Rapport. Overvåking av blod i Norge Transfusjonskomplikasjoner. 1 Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet.

Like dokumenter
Overvåking av blod i Norge Transfusjonskomplikasjoner

Overvåkning av blod i Norge 2015 Andre uønskede hendelser

Overvåking av blod i Norge 2016 og Transfusjonskomplikasjoner

Overvåking av blod i Norge Transfusjonskomplikasjoner

Overvåkning av blod i Norge 2014 Andre uønskede hendelser

Blodprodukter -Transfusjon utenfor sykehuset

Overvåkning av blod i Norge 2011

Overvåking av blod i Norge 2012

Overvåking av blod i Norge 2010

TRANSFUSJONSREAKSJONER

Overvåkning av blod i Norge 2017 Andre uønskede hendelser

TRANSFUSJONSREAKSJONER

Laboratoriemedisin Immunologi og Blodbank, Klinisk farmakologi og Medisinsk biokjemi TRANSFUSJONSRUTINER I PRIMÆRHELSETJENESTEN Versjon

Overvåkning av blod i Norge 2016 Andre uønskede hendelser

Overvåking av blod i Norge Rapport fra Hemovigilansgruppen ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Blodprodukter. Transfusjoner

Transfusjoner utenom sykehus - bestilling, transport, transfusjon og tilbakemelding INNHOLD. Side 1 av10

InterInfo - elektronisk bestilling av blodprodukter og elektronisk rapportering av transfusjoner Dokument ID: I

Transfusjonsreaksjoner - oversikt SSHF Side 1 av 6 Godkjent dato:

Spesielle forsiktighetsregler Valg av blodtype ved transfusjon av plasma Kontroll av pasient-id, poser, etiketter og følgeseddel før transfusjon Kontr

Hvorfor er denne undervisningen nødvendig?

Overvåking av blod i Norge Rapport fra Hemovigilansgruppen ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

STATISTIKK FOR Blodtransfusjonstjenesten i Norge. Blodbanken, Bærum sykehus, Vestre Viken HF Utgitt med støtte fra Helse Sør-Øst RHF

Overvåking av blod i Norge Rapport fra Hemovigilansgruppen ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Overvåking av blod i Norge 2018 Andre uønskede hendelser

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2005/61/EF. av 30. september 2005

Overvåking av blod i Norge 2010

Overvåking av blod i Norge Blodgiverkomplikasjoner

STATISTIKK FOR Blodtransfusjonstjenesten i Norge. Blodbanken, Bærum sykehus, Vestre Viken HF. Thanh Hoang Trine Merete Tjørve Østgård

STATISTIKK FOR Blodtransfusjonstjenesten i Norge. Blodbanken, Bærum sykehus, Vestre Viken HF. Thanh Hoang Trine Merete Tjørve Østgård

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Auto/alloadsorbering. Linda Skordal Stavanger universitetssykehus Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Nasjonal blodbankkonferanse 2018

Plasmaferese en alvorlig hendelse å ta lærdom av

Pasientveiledning Lemtrada

Patient Blood Management (PBM)

STATISTIKK FOR Blodtransfusjonstjenesten i Norge. Blodbanken, Bærum sykehus, Vestre Viken HF. Øystein Flesland Jane Jostad Sjøberg

Viktig sikkerhetsinformasjon for å redusere risikoen for immunrelaterte bivirkninger. Informasjon til pasienter

Overvåking av blod i Norge Blodgiverkomplikasjoner

Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten: Helseopplysninger (v1.6)

STATISTIKK FOR Blodtransfusjonstjenesten i Norge. Blodbanken, Bærum sykehus, Vestre Viken HF. Thanh Hoang Trine Merete Tjørve Østgård

Overvåkning av blod i Norge 2011

STATISTIKK FOR Blodtransfusjonstjenesten i Norge

Pasientsikkerhetskultur i norske helseforetak og sykehus. Undersøkelser gjennomført i 2012 og 2014.

