NATURFORVALTNING For denne utdanningen gjelder Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak, gjennomføring og avslutning av ph.d-utdanningen, herunder samarbeid om ph.d.-utdanning med annen gradsgivende institusjon. STUDIEPROGRAM Ph.d.-programmet i naturforvaltning PhD programme in Ecology and Natural Resource Management HOVEDMÅL Ph.d.-programmet i naturforvaltning kvalifiserer for forskningsvirksomhet av internasjonal standard innenfor alle fagområder ved Institutt for naturforvaltning og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-programmet i naturforvaltning er en forskerutdanning som utdanner selvstendige forskere på internasjonalt nivå i samspill med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Kandidatene: Gjennomfører en utdanning som gir en dypere og utvidet kompetanse med grunnlag i en relevant masterutdanning eller tilsvarende. Gjør et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. Lærer kritisk tenkning, formidling av kunnskap og faglig samarbeid. INNPLASSERING I NORSK KVALIFIKASJONSRAMMEVERK Nivå 8, philosophiae doctor (ph.d.) GRAD ETTER FULLFØRT STUDIEPROGRAM Ph.d. OMFANG 3 år, heltid. EIER OG KONTAKTINFORMASJON Institutt for naturforvaltning SAMARBEID MED ANDRE INSTITUSJONER Institutt for naturforvaltning har et omfattende forskningssamarbeid med en rekke nasjonale og internasjonale institusjoner. Ph.d.-kandidater ved Institutt for naturforvaltning kan utføre forskningsarbeid ved og ta emner i opplæringsdelen ved andre institusjoner dersom dette er hensiktsmessig for kandidatens utdanning, og vi legger til rette for utveksling, nasjonalt og internasjonalt.
SAMFUNNSRELEVANS Institutt for naturforvaltning (INA) har en særdeles bred fagprofil og omfattende forsknings- og undervisningsaktivitet innenfor biologi og økologi, naturforvaltning, fornybar energi, naturbasert reiseliv og skogfag. Våre fagområder er atferdsøkologi, biodiversitet, evolusjonsgenetikk, bevaringsbiologi, bioøkonomi, botanikk, zoologi, bærekraftig forvaltning (skog, vilt, fisk), fornybar energi, konsekvenser av arealbruk og habitatendringer, markeds- og ressursøkonomi og planlegging, naturbasert reiseliv, populasjons- og samfunnsøkologi, ressurskartlegging, treteknologi, økofysiologi, økotoksikologi. Kandidatene som er utdannet ved INA arbeider innenfor universitets- og høgskolesektoren, forskningsinstitutter, næringsliv, offentlig forvaltning, departementer, kommuner mv. KVALIFISERING FOR ARBEID OG VIDERE STUDIER Ph.d.-programmet i naturforvaltning skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske standarder. OPPTAKSKRAV For å bli tatt opp til ph.d.-studiet, må søkeren ha faglig relevant utdanning, tilsvarende en femårig norsk høyere utdanning, hvorav 120 studiepoeng er på masternivå, for eksempel mastergrad, cand. med. vet. -grad eller annen relevant femårig profesjonsutdanning. Søkeren skal i grunnutdanningen ha oppnådd et læringsutbytte tilsvarende beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Instituttet som det søkes opptak ved, kan stille krav om at søkere gjennomgår særskilte kurs og/eller består særskilt prøve før opptak. Søkeren skal ha en dokumentert sterk faglig bakgrunn fra sitt tidligere studium. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAPER Ved fullført ph.d.-program i naturforvaltning forventes det at vedkommende Har inngående kunnskaper på internasjonalt nivå i det valgte fagområdet innenfor ph.d.-studiet i Naturforvaltning Har inngående kunnskaper om vitenskapelige teorier og metoder knyttet til fagområdet, Kan vurdere og analysere ulike teorier, metoder og prosesser i forskning og faglige utviklingsprosjekter også i et internasjonalt perspektiv, Kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier og metoder innenfor fagområdet. FERDIGHETER Ved fullført ph.d.-program i naturforvaltning forventes det at kandidaten Kan formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid på internasjonalt høyt nivå innenfor sitt fagområde. Behersker vitenskapelig utstyr, instrumenter og analyseverktøy som brukes innen sitt spesialfelt. Behersker relevante vitenskapelige metoder og kan vurdere anvendelighet og begrensninger ved slike. Har bidratt gjennom original forskning til ny kunnskap som kan publiseres i form av vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering.
