Fiskebiologiske undersøkelser i Lauarvatna, Kongsberg kommune Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, desember www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver
Naturkompetanse AS Brugata 5 31 Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Lauarvatna, Kongsberg kommune Forfatter(e) Håkon Gregersen og Tomas Westly Oppdragsgiver(e) Løver og Dusum grunneierlag Naturkompetanse rapportserie -3 ISSN 153-657 Fagområde Ferskvann Geografisk område Buskerud Oppdragsreferanse Dag Anatol Heintz ISBN 8-811-1-9 Dato 31.1. Sider 15 Pris 15;- Distribusjon Trykket Sammendrag Undersøkelsen er gjennomført med en målsetting om at Løver og Dusum grunneierlag skal kunne forvalte fiskeressursene i Lauarvatna på grunnlag av presise og oppdaterte opplysninger om den biologiske forfatningen. Lauarvatna er et yndet mål for turisme, og fisket etter aure er meget ettertraktet. Grunneierlaget selger fiskekort, og de årlige fiskekortinntektene viser at fisket i vanna er populært. Vi er ikke kjent med at det er foretatt noen grundig fiskebiologisk undersøkelse i Lauarvatna tidligere, men det har vært gjennomført rognuttak for å redusere abborbestanden i Store Lauarvatn. Vekst og kondisjon for yngel og ungfisk av aure er god i Lauarvatna, og årlig tilvekst ligger på rundt 5 cm helt til 5 års alder. Etter fem år reduseres tilveksten som følge av kostnadene ved kjønnsmodning og gyting. Auren i Lauarvatna kjønnsmodner relativt tidlig. Dette kan tyde på dårlig vekstpotensial for voksen fisk, en mulig følge av konkurranse med abboren. Tilgjengelig areal for naturlig produksjon av aureyngel til Lauarvatna er stort, og tetthetene her synes å være gode. Bekkene har store mengder gytegrus og stor variasjon i leveområder og skjul. En videre økning i produksjonen av yngel ville muligens kunne øke totalproduksjonen av aure i vanna, men dette kan samtidig gå på bekostning av individuell vekst og kondisjon hos fisken. Kunstig produksjon og utsettinger av aure i Lauarvatna synes derfor ikke å være hensiktsmessig. Ved å redusere abborbestanden i Lauarvatna, kan imidlertid produksjonen av aure økes. Abborbestanden i Store Lauarvatn ser ut til å være mindre enn i Lille Lauarvatn. Rekrutteringen til abborbestanden kan være redusert som følge av rognuttak slik at det er blitt mindre abbor. I dette materialet har det imidlertid ikke vært mulig å spore noen effekt av rognuttak på aurebestanden. I rapporten foreslår vi ulike forvaltningstiltak for Lauarvatna. Emneord Fiskebiologisk undersøkelse, Store Lauarvatn, Lille Lauarvatn, Skrim, Aure, Salmo trutta Keywords Store Lauarvatn, Lille Lauarvatn, Skrim, Trout, Salmo trutta 1
Innhold INNLEDNING... OMRÅDEBESKRIVELSE... METODE OG MATERIALE... 5 RESULTATER... 6 KARTLEGGING AV GYTEBEKKER... 6 Bekkene som drenerer til Lille Lauarvatna... 6 Bekkene som drenerer til Store Lauarvatna... 7 INNSJØDATA... 1 Aure... 1 Abbor... 1 Ørekyt... 13 VURDERING... 1 FORVALTNINGSRÅD... 15 KONKLUSJON... 15
Forord På oppdrag for Løver og Dusum grunneierlag ble Naturkompetanse AS engasjert for å gjennomføre prøvefiske i Lauarvatna i Kongsberg kommune. Målsetningen er at prøvefiskeresultatene skal brukes til å forvalte fiskeressursene i vanna på best mulig måte, og de bør derfor inngå i en helhetlig forvaltningsplan for området. Auren er den arten som det er mest fokus på, og som fiskerettshaverne søker å foredle. Feltarbeidet ble gjennomført i august. En stor takk rettes til Ivar Trengen og Svein Sagvollen for deres flittige bidrag i felt, og for informasjon om Lauarvatna. Håkon Gregersen Prosjektleder Espen Lund Faggruppe 3
