Generell finansieringsmodell for drift, forvaltning og vedlikehold av e-helsetjenester Presentasjon for NUIT Oslo, 30/5 2017
Siden april har vi arbeidet med finansieringsmodeller langs fem akser Scoringsworkshop Informasjonsinnhenting Dokumentasjon Diskusjon med produkteier Fremleggelse styringsgruppe Generell FDV-modell Kjernejournal HelseNorge Grunndata Meldingsutveksling 2
I tillegg til de tjenestespesifikke modellene har vi vurdert en generell modell etter innspill i NEHS Scoringsworkshop Informasjonsinnhenting Dokumentasjon Diskusjon med produkteier Fremleggelse styringsgruppe Generell FDV-modell Kjernejournal HelseNorge Grunndata Meldingsutveksling 3
En generell modell med brukerfinansiering av FDVkostnader kan være hensiktsmessig Brukerfinansiering vs. egenfinansiering Dagens modell med egenfinansiering gjennom budsjett er den modellen som er aller enklest å administrere. Brukerfinansiering av FDV-kostnader kan gi rom for utvikling av flere prioriterte e- helsetjenester fordi «det frigjøres midler». 4 Det vil kunne inngå elementer av myndighetsutøvelse i FDV-kostnadene for tjenestene, og myndighetsutøvelse bør i utgangspunktet egenfinansieres Brukerfinansiering kan redusere incentivet til implementering, men dette er ikke relevant dersom tjenestene som omfattes er obligatoriske å bruke. Brukerfinansiering kan gi noe mer krevende kunder, og dermed økt incentiv til kostnadseffektiv drift. Brukerfinansiering kan sikre høyere grad av gevinstrealisering.
En generell modell med brukerfinansiering av FDVkostnader kan være hensiktsmessig Generell modell vs. flere spesifikke modeller Det blir mer krevende å sikre en rimelig fordeling av kostnadene når flere tjenester ses samlet enn når hver enkelttjeneste sees isolert. Når modellen først er implementert, er den forutsigbar og enkel å administrere sammenlignet med å ha flere parallelle tjenestespesifikke modeller. Det vil være krevende å finne riktige incentiver for implementering og bruk for hver enkelt tjeneste dersom de er av svært ulik karakter. Dersom alle tjenestene som omfattes er av lignende karakter, vil en felles finansieringsmodell kunne gi riktige incentiver til implementering, bruk og gevinstrealisering. 5
Modellen bør inkludere alle kommuner og RHF-er, men antagelig ikke andre brukere av tjenestene Kommuner Fastleger Andre kommunale Kommunene tar regningen på vegne av primærhelsetjenesten. RHF-ene tar regningen på vegne av spesialisthelsetjenesten. RHF-er Avtalespesialister Andre statlige Dersom man tar inn andre aktører i modellen, vil det komplisere fordelingsnøklene betraktelig. Apotek Tannleger Andre private En modell som dette er i tråd med lignende modeller i Sverige. 6
Tjenestene som finansieres med denne modellen bør være «obligatoriske» og ha en lignende bruk Kriterier for kostnader som skal inngå i modellen: FDV(U)-kostnader Kostnader for tjenester som er obligatoriske, enten gjennom forskrift eller i praksis Kostnader for tjenester som brukes både i spesialist- og primærhelsetjenesten Kostnader for tjenester der nytten i størst mulig grad fordeler seg mellom brukerne på en ensartet måte 7
Utvikling og myndighetsutøvelse bør ideelt sett ikke finansieres gjennom en slik generell modell Kriterier for kostnader som skal inngå i modellen: FDV(U)-kostnader Kostnader for tjenester som brukes både i spesialist- og primærhelsetjenesten I utgangspunktet bør modellen kun inkludere kostnader Kostnader knyttet for til å tjenester opprettholde som er eksisterende obligatoriske, tjenester, enten ikke gjennom videreutvikling. forskrift eller i praksis Utvikling bør i all hovedsak skilles ut og synliggjøres i et tydelig kunde-leverandørforhold for å gi riktige prioriteringer og krevende kunder tett på sluttbruker. Kostnader for tjenester der nytten i størst mulig grad fordeler seg mellom brukerne Myndighetsutøvelse bør ideelt sett egenfinansieres, på en ensartet måte fordi myndighetsutøvelsen skal være nøytral og uavhengig av hvem som betaler hvor mye 8
