sopp og nyttevekster årgang 8 - nummer 3/2012 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund
MEDLEMSFORENINGENE Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening Leder: Gerd Bakke Adr.: Vestervn. 130, 4817 His E-post: gerd.bakke@c2i.net Sopp- og nyttevekstforeningen, Buskerud Leder: Steinar Weseth Adr.: Stubberudvn. 208A, 3031 Drammen E-post: steinar.weseth@domstol.no Eiker soppforening Leder: Berit Krømer Adr.: Smørgravv. 31, 3320 Vestfossen E-post: inves@online.no Elverum sopp- og nyttevekstforening Leder: Gry Handberg Adr.: Grindalsvn. 1, 2406 Elverum E-post: hanroer@online.no Follo sopp- og nyttevekstforening Bodil K. Pedersen Granheimlia 28, 1430 Ås E-post: bodilk_pedersen@yahoo.no www.follosopp.no Fredrikstad soppforening Leder: Thore Berg Adr.: Klevavn. 19A, 1719 Greåker E-post: thorebe@hotmail.com Grenland Soppforening Kontakt: Birgitte Finne Høifødt Adr.: Tårnfjellveien 2, 3701 Skien E-post: birgitte@hoifodt.com Halden soppforening Leder: Ninni Christiansen Adr.: Lokes vei 6, 1782 Halden E-post: ninni.c.christiansen@hiof.no Haugaland sopp- og nyttevekstforening Leder: Gudrun Aksdal www.hausony.com Hexeringen Soppforening Leder: Hans Myhre Adr.: Bergsmeierivn. 362, 2350 Nes på Hedmark www.hexeringen.org Kongsvinger Soppforening Leder: Arild Engen www.kongsvinger-soppforening.no Larvik Soppforening Leder: Karen Johanne Nordskog Adr.: Ødegårdsvn. 6, 3261 Larvik E-post: karen.nordskog@ark.no Moss sopp- og nyttevekstforening Leder: Ole Konrad Kostøl Adr.: Refsnesalleen 79D, 1518 Moss www.moss-soppognyttevekster.no Nyttevekstforeninga, Ålesund Leder: Kari Mette Tollås Veblungsnes Adr.: Furmyrvn. 13A, 6018 Ålesund www.nyttevekstforeningen-aalesund.com Nyttevekstforeningen, avd. Sør- Rogaland, Jærsoppen Leder: Ellen Tjørnhom Bøe Adr.: Dagrosveien 24, 4326 Sandnes E-post: jaersoppen@gmail.com Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening Leder: Johs. Kolltveit Adr.: Kløfterhagen 93, 1067 Oslo www.neslekremla.no Ringerike soppforening Kontakt: Gunvor Bollingmo Adr.: Steinsåstunet 1, 3530 Røyse E-post: gmarib@online.no Risken, Molde og omegn soppforening Leder: Magnar Husby Adr.: Velthauglia 27, 6440 Einesvågen www.risken.no Romerike sopp- og nyttevekstforening Leder: Mariann Prytz Sivertsen Adr.: Riddersvingen 26, 1900 Fetsund www.romerikesopp.net Salten Naturlag Leder: Beate Venaas Røkke Adr.: Pb 851, 8001 Bodø www.salten-naturlag.com Soppforeningen i Bergen Leder: Magnhild Larsen www.soppforeningen.net Steinsoppen, Steinkjer og omegn sopp- og nyttevekstforening Leder: Ulla-Britt Bøe Adr.: Tranavn. 51, 7713 Steinkjer E-post: ulla-britt.boe@hint.no Sunnfjord Nyttevekstforening Leder: Harald Eriksen Adr.: Aarberg, 6973 Sande E-post: harald-e@c2i.net Telemark sopp- og nyttevekstforening Leder: Truls Ekeberg Adr.: Johan Badensv. 2, 3684 Notodden E-post: telemarksoppognytte@gmail.com Tromsø soppforening Leder: Lasse Aleksandersen www.tromsosoppforening.no Trondheim sopp- og nyttevekstforening Sekretær: Hanne Edvardsen Adr.: Tunvn. 11B, 7058 Jakobsli E-post: hanne.edvardsen@niva.no Tønsberg soppforening Leder: Per Marstad Adr.: Postmannsvn. 7, 3122 Tønsberg E-post: pmarstad@broadpark.no Valdres sopp- og nyttevekstforening Kontakt: Tanaquil Enzensberger tanaquil@online.no og Rob van Kruining rob.betty.van.kruining@gmail.com Vefsn Nyttevekstforening Leder: Knut Tverå Adr.: Pb 210, 8651 Mosjøen Vest-Agder sopp- og nyttevekstforening, Blomkålsoppen Leder: Hanne Katinka Hofgaard Adr.: Åsas vei 14, 4633 Kristiansand E-post: hanne.katinka.hofgaard@ kristiansand.kommune.no 2 SN - 3/2012
august INNHOLD årgang 8 - nr. 3/2012 Utgiver Norges sopp- og nyttevekstforbund Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Telefon: 922 66 276 Bankkonto: 2901.11.39688 Org.nr.: 940593336 www.soppognyttevekster.no post@soppognyttevekster.no Styret Terje Spolén Nilsen (leder), Johs. Bjørgo, Marthe Gjestland, Inger Kristoffersen, Åge Oterhals, Terje Christoffersen Varamedlemmer: Birgitte Finne Høifødt, Inger Lise Walter, Vigdis Kilavik Daglig leder Reidun Braathen Redaksjonskomité Øyvind Stensrud (redaktør) - oyst@bio.uio.no Sofie Grøntvedt Railo - srailo@hotmail.com Navngitte fotografer har rettighetene til bildene sine i følge åndsverksloven. ISSN 1504-4165 Trykk: Benjamin Sats & Trykk DA, Oslo Opplag: 4200 Norges fineste soppkurv! Vinner og fotograf: Torunn Ogden. Redaksjonelle linjer... 4 Nytt fra forbundsstyret... 4 Nytt fra Forum for soppfargere... 6 Lesernes side... 8 Nytt kompendium fra NSNF... 9 Tema: Høstetid Melkesyregjæring Rita Amundsen...11 Driving av nyttevekster inne Lars Einar Rosenhaug Bjørset... 14 Sopp for nybegynneren Øyvind Stensrud... 15 Blåbærpoesi - del II Anders Often... 18 Tematisk småsnacks... 20 (Mat)nyttige arrangementer Sofie Grøntvedt Railo... 21 Nyttevekst i fokus... 24 Nytt fra kjukelaget... 25 Per A. Bergersen in memoriam... 26 Norske mykologer - Jens Stordal Anna-Elise Torkelsen... 28 Vi besøker Eiker soppforening... 30 Vi gratulerer... 31 Nytt på nytt... 33 Kryptiske sopper Håvard Kauserud... 34 Anmeldelser... 35 Dødelig sopp? Johs. Bjørgo... 37 Notiser... 38 Program for medlemsforeningene... 40 Internasjonale arrangementer... 44 Boletaria... 47 Premiekryssord... 48 Blinkskuddet... 50 Sopp- og nyttevekstprat rundt latinen... 51 SN - 3/2012 3
Redaksjonelle linjer Sorgen og gleden de vandre tilhope, Lykke og ulykke ganger på rad, Medgang og motgang hverandre tilrope, Solskinn og skyer de følges og ad. Ingen dårlig karakteristikk av livet, dette, og det er Thomas Kingo som i 1674 publiserte de bevingete ord som de første linjene av salmen Sorgen og gleden. Siden forrige utgave av bladet har vi med sorg mottatt beskjedene om at to store personligheter i norsk soppmiljø har gått bort. Jens Stordal rakk å bli nesten 95 år, og har for alltid skrevet sitt navn inn i norsk mykologisk historie. Per A. Bergersen fikk om lag 25 år mindre utdelt, og en umåtelig populær ressursperson ble dermed brått og uventet revet bort så altfor tidlig. Begge har i stor grad satt sitt preg på det norske soppmiljøet. Tankene går til familie og venner, og dem er det mange av! Samtidig står en ny høst foran oss. Temaet for dette nummeret er nettopp høst og ikke minst høsting. Det er i denne årstiden skogen har mest å by på fra et matnyttig ståsted, og vi håper utvalget av tema-litteratur denne gangen skal gi ytterligere inspirasjon til å berike seg med naturens Nytt fra