Innledning Innsjøer i Norge har fra tidenes morgen vært en del av vårt spiskammer. Her har vi kunnet høste fisk av ulike slag, og i mange vann og vassdrag er fisk blitt satt ut av menneskene i området. Dagens utbredelse er derfor ikke bare et resultat av naturlig spredning. Innføring av mer effektive redskaper som garn, og da spesielt monofilament nylongarn, har medført selektiv dødelighet på større fisk og hard beskatning i mange vann. På bakgrunn av dette ønsker mange rettighetshavere å etablere regler for hvordan fiskebestandene i deres vann bør forvaltes for å oppnå ønsket resultat. Fra Store Lauarvatn finnes det eksempler på fangster på over 1 abbor fordelt på sju garn av 5, 9 og 35 mm maskevidde i 1996 (Ivar Trengen pers. med.). Gjennomsnittsvekta var da på 7 gram. Det er også kjent at det er observert stor aure på gyting i blant annet Rosstjernbekken og Navnløsbekken (Svein Sagvollen pers. med.). Som forsøk på å redusere abborbestanden i Store Lauarvatn, er det gjennomført tiltak som å senke og heve bjørkeris som abboren fester rogna i under gyteperioden på våren. Det er også fanget ørekyt på bekken med striesekk (Ivar Trengen pers. med.) for å redusere næringskonkurransen med auren. Utover dette er det ikke kjent om det er foretatt fiskebiologiske undersøkelse i Lauarvatna tidligere. Det blir satt 5-6 toårige aure årlig i Lauarvatna. Områdebeskrivelse Lille Lauarvatn ligger på 335 m o.h. og har et areal på 17 daa. Vanna har store arealer med grunnpartier og varierende bunnsubstrat med stein, grus og organisk mudder. Det er to potensielle gytebekker som drenerer inn i vannet, disse heter Krokbekken og Navnløsbekken på sørvestsiden av vannet. Lille Lauarvatn drenerer til Store Lauarvatn. Bekken mellom de to vanna er ca m lang og fortsetter inn i en 5 m lang kanal inn i Store Lauarvatn. Store Lauarvatn ligger på 33 m o.h. og har et areal på 35 daa. Store deler av vannas nordlige langside består av grunne partier med vannliljebegroing. Bunnsubstratet består også her av partier med stein, grus og organisk mudder. Det er fire potensielle gytebekker som drenerer inn i vannet eller i kanalen inn i vannet. Bekkene heter Bunkerbekken, Sandåa, Rosstjernbekken og bekken mellom Store- og Lille Lauarvatn. Berggrunnen i vannas nedbørsfelt dekkes i hovedsak av Oslofeltet. Oslofeltets kambriske og siluriske bergarter består her hovedsakelig av kalkstein, alunskifer, sandstein og kambriske konglomerater. For øvrig består tilgrensende Sveinsbumassivet av gneisgranitt og Skrimmassivet av Larvikitt (figur 1). Berggrunnsforholdene legger grunnlaget for en meget gunstig vannkjemi og gode næringsforhold for fisk og vannlevende innvertebrater. Vegetasjonstypene i nedbørsfeltet er primært barskogsutforminger som kalkfuruskog, blåbær barblandingskog og blåbær granskog, samt noe furumyrskog og myr. Hovedsakelig er området preget av ung skog i vekst. Klimaet i området er svakt kontinentalt. Temperaturnormaler er for januar og juli -6,5 og 15,6 ºC, henholdsvis. Nedbørsnormalen for januar og juli er 57 og 8 mm, henholdsvis. Årsmiddel for nedbør er på 8 mm (meterologiske målestasjon Kongsberg).
