REGIONAL PLAN - KORTVERSJON Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2016-2030 Aktivitetsløftet REGIONAL PLAN VEDTATT AV FYLKESTINGET 19.12.16
2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE
INNLEDNING Dette er kortversjonen av strategidelen av den regionale planen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus 2016-2030. Kortversjonen inneholder et utvalg av de viktigste delene i planens del 2 til 3. Kortversjonen vil også være tilgjengelig for nedlasting fra fylkeskommunens nettsider www.akershus.no/ansvarsområder/planlegging. Oppdateringer og suppleringer vil også være tilgjengelige på nettsiden. I løpet av 2017 vil dette blant annet gjelde mandat for regionalt råd for anlegg og aktivitet og kriterier for ny fylkeskommunal tilskuddsordning, og er aktuelle tiltak i planens handlingsprogram. Kortversjonen må ses i sammenheng med den regionale planens handlingsprogram, som er et eget dokument. Første versjon av handlingsprogrammet gjelder for perioden 2017 2020, og skal rulleres hvert år. INNHOLD Innledning... 3 Visjon for 2030...4 Mål for 2030... 5 Perspektiver...6 Utviklingsområder, framtidsbilder og strategier i planperioden... 7 Veivisere for arealbruk og lokalisering...12 Regionale kriterier for fordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Akershus...13 Regionale kriterier for fordeling av renter og inndratte midler i Akershus...13 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 3
VISJON FOR 2030 Visjonen «Aktiv i Akershus hele livet» skal vise vei i utviklingen av Akershus som et bærekraftig fylke og et godt sted å leve. Akershus skal være et levende velferdssamfunn med fysisk aktivitet som en naturlig del av dagliglivet i alle livets faser. Attraktive muligheter for idrett og friluftsliv skal gjøre det populært og enkelt å være aktiv på egen hånd og delta i organiserte aktiviteter. Kapasitet, tilgjengelighet og tilrettelegging av arealer og anlegg skal utvikles i takt med en økende og mer sammensatt befolkning. Disse «peilemerkene» støtter opp om visjonen: I Akershus er det enkelt å være fysisk aktiv enkelt å gå og sykle enkelt å trene og konkurrere enkelt å oppleve natur, stillhet og ro enkelt å møte andre og være inkludert enkelt å forene ulike aktiviteter 4 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE
MÅL FOR 2030 Planen har tre likestilte mål, som utfyller hverandre. Målet for kompetanse og kunnskap er likevel grunnleggende for å oppfylle målet for areal og anlegg, og begge bidrar til aktivitetsmålet. Målene er beskrivende for hva som skal være oppnådd innen 2030, og hvert mål er også mer utfyllende beskrevet. Mål for aktivitet Mål for areal og anlegg Mål for kompetanse og kunnskap Akershusinnbyggeren er fysisk aktiv, hver dag og hele livet Arealer og anlegg i og på tvers av kommuner gir bedre bruk og mer aktivitet Aktivitets- og anleggs- utvikling er innovativ og kunnskapsbasert. UTFYLLENDE BESKRIVELSE FOR HVERT AV MÅLENE Målet for aktivitet i planperioden innebærer at innbyggerne i Akershus lykkes med å oppnå og opprettholde et aktivitetsnivå som imøtekommer helsemyndighetenes anbefalinger. I et omfang som samtidig gjør Akershus til det mest fysisk aktive fylket i Norge. Dette skal skje samtidig som fylket vil få en økt, mer sammensatt og mangfoldig befolkning. Målet skal bidra til et bredt samfunnsansvar og -engasjement for innbyggernes mulighet til å ha sunne levevaner, og god fysisk og psykisk helse. Målet for areal og anlegg i planperioden innebærer et godt samarbeid om mer helhetlig måte å opprettholde og skape økte aktivitetsmuligheter for en økende og mer mangfoldig befolkning. Utvikling av arealer og anlegg lokalt i den enkelte kommune, og regionalt på tvers av kommuner, skal bidra til enkel adgang til natur- og rekreasjonsområder, og til anlegg for idrett og spesialiserte aktiviteter. Målet skal bidra til bedre lokalisering og utnyttelse av anlegg med ulike arealbehov, og ivaretagelse av nok og lett tilgjengelige og opplevelsesrike naturområder. Målet om kompetanse og kunnskap i planperioden innebærer at Akershussamfunnet løpende legger til rette for framtidens aktivitets- og anleggsutvikling innen fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Målet skal bidra til en målrettet utvikling som er kreativ og innovativ, og samtidig bygger på og utvikler relevant kunnskap og kompetanse. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 5
DISSE PERSPEKTIVENE LIGGER TIL GRUNN FOR PLANEN FOLKEHELSE Folkehelse er et overordnet og bærende perspektiv, preget av systematisk og langsiktig innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Folkehelsearbeid handler om å tilrettelegge for en bærekraftig samfunnsutvikling som både motvirker sosiale ulikheter og fremmer god helse i hele befolkningen. Dette handler igjen om å bidra til utvikling av gode bo- og oppvekstsvilkår for alle, å forebygge unødig sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. LANGSIKTIGHET I planen er langsiktighet et perspektiv på tvers av generasjoner for livsløpssyklus INKLUDERING OG MANGFOLD I planen er inkludering og mangfold perspektiver som skal bidra til like muligheter til å delta i fellesskapet blant annet ut fra likestilling, etnisitet og funksjonsevne større bredde eller omfang blant annet for fysisk aktive, aktiviteter, områder og anlegg KLIMA OG MILJØ I planen er klima og miljø perspektiver som skal bidra til å ivareta naturmangfold og kulturminner redusere klimagassutslipp i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn redusere negative miljøkonsekvenser 6 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE
UTVIKLINGSOMRÅDER I PLANPERIODEN Fem strategiske utviklingsområder er prioriterte for å følge opp målene i planens del 2 og 3, og utfordringer og muligheter i del 6. Hvert utviklingsområde følges opp av framtidsbilder og strategier. Framtidsbildene beskriver samfunnsutviklingen i planperioden og hva som er oppnådd i 2030. Strategiene beskriver hvordan Akershus-samfunnet må utvikles i planperioden for å oppnå ønsket samfunnsutvikling. Strategiske samarbeidsaktører i oppfølgingen av framtidsbildene og strategiene er myndigheter og beslutningstagere som kommuner, fylkeskommunen, fylkesmannen og andre regionale og statlige myndigheter. Frivilligheten, interkommunale friluftsråd og andre aktivitetstilretteleggere, næringsliv, interesseorganisasjoner, stiftelser, private og andre, er også sentrale samarbeidsaktører i oppfølgingen. Forskningsmiljøer og kunnskapsformidlere vil være viktige bidragsytere. Prioriterte utviklingsområder: A. Innovative og kreative i møte med framtiden B. Aktive og inkluderende hele livet C. Aktive forflytninger på sykkel og til fots D. Regionale anlegg og rekreasjonsområder i og på tvers av kommuner E. Nærhet til aktivitetsarenaer i byer og tettsteder AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 7
A. INNOVATIVE OG KREATIVE I MØTE MED FREMTIDEN Å finne rom for innovativt samarbeid og samhandling mellom ulike forvaltninger, næringer og miljøer vil være avgjørende for å lykkes med framtidens behov og muligheter, innen fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Dette vil skje gjennom nettverksbygging, samhandling, kommunikasjon, kunnskapsutvikling og formidling. Fremtidsbilde: A.1. Strategier: A.1.1. A.1.2. A.1.3. Hverdagsaktivitet er en naturlig og integrert del av kommunal areal- og samfunnsplanlegging. Rullering av kunnskapsgrunnlaget for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv inngår i oversiktsarbeid for folkehelse og er grunnlagsdokument for ny planstrategi. Nye lokale og regionale planer ivaretar hensynet til og mulighetene for økt fysisk aktivitet. I prioritering og planlegging synliggjøres økonomisk verdiskapning av fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Fremtidsbilde: A.2. Akershus er en ledende kompetanseformidler for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Strategier A.2.1. Kompetansebygging og formidling skjer både for og på tvers av fagområder, forvaltningsnivåer og i samarbeid med andre fylker etter behov. A.2.2. Internasjonalt samarbeid og utveksling bidrar til kompetente og innovative frivillige organisasjoner og offentlige aktører. Fremtidsbilde: A.3. Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skaper flere, attraktive og nære arbeidsplasser i Akershus. Strategier A.3.1. Stimulere til næringsutvikling som bidrar til motivering for fysisk aktivitet. A.3.2. Realisering av store idrettsanlegg og store arrangementer skal bidra til økonomisk vekst i regionen. 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE
B. FYSISK AKTIVE OG INKLUDERENDE HELE LIVET Planens hovedformål er å legge til rette for et Akershussamfunn hvor fysisk aktivitet og bevegelse blir et naturlig valg i hverdagen. Alle instanser, både offentlige og frivillige organisasjoner har et ansvar for å legge til rette for at flest mulig skal kunne ha mulighet for å ta dette valget. Fysisk aktivitet er del av kommunenes folkehelseansvar. Samtidig blir stimulering og tilrettelegging et ansvar for svært mange samfunnsaktører. Frivilligheten har en særstilling for å bidra til fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Fremtidsbilde: B.1. Strategier B.1.1. B.1.2. B.1.3. B.1.4. Flere er i daglig fysisk aktivitet. Styrke kunnskapen om barrierer og motivasjonsfaktorer for å redusere andelen inaktive. Motivere til økt og jevnlig fysisk aktivitet gjennom informasjon og formidling. Bidra til å redusere sosiale og økonomiske barrierer for et fysisk aktivt liv. Gode samarbeidsmodeller mellom frivillige, private og offentlige aktører skal bidra til bedre utnyttelse av arealer og anlegg for fysisk aktivitet. Fremtidsbilde: B.2. Nye generasjoner barn og unge er i fysisk aktivitet hele livet. Strategier: B.2.1. Motivere og legge til rette for mer fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i skolen og i ulike skolefritidsordninger. B.2.2. Anlegg og områder i og ved skoler utformes med tanke på kreativ og variert fysisk aktivitet og god tilgang til natur. B.2.3. Ungdom skal medvirke i planlegging av anlegg og aktiviteter. Fremtidsbilde: B.3. Rekruttering til og inkludering i frivillige organisasjoner er i takt med befolkningsutviklingen. Strategier B.3.1. Frivillighetens deltagerarenaer og møteplasser utvikles for økt inkludering og mangfold. B.3.2. Anleggsutviklingen skal gjenspeile aktivitetstall i organisasjoner og sikre at alle har et tilbud om ønsket aktivitet og god tilgang til natur. B.3.3. Frivillighetens arbeid med motivering, stimulering, rekruttering og inkludering har gode og langsiktige rammebetingelser. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 9
C. AKTIVE FORFLYTNINGER PÅ SYKKEL OG TIL FOTS I tråd med Nasjonal Transportplan skal en stor andel av det økte transportbehov tas med sykkel og gange, og dette vil bidra til økt hverdagsaktivitet. Fremtidsbilder: C.1. C.2. Ferdselsårer for aktiv forflytning er helhetlig utviklet i og på tvers av kommuner og er godt koblet med øvrig infrastruktur. Sykkel og gange er den mest attraktive og effektive måten å komme seg enkelt til kollektivknutepunkt, skole, jobb og fritidsaktiviteter. Dette sørger for at en stor andel av det økte transportbehov et tatt med sykkel og gange. Strategier C.1-2.1. Støtte og løfte frem sykkel, sykkelparkering og myke trafikanter som et viktig interesseområde i planbehandling og dialog mellom stat, fylkeskommune, kommunene og andre aktører. C.1-2.2. Iverksette og støtte kommunikasjon og aktivitetsskapende arbeid for økt aktiv forflytning. C.1-2.3. Lokalisere skolebygg, anlegg for idrett og friluftsliv og andre virksomheter slik at flest mulig kan gå og sykle. C.1-2.4. Arbeide for at gange- og sykkelveinettet lokalt og regionalt, og mellom prioriterte byer og tettsteder er sammenhengende. C.1-2.5. Legge til rette for gange- og sykling fra dør til dør hele året. D. REGIONALE ANLEGG OG REKREASJONSOMRÅDER I OG PÅ TVERS AV KOMMUNER Satsning på samarbeid på tvers av kommuner vedørende anleggs- og arealbehov, vil gi riktig plassering av de regionale anleggene. Anleggene kan ha flerbruksmuligheter. I prioriterte skogområder og ved kysten satses det på helhetlig regional områdeutvikling med vekt på natur- og kulturbaserte opplevelsesverdier, ferdselsårer og anlegg. Mulige prosjekter med regional betydning synliggjøres gjennom et årlig oppdatert handlingsprogram. Fremtidsbilder: D.1 Akershus har store anlegg med regional og / eller nasjonal betydning for idrett og fysisk aktivitet. D.2 Akershus har regionale områder for friluftsliv og aktivitetsarenaer som bidrar til gode rekreasjons- og opplevelsesmuligheter. Strategier D.1-2.1. Bidra til god koordinering mellom statlig, regionalt og lokalt forvaltningsnivå og interesser for utvikling av anlegg, områder og ferdselsårer med regional og nasjonal betydning. D.1-2.2. Bidra til god samordning og tilrettelegging av brukerinteresser mellom idrett, friluftsliv, kulturminne- og miljøvern. D.1-2.3. Utvikle og finansiere anlegg, områder og ferdselsårer med regional og nasjonal betydning. D.1-2.4. Ivareta og utvikle områder på tvers av regioner og kommuner ved kysten, i marka og langs vassdrag. 10 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE
E. NÆRHET TIL AKTIVITETSARENAER I BYER OG TETTSTEDER Lokale anlegg og områder for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet i byer og tettsteder anses som et viktig tiltak for å oppnå en økning av fysisk aktive i Akershus. Dette innebærer at befolkningen skal ha kort veg til tilrettelagte friluftsområder, merkede stier, lokale idretts- og aktivitetsanlegg osv. Med dette menes også de lokale anleggene som av naturlige årsaker som for eksempel sikker tilgang på snø til skianlegg, må plasseres utenfor de tettbygde områdene i fylket. Dette er viktige anlegg som aktiviserer mange, både organisert og uorganisert. Fremtidsbilde: E.1. Strategier E.1.1. E.1.2. Anleggsbehovene for organisert og egenorganisert fysisk aktivitet dekkes av lokale idretts, friluftslivs- og nærmiljøanlegg. Utvikle aktivitetsarenaer som fungerer som sosiale møteplasser på tvers av generasjoner. Tilstrekkelig dekning og variasjon sikres gjennom god planlegging, lokal medvirkning og behovsvurdert anleggsutvikling. Fremtidsbilde: E.2. Strategier: E.2.1. I Akershus har alle muligheter for friluftsliv i sitt nærmiljø. Prioriterte og verdifulle friluftslivsområder og ferdselsårer sikres og tilrettelegges. E.2.2. Utvikle lett tilgjengelige friluftslivsporter tilrettelagt for naturopplevelse, friluftsliv, lek, trening og sosialt samvær. E.2.3. Ferdsel ved aktiv forflytning er enkelt i og ut av alle byer og tettsteder. E.2.4. Innen 500 meter fra bolig finnes sammenhengende, skiltede og merkede erdselsårer, som snarveier, stier og løyper, koblet sammen med gang og sykkelveier. E.2.5. Alle kommuner skal ha godt vedlikeholdte områder for friluftsliv, som er tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne i tråd med gjeldende standard for uteområder. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 11
10 VEIVISERE for arealbruk og lokalisering av anlegg og områder for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 1. Lokaliser anlegg etter behovs- og helhetsvurdering av ønsket aktivitet på rett sted. 2. Aktivitetsområder skal alltid være vurdert med flere aktiviteter, ved sambruk og samlokalisering av aktuelle anlegg. Tilrettelegging bør være tilpasset landskap og natur. 3. Vektlegg løsninger som gir korte gang- og sykkelavstander i forhold til daglige gjøremål, med sykkelparkering og effektiv samordning mellom ulike miljøriktige transportvalg. 4. Lokaliser nasjonale og regionale publikumsrettede anlegg ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset kollektivknutepunkter og senterstruktur, når det er aktuelt. Bruk av bil og arealer kan begrenses ved sambruk av parkeringsareal. 5. Ivareta allemannsretten i utmark samt gode ferdselsmuligheter i byer og tettsteder. 6. Skilt og merk ferdselsårer for daglig fysisk aktivitet og aktiv forflytning i og mellom byer og tettsteder, samt til aktivitets- og friluftslivsområder. 7. Tilstreb at regionale friluftsområder med stor bruk har sykkelparkering og god kollektivdekning. 8. Tilstreb universelt utformede og godt tilrettelagte utendørs- og innendørs områder og anlegg i og rundt byer og tettsteder. 9. Sikre kvalitet og innhold i byer og tettsteder ved å ivareta grønne strukturer med varierte naturkvaliteter og arealer egnet for naturopplevelser, og fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. 10. Sikre arealer og anlegg for barn og unge i nærmiljø og skoler for fysisk utfoldelse. Sørge for at de er sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Arealbruk og lokalisering av områder og anlegg som utvikles for formålene fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, innenfor og utenfor byer, tettsteder og i vekstområder, vil ha stor betydning for bærekraftig utvikling av regionen. Ett av hovedmålene i regional plan for areal og transport, er at utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om såkalt flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Ett underordnet mål er at byer og tettsteder i regionen skal utvikles med kvalitet og innhold, ved at økonomisk, sosial, fysisk og kulturell utvikling sees i sammenheng. Arealbruk og lokalisering av anlegg og områder for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i planperioden bidrar til slik kvalitet, og er vesentlig for å nå målene i den regionale planen for areal og transport. Statlige planretningslinjer (SPR) stiller også krav som angår arealbruk og lokaliseringsvalg. Ti veivisere er råd til bruk ved behovsvurdering, prioritering, planlegging og utvikling for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Akershus. Hensikten med veiviserne er å støtte opp under viktige kvaliteter som skal sikres i oppfølging av den regionale arealog transportplanen og statlige planretningslinjer, og med anbefaling å innarbeide de i den enkelte kommunes planbestemmelser. 12 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE
REGIONALE KRITERIER Regionale kriterier for hovedfordeling av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Akershus Kriteriene legges til grunn for fordeling av spillemidler i Akershus. I tillegg til kriteriene vektlegges Kulturdepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det forutsettes at 10 veivisere for arealbruk og lokalisering fra denne planen er tatt med i vurderingen i forbindelse med kommunenes prioritering av spillemidler. Anlegg og områder med regional betydning kan prioriteres med inntil 15 % av den årlige spillemiddelrammen.* Tildeling av spillemidler følger som en hovedregel kommunenes vedtatte prioritering. Kommunenes samlede godkjente søknadssum vektlegges ved tildeling. Kommunene innvilges som en hovedregel hele eller deler av søknadssummen for ett av de høyest prioriterte anleggene (ordinært og / eller nærmiljøanlegg). ** Nærmiljøanlegg og friluftslivsanlegg tildeles årlig inntil 15 % samlet av fylkets tildelte ramme. Kommunene innvilges årlig minst ett omsøkt friluftslivsanlegg. *Søknader på anlegg og områder som løftes frem i handlingsprogram for anlegg og områder med regional betydning skal prioriteres. Det forutsettes at et regionalt anleggsutvalg er oppnevnt og gir innspill og anbefalinger til den årlige rulleringen av handlingsprogrammet. Anleggsutvalget vil også være med på å definere ordningen. Dette skjer med innfasing fra og med 2018. Prosentsatsen kan justeres avhengig av omfanget av innkomne søknader rettet mot satsningen og anleggsutvalgets vurderinger. Prosentsatsen må også vurderes mot omfanget av øvrige søknader. Tilskudd til kommuner fra denne potten vil ikke gå på bekostning av kommunens øvrige tilskudd fra spillemidlene. **Kommuner med få søknader og god anleggsdekning vil i enkelte år ikke tildeles spillemidler, og / eller få mindre tilskudd delt opp over flere år. Oppdatert anleggsstatistikk og kommunenes godkjente søknadssum vil være styrende for dette. Dette vil kunne bidra til en mer lik ventetid på spillemidlene i alle kommuner. Regionale kriterier for fordeling av renter og inndratte midler i Akershus I eventuelle klagesaker hvor klagen er imøtekommet tildeles midler. Resterende midler tildeles hovedsakelig til nærmiljøanlegg, men midlene kan også tildeles mindre ordinære anlegg med søknadssum under 500 000 kroner. Vedtatt kommunal prioritering vektlegges. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 13
I Akershus er det knyttet regionale kriterier til tildeling av statlige spillemidler, i tillegg til Kulturdepartementets årlige «Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet». De regionale kriteriene legger opp til at det foretas to årlig tildelinger av spillemidler. Hovedfordelingen skjer primært i mai - juni, mens fordeling av renter og inndratte midler skjer i september - oktober. Kriteriene for hovedfordelingen av spillemidler er utarbeidet med ønske om fortsatt å støtte opp under lokale behov og prioriteringer, samtidig som fylkeskommunen i større grad enn tidligere gis mulighet for å ta en rolle vedrørende regional utvikling av anlegg og områder. Prioritering av anlegg for friluftsliv og nærmiljøanlegg er videreført. Nytt er prioriteringen av anlegg og områder med regional betydning som inngår i handlingsprogrammets delprogram 4. Programmet omfatter regionale satsingsområder og anlegg som for eksempel sammenhengende turstier/veier, godt tilrettelagte friluftslivsområder, store arrangementsarenaer for ulike idretter, større svømmeanlegg, skianlegg med rulleskimuligheter og sikre snøforhold på vinteren, motorsportanlegg med videre. Denne typen anlegg krever god og riktig lokalisering. Fra regionalt nivå er det ønskelig å bidra i planleggingen i forbindelse med vurdering av behov, utformingen av området og anlegget og finansieringsmuligheter med videre. I denne sammenhengen er det også viktig å vurdere mulighetene for samarbeid med kommuner i tilgrensende fylker. I årene som kommer forventes en stor økning i antall spillemiddelsøknader - spesielt for lokale anlegg til fysisk aktivitet idrett og friluftsliv. Samtidig registreres en sterk vekst av kostnadskrevende anlegg som kan motta tilskudd fra spillemidlene. Det er de lokale anleggene i nærheten av der hvor folk bor som aktiviserer den største andelen av befolkningen. De nye kriteriene er derfor utarbeidet for i stor grad å kunne prioritere denne typen anlegg og følge opp lokale prioriteringer. Samtidig er det i større grad enn åpnet for å stimulere til utvikling av regionale anlegg. Kriteriene anbefales evaluert i 2019-2020, for å vurdere behov for justeringer for perioden 2021 2030. Kriteriene for fordeling av renter og inndratte midler er utarbeidet på bakgrunn av føringer i bestemmelsene, samt for å øke satsningen på nærmiljøanlegg. 14 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE
FOTO: Forside: Foto: Inger Johanne Strand Side 4 venstre: Turlederkurs. Foto: Fozia Hussain/ Oslo og Omland Friluftsråd. Side 4 midten: Jessheim stasjon. Foto: Trude Levare. Side 4 høyre: Fotball i Oppegård. Foto: Inger Johanne Strand. Side 6 venstre: Sykkel. Foto: istockphoto/monkeybusinessimages. Side 6 midten: Rulleskiskyting. Foto: Norges Skiskytterforbund. Side 6 høyre: Kompetansebygging. Foto: Torunn Korneliussen. Side 7 øverst: istockphoto/vgajic. Side 7 midten: bluraz/shutterstock. Side 7 nederst: Postkassetrim. Foto: Gro Jahr Huso. Side 8 øverst: Skihall i Lørenskog. Foto: Skihallen AS. Side 8 nederst: Innovativt aktivitetsanlegg. Foto: Rune Johansen. Side 9 øverst: Lek og turn på Sofiemyr stadion. Foto: Jan Walbeck. Side 9 nederst: Sammen på skitur. Foto: Gro Jahr Huso. Side 10: Syklist i Oppegård. Foto: Jan Walbeck. Side 11 øverst: Sprøyting av skøytebane på skole. Foto: Arne Fiske. Side 11 nederst: Flere generasjoner på tur i nærmiljøet. Foto: Inger Johanne Strand. Side 13 venstre: Elever på Lillestrøm videregående skole trener. Foto: Kristin Svorte. Side 13 midten: På bærtur. Foto: Gro Jahr Huso. Side 13 høyre: Parkour. Foto: Emil Hildebrand. Side 14 Innovativt anlegg i Odense i Danmark. Foto: Rune Johansen. LAYOUT Ann Kristin Thorstensen, Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, Fylkesadministrasjonen TRYKK/PRODUKSJON Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, Fylkesadministrasjonen OPPLAG 300 eksemplarer Mars 2017 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 15
AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Tlf: 22 05 50 00 E-post: postmottak@afk.no www.akershus.no BESØKSADRESSE Schweigaards gate 4 Galleriet Oslo