Ph.d.-programmet for samfunnsutvikling og planlegging. Programmet omfatter fire studieretninger:

Transkript

1 SAMFUNNSUTVIKLING OG PLANLEGGING (SOCIETY, DEVELOPMENT AND PLANNING) For ph.d.-utdanningen gjelder Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Forskriften omhandler mål, ansvarsforhold, opptak, gjennomføring og avslutning av ph.d-utdanningen, herunder samarbeid om ph.d.-utdanning med annen gradsgivende institusjon. Alle henvisninger i teksten gjelder denne forskriften. STUDIEPROGRAM Ph.d.-programmet for samfunnsutvikling og planlegging. Programmet omfatter fire studieretninger: By- og regionplanlegging Eiendom og juss Folkehelsevitenskap Landskapsarkitektur HOVEDMÅL Kandidaten skal kunne gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid på høyt faglig nivå. Kandidaten skal være kvalifisert for forskningsvirksomhet av internasjonal standard innenfor sitt fagområde, og kjenne til og ha et reflektert forhold til ulike perspektiver og metoder for forskning innen feltet, og innen forskningsetikk. Ph.d.- utdanningen skal gi kandidaten kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Innplassering i Norsk Kvalifikasjonsrammeverk Nivå 8, philosophiae doctor (ph.d.) GRAD ETTER FULLFØRT STUDIEPROGRAM Ph.d. OMFANG Ph.d.-studiet omfatter 3 heltids studieårsverk, herunder minst 30 studiepoeng organiserte aktiviteter. Studiet gjennomføres normalt innenfor 3 år, men kandidatene kan, hvis aktuelle arbeidsoppgaver foreligger, forlenge perioden ved å utføre oppgaver for instituttet. Slikt arbeid godtgjøres av instituttet og går altså til forlenging av ansettelsesperioden. Det skal være faglig relevant i forhold til kandidatens ph.d.-studium og må ikke svekke kandidatens fokus på ph.d.-prosjektet. Noen eksternt finansierte ph.d.-studenter har i utgangspunktet fire års ansettelse, med forpliktelse til etter behov å utføre faglig relevant arbeid for den eksternt finansierende etaten i et visst omfang i løpet av perioden. EIER OG KONTAKTINFORMASJON Institutt for landskapsplanlegging. Leder for forskerskolen: professor Petter Næss Administrativ kontaktperson/ ph.d.-kontakt: Sheena Gilchrist Lisland

2 SAMARBEID MED ANDRE INSTITUSJONER En del av den formaliserte og høyt spesialiserte forskeropplæringen gis i samarbeid med nordiske universiteter, slik som Sveriges Lantbruksuniversitet ved institusjonen för landskapsarkitektur, planering och förvaltning; Københavns Universitet, Institutt for geovitenskap og naturforvaltning (GN), Kungliga Tekniska Högskolan, Skolan för arkitektur och samhällsbyggnad, Aalto universitetet, Department of Real Estate, Planning and Geoinformatics, Aalborg Universitet, Institutt for planlegging. Det er også opprettet enkelte felles forskerutdanningskurs i samarbeid mellom Institutt for landskapsplanlegging og andre institutter ved Fakultet for Samfunnsvitenskap. SAMFUNNSRELEVANS Forskningstemaet for ph.d.-programmet, samfunnsutvikling og planlegging, omfatter sentrale samfunnsmessige utfordringer innenfor by- og regionplanlegging, eiendom og juss, folkehelsevitenskap og landskapsarkitektur, som hver utgjør ett av programmets fire fagområder. Den samfunnsmessige relevansen av ph.d.-programmet er stor. F. eks. er arealer en endelig ressurs, og måten vi forvalter dem på er av avgjørende betydning for den videre økonomiske, miljømessige, sosiale og kulturelle utviklingen. Utviklingen av bebyggelse, infrastruktur, grønnstruktur og arealbruk generelt i byer og tettsteder påvirker bl.a. befolkningens helse og livskvalitet, byenes klimagassutslipp og motstandsdyktigheten overfor klimaendringer, og hvordan miljøulemper og miljøgoder rammer eller tilgodeser ulike befolkningsgrupper. Folkehelsevitenskapens formål er å fremme helse og forebygge sykdom i den generelle befolkningen og blant sårbare grupper gjennom økt kunnskap om determinanter for helse, herunder natur og miljø. Ph.d.- utdanningens mål innenfor dette fagområdet er å øke kompetansen om hva som bidrar til helse og å utvikle og evaluere målrettede tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom. Forståelse av sosioøkonomiske endringsprosesser, eiendom- og forvaltningssystemer, menneskers oppfatning av, bruk av og relasjon til steder og landskap er grunnleggende kunnskap for videre forvaltning og utvikling. Nøkkelbegreper her er markedsstabilitet, juridisk transparens og forutsigbarhet. En ph.d.-grad innenfor samfunnsutvikling og planlegging kvalifiserer for videre forskning og undervisning innen akademiske institusjoner. Den kvalifiserer også til virksomhet innenfor forvaltning og næringsliv generelt hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. OPPTAKSKRAV Se forskriftens 5 og 6. For å bli tatt opp til ph.d.-utdanningen må søkeren ha en faglig sterk femårig mastergrad innen fagområdene på institutt for landskapsplanlegging eller tilsvarende/tilgrensende felt. Instituttet krever en tilfredsstillende plan for opplæringen, klarlagt finansiering og en prosjektbeskrivelse av ph.d.-arbeidet. Prosjektbeskrivelsen skal gjøre rede for tema, problemstilling og valg av metode. Beskrivelsen bør angi fremdriften for de ulike fasene i arbeidet. Opptak er betinget av at temaet faller innenfor instituttets fagfelt og at det er muligheter for en kobling til forskergrupper på instituttet. Temaet for ph.d-prosjektet bør falle innenfor ILPs forskningsstrategi, og det er en fordel om det kan koples til pågående eller planlagte forskningsprosjekter i instituttet. Det forutsettes også at instituttet har tilstrekkelig veiledningskapasitet. Opptaket formaliseres i en kontrakt mellom instituttet og ph.d.-kandidaten. LÆRINGSUTBYTTE Kandidaten skal være kvalifisert for forskningsvirksomhet av internasjonal standard innenfor sitt fagområde og beherske fagområdets vitenskapsteori og metoder. Dette oppnås gjennom formaliserte kurs i opplæringsdelen og gjennom egen forskningspraksis. Det forventes at kandidatene deltar aktivt i internasjonale faglige nettverk for å holde seg orientert, og for å presentere og få tilbakemelding på egen forskning.