Kan håndtere kompleksitet, skape overblikk og syntetisere vitenskapelig informasjon. Kan kritisk vurdere, og gi konstruktiv kritikk, på vitenskapelige arbeider innenfor sitt fagområde. KOMPETANSE Ved fullført ph.d.-program i naturforvaltning forventes det at kandidaten Kan utøve sin forskning med faglig og etisk integritet, vurdere hensynet til dyrevelferd og miljøspørsmål, og kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger. Kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter. Kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler og delta i debatter innen fagområdet i internasjonale fora. Kan formidle resultater fra sitt forskningsarbeid til relevante næringer, myndigheter og forvaltning, samt til allmennheten. Har noe erfaring med å undervise studenter innen sitt fagområde eller spesialfelt. Kan plassere egen forskning innenfor større faglige og samfunnsmessige sammenhenger. Kan vurdere behovet for, ta initiativet til og eventuelt drive innovasjon innen sitt fagområde. LÆRINGSAKTIVITETER KUNNSKAPEN OPPNÅS GJENNOM Opplæringsdelen på minimum 30 studiepoeng, som består av en kombinasjon av obligatoriske og valgfrie emner innen fagområdet, og som gir utvidet fagkompetanse både i dybde og bredde. Opplæringsdelen tilpasses ph.d.-kandidatens individuelle spesialisering innen fagområdet, med basis i studentens faglige bakgrunn Å lese og holde seg oppdatert på litteratur innen sitt fagområde. Arbeidet med avhandlingens synopsis/sammenfatning (kappen), der kandidaten selvstendig har skrevet en introduksjon som gir teoretisk og praktisk bakgrunn for forskningsarbeidet, diskuterer og begrunner valg og bruk av metoder og setter resultatene som en helhet i et internasjonalt fagperspektiv. FERDIGHETENE OPPNÅS GJENNOM Å delta i planlegging og detaljutforming av eget ph.d.-prosjekt, og eventuelt i planlegging av nye prosjektsøknader. Veiledning og egen forskning, der ph.d.-studenten aktivt drar nytte av veiledningsgruppens kompetanse. Å utvikle et eget internasjonalt faglig nettverk utover veiledningsgruppen. Deltakelse på metodekurs der det er relevant. Arbeid med publikasjoner, innsendelse til tidsskrift og håndtering av kommentarer fra referee. Arbeid med avhandlingen. Å delta i fagfellevurdering av vitenskapelige manuskripter, gi tilbakemelding på kollegers manuskripter. Å delta i seminarer der andre ph.d.-kandidaters og forskeres ideer og resultater diskuteres. KOMPETANSEN OPPNÅS GJENNOM Å delta på et emne i forskningsetikk av et omfang på minst 5 studiepoeng. Veiledning og egen forskning. Arbeid med publikasjoner og avhandlingen.
Prøveforelesningen krever at man er i stand til å sette seg inn i et oppgitt emne på kort tid (det vil si tidsplanlegge godt og søke/velge/vurdere/bearbeide informasjon), og gi en muntlig presentasjon av dette temaet. Å presentere egne forskningsresultater på nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser. Å holde studentforelesninger innenfor sitt kompetanseområde. Å holde foredrag på faglige møter. Å gi intervjuer i radio, TV, aviser eller andre tidsskrifter. EVALUERING AV LÆRINGSUTBYTTE Graden philosophiae doctor (ph.d.) tildeles på grunnlag av: Godkjent opplæringsdel Godkjent vitenskapelig avhandling Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne Godkjent forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas Se forskriften 12. Målene og læringsutbyttemomentene evalueres i siste instans via prøveforelesning og forsvar av doktoravhandlingen. Opplæringsdelen evalueres via ulike evalueringsformer som muntlig eller skriftlig eksamen, oppgaveinnlevering eller semesteroppgave. Innhold i doktorgradsarbeidet og opplæringsdelen godkjennes av Forskningsutvalget, og framdriften følges opp av utvalget via årlige Framdriftsrapporter og de obligatoriske seminarene (startseminar, midtveisseminar og sluttseminar). Øvrige læringsutbyttemomenter trenger ingen egen evaluering, men det er hovedveileders ansvar å bidra til at målene nås via relevante tiltak, via faglige diskusjoner og initiativ til formidlingsarbeid innen tidsrammen for doktorgradsarbeidet I DETALJ: Framdriftsrapport skal fylles ut og leveres en gang pr år til Forskningsutvalget ved Institutt for naturforvaltning, som deretter foretar en evaluering. Eventuelle vesentlige endringer i utdanningsplanen skal behandles av Forskningsutvalget. Alle emner evalueres i henhold til NMBUs reglement. Kandidatens evne til å analysere ulike teorier, metoder og prosesser vil bli evaluert via seminarseriene. Den endelige evalueringen av kandidatens evne til å bidra med ny kunnskap, nye teorier og metoder vil bli foretatt av bedømmelseskomiteen. Seminarene ledes av en fast vitenskapelig ansatt, og en annen vitenskapelig ansatt har rolle som «opponent». Avhandlingen skal vise at kandidaten bidrar gjennom original forskning til ny kunnskap som er eller kan publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter. Avhandlingen skal vise at kandidaten 1) bidrar gjennom original forskning til ny kunnskap som er eller kan publiseres i fagfellevurderte tidsskrifter, 2) kan skape overblikk og syntetisere komplekse problemer, 3) kan kritisk vurdere, og gi konstruktiv kritikk på vitenskapelige arbeider innenfor sitt fagområde. Etiske vurderinger vil måtte inngå i avhandlingen og således bli vurdert av bedømmelseskomiteen. Avhandlingen vil utgjøre den endelige rapporteringen av forskningsarbeidet. FAGLIG INNHOLD OG OPPBYGGING Institutt for naturforvaltning (INA) har en særdeles bred fagprofil og omfattende forsknings- og undervisningsaktivitet innenfor mange biologiske disipliner og ikke minst forvaltning av naturressurser. Eksempler på fagområder (også nevnt over under punktet Samfunnsrelevans) er atferdsøkologi, biodiversitet, evolusjonsgenetikk, bevaringsbiologi, bioøkonomi, botanikk, zoologi, bærekraftig forvaltning (skog, vilt, fisk), fornybar energi, konsekvenser av arealbruk og habitatendringer, markeds- og ressursøkonomi og planlegging, naturbasert reiseliv, populasjons- og samfunnsøkologi, ressurskartlegging, treteknologi, økofysiologi, økotoksikologi.