Figur 1. Berggrunnskart over området som omslutter Lauarvatna. Lauarvatna er merket med blått. Områder merket med grønt, blått og gult består av Oslofeltets kambriske og siluriske bergarter. Hovedsakelig finner en kalkstein, alunskifer, sandstein og kambriske konglomerater her. Områder merket med rosa består av gneisgranitt og burgunder av Larvikitt. Kilde: http//www.ngu.no/kart/bg5/ Vannkjemi og geologi legger forutsetninger for et meget produktivt system med stor næringsdyrproduksjon og store næringsdyr som snegl (Lymnea), marflo (Gammarus lacustris) og libeller (Odonata) forventes funnet i vanna. Det er tidligere tatt fisk opp mot kg på garn og stang i begge vanna (Svein Sagvollen pers. med.), og vanna er et populært utfartsmål nettopp på grunn av at det finnes aure med god kvalitet. Fiskesamfunnet er sammensatt av aure (Salmo trutta), abbor (Perca fluviatilis), ørekyt (Phoxinus phoxinus) og trepigga stingsild (Gasterosteus aculeatus) (Svein Sagvollen pers. med.). Metode og materiale Prøvefisket ble utført av Håkon Gregersen og Ola-Mattis Drageset.-7. august. Det ble satt stk. utvidete Jensen-serier med enkeltgarn i hvert av de undersøkte vanna. En slik utvidet serie består av 1 garn med maskeviddene 1, 16, 1 ( stk), 6, 9, 35, 5 og 5 mm. Det ble fisket ett døgn i hvert av vanna. Total fangstinnsats i hvert vann ble således garnnetter. Fisken ble lengdemålt og veid i felt, og det ble samlet inn skjellprøver, øresteiner og gjellelokk til analyser av alder og vekst. Kondisjonsfaktoren (K) er et uttrykk for hvor godt hold fisken er i, og er gitt ved formelen: K = Vekt (g) x 1 / Lengde(cm)3. Jo større vekten er sammenliknet med lengden jo større blir K-faktoren. En vanlig brukt vurdering av K-faktor er: K =,85 K =,9 Svært mager Mager fisk fisk K =,95 Middels fisk K = 1,-1,5 God fisk K = 1,1-1,15 K over 1, Feit fisk Svært feit fisk 5
Dominerende diett hos aure ble klassifisert til overflateinsekt, plankton, fisk eller bunndyr ved analyse av mageinnhold. På laboratoriet ble auren aldersbestemt og årsvekst tilbakeberegnet ved skjell etter Lea-Dahls metode, der årsvekst = (fiskelengde/skjellradius) x årssonerradius. Det ble også analysert alder på 18 abbor fra Store Lauarvatn med henblikk på å kunne vurdere tiltak i form av rognuttak som er foretatt her. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat på 11 stasjoner i seks forskjellige bekker. For hver stasjon ble arealet målt opp, og tettheten av aure ble estimert ut fra en forutsetning om den som fisker har en fiskeeffektivitet på 5 % ved første gangs overfiske. Denne forutsetningen er basert på erfaringer fra tidligere undersøkelser. Ved noen av stasjonene ble det fisket to ganger. Aure fanget ved annen gangs overfiske er tatt med i lengdefordelingene, men ble ikke brukt ved estimering av tetthet. Resultater Kartlegging av gytebekker Det er generelt høye tettheter av aureyngel i gytebekkene. Det er stor variasjon i størrelsen på årsyngelen, samt varierende andel eldre aure (ettårig og toårig) på bekk. Generelt er gytebekkene gode, men med stor variasjon i temperatur mellom bekkene. Bekkene som drenerer til Lille Lauarvatna Krokbekken (bilde: Krokbekken 1-8) De nedre m av Krokbekken har ingen gytestrekker for aure. Bekken er tilgrodd av siv og nedslammet av organisk mudder og noe tømmer. Bekken er allikevel dyp og varierer fra en til tre meter i bredde