Transfusjonsmedisin: Tolkning av forlikelighetstest (IIB)

Informasjon til pasienter med myelodysplastisk syndrom (MDS)

Viktigheten av å type blodgivere i mange blodtypesystem.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Statistikk for Blodtransfusjonstjenesten i Norge. Blodbanken, Bærum sykehus, Vestre Viken HF. Gunn Kristoffersen Jane Jostad Sjøberg

Din behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Helsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Del Hjertesykdommer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Vent på gangen til du hører startsignalet.

Din behandling med XALKORI (krizo nib) - vik g sikkerhetsinformasjon

Undersøkelse og behandling av KREFT

Natalizumab (Tysabri )

Så hva er indikasjoner for transfusjon ved kirurgisk blødning? Transfusjon. Transfusjon. Transfusjon ved kirurgisk blødning handler om å

Viktig sikkerhetsinformasjon

Notat: Den gode epikrise minstekrav til medisinskfaglig innhold ved sending

Overvåking av blod i Norge 2010

1. LEGEMIDLETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Klinisk transfusjonshåndbok

Undersøkelse og behandling av KREFT

NT-proBNP/BNP highlights

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Produksjon og Forbruk/utdatering av trombocyttkonsentrater ved Blodbanken i Oslo (BIO) En balansekunst!

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

FORORD. Norges Røde Kors Blodprogram Postboks 1 Grønland 0133 Oslo Telefon: Faks: tor.bergan@redcross.

Oslo Universitetssykehus

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Viktig å vite for deg som skal starte behandling med

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Hvorfor og hvordan melde avvik? Hvorfor og hvordan klassifisere avvik? Kan vi ha en felles klassifikasjon lokalt og nasjonalt?

Bivirkning? Når skal det meldes? Gro Bergsager September 2017

Tilsynsrapport etter alvorlig hendelse. Transfusjon av uforlikelig blod ved XXXXXX Saksnummer: XXXXXX

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Overvåkning av blod i Norge

Nøytropen feber. - og bittelitt onkologi. Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm

Eksempler på flervalgsoppgaver (Mulitple Choice Questions) Liste med svaralternativer til oppgave 1:

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten: Medisinske opplysninger (v1.6)

Uønskede hendelser etter vaksinasjon

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

NV Sykdom og helsesvikt

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Øyeblikkelig hjelp-innleggelser i det psykiske helsevernet

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten: Pasientlogistikkmeldinger(v1.6)

Helseopplysninger til lege v1.6

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

SATS Norge. Standardisert akuttmedisinsk vurderings- og prioriteringsverktøy. Oppgavehefte versjon 3.0 CASE-OPPGAVER

Transkript:

Rapport IS-2600 Overvåking av blod i Norge 2015 - Transfusjonskomplikasjoner 1 Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet.

Publikasjonens tittel: Overvåking av blod i Norge 2015. Transfusjonskomplikasjoner. Utgitt: 03/2017 Publikasjonsnummer: IS- 2600 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avdeling sykehustjenester, Seksjon for meldesystemer Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Lenke til pdf: Forfattere: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/overvaking-avblod-i-norge Tine Torsvik Steinsvåg Aurora Espinosa Øystein Flesland Overvåking av blod i Norge 2015 2

INNHOLD INNHOLD 3 INNLEDNING 4 BAKGRUNNSTALL 5 RESULTATER 6 EKSEMPLER 10 Akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon pga. ABO-antistoff 10 Hemolytisk transfusjonsreaksjon pga. andre alloantistoff 11 TRALI 12 TACO 13 Feil blod: Gitt blod tiltenkt annen pasient 13 Feil blod: Gitt blod som ikke oppfylte spesifiserte krav 13 BEGREPSFORKLARINGER OG FORKORTELSER 15 REFERANSER 16 3 Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet.

