Røros lufthavn - søknad om fornyelse av konsesjon til å inneha og drive lufthavn

2 8 JAN2016 AVINOR Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Norge 11/o 95-B 7 17-e6)3D Vår ref.vår dato: 16/0112025.01.2016 Deres ref.deres dato: 201104586-12/603/SHA Vår saksbehandler: Cees Bronger Røros lufthavn - søknad om fornyelse av konsesjon til å inneha og drive lufthavn Det vises til gjeldende konsesjon til å anlegge, inneha og drive Røros lufthavn, utstedt av Samferdselsdepartementet 20.12.06. Konsesjonen for lufthavna utløper 20.12.16. Underlaget til søknad om fornyelse av konsesjonen følger vedlagt. Til orientering kan det opplyses at gjeldende teknisk operative godkjenning av Røros lufthavn utløper 01.08.17. Avinor vil i løpet av 2016 søke om EU-sertifisering av lufthavna etter nytt felles europeisk regelverk for flyplassutforming. På generelt grunnlag ønsker vi å informere Luftfartstilsynet om at det pågående arbeidet med Nasjonal Transportplan og Avinors moderniseringsprogram på sikt kan innebære endringer, ikke bare innenfor dagens flyplasstruktur, men også innenfor de ulike tjenestene som utøves på lufthavnene. Avinor vil derfor komme tilbake med tilleggsinformasjon om slike endringer i den grad dette ansees relevant for konsesjonen for den enkelte lufthavn. På bakgrunn av ovenstående søker Avinor om fornyelse av konsesjonen til å drive og inneha Røros lufthavn. Dersom det er spørsmål til søknaden kan disse rettes til saksbehandler. Med vennlig hilsen AVINOR AS 11,1 7//.1 / t IIL ILL Margrethe Snekkerbak e Divis}6nsdirektør Regionale lufthavner Vedlegg Postboks 150 NO-2061 Gardermoen TO 47 815 30 550 Fax: ±47 64 81 20 01 post avinor.no I avinormo NO 985 198 292 MVA

AVINOR SØKNAD OM FORNYELSE AV KONSESJON FOR RØROS LUFTHAVN 25.01.2016 Opplysninger om angjeldende lufthavn og konsesjonssøker Landingsplassens anvendelsesområde og forventet utvikling Orientering om planstatus for landingsplassen og områdene omkring Støyberegninger i henhold til Klima- og miljødepartementets retningslinjer T-1442 Kart over flyplassen Orientering om kontakt med vertskommunen Oversikt over andre myndighetstillatelser Liste over vedleggene Røros lufthavn søknad om ny konsesjon Side 1 av 10

3 1) Opplysninger om anqieldende lufthavn oq konsesjonssøker Navn: Røros lufthavn Eier: Avinor AS Postboks 150 N-2061 Gardermoen Tlf: 815 30 550 Eiendomsforhold: Eiendomsforholdene på Røros lufthavn er vist i tabell 1. Tabell 1. Oversikt over eiendommer på Røros lufthavn Gnr Bnr Kommentar 1 133 102 Utenfor lufthavngjerdet 2 133 105 Utenfor lufthavngjerdet 3 133 124 Utenfor lufthavngjerdet 4 133 160 Utenfor lufthavngjerdet 5 133 186 6 133 190 Utenfor lufthavngjerdet 7 133 373 8 133 605 Utenfor lufthavngjerdet 9 134 73 Utenfor lufthavngjerdet Samlet areal som eies av Avinor er 1 105 dekar. Eiendomskart følger som vedlegg 4. Selskapsform: Avinor AS er et statlig, heleid aksjeselskap, underlagt Samferdselsdepartementet, med hovedkontor i Oslo Organisasjonsnummer: 985 19 8292 Administrativ oppbygging: Avinors organisasjon er nærmere redegjort for i vedlagte dokumenter, inkludert administrativ oppbygning. Lufthavnen har egen lufthavnsjef. Flyplassjefen er godkjent i ht. forskrift om bakketjeneste ved flyplasser, BSL E 4-1, 4 (1). Lufthavnen inngår i Avinor divisjon regionale lufthavner. Røros lufthavn inngår i gruppen av såkalte lokale lufthavner. Flysikringstjenesten på lufthavna er underlagt Avinor Flysikring AS. Røros lufthavn søknad om ny konsesjon Side 3 av 10

4 t) økonomisk status: Konsernets driftsinntekter i 2014 utgjorde 10 671 millioner kroner (9 978 millioner kroner i 2013) med et resultat etter skatt på 1 399 millioner kroner (891 millioner kroner i 2013). Resultatet i 2014 er positivt påvirket av en planendring i konsernets pensjonsordning på 448 millioner kroner (før skatt). Justert for dette, er årets resultat således på linje med fjoråret. Kontantstrøm før endringer i rentebærende gjeld var minus 2 094 millioner kroner (minus 2 214 millioner kroner). Underliggende drift hadde en positiv kontantstrøm på 3 165 millioner kroner. Konsernets underliggende driftskostnader er på samme nivå som i 2013, men driftskostnadene er positivt påvirket av ovennevnte planendring i konsernets pensjonsforpliktelse. På den annen side er det i 2014 en økning i prosjektkostnader som er ført over resultatregnskapet. Dette er i hovedsak kostnader forbundet med opprettholdelse av løpende drift i kombinasjon med utbyggingen ved Oslo lufthavn, Gardermoen, samt økte prosjektkostnader innenfor flysikringstjenesten. Bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 01.07.14 har også bidratt til økte kostnader i 2014. Konsernet tok netto opp 2 352 millioner kroner i ny rentebærende gjeld i 2014 (1 572 millioner kroner). Kontantstrøm fra løpende drift utgjorde 3 165 millioner kroner (2 850 millioner kroner), mens netto investeringer, renter og utbytte utgjorde 5 259 millioner kroner (5 064 millioner kroner). Vesentlige regnskapsposter uten kontantstrømeffekt er avskrivninger med 1 340 millioner kroner (1 374 millioner kroner). Kontantstrøm fra løpende drift utgjorde 1 392 millioner kroner (875 millioner kroner), mens netto investeringer, renter og utbytte utgjorde 3 922 millioner kroner (3 611 millioner kroner). Vesentlige regnskapsposter uten kontantstrømeffekt er belastete avskrivninger med 656 millioner kroner (667 millioner kroner). Selskapets totalkapital ved utgangen av 2014 utgjorde 23,8 milliarder kroner (21,3 milliarder kroner). Selskapets egenkapitalandel per 31.12.14 var 36,7 prosent (44,2 prosent). For flere detaljer vises til vedlagte utdrag fra «Årsrapport for 2014» (vedlegg 2) Selskapet: Avinor AS eier og driver 46 av landets lufthavner inkl. OSL. Gjeldende konsesjon: Gjeldende konsesjon for Røros lufthavn er datert 20.12.2006 og utløper 20.12.2016. Driftsutgifter ved landingsplassen (regnskapstall fra år 2015): 2015: 24,7 MNOK (jf. vedlegg 3 for flere detaljer) Inntekter ved landingsplassen (regnskapstall fra år 2015): 2015: 3,5 MNOK (jf. vedlegg 3 for flere detaljer) Røros lufthavn søknad om ny konsesjon Side 4 av 10

5 2) Landinqsplassens anvendelsesområde oq forventet utviklinq Gjeldende teknisk operativ godkjenning datert: 27.06.2012 med endringer datert 18.12.2014 og med utløp 31.12.2017. Type aktiviteter: (regelbundet, skoleflyging, heliport, base for luftfartsforetak, etc.) Tabell 2. Oversikt over flytrafikkaktiviteter på Røros lufthavn Type aktivitet Innland Kommentar Regelbundet ruteflyging Daglig Widerøe daglig til / fra Oslo. Ny FOT-ruteanbud fom 01.04.16 Charterflyging Sporadisk Ambulanse Ukentlig Skoleflyging Daglig Allmennflyging Daglig Helikopterflyging Ukentlig Forsvaret/politi Ukentlig Typer av luftfartøy Tabell 3. Oversikt over de viktigste hovedtypene større luftfartøy som opererer på Røros lufthavn. ICAO kodebokstav B ICAO kodebokstav C Helikopter Luftfartøytyper Beech 200, DHC-8-100/200/300 SA 332 Super Puma S92 AS350 SK61 Antall flybevegelser og antall passasjerer Pr. uke Flybevegelser (tall for uke 10 i 2015): 251 (enhetens egne tall inkl lokaltrafikk) Passasjerer (tall for uke 10 i 2015): 553 Uke 10 er valgt som en representativ uke. Røros lufthavn søknad om ny konsesjon Side 5 av 10

6 Pr. år (oversikt for perioden 2010-2015) Tabell 4. Oversikt over flybevegelser**)og passasjertall for perioden 2010-2015 å Røros lufthavn. 2011 2012 2013 2014 2015 Flybevegelser 1.229 1.349 1.287 1.276 1.280 Rute + charter Flybevegelser 1.857 1.306 1.414 900 1.127 Ambulanse, skole, GA og andre 722 591 865 611 sivile flybevegelser Passasjerer 17.416 19.180 22.189 21.551 20.418 kommet/reist Passasjerer totar) 17.416 19.180 22.208 21.574 20.434 *) Inkl. transfer som er talt 2 ganger **) Lufthavnens egen statistikk som inkluderer Iokaltrafikk avviker noe fra ovenstående e) Åpningstider og type tjenestedinstrumentforholdfregularitet Det er svært viktig at vilkårene knyttet til lufthavnenes åpningstider gir rom for fleksibilitet. Som opplyst i tidligere konsesjonssøknader, er det behov for at Avinor under konsesjonsvilkårene selv har mulighet til å håndtere visse endringer i åpningstider uten å måtte varsle Luftfartstilsynet hver gang slike endringer finner sted. Dette har blant annet sammenheng med at aktuelle operatører som opererer på lufthavnene ofte har sesongmessige variasjoner i sine anløps- og avgangstidspunktene, hvilket direkte påvirker behovet for lufthavntjenester. Videre må det legges vekt på at lufthavnens primære formål vil være å yte lufthavntjenester til FOT-flyruter, skoleflyvirksomheter (Rørosfly AS) eventuell helikoptervirksomhet og konsesjonsvilkårene i forhold til åpningstider må knyttes til dette. På Røros lufthavn eksisterer det ikke noen egen ordning med hjemmevakt for luftambulansen utenfor de fastsatte åpningstidene. Samferdselsdepartementet har i brev til Avinor av 13. oktober 2011 vektlagt betydningen av kostnadseffektiv drift og stilt seg positive til at Avinor stenger lufthavner i perioder uten rutetrafikk. Det vil ut fra et slikt perspektiv være uforholdsmessig tyngende for lufthavna dersom den skulle bli pålagt å holde åpent utover dette, på tidspunkter hvor det ikke er annen trafikk som kan forsvare merkostnadene. Ut fra vilkårene som er angitt for konsesjonene som er innvilget det siste året og tilsynets uttalelser i den forbindelse, synes det som tilsynet finner prinsippene rimelige (ref. eksempelvis høringsbrev for Evenes datert 10.07.2014). Tilsynet har utformet en formulering som ivaretar Avinors behov for fleksibilitet, samtidig som tilsynet har full anledning til å pålegge endringer dersom det skulle være nødvendig for en samfunnstjenlig luftfart. Det er ut fra ovenstående naturlig at Avinors konsesjonsvilkår hva gjelder åpningstider på de ulike lufthavnene har lik ordlyd for de ulike lufthavnene, og Avinor ber derfor om at dette punktet i tråd med konsesjonene som er innvilget av tilsynet det siste året utformes som følger: Røros lufthavn søknad om ny konsesjon Side 6 av 10

7 «Landingsplassen skal holdes åpen på de tider som er nødvendig for å betjene luftambulansen og flyruter som er pålagt offentlig trafikkplikt, samt eventuell offshoretrafikk. Luftfartstilsynet kan i konsesjonsperioden pålegge konsesjonshaver andre åpningstidsbestemmelser dersom dette er nødvendig for en samfunnstjenlig luftfart». Det gjøres oppmerksom på at Røros lufthavn ikke er beredskapsplass for ambulanse slik at punktet om «Ambulanseflyginger skal tillates også utenfor åpningstiden» i dette tilfellet ikke vil være aktuelt. I tråd med ovenstående vil lufthavnen selv, til enhver tid, definere gjeldende åpningstider, som kunngjøres på NOTAM i UTC tid. Lufthavnas åpningstider per i dag følger som Tabell 5: Tabell 5. Oversikt over gjeldende å nin stider for lufthavna Mandag-fredag Løregla Søndag Bakketjeneste 0410-1240 / 1730-1850 Lukket 1430-1920 ICAO kategori 4 0410-1300 / 1715-1810 ATS* 0510-1950 1 Lukket* 1430-1920 0510-1910 *) ATS tilstede utenom åpningstid for å betjene Rørosfly AS etter bestilling Lufthavna er godkjent for internasjonal trafikk. Lufthavna benyttes både til dag- og mørkeflyging hele året Regularitet: ca. 98 % Bruk og aktiviteter på lufthavna Lufthavna er til offentlig bruk Prognoser: Avinors prognoser Trafikkutviklingen på Røros lufthavn viser variasjon i trafikkutviklingen. De siste 13 årene har passasjertrafikken hatt en gradvis økning, men har nå stabilisert seg på et nivå rundt ca. 20.000 årspassasjerer. I samme periode har antallet flybevegelser hatt en nedgang. Etter Avinors oppfatning er det sannsynlig at trafikkutviklingen på Røros lufthavn bare vil få en begrenset vekst i årene som kommer. På lang sikt kan det heller ikke forventes store endringer i trafikktallene Nye tiltak på lufthavna Ingen nye/større tiltak er planlagt. 3) Orienterinq om oppdatert planstatus for landingsplassen, områdene omkrinq og øvrige relevante planer og kart a) Kommuneplan for Røros kommune Kommuneplan for Røros kommune, arealdelen, for perioden 2004-2012 ble vedtatt 28.03.05. Lufthavna er ikke omtalt i planen. Lufthavna er omfattet av kommunedelplan for Røros sentrum, vedtatt. Røros lufthavn søknad om ny konsesjon Side 7 av 10

8 Reguleringsplan Reguleringsplan for Røros lufthavn ble egengodkjent av kommunestyret 12.03.09. Restriksjoner er innarbeidet i reguleringsplan. Restriksjonsplan Avinor har utarbeidet restriksjonsplan med hinderflater for Røros lufthavn. Kravene til hinderfrihet for restriksjonsplanens indre områder er innarbeidet i reguleringsplanen for lufthavna. De ytre områdene skal legges til grunn for arealbruk, restriksjoner og bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Hinderkart Hinderkart type A er kunngjort i AIP Norge. Kartet viser hinderforholdene i nærmeste utflygingssektorer iht. Procedures for air navigation services operational PANS- OPS. Restriksjonsområder navigasjonsanlegg Disse vil framgå av restriksjonsplan for flyplassområdet. Aktuelle / berørte nav-anlegg er også omtalt i planen. Restriksjonene nærmest lufthavna vil for øvrig framgå av planbestemmelsene i reguleringsplanen for lufthavna. Støyberegninger i henhold til Klima- oq miljødepartementets retningslinier T-1442 a) Støysonekart: Gjeldende støyberegninger er basert på kriteriene i rundskriv T-1442 og datert 29.03.06, SINTEF STF90 A06028. Støysonekartet er datert samme dato. Dokumentene var vedlagt forrige konsesjonssøknad. Det gjøres oppmerksom på at støyberegningene inkluderer flybevegelser knyttet til ambulanseflyginger, skoleflyginger og andre typer GA-flyginger. Disse utgjør vanligvis mellom 1500 og 3000 flybevegelser pr. år. Kart over flyplassen (i A3) a) Se vedlegg 6. Røros lufthavn søknad om ny konsesjon Side 8 av 10

9 Orientering om kontakt med Røros kommune Det kan opplyses at det ble avholdt et møte 22.02.06 mellom Avinor og Røros kommune for å orientere om arbeidet med den forrige konsesjonssøknaden og for å få drøftet innholdet i denne i forhold til planer som berører Røros lufthavn. Avinor anmodet den gang kommunen om at restriksjonsplanens avgrensning bør innarbeides i kommuneplanens arealdel og at arealbruken på bakken tilpasses de høydebegrensningskrav som følger av restriksjonsplanen. Oppdatert oversikt over andre mvndighetstillatelser Tabell 6. Oversikt over ulike myndighetstillatelser som berører Røros lufthavn Type tillatelse Ansvarlig myndighet Utslippstillatelse for kjemikalier i fm. flyavising og baneavising Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Status / Dato Kommentar / relevant forskrift el. lovverk Utslippstillatelse for fly- og baneavisingskjemikalier på Røros lufthavn, datert 04.06.2007 Se vedlegg 7 Utslippstillatelse for avløpsvann Røros kommune 16.03.06 Tilknyttet offentlig nett Tillatelse til oppbevaring av brannfarlig vare Områder med forurenset grunn Miljødirektoratet lokalitet nr. 1640008 / 1640009 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB (tidl. DBE) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 18.03.93 Se vedlegg 8 Røros lufthavn søknad om ny konsesjon Side 9 av 10

10 8) Liste over vedleggene Avinor organisasjonskart Avinor årsrapport med resultatregnskap for konsernet for 2014 Avinor resultatregnskap for Røros lufthavn for 2015 Eiendomskart og eiendomsoversikt for Røros lufthavn, datert 17.09.2015 Kopi av særutskrift fra Røros kommune, datert 12.03.09 med bekreftelse på egengodkjent reguleringsplan for Røros lufthavn. Kart over lufthavna i A3 Kopi av utslippstillatelse datert 04.06.2007 Kopi av utskrifter fra Miljødirektoratets database av område med forurenset grunn på Røros lufthavn Røros lufthavn søknad om ny konsesjon Side 10 av 10