Vi har identifisert seks tjenester i tillegg til Helsenettet som kan være egnet for å inngå i en slik generell modell Mulige tjenester i modellen (FDV-kostnader): Helsenettet ~150 millioner Meldingsutveksling Grunndata ~30 millioner Kjernejournal ~60 millioner Fremtidig felles journal Reseptformidleren ~45 millioner HelseNorge ~100 millioner 9
Helsenettet er allerede brukerfinansiert etter en modell der RHF er, kommuner og andre betaler Mulige tjenester i modellen (FDV-kostnader): Helsenettet ~150 millioner Meldingsutveksling Grunndata ~30 millioner Kjernejournal ~60 millioner Fremtidig felles journal Reseptformidleren ~45 millioner HelseNorge ~100 millioner 10
Meldingsutveksling og grunndata er begge å regne som en del av en felles infrastruktur som har likehetstrekk med Helsenettet Mulige tjenester i modellen (FDV-kostnader): Helsenettet ~150 millioner Meldingsutveksling Grunndata ~30 millioner Kjernejournal ~60 millioner Fremtidig felles journal Reseptformidleren ~45 millioner HelseNorge ~100 millioner 11
Kjernejournal, fremtidig felles journal og reseptformidleren er alle i praksis obligatorisk i bruk, og brukes i hele helsevesenet Mulige tjenester i modellen (FDV-kostnader): Helsenettet ~150 millioner Meldingsutveksling Grunndata ~30 millioner Kjernejournal ~60 millioner Fremtidig felles journal Reseptformidleren ~45 millioner HelseNorge ~100 millioner 12
HelseNorge kan på sikt komme til å bli den eneste kanalen for primær- og spesialisthelsetjenestens dialog med pasientene Mulige tjenester i modellen (FDV-kostnader): Helsenettet ~150 millioner Meldingsutveksling Grunndata ~30 millioner Kjernejournal ~60 millioner Fremtidig felles journal Reseptformidleren ~45 millioner HelseNorge ~100 millioner 13
Deler av kostnadene kan skilles ut og faktureres separat til andre brukere Mulige tjenester i modellen (FDV-kostnader): Helsenettet ~150 millioner Meldingsutveksling Grunndata ~30 millioner Kjernejournal ~60 millioner Fremtidig felles journal Reseptformidleren ~45 millioner 14 HelseNorge ~100 millioner En del av beløpet kan faktureres apotekene, mens det resterende fordeles gjennom generell modell
Ulike fordelingsnøkler gjør stort utslag på aktørenes kostnad Andel av totalkostnad ved ulike nøkler RHF er Etter innbyggere 50 % 50 % Etter konsultasjoner 35 % 65 % Etter budsjett 58 % 42 % Kommuner Fordelingen mellom RHF er kan følge nøkkelen for fordeling i Nasjonal IKT, eller pasientgrunnlag. Fordelingen mellom kommuner kan følge innbyggere. I Sverige benyttes en modell der både Landsting (som eier sykehusene) og kommunene betaler et gitt beløp per innbygger. 15
Det vil kunne kreve betydelig regulatorisk arbeid for å innføre en slik generell finansieringsmodell Implementering av modell kan skje gjennom utarbeidelse av forskrift som tydelig beskriver hvilke komponenter som anses å være en del av en felles kjerneløsning for sektoren (med enerett), og som angir at denne fellesløsningen skal brukerfinansieres etter en bestemt modell. Selve modellen kan fremkomme ved forhandlinger mellom RHF-er og representanter for kommunene. En slik fremgangsmåte kan sikre transparens, men være arbeidskrevende 16 Eventuelt kan det tenkes at modellen kan innføres ved å utvide definisjonen av helsenettet (som ikke synes å være tydelig definert i dag) og endre dagens prising av helsenettet. Det kan se ut som om avtalene NHN har med brukerne av Helsenettet åpner for at prisene kan endres med tre måneders varsel. Prisene fastsettes av NHNs ledelse. Dette kan være en veldig smidig implementering, men fremgangsmåten kan skape protester i sektoren. Det må også sikres at tjenestene som legges inn i modellen kan defineres innenfor eksisterende enerett. Fordelingsnøkkelen som da benyttes kan enten legges oppå eksisterende nøkkel for Helsenettet, eller erstattet dagens nøkkel
Implementering bør uansett antagelig være gradvis, slik at deler av FDV-kostnadene fortsatt egenfinansieres i en periode En full innføring av modellen over en femårsperiode kan da medføre at staten bærer en stadig synkende andel av kostnadene; 80 %, 60 %, 40 %, 20 % og 0 % i hvert av de fem årene 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% Ny modell innføres Modell fullt implementert 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Statens andel Sektorens andel 17