INNLEDNING Hemovigilanssystemet mottar meldinger om blodgiverkomplikasjoner, transfusjonskomplikasjoner og andre uønskede hendelser. Denne rapporten summerer opp meldinger om transfusjonskomplikasjoner i 2015. Noen eksempler på meldinger finnes bakerst i rapporten. For bakgrunn, metode, diskusjon og anbefalinger henvises det til rapporten Overvåkning av blod i Norge Troll. Rapport fra de ti første meldeår 2004-13 (1). Overvåking av blod i Norge 2015 4

BAKGRUNNSTALL Tabell 1 Transfusjoner i Norge 2015 Tallene er hentet fra den nasjonale transfusjonsstatistikken (2) Transfunderte enheter 244 022 Erytrocyttkonsentrater 168 639 Trombocyttkonsentrater 25 327 Octaplas 50 056 5 Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet.

RESULTATER Figur 1 Antall meldinger om transfusjonskomplikasjoner 2004-15. I 2007 ble det obligatorisk å melde alvorlige uønskede hendelser. Fra 2010 ønsket vi ikke lenger melding om milde febrile transfusjonsreaksjoner (FNHTR). Dette er årsaken til den markerte reduksjonen fra 2009 til 2010. Vi mottok 145 meldinger om transfusjonskomplikasjoner inkl. feil blod transfundert, 59 per 100 000 transfunderte enheter. Dette er flere enn i 2014, men noe færre enn tidligere år (figur 1). Tabell 2 gir en oversikt over meldingene. Overvåking av blod i Norge 2015 6

Tabell 2 Mistenkt årsak til meldte transfusjonskomplikasjoner 2015 Forkortelser og noen begreper er forklart på s.14. Antall Prosent Antall per 100 000 transfusjoner FNHTR, alvorlig 35 24,1 14,3 Mild allergisk reaksjon 32 22,1 13,1 Feil blod transfundert uten klinisk reaksjon 16 11,0 6,6 Anafylaktisk reaksjon 15 10,3 6,1 TACO 12 8,3 4,9 Hypotensiv transfusjonsreaksjon 6 4,1 2,5 Transfusjonsassosiert dyspné 5 3,4 2,0 TRALI 3 2,1 1,2 Hemolytisk transfusjonsreaksjon, ABO 3 2,1 1,2 Hemolytisk transfusjonsreaksjon, andre alloantistoff 2 1,4 0,8 Forsinket hemolytisk transfusjonsreaksjon 1 0,7 0,4 Transfusjonsoverført bakterieinfeksjon 1 0,7 0,4 Transfusjonsassosiert AIHA 1 0,7 0,4 Kan ikke konkludere 8 5,5 3,3 Uklassifiserbar transfusjonskomplikasjon 5 3,4 2,0 Total 145 100 59,4 De fleste komplikasjonene (77 %) ble meldt som mindre alvorlige. Hyppigst forekommer febrile non-hemolytiske transfusjonsreaksjoner (FNHTR) og milde allergiske reaksjoner. Tjuetre prosent av komplikasjonene meldes som alvorlige eller livstruende. Det ble meldt om tre dødsfall relatert til transfusjon; to tilfeller av transfusjonsassosiert overbelastning av kretsløpet (TACO) og ett tilfelle av transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI). De livstruende reaksjonene var én ABO hemolytisk transfusjonsreaksjon, ett tilfelle av TRALI, en TACO, to 7 Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet.