Veilk9 1..AVINOR AVINORKONSERNET STYREI Ola Merkved Rinnan KONSERNREVISJON Geir Larsen KONSERNSJEF Dag Falk-Petersen KONSERNSTAD Dag Falk-Petersen OSLO LUFTHAVN AS AVINOR AS AVINOR FLYSIKRING AS øyvind Hasaas Dag Falk-Petersen Anders Kirsebom BERGEN LUFTHAVN, STAVANCER LUFTHAVN, FIESLAND SOLA TRONDHEIM LUFTHAVN, VÆRNES DIVISJON REGIONALE LUFTHAVNER Aslak Sverdrup Lerf Anker Lorerren Lasse Bardal Margrethe Snekkeroald(en

:AVINOR_ DIVISJON REGIONALE LUFTHAVNER DRL DIVISJONSIEDELSE Margrethe Snekkerbakken DRL FORRETN INGSUTVIKI ING EigrI UlvIn Olsen ORL SIKKERHEF, KVALITElt OG KJERNEFAG ORL PERSONAL OG ORGANISASJON Thor Onfind Olsen NASJONALE LUFTHAVNER Jonny Andersen REGIONALE LLIFFHAVNER Hanne Beate Arnesen Laugerud LOKALE LUFHAVNER FINNMARK OG TROMS Per LitIemark LOKALE LUFTHAVNER DISTRIKT SØR OG MIDT-NORGE Anette Elstad LOKALE LUFTHAVNER DISTRIKr NORDIAND Asbym Magne Grebstad

:AVINOR LOKALE LUFTHAVNER - DISTRIKT SØR OG MIDT NORGE LOKALE LUFTHAVNER DISTRIK:f SØR OG MIGT-NORGE Anette Elstad LOKALE LUFTHAVNER DISTRIKT SØR OG MtDT LEDELSE Alette EIstad FAGERNES LUFFHAVN, LEIR1N Per Etnar Tved FLORØ LIJF1HAVN Ltv Merete Stadnetm NAMSOS LUF 11JAVN SANDANF ANDA I ItFIHAVN, SOCINHAI t UFIHAVN HAUKASEN 011511ANOIDA LUFT14AVN, HOVDEN RØRVIK t IIFTIEAVN, RYIJM Jan GfårlhEITII Mette Elstad Sveue Bae Jan Rune Saeba

á

_ 2u!ulaJaq slosined 78 astseipg ja[swasuol lej/cls ij2u9æpii3 8 dsu2'ellelinsed ledsue u ielon. wasuol JoupwfielpanoH WailSlueluoyi aslapalsdelslas iso 2LIIJA).s.m3 81 47.Lo ue2blulajaqs.iv 9 Ja2'1,19puaJaAo 2uilmsddo 0 2ulupaluui suajefswasuo>i G1OHNNI

á

á

<ORDI 20' 4 - KRFVENDE :ORDRINGERlORAN OSS På fjorårets nest siste dag nådde Avinor en ny milepæl; over 50 millioner passasjerer hadde reist over lufthavnene våre i 2014. I et land med 5 millioner innbyggere forteller dette med stor tydelighet hvor avgjørende luftfarten er for næringsliv, helse, turisme - ja for dagliglivet til hele Norges befolkning i Norge. En nylig publisert samfunnsnytterapport underbygger dette. Samtidig registrerte Avinor en utflating og nedgang flytrafikken de siste månedene av fjoråret og ved inngangen til 2015. Hvor lenge utvildingen varer er selvfølgelig usikkert, men vi vet fra tidligere tider at et lavere aktivitetsnivå innenfor norsk næringsliv gir direkte utslag på trafikktallene. Også andre reiselivsaktører rapporterer om den samme tendensen. En stor aktør som Avinor må kontinuerlig vurdere om ressursene anvendes fornuftig. Når terrenget endrer seg, må det gjøres tilpasninger. Avinor har det siste trekvart år gjennomført en vurdering av hvordan vi kan redusere våre kostnader, og vi startet året med å vedta en plan for å modernisere og effektmsere Avinor. Våre konkurrenter i nabolandene reduserer avgiftene. Samtidig går flyselskapene gjennom store strukturelle og krevende endringer. Det er det avgjørende at Avinor, med sin særskilte posisjon i luftfarts-norge, tar sin del av ansvaret for å redusere kostnadsnivået og styrke bransjens konkurransekraft. Vi skal jobbe smartere og mer effektivt innenfor stab- og faglige støttefunksjoner, lufthavndrift, flysikring - og i vår anvendelse og forvaltning av infrastruktur. Det er også identifisert konkrete initiativer som vil bidra til økt produktivitet gjennorn automatisering, bedre utnyttelse av kapasitet og konkurranseutsetting av tjenester skal vurderes der det er hensiktsmessig. For perioden 2015-2018 er målet en samlet kostnadsreduksjon på 1,5 milliarder kroner i forhold til gjeldende planer. Og fra og med 2018 skal omstillingene gi 600 millioner kroner i reduserte årlige driftskostnader. Selv om vi står foran krevende endringer, ser vi også nye muligheter. Ambisjoner og endringsprosesser skaper arenaer for nye ideer, teknologi og kreativitet. Vi sitter selv med kompetansen og verktøykassa for å lykkes, og motivasjonen er klar: Ved å gjøre nødvendige grep, skal Avinor også i framtiden være det foretrukne alternativet når vi snakker om hvem som er landets beste og mest effektive leverandør av tjenester og service til flyselskap og passasjerer. Et lite tilbakeblikk på fjoråret forteller meg for øvrig at Avinor har all grunn til å være stolt over hva vi har levert. Punktligheten og regulariteten var på henholdsvis 88 og 99 prosent - helt i tråd med målsettingene våre og helt klart i verdensklasse. Vi opplevde ingen ulykker med tap av menneskeliv. Vårt biodrivstoffprosjekt fikk stor oppmerksomhet. Vi hår høstet verdifirlle erfaringer Med fjernstyrte tårn - og vi tilbyr en stadig mer sømløs reise for passasjerene gjennom automatiserte bagasje- og innsjekkingsprosesser. Samtidig er det viktig at vt lytter aktivt til de signalene vi får fra både kunder, brukere og politikere, når vi skal utvikle det totale servicetilbudet på lufthavnene - og hvordan dette kan organiseres på en best mulig måte. Vi er en virksomhet i forandring, og vi tar det beste med oss videre. Målet er at våre kunder, passasjeren og flyselskapene, skal oppleve at de blir godt ivaretatt og at Avinor er en effektiv og sikkerhets- og kundeorientert bedrift. Dag Falk-Petersen konsernsjef

ARSB :-TNI\GEN HOVEDTREKK ~stalliparen Trafikkvolumet i 2014 målt i antall passasjerer økte med 2,7 prosent (4,2 prosent) til 50,1 millioner (48,8 millioner). Dette er femte året på rad med ny passasjerrekord for Avinors lufthavner. Ved inngangen til 2015 er det klare tegn til en lavere vekst i flytrafikken, og Avinor er forberedt på en større usikkerhet i konsernets inntjening. Utviklingen møtes med tiltak knyttet til økt effektivisering og reduksjoner på kostnadssiden. Kapasitetsutvidelsene ved Oslo lufthavn, Gardermoen, og Bergen lufthavn, Flesland, følger plan med hensyn til fremdrift og økonomi. Det legges til grunn at begge prosjektene sluttføres som planlagt i 2017. Til tross for rekordhøyt trafikkvolum og en omfattende utbyggingsaktivitet, var trafikkavviklingen i 2014 god med en punktlighet på 90 prosent (86 prosent) og en regularitet på 99 prosent (98 prosent). Det har i 2014 ikke vært luftfartsulykker hvor Avinor har vært medvirkende part, men det er rapportert to (en) alvorlige luftfartshendelser hvor Avinor var medvirkende part. Avinor har i 2014 viderefort samarbeidet med flyselskapene og NHO Luftfart for å redusere luftfartens klimagassutslipp. Norges første flygninger på biodrivstoff er gjennomført, og det er inngått en avtale om faste leveranser av biodrivstoff på Oslo lufthavn fra 2015. Oslo lufthavn blir da første lufthavn i verden med biodrivstoff tilgjengelig for alle flyselskapene. Som leverandør av norske flysikringstjenester, er Avinor innenfor underveiskontroll utpekt av Samferdselsdepartementet fram til 2024 og innenfor tårn- og innflygingskontroll fram til 2018. Det arbeides målrettet med å tilpasse disse tjenestene til skjerpede prestasjonskrav med hensyn til kostnader og kapasitet. Utskillelsen av disse tjenestene i et eget aksjeselskap i juni 2014 ble gjort for å sikre flysikringstjenesten mer strategisk handlefrihet og beslutningskraft for å tilpasse virksomheten til økende internasjonal deregulering og konkurranse. Konsernets driftsinntekter i 2014 utgjorde 10 671 millioner kroner (9 978 millioner kroner) med et resultat etter skatt på 1 399 millioner kroner (891 millioner kroner). Resultatet i 2014 er positivt påvirket av en planendring i konsernets pensjonsordning på 448 millioner kroner ( før skatt). Justert for dette, er årets resultat således på linje med fjoråret. Kontantstrøm før endringer i rentebærende gjeld var minus 2 094 millioner kroner (minus 2 214 millioner kroner). Underliggende drift hadde en positiv kontantstrøm på 3 165 millioner kroner. Konsernets totalkapital ved utgangen av 2014 utgjorde 33,7 milliarder kroner (29,9 milliarder kroner). Konsernets egenkapita1andel per 31.12.14 var 36,2 prosent (40,0 prosent). Styret gjorde overfor eier i januar 2014 en emisjonsforespørsel for å sikre at konsernets egenkapital ville ligge over det vedtektsfestede kravet. Emisjonsforespørselen ble avvist, men eier vil for regnskapsårene 2014 2017

ta et utbytte på 50 prosent av konsernets resultat etter skatt begrenset oppad til maksimum 500 millioner kroner per år. Dette sammen med salg av en eller flere eiendommer som ligger utenfor lufthavnenes langsiktige kjerneornråder antas å sikre den finansielle posisjonen i den kritiske perioden frem til de store utbyggingsprosjektene på Gardermoen og Flesland står ferdige i 2017. OM AVINOR Avinors samfunnsoppdrag er å legge til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i alle deler av Norge. Dette inkluderer et landsomfattende nett av i alt 46 lufthavner, samt den nasjonale flysikringstjenesten for sivil og militær luftfart. Nettet av lufthavnene drives som en finansiell enhet, og er finansiert dels basert på avgifter for flyselskapenes bruk av infrastruktur og lufthavnfasiliteter og dels basert på salgs- og leieinntekter fra kommersielle tilbud og tjenester på lufthavnene. Flysikringstjenesten er finansiert gjennom avgifter for den enkelte flygnings bruk av norsk luftrom. Samferdselsdepartementet forvalter statens eierstyring overfor Avinor, og fastsetter konsernets finansielle rammer.i tillegg regulerer Samferdselsdepartementet luftfartsavgiftene. Samferdselsdepartementet er overordnet myndighet for norsk luftfart, og fastsetter også Luftfartstilsynets regelverk, som har konsekvenser for Avinors drift. THAFIKKUTVIKLING, l'unktligiirf OG HEGULAMIET Antall passasjerer ved Avinors lufthavner økte i 2014 til 50,1 millioner (48,8 millioner). Dette gir en vekst på 2,7 prosent (4,2 prosent). Utlandstrafikken har vokst mer enn innlandstrafikken i flere år, og utgjorde i 2014 39,1 prosent (38,5 prosent) av Avinors totale antall passasjerer. Antall kommersielle flybevegelser i 2014 økte med 2,7 prosent (9,3 prosent). Overflygninger i norsk luftrom steg med nær 10 prosent. Konsernets interne målsetting for punktlighet og regularitet er henholdsvis 88 prosent og 98 prosent.1 tillegg til værmessige forhold, avhenger måloppnåelsen av samspillet mellom lufthavn, flyselskap og ytere av lufthavnrelaterte tjenester. Punktligheten ved Avinors lufthavner steg til 90 prosent (86 prosent) i 2014. Regulariteten, et mål på hvor stor andel planlagte flygninger det er som faktisk blir gjennomført, var på 99 prosent (98 prosent).

ØKONOM1 OG FINANS Konsernets driftsinntekter i 2014 utgjorde 10 671 millioner kroner (9 978 millioner kroner) med et resultat etter skatt på 1 399 millioner kroner (891 millioner kroner). Avkastning på investert kapital ble 6,4 prosent (5,0 prosent). Resultatet i 2014 er positivt påvirket av en planendring (justering for økt forventet levealder) i konsernets pensjonsordning på 448 millioner kroner ( før skatt). Den bokførte planendringen har ingen likviditetseffekt. Veksten i konsernets driftsinntekter er i hovedsak forårsaket av økt trafikkvolurn i kombinasjon med økte salgs- og leieinntekter ilufthavnvirksomheten. Innenfor flysikringstjenesten motvirkes økt trafikkvolum av reduserte luftfartsavgifter. Konsernets underliggende driftskostnader er på samme nivå som i 2013, men driftskostnadene er positivt påvirket av ovennevnte planendring i konsernets pensjonsforpliktelse. På den annen side er det i 2014 en økning i prosjektkostnader som er ført over resultatregnskapet. Dette er i hovedsak kostnader forbundet med opprettholdelse av løpende drift i kombinasjon med utbyggingen ved Oslo lufthavn, Gardermoen, samt økte prosjektkostnader innenfor flysikringstjenesten. Bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 01.07.14 har også bidratt til økte kostnader i 2014. Netto finansresultat utgjorde minus 369 millioner kroner (minus 346 millioner kroner). Endringen fra 2013 skyldes i hovedsak økt rentebærende gjeld som er delvis motvirket av et redusert rentenivå samt økt grad av balanseforte rentekostnader knyttet til utbyggingsprosjekter. Årets skattekostnad utgjorde 538 millioner kroner (383 millioner kroner). KONTANTSTRØM ()G KAPITALSTRUKTUR Konsernet hadde i 2014 en kontantstrøm før endringer i rentebærende gjeld på minus 2 094 millioner kroner (minus 2 214 millioner kroner). Konsernet tok netto opp 2 352 millioner kroner i ny rentebærende gjeld i 2014 (1 572 millioner kroner). Kontantstrøm fra løpende drift utgjorde 3 165 millioner kroner (2 850 millioner kroner), mens netto investeringer, renter og utbytte utgjorde 5 259 millioner kroner (5 064 millioner kroner). Vesentlige regnskapsposter uten kontantstrømeffekt er avskrivninger med 1 340 millioner kroner (1 374 millioner kroner). Konsernets totalkapital ved utgangen av 2014 utgjorde 33,7 milliarder kroner (29,9 milliarder kroner). Konsernets egenkapitalandel per 31.12.14 var 36,2 prosent (40,0 prosent). Konsernet hadde ved årsskiftet langsiktig gjeld på 14,1 milliarder kroner (11,1 milliarder kroner), kortsiktig gjeld på 4,4 milliarder kroner (4,2 milliarder kroner) samt avsatte pensjonsforpliktelser og andre forpliktelser på 3,1 milliarder kroner (2,6 milliarder kroner). Likviditetsbeholdningen var ved utgangen av 2013 0,9 milliarder kroner (0,7 milliarder kroner). ØKONOMISKE RESULTATER AVINOR AS Morselskapet Avinor AS hadde i 2014 5 486 millioner kroner (5 779 millioner kroner) i driftsinntekter med et resultat etter skatt på 187 millioner kroner (332 millioner kroner). Regnskapstallene er påvirket av utskillelsen av flysikringsdivisjonen som 100 prosent eid datterselskap med virkning fra 01.06.14. Avinor AS hadde i 2014 en kontantstrøm før endringer i rentebærende gjeld på minus 2 530 millioner kroner (minus 2 736 millioner kroner). Selskapet tok netto opp 2 786 millioner kroner i ny rentebærende gjeld i 2014 (2 090 millioner kroner). Kontantstrøm fra løpende drift utgjorde 1 392 millioner kroner (875 millioner kroner), mens netto investeringer, renter og utbytte utgjorde 3 922 millioner kroner (3 611 millioner kroner). Vesentlige regnskapsposter uten kontantstromeffekt er belastede avskrivninger med 656 millioner kroner (667 millioner kroner). Selskapets totalkapital ved utgangen av 2014 utgjorde 23,8 milliarder kroner (21,3 milliarder kroner). Selskapets egenkapitalandel per 31.12.14 var 36,7 prosent (44,2 prosent). DISPONERING AV ARETS RESULTAT Styret foreslår følgende disponering av årets resultat:

Til utbytte: 500,0 millioner kroner Til konsernbidrag 6,5 millioner kroner Fra annen egenkapital: - 319,4 millioner kroner Basert på prognoser og beregnet nåverdi av estimert framtidig kontantstrøm, er årsregnskapet utarbeidet under forutsetning av fortsatt drift. For ytterligere detaljer henvises det til note 17 i regnskapet. SAMFUNNSANSVAR Avinor tar et aktivt ansvar for samfunnsrnessige konsekvenser av konsernets virksomhet. Samfunnsansvaret er særlig knyttet til miljø og klimatiltak, menneskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter og et aktivt arbeid for å forhindre korrupsjon. Arbeidet bygger på OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, og Avinor følger opp bestemmelsene i regnskapsloven om selskapers samfunnsansvar. Selskapet sluttet seg i 2014 til UN Global Compact og la i 2014 fram sin første samfunnsansvarsrapport. Rapporten ble utarbeidet i henhold til prinsippene i Global Reporting Initiative (GRI/4).Avinor utarbeider årlig en samfunnsanasvarrapport som gjøres tilgjengelig på Avinors nettside, samt på nettsidene til GRI og Global Compact. YTHEIMILJO Avinor har som mål å være en drivkraft i miljøarbeidet i luftfarten og bidra aktivt til forbedring av bransjens samlede miljøprestasjon. Ytre miljø er integrert i Avinors styringssystem og er tilpasset ISO 14001. Dette innebærer kontinuerlig forbedringsarbeid i alle faser fra planlegging og utføring til kontroll og korrigering. Oslo Lufthavn har i 2014 sertifisert sitt miljøstyringssystem henhold til ISO 14001. For resten av konsernet gjennomføres det en revisjon av gjeldende miljøstyringssystem med henblikk på mulig ISO 14001-sertifisering i 2015. Utslipp knyttet til blant annet fly- og baneavising samt brannøvingsfelt er underlagt søknadsplikt etter forurensningsloven. Alle Avinors lufthavner har utslippstillatelser. Avinor avdekket i 2010 grunnforurensing av PFOS, et fluorholdig stoff som har vært brukt som tilsetningsstoff i brannskum. Miljødirektoratet har i 2014 vedtatt pålegg om utarbeidelse av tiltaksplaner for PFOS-forurensede områder ved flere lufthavner. Det er iverksatt omfattende ENØK-prosjekter på mange lufthavner, samtidig som det satses på fornybare energikilder og energieffektive kjøretøy. I konsernets utbyggingsprosjekter er energieffektive og miljøvennlige bygg sentralt. Lufthavnene i Oslo, Trondheim, Bergen og Kristiansand er akkreditert i bransjeordningen Airport Carbon Accreditation. Avinor besluttet i 2013 å bruke inntil 100 millioner kroner over en tiårsperiode på tiltak som kan realisere norsk produksjon av bærekraftig biodrivstoff til luftfart. I 2014 er arbeidet viderefart. Blant annet ble Norges første flygninger på biodrivstoff gjennomført og det ble inngått en avtale som sikrer fast leveranse av biodrivstoff fra Oslo lufthavn i 2015. Det biologiske mangfoldet er kartlagt på Avinors flyplasser og det er identifisert en rekke sjeldne arter og områder som er spesielt viktig for biologisk mangfold. Hver lufthavn har fått skjøtselsråd for å ivareta eller forbedre naturverdiene. Alle lufthavnene hvor Avinor har kartleggingsansvar har oppdaterte flystøysonekart. For offshoretransport er det tatt i bruk mer støyende helikoptertyper som har medført økt støybelastning ved blant annet lufthavnene i Stavanger og Bergen. Avinor har etablert et nært samarbeid med lokale myndigheter, oljeselskap og helikopterselskap der en fokuserer på de utfordringer som denne trafikken har skapt. HABILIT[T, KOMILIPSJONOG TRYGG VARSLING Det er utviklet en innkjøpsstrategi i Avinor som skal kvalitetssikre konsernets innkjøpsrutiner. Rutinene supplerer regelverket for offentlig anskaffelser, og skal sikre konkurranse og hensiktsmessig avtaledekning. Leverandører gjennomgår prekvalifisering før de eventuelt kan delta i konkurranse om kontrakt med selskapet. Virksomheter som er rettskraftig dømt for deltakelse i en kriminell organisasjon eller for korrupsjon, bedrageri eller hvitvasking av penger kan utestenges fra konkurransen. Personell som skal delta i anskaffelser på vegne av Avinor skal i forkant vurdere egen habilitet i forhold til den aktuelle anskaffelsen. Konsernstyrets medlemmer og ledende personell

á

leverer årlig egenerklæring om nærstående parter. Konsernstyret har fastsatt etiske retningslinjer som gjelder for styret og alle ansatte. Over 90 prosent av alle Avinor-ansatte har gjennomført kurs i etiske retningslinjer. Eksterne leverandører blir bedt om å signere avtale om ansvarlig leverandøradferd med tilhørende retningslinjer. Konsernets compliance-funksjon skal følge opp at konsernet etterlever eksternt og internt regelverk knyttet til korrupsjon, misligheter og etisk regelverk. Det er etablert ulike kontroll- og forebyggende tiltak som til sammen ska1 redusere konsernets risiko for å bli utsatt for korrupsjon og misligheter. Avinor har nedsatt et utvalg som behandler varsler om kritikkverdige forhold i alle deler av organisasjonen. Utvalget har etablert rutiner for behandling av varsler på en forsvarlig måte. I 2014 har utvalget behandlet to varsler. Utvalget har også utarbeidet rutiner og tekniske løsninger som gjør det mulig for eksterne aktører å varsle om kritikkverdige forhold i Avinor. Behandling av disse varslene skal følge samme prosedyre som behandling av varsler fra ansatte i konsernet. FINSIKKMIET OG lims De regulatoriske kravene på flysikkerhelsområdet følger av Norges internasjonale forpliktelser gjennom EOS og ICAO (ENs internasjonale organisasjon for sivil luftfart). Basert på disse innfører Luftfartstilsynet norske bestemmelser som Avinor er forpliktet til å følge. Avinor deltar aktivt i utvildingen av nytt luftfartsrelatert regelverk i Europa, særlig flyplassregelverk. Konsernet arbeider systematisk med å opprettholde flysikkerhet. I tillegg til interne revisjoner og en høy rapporteringsgrad for uønskede hendelser som analyseres for å øke sikkerheten, gjennomføres det eksterne revisjoner i regi av blant annet Luftfartstilsynet og EFTAs overvåkningsorgan ESA. I norsk luftfart var det i 2014 ingen luftfartsulykker der Avinor medvirket til årsaken. llet var to alvorlige luftfartshendelser der Avinor var en medvirkende part. Avinor skal i kommende treårsperiode sertifisere alle sine lufthavner i henhold til et felleseuropeisk regelverk utarbeidet av det europeiske flysikkerhetsbyrået European Aviation Safety Agency (EASA). Forberedelser til sertifiseringen har pågått i 2014. Avinor gjennomfører flere prosjekter som har til hensikt å optimalisere bruken av norsk luftrom. Arbeidet skal bidra til økt sikkerhet, økt kapasitet, mer effektive tjenesteleveranser og redusert miljøpåvirkning. Gjennom Single European Sky Air traffic management Research (SESAR) har Avinor forpliktet seg til å delta i utprøving av fjernstyrt tårntjeneste. En vellykket SESAR-test av dette ble gjennomført i 2014 med sentral fjernstyring fra Bodø kontrollsentra1 for lufthavnene Værøy og Røst. Prosjektet vil bli videreført i 2015. 1juli iverksatte myndighetene tiltak for å møte et mer alvorlig trusselbilde. Avinor har samarbeidet nært med aktuelle myndigheter. Endringer i trusselbildet har utløst ønsker hos lovgiver om nytt og forbedret utstyr i sikkerhetskontrollen. Avinor arbeider med å avklare investeringsbehov og konsekvenser for gjennomstromningen av passasjerer i sikkerhetskontrollen. I 2014 har også situasjonen relatert til EBOLA hatt betydelig oppmerksomhet. Dette har ført til styrkede prosedyrer og rutiner mellom Avinor og helsemyndighetene. Som hovedbedrift har Avinor samordningsansvaret for HMS i forhold til øvrige virksomheter som har operativ drift på lufthavnene. Gjennom konsernets investeringsprogram er Avinor også byggherre, som innebærer at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsrniljø på anleggsplassen blir ivaretatt. Det var i 2014 22 (9) skader som resulterte i fravær. Konsernets H-verdi for 2014 var 4,2 (1,8). I løpende drift og i utbyggingsprosjektene arbeides det kontinuerlig med å forebygge skader. I de store utbyggingsprosjektene blir dette spesielt viktig når prosjektene løper inn i mer komplekse faser med større samtidighet mellom flere entreprenører. FORSKNING OG UT\11(1,ING Bedrifter, forskningsinstitusjoner og akademia som ønsker et forsknings- og utviklingssamarbeid med Avinor har vist en positiv utvikling i 2014. Avinor har opprettet et internt innovasjonsforum som skal koordinere innovasjonsarbeidet på tvers

av organisasjonen. Det arbeides med å stimulere virkemiddelapparatet til å satse på luftfart. Det er kontinuerlig aktivitet for å se på forbedring av varsler for vær- og klimafenomener som for eksempel aske og turbulens. Det er pågående forskningssamarbeid med Met.no, Sintef og NILU og i tillegg pågår det arbeid for å se på forbedringer gjennom satellittstøttede løsninger. Gjennom det tverretatlige samarbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) er det etablert et felles forskningsprosjekt med en kost/nytte-analyse av felles utnyttelse av geologiske databaser. En mulighetsstudie for etablering av førerløse kjøretøy er gjennomført. PERSONAL OG ORGANISASJON Ved utgangen av året var det 3214 (3156) fast ansatte i konsernet. Samlet ble det utført 3340 (3249) årsverk av faste og midlertidige ansatte. Gjennomsnittsalderen for alle ansatte-grupper i konsernet er 44,5 år (44,4 år). Kvinneandelen blant fast ansatte er 22,2 prosent (22,1 prosent). Konsernet har iverksatt tiltak for å øke tilfanget av kvinner i rekrutteringsprosesser. Samarbeidet mellom konsernets ledelse og tillitsvalgte vurderes som konstruktivt og godt. llet legges vekt på at ansatte skal ha like muligheter i konsernet uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne, etnisitet eller kulturell bakgrunn. Avinor har systematiserte prestasjonssamtaler som sikrer en nøytral lønns- og karriereutvikling. Medarbeiderundersøkelser bekrefter at ansatte opplever like muligheter. Sykefraværet i 2014 var 4,5 prosent (4,5 prosent). Avinor videreførte FARVE-prosjektet ( forsøksmidler arbeid og velferd) som har som målsetning å øke fokuset på helsefremmende tiltak og gjennom det redusere sykefraværet, antall fysiske og/eller medisinske uskikkede, antall uføre, samt øke den faktiske pensjonsalder. Antallet medisinsk uskikkede er redusert med 35 prosent i prosjektperioden. Avinors strategiplan for 2014-2020 innebærer omstillingsprosesser for hele konsernet. Kultur- og lederutviklingsprogram har hatt særlig fokus i 2014. Det har vært jobbet aktivt med å redusere brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Antallet brudd er redusert med 15 prosent i 2014. Overtidsbruk er redusert med 6 prosent i samme p eriode. AVINORS OMDØMME Avinor hadde i 2014 en omdømmebedring på Ipsos MMIs profilundersøkelse, og kom på tredje plass over selskaper som har størst samlet positiv endring. På omdømmerangeringen var Avinor nummer 60 av 112 selskaper i 2014. Det er fram 25 plasser fra 2013. På TNS Gallups årlige omdømmeundersøkelse i 2014 steg Oslo Lufthavn til 15. plass på listen over bedrifter med best omdømme i Norge, fram 12 plasser fra 2013. RISIKOFORIIOLD I Avinors løpende drift er det sterk fokus på sikker avvikling av flytrafikken med prosedyrer og tiltak for å minimere både sannsynligheten for og konsekvensen av ulykker og akorlige hendelser. Utviklingen i nasjonale og internasjonale regulatoriske forhold har finansielle konsekvenser for konsernet. Avinor ivaretar nasjonale sektorpolitiske mål. Staten setter føringer for en rekke forhold herunder lufthavnstruktur, beredskap, luftfartsavgifter og samfunnspålagte oppgaver. Omfang og innretning av sektorpolitiske føringer kan endre seg over tid. Virksomhetens balanseførte infrastruktur er langsiktig og den operative driften er i stor grad regulert av bestemmelser. Som en følge av dette har Avinor en høy andel faste kostnader som i liten grad varierer med endringer i trafikkvolum og kapasitetsutnyttelse. Konsernets finansielle inntjening og verdi er utsatt ved et eventuelt tilbakeslag i flytrafikken. Erfaringsmessig er det over tid en god samvariasjon mellom den generelle samfunnsøkonomiske utviklingen og markedets etterspørsel etter flyreiser, mens det på kort sikt kan være store variasjoner. Oslo lufthavn, sammen med lufthavnene i Bergen, Stavanger og Trondheim, en sentral finansieringskilde for det øvrige lufthavnnettet i Norge. Lufthavnens inntjening er eksponert for konjunkturendringer og konkurranse fra andre lufthavner. 12

Inntekter fra kommersielle tilbud og tjenester på lufthavnene har en sentral betydning for konsernets finansiering og for avgiftsnivået for bruk av infrastruktur og lufthavnfasiliteter. Endringer i forutsetningene for disse aktivitetene vil ha effekt på konsernets inntjening og finansielle verdi. Det benyttes finansielle sikringsinstrumenter til å begrense risiko knyttet til endringer renter, valutakurser og kraftpriser. Ved plassering av overskuddslikviditet vektlegges utsteders soliditet og plasseringens likviditet. Konsernets likviditetsbeholdning er plassert i bank på forhandlede vilkår. Det er uenighet mellom Forsvaret og Avinor om fordeling av kostnader ved lufthavner der partene har felles drift. Avinor har skjønnsmessig reflektert dette i regnskapet. Begjæring om rettslig avtaleskjønn for fastsettelse av kjøpsbeløp eller årlig bruksvederlag for luftfartskritiske arealer som eies av Forsvaret ved Flesland og Værnes lufthavner er sendt til skjønnsretten for avgjørelse. Avgjørelsen er ventet i andre kvartal 2015 og kan ha betydelige finansielle konsekvenser som ikke er refiektert i regnskapet per 31.12.14. Som en konsekvens av Stortingsvedtaket om opprettelse av ny kampflybase på ørland, er Avinor gitt i oppdrag å forberede overtagelse av ansvaret for fiyplassdriften på Bodø lufthavn innen 01.08.16. Finansielle premisser for overtagelse av driftsansvar, grunnarealer og annet teknisk utstyr fra Forsvaret er foreløpig ikke fastlagt. Samferdselsdepartementet ga i mars 2015 Avinor i oppdrag å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse der gevinster og kostnader ved å bygge en ny lufthavn i Bodø blir sammenlignet med en oppgradering av eksisterende lufthavn. Spørsmålet orn en eventuell ny lufthavn i Bodø skal legges frem i forbindelse med Nasjonal transportplan i første halvår 2017. I pensjonsforliket i 2005 ble det bestemt at offentlig tjenestepensjon skal justeres for økt forventet levealder og omfattes av nye regler for regulering av pensjon, men inneholdt ikke regler for samordning av tjenestepensjonsytelsen og nye folketrygdregler. Regelverket for samordningen er dermed ikke avklart og derfor ikke hensyntatt i regnskapet. Lufthavnene har utslippstillatelser som stiller krav om risikovurderinger for å identifisere mulige kilder for akutt forurensning med fare for skade på ytre miljø. Det arbeides løpende med å redusere risikoen for miljøskadelige hendelser, samtidig som at det drives en kartlegging og opprydding av tidligere forurensning. Det er avdekket miljøskadelige tilsetningsstoffer i brannskum som er spredt til naturmiljøet ved alle lufthavnene. Det arbeides med å avklare omfanget av tiltak som blir nødvendig å gjennomføre. Som grunnlag for dette arbeidet er det gjort risikovurderinger av mulige skader disse forurensningene har for menneskelig helse og naturmiljø. De økonomiske konsekvensene av dette arbeidet er avhengig av omfang av lokaliteter som det må gjøres tiltak på, samt myndighetskrav og tilgjengelige tiltaksmetoder. ElERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Aksjene i Avinor AS er 100 prosent eid av den norske stat ved Samferdselsdepartementet. Styret har utarbeidet egen redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse som følger norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Redegjørelsen er vedlegg til denne beretningen. Konsernets datterselskaper har egne styrer som består av eksterne deltakere, konserninterne ledere og ansatte. Oppnevnelse av styre og styrets arbeid i datterselskaper skjer i henhold til konsernets prinsipper for god eierstyring. Konsernsjef er styreleder i Oslo Lufthavn AS og i Avinor Flysikring AS. FRAMTIDSUTSIKTER OG HAMMEBETINGELSER Ved inngangen til 2015 er det klare tegn til en lavere vekst i flytrafikken enn de foregående årene. På kort sikt er Avinor derfor forberedt på enstørre usikkerhet i konsernets inntjening. Utviklingen møtes med tiltak knyttet til økt effektivisering og tiltak på kostnadssiden. Samtidig er det et behov for å videreføre de kapasitetsøkende tiltak som er planlagt. Dagens høye aktivitets- og investeringsnivå videreføres for å ivareta samfunnsoppdraget om gode regionale, nasjonale, europeiske og interkontinentale flytilbud. Utprøving av fjernstyrt tårntjeneste med sikte på å oppnå langsiktig effektivisering fortsetter i 2015.

Oslo lufthavn vil i andre halvår 2015 iverksette forenklet transfer for passasjer fra utland til videre reise innland. Dette innebærer at disse passasjerene unngår ny innsjekk og ny sikkerhetskontroll. Konsernets utbyggingsaktiviteter følges opp nøye. De store utbyggingsprosjektene ved Oslo lufthavn, Gardermoen og Bergen lufthavn, Flesland, med prosjektrammer på henholdsvis 14 050 millioner kroner og 4 700 millioner kroner følger plan med hensyn til fremdrift og økonomi. Det legges til grunn at begge prosjektene sluttføres i henhold til plan i 2017. Avinor gjennomfører en utredning av lufthavnstrukturen i Norge. Regjeringen ønsker å få klarlagt om bedre veier over tid gir mulighet for å samle flytrafikken på færre lufthavner hvor større fly og flere direkteforbindelser kan gi et bedre tilbud. Resultatene av denne utredningen blir et viktig grunnlag for Avinors innspill til Nasjonal Transportplan 2018-2027. Med Norges store avstander og utfordrende topografi, er luftfarten av stor samfunnsmessig betydning. Styret er opptatt av å sikre at Avinor bidrar til nasjonal og regional utvikling. llet skjer gjennom effektive og trygge luftfartstjenester, men også gjennom aktivt samarbeid med lokale interessenter og tett dialog med øvrige relevante aktører for utvilding ved lufthavnene og de aktuelle regionene. Styret takker alle ansatte og sarnarbeidspartnere for god innsats i 2014. Oslo, 26. mars 2015 Styret i Avinor AS Ola-MorkvedRinnan ets leder Mari Thjomoe Ola-ILStrand Nestleder C YeU-% OlavAadal JU Grete Ovi rud..)gvul.)archte Tone-MeretheLind1erg 6t511-årsiad DagH. Hårstad Nordsveen Dag Falk-Petersen- Konsernsjef (9.4b9A.Qgeiturtt, Heidi Anette Sormn

á

STYRETI AVI\OR OL \ MORKVED RINNAN FØDT: 1949 STYRETS ROLLE: LEDER 01..A IL STRANDTONE MERETIIE LINDBERO FØDT: 1957FØDT: 1972 STYRETS ROLLE: NESTLEDER STYRETS ROLLE: STYREMEDLEM STILLING: KONSERNSJEF I EIDSIVA ENERGI AS STYREMEDLEM SIDEN: 2010 STILL1NG: KONSULENTSTILLING: STYREMEDLEM SIDEN: 2012STYREMEDLEM/KONSULENT STYREMEDLEM SIDEN: 2013 LLI SKROVSEJ DAG TILIGE FIÅRSTAD NIARITHJOMOE EØDT: 1965 FØDT: 1962 FØDT: 1962 STYRETS ROLLE: STYREMEDLEM STYRETS ROLLE: STYREMEDLEM STYRETS ROLLE: STYREMEDLEM STILLING: CF0 STILLING: ADMINISTRERENDE, DIREKTOR, EKSPORTKREDITT NORGE HELSE MORE OG ROMSDAL STILLING: DAGLIG LEDER OG STYREMEDLEM SIDEN: 2011 STYREMEDLEM SIDEN: 2007 STYRELEDER I THJOMOEKRANEN AS STYREMEDLEM SIDEN: 2014

GRETE OVNERLID FØDT: 1966 STYRETS ROLLE: STYREMEDLEM, ANSATTVALGT STILLING: FLYGELEDER STYREMEDLEM SIDEN: 2011 PER-E RIK NORDSVEEN FØDT: 1977 STYRETS ROLLE: STYREMEDLEM, ANSATTVALGT STILL1NG: LUFTHAVNBETJENT STYREMEDLEM SIDEN: 2013 HEIDI SCIRUM OLAVAADAL FØDT: 1967 FØDT: 1967 STYRETS ROLLE: STYREMEDLEM, STYRETS ROLLE: STYREMEDLEM, ANSATTVALGT ANSATTVALGT STILLING: STILLING: TRAF1KKPLANLEGGER STYREMEDLEM SIDEN: 2013 STYREMEDLEM S1DEN: 2011 I7

EIERSTYRI\GOG S--i1S<APSLED (CORPORATEGOVERNANC AVI\OR-<ONS---RNT God eierstyring og selskapsledelse i Avinor skal sikre størst mulig verdiskapning og redusere virksomhetens risiko. Selskapets verdigrunnlag og etiske retningslinjer er en grunnleggende premiss for Avinors eierstyring og selskapsledelse. Avinor har utstedt obligasjoner som er notert på Oslo Børs. Regnskapslovens 3-3b bestemmer at regnskapspliktige som er utstedere etter verdipapirhandelloven 5-4 skal redegjøre for sine prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring i årsberetningen eller i dokument det er henvist til i årsberetningen. Punkt 3.10 i Oslo Børs' dokument «Obligasjonsreglene - opptakskrav og løpende forpliktelser» bestemmer at låntaker skal redegjøre for sine prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring på tilsvarende måte. Regnskapsloven er tilgjengelig på www.lovdata. no. Oslo Børs' regelverk er tilgjengelig på www. oslobors.no. Staten som eier har fokus på at statseide selskaper følger «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse». Styret legger vekt på at virksornhetsstyringen i konsernet skal følge denne anbefalingen så langt den passer. Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse er tilgjengelig på www.nues.no. REDEGJORELSE FOR EIERSTYR1NG OG SELSKAPSLEDELSE Formålet med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse er at selskaper som er notert på regulerte markeder i Norge skal ha eierstyring og selskapsledelse som klargjør rolledelingen mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. Denne redegjørelsen er satt opp i henhold til disposisjonen i Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse datert 30. oktober 2012, med de justeringer som følger av at Avinor er heleid statlig aksjeselskap. I tillegg til aksjelovens generelle bestemmelser gjelder særbestemmelsene for statsaksjeselskap. Den grunnleggende forutsetning for drift av Avinors virksomhet er at hensyn til sikkerhet er viktigst og prioriteres foran andre hensyn. Dernest legges det størst vekt på å yte effektive tjenester til kundene og samfunnet. Avinor-konsernets visjon er at vi skal skape verdifulle relasjoner. Enkeltmennesker, bedrifter og samfunn skal verdsette og få tydelige verdier ut av virksomhetens leveranser. Adferdsverdiene er åpen, ansvarlig, handlekraftig og kundeorientert. Konsernets etiske retningslinjer er sist revidert våren 2012. Retningslinjene gjelder for styremedlemmer, ansatte, innleid personale og andre som utfører arbeid for konsernet. Retningslinjene gir grunnleggende regler for personlig adferd og forretningspraksis, og uttrykker konsernets holdninger i møte med kunder, leverandører, kollegaer og øvrige omgivelser. Etiske retningslinjer er tilgjengelig på www.avinor.no. Konsernet utarbeider eget dokument om samfunnsansvar. Dette vil være tilgjengelig på www.avinor.no i løpet av første halvår 2015.

VIRKSOMIIET Avinor er et konsern med aktivitet innen samferdselssektoren i Norge. Morselskapet Avinor AS er heleid av staten ved Samferdselsdepartementet. Konsernets hovedkontor er i Oslo. Selskapets virksomhet er beskrevet i vedtektene: Selskapets samfunnsoppdrag er å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av lufthavner for sivil sektor og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Selskapets virksomhet skal drives på en sikker, effektiv og miljøvennlig måte og sikre god tilgjengelighet for alle grupper reisende. Virksomheten kan drives av selskapet selv, av heleide datterselskaper, eller av andre selskaper det har eierandeler i eller samarbeider med. Selskapet skal i størst mulig grad være selvfinansiert gjennom inntekter fra hovedvirksomheten og annen forretningsvirksomhet i tilknytning til lufthavnene. Internt i selskapet skal det skje en samfinansiering mellom bedriftsøkonomisk lønnsomme og ulønnsomme enheter. Selskapet skal utføre samfunnspålagte oppgaver slik de er fastlagt av eier. Selskapets vedtekter er tilgjengelig på www.avinor.no. Avinors oppdrag er å drive et helhetlig system av 46 flyplasser og den samlede flysikringstjenesten i Norge. Virksomheten er basert på ivaretakelse og utvikling av vesentlige samfunnsoppgaver i alle deler av landet, og skal drives med høy prioritering av sikkerhet og med vekt på miljøhensyn. For å møte eiers krav er det etablert strategiske hovedmål innen økonomi og finans, samfunn og miljø, flysikkerhet og HMS, kunder og samarbeidspartnere og personal og organisasjon. SELSKAPSKAPITAL OG UTRYTTE Selskapets aksjekapital er NOK 5 400 100 000 fordelt på 540 010 aksjer som hver er pålydende NOK 10 000. Selskapets egenkapital skal til enhver tid være minst 40 prosent av summen av selskapets til enhver tid bokførte rentebærende lån og egenkapital. Avinor AS er heleid statsaksjeselskap. Aksjonærenes rettigheter ivaretas av ansvarlig statsråd eller dennes stedfortreder på gen eralforsamlingen. Generalforsamlingen er ikke bundet av styrets forslag til utdeling av utbytte. Fastsetting av utbytte foretas hvert år. Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta de undersøkelser som vurderes som nødvendige. Det er ikke gitt styrefullmakt til å foreta kapitalforhøyelse. LIKEBEIIANDLING AV AKSJEEIERE OG TRANSAKSJONER MED NIERSTÅENDE Avinor AS har en aksjeklasse. Aksjene er ikke notert på børs og det foregår ikke transaksjoner med aksjene. Konserninterne avtaler inngås etter prinsippene om armlengdes avstand på vanlige forretningsmessige vilkår. Alle slike avtaler er skriftlig. '1-11ANSAKSJONEllM11) NÆRSTÅENDF Styret er ikke kjent med at det i 2014 har forekommet transaksjoner mellom selskapet og aksjeeier, styremedlem, ledende ansatte eller nærstående av disse som kan betegnes som ikke uvesentlige transaksjoner. Styremedlemmer og ledende ansatte skal årlig levere egenerklæring om nærstående. -11.1[-UNINGSIANJEll Fon5TYIWNIFDLENIME11OG 1,EDENDF NNSATTE Konsernets etiske retningslinjer har eget punkt om hvordan håndtere interessekonflikt. Det fremgår at medarbeidere aldri skal ta del i, eller forsøke å påvirke en beslutning dersom det er interessekonflikt eller det kan bli stilt spørsmål til upartiskhet. Medarbeidere i konsernet kan påta seg bierverv og styreverv i tillegg til sitt hovedansettelsesforhold i Avinor forutsatt at dette ikke kommer i konflikt med den ansattes lojalitetsplikt, habilitetshensyn og hensynet til forsvarlig tjenesteutførelse. Retningslinjene har også bestemmelser om habilitet. Dersom det er tvil om vedkommende er habil skal problemstillingen drøftes med nærmeste overordnede. STATEN SON1AKSJELIER Avinor er 100 prosent eid av den norske stat. Samferdselsdepartementet avholder kvartalsvise møter med selskapet. I disse møtene orienterer selskapet eier om driften, økonomisk utvikling, utøvelse av samfunnsansvaret og ellers andre forhold som er relevant å informere eier om på det aktuelle tidspunkt. Det fattes ingen beslutninger i disse møtene, og det gis ingen føringer for hvordan selskapet skal agere i enkeltsaker.

R1 OMSETTELIGHET Det er ingen bestemmelser i vedtektene som innebærer begrensninger i omsettelighet av selskapets aksjer. GENERALFORSAMLING Samferdselsministeren utgjør selskapets generalforsamling, og er selskapets øverste myndighet. I medhold av aksjelovens 20-5 er det Samferdselsdepartementet som står for innkalling til ordinær og ekstraordinær generalforsamling. Departementet bestemmer også innkallingsmåten. Innkalling til generalforsamling skal skje med minst en ukes varsel, jf aksjeloven 20-5 jf 5-10. Ordinær generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Etter vedtektene skal generalforsamlingen godkjenne årsregnskap og årsberetning, herunder utdeling av utbytte. I tillegg behandles godkjenning av godtgjørelse til revisor, fastsettelse av styregodtgjørelse for inneværende år samt utpeking av aksjonærvalgte medlemmer til styret og eventuelt andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen. Til generalforsamling innkalles styrets medlemmer, daglig leder og den revisor som reviderer fjorårets regnskap. Styreleder og konsernsjef har møteplikt på generalforsamlingen. lle øvrige styrernedlemmene samt revisor og Riksrevisjonen har møterett. Dagsorden fastsettes av Samferdselsdepartementet. Protokoll fra generalforsamlingen er offentlig. VALGKOMITL Generalforsamlingen i Avinor AS består av staten ved Samferdselsdepartementet. Generalforsamlingen har ikke oppnevnt valgkomite. BEDIIIFTSFORSAMLING OG STYRE, SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET Selskapets vedtekter bestemmer at styret skal bestå av fra syv til ti medlemmer. Fem eller seks av medlemmene, herunder styrets leder og nestleder, velges av generalforsamlingen. To eller tre styremedlemmer med varamedlemmer velges ved direkte valg av og blant de ansatte etter reglene i aksjeloven om de ansattes representasjon i selskapets styre. Selskapet har etter avtale med de ansatte ikke bedriftsforsamling, men har i medhold av vedtektene rett til å velge et ekstra styremedlem med varamedlem. Bedriftsdemokratinemnda har godkjent konsernordning som innebærer at ansatte i Avinor AS og datterselskapene er valgbare til konsernstyret. Det gjennomføres valg av og blant ansatte hvert annet år. Styret er sammensatt av seks aksjonærvalgte medlemmer og fire representanter som er valgt av og blant de ansatte. Kvinneandelen blant styrets medlemmer er 50 prosent. Styrets leder velges av generalforsamlingen. Alle styrets medlemmer velges for to år. Samferdselsdepartementet har ingen egne styremedlemmer, men i samsvar med statens prinsipper for godt eierskap forutsettes alle styrets medlemmer å søke å ivareta selskapets og aksjonærenes felles interesser. Styrets sammensetning er slik at det til sammen kan ivareta eiers interesser og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Ledende ansatte er ikke medlem i konsernstyret, og eier ikke aksjer i selskapet. Eier gjennomfører årlig samtaler med det enkelte styremedlem. Ved årsskiftet 2014/2015 besto styret av: Styreleder siden 2010 Ola Mørkved Rinnan, 65 år, konsernsjef i Eidsiva Energi AS Nestleder siden 2012 Ola H. Strand, 57 år Styremedlem siden 2007 Dag H. Hårstad, 52 år, konstituert adm dir i Helse Møre og Romsdal Styremedlem siden 2011 Eli Skrøvset, 49 år, CF0 Eksportkreditt Norge Styremedlem siden 2013 Tone Merethe Lindberg, 42 år, selvstendig næringsdrivende Styremedlem siden 2014 Mari Thjømøe, 52 år, selvstendig næringsdrivende Ansativalgt styremedlem siden 2011 Grete Ovnerud, 48 år Ansattvalgt styremed1em siden 2011 Heidi A. Sørum, 47 år Ansattvalgt styremedlem siden 2013 Olav Aadal, 47 år Ansattvalgt styremedlem siden 2013 Per-Erik Nordsveen, 37 år Anne Breiby, 57 år, ble erstattet av Mari Thjømøe ved generalforsamling 2014. Breiby hadde da vært styremedlem siden 2012. Informasjon om det enkelte styremedlem er tilgjengelig på www.avinor.no. Det ble avholdt 8 styremøter i 2014. Møtedeltakelsen var med svært få unntak, fulltallig.

KORSER\LEDELSEI AVI\ O, DAG FALK- PETERSEN KONSERNSJEF MARGRFEHE SNEKKERBAKKEN DIREKTØRREGIONALE LUFTHAVNER I ANDERS KIRSEBOM DIREKTØRFLYSIKRING ØYVIND FIASAAS ADMINISTRERENDEDIREKTØR OSLOLUFTHAVNAS ASLAK WERDRUP LUFTHAVNDIREKTØRBERGEN LUFTHAVN LEIF ANKER LORENTZEN LUFTHAVNDIREKTØR STAVANGERLUFTHAVN MARI HERMANSEN KONSERNDIREKTØRHR. INNKJØP OGJURIDISK PETTER JOHANNESSEN KONSERNDIREKTØR ØKONOMIOG FINANS LASSE BARDAL LUFEHAVNDIREKTOR TRONDHEIMLUFTIIAVN JON SJOLÆNDER KONSERNDIREKTØR STRATEGIOGUTVIKLING EGIL THOMPSON KONSERNDIREKTØR KOMMUNIKASJON OG MARKED 2 I

STYRETS ARBEID Styret følger aksjelovens krav om forvaltning av og tilsyn med selskapet. I medhold av vedtektene skal styret sørge for at selskapet tar samfunnsansvar. Styrets oppgaver er fastsatt i egen instruks. Instruksen gjennomgås årlig og oppdateres ved endringer i relevant regelverk og ellers etter behov. Styret fastsetter en årlig plan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring. Styret gjennomfører årlig en evaluering av sin virksomhet og kompetanse. Styreinstruksen har egen omtale av habilitet der det fremgår at det enkelte styremedlem selv har ansvar for å ta opp forhold av habilitetsmessig art, og skal fratre ved behandling av en sak der de er inhabile. I tvilstilfelle skal spørsmålet forelegges styrets leder. Det skal fremgå av styreprotokollen når et av styrets medlemmer er inhabil i den enkelte sak. Nye styremedlemmer får tilsendt relevant informasjon om selskapet og styrets arbeid. Denne informasjonen er også tilgjengelig gjennom en elektronisk styreportal. Konsernsjefens ansvar og oppgaver er nedfelt i instruks fastsatt av styret. Instruksen gjennomgås og oppdateres ved behov. Styret har etablert revisjonsutvalg som saksforberedende og støttende organ for styret i sitt ansvar for regnskapsrapportering, revisjon, intern kontroll og samlet risikostyring. Det er utarbeidet instruks for utvalgets arbeid. Instruksen gjennomgås årlig og oppdateres ved behov. Utvalget har hatt fem møter i 2014. Utvalget består ved årsskifte 2014/2015 av Eli Skrøvset (leder) Dag H. Hårstad Grete Ovnerud Styret har etablert godtgjørelsesutvalg som saksforberedende organ i saker om godtgjørelse til ledende ansatte i selskapet. Utvalget skal forberede retningslinjer for og saker om godtgjørelse til ledende ansatte og gjennomføre løpende vurderinger og overvåking av konsernets policy på dette området. Det er utarbeidet instruks for utvajgets arbeid. Instruksen gjennomgås og oppdateres ved behov. Utvalget har hatt tre møter i 2014. Utvalget består ved årsskifte 2014/2015 av Ola H. Strand (leder) Mari Thjømøe Per-Erik Nordsveen Styret har etablert HMS-utvalg som saksforberedende organ i saker om HMS. Utvalget har ansvar for å vurdere relevante forhold ved konsernets drift som er tilknyttet HMS på et overordnet nivå. Utvalget skal støtte styret i utøvelsen av dets ansvar for internkontroll, styrets beretning og årsrapport, og det samlede HMSrisikobilde. Utvalget består ved årsskifte 2014/2015 av Tone Merethe Lindberg (leder) Dag Hårstad Heidi Sørum BISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL For å sikre helhetlig styring av selskapet er det utarbeidet et eget styringssystem, som omfatter ledelsesdokument, beredskapsplaner, sikkerhetsprosedyrer og prosesser for å styre og kontrollere virksomheten. Det gjennomføres årlig risikoanalyser for konsernets aktiviteter, og det evalueres og iverksettes tiltak for å styre risikobildet. Styret gjennomgår årlig selskapets risikostyring og internkontroll. Som et ledd i konsernets interne kontrollsystem har Avinor etablert en internrevisjonsfunksjon. Konsernets internrevisjonsfunksjon arbeider etter et mandat fastsatt av styret og i henhold til standarder fastsatt av Institute for Internal Auditors. SELSKAPETS VALGTE REVISOR SKAL ÅRLIG GJENNOMGÅ LEDELSENS DISPOSISJONER Systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen Avinors etiske retningslinjer og verdigrunnlag danner sammen med foretakets organisering, ledelsesfora og rapporteringslinjer grunnlaget for et godt internt kontrollmiljø knyttet til finansiell rapportering. Forretnings- og støtteprosesser som er vesentlige for regnskapsrapporteringen er identifisert. Dette inkluderer prosesser vedrørende investeringsprosjekter, inntekter, finansposter, regnskapsavslutning samt IT-systernene som støtter disse prosessene. Overordnede risiko håndteres og bedømmes sentralt, mens transaksjonshåndteringen er underlagt både sentrale og desentrale kontroller. Det er lagt stor vekt på grundig dokumentasjon og vurdering av vesentlige vurderingsposter.

llet gjennomfores kontrolltiltak i den løpende regnskapsproduksjon og gjennom den løpende økonomioppfølging. Systemer for evaluering/ overvåkning av den interne kontrollen knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen er under utvikling og vurderes løpende. GODTGJOHLISE T1L Godtgjørelse til styret og dets underutvalg fastsettes av generalforsamlingen. Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig, og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene. Aksjonærvalgte styremedlemmer utfører normalt ikke særskilte oppgaver for selskapet ut over styrevervet. Godtgjørelse til styrets medlemmer fremgår av note til årsregnskapet. I 2014 utgjorde godtgjørelse til styret totalt kr 2 265 500,-. Godtgjørelsen fordeler seg som folger: Styreleder kr 403 500,-, styrets nestleder kr 244 000,-, ovrige styremedlemmer kr 201 000,-. Varamedlem mottar kr 10 000,- per møte de er til stede. Revisjonsutvalgets medlemmer mottok i 2014 godtgjørelse på til sammen kr 172 500,-, fordelt på kr 61 500,- til utvalgets leder og kr 37 000,- til de øvrige to medlemmene. Godtgjørelsesutvalgets medlemmer mottok i 2014 godtgjørelse på til sammen kr 25 500,-, fordelt på kr 10 500,- til utvalgets leder og kr 5 000,- til de øvrige to medlemmene. GOM:GJOHELSE TIL LEDENDE ANSATTE Styret tilsetter konsernsjef og fastsetter konsernsjefens lønn etter forberedende behandling i godtgjørelsesutvalget. Styret evaluerer årlig konsernsjefens arbeids- og lønnsvilkår etter forberedende behandling i godtgjørelsesutvalget. Konsernsjefen innstiller på og informerer om godtgjørelse til ledende ansatte som rapporterer til konsernsjef tilgodtgjørelsesutvalget. Styret har utarbeidet en erklæring om fastsettelse av lonn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i selskapet. Erklæringen behandles på ordinær generalforsamling. Godtgjørelse til ledende ansatte fremgår av note 8 til årsregnskapet. 1NFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Offentlig informasjon om konsernet gis av konsernets ledelse. Konsernet utarbeider hvert år finansiell kalender der datoer for publisering av finansiell informasjon fremgår. Finansiell kalender er tilgjengelig på selskapets hjemmesider og på Oslo Bors' sider. Finansiell informasjon publiseres i form av en børsmelding kir den gjøres tilgjengelig på www.avinor.no. Konsernet legger frem fullstendig årsregnskap sammen med årsberetning og årsrapport i slutten av mars måned. Regnskapstall rapporteres kvartalsvis. I medhold av vedtektene skal styret hvert år legge frem en plan for virksomheten med datterselskaper, for samferdselsministeren. Innholdet i planen skal omfatte følgende forhold: Statusbeskrivelse av markedet og konsernet, herunder utviklingen i konsernet siden den forrige planen ble lagt frem. Hovedtrekk ved konsernets virksomhet de kommende år, herunder større omorganiseringer, videreutvilding og avvikling av eksisterende virksomheter ogutvikling av nye. Konsernets investeringsnivå, vesentlige investeringer og finansieringsplaner. Vurderinger av den økonomiske utvikling i planperioden. Rapport om tiltak og resultater vedrørende selskapets samfunnsoppdrag, samfunnspålagte oppgaver og samfunnsansvar. Styret skal forelegge for samferdselsministeren vesentlige endringer i slike planer som tidligere er lagt frem. SELSKAPSOVERTAKELSE Staten ved Samferdselsdepartementet er eneeier av Avinor AS. På denne bakgrunn anses dette punkt i anbefalingen ikke å være relevant for selskapet. REV1S011 Avinor har en uavhengig ekstern revisor valgt av generalforsamlingen etter innstilling fra et samlet styre. Revisor fremlegger årlig en plan til styret for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Revisor utarbeider årlig et brev til styret (Management Letter), som oppsummerer revisjon av selskapet og status vedrørende selskapets interne kontroll. Revisor har årlig møte med styret uten at administrasjonen er til stede. Revisor har også årlig møte med revisjonsutvalget uten at administrasjonen er til stede. Revisor har møterett på selskapets generalforsamling. Revisors godtgjørelse er fordelt på revisjon og andre konsulenttjenester, og fremgår av note til regnskapet. Generalforsamlingen skal godkjenne revisors godtgjørelse.

á

HOVEDTALLAVINOR KONSERN MILLIONER KRONER 2014 2013 2012 Trafikkinntekter 3 114,7 2 956,6 2 860,2 Inndekning security 1 183,7 1 132,5 948,7 Salgs- og lefeinntekter - duty free 2 524,2 2 342,6 2 081,5 Salgs- og leieinntekter - parkering 880,3 813,3 738,2 Salgs- og leieintekter - annet 1 691,3 1 564,2 1 425,7 Konserninterne tjenester 167,3 191,9 201,4 Driftsinntekter lufthavnvirksomhet 9 561,5 9 001,1 8 255,8 Underveisinntekter 1 008,2 945,6 947,0 Konsernintern Innflygings- og tårntjeneste 772,4 734,3 745,9 Andre driftsinntekter 234,2 217,4 144 2 Driftsinntekter flysikringstjeneste 2 014,8 1 897,3 1 837,1 Andre driftsinntekter konsern (a) 664,3 552,6 474,1 Eliminering av konserninterne poster -1 569,5-1 473,4-1 414,9 Sum driftsinntekter konsern 10 671,0 9 977,6 9 152,1 Driftskostnader lufthavn (a) -5 934,9-5 751,7-5 255,2 Driftskostnader flysikring -1 728,6-1 877,0-1 715,3 Driftskostnader felles -928,8-829,4-678,3 Eliminering av konserninterne poster 1 569,5 1 473,5 1 414,9 Sum driftskostnader konsern -7 022,8-6 984,6-6 233,9 EBITDA lufthavnvirksombet 3 626,6 3 249,4 3 000,6 EBITDA flysikringstjeneste 286,2 20,3 121,8 EBITDA konsernposter -264,5-276,7-204 2 EBITDA konsern 3 648,3 2 993,0 2 918,2 Av- og nedskrivninger -1 340,2-1 373,5-1 335,7 Verdiendringer og andre tap/gevinster, netto -2,8 0,1-20,3 Driftsresultat -(EBIT) 2 305,3 1 619,6 1 562,2 Finansresultat -368,6-346,0-355,9 Resultat før skatt 1 936,7 1 273,6 1 206,3 Skattekostnad -538,0-382,7-351,6 Resultat etter skatt 1 398,7 890,9 854,7 EBITDA-margin lufthavnvirksomhet 37,9 % 36,1 % 36,3 % EBITDA-margin flysikringstj en este 14,2 % 1,1 % 6,6 % EBITDA-margin konsern 34,2 % 30,0 % 31,9 % Investeringer lufthavnvirksomhet 4 195,3 3 793,2 3 883,1 Investeringer flysikringstjeneste 202,3 116,1 78,1 Investeringer annet 314,1 229,9 123,4 Sum investeringer 4 711,7 4 139,2 4 084,6 Utbetalt utbytte -445,4-463,4-421,8 Kontantstrørn før opptak av ny gjeld -2 093,5-2 214,3-2 229,6 Rentebærende gjeld 15 290,4 12 734,9 11 187,8 Totale eiendeler 33 736,5 29 911,0 28 109,2 Egenkapitalprosent (vedtektsdefinert) 44,4 % 48,5 % 48,1 % Avkastning totalkapital etter skatt 6,4 % 5,0 % 5,4 % Antall flypassasjerer (i 1000) 50 106,8 48 799,0 46 511,0 Antall flybevegelser (i 1000) 738,1 731,1 669,0 Antall service units (i 1000) 2 219,0 2 050,9 1 845,0 Punktlighet 90% 86% 86% Regularitet 99% 98% 98% (a) Eksklusivekonserninterne festeavgifter 23

:SULTATREG\SKAP MORSELSKAP KONSERN 2013 2014 BELOP 1MNOK NOTER 2014 2013 3 193,1 2 742,9 1 958,8 2 046,5 627,1 696,9 5 779,0 5 486,3 Driftsinntekter: Trafikkinntekter 5,7 Salgs- og leieinntekter 5,7 Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter 5 299,5 5 026,6 5 365,0 4 939,0 6,5 12,0 10 671,0 9 977,6 112,5 123,0 2 860,9 1 907,9 667,0 655,9 2 194,2 2 505,6 5 834,6 5 192,4-55,6 293,9 Driftskostnader: Varekostnader Lønn og andre personalkostnader Av- og nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader for verdiendringer og andre tatilgevinster, netto Resultat før verdiendringer og andre tatilgevinster, netto 198,5 169,1 2 979,5 3 406,4 1 340,2 1 373,5 3 841,9 3 409,1 8 360,1 8 358,1 2 310,9 1 619,5 7,3-7,2 Verdiendringer og andre tap/gevinster - netto 12-5,6 0,1-48,3 286,7 Driftsresultat 2 305,3 1 619,6 805,5 275,9 373,0 382,5 Finansinntekter 13 48,5 72,5 Finanskostnader 13 41Z1 418,5 529,6-9,5 Netto finansinntekt/-kostnad -368,6-346,0 481,3 277,2 149,5 90,1 331,8 187,1 Resultat for skattekostnad 1 936,7 1 273,6 Skattekostnad 14 538,0 382,7 Årsresultat 1 398,7 890,9 331,8 187,1 Tilordnet: Aksjonær 1 398,7 890,9 Note 1 til 32 er en integrert del av regnskapet. 26

TVID:T RESLJAT MORSELSKAP 2013 2014 KONSERN BELOP 1 MNOK NOTER 2014 2013 331,8 187,1 Årsresultat 1 398,7 890,9 Utvidet resultat: 1 442,2-546,2-403,8 147,5-1,5 0,0 1 036,9-398,7 Poster som ikke reverserer i resultatet i senere perioder: Aktuarielle gevinster/tap på pernsjonsforpliktelse 25-893,0 1 698,0 Skatteeffekt 15 241,1-475,4 Endring skattesats, effekt utsatt skattefordel/ -forpliktelse 0,0-2,0 Sum poster som ikke reverserer i resultatet i senere perioder etter skatt -651,9 1 220,6 0,0-48,9 0,0 13,2 0,0-35,7 Poster som kan reverscre i resultatet i senere perioder: Kontantstrømsikring 19-66,1 33,4 Skatteeffekt 15 17,8-9,4 Sum poster som kan reversere i resultatet i senere perioder etter skatt -48,3 24,0 1 036,9-434,4 Sum utvidet resultat etter skatt -700,2 1 244,6 1 368,7-247,3 Årets totalresultat 698,5 2 135,5 1 368,7-247,3 Tilordnet: Aksjonær 698,5 2 135,5 Note 1 til 32 er en integrert del av regnskapet. 27

BALA\SE EIENDELER MORSELSKAP 31.12.13 31.12.14 BELØP I MNOK NOTER KONSERN 31.12.1431.12.13 1 632,4 1 475,7 31,4 0,0 1 663,8 1 475,7 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler: Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler 15 16 2 038,2 2 037,0 15,7 31,4 2 053,9 2 068,4 9 761,2 9 843,6 2 438,1 3 074,0 12 199,3 12 91Z6 Varige Varige driftsmidler Anlegg under utførelse Sum varie driftsmidler 17 21 040,9 20 397,3 7 913,6 5 181,4 28 954,5 25 578,7 853,1 1 226,9 4 571,3 5 971,3 0,0 154,7 30,2 62,6 5 454,6 7 415,5 Finansielle anleggsmidler: 1nvesteringer i datterselskap Lån til foretak i samme konsern Derivater Andre finansielle anleggsmidler Sumfinansielle anleggsmidler 6 31 19 20 0,0 0,0 162,6 188,2 350,8 0,0 0,0 7,5 130,8 138,3 19 317,7 21 808,8 Sum anleggsmidler 31 359,2 27 785,4 24,6 21,6 1 301,5 1 057,7 0,0 1,7 644,2 900,6 1 970,3 1 981,6 Omlopsmidler Varer Fordringer Derivater Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omlopsmidler 21,6 24,6 21 1 405,3 1 423,4 19 18,4 3,9 22 932,0 673,7 2 377,3 2 125,6 21 288,0 23 790,4 Sum eiendeler 33 736,5 29 911,0

EGENKAPITAL OG GJELD MORSELSKAP 31.12.1331.12.14 BELØP I MNOK NOTER KONSERN 31.12.1431.12.13 Egenkapital Innskutt egenkapitak 5 400,1 5 400,1 Selskapskapital 23 5 400,1 5 400,1 5 400,1 5 400,1 Sum innskutt egenkapital 5 400,1 5 400,1 Opptjent egenkapitak 4 018,7 3 326,0 Annen egenkapital 24 6 822,5 6 569,3 4 018,7 3 326,0 Sum opptjent egenkapital 6 822,5 6 569,3 9 418,8 8 726,1 Sum egenkapital 12 222,6 11 969,4 Gjeld og forpliktelser Avsetningfor forpliktelse: 2 018,7 1 523,8 Pensjonsforpliktelser 25 2 831,5 2 347,9 151,8 111,1 Annen forpliktelse 26 218,8 252,9 2 170,5 I 634,9 Sum forpliktelser 3 050,3 2 600,8 Langsiktig gjelck 0,0 0,0 Lån fra Staten 27 3 416,1 3 860,4 18,2 14,8 Derivater 19 128,5 113,3 5 913,1 9 300,0 Annen langsiktig gjeld 27 10 522,4 7 129,0 5 931 3 9 314,8 Sum annen langsiktig gjeld 14 06Z0 11 102,7 Kortsiktig gjeld 800,0 800,0 Sertifikatgjeld 27 800,0 800,0 247,7 328,7 Leverandørgjeld 799,7 481,7 2,4 0,7 Betalbar skatt 14 277,5 383,1 154,7 41,2 Skyldige offentlige avgifter 186,6 172,5 13,7 9,9 Derivater 19 27,0 22,6 405,6 8,7 Første års avdrag langsiktig gjeld 27 551,9 945,5 2 143,3 2 925,4 Annen kortsiktig gjeld 26,28 1 753,9 1 432,7 3 767 4 4 114,6 Sum kortsiktig gield 4 396,6 4 238,1 11 869,2 15 064,3 Sum gield 21 513,9 17 941,6 21 288,0 23 790,4 Sum egenkapital og gjeld 33 736,5 29 911,0 Oslo, 26. mars 2015 Ola Mor -ved Rinnan Styrets leder Ola Fl. Strand Nestleder Olav Aadal 3-GTzz_,rCtZ,e) Tone Merethe Lindherg Ilårsiad Dag II. Ilarstad Dag Falk-Petersen Konsernsjef %1ALQLOgerdwit, Heidi Anette Sorum 4.'L Mari ThjornoeGrete Ov rud Per - Erik Nordsveen Note 1til 32 er en integrert del avregnskapet.

OPPSTILLI\GOV \DRI\ -G <APITAL ANNEN EGENKAPITAL AVINOR AS BELØP I MNOKAKSJEKAPITAL IKKE RESULTATFORT ANNEN EGENKAPITAL SUM Egenkapita1 01.01.2013 5 400,1-1 093,0 4 262,9 8 570,0 Årsresultat 331,8 331,8 Aktuarielle tap/gevinster pensjonsforpliktelse (etter skatt) 1 038,4 1 038,4 Endring skattesats, effekt utsatt skattefordel/-forpliktelse -1,5-1,5 Årets totalresultat 0,0 1 036,9 331,8 1 368,7 Annet Endring skattesats, effekt utsatt skattefordel/-forpliktelse -56,5-56,5 Sum annet 0,0 0,0-56,5-56,5 Transaksjoner med aksjonær: Utbytte for 2012-463,4-463,4 Sum transaksjoner med aksjonær 0,0 0,0-463,4-463,4 Egenkapita1 31.12.2013 5 400,1-56,1 4 074,8 9 418,8 Årsresultat 187,1 187,1 Aktuarielle tap/gevinster pensjonsforpliktelse (etter skatt) -398,7-398,7 Kontantstremsikring -35,7 Årets totalresultat a0-434,4 1871-24Z3 Transaksjoner med aksjonær: Fisjon Tingsinnskudd -365,0 365,0-2,2 2,2-367,2 367,2 Utbytte for 2013-445,4-445,4 Sum transaksjoner med aksionær 6,0 0,0-445,4-445,4 Egenkapital 31.12.2014 5 400,1-490,5 3 816,5 8 726,1 30

vedlegg 3 - Økonomitall for Rmroslufthavn Regnskap 2015 Budsjett 2015 Avgiftsinntekter Offentlig Kjøp Salgsinntekter varer og tjenester 1 993 0 1 516 2 218 0 1 650 Øvrige driftsinntekter Interne salg 0 49 0 49 Brutto driftsinntekter 3 558 3 918 Refunderbare kostnader -525-870 Netto driftsinntekter 3 033 3 048 Lønn og personalkostnader -6 197-7 126 Andre driftskostnader - 4 286-4 872 Interne kjøp -14 209-14 011 Sum driftskostnader -24 692-26 009 EBITDA (driftsresultat før avskrivninger) -21 659-22 962 Avskrivninger -5 453-3 906 EBIT (driftsresultat etter avskrivninger) -27 112-26 867 Finansinntekter 0 0 Finanskostnader 0 0 Ekstraordinære poster 0 0 Resultat før skatt -27 112-26 867

l'avinor Røros lufthavn - Avinors eiendommer 133 5,3 / 201 1 1,/ 228...... -,, 1 1'.1 -...\-...;..,? /,.. 201 1 ' i 11,? \...,/ f ii 133 331 /134 LI., - / 134 / j.34.124 \ I?t, 1. I.1 "54 1111111 Nf( 45 1 1 133 151 133581 / / / / / / 133' 12,4/ / 133 123 133: 578 r 133-521 \ 133: 37&\ 133 132 -- 133 1 / 133: 58 2 -, -.''-N-.,---, ;,_ -' --..,T--''-' --d--4,,.----'-'-, -1-2.---- ---- -- '-----, --- -.-:.-7--- "--`.---- _... ----- 13.--, Projeksjon: ETRS_1989_UTM_Zone_33N Utskriftsdato: 17-sep-2015 Avinor

VM16)9 Side 1 av 3 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 08/1063 Saksnr. Utvalg Motedato 54/08 Utvalg for plansaker 20.08.2008 10/09 Utvalg for plansaker 11.02.2009 6/09 Utvalg for plansaker 14.01.2009 10/09 Kommunestyret 12.03.2009 REGULERINGSPLANFOR RØROS LUFTHAVN Arkiv: PLAN Røros lufthavn Arkivsaksnr.:08/1063 Saksbehandler: Ingvar Estenstad Vedlegg: Avinor, brev dat. 29.1.09 Andre dokumenteri saken: Plansak 6/09, møte 14.1.09 Saksopplysninger: Saken ble utsatt. Saksvurdering: Med bakgrunn i Avinors redegjørelse for hvordan arealene innenfor det planlagte gjerdet tenkes tillates brukt og holdt i hevd vil administrasjonen foreslå at kravet om at jordloven skal gjelde også for disse arealene tas ut av reguleringsbestemmelsene. I stedet tas inn i vedtaket en anmodning om at det opprettes avtaler om bruk med de aktuelle brukerne og at forholdene så langt råd er legges til rette for at dette kan skje på en smidig måte. Innstilling: Innstillingen i sak 6/09 i møte 14.1.09 vedtas med følgende endring: Kravet om at jordloven skal gjelde for areal regulert til trafikkformål, tas ut av reguleringsbestemmelsene. Avinor anmodes om at det opprettes avtaler om bruk med de aktuelle brukeme og at forholdene så langt råd er legges til rette for at dette kan skje på en smidig måte. Behandlingi Utvalg for plansaker 11.02.2009: Einar Aasen Foreslo: Siste setning av innstillingen tas ut. Innstillingens første ledd enstemmig vedtatt. Innstillingens 2.1edd falt med 2 mot 5 stemmer, avgitt for Einar Aasen sitt forslag

Side 2 av 3 Vedtaki Utvalg for plansaker 11.02.2009: Reguleringsplan for Røros lufthavn med bestemmelser vedtas etter plan- og bygningslovens 27 2 med følgende vilkår: Fylkeskommunens vilkår for egengodkjenning legges inn på plankartet og i bestemmelsene. Reguleringsgrensen for flyplassområdet trekkes minimum 4 meter unna veggene til sommerfjøset, jfr. Avinors brev dat. 1.12.08, 1.avsnitt side 2. 3, Pkt. 4.3 i bestemmelsene tas ut. Nytt pkt. under 7.2: " Spor etter historisk veg som opprinnelig krysset flyplassen skal tas vare på og sikres" (gjelder 150 meter fra flystripas midtlinje). 4. Kulturhistoriske bevaringsområder legges inn som eget formål i bestemmelsene med teksten: Kommunedelplanen for Røros sentrum gjelder i tillegg til reguleringsplanen Alle tiltak skal forelegges og behandles i samråd med kultunninneforvalter og jordsjef. For områdene skal det utarbeides forvaltningsplan med innhold som: overvåkning, skjøtsel, vedlikehold av og reparasjon av dyrkamarka, lauer, historisk gårdsbebyggelse, kulturminnebiter og historiske spor. hmtil det foreligger et konkret forvaltningssystem, gjelder et generelt endrings-, rivings- og nybyggingsforbud innenfor områdene etter pb1 81, 84 85, 86a, 87 og 93. I forbudet ligger også lauer, historiske veier og stier, stein- og torvgarder, grinder eller andre kulturminner. Søknad om dispensasjon skal dokumentere hvordan intensjonene i kommunedelplanen og reguleringsplanen er ivaretatt. Landbruksområde sør og nord for Stormoveien gis skravur som kulturhistorisk bevaringsområde. 5. Naturvernområde gis følgende innledende tillegg: Kommunedelplanen for Røros sentrum gjelder i tillegg til reguleringsplanen Alle tiltak skal forelegges og behandles i samråd med kultunninneforvalter og jordsjef. 6. Naturvemområde N3 - Området skal ivareta randvegetasjon og ferdsel langs elva, historiske torvuttak og kulturhistoriske spor. Behandlingi Kommunestyret12.03.2009: Repr. R. Krogh (SP) foreslo flg. tillegg: Avinor anmodes om at det opprettes avtaler om bruk med de aktuelle brukerne og at forholdene så langt råd er legges til rette for at dette kan skje på en smidig måte. Forslag til innstilling med repr. R. Krogh tillegg ble vedtatt med 26 mot 1 stemme avgitt for innstillingen. Vedtaki Kommunestyret12.03.2009:

Side 3 av 3 Reguleringsplan for Røros lufthavn med bestemmelser vedtas etter plan- og bygningslovens 27 2 med følgende vilkår: Fylkeskommunens vilkår for egengodkjenning legges inn på plankartet og i bestemmelsene. Reguleringsgrensen for flyplassområdet trekkes minimum 4 meter unna veggene til sommerfiøset, jfr. Avinors brev dat. 1.12.08, 1.avsnitt side 2. Pkt. 4.3 i bestemmelsene tas ut. Nytt pkt. under 7.2: " Spor etter historisk veg som opprinnelig krysset flyplassen skal tas vare på og sikres" (gjelder 150 meter fra flystripas midtlinje). Kulturhistoriske bevaringsområder legges inn som eget formål i bestemmelsene med teksten: Kommunedelplanen for Røros sentrum gjelder i tillegg til reguleringsplanen Alle tiltak skal forelegges og behandles i samråd med kulturminneforvalter og jordsjef. For områdene skal det utarbeides forvaltningsplan med innhold som: overvåkning, skjøtsel, vedlikehold av og reparasjon av dyrkamarka, lauer, historisk gårdsbebyggelse, kulturminnebiter og historiske spor. Inntil det foreligger et konkret forvaltningssystem, gjelder et generelt endrings-, rivings- og nybyggingsforbud innenfor områdene etter pb1 81, 84 85, 86a, 87 og 93. I forbudet ligger også lauer, historiske veier og stier, stein- og torvgarder, grinder eller andre kulturminner. Søknad om dispensasjon skal dokumentere hvordan intensjonene i kommunedelplanen og reguleringsplanen er ivaretatt. Landbruksområde sør og nord for Stormoveien gis skravur som kulturhistorisk bevaringsområde. 5. Naturvernområde gis følgende innledende tillegg: Kommunedelplanen for Røros sentrum gjelder i tillegg til reguleringsplanen Alle tiltak skal forelegges og behandles i samråd med kulturminneforvalter og jordsjef. 7. Naturvemområde N3 - Området skal ivareta randvegetasjon og ferdsel langs elva, historiske torvuttak og kulturhistoriske spor. Avinor anmodes om at det opprettes avtaler om bruk med de aktuelle brukerne og at forholdene så langt råd er legges til rette for at dette kan skje på en smidig måte.

Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 08/1063 Saksnr. Utvalg Møtedato 54/08 Utvalg for plansaker 20.08.2008 6109 Utva1g for p1ansaker 14.01.2009 REGULERINGSPLAN FOR RØROS LUFTHAVN ETTER OFFENTLIG ETTERSYN Arkiv: PLAN Røros lufthavn Arkivsaksnr.: 08/1063 Saksbehandler: Magne Fjæran Vedlegg: Fylkesmannen, brev dat. 17.10.08 Statens vegvesen, brev dat. 27.10.08 Jembaneverket, brev dat. 29.10.08 Fylkeskommunen, brev dat. 25.9.08 og 10.10.08 Frode Kværneng, brev dat. 24.10.08 Gerd Norun Holst Aslund, brev dat. 26.10.08 Avinor, brev dat. 1.12.08 Andre dokumenter i saken: Ny kommunedelplan for Røros sentrum Saksopplysninger: Fylkesmannen har ingen vilkår for egengodkjenning. Landbruksavd. henstiller om at det legges opp til løsninger som ivaretar hensynet til de som driver landbruk i området. Miljøvernavd. peker på varsomhet med å tillate etablering av ny bebyggelse av hensyn til støy. Statens vegvesen har ingen merknader til planen. Jernbaneverket har mindre merknader. Fylkeskommunen har følgende vilkår for egengodkjenning: Påskriften "løe som fjernes" må endres til "løe som skal flyttes" (omlegging Sundv.). Det må tas inn i bestemmelsene at løene er bevaringsverdige, og skal flyttes til egnet område i nærheten, samt at den gamle Sundvegen skal beholdes Bygninger som inngår i planen skal vises med tykk strek og vises i tegnforklaringen. Kulturminne fangstkrop skal inntegnes på plankartet og tas inn som avsnitt under spesialområde i bestemmelsene (Gråhøgda). Gerd Norun Holst Aslund Gjerdet og eiendomsgrensa må trekkes iallefall 4 meter ut fra veggene til sommerfjøset Planen gjør det vanskelig å drive jorda. Tilgangen til jorda blir innpå annens eiendom

Side 2 av 6 Hvorfor må lufthavna ha eiendom utenfor gjerdet? La den nye eiendomsgrensa gå 5 meter utenfor det foreslåtte nye gjerdet slik at det kan anlegges en jordbruksvei der. Hvorfor 2 meter høyt gjerde? Frode Kværneng Interessert i å være part i makeskiftsarealer. Avinor Kommentarer til innkomne merknader. Det vises til brevet. Saksvurdering: Det har vært kontakt underveis for samordning med ny kommunedelplan for Røros sentrum. Sluttføringen av kommunedelplanen medfører behov for justering av planen for lufthavna for å oppnå full harmonisering. Endringsbehov: Mindre justering av arealplankartet for å oppnå samme avgrensning av trafikkformålet for flyplassen. Landbruksområde sør og nord for Stormoveien gis samme skravur som det øvrige historiske kulturlandskapet på reguleringsplankartet Arealet vist som friluftsområde langs Håelva på reguleringsplankartet endres til naturvernområde og gis bokstavbetegnelsen N3. Punktet 4.3 under fellesbestemmelser endres/flyttes til bestemmelsenes pkt. 7.2 Punkt 8 i bestemmelsene utvides til å omfatte kulturhistoriske bevaringsområder. Endringen gir en klarere framstilling av dette formålet på plankartet. Bokstavene F fjernes på plankartet. Punktene 8.3 og 8.6 tas ut av bestemmelsene Saksvurdering jordsjefen: Reguleringsplan Røros flyplass Konsekvenser for landbruket i området. Reguleringsplanen omfatter et areal på 2.167 dekar, og det regulerte område er regulert til følgende formål: Byggeområder Landbruksområde Friområde Spesialområde Innenfor område som er foreslått regulert til offentlig trafikkområde, er det i planen angitt et jordbruksareal på 265 dekar. Etter arealberegning på flybilde, er arealet fulldyrka jord beregnet til ca.450 dekar. Arealet er da beregnet helt inntil flystripa, og areal ute av drift mot Stmdvegen er med. Landbrukseiendommer i drift. Innenfor området er det to aktive gardsbruk med mjølk-og kjøttproduksjon, og en aktiv bruker som bor utenfor området som driver med sau.

Side 3 av 6 Oversikt over brukene: Eiendom Eier Driftsform Areal dyrket og innmarksbeite i dekar 133/578 m.fl. 133/581 m.fl. Knut Ove Rugeldal Mjølk-og kjøttproduksjon. 15 melkekyr og 17 andre storfe. Mjølkekvote: 99t Hans Jacob Langen Mjølk-og kjøttproduksjon 15 melkekyr og 18 andre storfe. Mjølkekvote: 75 t 50/1 m.fl. Ole Didrik Sevatdal Kjøttproduksjon sau 56 vinterfora sauer Utmark Eget Leid Skog Annet 186 59 1207 604 217 36 350 345 61 239 (mesteparten er beite) 3186 3523 Areal berørt: Eier Areal dyrket Areal utmark, dekar Merknader mark, dekar Knut Ove Rugeldal 40 dekar 45 dekar Utmarksarealet er dyrkingsjord, lettdyrka jord Hans Jacob Langen 56 dekar Tillegg : areal til evakueringsvei i nord på flyplassen Ole Didrik Sevatdal 12 dekar Det blir igjen 4 dekar. Med leid areal blir ca.20 dekar berørt Til sammen blir ca.108 dekar fulldyrka jord og 45 dekar dyrkbar jord berørt for de tre aktive gardbrukere. Areal utenom dette som eies av brukere som ikke er aktive, er ikke vurdert. Dette er arealer som er svært oppdelt, og mindre arealer.

Side 4 av 6 Reguleringsplanen vil dermed forringe disse tre eiendommer både ut fra driftsmessige forhold og arronderingsmessige forhold. Jordbruksarealene utgjør jord av sentral betydning. Eiendommene som driver mjølkeproduksjon vil få redusert driftsgrurmlaget betydelig, og det blir små muligheter for videre utvikling i framtida. Det må bemerkes at driftsavstanden er kort med dagens drift. Eiendommen som har sau som driftsgrunnlag, vil få redusert driftsgrunnlaget med en betydelig del, men driftsavstanden til hovedbruket er betydelig lengre enn mjølkeproduksjonsbrukene. Ervervet vil også omfatte areal utenom gjerde for bl.a. å lette adkomst, vedlikehold med mer. Avinor har påpekt følgende: Drift av jorda vil kunne fortsette sjøl om arealene blir ervervet av Avinor, men med begrenset leietid Det er forespeilet egen løsning når det gjelder adkomst, låsbar port og vei Det arbeides med å ordne erstatningsarealer. Landbrukskontoret vil derfor foreslå å se på en løsning med felles adkomst. Røros kommune har vurdert erstatningsarealer, og det er sett på ulike løsninger. Statskog har som eneste grunneier signalisert at de kan leie ut/selge dyrkingsjord fra sin eiendom. Korteste vei er områder inn mot Mølmannsdalen. Eget kart over dyrkbare arealer er utarbeidet. Arronderingsmessig vil det også være en fordel å legge om felles driftsvei, slik at denne vil komme inntil gjerdet. Dette gjelder strekningen over Knut Ove Rugeldals jorde. Ut fra en samlet vurdering der det legges vekt på konsekvensene for de berørte bruk, vil landbruksmyndigheten i kommunen foreslå følgende: Avinor ser på muligheten for felles driftsadkomst til jordbruksarealene for Rugeldal, Langen og Sevatdal Omlegging av driftsvei over jordbruksarealene til Rugeldal slik at denne vil følge foreslåtte gjerdetrase Ut fra det store omfanget av jordbruksarealer som blir liggende innenfor regulert område foreslås det følgende tillegg til reguleringsbestemrnelsene: "Jordlovens 9 og 12 skal gjelde innenfor planområdet som omfatter fulldyrka jord. Det henvises til jordlovens 2, annet ledd." Vedlegg: Jordlovens 2, 9 oa 12: Jordlovens 2: 2. Virkeområde Denne lova gjeld for heile landet. Føresegnene i 9 og 12 gjeld likevel ikkje for område som: 1reguleringsplan eller utbyggingsplan etter plan- og bygningslova 28-2 er lagt ut til anna føremål enn landbruk og fareområde. I bindande arealdel av kommuneplan er lagt ut til I. byggjeområde eller område for råstoffutvinning, eller 2. landbruks-, natur- og friluftsområde der grunnutnyttinga er i samsvar med føresegner om

Side 5 av 6 spreidd utbygging som krev at det ligg føre utbyggingsplan før deling og utbygging kan skje. Ved vedtak eller godkjenning av kommuneplan, reguleringsplan eller utbyggingsplan kan det gjerast vedtak av planmyndigheitene om at føresegnene i 9 og 12 skal gjelde for planområda eller avgrensa deler av dei. Forbodet i 9 gjeld ikkje omdisponering der vassdragsmyndigheita har gitt løyve til vassdragstiltak, jf vannressurslova 8. Endra med lov 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1jan 2001, etter res. 24 nov 2000 nr. 1169). Vert endra med lov 27 juni 2008 nr. 71 (i kraft frå den tid Kongen fastset). 9. Bruk av dyrkaog dyrkbarjord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal 6g takast omsyn til om atealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. 12. Deling Eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk kan ikkje delast utan samtykke frå departementet. Med eigedom meiner ein 6g rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Forbodet mot deling gjeld 6g forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Departementet kan gi samtykke dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarleg ut frå omsynet til den avkasting eigedomen kan gi. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal åg takast omsyn til godkjende planer som ligg føre for arealbruken etter plan- og bygningslova og omsynet til kulturlandskapet. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Innstilling overfor kommunestyret: Reguleringsplan for Røros lufthavn med bestemmelser vedtas etter plan- og bygningslovens 27 2 med følgende vilkår: 1. Fylkeskommunens vilkår for egengodkjenning legges inn på plankartet og i bestemmelsene.

Side 6 av 6 Reguleringsgrensen for flyplassområdet trekkes minimum 4 meter unna veggene til sommerfiøset, jfr. Avinors brev dat. 1.12.08, 1.avsnitt side 2. Pkt. 4.3 i bestemmelsene tas ut. Nytt pkt. under 7.2: " Spor etter historisk veg som opprinnelig krysset flyplassen skal tas vare på og sikres" (gjelder 150 meter fra flystripas midtlinje). Kulturhistoriske bevaringsområder legges inn som eget formål i bestemmelsene med teksten: Kommunedelplanen for Røros sentrum gjelder i tillegg til reguleringsplanen Alle tiltak skal forelegges og behandles i samråd med kulturminneforvalter og jordsjef. For områdene skal det utarbeides forvaltningsplan med innhold som: overvåkning, skjøtsel, vedlikehold av og reparasjon av dyrkamarka, lauer, historisk gårdsbebyggelse, kulturminnebiter og historiske spor. Inntil det foreligger et konkret forvaltningssystem, gjelder et generelt endrings-, rivings- og nybyggingsforbud innenfor områdene etter pb1 81, 84 85, 86a, 87 og 93. I forbudet ligger også lauer, historiske veier og stier, stein- og torvgarder, grinder eller andre kulturminner. Søknad om dispensasjon skal dokumentere hvordan intensjonene i kommunedelplanen og reguleringsplanen er ivaretatt. Landbruksområde sør og nord for Stormoveien gis skravur som kulturhistorisk bevaringsområde. 5. Naturvernområde gis følgende innledende tillegg: Kommunedelplanen for Røros sentrum gjelder i tillegg til reguleringsplanen Alle tiltak skal forelegges og behandles i samråd med kulturminneforvalter og jordsjef. Naturvernområde N3 - Området skal ivareta randvegetasjon og ferdsel langs elva, historiske torvuttak og kulturhistoriske spor. 6. Jordlovens 9 og 12 skal gjelde innenfor planområdet som omfatter fulldyrka jord. Det henvises til jordlovens 2, annet ledd. Behandlingi Utvalg for plansaker 14.01.2009: Nils Petter Aas foreslo: Saken utsettes inntil Avinor har ført forhandlinger med aktuelle gårdbrukere/grunneiere. Nils Petter Aas sitt forslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for plansaker 14.01.2009: Saken utsettes inntil Avinor har ført forhandlinger med aktuelle gårdbrukere/grunneiere.

TEGNFORKLARING BYGGEOMRADER (InBL 25 I lealanr IlLIN JESVM BOLE = =Onnride rar Ireesbeleggelse R rnrenee,en LANDBRUKSOMRADE =OFFENTLIG TRAFIKKORRADE =Liileele 25 1 ledd nr 31 Keneveg FRIOMRADE:E eneornsq.n...sial IPB 251leatl nr I = Fnområdeisje og vased,n9 ruc,,,,,,. SPESIALOMRADE 133 P eat.ee realurvernomr,de Ipå landl 1/F. Re 1, Iereernr aerun, IbInInns EZ3. ri.'"iypi..s REGULERINGSPIAN Røros Flyplass.. 1,n1LIICIREXOFRFC, EFI,Sen T IlIFL1ER SAÅSBEH,OLING irl,g. PLAN-0( 11 IGNINGSLOVEN Dein ICanirna.,On Sed I

iir6),12plw% e?2-1.1%! Revidert 27.02.09 PLANBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR RØROS LUFTHAVN 1 Innledning Disse bestemmelser gjelder for det området som er vist på plankart med plangrense datert, jmf. Plan- og bygningslovens 26. 2 Formåletmed planen Området reguleres til: Byggeområder områder for boliger med tilhørende anlegg område for fritdsbebyggelse område fir industri/lager område for offentlige bygninger Landbruksområder Område for jord- og skogbruk Offentlige trafikkområder kjøreveg annen veggrunn jembane flyplass med administrasjonsbygninger Friområder friområde i sjø og vassdrag Spesialområder privat veg naturvemområde (på land) frfluftsområde restriksjonsområde rundt flyplass høyderestriksjon rundt flyplass kulturhistorisk bevaringsområde bevaring kultunninne 3 Planersomoppheves Gjelder planer som oppheves når denne planen er godkjent 1. Gjeldende reguleringsplan for området er reguleringsplan for Røros Lufthavn vedtatt av Røros Kommunestyre den 05.10.1978. Denne planen omfatter et langt større areal og inneholder ikke høyderestriksjoner. 1

Reguleringsplan for "Fv. 531 Omlegging ved Røros Flyplass" vedtatt 18.10.2007. Tiltaket er ennå ikke gjennomført. Bebyggelsesplan for "Deler av Stormoen gnr./bnr. 133/65 og 66.", fremmet 05.03.2002. Planen tilrettelegger for 9 boligenheter hvorav to boligenheter i dag ikke er bygd. 4 Fellesbestemmelser 4.1 Andrebestemmelser Plan- og bygningslovens regelverk samt Røros kommunes bestemmelser i medhold av det, gjelder ved siden av disse bestemmelsene. 4.2 Kulturminner Dersom det under arbeid i området skulle komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området av kulturhistorisk verdi, skal arbeidet stanses og melding sendes omgående til Sør-trøndelag fylkeskommune ved avdeling for kulturvern og til Sametinget, jfr. Lov om kulturminner av 1978 8. 4.3 Løer Innenfor planområdet er det to løer som er bevaringsverdige. Disse skal flyttes til et egnet område i nærheten. 4.4 Støy Ved søknad om byggetiltak etter plan- og bygningsloven 93 innenfor støysoner som angitt på plankart, skal det utarbeides rapport som viser de støyreduserende tiltak som skal gjennomføres for å oppnå tilfredsstillende støyforhold i henhold til byggeforskriftene. Nødvendige støyreduserende tiltak skal være ferdige før brukstillatelse gis. 4.5 Andreforhold Alle søknader om byggetillatelse eller byggemelding skal forelegges Avinor for å unngå konflikt mellom tiltakene og restriksjonene knyttet til navigasjonsanleggene, innflygingslysene eller hinderflatene.det kan ikke inngås privatrettslige avtaler i strid med denne plan. 2

5 Byggeområder 5.1 Område for boliger Områdene skal brukes til ffittliggende småhusbebyggelse og to- eller 4-mannsboliger med saltak. Tillatt bebygd areal (%-BYA) er 30 % av tomteareal. Tilbygg, garasjer og uthus skal tilpasses bolighuset i form, materialvalg og farger. For eiendommene G1D133/65,66 og GID 133/592-599 foreligger det en godkjent bebyggelsesplan. Denne planen med sine bestemmelser opprettholdes for dette området. 5.2 Område for fritidsbebyggelse Områdene skal brukes til fritidsbebyggelse med saltak. Tillatt bebygd areal (%-BYA) er 20% av tomteareal. 5.3 Område for industri/lager Områdene skal brukes til industriformål og lager. Tillatt bebygd areal (%-BYA) er 30% av tomteareal. Bygningene tillates med både saltak og flatt tak. 5.4 Område for offentlige bygninger Områdene skal brukes til offentlige virksomheter begrenset til kommunaltekniske anlegg (renseanlegg), lager med tilhørende verksted og sosiale rom for kommunalteknisk virksomhet. Tillatt bebygd areal (%-BYA) er 20% av tomteareal. Bygningene tillates med både saltak og flatt tak. 6 Landbruk Innenfor området tillates oppført bygninger eller innretninger i tilknytning til driften av landbruksområdet. Områdene kan utnyttes til landbruksvirksomhet innenfor rammen av restriksjonene i planen. 7 Offentligtrafikkområde 7.1 Kjøreveg Terrenginngrep skal gjøres mest mulig skånsomt, og skjæringer/fyllinger skal tilsåes eller behandles på annen tiltalende måte. 7.2 Flyplass med administrasjonsbygninger 7.2.1 Utslipp fra rullebaner og avisingsområde (ureaholdig og glykolholdig overvarm etc.) skal behandles i henhold til forurensingslovens 11. 7.2.2 Skjæringerifyllinger og eventuelle andre terrenginngrep skal tilsåes eller behandles på annen tiltalende måte. 3

7.2.3 Spor etter historisk veg som opprinnelig krysset flyplassen skal tas vare på og sikres (gjelder 150 meter fra flystripas midtlinje). Den gamle Sundvegen skal beholdes. Eventuelle tiltak på den gamle Sundvegen skal forelegges kommunen v/ kulturminneforvalteren. 7.2.4 Bebyggelsens største tillatte høyde er begrenset av den hinderfrie sideflaten langs rullebanen, vist som høyderestriksjoner på plankartet. 7.2.5 Bebyggelsen skal gis en harmonisk utforming og materialbruk. 7.2.6 Valg av konstruksjon og fasademateriale på nye bygninger skal forelegges Avinor til vurdering. 7.3 Flyplass med administrasjonsbygninger T1 Området har kulturhistoriske spor og tillates ikke bebygd eller opparbeidet. Området kan nyttes til snøopplag. Steingard skal bevares, men det tillates å etablere en åpning i muren for innkjøring til området. 8 Spesialområder 8.1 Privat veg Privat veg frem til eiendommen GID 133/541 kan nyttes av eiendommer langs vegen og jordbrukseiendommene vest for flyplassområdet. Ny privat veg fra eiendommen GID 133/237og260 ned til det kommunale renseanlegget skal holdes stengt og nyttes kun som veg for uttrykkningskjøretøy. Vegen tillates opparbeidet med en bredde på 4,0 m. 8.2 Naturvemområde - Kommunedelplanen for Røros sentrum gjelder i tillegg til reguleringsplanen. - Alle tiltak skal forelegges og behandles i samråd med kulturturminneforvalter og Jordsjef. 8.2.1 Naturvemområde Nl Området skal ivareta områdets egenart som våtmarksområde. Området tillates ikke bebygd, oppdyrket eller utdrenert. 8.2.2 Naturvernområde N2 Området skal væren en buffersone mot de vernede områdene i Kvitsandan. Det tillates ikke oppføring av bebyggelse i området. Hogst i området skal kun skje etter anvisning fra den som forvalter området. 8.2.2 Naturvernområde N3 Området skal ivareta randvegetasjon og ferdsel langs elva, historiske torvuttak og kulturhistoriske spor. 4

8.3 Friluftsområde Områdene skal være åpen for allmenn ferdsel. Bebyggelse knyttet til bruken av området tillates. 8.4 Restriksjonsområde rundt flyplass Restriksjonsområdene rundt flyplass skal sikre at Ingen objekter, med unntak for antenner for instrumentlandingssystem, skal gjennomtrenge et plan gjennom innflygingslysene ut til 60 meter fra senterrekken sideveis, og som avsluttes 60 meter i forlengelsen av ytterste innflygingslys. Ingen av innflygingslysene skal være skjulte sette fra luftfartøy under innflyging. Innenfor restriksjonsområdene vil det bli gjennomført avskoging av vegetasjon for å tilfredsstille de angitte siktkravene. 8.5 Høyderestriksjon rundt flyplass Innenfor restriksjonsområdene gjelder de høyderestriksjoner som er angitt med koter på plankartet. For områder beliggende mellom de viste koter, skal høyderestriksjonen beregnes gjennom interpolasjon. Innenfor restriksjonsområdet kan det ikke etableres hindre (bygninger, vegetasjon, anlegg eller andre innretninger) som overstiger høyderestriksjonene som angitt på plankartet. Eksisterende vegetasjon må holdes under høyderestriksjonene (hinderflatene), og nødvendig avskoging av vegetasjonitrær vil bli gjennomført. Eksisterende bygninger som skjærer gjennom hinderflatene, kan markeres med hinderlys på mønet. 8.6 Kulturhistoriske bevaringsområder Kommunedelplanen for Røros sentrum gjelder i tillegg til reguleringsplanen. Alle tiltak skal forelegges og behandles i samråd med kulturminneforvalter og jordsjef. - For områdene skal det utarbeides forvaltningsplan med innhold som: overvåking, skjøtsel, vedlikehold av og reparasjon av dyrka marka, løer, historisk gårdsbebyggelse, kulturminnebiter og historiske spor. -Inntil det foreligger et konkret forvaltningssystem, gjelder et generelt endrings-, rivings-, og nybyggingsforbud innenfor områdene med pb1 81, 84, 85, 86a, 87 og 93. I forbudet ligger også løer, historiske veger og stier, stein- og torvgarder, grinder eller andre kulturminner. Søknad om dispensasjon skal dokumentere hvordan intensjonen i kommunedelplanen og reguleringsplanen er ivaretatt. Område Fl Her skal spesielt spor etter gammelt gardtun tas vare på. Område F2 Her skal spor etter gammel historisk veg som opprinnelig krysset flyplassen tas vare på og sikres. 5

8.7 Bevaringav kulturminne Kulturminnerinnen bevaringsområdeneer fredet etter kulturminneloven.det samme gjelder for en sikringssonei et 5 meter bredt belte fra kulturminnetsytterkant. Innen bevaringsområdenemå det ikke skje noen form for inngrep eller tiltak. Eventuelle nødvendige,mindretiltak innenområdetmå gjøresrede for særskiltog må godkjennesav kulturminnemyndighetene(fylkeskommunen). 6

\ ' Økzr,, '7121 Q / \ f `.1 Q k vider.gtier, kk skott, Ree 'knes Tegnforklaring AB123 Inventarnummer Inventarflate omriss Inventarflate ' :AVINOR 0 180 360 Meter I -. Y Røros lufthavn (ENRO) Inventarkart <fritekst> Produsert av:caceb Utskriftsdato: 25.01.2016 Målestokk: 1:7000

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Ved Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Marit Lorvik 73 19 92 13 04.06.2007 2004/2483-4613 Miljovernavdeling Deres dato Deres ref. 27.02.2004 2003/04175 2005/01448-1/663 Avinor Røros lufthavn Postboks 150 2061 Gardermoen Utslippstfliatelsefor Røros lufthavn Røros kommune Fylkesmannen gir Avinor tillatelse til utslipp fra Røros lufthavn. Utslippstillatelsen omfatter utslipp fra fly- og baneavising, samt en begrenset bruk av brannovingsfeltet til siktetrening med brannbiler og bruk av håndslukkeapparater. Tillatelsen er gitt på visse vilkår. Vi viser til søknad av 27.02.2004 med vedlegg og tilbakemelding av 10.05.2006, samt e-post av 12.04.2007. Fylkesmannen beklager sen saksbehandling av søknad, men håper dette ikke har ført til for store komplikasjoner for driften av lufthavna. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har shittbehandlet søknaden og gir med dette utslippstillatelse for Røros lufthavn. Det er satt visse begrensninger i tillatelsen. Utslippstillatelsen gjelder utslipp fra fly- og baneavising, samt en begrenset bruk av brannøvingsfeltet til siktetrening med brannbiler og bruk av håndslukkeapparater. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16, og gjelder fra dags dato. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven 56. for skade, ulemper eller tap I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi til SFTs hjemmesider på internett, www.sft.no. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Fylkesmannen har i forbindelse med skoleflyaktiviteter mottatt støyklager fra beboere i Rørosområdet, bl.a. fra Hådalen. Denne utslippstillatelsen omhandler ikke støy, men Fylkesmannen mener det bør være i Avinors interesse at luftfartøy med base på Røros lufthavn har en drift som ikke medfører ulempe for andre. Vi ber derfor om at Avinor bidrar Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbmk og Miljøvemadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdarmingsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling Telefon 73 19 90 08 73 19 90 00 73 19 90 00 73 19 90 00 73 19 90 00 73 19 90 00 Telefaks 73 19 90 30 73 19 91 01 73 19 93 51 73 19 93 01 73 19 91 01 73 19 91 01 E- post: postrnottak@fmst.no Intemett: www.fylkesmannen.no/st

2 med å legge til rette til det beste for både virksomheter som har base på Røros lufthavn, og et nærmiljø som kan bli berørt av bl.a. flystøy. Endringer Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Krav om endring kan stilles fra både forurensingsmyndighetene og bedriften. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Tillatelsen kan tilbakekalles eller endres 10 år etter dette vedtak, jfr. forurensningsloven 18. Redegjørelse for saken Røros Lufthavn har vært drevet siden 1957. Anlegget har ikke tidligere vært konsesjonsbehandlet etter forurensningsloven. Avinor forventer en økning av traflkken ved lufthavna. Avinor har søkt om utslipp av fly- og baneavisingsmidler tilsvarende en organisk belastning på totalt inntil 35,2 tonn oksygen (02) per vintersesong. Det søkes også om å benytte det eksisterende brannøvingsfeltet til siktetrening med brannbiler og mindre slukkeøvelser knyttet til bruk av håndslukkeapparater 2 til 6 ganger i året. Avinor mener dette fører til minimale utslipp om man kun fyrer fuel eller teknisk sprit i et kar som slukkes ved bruk av skum fra håndapparater eller skum fra brannbilen. Flyavising skal skje på en oppstillingsplattfonn utenfor terminalbygget. Den glykolbaserte flyavisingsvæsken vil i hovedsak renne av flyene på denne plassen sammen med smeltet snø. En del av væsken vil følge brøytesnø til snødeponi som legges opp langs kanten av flyoppstillingsområdet. For å oppnå tilfredsstillende baneforhold benytter Avinor avisingskjemikalier, i tillegg til brøyting og børsting av banen. Som avisingskjemikalier finnes det per i dag i følge Avinor formiat-, acetat- eller nitrogenbaserte kjemikalier på markedet. Sammen med en forventet trafikkøkning vil de innskjerpede operative krav til såkalt "sort bane" føre til at forbruket øker i årene fremover. Baneavisingskjemikalier vil ledes til terreng på begge sider av rullebanen, og dernest infiltrere i grunnen, som mer eller mindre er sammenhengende dekket av gress. Avinor har opplyst i søknaden at grunnen inntil rullebane/taksebaner og flyoppstilling generelt består av et lag med matjord/torv, med et underliggende lag med sand. Sandlaget varierer i tykkelse fra 0,5-2 meter. Under dette ligger et lag med siltige masser før man kommer ned i grunnvannet. Dette anses å være en gunstig lagpakke for optimale forhold for nedbrytning av organiske komponenter. Eventuelt forurenset overvann vil drenere via grøfter og grunnvann (primærresipienten) til Håelva i sør og Glomma i nord (sekundærresipienter). Flyavisingskjemikalier som renner av flyene på avisingsområdet vil følge brøytesnø til snødeponi og videre til Håelva. Grunnvannsnivået ligger 1,5-2 meter under terrenget. Imidlertid er det ingen som benytter grunnvannet som noen ressurs i nærheten av lufthavna eller nedstrøms og det er derfor naturlig å knytte miljømål til sekundærresipientene som er Glomma og Håelva nedstrøms flyplassen. Det er imidlertid friluftsinteresser, bl.a. fiske knyttet til begge elvene. For øvrig er det ingen aktuelle verneinteresser knyttet til nærområdet til lufthavna.

3 Jordforsk og Aquateam har utført en resipientvurdering som inngår i søknaden. De miljømessige virkningene av virksomheten er primært knyttet opp mot utslipp av organisk stoff fra bruken av avisingskjemikalier. Resipientens tåleevne av avisingskjemikalier er vurdert i forhold til en "worst case"-situasjon. I tillegg omfatter vurderingen tilsetningsstoffene som finnes i flyavisingsvæske. Det er teoretisk beregnet terskler for biologiske skadeeffekter (PNEC: Predectid No Effect Consentration) avisingskjemikaliene med tilsettingsstoffer kan ha. For å opprettholde nødvendig rense- og nedbrytingseffekt i grunnen foreslår konsulenten en dobling av arealet for deponering av glykolholdig snø og overvann. Konsulenten anbefaler også gjødsling med fullgjødsel 17-5-13 ved starten av vekstsesongen og kalksalpeter i juli/august. Dersom ph i jorda er lavere en 5 anbefales kalking for å sikre god vegetasjonsutvikling og for å forsyne mikroorganismer som bryter ned avisingsmidler med nødvendige næringsstoffer. Glykolholdig brøytesnø fra flyavisingsområdet bør spres på arealer som ikke mottar glykolholdig overvann fra flyavisingsområdet. Konsulenten har beregnet at det omsøkte oksygenforbruket ligger innenfor grunnens nedbrytingskapasitet. Avinor er innstilt på å gjødsle langs rullebanen for å opprettholde og øke grunnens naturlige nedbrytingskapasitet. Fylkesmannens vurderinger og begrunnelse Søknaden er sendt Røros kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune for uttalelse, og har vært utlagt til offentlig ettersyn. Det er ikke kommet inn merknader til søknaden. Ved Røros lufthavn er det lave vintertemperaturer og de opplyser at de har et forholdsvis lavt forbruk av avisingskjemikalier i forhold til andre lufthavner. Avisingskjemikaliene har ulikt forurensningspotensial. Det er en forutsetning for tillatelsen at Avinor bruker avisingsvæsker med tilfredsstillende sikkerhetseffekter, og at produkter med lavest forurensningspotensial blir prioritert ved utvelgelse av de enkelte typer avisingsvæsker. Fylkesmannen har registrert at bruk av urea til baneavising ved flyplasser i Norge er i ferd med å bli erstattet av alternative kjemikalier. For å redusere påvirkningen på resipientene skal Avinor fase ut bruken av urea til fordel for andre kjemikalier. En vurdering av de miljømessige forholdene ved bruk av avisingsmidler ved Røros lufthavn er utført av Jordforsk og Aquateam og er basert på erfart og antatt framtidig forbruk. Avvisingskjemikaliene vil danne et islag langs banesystemene eller innlagres i telelaget. Hovedbelastning på resipienten vil derfor sannsynligvis hovedsakelig skje ved snøsmelting om våren og teleløsning. Fylkesmannen er av den grunn, på tross av de foreslåtte tiltak om spredning av snø på et større område, usikker på om grunnen i området kan anses som et rensesystem for spredning og fortynning av avisingskjemikalier, og om tiltak med gjødsel har god nok effekt. Så langt Fylkesmannen kjenner til er det ikke gjort undersøkelser av grunnvannet med tanke på eventuelle effekter av det allerede eksisterende utslippet av fly- og baneavisingskjemikalier ved Røros lufthavn. Fylkesmannen har derfor i vilkårene stilt krav om at grunn, grunnvann og resipient blir undersøkt som en del av miljørisikoanalysen, jf tillatelsens pkt 9.1.

4 Brannewing vil i hovedsak foregå på Værnes eller Gardermoen. Det er imidlertid hensiktsmessig å gjennomføre siktetrening med brannbiler og mindre slukkeøvelser med bruk av håndslukkeapparater. Dette vil foregå i kar som fyres med fuel og teknisk sprit, og utslippene vil derfor være beskjedne. Frister Tiltak Frist Vilkår nr. Etablere miljøovervåkingsprogram knyttet til bruk av fly- og Etableres i løpet av 2007, rapporteres i forbindelse med 9.1 baneavisingskjemikalier egenrapportering, se pkt nedenfor. Fase ut bruk av bruk av urea til 1.5.2009 3.1 baneavising. Vurdere å implementere Løpende erstatningsprodukter og tekniske løsninger som er mindre 6 forurensende og representerer en lavere miljørisiko. Egenrapportering 01.03 årlig 10.2 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Statens forurensningstilsyn (SFT) av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra undeltetning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes om Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller SFT kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen em-arne Andreassen miljøverndirektør.f. UAiük, '91"årif rvik underdirektør Vedlegg Kopi m/vedlegg: Røros kommune Bergmannsgt. 19 7374 Røros

5 FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Utslippstillatelse for fly- og baneavising og brannøvingsplass Med hjemmel i lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11, jf. 16 gir Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Avinor tillatelse til utslipp fra fly- og baneavising ved Røros lufthavn i Røros kommune. Tillatelsen omfatter også begrenset bruk av brannøvingsfeltet.tillatelsen gjelder fra dags dato. Lufthavnområdet har kartkoordinatene UTM32 N:6940600 0:620800. Tillatelsen er gitt på bakgrunn av opplysninger av søknad av 27. februar 2004. Vilkårene er gitt på de etterfølgende sidene. Bedriften må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter tillatelsens ikrafttiedelse, skal Forsvarsbygg sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Bedriftsdata Bedrift Avinor AS / Røros lufthavn Beliggenhet/gateadresse Røros Postadresse Postboks 150, 2061 Gardermoen Kommune og fylke Røros kommune, Sør-Trøndelag Org. nummer (bedrift) 985 198 292 Gårds- og bruksnummer NACE-kode og bransje 62.100 - Ruteflyging NOSE-kode(r) Tillatelse gitt: 04.06.2007 Endringsnummer: Sist endret: V-114.1-\ ant L rvik e. f. Underdirektør ToreKleffelg Avdelingsingeniør

6 Produksjonsforhold/utslippsforhold Det gis tillatelse til utslipp av baneavisingsmidler med en organisk belastning som tilsvarer et kjemisk oksygenforbruk på inntil 31,5 tonn oksygen (02) per vintersesong. I tillegg tillates utslipp av brukt flyavisingsveske med en organisk belastning som tilsvarer et kjemisk oksygenforbruk på 3,7 tonn oksygen. Totalt tillates et utslipp som tilsvarer et kjemisk oksygenforbruk (KOF) på inntil 35,2 tonn oksygen per vintersesong. Det tillates til sammen inntil 6 slukkeøvelser med håndapparater eller siktetrening med brannbil på eksisterende brannøvingsfelt. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens, se nedenfor. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy og avfall, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår det uttrykkelig er satt grenser for. 2.3 Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter bedriften å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles iht. pkt 9.4. 2.4 Internkontroll Bedriften plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dettei. Intemkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Intemkontrollforskriften)

7 3 Utslipp til vann 3.1 Utslippsbegrensninger og utslippsreduserende tiltak. Fly og baneavising Flyavising skal skje på oppstillingsplattform utenfor temtinalbygget. Forbrukt avisingsvæske skal ikke overstige 2200 liter (målt som 100 % glykol) pr avisingssesong. Glykolbasert flyavisingsvæske vil i hovedsak renne av flyene på denne plassen sammen med smeltet snø. Deler av væsken vil følge brøytesnø til snødeponi som legges opp langs kanten av flyoppstillingsområdet. Urea til baneavising skal fases ut og tillates ikke brukt etter 1.5.2009. Avinor skal gjennomføre rniljørisikoanalyse for å vurdere om håndteringen av kjemikalier er tilfredsstillende eller om det må gjennomføres ytterligere tiltak, se punkt 9.1. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vil kunne komme med tilleggskrav dersom dette anses for å være nødvendig. Brannoving Øvingsfeltet skal kun benyttes til siktetrening med brannbiler og mindre slukkeøvelser knyttet til bruk av håndslukke apparater 2 til 6 ganger i året. Det skal kun fyres med fuel eller teknisk sprit i et kar som slukkes ved bruk av skum fra håndapparater eller skum fra bratmbilen. Karet som benyttes til fyring skal være tett og det skal ikke være utslipp til grunnen av fuel eller sprit. Nødvendig sikkerhet mot akuttutslipp skal ivaretas. Det skal til en hver tid være tilstrekkelige mengder av oljeabsorberende midler og annet nødvendig oljesaneringsutstyr på øvingsområdet for å begrense eventuelle uhell med oljesøl. Lagertanker for brennstoff skal være sikret i henhold til forskrift om brannfarlig vare av 26. juni 2002. Slukkemidler Det skal ikke benyttes mer kjemiske slukkemidler enn det som er strengt tatt nødvendig for effektiv slukking av brann. Det forutsettes at all håndtering av kjemiske slukkemidler skjer i henhold til gjeldende lover og forskrifter, i tillegg vises til substitusjonsplikten jfr. pkt. 6. qjødsling Kantarealene ved rullebanen og arealer for øvrig som mottar overvann inneholdende flyavisingskjemikalier, skal om nødvendig gjødsles med fullgjødsel i en mengde som gir en effektiv nedbryting, men ikke så mye at dette medfører overgjødsling. For å oppnå mest mulig optimale forhold for mikroorganismer som bidrar til nedbryting av avisingskjemikalier, skal Avinor ha kontroll med ph i jorden, og hvis nødvendig gjennomføre kalking. Sikringstiltak Det skal etableres rutiner for kontroll og vedlikehold av tekniske installasjoner som inneholder fly- og avisingskjemikalier, som tanker, ledningsnett og lignende.

8 Oljeholdig avlopsvann Oljeholdig avløpsvann skal ledes til oljeutskiller iht. forurensningsforskriften kap. 13 om utslipp av oljeholdig avløpsvann mv. Oljeutskiller skal tømmes og vedlikeholdes regelmessig slik at den virker etter hensikten. Oppsamlet olje fra oljeutskiller skal leveres til godkjent mottaker av farlig avfall. 3.2 Overflatevann og spylevann Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer og spylevann fra rengjøring av produksjonslokalene skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet. Ved tilknytning til kommunalt avløpsnett fastsetter Røros kommune nærmere krav. 4 Utslipp til luft fra brannoving Det skal føres driftsjournal over antall øvelser og forbruk av de forskjellige typer bretmstoff og slukkemidler. Journalene skal kunne fremvises på forlangende av Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. 4.1 Utslippsreduserendetiltak Slukkingen skal ta til så snart det er praktisk mulig etter at væskefiaten er overtent slik at røykutviklingen blir minst mulig. Eventuelle brennstoffrester skal kunne fiernes når dagens øvinger er slutt. Disse kan nyttes i nye slukkeøvinger, eller leveres til godkjent anlegg, jf pkt 8. I den grad det er praktisk mulig skal øvinger utsettes eller reduseres når værforholdene gjør virkningene spesielt sjenerende for nabolaget. Heri ligger at øvelser ikke skal påbegymies når vindforholdene er slik at røyken føres inn over boligområder. Fylkesmannen kan stille nærmere spesifiserte krav til utslipp til luft dersom dette blir nødvendig. Røros lufthavn plikter ved instrukser, opplæring og kontroll å sørge for at driften av brannøvingsplassen skjer slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig. 5 Grunnforurensningog forurensedesedimenter Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke finner sted utslipp til grunnen som kan medføre nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften plikter å holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på bedriftsområdet og forurensede sedimenter utenfor, herunder faren for spredning, samt vurdere behovet for undersøkelser og tiltak. Er det grunn til å anta at undersøkelser eller andre tiltak vil være nødvendig, skal forurensningsmyndigheten varsles om dette. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven, evt. godkjenning fra kommunen.ii " Jf Forurensningsforskriftenskapittel 2 om opprydningi forurensetgrunn ved bygge- og gravearbeider.

9 6 Testing og substitusjon av kjemikalier og råstoffer Med kjemikalier menes her kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten, herunder hjelpekjemikalier som vaskemidler, hydraulikkvæsker, brannbekjempningsmidler m.m. Kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn til nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent i henhold til Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert i henhold til NS-EN/IEC 17025:1999, kan benyttes til uttesting. Bedriften plikter å etablere et system for substitusjon av kjemikalier og råstoffer. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes, og av om alternativer finnes. Så vel skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.iii 7 Støy Ingen spesielle vilkår. 8 Avfall 8.1 Generelle krav Bedriften plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av virksomheten. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Bedriften plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskrifteniv. Avfallet skal leveres til godkjent mottak. Mengden avfall skal registreres og rapporteres årlig, jf. pkt. 10.2. Avfall som oppstår i bedriften, skal søkes gjenbrukt i bedriftens produksjon eller i andres produksjon, eller for brennbart avfall søkes utnyttet til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må imidlertid skje i overensstemmelse med gjeldende regler fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, samt krav fastsatt i denne tillatelsen. 8.2 Håndtering av farlig avfall Farlig avfall skal håndteres i samsvar med avfallsforskriften kap.11- farlig avfall. Farlig avfall som lagres i påvente av videre levering skal være merket og lageret skal være sikret mot avrenning og eventuell avdamping av utslipp til luft. Lageret skal være sikret mot adgang for uvedkommende. Farlig avfall skal ikke lagres lengre enn 12 måneder. Jf ProduktkontroHovenav 11.06.1979nr. 79 3a Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 01.06.2004, nr. 930.

10 9 Forebyggendeog beredskapsmessigetiltak mot akutt forurensning 9.1 Miljorisikoanalyse Bedriften skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/- eller miljøskader inne på bedriftens område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Som en del av dette og for å kartlegge eventuelle effekter av utslipp av avisingskjemikalier, skal Avinor utarbeide forslag til plan for hvordan grunn, grunnvann og vassdrag kan undersøkes. Planen skal utarbeides i løpet av 2007 og kartleggingen skal rapporteres første gang i forbindelse med egenrapporteringen i 2008, jfr. pkt. 10.2. Planen skal bl.a. inneholde forslag til kjemiske parametere det skal analyseres på, og antall og plassering av grunnprøvetakinger og grunnvannsbrønner hvor det skal tas prøver. Hensikten med undersøkelsen er bl.a. å finne grunnens evne til å håndtere (drenere, rense og bryte ned) avisingskjemikalier i forskjellige driftsfaser, bl.a. i forbindelse med fly- og baneavising og eventuelle konsekvenser av utslippet. Avinor må i tillegg vurdere å undersøke eventuelle konsekvenser for det biologiske mangfoldet i området hvor forurensning skjer. Avinor kan benytte egne ressurser til å planlegge, bestemme omfang og gjennomføre undersøkelsen. Avinor må imidlertid dokumentere at en selvstendig og uavhengig konsulent kan gå god for at undersøkelsen er optimal i forhold til å kunne kartlegge og vurdere virksomhetens aktiviteter (bl.a. utslipp fra bane- og flyavisingsmidler) for å avdekke eventuelle effekter og risiko knyttet til sin virksomhet ved Røros lufthavn. Snødeponi kan anlegges og disponeres som omsøkt inntil undersøkelsene er gjennomført, og det er gjort nye vurderinger om denne løsningen er god nok i forhold til grunnens evne til å håndtere utslippet. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre. 9.2 Forebyggendetiltak På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Bedriften skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene. 9.3 Etablering av beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang pr. år. 9.4 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift". Bedriften skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensningav 09.07.1992,nr. 1269