med noen kulper. Det ble ikke funnet vandringshinder. Fra 8 m oppstrøms Lille Lauarvatn er det flere bra gytestrekker med substrat som består av sand (,5-1 cm) og grus (1- cm). Elva renner noen steder over kalkfjell. Deler av strekka er preget av nedslamming av organisk mudder og begroing. Elva blir gradvis smalere oppover, men er i de undersøkte områdene ca 1,5- m bred. Det ble fisket fire stasjoner i Krokbekken på til sammen 196 m. Det ble fanget totalt 1 aure ved første gangs overfiske, og dette gir en estimert gjennomsnittstetthet på 1 fisk per 1 m. Temperaturen i bekken var.8. på 1 C. Lengdefordeling på auren fanget i bekken viser flere aldersklasser (figur ). Fisk mellom og 5 cm antas å være årsyngel dvs. fisk som er mindre en ett år gammel og stammer fra fjorårets gyting. Fisk mellom 8 og 1 cm antas å være ettåringer. For større fisk er alderen mer usikker. Veksten på årsyngelen kan betegnes som middels god 5 Antall 3 1 3 5 6 7 8 9 1 11 1 13 1 15 Mer Figur. Lengdefordeling på aure fanget med elektrisk fiskeapparat i Krokbekken ved Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune.8.. 6
Navnløs (bilde: Navnløsbekken 1-) Navnløsbekken (UTM/WGS 8 3V 53633-6616) renner fra Mysutjern gjennom en kalkkanal til et oppkomme, og i bekk videre herfra til Lille Lauarvatn. Fra oppkommet til Lille Lauarvatn er det ca 6 m bra gytebekk. Bekken er ca. 1-1,5 m bred og renner over kalkfjell, grus (1- cm) og grov grus (5-1 cm). Bekken er noe begrodd av alger. Det ble fisket én stasjon i Navnløsbekken på 3 m. Det ble fanget 13 aure ved første gangs overfiske, og dette gir en estimert tetthet på 87 fisk per 1 m. Temperaturen i bekken var.8. på 13 C. Lengdefordeling for auren fanget i bekken viser flere aldersklasser (figur 3). Fisk mellom og 5 cm antas å være årsyngel. Fisk mellom 8 og 1 cm antas å være ettåringer. For større fisk er alderen mer usikker. Veksten på årsyngelen kan betegnes som middels god Antall 9 8 7 6 5 3 1 3 5 6 7 8 9 1 11 1 13 1 15 Mer Figur 3. Lengdefordeling for aure fanget med elektrisk fiskeapparat i Navnløsbekken ved Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune.8.. Bekkene som drenerer til Store Lauarvatna Bekk fra Lille Lauarvatn (bilde: Lille til Store Lauarbekken 1-) Der bekken renner ut fra Lille Lauarvatn, renner elva gjennom en kulvert (se bilde 1). Kulverten er trolig vandringshinder for ungfisk, men stor fisk har trolig ingen problemer med å vandre opp. Fra kulverten og ca 35 m nedstrøms er det flere gode gytestrekker. Bekken er tre til fem meter bred, og renner gjennom to små kulper. Substratet består av grus (-5 cm) og stein (1-3 cm). Omtrent 35 m nedstrøms vider elva seg ut til en sakteflytende dypere kanal, der det er avsatt en del organisk materiale. Det ble fisket to stasjoner i bekken på til sammen 15 m. Det ble fanget totalt 38 aure ved første gangs overfiske, og dette gir en estimert gjennomsnittstetthet på 61 fisk per 1 m. Det ble også fanget én ørekyte. Temperaturen i bekken var 7.8. på 16 C. Lengdefordeling er dominert av fisk mellom 5 og 6 cm som antas å være årsyngel (figur ). Dette kan betegnes som god vekst 7