anafylaktiske transfusjonsreaksjoner og ett tilfelle av akutt hemolyse hos en pasient med kuldeagglutininsyndrom der blod ble gitt uten blodvarmer, meldt som transfusjonsrelatert autoimmun hemolytisk anemi (AIHA). Dette er vist i figur 2. Figur 2 Alvorlige transfusjonskomplikasjoner (grad 2-4) meldt 2015 Tre ABO hemolytiske transfusjonsreaksjoner ble meldt, alle pga. feiltransfusjon (eksempel 1, 2 og 3). Det ble meldt om to akutte hemolytiske transfusjonsreaksjoner pga. andre alloantistoff, hhv. anti-k (eksempel 4) og anti-wr a + anti-c (anti-c kun påvisbart i enzymteknikk). En forsinket hemolytisk transfusjonsreaksjon ble meldt. Den var forårsaket av anti-jk b. Det ble meldt om to tilfeller av sannsynlig TRALI (eksempel 5 og 6) og ett tilfelle av mulig TRALI. Tolv tilfeller av TACO ble meldt; to dødsfall med mulig årsakssammenheng med transfusjonen (eksempel 7 og 8), ett livstruende (eksempel 9), ett alvorlig og sju mindre alvorlige tilfeller. Det ble meldt om 15 anafylaktiske reaksjoner, to av disse klassifisert som livstruende med hhv. sannsynlig og mulig årsakssammenheng med transfusjonen. Det ble meldt om ett tilfelle av mulig bakteriesmitte ved erytrocyttransfusjon (oppvekst av bakterier i blodpose, ikke i blodkultur fra pasienten, som var under pågående antibiotikabehandling). Overvåking av blod i Norge 2015 8

Vi mottok 20 rapporter om feil blod transfundert. I sju tilfeller ble blodprodukt gitt til en annen pasient enn tiltenkt. Tre av disse førte til ABO hemolytisk transfusjonsreaksjon (eksempel 1, 2 og 3). I 13 tilfeller ble det gitt blod som ikke oppfylte spesifiserte krav. Ett av disse førte til anti-k hemolytisk transfusjonsreaksjon (eksempel 4). I 16 tilfeller fikk pasientene ingen bivirkning som følge av feiltransfusjonen (eksempel 10 og 11). I tretten tilfeller (8,9 % av meldingene) har det ikke vært mulig å klassifisere komplikasjonen innenfor definerte kategorier, eller det har vært umulig å konkludere ut fra foreliggende opplysninger. For de fem uklassifiserbare komplikasjonene var årsakssammenhengen med transfusjonen mulig eller sannsynlig. Alle var klassifisert som mindre alvorlige. De tre tilfellene med sannsynlig årsakssammenheng var ett tilfelle der blodet gikk subkutant under transfusjonen, ett tilfelle av smerter i armen, kvalme, oppkast og svimmelhet i forbindelse med transfusjon og ett tilfelle av akutt ansiktsrødme, takykardi, ryggsmerter og press i brystet, uten laboratoriemessige tegn til hemolytisk reaksjon. Det ble påvist HLA-antistoff hos giver med spesifisitet bl.a. mot HLA-type som pasienten uttrykker. For de åtte tilfellene klassifisert som «kan ikke konkludere» var årsakssammenhengen med transfusjonen usikker (klassifisert som mulig eller usannsynlig). Seks tilfeller var klassifisert som mindre alvorlige og to som alvorlige. De alvorlige tilfellene dreide seg om feber og blodtrykksstigning hos pasienter som var dårlige også før transfusjonen. I det ene tilfellet fikk pasienten, som hadde kjent kronisk lungesykdom, i tillegg pustebesvær og cyanose. 9 Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet.

