Rutil utvinning fra Engebøfjellet

Rutil utvinning fra Engebøfjellet Naustdal 10. september 2009, Ivar S. Fossum, CEO Exploration and production of high-end minerals and metals Nordic Mining ASA N-0250 Oslo Norway Tel +47 22 94 77 90 Fax +47 22 94 77 01 Org. no 989 796 739 post@nordicmining.com 1

1. Introduksjon 2. Om Nordic Mining 3. Mineraler og samfunn 4. Prosjektutviklingen til nå/status 5. Konsekvenser for samfunn og natur 6. Ressursutnyttelse 7. Oppfølging og overvåking

Mineral generasjoner Tid Base metaller Industrimineraler Strategiske mineraler Fremkomstmidler Jordbruk Maskineri Industri Byttemiddel Byggeråstoffer Infrastruktur Papir Legemidler Miljøteknologi Elektronikk Informasjonsteknologi Legevitenskap Romfart

Fremtiden trenger mineraler

Naturressurser Målsetting: Maksimal foredling før eksport!

Nordic Minings prosjekter i norden Engebøfjellet Ni, PGM W, Mo Th Li, Ta, Si Ti Gudvangen Stein Anortositt produksjon STEINULL Si, Au Mo Keliber Oy Litium Karbonat BATTERI TEKNOLOGI

Rutil (titan), bred anvendelse, stort potensiale Medisin/Helse: Proteser Medisiner Solkrem Tannpasta Miljø teknologi: Katalysatorer Solceller Batteriteknologi Vannproduksjon Fornybar energi Miljøsement Forbruksvarer: Papir Maling Møbler Leketøy Kosmetikk Mat Fly Sportsartikler

Norge og Ukraina er eneste produsenter av titanråstoff i Europa Ilmenite Ilmenite + Rutile Rutile Ukraine 5% Vietnam 5% USA 5% India 5% Other 3% Canada 22% Norw ay 8% China 8% Zimbabwe Australia 19% South Africa 20% Source: IndMin

Høsten 2006: Utfordringen: Hvordan kombinere dagens miljøteknologi og industrielle løsninger for å utnytte mineralressursene i Engebøfjellet?

Innledende vurderinger og råd 1: Land deponi er ikke et realistisk alternativ 2: Utbyggingsløsning som best mulig bevarer landskapet

Forekomsten i Engebø Første prioritet: Estimat: 382 mill. tonn in situ Estimat: 250 mill. tonn utvinnbart TiO 2 innhold 3-7 wt% Gjennomføre Konsekvens- Utredning (2007-2009)

Planprosessen i Askvoll- og Naustdal kommuner 14. juli 2007: varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid Definering av planprogram ved åpen prosess Høring av planprogram August/September 2007 Arbeid med KU utredninger starter Askvoll kommune: vedtak planprogram 29.10.2007 Naustdal kommune: vedtak planprogram 15.11.2007 Medvirkning: folkemøter, kommunene, Statens vegvesen, FM, Vevring 1. forslag til reguleringsplan m/ku, Februar 2009 Endelig forslag til reguleringsplan m/ku, Mai 2009 Vedtak om høring av forslag til reguleringsplan, Juni 2009 Løpende tekniske analyser, utredninger og tester

Først dagbrudd, så underjordsdrift Dagbruddsdrift: Malm totalt: Underjordsdrift: Malm totalt: Produkt: Bi-produkt: 10-15 år ca. 45 mill. Tonn 35 år ca. 200 mill. Tonn Rutil Granat

Rutile Garnet Pyroxene Amphibole Hvor mye kan utnyttes?

Et langsiktig industriprosjekt Crushing & grinding Milling Mag separation Gravity separation Investeringer: 1,5 mrd. NOK Levetid: 50 år Anleggstid: 2,5 år Ansatte: ca. 170 Flotation Dewatering & drying High intensity separation

Sjødeponi med hjelp fra naturen 16

Partikkelstørrelse % kornfordeling i i avgangsmineraler deponimasse 100 % 90 % 80 % 70 % 65 % 60 % 50 % 40 % 30 % 28 % 20 % 10 % 0 % Sand 1mm - 63 µm Silt 63-10 µm Finfraksjon < 10 µm 7 %

100 % 90 % 80 % % Kornfordeling Partikkelstørrelse i avgangsmineraler 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 65 % 28 % 32 % 60 % Engebøavgang Svartisen 10 % 8 % 7 % 0 % Sand 1 mm - 63 µm Silt 63-10 µm Finfraksjon < 10 µm

Inerte silikatmineraler Innhold tungmetaller 600 500 ppm 400 300 200 Fjordbunn Avgang_NIVA_analyse SFT_tilstandsklasse_god 100 0 Cr Cu Pb Zn Ni As metaller

Nasjonal laksefjord, oppdrettsnæring

Konsept: submarint delta

Sjødeponi med hjelp fra naturen Kritiske faktorer: Strøm systemene i Fjorden Deponiets egenskaper Naturens mottaksevne

Forskjeller i saltinnhold gir gunstige strøm systemer i fjorden Temperature (C) Salinity Density kg/m3

Fleksibelt avgangs-system med kontrollsystem W % solids: 70 W% solids: 25

Utrederne NIVA (koordinator) NINA NILU NIKU NIBR NGI HI Kilde akustikk TØI Asplan Viak DnV

#1. Fysisk/kjemiske egenskaper til eklogitt og avgang. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Eigil Rune Iversen, Birger Bjerkeng og Ingunn Forfang. #2. Konsekvensvurdering knyttet til bruk av flokkuleringsmiddelet Magnafloc 155 og flotasjonskjemikalier og utslipp til Førdefjorden. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfatter: Jens Skei. #3. Strøm, turbiditet og hydrografi i fjordbassenget utenfor Engebø, Førdefjorden. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Arild Sundfjord og Birger Bjerkeng. #4. Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Birger Bjerkeng og Arild Sundfjord. #5. Deponering av gruveavgang i Førdefjorden eksperimentelt arbeid med rasvinkler i deponi. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfatter: Astri Kvassnes. #6. Støyvurdering og lydbilder. Kilde Akustikk AS. Forfatter: Sigurd Solberg. #7. Støv fra Engebøprosjektet. Norsk institutt for luftforskning (NILU). Forfattere: Dag Tønnesen og Karl Idar Gjerstad. #8. Konsekvenser av gruvevirksomhet i Engebøfjellet for laksefisk i Nausta, Grytelva og Stølselva. Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forfattere: Gunnbjørn Bremset, Ingeborg Palm Helland og Ingebrigt Uglem. #9. Dyrelivet på bunnen av Førdefjorden og bunnsedimentenes sammensetning. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfatter: Brage Rygg. #10. Behovet for rensing av ballastvann. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Tone Kroglund og Wenche Eikrem. #11. Overvåking av vannkvalitet i elver og drikkevannsbrønner i nærområdet til gruveområdet på Engebø, Naustdal kommune. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Ingunn Forfang og Torleif Bækken. #12. Undersøkelse for å avdekke eventuelle forekomster av korallrev ved Engebøfjellet, Naustdal kommune. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfatter: Are Pedersen. #13. Kartlegging av rødlistede fuglearter i forbindelse med rutilutvining i Engebøfjellet i Naustdal kommune. Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forfatter: Arne Follestad. #14. Kartlegging av rødlistede arter og naturtyper i forbindelse med rutilutvinning. Delutredning botanikk/sopp. Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forfattere: Tor Erik Brandrud og Anders Often. #15. Konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune. Deltema landskap. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Forfatter: Martine Knudsen #16. Konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet, Naustdal kommune. Vedlagt rapport fra arkeologiske undersøkelser på land. Deltema kulturminner og kulturmiljø. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Forfattere: Anneli Nesbakken, Katharina Lorvik, Petter Molaug og Inge Lindblom. #17. Arkeologisk registrering i forbindelse med KU for rutilutvinning i Engebøfjellet, Engebø, Naustdal kommune, Sogn og Fjordane. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Forfatter: Katharina Lorvik. #18. Dypvannsfisk i Førdefjorden. Sannsynlighet for miljøkonsekvenser for bestander av dypvannsfisk som følge av dypvannsdeponi av gruveavgang fra rutil-utvinning i Engebøfjellet, Naustdal kommune. Havforskningsinstituttet (HI). Forfatter: Otte Bjelland. #19. Risikoen for skader på fisk og blåskjell ved gruveaktivitet på Engebøenset. En litteraturstudie om effekter av metaller og suspenderte partikler. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Trine Dahle, Astri JS Kvassnes, Eigil Rune Iversen. #20. Spredning av partikler i overflatelaget utenfor Engebøfjellet. Modellering av vannkvalitet som følge av utslipp fra gruveaktivitet. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Andrè Staalstrøm og Jarle Molvær. #21. Oppdrett og fiskeaktivitet i Førdefjorden. Vurdering av mulige konflikter av planlagt gruveaktivitet. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfatter: Henning Andre Urke. #22. Effekten av forhøyet innhold av mineralske partikler i vannet med hensyn til villfisk og oppdrett av fisk og skalldyr. Konsekvensvurdering. Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Forfattere: Trond Rosten, Trine Dahle, Astri JS Kvassnes, Andrè Staalstrøm og Henning Urke. #23. Rutilutvinning frå Engebøfjellet i Naustdal. Konsekvensar for hjorten og hjortejakta i området. Norsk institutt for naturforskning (NINA). Forfattere: Vebjørn Veiberg og Rolf Langvatn. #24. Vurdering av effekter av fjellsprengning på fisk i oppdrettsanlegg i Førdefjorden. Havforskningsinstituttet (HI). Forfatter: John Dalen #25. Samfunnsmessige virkninger av tiltaket. Norsk institutt for by - og regionforskning (NIBR). Forfatter: Martin Lund-Iversen. #26. Riksvei 611 effektene av gruvedrift i Engebøfjellet. Transportøkonomisk institutt (TØI). Forfattere: Jan Usterud Hanssen og Michael Sørensen. #27. Bruksområder for rest- og biprodukter ved drift på Engebø. Nordic Mining ASA. Forfatter: Mona Schanche. #28. Stabilitet av Gjøringebøskolten. Virkninger av vibrasjoner og luftstøt fra sprengning i Engebøfjellet. Norges Geotekniske Institutt (NGI). Forfatter: Christian Madshus. #29. Estimering av sprengningsinduserte vibrasjoner i Vevringtunnelen og forslag til risikoreduserende tiltak. Vurdering av ny tunneltrasé. Norges Geotekniske Institutt (NGI). Forfatter: Vidar Kveldsvik og Christian Madshus. #30. Virkning på fisk - estimerte vibrasjoner på sjøbunn fra sprengning i Engebøfjellet. Norges Geotekniske Institutt (NGI). Forfatter: Christian Madshus. #31 Effekter av sjødeponi av avgangsmasser fra gruvedrift i Engebøfjellet på Førdefjordens økosystem på kort og lang sikt. DNV og NIVA. Forfatter: Tor Jensen og Torgeir Bakke #32 Tilleggsvurdering knyttet til strømforhold og potensiell spredning av gruveavgang ved endret deponeringsløsning. NIVA. Forfatter: Birger Bjerkeng, Jarle Molvær og Jens Skei. #33 Forslag til bore- og sprengningsmønster. ORICA. Forfatter: Jan-Egil Blix #34 Beskrivelse av utslippsarrangement. Nordic Mining ASA. Forfatter: Paul I. Norkyn

Hva blir konsekvensene? 1. For samfunn og lokalbefolkning 2. For natur og miljø

Behov for arbeidskraft med kompetanse! Fag Antall ------------------------------------------------------------- Fagbrev/Teknisk 85 Maskinoperatører 57 Universitetsnivå/høyskole 20 Ufaglærte 6 -------------------------------------------------------------- Totalt 150-170 Avledede arbeidsplasser: ca 200

Mange muligheter Bergteknikk Gruvedrift Automasjon Oppredning/ prosess Vedlikehold Personal Økonomi/ data Innkjøp/ lager Vakt/Renhold Elektro Laboratorium Administrasjon Typiske lærlingeplasser: Kjemiker, Elektriker, Automatiker, Sveiser, Fjellarbeider, Anleggsmaskinfører, Platearbeider, Industrimekaniker

Økonomiske ringvirkninger Investeringer 1,5 mrd. NOK Innnkjøp av varer og tjenester 150 mill. NOK/år Kjøp av energi 60 Stort behov for entreprenører, transport m.m. i anleggsfasen Bygging av vei og infrastruktur Mulig produksjon av titan metall i Sogn og Fjordane?

Samfunn og lokalbefolkning - Omfattende anleggsperiode - Nye lyder - Nye syn - Lys regulering i Engebø tunnelen - Skipstrafikk - Stor aktivitet i bygda

- Trafikk økning - Behov for infrastruktur

Konsekvenser for natur og miljø 1. Førdefjorden og sjødeponi 2. Førdefjorden som nasjonal laksefjord 3. Inngrep i landskapet 4. Støy og støv

Sjødeponi Deponering av avgang vil legge beslag på et areal som tilsvarer ca. 5% av bunn arealet øst for Svanøy Avgangen vil ikke spres utenfor deponiområdet i et omfang som har betydning for bunnfaunen. Det forutsettes bruk av flokkuleringsmiddel på den fine fraksjonen I området hvor det foregår deponering vil bunnen være uproduktiv Bunnfaunaen re-etableres 5-10 år etter at driften opphører. Bruk av kjemikalier vil ikke gi negative effekter på økosystemet 34

Shannon-Wiener indeks 7 6 5 4 3 2 1 0 Dyngafjorden Ytre området Knubedal Jøssingfjorden 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1995 2003 2007 61 58 55 53 29 26 19 3 I II III IV V Erfaring fra deponering av mineralsk, ikke-toksisk avgang i noe grunnere sjøområder viser at utviklingen fram til et modent, artsrikt bunnsamfunn tar anslagsvis 2-5 år etter avsluttet deponering

Tilsetningsstoffer: ufarlige konsentrasjoner Flokkulering - Magnafloc 155 - Acrylamid in tailings: 0,5 µg/l - Acrylamid 30 m from tailings outlet: 0,02 µg/l - Biologisk nedbrytbart - ISO 10253: Marine algae growth inhibition test - No toxicity - Below PNEC value 20 µg/l (PNEC = Kaffe) Flotasjon - Flotinor S2 - Flotol B - Dextrin - Sodium silicate - Sulphuric acid - Flotinor SM15 - Bionedbrytbare - Ingen giftighet i aktuelle. konsentrasjoner - Under LC50 verdier

Oppfattet risiko Reell risiko X µgram/liter

Dypvannsfisk Ikke dokumentert kommersielt interessante forekomster av fisk i dypbassenget i særlig grad Rødlistearter er påvist, men ikke vurdert som unike Ved å deponere avgangen mer lokalt utenfor Engebø (som foreslått) vil større deler av dypbassenget fortsatt kunne fungere som leveområde for dypvannsfisk

Laksefisk, nasjonal laksefjord

Laksefisk, nasjonal laksefjord Ikke store negative konsekvenser for Førdefjorden som nasjonal Laksefjord. Beredskap for utslipp av partikler til overflaten nødvendig. Trykkbølger i sjø mulig negativ konsekvens.

Landskap, støy og støv Gruvedrift er et stort naturinngrep som har negative konsekvenser for landskapet. Berører kulturminner. Konsekvenser for støy og støv er små, men bør følges opp ved overvåking.

Utnyttelse av ressursene Følgende anvendelser er foreløpig identifisert for kommersiell utnyttelse av avgangsmassene: 1. Som tilslag i tung betong bl.a. i rørledninger 2. Som støtte-mineral til bygging av diker 3. Komponent i jordforbedringsmiddel 4. Oppbygging av kunstige rev og habitater 5. Tildekningsmasse over forurensede sedimenter

Beslutning og oppfølging Erfaring Eksperimenter/tester Endelig vurdering Analysiser/beregninger Planer Oppfølging/korrigering Bruk av logiske akseptkriteria

Næring, samfunn, natur i balanse! www.nordicmining.com SAFETY ENVIRONMENT INNOVATION