Ph.d.-programmet i naturforvaltning er en forskerutdanning som utdanner selvstendige forskere på internasjonalt nivå i samspill med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Ph.d.-programmet kvalifiserer for forskningsvirksomhet og for annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Ph.d.-programmet tar sikte på å oppfylle nåværende og framtidige behov for kompetanse til forskning, utvikling og formidling ved universitet, andre offentlige og private institusjoner, virksomheter og organisasjoner. Kandidaten gjennomfører en utdanning som gir en dypere og utvidet kompetanse med grunnlag i en relevant masterutdanning eller tilsvarende. Kandidaten gjør et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. Kandidaten lærer seg kritisk tenkning, formidling av kunnskap og faglig samarbeid. Institutt for Naturforvaltning har et eget Forskningsutvalg, ledet av en forskningsleder, samt en forskerutdanningssekretær/ ph.d.-kontakt, som administrerer, gir råd og kvalitetssikrer opptak, studieplan og framdrift i doktorgradsstudiet. INTERNASJONALT PERSPEKTIV INA oppfordrer kandidatene til å delta på konferanser med mer. Kandidaten skal oppfordres og hjelpes til å skape nasjonale og internasjonale nettverk, samt delta på internasjonale konferanser som kan gi grunnlag for publisering. Instituttet har et meget omfattende nettverk av samarbeidspartnere over hele verden, noe som blant annet gjenspeiles i våre vitenskapelige publikasjoner, der mange internasjonale forskere er medforfattere. FAGMILJØET TILKNYTTET STUDIET Hovedveiledere for ph.d.-kandidatene vil normalt bli oppnevnt blant instituttets førsteamanuenser og professorer. Som medveiledere kan andre forskere med relevant spesialkompetanse bli oppnevnt, også fra andre institusjoner nasjonalt eller internasjonalt. Ved sammensetning av veiledergruppe vil instituttet søke å inkorporere tverrfaglig kompetanse. Kandidaten skal trekkes aktivt med i de faglige diskusjonene som foregår i faggruppene. All kandidatene er medlem av minst en faggruppe. FORSKNINGSARBEID KNYTTET TIL STUDIET I ph.d.-utdanningen inngår et selvstendig vitenskapelig arbeid av internasjonal standard og på et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, behandling av litteratur og framstillingsform. Forskningsarbeidet skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et faglig nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur. STØTTEFUNKSJONER OG INFRASTRUKTUR Se over i punktet Fagmiljøet tilknyttet studiet. Hovedveiledere for ph.d.-studentene vil normalt bli oppnevnt blant instituttets førsteamanuenser og professorer. Som medveiledere kan andre forskere med relevant spesialkompetanse bli oppnevnt, også fra andre institusjoner nasjonalt eller internasjonalt. Ved sammensetning av veiledergruppe vil INA søke å inkorporere tverrfaglig kompetanse. Kandidaten skal trekkes aktivt med i de faglige diskusjonene som foregår i faggruppene. All kandidatene er medlem av minst en faggruppe. UTVEKSLINGSMULIGHETER INA legger til rette for utveksling, nasjonalt og internasjonalt.
STUDIETS TILGJENGELIGHET Generell informasjon om universell utforming og tilrettelegging ved NMBU: http://www.nmbu.no/lmu. VITNEMÅLSTEKST En kandidat som har fullført ph.d.-programmet i naturforvaltning: Skal ha inngående kunnskaper om og forskningskompetanse på internasjonalt nivå i det valgte fagområdet innenfor ph.d.-studiet i naturforvaltning. Skal beherske vitenskapelige metoder, teori og analyseverktøy innenfor fagområdet. Kan utøve forskning med faglig og etisk integritet. Kan bidra med original forskning som kan publiseres i vitenskapelige, internasjonalt anerkjente kanaler. Kan vurdere behov for, initiere og drive fram forskningsprosjekter. Kan styre komplekse vitenskapelige oppgaver og prosjekter. Kan undervise og veilede studenter. Programmet har grunnlag i den overordnede beskrivelsen av ph.d.-utdanningen ved NMBU, og er regulert av Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.