EKSEMPLER Akutt hemolytisk transfusjonsreaksjon pga. ABO-antistoff 1. Eldre pasient med blodtype O Rh positiv fikk 30 ml blod av type A Rh positiv tiltenkt annen pasient. Sykepleieren som satte blodet, oppdaget selv feilen og stoppet transfusjonen. Ti minutter etter transfusjonen var stoppet, fikk pasienten kraftig reaksjon i form av frysninger/ skjelvinger, smerte i armen der blodet hadde gått, høy puls og blodtrykksfall. Laboratorieanalysene var forenlige med hemolytisk reaksjon. Pasienten ble restituert etter feiltransfusjonen. Rutiner for kontroll av pasientens identitet mot blodposen umiddelbart før transfusjon var ikke fulgt. 2. Eldre pasient med blodtype O Rh positiv fikk to enheter blod av blodtype A Rh positiv tiltenkt en annen pasient. Pasienten var alvorlig skadet og døde etter kort tid pga. skadene. Pasienten kom inn på sykehuset hardt skadd, skulle stabiliseres og sendes videre til et større sykehus. Det ble bestilt traumepakke. Så ble det bestilt fire enheter kriseblod til. Blodbanken utleverte blod av type O Rh positiv, siden den skadde var en eldre pasient og blodbanken kun hadde få enheter O Rh negativt blod igjen på lageret. Vakten som leverte dette blodet overhørte at de ikke ville ha O Rh positivt blod, men heller ville hente kriseblod på operasjonsstua. Der er det et blodbankskap, hvor det står to godt merkede kriseblod på øverste hylle. Operasjonsstua og intensiv pleier også å ha blod som er klargjort til pasienter, mellomlagret der i kort tid. Det O Rh positive blodet ble stående igjen i akuttmottaket. Blodbankpersonale kom med resten av traumepakka til akuttmottaket og den skadde ble fraktet ut til helikopteret. I den tomme isoporesken der den første leveransen med kriseblod lå, fant vaktene sju følgeskjemaer tilhørende kriseblodet og i tillegg to følgeskjemaer tilhørende to A Rh positive blodenheter som var klargjort til annen pasient, merket med dennes navn og fødselsnummer. Det ble straks gitt beskjed til akuttmottaket og videre til redningsmannskapet i helikopteret. Det viste seg at den som var oppe på operasjonsstua for å hente kriseblod, hadde tatt med seg blod som var klargjort til en annen pasient. Det merkede kriseblodet som pleier å stå der, hadde de allerede hentet da den hardt skadde ankom akuttmottaket. De hadde heller ikke sett eller tenkt over at blodposene hadde Overvåking av blod i Norge 2015 10

blodtype A Rh positiv, at følgeskjemaene ikke var merket med kriseblod eller at det stod en annen pasients navn og fødselsnummer på dem. Den hardt skadde pasienten ble typet til O Rh positiv, og hadde altså mottatt to enheter uforlikelig blod. 3. Eldre pasient med blodtype O Rh positiv fikk en enhet blod av blodtype A Rh positiv tiltenkt en annen pasient. Av journalnotat fremgikk det at pasienten hadde fått blod en bestemt dato under opphold på intensivavdeling pga. lungeødem etter en operasjon. Det var imidlertid ikke registrert noen bestilling eller utlevering i blodbankens datasystem til denne pasienten på denne datoen. Det var registrert utlevering av blod til pasienten både før og etter aktuelle dato. Ved gjennomgang fant blodbanken at det var registrert transfundert totalt to enheter blod på pasienten under aktuelt opphold, begge med ukomplisert forløp. Da pasientens transfusjonsjournal kom i retur, viste det seg å være dokumentert transfusjon av tre blodenheter til pasienten. I tillegg til de to som fantes i blodbankdatasystemet, var det transfundert ytterligere en enhet. Denne enheten viste seg å være av blodtype A Rh positiv. Den var rekvirert til en annen pasient ved samme avdeling. Aktuell pasient hadde identisk etternavn, samt identisk ett av to fornavn. I tillegg var pasienten av samme kjønn og omtrent samme alder. I blodbankdatasystemet var denne transfusjonen registrert som ukomplisert (på den pasient transfusjonen opprinnelig var tiltenkt). Pasienten var typet flere ganger til blodtype O RhD positiv. Ved ABO-typing i prøve tatt etter transfusjonen fant man «mixed field» (blanding av erytrocytter med to ulike ABOtyper) i brønn med anti-a. Flowcytometrisk ABO-typing viste at drøyt 6 % av erytrocyttene er av blodtype A, mens resten var av blodtype O. Basert på foreliggende informasjon, fremstår det som plausibelt at pasienten aktuelle dato ble transfundert med feil blod. Til tross for major uforlikelighet, ble det ikke rapport noen klassiske symptomer/funn som sikkert kan tilskrives en hemolytisk transfusjonsreaksjon. Det er mulig pasientens alvorlige grunntilstand har maskert symptomene, og at allerede forordnete diuretikabehandling også har fungert som behandling i forhold til en hemolytisk transfusjonsreaksjon. Hemolytisk transfusjonsreaksjon pga. andre alloantistoff 4. Eldre pasient med kjent anti-k fikk en enhet K positivt blod. Enheten ble gitt over 65 minutter. Pasienten fikk deretter frostrier, skjelvinger, takykardi, takypné, pustebesvær og kvalme, og ble blek, klam og cyanotisk. Temperaturen steg fra 37,2 grader før transfusjonen til 38,8 grader 20 minutter etter avsluttet transfusjon og oksygenmetningen sank fra 94 til 77 %. Pasienten ble overflyttet intensiv. 11 Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet.