Antall 18 16 1 1 1 8 6 3 5 6 7 8 9 1 11 1 13 1 15 Mer Figur. Lengdefordeling for aure fanget med elektrisk fiskeapparat i bekken mellom Lille og Store Lauarvatn, Kongsberg kommune 7.8. Bunkerbekken Bunkerbekken (UTM/WGS 8 3 V 53738-66166) renner ut fra en oppmurt kalkgrotte og 1 m ned til kanalen mellom Lille- og Store Lauarvatn. Bekken renner for det meste over fjell, men har flere strekker med fin gytegrus (-1 cm). Bekken er ca en meter bred. Det ble fisket én stasjon på m. Det ble fanget 7 aure ved første gangs overfiske, og dette gir en estimert tetthet på 6 fisk per 1 m. Temperaturen i bekken var 7.8. på 7,9 C. Lengdefordeling for auren fanget i bekken består av to aldersklasser (figur 5). Fiskene ble aldersbestemt ved hjelp av skjell. Årsyngelen er mellom 3 og cm, og ettåringene mellom 5 og 6 cm. Dette kan betegnes som dårlig vekst 3 Antall 1 3 5 6 7 8 9 1 11 1 13 1 15 Mer Figur 5. Lengdefordeling for aure fanget med elektrisk fiskeapparat i Bunkerbekken ved Store Lauarvatn, Kongsberg kommune 7.8.. Sandåa Bekken (UTM/WGS 8 3 V 5373-66155) renner fra Skrim, og er ca en meter bred allerede ved Hoensetra ca tre km fra Store Lauar. Den har lange strekker med ungfiskhabitat og arealer for gyting. Bredden på bekken er ved det undersøkte området fire til sju meter bred, og den renner ut i kanalen mellom Lille- og Store Lauarvatn. Substratet består av grus (3-1 cm) og stein (1-35 cm), samt partier med klipper og kalkfjell. Bekken renner for det meste over fjell, men har flere strekker med fin gytegrus (-1 cm). Det ble fisket én stasjon på 96 8
m. Det ble fanget 13 aure ved første gangs overfiske, og dette gir en estimert tetthet på 7 fisk per 1 m. Temperaturen i bekken var 7.8. på 1 C. Lengdefordeling for auren fanget i bekken består av to aldersklasser (figur 6). Fisk mellom og 5 cm antas å være årsyngel, og fisk mellom 7 og 8 cm antas å være ettåringer. Dette kan betegnes som middels vekst. Antall 9 8 7 6 5 3 1 3 5 6 7 8 9 1 11 1 13 1 15 Mer Figur 6. Lengdefordeling for aure fanget i Sandåa ved Store Lauarvatn, Kongsberg kommune 7.8.. Rosstjernbekken (bilde: Rosstjernbekken 1-3) Rosstjernbekken renner fra Rosstjern og 5 m ned i sørenden av Store Lauarvatn. De nederste 5 m av bekken har meget bra ungfiskhabitat med gode strekker for gyting med substrat av grus (1- cm) og småstein (5- cm). Bekken er,75-1,5 m bred og renner gjennom siv og myrareal ut fra Rosstjern, og gjennom skyggefull granskog ned mot Store Lauarvatn. Det ble fisket to stasjoner på til sammen 5 m. Det ble fanget totalt 8 aure ved første gangs overfiske, og dette gir en estimert gjennomsnittstetthet på 1 fisk per 1 m. Temperaturen i bekken var 7.8. på 15 C. Lengdefordeling for auren fanget i bekken domineres av fisk mellom og 8 cm som antas å være årsyngel (figur 7). Dette kan betegnes som meget god vekst. Det ble fanget tre ørekyter i nedre deler av bekken. Antall 15 1 13 1 11 1 9 8 7 6 5 3 1 3 5 6 7 8 9 1 11 1 13 1 15 Mer Figur 7. Lengdefordeling for aure fanget i Rosstjernbekken ved Store Lauarvatn, Kongsberg kommune 7.8.. 9
Innsjødata Fiskesamfunnet i Lauarvatna er dominert av en tallrik abborbestand. Det ble fanget abbor og 38 aure i Lille Lauarvatn og 78 abbor og 37 aure i Store Lauarvatn. Fangst pr innsats var 1,9 aure og 1 abbor pr garnnatt i Lille Lauarvatn, og 1,85 aure og 13,9 abbor pr garnnatt i Store Lauarvatn. Alle aurene ble analysert, mens det ble foretatt lengde og vektmåling av 33 og 187 abbor fra hhv. Lille- og Store Lauarvatn. Aure Bestandsstrukturen for aure synes nokså lik for Lille- og Store Lauarvatn. Fisken i vanna varierer fra 15 355 mm (med unntak av en stor på 5 mm). Gjennomsnittslengde i Lille Lauarvatn er 3 mm mot tilsvarende 5 mm i Store Lauarvatn. Det er lite fisk over 3 mm i materialet (figur 8). Vekten på auren fra 36g til 397g i Lille Lauarvatn og fra 38g til 115g i Store Lauarvatn. Gjennomsnittsvekt i Lille Lauarvatn er 15 g mot tilsvarende 3 g i Store Lauarvatn. 