin har vært lav det siste halet. RUStelefonen hadde noen få henvendelser og det var kun ett treff på nettsiden til Bergensavisen. 12 Som kan være både Temgesic, Subutex og Suboxone
24 Andre medikamenter og syntetiske stoffer (anabole steroider, GHB, Rohypnol, Xanor, Valium) Trenden for anabole steroider har generelt vært økende fra 2002 til 2008, men med perioder der den har vært mer stabil. For GHB var trenden stabil fra 2002 til 2007, men det siste året har det vært en økende trend (figur 5). Tilgjengelighet og bruk av Rohypnol nådde en topp i Bergen i 2002. Fra 2004, da preparatet ble trukket fra salg i Norge, har det vært en tydelig nedadgående trend. Trenden for Xanor, som første gang ble registrert av Føre Var i 2005, har til en viss grad gått motsatt vei, med en svak økning frem til 2007. Fra en 2007 har det vært et mer svingende mønster. Valium har vist en stabil trend gjennom hele rapporteringsperioden (figur 6). Figur 5: anabole steroider og GHB / langtidstrender 100 aggregert differanse 80 60 40 Steroider GHB 20 0 02 03 03 04 04 05 05 06 06 07 07 08 08 09 Figur 6: benzodiazepiner / langtidstrender aggregert differanse 60 30 0-30 -60-90 Xanor Valium -120 Rohypnol -150 02 03 03 04 04 05 05 06 06 07 07 08 08 09