DAT var negativ i prøve tatt etter transfusjonen. Utvidet forlik var positivt både i prøve tatt før og etter transfusjonen. Laboratorieanalysene viste tegn til hemolyse. Flere feil er skjedd: 1. I blodbanken ble det funnet frem blodenheter som var registret som K negative. I ettertid viste det seg at aktuelle enhet som gav opphav til transfusjonsreaksjonen, var K positiv. Giveren var typet til K positiv ved registrering for mange år siden, men resultatet var lagt inn i datasystemet som K negativ. 2. Det ble utført utvidet forlik med aktuelle enhet før transfusjonen. Forliket ble positivt, men ved manuell avlesning og registrering ble dette resultatet forbyttet med et negativt forliksresultat, og dermed feilaktig registrert som negativt. TRALI 5. Middelaldrende pasient med trombocyttmangel forårsaket av lindrende cellegiftbehandling mot ondartet blodsykdom og for tiden behandlet for akutt infeksjon, fikk trombocyttkonsentrat fra aferese. I løpet av en time etter påbegynt transfusjon fikk pasienten takypné, takykardi, feber, frostanfall og fallende oksygenmetning til 85 %. Pasienten ble overflyttet hjerteintensiv og fikk oksygen og morfin på mistanke om lungeødem. Rtg thorax viste bilaterale fortetninger som ved lungeødem, men neppe forstørret hjerte (vurdert av medisinsk lege). Behandlende lege mistenkte TRALI. Blodtrykket falt fra 115/83 mmhg til 80 systolisk. Etter en time fikk pasienten hjertestans og pustestans. Hjertelungeredning ble påbegynt, men førte ikke frem, og pasienten døde. I ettertid ble det påvist HLA-antistoff klasse I hos giveren av trombocyttkonsentratet mot korresponderende antigen hos pasienten. Giveren ble avregistrert. Meldt som sannsynlig TRALI. 6. Middelaldrende pasient med transplantat-mot-vertsykdom etter stamcelletransplantasjon fikk en enhet blod og en enhet trombocytter fra aferese (HLA-forlikelige og bestrålte). Få timer senere fikk pasienten generaliserte smerter og pustebesvær. Systolisk blodtrykk var 180 mmhg, puls 140/min og oksygenmetning 72 %. Klinisk ble det funnet obstruktive lungefysikalia, men bronkodilaterende medikamenter gitt med forstøver hadde ingen effekt. CT thorax tatt samme dag viste nytilkomne og uttalte forandringer i form av lungeødem bilateralt. Pasienten ble overflyttet intensivavdeling. Etterhvert falt blodtrykket, og pasienten utviklet nyresvikt og leversvikt. Lungesymptomene ga seg etter 1-2 døgn, mens det tok litt lengre tid for reversering av nyre- og leversvikt. Diagnosen TRALI ble stilt klinisk. Pasienten ble restituert etter transfusjonsreaksjonen. Det ble i ettertid påvist et sterkt og bredt reagerende HLA klasse I-antistoff hos giveren av trombocyttkonsentratet, blant annet mot et antigen som både pasienten selv opprinnelig og stamcellegiveren uttrykker. Meldt som sannsynlig TRALI. Overvåking av blod i Norge 2015 12