6 5 Lille Lauar Store Lauar Antall 3 1 15 17 19 1 3 5 7 9 31 33 35 Mer Figur 8. Lengdefordeling over aure fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune 7.8.. Aurefangsten består av fisk fra til 1 år (Lille Lauarvatn til 6, og Store Lauarvatn til 1), og det er lite fisk over 6 år (figur 9). 1 1 1 Lille Lauar Store Lauar Antall 8 6 1 3 5 6 7 8 9 1 Alder Figur 9. Alder beregnet fra otolitt og skjell hos aure fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune 7.8.. 1
Kondisjonsfaktoren for auren i Lauarvatna varier fra,9 til 1,5 (Figur 1). Gjennomsnittlig kondisjonsfaktor er 1,5, og det er ingen forskjell mellom vanna. K-faktor 1,3 Lille Lauar 1,5 Store Lauar 1, 1,15 1,1 1,5 1,,95,9,85,8 1 3 5 6 Fiskelengde i mm Figur 1. Kondisjonsfaktor hos aure fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune 7.8.. Veksten hos aure er rundt 5 cm i året opp til 5 års alder i begge vanna. Etter dette reduseres veksten til -3 cm det 6. året (figur 11). På grunn av at det var lite fisk over 6 år er disse ikke tatt med i beregningen. 35 3 Lille Lauar Store Lauar 5 15 1 5 1 3 5 6 Alder Fig 11. Tilbakeberegna vekst hos aure fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune 7.8.. Omtrent halvparten av aurene fra Lauarvatna var kjønnsmodne (Figur 1). Minste kjønnsmodne hannfisk var 175 mm, mens minste kjønnsmodne hunnfisk var mm. All fisk over 3 mm var moden. Det var ingen forskjell i lengde ved kjønnsmodning mellom vanna. 11
5 Modne Umodne Antall 15 1 5 1 15 5 3 35 5 5 Fig 1. Lengdfordeling for kjønnsmoden og umoden aure fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune 7.8.. Mageanalyse av 6 aure viste at 5 % hadde spist fisk, 16 % hadde spist overflateinsekter, 35 % hadde spist plankton og % hadde bunndyr som dominerende del av kosten. Det var tendenser til at større fisk hadde spist mer overflateinsekter, plankton og fisk, mens mindre fisk hadde spist mer bunndyr (figur 13). Det synes ikke å være noen forskjell i diett mellom vanna. 3 Diett 1 1 3 5 6 Figur 13. Dominerende næringsemner (y-akse) i mageinnhold fra aure ved ulike lengder (x-akse) fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune 7.8.. Kategori 1=overflateinsekt, =plankton, 3=bunndyr og =fisk. Abbor Abboren i Store Lauarvatn er dominert av fisk i lengdeintervallet 7-38 mm (n=183) (fig.1). Abboren i Lille Lauarvatn består av fisk i lengdeintervallet mm 85-688 (n=33). Gjennomsnittslengde i Lille Lauarvatn er 17 mm mot tilsvarende 181 mm i Store Lauarvatn. Vekten på abbor varierte fra 7 g til 76 g i Lille Lauarvatn og fra g til 868 g i Store Lauarvatn. Gjennomsnittelig kondisjonsfaktor for abbor i Store Lauarvatn er 1,, og 1,1 i Lille Lauarvatn 1
35 3 Lille Lauar Store Lauar Prosentandel 5 15 1 5 Mindre 1 15 18 1 7 3 33 Lengde (mm) Figur 1. Prosentvis lengdefordeling for abbor fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune 7.8.. Alderen for de 18 abborene som ble aldersbestemt varierer mellom 1 og 1 år (Figur 15). Aldersfordelingen indikerer at bestanden er sammensatt av mange årganger. 16 1 1 1 Alder 8 6 1 15 5 3 35 Figur 15. Alderspesifikke lengder for 18 abbor fanget ved prøvefiske i Store og Lille Lauarvatn, Kongsberg kommune 7.8.. Ørekyt Det ble fanget hhv. fire og fem ørekyt i 1 mm bunngarn i Lille- og Store Lauarvatn. 13