forbundsstyret smakfulle gaver. Artiklene kretser omkring høsting og konservering av utvalgte arter planter, sopp og bær, og leserne oppfordres herved til å skynde seg ut i marka for å sjekke forholdene! Treff og samlinger går stadig av stabelen, og for opprettholdelse av kunnskapsformidling og entusiasme er slike arrangementer uvurderlige. En av årets største begivenheter i så måte gjenstår, og i samme åndedrag som vi gratulerer arrangørene av årets Grønttreff med et vel overstått sådan, ønsker vi foreningene i Moss, Halden og Fredrikstad lykke til med det forestående Høstsopptreffet. Interessen for sopp og nyttevekster gror som aldri før, og det er gledelig! Nr. 4/2012 er planlagt postlagt 15. november. Stoff som ønskes tatt med må være redaksjonen i hende senest 8. oktober 2012. Aller først vil vi ønske den nystiftede Valdres sopp- og nyttevekstforening velkommen som medlem av Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det er hyggelig at sopp- og nyttevekstengasjementet er stort rundt om i landet! Hvis det er flere som ønsker å starte en lokal forening, så kontakt oss. Etter et vellykket Grønttreff i Valdres ønsker vi at en av våre medlemsforeninger tar over stafettpinnen og følger opp med et nytt Grønttreff neste år, i samarbeid med NSNF, slik at et Grønttreff kan bli et årlig arrangement. Vi ser også behovet for et Grøntforum på lik linje med de øvrige foraene, som kan arbeide på tvers av medlemsforeningene for å øke interessen for, og aktiviteter innen nyttevekster. Det nye kompendiet for Kurs for utdannelse av soppsakkyndige er nå ferdig. Kompendiet er nå eneste gjeldende til slike kurs. Videre arbeider styret med å fremskaffe flere kursledere for kurs for utdannelse av soppsakkyndige, noe vi ønsker å få gjennomført i løpet høsten/vinteren. Det vil samtidig foreligge nye klare retningslinjer for gjennomføringen av Kurs for utdannelse av soppsakkyndige. Neslekremla (Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening), Giftinformasjonen og NSNF har i løpet av året utarbeidet et kurshefte og et kursopplegg for gjennomføring av soppkurs for fremmedspråklige. Dette er et kurs vi håper flere av våre medlemsforeninger ønsker å arrangere. Nå som soppsesongen allerede er i gang, ønsker vi for øvrig at så mange som mulig av våre medlemmer rapporterer inn sine soppfunn på Artsobservasjoner (www.artsobservasjoner. no), deltar på Soppens dag første søndag i september og andre arrangementer rundt om i landet. God sopphøst! Terje Spolén Nilsen - t-spo@online.no 4 SN - 3/2012
NYHET! Johan Mattsson Johan Mattsson RÅTESOPP I BYGNINGER Denne boken er egnet for alle som kommer i kontakt med råtesoppskader Boken gir viktig informasjon og kunnskap om hvilke råtesoppskader som kan opptre i bygninger og hvorfor dette skjer. Den beskriver også hvordan man undersøker og vurderer skader, slik at de kan håndteres på en optimal måte. Boken er relevant for både huseiere, håndverkere, takstmenn, forvaltere og andre aktører som arbeider med vurdering og tiltak mot råtesoppskader. RÅTESOPP I BYGNINGER 350,- Forekomst, påvisning, vurdering og utbedring Dette er soppboken du mangler - over soppene du ikke ønsker å finne! Mer om boken og bestilling på www.mycoteam.no Mycoteam gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse www.mycoteam.no SN - 3/2012 5
S Nytt fra Forum for soppfargere FFS-treff 2012 i Molde Lørdag 26. april arrangerte region Trøndelag/Møre i godt samarbeid med Risken (Molde og omegn soppforening) treff for 34 deltakere. Vi ble møtt med kaffe, rundstykker og sveler på Sellanrå skole i Molde. Anne-Mari Flobergseter ønsket velkommen til treffet, fortalte om skolen og orienterte om dagens program. Så fulgte en presentasjonsrunde av deltakerne. Det var riktig hyggelig at mange fra husflidslaget og medlemmer i Risken deltok på treffet noen hadde allerede litt erfaring med soppfarging, andre ikke. En deltaker fortalte at hun kjente til soppfarging allerede på slutten av 1960-tallet. Da hadde hun fått dette demonstrert i California, men så tidlig kom vi ikke i gang med soppfarging i Norge. Siri Myrset innledet dagens program med en demonstrasjon av brikkevev, som er den eldste veveteknikken vi kjenner til. Hun arbeider på husfliden i Molde og holder kurs i brikkevev for barn og voksne. Antall brikker, farger i renningen og hvordan man velger å tre brikkene vil gi ulikt resultat: smale eller brede bånd i spennende mønstre. Siri fikk mange spørsmål, for det var tydelig at flere fikk lyst til å prøve seg på brikkevev. Åse Paulsens tema var Skinn og ull fra utegangarsau. På et rikholdig bord viste hun frem ulike produkter av strikkede plagg, vevde tepper og vakre skinnfeller. Om sauene fortalte hun at de er små, lette og hurtige dyr med høye ben, men ikke alltid like lette å hente inn. Dyrene går ute hele året. Ulla til utegangarsauene består av dekkull og botnull. Dekkulla virker som en paraply; regn og annen væte renner av. Dekkulla kan også være ganske grov (ragg) og egner seg lite til spinning. Botnulla ser ut som vanlig saueull og er fin til spinning. Ulla er i ulike vakre naturfarger, og garnet egner seg fint til strikking, toving og veving. De flotte skinnene selges enkeltvis eller sys sammen til en fell. Skinnfellene lages i ulike størrelser og brukes som babypose, stolfell eller fell som brukes som dyne osv. Flere av skinnfellene hadde trykk i vakre mønstre. Undertegnede holdt foredraget Soppfarging gjennom 30 år. Illustrert med bilder ble det gitt en oversikt over hva norske soppfargere har holdt på med fra den første spede begynnelse og frem til i dag. Det ble fortalt om kurs i soppfarging, lavfarging, arrangering av internasjonale symposier og nasjonale treff. Mange produkter i ulike teknikker, vev, strikk, hekling etc. som fargerne har laget gjennom årene er heldigvis blitt avfotografert og slik bevart for ettertiden. Forum for soppfargere ble opprettet i 1992, men allerede i flere år før dette arrangerte Nyttevekstforeningen og andre kurs og demonstrasjoner i soppfarging. 6 SN - 3/2012
