CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

Like dokumenter
Trenger verdens fattige norsk olje?

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

LOs prioriteringer på energi og klima

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Vannkraft i et klimaperspektiv

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Energi 21 CO2 håndtering hva og hvordan

Karbonfangst, transport og lagring

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Statoils satsing på klima og miljø

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Capitalizing on the energyrevolution. Jens Ulltveit-Moe Konsernsjef UMOE First Securities Swedbank March 20th 2014

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

Utvikling av klimateknologier

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Fra fossil til fornybar Opprinnelsesmerking av kraft.

Klimatiltak: CO 2 -lagring

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Støtte til fornybar energi er viktig

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Energi, økonomi og samfunn

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Uten industri ingen fremtid

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kristian Hauglum, Commercial Director, Hydro Energi

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Åpningsprosess for petroleumsvirksomt for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst og havområdene ved Jan Mayen

Potensialet på norsk sokkel i et utfordrende prisregime

Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?

WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

Klimafrokost 9. mai, Kunsthall Trondheim

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

Gass er ikke EUs klimaløsning

Karbonnegativ energigjenvinning i Oslo KS Bedrift Møteplass 2016

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik

Kan vi bevare kritisk masse innan FoU på fornybar energi?

Varme i fremtidens energisystem

Globale utslipp av klimagasser

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

CLIMIT. akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon

En vei mot et karbonnøytralt Skandinavia i 2050

Transkript:

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

IEA ser en stor rolle for CCS CCS «is an integral part of any lowest cost mitigation scenario [...], particularly for 2±C scenarios» (IEA CCS Roadmap 2013) Innen 2050: 2/3 av all kullkraft 1/5 av all gasskraft Årlig capture: 7 milliarder tco2 70% av prosjektene utenfor OECD

Hva betyr 7 milliarder tonn CO2 per år i 2050 Tilsvarer 7 000 prosjekt på størrelse med Sleipner deponering (blant dagens største ca 1 million tonn CO2 per år) Krever 200 nye «Sleipner prosjekt» i snitt per år frem mot 2050 Innebærer ca. 80% høyere totalvolum (i flytende form) enn dagens samlede globale oljeproduksjon med store behov for investeringer i rør transport og annen infrastruktur

Hva er de sentrale argumentene fra IEA? Nødvendig: «With coal and other fossil fuels remaining dominant in the fuel mix, there is no climate friendly scenario in the long run without CCS.» (IEA) Kostnadsbesparende: Uten CCS må vi investere 40% mer for å nå klimamål (IEA) Eneste mulighet på visse felt? Adressere store industrielle punkutslipp (f.eks. Sement) Negative utslipp: CCS + biobrensel = negative utslipp

Er IEA sitt scenarie troverdig?

Hvilke insentiver skal på plass for CCS? «Perhaps the most critical task is to create business cases for the uptake of CCS. (IEA roadmap 2013) Nøkkelproblem: CCS er nødvendigvis dyrere enn fossilkraft uten CCS Øker kostnadene med 1 2 tredjedeler Øker risikoen (særlig ved tidlige anlegg) Kompleksitet og kostnadsoverskridelser Tunge investeringer med usikker avkastning Forutsetter at transport og lagring er tilgjengelig Særlig utfordrende: 70% av alle CCS prosjekter skal være i ikke OECD land...

IEAs antagelse: En internasjonal karbonpris som biter Hvor høyt må vi? Utifra dagens estimat: 43 80 dollar per tco2

De langsiktige løsningene forutsetter alle en bindende avtale om sterke kutt Reguleringskrav Karbonprising Karbonprising

Er CCS en rimelig løsning? Historiske kostnader gjenspeiler «first of kind» pioneranlegg og vil overvurdere kostnadene Kostnadsanslag på kraft fra modent (n th of kind) CCS kraftverk må anslås Kraftverk er godt kjent og moden teknologi Rørtransport og boring er godt kjent og moden teknologi Karbonfangst bruker kjente industrielle prosesser Utfordringen er integrering og skala Estimater per i dag: Gasskraft kostnader øker med 28 72% Kullkraft kostnader øker med 26 100% (avhengig av teknologi) Mulige gjennombrudd vil kunne redusere totalkost på kraft med opp mot 20% > fossilkost med ccs som dagens uten

Fornybar er på marginen allerede i ferd med å bli konkurransedyktig

Fornybarkost kan falle videre siden teknologien er mer umoden Læringskurve Kostnadene til vind og sol har opprettholdt et jevnt fall over flere tiår Projeksjon Vind og sol klart billigere enn fossile brensler i løpet av et par tiår

IEA har systematisk undervurdert fornybar potensialet tidligere

Problemet «intermittency» mulig rolle for CCS men også batterier

CCS en viktig «backupløsning»? IEA scenariet er ikke åpenbart riktig men kan bli nødvendig Mange grunner til stor usikkerhet Teknologi Internasjonale klimaforhandlinger Politiske prosesser og interessegrupper Utfordringer på systemnivå Intermittency Storage Potensiale CCS er noe vi høyst trolig får til komponentene er alle kjent Selv om andre scenarier kan være mulige, vil det være viktig å ha CCS klar dersom det skulle trengs

Hvilke andre scenarier kan vi se for CCS?

CCS et viktig produkt der det mangler alternativ? «Standby anlegg» men da er anvendelsesraten lav og snittkostnad høy Prosessindustri Uttak av CO2 fra atmosfæren (CCS + biobrensel) Dette er tildels betydelige markeder men kan endre hvilke CCS teknologier som er sentrale og bør satses på Slike scenarier vil også tilsi andre priser på brensel (grunnet etterspørselsfall), som kan gjøre CCS noe mer konkurransedyktig

Globalt eller norsk perspektiv? Globalt: Norsk teknologiutvikling har gevinst ved å kutte kostnader internasjonalt og utløse mer ambisiøse klimamål Markedssvikt kan gjøre teknologistøtte gunstig Ta hensyn til teknologiske spillover Ta hensyn til læringseffekter på sektorplan Men: «Stranded assets» er ikke et tap hvis andre alternativer blir billigere enn fortsatt bruk av fossil brensel Norsk: Andre lands besparelser er ikke en post i vårt regnskap CCS lite viktig i norsk kraftproduksjon CCS kan redusere kost utenlands og påvirke kvoteprisene vi står overfor CCS kan skape en «eksportnæring» lagring på norsk sokkel CCS kan være strategisk og bidra til å forlenge fossilalderen og øke verdien av egne reserver