Vurdering Begge Lauarvatna har en middels tett aurebestand. Vekst og kondisjon for yngel og ungfisk av aure er god i Lauarvatna, og årlig tilvekst ligger på over 5 cm frem til 5 års alder. Etter fem år reduseres tilveksten sannsynligvis som følge av kostnadene ved gyting samt næringskonkurranse med abboren. Auren i Lauarvatna kjønnsmodner relativt tidlig, og dette kan tyde på dårlig vekstpotensial for voksen fisk. Enkelte fisker ser ut til å komme seg over på fiskediett, og disse kan vokse seg store til tross for at de er kjønnsmodne. Aurens vekst ser ut til å stagnere rundt 3-35 mm. Det ble imidlertid fanget få gamle fisker, og aure over 6 år manglet stort sett i materialet. Dette kan skyldes høy beskatning av stor fisk, naturlig dødelighet som følge av gyting eller habitatskifte for større aure på sommeren. Det er stor variasjon i vekst hos aureyngel i de forskjellige bekkene i Lauarvatna. Dette kan skyldes en kombinasjon av effekter som yngeltetthet, mattilgang og temperatur. Årsyngelen er størst i Rosstjernbekken og bekken mellom Lille- og Store Lauarvatn, og minst i Bunkerbekken. I Bunkerbekken var vanntemperatur på kun 7,9 C i august, og årsyngelen i bekken vokser meget sakte. I Rosstjern og bekken mellom Lille- og Store Lauarvatn var vanntemperaturen høyere, og til tross for høye tettheter av yngel og ettåringer vokser fisken bra her. Variasjonen i aldersammensetning av yngel i bekkene kan skyldes forskjeller mellom bekker i andelen gunstige habitater for ulike størrelsesgrupper. Eksempelvis krever ett og to år gammel aure grovere stein å skjule seg under enn årsyngelen. Om dette ikke er tilgjengelig vil auren ofte allerede etter ett år vandre ut i vanna. I de fleste bekkene i Lauarvatna er det dominans av årsyngel. Produksjonsarealet for yngel i Lauarvatna er stort, og tetthetene synes gode. Det er ingen grunn til å forsøke å øke produksjonsarealet i tilløpsbekkene. Bekkene har store mengder gytegrus og stor variasjon i leveområder og skjul. En videre økning i produksjonen av yngel ville muligens kunne øke totalproduksjonen av aure i vanna, men dette vil kunne gå på bekostning av individuell vekst og kondisjon hos fisken. Dette tilsier igjen at det ikke ser ut til å være nødvendig med utsettinger i Lauarvatna. Det ble bare sporadisk observert ørekyte på bekkene og kun et fåtall i de finmaska garna (1 mm). Det er trolig lite ørekyte i Lauarvatna. Dette kan skyldes strie bekker og et meget høyt predasjonspress fra abboren og auren i vanna. For å øke aureproduksjonen i Lauarvatna, må abborbestanden reduseres. Lille Lauarvatn har en tett bestand av abbor, men i Store Lauarvatn ser bestanden ut til å være noe mindre. Fangst pr innsats for abbor er lavere i Store Lauarvatn enn i Lille Lauarvatn. Spesielt ser det ut til å være mindre småabbor i Store Lauarvatn, og kondisjonsfaktoren for abboren der en høyere enn i Lille Lauarvatn. Det er imidlertid vanskelig å si med sikkerhet om disse forskjellene skyldes rognuttak i Store Lauarvatn. Abbor kan ha store forskjeller i bestandsstrukturen fra år til år da det er vanlig med sykliske konkurranse- og rekrutteringsforhold. Det er mulig at rognuttaket har redusert rekrutteringen til abborbestanden slik at det er blitt mindre fisk i Store Lauarvatn. Selv om det ble fanget mindre abbor i Store Lauarvatn enn i Lille Laurvatn ble det ikke funnet noen forskjeller i vekst eller kondisjon hos aure i de to vanna. Dersom rognuttaket har redusert abborbestanden i Store Lauarvatn har ikke reduksjonen vært stor nok til at det har gitt noen merkbare effekter på aurebestanden. 1