Mye lekkert å se på FFS-treffet i Molde 2012! Fotos: Eldbjørg Johansen, Ruth Solem og Inger Lise Walter. Det var to innlegg i Medlemmenes 5 minutter. Eldbjørg Johansen hadde eksperimentert med blandingsgarn som bl.a. inneholdt viskose. Ullgarn og blandingsgarn gir ulikt resultat. Tinnbeiset og ubeiset blandingsgarn ble farget med rødskivekanelslørsopp Cortinarius semisanguineus. Det resulterte i spennende effektgarn. I tillegg ble lysektheten testet; det ubeisete garnet er betydelig mindre lysekte, selv etter bare tre uker. Undertegnede viste også resultater av sitt prosjekt Sopper som gir grønne farger. Følgende arter inngikk: Fagerbrunpigg Hydnellum geogenium, gråkjuke Boletopsis leucomelaena, furugråkjuke B. grisea, gulrandkjuke Phaeolus schweinizii, fløyelspluggsopp Tapinella atrotomentosa og en rørsoppblanding. Soppene kan deles i to grupper: 1) De som inneholder grønne pigmenter (fagerbrunpigg og gråkjukene) og 2) de som gir grønne nyanser når fiberen er beiset med jernbeis (gulrandkjuke, fløyelspluggsopp og rørsopper). Metoden var den samme for alle artene. Soppene ble bløtlagt, malt i foodprocessor og kokt ut en time (ph 5,5 Oslovann ). 10 g garn ble brukt til hvert av forsøkene. Alunbeiset og ubeiset garn ble benyttet til soppene i gruppe 1. Grønn slørsopp Cortinarius venetus (ikke med i prosjektet) inneholder leprocybin et grønnaktig fluoriserende pigment. Det var artig å se at garnet lyste opp under en UV-lampe! En kan også få grønne nyanser fra rødrandkjuke Fomitopsis pinicola hvis garnet er kopperbeiset, men her er det beisen som gir den lysegrønne sjatteringen. Foreningssakene ble også presentert av undertegnede. Etter valget har FFS-utvalget følgende sammensetning: Anna-Elise Torkelsen (leder), Gry Handberg, Eldbjørg Johansen, Ruth Solem og Inger Lise Walter (repr. for NSNF) oppnevnes av styret i NSNF. Alle regionsombudene ble gjenvalgt. Ruth Solem har ansvaret for hjemmesiden. I serien Fargesopper og produkter er det lagt inn flere nye innlegg, og vi oppmuntrer FFS-erne til å bidra her. Innlegg kan sendes til Ruth Solem på epost ruthsol@ online.no. Invitasjoner/referater legges inn fortløpende på hjemmesiden, så følg med! CD-en Fargesopper som utvalget laget i 2009 er fremdeles populær, selges fortsatt og kan bestilles fra Anna-Elise Torkelsen på epost a.e.torkelsen@nhm.uio.no eller SMS til 924 24 116, pris kr. 100,- + porto. Fellesprosjektet til utstillingen under 15 IFFS i Jaca er fisk, og til utstillingen var det flere fargerike bidrag. Se mer om dette på hjemmesiden. FFS-treffet 2013 holdes lørdag 27. april på Elverum. Hedmark/Oppland-regionen er arrangør. Anna-Elise Torkelsen - lillemor1406@gmail.com SN - 3//2012 3/2012 77
Lesernes side Soppkurvkonkurransen I årets andre nummer hadde vi en uhøytidelig konkurranse hvem har Norges fineste soppkurv? Etter hvert meldte flere gode kandidater seg, og vinneren ble: Torunn Ogden Moss Vinnerkurven pryder bladets forside. Redaksjonen gratulerer, og siste utgave av Norske soppnavn er sendt i posten. Her er for øvrig hva Torunn skriver om hvordan kurven er laget: Vil gjerne dele denne enkle måten å dekorere soppkurver på. Det vanskeligste er å finne egnede servietter. Decoupagelim kjøpes i hobbybutikk. Limet strykes på kurven, og soppmotivet, servietten, legges på kurven. Når du er fornøyd med resultatet legges to lag med lim over det hele. Det finnes lim som egner seg på tre, tekstil og glass!! Sett i gang. Det er kjempegøy! Det var også andre flotte kurver å se, og resten av denne siden er viet tre andre kandidater. Sieglinde Hansens kurv får nok mange blikk både når den er tom og full. Soppen trives garantert i den flotte kurven som tilhører Martha Ulland. Sissel Casparis stilige kurv. Sissel har for øvrig også tatt dette nummerets Blinkskudd (s. 50). 8 SN - 3/2012
24 Nytt kompendium fra NSNF Kurs for utdanning av soppsakkyndige Endelig er det her, det nye kurskompendiet for utdanning av soppsakkyndige. Denne femte utgaven er helt omarbeidet med en rekke nye bilder. Dette er det komplette kurskompendium enten du skal gå på et enkelt grunnkurs med ti-tolv arter, eller et fullt soppsakkyndigkurs med 125 arter. Det er også en fin soppbok selv om du ikke skal gå på kurs. Her får du en enkel oversikt over spiselige og giftige arter, så vel som de andre vanlige artene som ikke er matsopp. Kompendiet er fullt oppdatert etter NSNFs normliste. Inger Anne Lysebraates kjente akvareller er komplettert med instruktive fargefotos av artene, og Anna-Elise Torkelsen og Kolbjørn Mohn Jenssen står bak teksten i denne utgaven. Kompendiet er i A4-format, hendig spiralinnbundet, med plastbelagt omslag og 124 sider. Pris kr. 250,- + evt. frakt. Bestilles fra NSNF på e-post: post@soppognyttevekster.no. Kurs for utdannelse av soppsakkyndige Norges sopp- og nyttevekstforbund Kurs for utdannelse av soppsakkyndige Steinsopp Hatt: 5-20 cm, halvkuleformet til hvelvet; brun i ulike nyanser; hvit kant Rørlag: Hvitt, senere gult til gulgrønt Stilk: 5-15 x 3-6 cm; lys brun med finmasket hvitt årenett øverst Voksested: Løv- og barskog Merknad: Kan forveksles med gallerørsopp Gallerørsopp Boletus edulis Tylopilus felleus Hatt: 5-15 cm, halvkuleformet til hvelvet, olivengrå; tørr Rørlag: Hvitt, senere rosa; brunt ved trykk Stilk: 7-12 x 2-4 cm; lys brun med grovmasket olivenbrunt årenett Voksested: Barskog Merknad: Kommer tidlig i sesongen, smaker bittert Spiselig Ikke matsopp Kurs for utdannelse av soppsakkyndige Neslekremla arrangerer et 40 timers kurs beregnet på personer som vil utdanne seg til soppsakkyndige, men gir også plass til andre så langt som mulig. Kursplan: To helger, 14.-16. september og 12.-14. oktober, med forelesninger fredag kveld. Ekskursjon lørdag og søndag formiddag, bestemmelsesøvelser og forelesninger på ettermiddagen. Kurssted er ennå ikke avklart, men kurset vil bli avholdt sentralt i Oslo. Deltakerne vil få beskjed i god tid. Kursledere Kolbjørn Mohn Jenssen og Hege Bull Jenssen. Pris: kr 1 500,- (medlemmer) og kr 1 900,- (ikke-medlemmer). Prisen inkluderer kurskompendium. Påmelding innen 27. august til Siri Rui, helst på e-post: siri.rui@nhm.uio.no eller evt. tlf: 911 29 197. Prøve for soppsakkyndige 2012 Norges sopp- og nyttevekstforbund avholder Prøve for soppsakkyndige hvis et tilstrekkelig antall kandidater melder seg. Prøven bygger på Kurs for utdannelse av soppsakkyndige eller tilsvarende kunnskaper. Ingen kan gå opp til prøven før ett år etter gjennomgått soppkurs. Pensumliste 2012 til Prøve for soppsakkyndige finnes på NSNFs hjemmeside og skrives ut herfra eller bestilles fra NSNF, e-post: post@soppognyttevekster.no. Prøven holdes 18. september i Oslo. Påmelding skriftlig til Norges sopp- og nyttevekstforbund, Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås eller e-post: post@soppognyttevekster.no innen 8. september. Eksamensavgift kr 650,- for medl., kr 1 000,- for ikke-medl. Kandidatene får nærmere beskjed om tid/sted for oppmøte. Eksamenskommisjonen SN - 3//2012 3/2012 9 9