3 De formaliserte kursene er sentrale for å nå læringsmålene, men arbeidet med egen avhandling er likevel den viktigste aktiviteten for å nå læringsmålene. LÆRINGSAKTIVITETER Innholdet i en ph.d.-utdannelse består av Et selvstendig forskningsarbeid i samarbeid med veiledere og eventuelt andre forskere En godkjent opplæringsdel Deltakelse i aktive forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt Faglig formidling som er nær relatert til forskningsarbeidet Utarbeidelse av en avhandling basert på forskningsarbeidet Doktorgradsavhandlingen kan være en monografi eller være basert på artikler med en sammenbindende del («kappe»). Det er utarbeidet et veiledningsnotat om hva «kappen» bør inneholde i en artikkelbasert avhandling innenfor dette ph.d.-programmet. For å sikre kvalitet og framdrift i arbeidet blir det gjennomført obligatoriske seminarer ved oppstart, midtveis og ved avslutning av arbeidet. Eksterne fagpersoner deltar i seminarene og gir kritisk og konstruktiv tilbakemelding. Hver ph.d.-student inngår i en av instituttets forskningsgrupper og får dermed regelmessig kontakt med flere aktive forskere enn bare veilederne. Forskningsgruppene har faglige seminarer med presentasjoner fra inviterte innledere, gruppenes seniorforskere og ph.d.-studenter. OBLIGATORISKE KURS Programmet har tre obligatoriske kurs, hver på 5 ECTS som fokuserer på allmenne ferdigheter for en forsker: Kurset «Framing the PhD» (PHD405) er obligatorisk for alle programmets ph.d.-studenter den første høsten. Dette er et oppstartkurs for å komme godt i gang med å avgrense, konkretisere og utarbeide en arbeidsplan for studiet. I kurset lærer studentene allmenne ferdigheter informasjonsinnhenting og bruk av litteratur. Videre utvikler kurset en reflekterende holdning til forholdet mellom teori og metode, forholdet forskningstema og forskningsspørsmål. Kurset utvikler en forståelse av skriveprosessen som et redskap for tenking. Studentene lærer også grunnleggende ferdigheter i presentasjon og å gi tilbakemelding. Kurset ender i det obligatoriske startseminaret. Kurset «Academic Writing» (PHD406) er obligatorisk og holdes 1-2 ganger per år. Kurset har som formål å styrke deltakernes forståelse av hva vitenskapelig skriving og publisering dreier seg om, personlige og kontekstuelle aspekter ved det å bli en akademisk forfatter, og hvordan deltakerne kan bli mer effektive i skriveprosessen. Gjennom øvingsoppgaver, presentasjoner og kritisk feedback utvikles deltakernes ferdigheter i å utarbeide, redigere og vurdere tekster, med fokus både på detaljert nivå (setninger/avsnitt) og dokumentet som helhet. Deltakerne får også trening i å gi faglige vurderinger av andres tekster og selv forholde seg til fagfellekommentarer til egne tekster. Det er også obligatorisk med et kurs i vitenskapsteori og forskningsetikk. Instituttet avholder årlig kurs innen vitenskapsteori og etikk (PHD415) med spesiell relevans for forskning innen samfunnsutvikling og planlegging. I tillegg anbefaler vi ph.d.-studentene å ta kurset PHI401, som holdes av Handelshøyskolen- NMBU. Ofte vil det også være aktuelt med et kurs i metode som velges i samarbeid med veileder. Øvrige kurs gis i samarbeid med andre norske og internasjonale institusjoner og vil ha varierende innhold etter tema for avhandlingen. Disse vil bli kunngjort fortløpende. Fagområdene i programmet er små i Norge. Det er derfor innledet samarbeid med andre nordiske institusjoner om utvikling av mer fagspesifikke kurs for å kunne oppnå en kritisk masse av deltagere. Disse vil variere etter aktuell fagdebatt, pågående forskningsprosjekter og kandidatenes tema. Det avholdes jevnlig ph.d.-workshoper i forbindelse med internasjonale konferanser. Ph.d.-studentene oppfordres til å delta enten

