Finnmárkkuklinihkka- Finnmarksklinikken TSB tverrfaglig spesialisert rusbehandling Karen Inga U. Gaup & Tone Merethe Haugli
Dagens tema Kort presentasjon av Finnmarkkuklinihkka Den samiske familiens betydning i samarbeidet mellom pasient og hjelpeapparatet Våre erfaringer Gruppearbeid og diskusjoner
Finnmarksklinikkens tilbud Finnmarkkuklinihkka/Finnmarksklinikken har et spesielt ansvar for samiske ruspasienter og hvor personalet har kjennskap til samiske forhold - Døgn og poliklinisk tilbud (PUT)
Overordnet mål Å bedre somatisk-/psykisk helse og livskvalitet gjennom helhetlig behandlingsforløp
Rusbehandling Psykiske og somatiske Kartlegging Undersøkelser Behandling
Rusbehandling Ekletisk helhetlig tilnærming på FKL Kognitiv terapi Psykodynamisk Systemteori Læringsbasert m.m.
Rusbehandling 12 ukers primæropphold Miljøterapi Gruppeterapi Individuelle støttesamtaler/undervisning Fysisk aktivitet
Henvisningsrett: NAV/Sosialtjenesten Barnevernet Primærhelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Fengselshelsetjenesten
Henvisninger sendes til Vurderingsteam rus Finnmarkssykehuset HF Postboks 1294 9505 ALTA
Den drikkfeldige samen Samisk helse har vært forbundet med vidda og det frie livet, men også med historier om urfolk som blir passive, tjukke og alkoholiserte. https://player.fm/series/nrk-ekko-et-aktuelt-samfunnsprogram/19052015-drikkfeldige-samer
Alkohol og urfolk Spein (2008) sier i hennes forskning om urfolk at: Men de som drikker er mer sannsynlig å drikke seg beruset til skadelige nivåer i forhold til majoritetsbefolkningen
Alkohol og urfolk Sjamanen som brukte fluesopp under trommereisene Kvinner i Indre-Finnmark (mødre?) oppgir 40-45% at de er totalt avholdne
Hvem er så de samiske familiene? Samisktalende Fornorskede Reindriftssamer Mennesker fra ulike kulturer og land Familier med rusproblematikk..
Storfamilien... Foreldre, fosterforeldre Tanter og onkler Gudforeldre/navnevitner Søskenbarn Tremenninger anses som nær slekt
Storfamilien...enda flere? Perifere onkler og tanter (foreldres søskenbarn) Siidafeller (vinter- og sommersiida) Naboer på vinter og sommerboplass Lærere og andre fagpersoner
Våre møter med de samiske familiene HVA er det viktig å tenke på i møte med den samiske familien
SAMELOVENS 3-5 Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokal og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk.
Tolking Sametinget har påpekt behovet for tolking i helsevesenet Viktig å tilrettelegge for tolk i møte med samisktalende/fremmedspråklige pasienter og pårørende
Våre møter med familiene Familier får låne egen leilighet mens de besøker en pasient FKL har egen barneansvarlig Rustesting av besøkende
Våre møter med familiene Det tilbys enesamtaler Familiessamtaler Parsamtaler
Våre møter med familiene Faglig kunnskap Verdier og holdninger Respekt Kulturforståelse Kulturkompetanse
Våre møter med familiene Barn kan være med i samtaler Tid til å lytte Å gå i dybden på vanskelige temaer Respektere at familien ikke vil utlevere seg
Våre møter med familiene..lite informasjon om konkrete tiltak..medavhengighet..sluttet å gi penger....ønske om større fokus om familien..ønsker hjemmebesøk av hjelpere..få snakke og stille spørsmål
Våre møter med familiene..ettervernet fungerer ikke..er slitne nå og sliter lenge etter..må få bearbeidet sine traumer..ser mye uvitenhet i hjelpeapparatet
Våre møter med familiene..kommer til FKL for å lære..ønsker å snakke for at hjelpeapparatet skal få økt forståelse for familiens situasjon..er skamfull og møter fordommer..mange isolerer seg
Våre møter med familiene..noen familiemedlemmer forteller om sine ønsker for pasientene..ikke alle besøk har vært vellykkede..gjennomsiktige forhold
Våre møter med familiene Foreldre som ikke ønsker å komme besøk Store relasjonsbrudd Pasientene ønsker ikke å belaste familien mere
Kultursensitivitet i behandling Operasjonalisering av rusperspektiv i behandling Perspektiv Tilnærmingsmåter og verdier Handlingsmetode Ristin Kemi& Reidun Boine (2004)
Gruppearbeid 1. Hvordan forholder familien seg til en rusavhengig i de markasamiske områdene? 2. Bruker dere familien i ETS området i møte med deres pasienter/klienter? Hvorfor og hvorfor ikke? 3. Er det behov for større samarbeid mellom hjelpeapparatet i møte med den samiske familien og hvordan?
Veien videre Utfordringene står i kø.. Hvordan skal vi bli enda bedre? Hvordan foreberede oss for fremtiden?
Giitos eatnat munno ovddas Raikku Niillasa Káre Iŋgá ja Tone