HØSTETID 10 SN - 3/2012
Melkesyregjæring, konservering og foredling av høstens soppfangst Når det bugner både i skogen og soppkurven kan melkesyregjæring være en ny og spennende metode til konservering av sopp! Melkesyregjærede grønnsaker, spesielt kål, har tradisjonelt vært en viktig del av kostholdet i Tyskland, Nederland og hele Øst-Europa, men lite brukt her i Norge. Det er ikke bare alt av grønnsaker, frukt, bær og ville vekster som kan melkesyregjæres, det er en fantastisk metode for konservering ja, faktisk videreforedling, av sopp også. Ved melkesyregjæring av grønnsaker utnytter man mikroorganismer som naturlig finnes på utsiden av gode (usprøytede) grønnsaker og får hjelp av disse til å skape et matprodukt som er meget sunt, har god holdbarhet og fantastisk smak. Melkesyregjæring er faktisk den eneste konserveringsmetoden som beholder alle vitaminer, mineraler, sporstoffer og enzymer i maten. Melkesyregjærede produkter er lett fordøyelig og har en probiotisk effekt. Det er mat som støtter vårt immunforsvar og som med fordel kan være en del av vårt daglige kosthold. Altså ren supermat! Dessuten smaker det vidunderlig godt. Men som ved alle nye smaker kan det ta litt tid å venne seg til denne nye syrlige smaken av grønnsaker. SN - 3/2012 Melkesyregjæring må for øvrig ikke forveksles med sylting/nedlegging av grønnsaker der man bruker eddik. Her følger en kort beskrivelse av melkesyregjæringsprosessen: Grønnsaker rives/ kuttes smått slik at mer overflate blir tilgjengelig og det blir lettere å presse væske ut av dem. Omtrent 1,5 % salt (ca 1 ss pr. kg grønnsaker) og eventuelt andre krydder tilsettes. Grønnsakene stampes/ presses ned i et glass/ krukke slik at de blir dekket av sin egen væske og kommer i et anaerobt miljø (grønnsakene skal altså ikke være i kontakt med luft). Jeg har sett flere oppskrifter der det står at lokket må skrus godt på glasset og at dette må settes i et mørkt rom. Selv liker jeg og ha daglig kontakt med de boblende kulturene som jeg har på kjøkkenet (fig. 1). Jeg har altså god erfaring med at melkesyregjæringsglassene står på kjøkkenbordet, uten lokk, men med noe tungt på som presser grønnsakene ned i vannet. Til å begynne med skal glasset/ krukken stå i romtemperatur slik at gjæringsprosessen kommer i gang. Etter noen dager begynner det å boble i glasset og forskjellige mikroorganismer gjør jobben sin. Det er forskjellige stammer av mikroorganismer som avløser hverandre i en vellykket gjæringsprosess, RITA AMUNDSEN (tekst og bilder) - rita@solskinnet.no 11
Fig. 1. Innerst på kjøkkenbenken troner tre toliters Norgesglass med melkesyregjærende innhold. Legg merke til de væskefylte glassene på toppen som sørger for å holde grønnsaker/frukt/bær/sopp i et anaerobt miljø nedsenket i væsken. Fig. 2. Melkesyregjæret sopp med kokt potet og helt vill salat. Fig. 3. Årgang 2011 med melkesyregjæret traktkantarell fremdeles god! og til slutt er det arter i slekten Lactobacillus (melkesyrebakterier) som har overtatt, derav navnet melkesyregjæring. I romtemperatur brytes sukkeret i grønnsakene raskt ned til syre og produktet blir surt og mer holdbart. Man ønsker også en god smak på produktet, og aroma er noe som utvikles over tid. Derfor setter man produktet kjølig etter et par ukers tid slik at nedbrytningsprosessen blir langsommere mens aromaen videreutvikles (kan sammenlignes med lagring av vin). Lagringstemperatur og tid påvirker utfallet av melkesyregjæringsprosessen. Produktet kan spises med en gang, men blir ofte bedre etter hvert. De fleste grønnsaker (frukt, bær og ville vekster) kan melkesyregjæres med denne metoden. Skal man melkesyregjære sopp eller grønnsaker som ikke har så mye veske i seg, må man koke opp saltlake og helle dette over grønnsakene. I disse tilfellene trenger man en startkultur fra tidligere melkesyregjærede produkter for å få prosessen i gang. All sopp som kan saltes, kan også melkesyregjæres. Altså egner de fleste gode matsopper seg til dette. Sopp, som vanligvis er tungt fordøyelig mat, blir lettere fordøyelig om den melkesyregjæres fordi en del av proteinene i soppens tykke cellevegger blir brutt ned i prosessen. Mengden kalium og fosfor og den fine aromaen bevares. Det tar noen måneder før den melkesyregjærede 12 SN - 3/2012
soppen har nådd sitt høyeste potensial av smak, men før den tid har man også et ferdig produkt som kan nytes sammen med for eksempel kokt potet og litt helt vill salat som på fig. 2. I fjor høst laget jeg en stor porsjon med melkesyregjæret traktkantarell som jeg fremdeles kan nyte i dag (fig. 3). Til melkesyregjæring av traktkantarell i et toliters Norgesglass brukte jeg 1 kg renset sopp, 1 ss havsalt, 1 purre, 2 gulrøtter, 1 persillerot, 3 ss sennepsfrø og litt dill + 1 dl lake fra melkesyregjærede grønnsaker (eller 3 dl myse) og sopp-forvellingsvannet til å fylle opp glasset med til det var 80 % fullt. Soppen forvelles i fem minutter. Når den er kald, hakkes den og grønnsakene opp i biter. Sopp, salt, grønnsaker og krydder legges ned lagvis i et glass. Som lokk på dette kan man bruke 1 stort kålblad og en tyngde som presser ned alt slik at det holder seg under vannoverflaten. Jeg bruker vanligvis et stort glass som akkurat passer inn i Norgesglasset, som jeg fyller med noe tungt. Fordi sopp ikke inneholder så mye karbohydrater (sukker) som trengs til en vellykket melkesyregjæringsprosess bør soppen blandes med grønnsaker. Fine grønnsaker å bruke sammen med sopp er løk, gulrot, tomat, persillerot og pastinakk, samt ulike krydder som pepperrot, dill, persille og sennepsfrø. Melkesyregjærede produkter er ikke bare fantastisk gode, men også svært helsebringende. Jeg håper noen av leserne har blitt litt inspirert av dette lille innblikket i hva melkesyregjæring innebærer, og jeg håper at mange av dere også får lyst til å prøve på dette selv. Kanskje kan jeg også komme tilbake til mer om melkesyregjæring av ville vekster og forskjellige syrnede drikker i en senere utgave av sopp og nyttevekster. Alt dette er mat man blir helt hekta på håper at mange av dere også får lyst til å prøve dette selv! Populære håndlagde soppkurver Tre størrelser av sponkurv i kvistfri furu. Priser: kr 375,- kr 410,- kr 540,- SNEKKERBUA Verksgata 3, 1353 Bærums Verk. Tlf: 67 13 84 84. E-post: snekkerbua@snekkerbua.net Åpent: Man-Fre 10-17. Lør 10-16. Søn 12-16. Urtekilden er et informasjons- og kompetansesenter for urtemedisin. Vi samler inn viltvoksende medisinplanter i norsk natur og selger tørkede urter, egenkomponerte urteblandinger og noen andre urtebaserte produkter. Urtekilden Christina og Rolv Hjelmstad Fagerhaug, 7340 Oppdal Tlf: 72 42 46 72 Hjemmeside: www.rolv.no - E-post: post@rolv.no SN - 3/2012 13
En bleket fransk kultivar-løvetann. Legg merke til at planten har opprett vekst sorten er selektert for dette slik at bladene ikke blir skitne. Andre arter til driving: sikori, russekål, pepperrot, storklokke og engsmelle. Foto: Stephen Barstow. Snart på tide å tenke på vinterens friske grønnsaker? Løvetann Taraxacum officinale, både over- og underjordiske deler, kan brukes til så mangt så hvorfor begrense seg til å høste planten bare i sesongen?! Litt utpå høsten gjelder det å begynne jakta på de store feite fine løvetannrøttene. Jo større, jo bedre. Så her gjelder det å ikke fjerne alle fra hagen i løpet av sommeren! Røttene skal helst være omtrent like lange. Plasser disse oppreist i en bøtte omgitt av lett fuktig sand eller sandjord med toppen av rota en liten halv cm over jorda (se tegning). Bøttestørrelsen er vanligvis minimum 10 liter. Personlig har jeg en forkjærlighet for bøtter som er godkjent for mat. Strø så et lag kutterspon eller grov sagflis over. Kutterspon får du kjøpt hos en trelastprodusent, høvleri eller lignende. For dem som bor i mer urbane strøk er det dyrebutikker som gjelder de selger kutterspon til bruk blant annet i kaninbur. Laget med kutterspon må være fra 10 til 15 cm tykt. Store røtter trenger tykkere spon/flis lag enn små spede røtter. Så er det bare å sette bort bøtta. Bøtta kan du oppbevare i en kald kjeller eller ute, om det ikke blir for mange minusgrader. Pass på at det ikke renner vann ned i bøtta, men ikke dekk den til så tett at det begynner å mugne. Sjekk også med jevne mellomrom at innholdet ikke tørker helt ut. I så fall slås litt kaldt vann (ca 1 dl) over. To til fire uker før du ønsker å bruke av delikatessene, tas bøtta inn i romtemperatur. Hell en til en og en halv liter lunkent vann oppi. Dette vekker røttene til live, og de begynner å spire. På grunn av kutterspona vil bladene strekke seg oppover samtidig som de holder seg relativt godt samlet. Kutterspona gjør også at bladene er fine og reine når de etter noen uker bryter overflaten av spona. Om du hadde brukt jord eller torvstrø til overdekking ville bladene vært ganske skitne i det de kommer opp. Litt avhengig av hvor varmt og tørt det er i rommet der bøtta står kan det være nødvendig å etterfylle med litt vann et par ganger. Pass på så du ikke drukner røttene, men heller ikke tørker dem ut. Det som titter opp er delikate bleke løvetannblader samlet som et salathode. Nesten ikke bitre i det hele tatt om bøtta har stått relativt mørkt. Trekk opp hele hodet eller kutt det av med en lang kniv. En klassiker er å servere dem som salat med en olje/vineddik/dijonsenneps-dressing og noen lett ristede, lunkne små baconterninger over. En annen variant som pirrer smaksløkene er å overhelle dem med en vinaigrette med litt blåmuggost og hakkede valnøtter. Bon appetit! LARS EINAR ROSENHAUG BJØRSET 14 - leb@smsc.no SN - 3/2012
Sopp for nybegynneren En hver lang reise starter med et lite skritt så også kunnskap om sopp. Med det i bakhodet er disse tre sidene ment som høykonsentrert info til inspirasjon for dem som egentlig kan fint lite om sopp, men som har lyst til å lære seg nok til å plukke seg et måltid. Norske skoger har nemlig mengder av sopp å by på, og det er slett ikke vanskelig å lære seg såpass at det blir en full kurv med mat på en tur. Vi skal derfor fokusere på fem utvalgte arter. Disse er meget gode matsopper, de er lette å lære, lette å finne og uten giftige dobbeltgjengere. Før vi går løs på de fem utvalgte må vi ha med noen praktiske opplysninger. Med på soppturen bør man f.eks. alltid ha en kniv og en kurv og aldri plastpose. Gammel og uappetittlig sopp bør få stå kvalitet fremfor kvantitet. Få med hele stilkbunnen av soppen når den plukkes, den er ofte et viktig kjennetegn. Rens vekk jord og del soppen på langs for å se om den er angrepet av mark. Begrenset markspiste steder kan skjæres vekk. Slimet hatthud dras av med en gang. Når soppen er kommet i hus bør den finrenses så fort som mulig. Rusk og bøss børstes vekk eller skylles raskt bort under rennende vann. Sopp skal aldri ligge i vann (en unntagelse er matblekksoppen som skal holdes fuktig for at den ikke skal blekke seg ). Skal soppen brukes først neste dag må den ligge tørt, kjølig og luftig. Kutt opp soppen i små biter, og ta med skiver og pigger såfremt det ikke er skjemt. Rørlag tas også med hvis det er ungt og fast. Hvis du vil fryse ned soppen: Etter at soppen er renset og kuttet opp has den i gryte, uten fett, og kokes opp under lokk. Etter hvert som varmen stiger vil soppen som regel avgi nok væske selv, hvis ikke spes det med litt vann. Kok i omtrent 10 minutter. Legg soppen i egnete poser eller bokser, helst dekket med kraft, og merk dem godt før de havner i fryseren. Oppbevart i dypfryser holder den seg i minst et år. Ved bruk varmes den uten forutgående opptining og krydres etter behov. Hvis soppen skal stekes fra enten fersk eller frossen tilstand: Renset og kuttet sopp has i en rommelig panne som settes på kokeplaten uten fett. Etter kort tid vil fersk sopp begynne å safte seg. Denne kraften kan man enten dampe inn sammen med soppen, eller ta vare på den til senere bruk for eksempel ved å fryse den i isterningposer for bruk i saus. Tilsett så en passe porsjon smør eller olje i pannen. Når soppen er stekt (avhengig av varme, smak og behag) krydres den etter ønske. Avslutningsvis setter en skvett kremfløte unektelig en ekstra spiss på det hele når soppen får surre i dette rett før servering. Kantarell *** Vår best kjente matsopp har eggegul farge og synes godt i skogbunnen, selv om den av og til er kamuflert av mose og strø. Soppen er glatt og kjøttfull, og store eksemplarer kan bli over 10 cm i diameter. Hatten blir etter hvert traktformet, med ujevn og ofte kruset kant. På undersiden har den smale skiveliknende ribber, som er opphøyninger av selve soppkjøttet. Ribbene vokser langt nedover stilken, og denne smalner av nederst. Kjøttet er hvitt-gulhvitt, Kantarell. Foto: Sofie G. Railo. SN - 3/2012 ØYVIND STENSRUD (tekst) - oyst@bio.uio.no 15
trevlet, og har en pikant, ofte litt pepperaktig smak. Lukten beskrives gjerne som fruktliknende. Kantareller er nesten aldri angrepet av mark, og noe rensing i skogen utover å få vekk jord og bøss er derfor sjelden nødvendig. Har man først funnet én kantarell er det lurt å se seg om etter flere da den ofte vokser gruppevis i mer eller mindre fullstendige ringer. Arten påtreffes i både løv- og barskog, og de første eksemplarene dukker opp fra juni og utover. Hele soppen er spiselig og kan tilbredes på alle måter. Kantarell har ingen farlige dobbeltgjengere, men kan for et utrenet øye forveksles med falsk kantarell. Sistnevnte har imidlertid ekte skiver, er tynnkjøttet og elastisk og mer orangerød. Falsk kantarell er spiselig, men ikke særlig god. Matriske. Foto: Egil Michaelsen. Se flere flotte sopp- og blomsterbilder på www.markblomster. com. Matriske *** Matriske er den eneste soppen i norsk funga med rød-gulrotfarget melkesaft, og dette er et avgjørende kjennetegn. Den har skiver på undersiden av hatten og kan bli drøyt 10 cm i diameter. Hatten er først hvelvet med innrullet kant, senere noe traktformet, glatt, men i fuktig vær noe klebrig. Fargen er gulrot-orangefarget, ofte med sirkelformete soner. Skivene, også de gulrotfargede, er tette, og bryter man i hatten ser man lettest melkesaften piple frem i overgangen mellom skivene og hattkjøttet. Kjøttet er osteaktig sprøtt uten lengdefibre og kan lett smuldres mellom fingrene. Smaken er litt sterk, noe som forsvinner ved tilberedning. Lukten er noe krydderaktig. Beklageligvis er det ikke bare soppsankere som setter pris på matrisker, og de er svært ofte angrepet av mark. Hele soppen er spiselig, men egner seg best stekt. Av små eksemplarer kan man lage pickles, og disse blir grønne i eddik. Matriske er vanlige i furu- og granskog, og finner man én er det gjerne flere i nærheten. Spiser man mye matrisker kan man oppleve å få rødorange urin, men dette er helt ufarlig. Matblekksopp *** Soppen er hvitaktig, opptil 25 cm høy og med skiver under hatten. Som ung tilnærmet sylindrisk, 3-6 cm i diameter, men med alderen brer hatten seg mer og mer ut. På toppen har den et klebrig område som er noe mørkere enn resten av soppen. Hatthuden sprekker opp i brede, bløte og flossete skjell som med alderen antar en noe mørkere farge. Skivene er først hvite, men får etter hvert et rosa skjær nederst som så går over i brunsvart når soppen er gammel. Hele hatten løser seg da til slutt opp i en mørk væske ( blekk ). Stilken har ring og er knollformet ved Matblekksopp. Foto: Lilly Stokke. basis. Matblekksopp har mild smak, er tilnærmet luktfri og er så å si aldri angrepet av mark. Soppen er best som ung, og regelen er at alle deler som er farget (toppen av hatten, rosa skiver etc.) skjæres bort. Matblekksopp blekker seg lett og er den eneste soppen som skal oppbevares vått (enten i vann eller fuktig klede) inntil den snarest mulig blir tilberedt. Den er ganske vanlig i klynger på fet jord (parker og hager), er stort sett en sen sopp, men kan begynne å dukke opp fra juli. Mange tror at det er farlig å spise matblekksopp i forbindelse inntak av alkohol, noe som ikke stemmer. Dette gjelder grå blekksopp, som er gråere og mangler skjellene (flossen) på hatten. 16 SN - 3/2012
Blek piggsopp. Foto: Sofie G. Railo. Blek piggsopp *** Dette er en art som hører til gruppen piggsopper, og hele soppen er hvitgul, av og til med et rødgult skjær. Den er tørr og glatt, og hatten kan bli opptil 15 cm bred, ofte med uregelmessig bølget hattrand. Blek piggsopp vokser gjerne mange sammen, og ofte er flere eksemplarer mer eller mindre sammenvokst. De hvitaktige vertikalstilte piggene under hatten vokser et stykke nedover stilken, og denne er som regel tykkest ved basis. Smaken er mild, men ofte med en litt stram ettersmak. Spesielt eldre eksemplarer kan være litt bitre, og de bør da få et øyeblikks forhåndsavkok (kokevannet slås bort). Lukten er svak, men behagelig. Hele soppen er spiselig og kan tilberedes på alle måter. Ved hermetisering pleier mange å skrape bort piggene i motsatt fall vil de flyte rundt i laken og gi (for noen) et mindre delikat inntrykk. Blek piggsopp er temmelig vanlig og vokser i løv- og barskog fra juli. Soppen har ingen farlige dobbeltgjengere, men kan fort forveksles med rødgul piggsopp. Rødgul piggsopp er spinklere og, som navnet tilsier, rødgul i fargen. En forveksling er derimot ikke farlig ettersom begge disse soppene SN - 3/2012 regnes for å ha samme matverdi. Den rødgule, som vokser i løvskog, er i tillegg aldri bitter i smaken og trenger ikke forhåndsavkok. Fåresopp **(*) Denne arten kan ved første øyekast ligne på blek piggsopp, men ved å snu den ser man raskt forskjellen. Fåresoppen har, til forskjell fra piggsoppenes pigger, porer på undersiden av hatten. Oversiden av hatten er hvelvet og med bølget rand, ofte oppsprukket. Fargen er hvit, gråhvit eller gulhvit, og soppen er kjøttfull, glatt og tørr. Den kan bli temmelig stor, og eksemplarer på rundt 20 cm i diameter er ikke uvanlig litt utpå høsten. Ofte er flere eksemplarer sammenvokst, både i hatter og stilker. Porelaget under hatten er sammenvokst med hattkjøttet, og soppen er i alle deler hvitaktig ved gjennomskjæring. Smak og lukt god og mild, men dessverre er fåresopp ofte angrepet av mark. Hele soppen er spiselig, men grovt eller skjemt porelag og evt. mørke skorper på hatten skrapes av. Eldre og store eksemplarer kan være litt bitre og trenger da et øyeblikks forhåndsavkok (kokevannet slås bort). Fåresopp kan tilberedes på alle måter, men vær oppmerksom på at den kan få (ufarlige) fargeforandringer i gult-grønt når den stekes, kokes eller legges i eddik. Den er vanlig og kommer gruppevis i granskog fra juli. En mulig forvekslingsart er franskbrødsopp. Denne har gulrøde til rød-brune hatter (i farge ikke ulik rødgul piggsopp), og er ofte sterkt taklagt sammenvokst. Franskbrødsoppen ser lekker ut, men er alltid noe besk. Ganske unge eksemplarer kan brukes etter forhåndsavkok. Fåresopp. Foto: Lilly Stokke. Og er du usikker på hva du har funnet ja, så drar du til en av soppkontrollene du finner annonsert på s. 40-43. For sopp man ikke er sikker på, det spiser man aldri! God jakt! 17
Blåbær sylte og spise I sopp og nyttevekster nr. 1/2012 presenterte Anders Often litt blåbærpoesi som fylte tankene med høst og bugnende blåbærris. Nå er det høst, og her kommer fortsettelsen: Plukk og rens tilbakelagt Nå står etterblåbærplukkingens runddans for tur Hjemmets håndtering. Renselsens klargjøring. Vinteropplag Nå trer sylteren frem! Kokeplatenes sjonglør sleivene og kjelenes artist Jeg trer tilbake min kone inntar blåbærpodiet Sylteprosess! Blåbærsylteprosess! Ingen hverdagslig sak dette heller Ingen sylter blåbær i april Dette er ettersommeren og tidlighøstens hurlumhei Syltehurlumhei Blåbærsyltehurlumhei! Oi-oi som det ramler og skramler Oi-oi som det sylter seg Oi-oi som de blå kulene sylter seg og sitt indre I flokk inntar de kjele og glass til sydende masse Min syltekone er admiral Hun leder an i runddansen Hun er også syltegeneral De runde blå de har aldri hatt noe valg De må stupe med sprutfull kraft ned i syltekjelens varme, sydende rede Der de sukkerknuser seg Revner! Hyperfarges til blå innvollsmasse Til blåbærblått til blåbærgodt For skogens forførende kuler De vet! De vet å selvdestruere! De lar sine innvoller forenes i syltedans De lar seg villig mose Ingen blåbær protesterer mot dette Det har de aldri gjort! Og i så fall: Enhver spretten avviker hektes brutalt inn tilbake til syltingens runddans Men dette skal sies: Den glohete syltekjelen er aldeles ikke et blåbærhelvete Det er ikke bærenes svoveldampende Mordor Det er ikke et sydende, putrende blåbærets dødsrike Ei kulenes skjærsild ei dems purgatorium Nei så langt derifra! Dette er blåbærets rosenstrødde vei mot Nirvana Dems vei mot matkjellernes dype vinterro Kjellerens voksbelagte hyller av fred, harmoni, stabilitet Fri fra forvirring Frigjort lidelse, uro Forseglet med syltevoks Avsondret fra demoniserende råtesopp Renset! Utslokket! Sterilisert! Frigjort! Frigjort fra snikende sinnsgift som kan råteta blåbærets sjel Men dette skal også sies: Nirvana oppnås ikke etter første runddans ei for bær, ei for oss andre Blåbær hviler på vulkan Dets forbigående harmoni brytes skal brytes en stille dag Kjellerens mørke og kjølige ro Må opphøre! Skal opphøre! For eksempel en pannekakedag Fem slanke jentefingre griper tak rundt glassets hals De blå bringes opp og frem i lys Nå skal det spises Pannekakespises! Blåtrutspises! Pannekakeklaskes! Blått i blått Men se! Ja se ja se! 18 ANDERS OFTEN SN - 3/2012 - anders.often@nina.no
Nå starter også de blå kulenes reinkarnasjon Frøets tilsynekomst Blåbærfordøyelsens renovasjonsprosess. Sirkelens ende. Runddansens møte Ut spruter de blå kulenes konsentrerte sjel Dems oppskrift og øye Det er nå blåbærspiseren Må konsentrere Må bære sitt ansvar av åpne krav Hjelpe til med runddansen Slik at duggfrisk blåbærplante tar solens kraft Springer! Så de blå kulenes hjerter kan løpe ut i skog ut av syltetøy Ut av kropp Dette dette er blåbærspiserens kontrakt Dets forbund med kulene At sirkel sluttes Ikke titt og ofte Nei så visst ikke mine kjære blåbærvenner! Slett ikke ofte Svært sjelden heller svært sjelden Men nok Nok til å lykkes. Én gang. En gang i blant At ett eneste av de blå kulens lille hjerte Våkner til liv og spirer Om så kun Kun én gang kun én eneste gang pr. decennium én gang per blåbærplanteliv Mer trengs ikke For blåbærharmoni I ett med sitt og sin runddans Med sine kuler og med sine plukkere Sin populasjons biologi Sin sprednings biologi Sin biologi Sitt liv Slik er det Ja slik er det! Blåbær-Karoline er syltegeneral! SN - 3//2012 3/2012 19
Tematisk småsnacks Kurv må det være! Sopp skal som kjent ikke plukkes i plastpose, og aller helst skal fangsten hygge seg i en skikkelig kurv inntil den skal tilberedes. Det er imidlertid ikke alltid at det er så praktisk å dra med seg en diger kurv. Uten å ville trekke frem noen spesielle utsalgssteder, så minner vi om at det finnes sett med sammenleggbar(!) soppkurv + kniv å få kjøpt. Ta et Google-søk på sammenleggbar soppkurv så får du nok tak i det du skal ha. Sikori feinschmeckersalat I Norge finner vi sikori viltvoksende langs kysten og i innlandet til nordenden av Mjøsa. Den påtreffes for eksempel langs veikanter, og den er lett gjenkjennbar på sine blå løvetannliknende blomster. Planten er flerårig, og som nyttevekst har bladene blitt spist og røttene blitt brukt medisinsk. På www.nlj.no/nyhetsbrev/nyheter/sikori-_-salaten-forfeinschmeckere opplyses det at driving av sikori innendørs er en ganske overkommelig oppgave. Har du lyst til å vite mer, og kanskje prøve, så klikk deg inn på nettadressen. Et annet navn på sikori er julesalat, så kanskje blir det egenprodusert sikorisalat til jul?! Dyrking av sopp Å dyrke nyttevekster, enten inne eller ute, er svært så utbredt. Mindre vanlig er det at man dyrker sin egen sopp, men det går også an! Soppdyrking til privat bruk er faktisk en prosess som ikke er særlig arbeidskrevende. Det er flere teknikker, og man kan dyrke både innen- og utendørs. Og man får gjerne godt betalt i form av god avling! Blågrå østerssopp og shiitake er arter som det er overkommelig å få til selv og disse selges gjerne til stive priser i butikkene. En bra norsk guide for privat soppdyrking finner du på http://hordnes.info/2012/03/soppdyrking-i-egen-hagefra-a-a/. Kanskje kan du forlenge soppsesongen helt til den starter igjen og høste sopp fra din egen kjeller til nyttårsmiddagen?! Høsting og oppbevaring av medisinplanter I mange tilfeller får man best resultat når man bruker friske, nyplukkede urter, men for å ha et lager av urter til bruk i vinterhalvåret bør man tørke noe plantemateriale. Tips og huskeregler for både høsting og oppbevaring av medisinplanter kan du lese mer om på www.rolv.no/ urtemedisin/diverse/hosting.htm. Ikke bare blåbær I de senere år har pakninger med 125-250 g blåbær og bringebær blitt like vanlige i butikkenes fruktdisker som epler og appelsiner. Ikke noe galt i det, sånn rent bortsett fra at kiloprisen ofte ligger over 300 kroner utenfor sesongen. Nå er det imidlertid sesong, og et ekstra argument for å gå og sanke bærene selv står å lese på www.nrk.no/helseforbruk-og-livsstil/1.8259663. Her opplyses det om at innholdet av antioksidanter i norske viltvoksende blåbær er over dobbelt så høyt som i hageblåbærene du finner i butikken. Og så er det jo sunt med en tur i seg selv! Jordskokk og scorsonerrot Dette er to grønnsaker som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Jordskokk er kjent som en utsøkt grønnsak og mye brukt av restaurantbransjen. Scorsonerrot vokser vilt eller kan dyrkes/drives frem til mat hele året, og de fingertykke røttene med hvitt fruktkjøtt serveres i likhet med jordskokk på de beste gourmetrestauranter. Vil du vite mer om disse delikatessene, og om hvordan de kan dyrkes? Klikk deg inn på www.bioforsk.no/ikbviewer/content/56453/ Dyrkningsveiledning_Hobby_mindre.pdf og www. skogoglandskap.no/fagartikler/2010/skorconerrot. Jo bedre vi får det, jo travlere blir det Undersøkelser viser at man i sankersamfunnet, før menneskene ble en del av jordbrukssamfunnet, brukte ca 18 timer i uka på å skaffe alt man trengte både mat, klær og hus. I dag bruker vi langt over det dobbelte Kilde: Miles Irving. 20 SN - 3/2012
Grønttreff i Valdres Tægerarbeid Strutseving (Mat)nyttige arrangementer Denne våren har Norges sopp- og nyttevekstforening, både alene og i samarbeid med andre organisasjoner, virkelig vist hvor mye denne foreningen har å tilby av både kunnskap og aktiviteter. Mange forbinder oss nok mest med soppkontrollene på høsten, men om de tror det er det eneste vi kan by på går de glipp av mye. Det har vært både små og store arrangementer over hele landet, fra fjell til fjord, by og strand. Dessverre er det umulig for oss å gjengi alle høydepunktene, men en liten bukett med spesielt utvalgte nyttevekstarrangementer vil vi likevel dele med våre lesere. Vårens store nyhet var forbundets eget Grønttreff som ble avholdt på Furulund pensjonat på Røn i Vestre Slidre, Valdres, den første helgen i juni. Helgen var fullspekket med kunnskap, tips og ideer til hva man kan bruke naturen rundt oss til. Lillemor fortalte litt om hvilke arter vi kunne forvente å finne i nærområdet, og om ulike bærtyper i norsk natur og deres anvendelsesområde. Even W. Hanssen foredro om rosenrot og andre mirakelurter. Tanaquil Enzensberger snakket om stølslandskapet, det store artsmangfoldet og bruken av plantene i stølstradisjonene. Artsmangfold var også temaet da Even forklarte litt rundt rødlista, fremmede arter og svartelista. Sistnevnte ble fulgt opp med en kort SN - 3/2012 oversikt fra undertegnede over svartelista mat med eksempler på arter vi med fordel kan spise opp. Undertegnede forsøkte også å gi ny inspirasjon ved å demonstrere hvor mye forskjellig naturen kan by på, hvor mange gode grunner det finnes for å høste av det den gir og hvor lite vi faktisk bruker av den i dag. Hun snakket også om Slow Food og kortreist mat, og kom med eksempler på småskalaprodusenter som baserer seg på ville vekster i produksjonen. Videre hadde hun noen gode råd man bør tenke på til den som har lyst til å ta nyttevekstene et skritt lenger enn bare til eget bruk. Dette ble eksemplifisert av Ylve Gudheim som fortalte om einebærtreakens historie og hvordan hun og mannen nå har begynt å produsere treak for salg. Smaksprøver ble det også budt på. Nyttevekster kan brukes til mer enn bare mat og mirakelkurer. Dette fikk deltagerne demonstrert av de kunnskapsrike og dyktige lokale håndverksmesterne. Tanaquil fortalte om garnfarging med messinglav, og viste fram garn som gjennom en solprosess til slutt får en vakker blåfarge. Randi viste oss hvordan man renser tæger og demonstrerte fletting av kurver. Eli Torgersen holdt et interessant foredrag om bruk av bjørk, spesielt tæger og neverbruk. Utstillingen etterpå kunne nesten ta pusten fra enhver. Høydepunktet med helgen var nok likevel feltturen SOFIE GRØNTVEDT RAILO (tekst og foto) - srailo@hotmail.com 21
Bjørkevin Mangfoldsalat Pavlova der deltagerne var ute og sanket mat til lunsj og kveldens dessert. Tilbake på kjøkkenet ble alle utfordret til å prøve noe helt nytt. En imponerende gjeng brettet opp armene og tryllet frem ravioli, risotto, stekte løvetannknopper med mer. Og selvsagt verdens vakreste Pavlova kake til dessert. Også vertskapet ved pensjonatet, Rob og Betty van Kruining, imponerte med bevertning i tråd med kursets tema. Dessert fredag var semulepudding med teiebærgele, etterfulgt av selvlaget bjørkevin. Sammen med bl.a. Reiduns medbragte grønne suppe, strutsevinger, ulike blomstersafter og en flaske av Per Marstads svarthyllblomstvin sto de ville smaksopplevelsene virkelig i kø denne helgen. I mai inviterte Trondheim sopp- og nyttevekstforening til fire dagers kurs sammen med Permakulturforeningen. Torsdag kveld var det åpent foredrag for alle i Suhm-huset med Geir Flatabø om urter som mat og medisin. Fredag og lørdag åpnet Stephen Barstow sitt hjem og den spiselige hagen på Malvik for kursets deltagere. Her finnes det ca 2 000 ulike arter hentet fra hele verden, deriblant Norsk genressurssenters samling av løkplanter. Til sammen finnes det over 100 løkarter bare i denne hagen. Deltagerne ble grundig påminnet om at ingen måtte finne på å luke løvetann eller annet ugress i bedene. Sjansen var nemlig stor for at det var en spesiell variant som var plantet nettopp der, for eksempel Taraxacum kok-saghyz, løvetannarten som inneholder spesielt mye lateks i melkesaften, og derfor har vært frøgrossist til nasjonale sikkerhetsmyndigheter i bl.a. USA, Canada og Japan for forskning på alternative kilder til gummiproduksjon i tilfelle krisetider. Det ble også tid til en tur ned på stranda på leting etter mat. Det er registrert nesten 200 plantearter i den lokale bukta. Et flertall av dem er spiselige. I tillegg fantes det flere tang- og tarearter som også måtte smakes på. Den mest spennende arten var nok likevel vill-løken, også kalt Geirrlauk, som man vet ble utført fra Trøndelag til Island av vikingene for å dyrkes i løkhagene der. På søndag gikk turen opp i en lokal canyon, elvedal, på jakt etter strutseving. Stephen hadde fått med seg Hanne Edvardsen som turleder. På veien ble det også funnet en rekke andre spennende arter. Turen ble en nyttig repetisjon for deltakerne på hagekurset, samtidig som nye deltagere kunne høste av kursdeltagernes nyvunnede kunnskap. SABIMA, samarbeidsrådet for biologisk mangfold, inviterte til Biomangfoldsdagen søndag 20. mai, på Lilløyplassen i Bærum. Neslekremla deltok sammen med de syv andre medlemsforeningene til en felles dag på tvers av interessefeltene. Over 600 personer tok turen denne dagen, og ca 60 ble med på en botanisk vandring med guider fra artsdatabanken, botanisk forening og Neslekremla. Slik fikk man satt fokus både på det vi kan høste i naturen og det vi bør verne. Et morsomt eksempel på hvordan mange av foreningene kan bidra med litt hver til et felles resultat 22 SN - 3/2012