4 i en ph.d.-workshop tilknyttet de viktigste faglige konferansene som AESOP, ECLAS, og The European Urban Health Conference, eller å ha en presentasjon på en internasjonal konferanse. Slik internasjonal deltagelse på kurs, workshops og konferanser sikrer at kandidatene er kjent med den internasjonale fagfronten og at de sikres impulser ut over det miljøet på ILP kan bidra med. EVALUERING AV LÆRINGSUTBYTTE Det oppnevnes en komite med tre medlemmer for å vurdere avhandlingen. Arbeidet avsluttes med prøveforelesning over oppgitt tema og en disputas. Graden philosophiae doctor (ph.d.) tildeles på grunnlag av: Godkjent opplæringsdel Godkjent vitenskapelig avhandling Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne Godkjent forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas Se forskriften 12. FAGLIG INNHOLD OG OPPBYGGING Avhandlingen skal være et selvstendig arbeid på internasjonalt nivå. Den kan skrives som en monografi, eller som en artikkelbasert avhandling. En artikkelbasert avhandling er vanligvis på 3-5 artikler. Kappen skal syntetisere og beskrive sammenhengen mellom artiklene. Den skal synliggjøre hvordan arbeidet med avhandlingen som helhet bidrar til ny kunnskap på fagfeltet. Forskningsarbeidet skal kunne publiseres som en del av fagets litteratur. Ph.d.-studiet avsluttes med en offentlig disputas der det avholdes en prøveforelesning over et oppgitt tema, som grenser inn til men ikke direkte er temaet i avhandlingen. Da prøves kandidaten i å syntetisere faglig kunnskap innen en tidsramme og til å kunne formidle og presentere faglige tema. Det skal være en forelesning på masternivå. Instituttet tar normalt opp ett årlig kull av ph.d.-studenter som sammen følger de første obligatoriske oppstartskursene. Unntaksvis kan to kull tas opp samme år. Forskerskolen: Ph.d.-programmet i samfunnsutvikling og planlegging utvikles og drives av en egen forskerskole ved Institutt for landskapsplanlegging. Forskerskolen er bygget opp rundt felles ph.d-emner knyttet til generelle temaer i forskningsarbeid og høyt spesialiserte kurs arrangert i samarbeid med andre institutter ved NMBU og med nordiske og internasjonale samarbeidspartnere innen programmets fire fagområder. Forskerskolen arrangerer ph.d.-studentenes obligatoriske start-, midtveis- og sluttseminarer og regelmessige ph.d-lunsjer med faglig innhold, og har utarbeidet utdypende veiledningsmateriale om ulike sider ved gjennomføringen av ph.d.-studiet, rettet mot ph.d.-studentene, veiledere og interne medlemmer i bedømmelsesutvalg.

5 FAGOMRÅDER I PH.D.-PROGRAMMET Institutt for landskapsplanlegging har en bred faglig portefølje innenfor samfunnsutvikling og planlegging, og doktorgradsarbeidet gir spisskompetanse og faglig fordypning innenfor følgende forskningsområder: By- og regionplanlegging, herunder Konsekvenser av arealbruk og utbygging (miljømessige, sosiale, økonomiske mv.) Planleggingens og planleggernes rolle, muligheter og begrensninger i prosesser som former og endrer de fysiske omgivelsene Planleggernes faglige arbeidsmetoder (ved utarbeiding og vurdering av planforslag så vel som i forhold til den offentlige planprosessen) Eiendom og juss, herunder Sosioøkonomiske endringsprosesser Eiendoms- og forvaltningssystemer Forutsetninger for markedsstabilitet, juridisk transparens og forutsigbarhet. Folkehelsevitenskap, herunder Miljø og helse Helse i plan Helsefremmende opplevelser og aktiviteter Landskapsarkitektur, herunder Kvalitet i bomiljø og offentlige grøntområder Forvaltning av grønnstruktur/grønne områder i by Forvaltning av landbrukets kulturlandskap og landskapskvaliteter i by Historie og grønn kulturarv Demokrati og offentlig engasjement i landskapsfunksjoner, mønstre og endring INTERNASJONALT PERSPEKTIV Det internasjonale perspektivet ivaretas gjennom kurs gitt i samarbeid med internasjonale samarbeidspartnere, presentasjon på internasjonale konferanser, publisering i internasjonale tidsskrifter og eksterne opponenter på de obligatoriske seminarene ved start, midtveis og slutt. Fagmiljøet ved Institutt for landskapsplanlegging deltar i en rekke fagspesifikke nettverk. De viktigste er AESOP (Association of European Schools of Planning), ECLAS (European Council of Landscape Architecture Schools) og det nordiske nettverket PLANNORD. FAGMILJØET TILKNYTTET STUDIET Instituttet har Norges største fagmiljø tilknyttet planlegging, eiendom og landskapsarkitektur og har Norges største universitetsbaserte fagmiljø innenfor folkehelsevitenskap. Instituttet har aktive forskningsgrupper tilknyttet naturressursforvaltning, grønn kulturarv, bærekraftig byutvikling, eiendomsutvikling og folkehelsevitenskap. FORSKNINGSARBEID KNYTTET TIL STUDIET Forskningsarbeidet skal være selvstendig og resultere i en avhandling som kan være en monografi eller en artikkelbasert avhandling. En artikkelbasert avhandling har 3-5 artikler, noe avhengig av antall artikler med medforfatterskap. Det skal skrives en sammenbindende tekst (kappe) der kandidaten er eneforfatter.

6 STØTTEFUNKSJONER OG INFRASTRUKTUR Hver kandidat får oppnevnt en hovedveileder fra instituttet og en biveileder. Det blir jevnlig avholdt felles faglige og sosiale samlinger for ph.d.-kandidatene. Det forutsettes at stipendiatene tilknyttes aktive forskergrupper på instituttet, og at ph.d.-kandidatene på denne måten får tilgang til faglige nettverk. Likevel vil det ikke være slikt at alle formelle kurs som kandidatene vil ta i løpet av studiet vil være ved UMB. Særlig viktige er de fagspesifikke kursene som vil gis i samarbeid med andre miljøer. Det kreves at veilederne er aktive forskere på sitt felt, og at de selv har en ph.d.-grad. Instituttet har en Virtual Reality Lab som kan være aktuelt å benytte for noen av ph.d.-kandidatene UTVEKSLINGSMULIGHETER Gjennom instituttets faglige nettverk vil det være mulig med utveksling hos de sterkeste miljøene i forhold til kandidatens tema. VITNEMÅLSTEKST Ph.d.-programmet i samfunnsutvikling og planlegging er knyttet til Institutt for landskapsplanlegging ved NMBU. Programmet omfatter fire studieretninger: By- og regionplanlegging Eiendom og juss Folkehelsevitenskap Landskapsarkitektur Ph.d.-utdanningen skal gi spisskompetanse og faglig fordypning innenfor en av disse studieretningene, eller eventuelt en kombinasjon av to eller flere av disse. Kandidaten har oppnådd sin ph.d.-grad innenfor studieretning. Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet der det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Ph.d.-studenten gjennomfører en utdanning som gir en dypere og utvidet kompetanse med grunnlag i en relevant mastergrad, og skal utføre et selvstendig forskningsarbeid som leder til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå. Kandidaten skal kjenne til og ha et reflektert forhold til ulike perspektiver og metoder for forskning innen feltet, og innen forskningsetikk. Graden philosophiae doctor (ph.d.) tildeles på grunnlag av: Godkjent opplæringsdel Godkjent vitenskapelig avhandling Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne Godkjent forsvar av avhandlingen i en offentlig disputas Programmet har grunnlag i den overordnede beskrivelsen av ph.d.-utdanningen ved NMBU, og er regulert av «Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet».