Executive Master Programme in Public Management

Masterstudium i styring og ledelse Studieår 2014-15 Executive Master Programme in Public Management 90 studiepoeng Erfaringsbasert Deltid Godkjent av Høgskolestyret Dato 2007 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Endringer er godkjent 11.05.2013 Sist revidert 22.05.2014 Fakultet for Samfunnsfag Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag

Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 4 Studiets innhold og oppbygging... 5 Studiets arbeids- og undervisningsformer... 6 Internasjonalisering... 6 Arbeidskrav og obligatorisk deltagelse... 7 Vurderingsformer og sensorordninger... 7 Oversikt over emnenes vurderingsform og vurderingsuttrykk... 8 Obligatoriske emner... 9 MSL4000 Styring former og reformer... 9 MSL4100 Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet... 13 MSL4200 Forskningsmetoder og vitenskapsteori... 17 Fordypningsemner med valgmuligheter... 19 MSLV4300 Økonomi-, budsjett- og resultatstyring i offentlig sektor... 19 MSLV4500 Praktisk ledelse... 22 MSLV4600 Evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy... 24 MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver i endringsprosesser... 27 MSLV4800 Juridiske perspektiver på markedseksponering av offentlig virksomhet... 29 MSLV4400 Strategisk ledelse i offentlig virksomhet... 31 Obligatorisk emne... 34 MSL5900 Masteroppgave... 34 2

Innledning Masterstudiet i styring og ledelse er særlig rettet mot offentlig virksomhet. Det vil si både offentlig sektor, private bedrifter og frivillige organisasjoner som samarbeider med - eller har sin virksomhet rettet mot offentlig sektor. Studiet har et omfang på 90 studiepoeng. Det består av obligatoriske fellesemner på 30 studiepoeng, valgemner på 30 studiepoeng og en masteroppgave på 30 studiepoeng. Masterstudiet i styring og ledelse er i utgangspunktet et deltidsstudium, men det er også mulig å ta det på fulltid. Heltidsstudenter vil kunne fullføre studiet i løpet av ca. 1 1/2 år. Studiet er erfaringsbasert. Det er bygget på at studentene tar med seg sin arbeidserfaring inn i studiet, og det er lagt til rette for at man kan kombinerer studium og arbeid. Gjennom studiet skal studentene utvikle seg som ledere og administratorer. De skal tilegne seg større innsikt i egen praksis, få økt forståelse for virksomhetens formål og styrke sin kompetanse når det gjelder rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer i styring og ledelse. Mastergraden oppnås i samsvar med departementets forskrift om krav til mastergrad, 3/5. Fullført og bestått studium gir graden Master i styring og ledelse. Gradens engelske tittel er Executive Master Programme in Public Management. Målgruppe Studiet egner seg for dem som ønsker å kvalifisere seg videre for administrativt og ledende arbeid i offentlig virksomhet, og som etter en periode i arbeidslivet vil videreutvikle sin kompetanse. Studiet er aktuelt for arbeidstakere med ulike grunnutdanninger. Det kan gjelde yrkesgrupper med teknologisk utdanning, administrasjonsfag, politifag, sosialfag, helsefag, samfunnsfag, velferdsfag med mer. Selv om studiet er særlig rettet mot offentlig virksomhet, vil det faglige innholdet og tilnærmingsmåten også være relevant for den som har bakgrunn fra, eller ønsker videre karriere i organisasjons- og næringsliv utenfor offentlig sektor. Det blir lagt vekt på å rekruttere studenter med variert yrkesbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser. Opptakskrav Opptak skjer i henhold til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus Opptakskravet er bachelorgrad, cand.mag.- grad eller tilsvarende. Opptaksgrunnlaget er: Enten Bachelorutdanning eller tilsvarende som innbefatter dokumentert kompetanse i organisasjons- og administrasjonsfag på høgskole- eller universitetsnivå av minst 45 studiepoengs omfang og 2 års relevant yrkeserfaring Eller Bachelorutdanning eller tilsvarende og 4 års relevant yrkeserfaring, hvorav minst 1 år i ledende stilling på mellomnivå eller høyere, fortrinnsvis i offentlig sektor Arbeidserfaringen skal være etter gjennomført høgskole- eller universitetsutdanning på bachelornivå. Med relevant yrkeserfaring menes heltidsarbeid innen saksbehandling, utredningsarbeid, organisasjonsutvikling, prosjektstyring, ledelse eller annet administrativt arbeid. Arbeidet må ha vært minimum seks måneder sammenhengende for at en skal få uttelling. I følge forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus 3 er det faglige minstekravet for opptak C hvis man har bokstavkarakterer, eventuelt 2,7 hvis man har tallkarakterer. 3

Når det gjelder beregning av faglig minstekrav viser vi til 4 i ny forskrift. Rangering av søkere reguleres av 8 i forskriften. Det blir gitt tilleggspoeng for utdanning i organisasjons- og administrasjonsfag utover opptaksgrunnlaget. For praksis blir det gitt tilleggspoeng for ledererfaring utover opptaksgrunnlaget. All utdanning, praksis og andre forhold som gir grunnlag for opptak, må være dokumentert med attesterte kopier ved søknadsfristens utløp. Se 6 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Klage på opptak til masterstudiet i styring og ledelse stiles til klagenemda ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sendes Høgskolens opptakskontor. Læringsutbytte Kandidaten skal etter fullført program ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse: Kunnskap Kandidaten har god innsikt i ledelse og administrasjon som yrke inngående kunnskap om styringsformer og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor, og om rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer avansert kunnskap om nye organisasjonsformer og partnerskap mellom forvaltningen og eksterne aktører god oversikt over emner og perspektiver fra statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, juss og økonomi som er relevante for styring og ledelse kunnskap om makro- og mikroperspektiver, og kjennskap til instrumentelle, strategiske og relasjonelle perspektiver, på styring og ledelse innsikt i hvordan personlige, organisatoriske og samfunnsmessige forhold påvirker rolleutforming og handlingsrom for styring og ledelse Ferdigheter Kandidaten kan analysere teorier, metoder og fortolkninger på feltet organisasjon, styring og ledelse analysere aktuelle problemstillinger i organisasjon, styring og ledelse i lys av faglige tradisjoner arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning ta i bruk relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyseog utredningsarbeid analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer på feltet gjennomføre forsknings- eller utviklingsarbeid med tema fra organisasjon, styring og ledelse i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer anvende kunnskap på nye områder innenfor sitt faglige fordypningsområde Generell kompetanse Kandidaten kan vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen administrasjon, styring og ledelse formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer 4

anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til organisasjon, styring og ledelse med spesialister på fagområdet og til allmennheten, kan ha en aktiv rolle i fornyings- og omstillingsarbeid og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser Læringsutbytte for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt nedenfor. Studiets innhold og oppbygging Studiet består av: Obligatoriske fellesemner (30 studiepoeng) Fordypningsemner med valgmuligheter (30 studiepoeng) Masteroppgave (30 studiepoeng) Hvert emne har et omfang på 10 studiepoeng. Det tilbys vanligvis seks fordypningsemner i løpet av to år, og studentene skal velge tre av disse. Tre av fordypningsemnene har en hovedinnretning mot ledelse og tre har en hovedinnretning mot styring. Fellesemner: Styring - former og reformer (MSL4000) Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet (MSL4100) Forskningsmetoder og vitenskapsteori (MSL4200) Fordypningsemner med innretning mot ledelse: Praktisk ledelse (MSLV4500) Arbeidsrettslige perspektiver (MSLV4700) Strategisk ledelse i offentlig virksomhet (MSLV4400) Fordypningsemner med innretning mot styring: Økonomi-, budsjett- og resultatstyring i offentlig sektor (MSLV4300) Evaluering og brukerundersøkelser som styringsverktøy (MSLV4600) Juridiske perspektiver på markedseksponering av offentlig virksomhet (MSLV4800) Studenter som ønsker et studieopphold i utlandet kan søke om innpassing av relevante fag på tilsvarende nivå med inntil 30 studiepoeng. Undervisningsåret er inndelt i tre perioder (trimester) med ca. 12 uker i hver periode. De fleste emnene i studiet undervises i løpet av én periode i samsvar med progresjonen som er vist nedenfor. Undervisningen i de enkelte emnene gjennomføres som samlinger med to til tre dagers varighet. Det holdes 3-5 (normalt 3) samlinger for hvert emne. Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaveskriving og forberedelse til muntlige presentasjoner. 5

Studiet har følgende normalprogresjon for deltidsstudenter (fulltidsstudenter tar normalt to emner i hver studieperiode, og kan da fullføre studiet på ca. 1 1/2 år) : August-November Desember-Mars April-Mai 1. studieår (deltid) MSL4000 Styring former og reformer (obligatorisk fellesemne) MSL4100 Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet (obligatorisk fellesemne) MSLV4400 Strategisk ledelse i offentlig virksomhet (valgemne)* Tilbys vår 2015 MSLV4600 Evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy (valgemne)* Tilbys vinter 2014-2015 MSLV4800 Juridiske perspektiver på markedseksponering av offentlig virksomhet (valgemne)* Tilbys vår 2015 2. studieår (deltid) MSL4200 Forskningsmetoder og vitenskapsteori (obligatorisk fellesemne) MSLV4700 Arbeidsrettslige perspektiver (valgemne) MSLV4300 Økonomi-, budsjett- og resultatstyring i offentlig sektor (valgemne)* Tilbys vår 2016 MSLV4500 Praktisk ledelse 3. studieår (deltid) Noter: * = Tilbys annet hvert år MSL5900 Masteroppgaven Forberedelser til arbeidet med masteroppgaven bør starte tidlig i studiet. Arbeidet starter normalt for fullt etter at alle emneeksamener er bestått med muligheter for fullføring i slutten av januar (heltid) og begynnelsen av juni (deltid). Studiets arbeids- og undervisningsformer Studiet er samlingsbasert og det blir brukt varierte undervisningsformer med en kombinasjon av forelesninger, diskusjoner, oppgaveskriving individuelt og i grupper. Det forventes at studentene møter på alle samlinger og forelesninger deltar aktivt i undervisningen. Studentene har ulik utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. Ved at de deler disse erfaringene og sin faglige kompetanse med hverandre, blir dette en ressurs for gjensidig læring. Koplingen til arbeidslivet blir ivaretatt gjennom studentpresentasjoner, oppgaveskriving (utredning), case og ekskursjoner. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene arbeide vitenskapelig og metodisk med problemstillinger fra arbeidslivet. Internasjonalisering Masterstudiet i styring og ledelse skal bidra til å øke studentenes kompetanse i å forstå internasjonale forhold og perspektiver på de temaene som studiet omfatter. Store deler av pensum er på engelsk, med modeller og eksempler fra ulike land. Det blir også trukket inn utenlandske gjesteforelesere i undervisningen. Studenter som ønsker en bredere internasjonal erfaring, har muligheten til å ta 30 studiepoeng av utdanningen ute. 6

Arbeidskrav og obligatorisk deltagelse Masterstudiet i styring og ledelse har ulike arbeidskrav som er knyttet opp mot retten til å avlegge eksamen. Fordi dette er en erfaringsbasert master, der studentenes fagdiskusjoner og ulike erfaringer er sentralt for læringen, forventes det at studentene møter på alle samlinger og deltar aktivt i undervisningen. Det kan også være emner der deltagelse er knyttet opp mot retten til å avlegge eksamen. Flere av studiets emner har skriftlige arbeidskrav og presentasjoner som må være godkjente for at man skal kunne få avlegge eksamen. Gjennom skriftlig arbeid får studenten trent på å analysere, reflektere og argumentere i forhold til ulike faglige teorier og retninger. De muntlige framleggene og diskusjonene skal bidra til å oppøve studentene i dialogiske og drøftende ferdigheter. Hva som er obligatorisk arbeidskrav går fram av den enkelte emnebeskrivelsen. Om gruppearbeid Hvis en gruppe endrer tema underveis i arbeidet, eller hvis det blir endringer i gruppesammensetningen, skal studentene informere emneansvarlig/faglærer. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer. Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke bestått arbeidskrav» for den aktuelle studenten, eventuelt «ikke møtt» hvis det gjelder eksamensarbeid. Fordi studenten ikke har rett til å avlegge eksamen før arbeidskravet er bestått, kan det bety at han må vente til neste ordinære eksamen, hvis arbeidskravet ikke kan gjøres individuelt Vurderingsformer og sensorordninger Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Nærmere beskrivelse av karakter- og vurderingsformer ligger under det enkelte emnet. Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler 5-3. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden. 7

Oversikt over emnenes vurderingsform og vurderingsuttrykk Sem. Emnekode og emnenavn Sp Vurd.form Vurd.uttr Høst Høst MSL4000 (obligatorisk) Styring former og reformer MSL4200 (obligatorisk) Forskningsmetoder og vitenskapsteori 10 Individuell, skriftlig oppgave og skoleeksamen (3t) 10 Skriftlig oppgave og skoleeksamen(3t) A-F A-F Høst- Vår MSLV4500 (valgfag) Praktisk ledelse 10 Skriftlig skoleeksamen (3t) Bestått ikke bestått Vinter MSL4100 (obligatorisk) Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet Vinter MSLV4700 (valgfag) Vinter 2014-15 Arbeidsrettslige perspektiver MSLV4600 (valgfag) Evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy 10 Individuell, skriftlig oppgave A-F 10 Skriftlig oppgave og A-F skoleeksamen(2t) 10 Skoleeksamen (5t) A-F Vår 2016 MSLV4300 (valgfag) Økonomi-, budsjett- og resultatstyring 10 Skriftlig skoleeksamen (3t) A-F Vår 2015 MSLV4400 (valgfag) Strategisk ledelse i offentlig virksomhet 10 Skriftlig skoleeksamen (3t) A-F Vår 2015 MSLV4800 (valgfag) Juridiske perspektiver på markedseksponering av offentlig virksomhet 10 Individuell hjemmeeksamen (48t) A-F Høst- Vår MSL5900 (obligatorisk) Masteroppgaven 30 Utredning A-F 8

Obligatoriske emner Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MSL4000 Styring former og reformer Governance Forms and Reforms Masterstudiet i styring og ledelse 10 sp Høst Norsk Innledning Emnet gir en oversikt over styringsformer og styringsutfordringer i offentlig sektor, slik at studentene kan tilegne seg et godt kunnskapsgrunnlag for resten av studiet. Styringsreformer og styringsvirkemidler blir satt inn i et teoretisk og kontekstuelt perspektiv. Studentene skal få forståelse av begrepene styring og ledelse, de skal få innsikt i sentrale utviklingstrekk og viktige implikasjoner av aktuelle endringer i styrings- og ledelsesformer. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om begrepene styring og ledelse og bruken av dem i ulike kontekster inngående kunnskap om sentrale offentlige styringsvirkemidler inngående kunnskap om sammenhengen mellom samfunnsendringer og styringsutfordringer i offentlig sektor, og videre mellom styringsutfordringer og endringer i styrings- og ledelsesformer inngående kunnskap om internasjonale trender i reformer i offentlig sektor og norsk forvaltningspolitikk innsikt i forholdet mellom styringssystemer og sivilsamfunn og forståelse for demokratiske implikasjoner av utviklingen i styringsformer innsikt i etiske problemstillinger knyttet til offentlig styring Ferdigheter Studenten kan analysere styringsutfordringer i offentlig virksomhet vurdere hvordan utfordringene kan møtes gjennom reformer og tiltak vurdere ulike styringsverktøy i offentlig politikk Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid og seminarer. Oppgaveskriving legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen vil langt på vei være problembasert, og det blir tatt utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring. Arbeidskrav Studentene skal levere et individuelt presentasjonsnotat (som forutsetter muntlig presentasjon) på maksimalt tre sider. Dersom notatet ikke er tilfredsstillende må det forbedres innen en gitt frist, fastsatt av faglærer. Notatet og presentasjonen må være godkjent før man kan gå opp til eksamen. 9

Vurderingsform og sensorordning Eksamen består av en individuell oppgave på maksimalt åtte sider, og en skriftlig skoleeksamen på tre timer. Den individuelle oppgaven teller 40 % og skoleeksamen 60 %. Alle besvarelser vurderes av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Alle eksamensdeler må være vurdert til bestått for at emnet skal være bestått. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det er ikke tillatt med hjelpemidler på skoleeksamen. Pensum Ca. 800 sider. * Aberbach, Joel D. and Tom Christensen. 2014. Why Reforms So Often Disappoint. American Review of Public Administration, 44(1): 3 16. 13 sider. *Anderssson, Staffan og Gissur O. Erlingsson. 2010. Förvaltningsreformer och korruptionsrisker. I Korruption, maktmissbruk och legitimitet (red.) Andersson, Staffan, Andreas Bergh, Gissur O. Erlingsson og Mats Sjölin. Stockholm: Norsteds. 35 sider. *Christensen, Tom og Per Lægreid. 2011. Ethics and Administrative Reforms. A study of ethical guidelines in the central civil service. Public Management Review, 13(3): 459 477. 18 sider. *Christensen, Tom, Sure Berg Helgesen og Per Lægreid. 2001. En revitalisert Riksrevisjon. I Den fragmenterte staten. Reformer, makt og styring. Makt- og demokratiutredningen 1998 2003 red. Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud. Oslo: Gyldendal Akademisk. 25 sider. *Denhardt, Robert B. og Janet Vinzant Denhardt. 2000. The New Public Service: Serving rather than steering. Public Administration Review 60(6): 549 559. 10 sider. *Hermansen, Tormod. 2004. Den nyliberalistiske staten. Nytt Norsk Tidsskrift, 21(3/4): 306 319. 13 sider. *Hermansen, Tormod og Inger Marie Stigen. Ble det en bedre organisert stat? Nordisk Administrativt Tidsskrift, 90 (3): 153 171. 18 sider. *Hood, Christopher. 1991. A public management for all seasons? Public Administration, 69(1): 3 19. 16 sider. *Hood, Christopher. 1995. The New Public Management in the 1980s: Variations on a theme. Accounting, Organizations and Society, 20(2/3): 93 109. 16 sider. Howlett, Michael. 2011. Designing Public Policies. Principles and instruments. London: Routledge. 227 sider. 10

*Johnsen, Åge og Hans Christian Garmann Johnsen. 2011. Fra endringsledelse til innovasjonsledelse. I: Tor Busch, Jan Erik Johnsen, Kurt Klaudi Klausen og Jan Ole Vanebo (red.), Modernisering av offentlig sektor: New Public Management i praksis. 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. 15 sider. Ladegård, Gro og Signy Irene Vabo red. 2010. Ledelse og styring. Bergen: Fagbokforlaget. Kapitlene 1 (Ledelse og styring teoretisk rammeverk), 2 (Max Webers idealtype: Et ordensprosjekt), 5 (Styring av nettverksbaserte samarbeid i norske kommuner), 7 (Eierstyring via opsjonslønn samfunnsmessig legitimitet), 8 (Fra horisontal og vertikal styring til diagonal ledelse og styring av høyere utdanning) og 10 (Hard og myk styring i offentlig sektor). 110 sider. *Mintzberg, Henry. 1996. Managing government. Governing management. Harvard Business Review, 74(3): 75 83. 14 sider. *Osborne, Stephen P. 2006. The New Public Governance? Public Management Review, 8(3): 377 387. 20 sider. *Pollitt, Christopher og Geert Bouckaert. 2011. Public Management Reform: A Comparative Analysis. Oxford: Oxford University Press. 3rd ed. Kapittel 2. 16 sider. *Renå, Helge. 2013. Når kontrollen svikter. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 29(4): 279 308. 29 sider. Røiseland, Asbjørn og Signy Irene Vabo. 2012. Styring og samstyring governance på norsk. Bergen: Fagbokforlaget. 140 sider. *Weber, Max. 2004 [1922]. Bureaucracy. I Classics of Public Administration. 5th ed., red. Jay M. Shafritz, Albert C. Hyde and Sandra J. Parkes. Wadsworth Publishing. 6 sider. *Wilson, Woodrow. 1887. The Study of Administration. Political Science Quarterly 2(2):197 222. 25 sider. **Øgård, Morten. 2005. New Public Management fornyelse eller fortapelse av den kommunale egenart? I Det kommunale laboratorium, red. Harald Baldersheim og Lawrence E. Rose. Bergen: Fagbokforlaget. Ca. 30 sider. Ny utgave ventes i juli 2014. * Tekster merket med stjerne er trykket opp for salg i kompendium. ** Teksten vil bli delt ut. Supplerende litteratur Christensen, Tom and Per Lægreid (eds.). 2011. The Ashgate Companion to New Public Management. Farnham: Ashgate. Ferlie, Ewan, Laurence E. Lynn, Christopher Pollitt (eds.). 2005. The Oxford Handbook of Public Management. Oxford: Oxford University Press. Hood, Christopher. 1998. The Art of the State: Culture, Rhetoric, and Public Management. London: Clarendon Press. Hood, Christopher and Guy Peters. 2004. The middle aging of New Public Management: Into the age of paradox? Journal of Public Administration Research and Theory, 14(3): 267 282. Hood, Christopher C. og Helen Z. Margetts. 2007. The Tools of Government in the Digital Age. 2nd revised edition. Houndmills: Palgrave Macmillan. 11

Osborne, Stephen P. (red.). 2009. The New Public Governance? Emerging Perspectives on the Theory and Practice of Public Governance. London: Routledge. Pierre, Jon og B. Guy Peters. 2000. Governance, Politics and the State. New York: St. Martin s Press. Pollitt, Christopher og Geert Bouckaert. 2011. Public Management Reform: A Comparative Analysis. 3rd ed. Oxford: Oxford University Press. Sørensen, Rune J. 2009. En effektiv offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. Søreide, Tina. 2013. Korrupsjon. Mekanismer og mottiltak. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Talbot, Colin. 2005. Consilience and performance in the Art of the State. Public Policy and Administration, 20(1): 20 51. Thaler, Richard and Cass R. Sunstein. 2008. Nudge: Improving Decisions About Health, Wealth, and Happiness. New Haven: Yale University Press. Wilkinson, Richard and Kate Pickett. 2010. The Spirit Level: Why Equality is Better for Everyone. London: Penguin Books. Williams, Daniel W. 2000. Reinventing the proverbs of government. Public Administration Review, 60(6): 522 534. Østerud, Øyvind (red). 2007. Statsvitenskapelig leksikon. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. 12

Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MSL4100 Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet Organization and Change in the Public Sector Masterstudiet i styring og ledelse 10 sp Vinter Norsk Innledning Emnet omfatter teorier og modeller for analyse av organisasjoner og organisasjonsendring med vekt på offentlige virksomheter. Det fokuserer på drivkrefter og forutsetninger for endring, effektivisering og omstilling. samt på endringsprosesser og -strategier. Emnet har en virkemiddelorientert tilnærming til organisasjonsteori. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om organisasjons- og ledelsesteori med relevans for forvaltning, tjenesteyting, styring og omstilling i offentlig virksomhet kunnskap om endringsbehov og endringsatferd i organisasjoner inngående kunnskap om drivkrefter og forutsetninger for stabilitet og for endring i offentlige virksomheter Ferdigheter Studenten kan reflektere over organisasjonsteori som virkemiddel i offentlig sektor analysere organisasjonsforhold og identifisere utviklingsbehov i offentlige organisasjoner anvende organisasjonsteori for å vurdere endringsstrategier og aktuelle organisatoriske løsninger ha en aktiv rolle i gjennomføringen av organisasjonsendringer og omstillingstiltak i offentlig sektor og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen gjennomføres som forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid, seminarer og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av emnet. Arbeidskrav Studentene skal levere et presentasjonsnotat (maks to sider) med tema og problemstilling for den individuelle oppgaven (jfr. vurdering), som skal godkjennes av faglærer. Vurderingsform og sensorordning Studentene skal levere en individuell oppgave på inntil 15 sider (eksklusiv forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg). Studentene velger selv tema og problemstilling innenfor rammen av tematikken i emnet. Tema og problemstilling skal godkjennes av faglærer (jfr. arbeidskravet). Det blir gitt veiledning underveis av faglærer (vurdering av utkast). Alle besvarelser vurderes av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike 13

karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Kandidater som ikke består ordinær eksamen, eller som har dokumentert sykdom i sammenheng med, eksamen, kan levere en forbedret utgave til ny/utsatt eksamen. Hvis studenten så stryker, eller blir syk på ny og utsatt eksamen, må hun ved neste eksamen levere en ny oppgave med ny problemstilling og innhold. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Pensum ca. 950 sider Bang, Henning. 2011. Organisasjonskultur. 4. Utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1-9. ca. 160 sider. Christensen, Tom, Per Lægreid, Paul A. Roness og Kjell Arne Røvik. 2009. Organisasjonsteori for offentlig sektor: Instrument, kultur, myte. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Hele boken, ca. 210 sider. Ladegård, Gro og Signy Irene Vabo (red.) 2010. Ledelse og styring. Kapitlene 4 (Lederskap: Mellom ledelse og styring), 11 (Ledelse og styring av frivillig arbeidskraft), 13 (Omforming av ledelse og styring i offentlig og privat virksomhet) og 15 (Fra HRM til strategisk HR-styring). Bergen: Fagbokforlaget. ca. 75 sider. Røvik, Kjell Arne. 2007. Trender og translasjoner: Ideer som former det 21. århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 3 10. ca. 180 sider. Wæraas, Arild, Haldor Byrkjeflot og Svein Ivar Angell (red.) 2011. Substans og framtreden. Omdømmehåndtering i offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1-4 og 15, ca. 85. sider I kompendium (kjøpes i bokhandelen) Byrkjeflot, Haldor. 2002. Ledelse på norsk: Motstridende tradisjoner og idealer? I A. Skogstad og S. Einarsen (red.) Ledelse på godt og vondt. Effektivitet og trivsel. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2, ca. 18 sider Colbjørnsen, Tom. 2013. Norske ledere i et nytt århundre kva skjer? I Rune Rønning, William Brochs-Haukedal, Lars Glasø og Stig Berge Matthiesen (red.) Livet som leder. Lederundersøkelsen 3.0. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2. ca 20 s. Egeberg, Morten. 2003. How Bureaucratic Structure Matters: An Organizational Perspective. I B. Guy Peters og Jon Pierre (red.): Handbook of Public Administration. London: Sage Publications. Kapittel 9, ca. 11s Gulick, L. (1937). Notes on the Theory of Organizations. With Special Reference to Government in the United States. I L. Gulick og L. Urwin (red.) Papers on the Science of Administration. New York: A.M. Kelley. ca. 42 sider Hammond, T. H. 1990. In Defence of Luther Gulick's Notes on the Theory of Organization. Public Administration, 68: 143-173. ca. 30 sider. 14

Hansen, Tore, Gro Sandkjær Hanssen og Inger Marie Stigen. 2008. Det fragmenterte regionale styringssystemet konsekvenser for samordning? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 24(3): 198 223. ca. 25 sider. Jacobsen, Dag Ingvar. 2004. Hvorfor er samarbeid så vanskelig? I: Pål Repstad (red.) Dugnadsånd og forsvarsverker tverretatlig samarbeid i teori og praksis. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. ca. 40 sider. Jacobsen, Dag Ingvar. 2013. Fremdeles en offentlig ledelsesetos? Subjektive drivkrefter blant ledere i privat og offentlig sektor. I Rune Rønning, William Brochs-Haukedal, Lars Glasø og Stig Berge Matthiesen (red.) Livet som leder. Lederundersøkelsen 3.0. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 12. ca 20 s. Vabo, Signy Irene og Inger Marie Stigen. 2004. Moteslaveri, interesser og behov: En analyse av utbredelsen av moderne organisasjonsløsninger i norske kommuner. Nordiske Organisasjonsstudier, 6(1): 48 88. ca. 40 sider. Supplerende litteratur: Askvik, Steinar, Bjarne Espedal og Hallgeir Gammelsæter (red). 2011. Kunnskap om ledelse. Festskrift for Torodd Strand. Bergen: Fagbokforlaget Bang, Henning. 1998. Organisasjonskultur i praksis. Verktøy for kartlegging, utvikling og endring av organisasjonskultur. Oslo: Universitetsforlaget Bouckaert, Geert, B. Guy Peters og Koen Verhoest (red.) 2010. The Coordination of Public Sector Organizations. Shifting Patterns of Public Management. UK. Palgrave MacMillan. Colbjørnsen, Tom. 2004. Ledere og lederskap. AFFs lederundersøkelser. Bergen: Fagbokforlaget. Døving, Erik og Åge Johnsen (red). 2005. Organisasjonsteori på norsk. Bergen: Fagbokforlaget. Ferlie, E, L. E. Lynn og C. Pollitt, (red.) 2005. The Oxford Handbook of Public Management. Oxford: Oxford University Press Jacobsen, Dag Ingvar og Jan Thorsvik. 2007. Hvordan organisasjoner fungerer. 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Lie, Amund. 2011. Coordination processes and outcomes in the public service: the challenge of inter-organizational food safety coordination in Norway. Public Administration, 89 (2):401-417. Nesheim, Torstein. 2010. Organisasjonsstruktur som forskningstema. Fra fyrtårn til blind flekk i organisasjonsfaget. Nordiske Organisasjonsstudier. 12 (2):66-72 Peters, B. Guy and Jon Pierre (eds). 2003. Handbook of Public Administration. London: Sage Publications. Scott, W. R. og Gerald F. Davis. 2007. Organizations and Organizing: Rational, Natural and Open Systems Perspectives, Upper Saddle River, N.J. Shafritz, Jay M., Albert C. Hyde and Sandra J. Parkes. 2004. Classics of Public Administration. 5th ed. Wadsworth Publishing. 15

Thelen, K. 2003. How institutions evolve. Insights from comparative historical analysis. I J. Mahoney og D. Rueschemeyer (red.) Comparative Historical Analysis in the Social Sciences. Cambridge: Cambridge University Press Wilson, James Q. 2000. Bureaucracy: What Government Agencies Do and Why They Do It. Second edition. Basic Books. 16

Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MSL4200 Forskningsmetoder og vitenskapsteori Research Methods and Theory of Science Masterstudiet i styring og ledelse 10 sp Høst Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg den kunnskap og de ferdigheter som kreves for å planlegge og gjennomføre den empiriske delen av en masteroppgave i Styring og ledelse. Emnet gir innsikt i de ulike fasene i forskningsprosessen og tar opp vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver på kunnskapsutvikling kunnskap om eksperiment/kvasieksperiment, casedesign, survey, intervjuer og observasjon kjennskap til aktuelle verktøy for dataanalyse og relevante statistiske metoder innsikt i muligheter og begrensninger for forskning og utviklingsarbeid Ferdigheter Studenten kan formulere problemstillinger og forskningsspørsmål og relatere dem til metodevalg finne fram til relevant faglitteratur og gjøre bruk av den på en hensiktsmessig måte analysere kvalitative og kvantitative data for å besvare forskningsspørsmål anvende relevante vitenskapskriterier i vurderingen av teorier, metoder og undersøkelser gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt i form av en masteroppgave innenfor sitt tema under veiledning og i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid og seminarer. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen vil være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring. Vurderingsform og sensorordning Eksamen består av en skriftlig oppgave og skriftlig skoleeksamen. Oppgaven skal være på mellom åtte og ti sider. Den kan skrives individuelt eller i grupper på to studenter etter avtale med emneansvarlig. Skriftlig skoleeksamen er på tre timer. De to delene vurderes som en helhet med samlet karakter. Oppgaven teller 60 % og skriftlig skoleeksamen teller 40 % i den samlede vurderingen. Alle besvarelser vurderes av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Alle eksamensdeler må være vurdert til bestått for at emnet skal være bestått. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det er ikke tillatt med hjelpemidler på skoleeksamen. 17

Pensum (Ca 860 sider.) Baert, Patrick. 2005. Philosophy of the Social Sciences: Towards Pragmatism. Cambridge: Polity Press. kap 1-5. 125 sider. Delanty, Gerhard og Piet Strydom (eds). 2003. Philosophies of Social Science: The Classic and Contemporary Readings. Open University Press. Utdrag på ca. 200 sider. Johannessen, Asbjørn, Line Kristoffersen og Per Arne Tufte. 2011. Forskningsmetode for økonomisk-administrative fag. 2. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Del II, kapittel 6 17 (side 107-255) 148 sider. Ringdal, Kristen. 2013. Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 3-9, 11-17, 18 (s 415-431), 19-20 (side 19-36, 63-226, 259-431 og 451-488). Ca. 390 sider ELLER Ringdal, Kristen. 2007. Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 3-9, 11-17, 18.1-18.6, 19-20 (side 17-32, 57-202, 231-404, 423-457) ca 365 sider. Supplerende litteratur: Album, Dag, Marianne Nordli Hansen og Karin Widerberg (red.) 2010. Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskaplig forskning. Oslo. Universitetsforlaget. Johannessen, Asbjørn. 2007. Introduksjon til SPSS. 3. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Thrane, Christer. 2003. Regresjonsanalyse I praksis. Lillehammer: Høgskoleforlaget. 18

Fordypningsemner med valgmuligheter Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MSLV4300 Økonomi-, budsjett- og resultatstyring i offentlig sektor Management Control, Budgeting and Performance Management in the Public Sector Masterstudiet i styring og ledelse 10 sp Vår Norsk Innledning Emnet omfatter grunnleggende modeller for økonomistyring for at studentene skal kunne ta i bruk budsjett-, mål-, og resultatstyring i offentlig virksomhet. Det omfatter inkrementalisme, nullbasebudsjettering, rammebudsjettering, tradisjonell og balansert målstyring, og bruk og virkninger av resultatstyringsmodeller. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om relevante begreper, teorier og modeller for økonomistyring kunnskap om hvordan styringsmodeller og -informasjon brukes kunnskap om forvaltningsrevisjon, intern kontroll og risikostyring Ferdigheter Studenten kan foreta avveininger av ulike hensyn i produktivitets- og effektivitetsanalyser vurdere, utvikle og tilpasse aktuelle styringsmodeller i offentlig virksomhet anvende budsjett-, mål- og resultatstyring i offentlig sektor Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen gjennomføres som forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid, seminarer og oppgaveskriving mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen vil i stor grad være knyttet til analyser av praktiske styringsproblemer og case hentet fra deltakernes praksiserfaring. I denne sammenhengen benyttes offentlige veiledere for eksempel om balansert målstyring i kommunene, risikostyring og mål- og resultatstyring i staten. Arbeidskrav Deltakerne skal i grupper på inntil tre personer levere et skriftlig arbeidskrav på 10 15 sider. Dersom arbeidskravet ikke er tilfredsstillende, må besvarelsen forbedres innen en kort frist fastsatt av faglærer. Arbeidskravet må være godkjent før man kan gå opp til eksamen. Vi viser til det som står om gruppearbeid i innledende del av programplanen under overskriften Arbeidskrav og obligatorisk deltagelse. Vurderingsform og sensorordning Studentene skal avlegge en tre timers skriftlig skoleeksamen. Alle besvarelser vurderes av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner 19

grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det er ikke tillatt med hjelpemidler på skoleeksamen. Pensum Ca. 900 sider. *Askim, Jostein, Tage Båtsvik og Christian Skattum. 2007. Fører benchmarking til forbedringer i kommunene? Erfaringer fra effektiviseringsnettverkene, 2002 2005. Kommunal Ekonomi och Politik, 11(1): 7 36. 30 sider. *Boyne, George A. and Jennifer Law. 2005. Setting public sector service targets: Lessons from local Public Service Agreements. Public Money & Management, 25(4): 253 260. 7 sider. Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2009. Økonomistyring i det offentlige. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Ca. 350 sider. *Drucker, Peter F. 1976. What results should you expect? A user s guide to MBO. Public Administration Review 36(1): 12 19. 7 sider. *Greve, Henrich R. 2007. Hvordan lærer organisasjoner av resultatmåling? Magma Tidsskrift for økonomi og ledelse, 10(1): 20 29. 10 sider. *Høgheim, Sverre og Kjell Grønhaug. 1997. Ideal og realitetar i budsjettering: ei samanlikning mellom normativ teori og observert åtferd. Tidsskrift for Samfunnsforskning 38(2): 231 251. 20 sider. *Irwin, David. 2002. Strategy mapping in the public sector. Long Range Planning, 35(6): 637 647. 11 sider. *Jackson, Peter. 1988. The management of performance in the public sector. Public Money & Management, 8(1): 11 16. 6 sider. *Jackson, Peter M. 2011. Governance by numbers: what have we learned over the past 30 years?. Public Money & Management, 31(1):13 26. Johnsen, Åge. 2007. Resultatstyring i offentlig sektor: Konkurranse uten marked. Bergen: Fagbokforlaget. 380 sider. *Kaplan, Robert S. and David P. Norton. 2008. Mastering the management system. Harvard Business Review, 86(1): 63 77. 15 sider. *Kleven, Terje. 1993. «det rullerer og det går». Tidsskrift for samfunnsforskning 34: 31 51. 20 sider. *Kuvaas, Bård. 2007. Prestasjonsbasert belønning og motivasjon. ILønnsomhet gjennom menneskelige ressurser: Evidensbasert HRM, red. Bård Kuvaas. Bergen: Fagbokforlaget, s. 15 48. 34 sider. 20

*Wildavsky, Aaron. 1978. A budget for all seasons? Why the traditional budget lasts. Public Administration Review 38(6): 501 509. 8 sider. *Tekster merket med stjerne trykkes opp for salg i en artikkelsamling. Supplerende litteratur: Dooren, Wouter van, Geert Bouckaert and John Halligan (2010). Performance Management in the Public Sector. London: Routledge. Jones, Rowan and Maurice Pendlebury 2000. Public Sector Accounting. Fifth edition. London: Pearson Education. Le Grand, Julian (2003). Motivation, Agency, and Public Policy: Of Knights and Knaves, Pawns and Queens. Oxford: Oxford University Press. Emnet tilbys annet hvert år, neste gang våren 2016. 21

Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MSLV4500 Praktisk ledelse Practical Management Masterstudiet i styring og ledelse 10 sp Høst-vår Norsk Innledning Emnet forutsetter ledererfaring. Studentene skal øve opp forståelse og ferdigheter som gjør dem bedre i stand til å ivareta rollen som leder. Praktisk ledelse omfatter ledertrekk, -ferdigheter og -atferd, kommunikasjon, samarbeid og konflikt, lederrollen og ledelse som samspill, teambygging, utvikling stagnasjon og utbrenthet, organisasjonsendring og organisasjonslæring, og kvinner og ledelse. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har innsikt i organisasjons- og ledelsesteori med særlig relevans for utøvelsen av ledelse kunnskap om etiske utfordringer i lederrollen Ferdigheter Studenten kan arbeide systematisk med egne lederutfordringer kommunisere og samarbeide i utøvelsen av lederrollen analysere konflikter og håndtere ulike typer av konflikter legge til rette for læring, organisasjonsendringer og teamutvikling iverksette relevante tiltak for å ivareta jobbtilfredshet og arbeidsmiljø Arbeids- og undervisningsformer Samlingene i dette emnet er fordelt over det meste av studieåret. Det er lagt til rette for at en vesentlig del av læringen skjer gjennom deltakernes egne opplevelser og arbeidserfaringer. Dette blir gjort gjennom gruppearbeid, øvelser og jobbrelaterte oppgaver. Mellom samlingene får deltakerne arbeidsoppgaver som er knyttet til undervisningsopplegget. Emnet består av tre ulike komponenter: Utvikling av kunnskap om ledelse Bevisstgjøring på egen atferd som leder Skriftlig oppgave om ledelsesutfordringer i egen arbeidssituasjon Kunnskapsdelen omfatter en kritisk gjennomgang og drøfting av sentrale temaer fra pensumlitteraturen, anvendt på studentenes egen yrkessektor. I atferdsdelen av studiet skal hver student, og et utvalg av deres medarbeidere, vurdere studentens lederatferd i egen stilling. Deretter skal studenten prioritere å arbeide med konkrete forbedringsønsker, før studenten til slutt vurderer/får vurdert resultatet av innsatsen og eventuelt setter nye mål. Studentene vil her til dels arbeide i grupper på ca. seks medlemmer og med eksterne prosessveiledere. Studentene skal ta del i drøftingene av hverandres lederutfordringer. Arbeidskrav Arbeidsmåten i deler av emnet forutsetter aktiv deltakelse. I disse delene vil det derfor være obligatorisk oppmøte som regnes som arbeidskrav. Dette blir nærmere angitt ved semesterstart. For å kunne fremstille seg til eksamen må studentene også levere en individuell skriftlig oppgave på 10 15 sider knyttet til egne ledelsesutfordringer (jf. ovenfor). Arbeidskravet må være godkjent før 22

man kan avlegge eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er tilfredsstillende, må det leveres en forbedret utgave innen en gitt frist som er fastsatt av faglærer. Vurderingsform og sensorordning Studentene skal avlegge en tre timers skriftlig skoleeksamen. Alle besvarelser blir sensurert av ekstern og intern sensor. Vurderingsuttrykket er bestått / ikke bestått. Det er ikke tillatt med hjelpemidler på eksamen. Pensum Ca. 845 sider. Forbehold om mindre endringer. *Dyrkorn, R. 1992. Selverkjennelse som styringsfaktor i ledelse. I Ledelse kan læres, red. T. Strand. Oslo: Bedriftsøkonomenes Forlag. 18 sider. *Gibb, J.R. 1961. Kommunikasjon og forsvarsholdning. Journal of Communication. 7 sider. *Hjertø. K.B. 2004. Teamledelse. I Perspektiver på ledelse. 2. utgave. Ø.L. Martinsen. Oslo: Gyldendal Akademisk. 20 sider. Hotvedt, T. 1997. Konflikt og konflikthåndtering i arbeidslivet. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Innledning + Kap. 1, 2, 6, 11 14. 130 sider. *Høst, T. 2005. Ledelse i helse- og sosialsektoren. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 og 8. 43 s. Høst, T. 2009. Ledelse en helhetlig modell. Oslo: Universitetsforlaget. 102 sider. Jacobsen, D.I. og J. Thorsvik. 2002. Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 7, 8, 10, 11 og 12. 214 sider. *Roness, A. 2002. Om å ta vare på seg selv. I Utbrent: Krevende jobber gode liv? red. A. Roness og S.B. Matthiesen. Bergen: Fagbokforlaget. 23 sider. *Rynning, H. 2002. Etikk og lojalitet i organisasjoner. I Strategisk personalledelse (2. utg.), red. O. Nordhaug. Oslo: Universitetsforlaget. 15 sider. *Sandal, G. M. og Matthiesen, S. B. 2013. Kvinner og menn i lederposisjoner: Spiller det noen rolle? I Rønning, R. m.fl. Livet som leder. Bergen: Fagbokforlaget *Storvik, A. E. 2001. Ledelse revidert kjønn ekskludert: en studie av ledelsesidealer i staten. Tidsskriftet for samfunnsforskning 43(2): 219 243. 21 sider. *Yukl, G. 2006. Power and influence. I Leadership in Organizations, sixth edition New Jersey: Prentice Hall. Kap. 6. 35 sider. 200 sider er selvvalgt og knyttet til den individuelle oppgaven, og skal godkjennes av faglærer. *Tekster merket med stjerne trykkes opp for salg i en artikkelsamling. 23

Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk MSLV4600 Evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy Evaluations and Customer Surveys as Managerial Tools Masterstudiet i styring og ledelse 10 sp Vinter Norsk Innledning Evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy bygger på kunnskaper fra emnet Forskningsmetoder og vitenskapsteori og representerer en videreføring som er særlig relevant for systematisk erfaringslæring, og for bestilling og bruk av evalueringer. Det setter evaluering inn i en styringssammenheng og omfatter prosess- og resultatevaluering, teoribasert evaluering, effektivitetsanalyse, brukerundersøkelser og bruk av kunnskapsoversikter. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om ulike former for evaluering og brukerundersøkelser kunnskap om bruken av evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy Ferdigheter Studenten kan etterspørre og bestille relevante evalueringer og undersøkelser vurdere kvaliteten på evalueringer og brukerundersøkelser vurdere hvordan evalueringer og brukerundersøkelser kan innpasses i organisasjoners styringsog læringsstrategier Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen gjennomføres som forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av emnet. Undervisningen vil i stor grad være problembasert. Arbeidskrav Studentene skal i grupper på inntil fire personer levere et skriftlig arbeid på minst 10 sider. Dersom det skriftlige arbeidet ikke er tilfredsstillende, må en forbedret versjon leveres innen en kort frist fastsatt av faglærer. Hvis den forbedrete versjonen heller ikke godkjennes, mister studentene retten til å framstille seg til eksamen. Vi viser til det som står om gruppearbeid i innledende del av programplanen under overskriften Arbeidskrav og obligatorisk deltagelse. Vurderingsform og sensorordning Studentene skal avlegge en fem timers individuell, skriftlig skoleeksamen. Alle besvarelser vurderes av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått Det er ikke tillatt med hjelpemidler på skoleeksamen. 24

Pensum Ca 970 sider. *Baklien, Bergljot og Astrid Skatvedt. 2013. Forventning og forvirring følgeforskningens rotete roller. I Evaluering. Tradisjoner, praksis, mangfold, red. Anne Halvorsen, Einar Lier Madsen og Nina Jentoft (red). Oslo: Fagbokforlaget 148-163. 15 sider. *Bjørnholt, Bente m.fl. 2008. Brugertilfredshed som kvalitetsmål. I Bag kulissen i konstruktionen af kvalitet, red. Bente Bjørnholt et al. Odense: Syddansk Universitet. 12 sider. Bruijn, Hans de. 2007. Managing performance in the public sector. 2nd ed. London: Routledge. 122 sider. *Fafo/Imdi. 2010. Veileder I brukerundersøkelser når innvandrere er brukere. Oslo: 07 Gruppen AS. 94 sider. *Funnell Sue and Patricia Rogers. 2011. Purposeful program theory ch 13: Logic Model Resources. San Francisco: Jossey-Bass 387-414. 27 sider. *Jákupsstovu Beinta og Eli Kjersem. 2012. Roller i evaluering: samfunnsforsker, teknokrat, aksjonist eller revisor? I Evaluering i teori og praksis, red. Kristin Tornes. Oslo: Akademika forlag 303-332. 29 sider. *Krogstrup, Hanne. 2011. Kampen om evidens. Kapitel 2: Fire evalueringsbølger evalueringens historie. København: Hans Reitzels forlag 21-38. 17 sider. *Krosnick, Jon A. 1999. Survey research. Annual Review of Psychology 50: 537 367. 30 sider. Ligger på Fronter. *Lolle, Henrik. 2007. Brugerundersøgelser i velfærdens tjeneste? I Velfærd dimensioner og betydninger, red. P. H. Jensen. København: Frydenlund 129 156. 27 sider. *Nutley, Sandra et al. 2007. Using Evidence ch 2: What does it mean to use evidence? Bristol: Policy Press 33 59. 29 sider. *Patton, Michael. 2008. Utilization-focused evaluation ch 4: Intended uses of findings and ch 5: Intended process uses. London: Sage 97 193. 96 sider. *Pawson R. 2002. Evidence and policy and naming and shaming. Policy Studies, 23(3): 210 230. 19 sider. Ligger på Fronter. *Pfeffer, Jeffrey and Robert I. Sutton. 2006. Evidence-based management. Harvard Business Review, 84(1): 62 74. 12 sider. Ligger på Fronter. *Riiskjær, Erik. 2008. Undersøgelser af patienttilfredshed ritual eller hjælp til kvalitetsudvikling? I Bag kulissen i konstruktionen af kvalitet, red. Bente Bjørnholt et al. Odense: Syddansk Universitet, 193 222. 29 sider. *Rolland, Asle. 2005. Brukertilfredshetsundersøkelser som offentlig styringsverktøy. Notat 50, Oslo: Statistisk Sentralbyrå. 25 sider. Ligger på Fronter. 25