Forvaltningsråd Produksjonen av aure er ingen enkel sak å endre så lenge abborbestanden befinner seg på dagens nivå. Abboren er en hard konkurrent for auren i alle livsstadier. Det er prøvd ut flere metoder for å regulere tette abborbestander, men alle er arbeidskrevende og effektene synes å være usikre; målrettet garnfiske, abborteiner, storruse og utlegging av kvist for rognuttak. Rognuttak er antagelig meget effektivt, men det må utføres hvert år i mange år før effektene kommer, og omfanget må være stort. Kvistvaser legges ut på isen for hver 5-1 m og taes opp like etter gyting. Hardt garnfiske med 1, 16 og 19,5 mm på dypet vil trolig beskatte den mellomstore abboren uten å beskatte auren for hardt. Hvis det allikevel skulle fanges mye aure under dette fisket bør det avsluttes umiddelbart. Abborteiner er mye brukt for regulering av tettvokste abborbestander. Disse fanger til tider bra med fisk, men det synes å være vanskelig å fange de store kjønnsmodne hunnfiskene på denne måten. Disse utgjør en betydelig del av produksjonspotensialet i bestanden og bør derfor tas ut. Sist men ikke minst kan en drive selektivt fiske med storruse. Denne fangsformen krever en del ressurser, men er svært skånsom mot aurebestanden. Fiskeutsettinger synes å være unødvendig med hensyn til at vanna har gode rekrutteringsforhold. Skal det allikevel settes fisk, bør denne settefisken merkes ved fettfinneklipping. Etter noen år med tiltak bør man gjennomføre en ny fiskebiologisk undersøkelse for å evaluere effektene av de iverksatte tiltakene. Noen oppsummerende punkter for tiltak i Lauarvatna: Legge ut kvist om våren. Kvistvaser legges ut på isen for hver 5-1 m og taes opp like etter gyting. Garnfiske med 1, 16 og 19,5 mm etter abbor på dypet. Utsettinger av settefisk synes unødvendig. Utsetting av fisk kan muligens øke totalproduksjonen av aure i vanna, men dette kan gå på bekostning av individuell vekst og kondisjon hos fisken. Om det er for hard ulovlig garnbeskatning må dette stoppes Om det er ulovlig beskatning av gytefisk på bekk må dette stoppes. Stangfiske og oterfiske er generelt bra for målet om å ha en stor størrelsesvariasjon innen bestanden. For å minske faren for overbeskatning kan fangstbegrensning vurderes. Redusere beskatningstrykket om en vil ha større fisk. Fettfinneklippe settefisken og be fiskere om å innrapportere fangsten (fangsttidspunkt, fangststed, lengde, vekt, kjønn, modning, villfisk/settefisk). Loggføre fangstdata, settefiskdata etc. Habitatforbedrende tiltak på gytebekkene synes unødvendig. Konklusjon Lauarvatna er meget kalkrike og næringsrike med en høy tetthet av profitable fórdyr som marflo og snegl. Hvis det ikke hadde vært abbor i vanna ville det vært grunnlag for produksjon av en høy biomasse aure. Skal mengden aure økes, må abborbestanden reduseres. Dette er imidlertid en arbeidskrevende prosess og gjøres trolig mest effektivt med rognuttak. 15
ISBN 8-811-1-9 ISSN 153-657