TACO 7. Eldre kvinne med kjent hjertesykdom døde kort tid etter en blodtransfusjon som hun fikk pga. hemoglobinfall etter en operasjon. Hun fikk to blodenheter som gikk inn over ni timer. Ca. 15 min etter avsluttet transfusjon fikk hun akutt hjertesvikt med lungeødem og pustebesvær, fallende oksygenmetning, økt blodtrykk (180/65 etter transfusjon) og etter hvert hjertestans. Blodet som ble gitt var forlikelig og utredningen gav ikke holdepunkt for hemolytisk transfusjonsreaksjon. Grunnet tidsmessig relasjon til blodtransfusjonen, konkluderer melderen med at man ikke kan utelukke at transfusjonen var medvirkende årsak til dødsfallet. Melder konkluderer med at alder, grunnsykdom og klinisk bilde er mest forenlig med TACO. Årsakssammenhengen er meldt som mulig. 8. Eldre mann med bl.a. kjent lungesykdom, nyresvikt og redusert allmenntilstand var dehydrert og fikk 1000 ml saltvann intravenøst. Noen timer deretter ble transfusjon av en blodenhet påbegynt. Halvveis i denne ble pasienten urolig og fikk tiltagende pustebesvær med surklete respirasjon og lungeødem. Han døde 80 minutter etter påbegynt transfusjon. Blodtrykk ikke dokumentert. Meldt som mulig TACO. 9. Eldre kvinne med kjent hjertesykdom og anemi ble transfundert med tre enheter blod over sju timer. Hun utviklet akutt lungeødem og ble lagt på respirator over natta. Dagen etter var hun helt restituert. Konkludert med sannsynlig TACO i samråd med behandlende lege og meldt som livstruende komplikasjon. Feil blod: Gitt blod tiltenkt annen pasient Se også eksempel 1, 2 og 3. 10. Nyfødt barn fikk kriseblod tiltenkt tvillingen. Det ble levert kriseblod til et nyfødt barn. Barnet fikk 22 ml av blodet. Deretter kom barnets tvilling til verden, også blek og anemisk. Tvillingen fikk transfundert 25 ml blod fra samme pose. Det ble brukt forskjellige sprøytesett. Hendelsen ble oppdaget da blodbanken etterlyste transfusjonsskjema og fikk vite av sykepleier at en pose kriseblod var brukt til to pasienter. Feil blod: Gitt blod som ikke oppfylte spesifiserte krav Se også eksempel 4. 13 Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet.

11. Middelaldrende pasient. Det ble rekvirert to enheter trombocyttkonsentrat, men det ble utlevert og transfundert to enheter blod. Hemoglobin steg fra 11,4 til 12,7 g/dl. Overvåking av blod i Norge 2015 14

BEGREPSFORKLARINGER OG FORKORTELSER Begrep AIHA Cyanose/cyanotisk Dyspné Erytrocytter Erytrocyttkonsentrat FNHTR TACO Takykardi Takypné TAD TRALI Trombocytter Forklaring Autoimmun hemolytisk anemi Blålig misfarging i huden, gjerne som følge av at blodet inneholder for lite oksygen. Pustebesvær Røde blodlegemer Konsentrat av røde blodlegemer. Ofte brukes kun betegnelsen «blod». Febril non-hemolytisk transfusjonsreaksjon Transfusjonsassosiert overbelastning av kretsløpet Rask hjerteaktivitet Unormalt raskt åndedrett Transfusjonsassosiert dyspné Transfusjonsrelatert akutt lungeskade Blodplater 15 Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet.

REFERANSER 1. Steinsvåg CT, Espinosa A, Flesland Ø. Overvåkning av blod i Norge - Troll. Rapport fra de ti første meldeår 2004-13. IS-2477 ISBN 978-82-8081-439-5 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/overvaking-av-blod-i-norge 2. Hoang T, Østgård TMT. Blodtransfusjonstjenesten i Norge. Statistikk for 2015 Blodbanken, Bærum sykehus, Vestre Viken HF 2016 Overvåking av blod i Norge 2015 16

Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: +47 810 20 050 Faks: +47 24 16 30 01 E-post: postmottak@helsedir.no www.helsedirektoratet.no 17 Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet.