Byrådssak 1105 /16 Skolenes opptaksområder - Grunnskolen i Bergen 2016-2017 CHRL ESARK-2213-201537567-14 Hva saken gjelder: Saksutredningen redegjør for elevfordeling og elevtall for skolene i Bergen skoleåret 2016-2017. Det orienteres om sentrale og lokale retningslinjer for å fastsette opptaksområder. Det gis også en elevtallsoversikt og omtale av andre forhold som kan ha betydning for hvilken skole et barn skal få elevplass på. I henhold til Opplæringsloven 8-1 har elevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Etter søknad kan eleven tas inn på annen skole enn den eleven sogner til. Bystyret har i bystyresak 176-02 «Brukerorientert ordning for tildeling av elevplass ved annen skole enn nærskolen» vedtatt at foreldreretten i best mulig grad skal ivaretas når skolen behandler slike søknader. Under forutsetning av at det er ledig plass, vil rektorene imøtekomme søknader om overføring til en annen skole enn nærskolen i tråd med prinsippene i saken. I bystyresak 166-05 «Kvalitetsmelding om grunnskolen i Bergen 2004», er det også gitt føringer om at det ved søknader for elever som bor utenfor opptaksområdet skal tas hensyn til om barnet har søsken ved skolen det søkes til. Andre forhold vil kunne vektlegges i forbindelse med en eventuell prioritering av inntak, for eksempel om skoleveien er farlig. For å sikre at skolene behandler søknader om skoleplass både i samsvar med korrekt lovforståelse og politiske vedtak i bystyret og byrådet, har Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI) utarbeidet retningslinjer, gitt i rundskriv 18/2013. «Skolenes opptaksområder Grunnskolen i Bergen 2016-2017» ble sendt på høring til samtlige kommunale grunnskoler i Bergen. Høringsfristen var 26.02.2016. Etter endt høring har Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett mottatt totalt 12 høringsinnspill, derav 9 høringsuttalelser fra skoler/ rådsorgan, 1 høringsuttalelse fra Fagforbundet og 2 innspill fra andre interessenter. Høringsuttalelsene fra rådsorganene er mottatt fra SU og FAU ved Eidsvåg skole, SU ved Skranevatnet skole, SU ved Haukedalen skole, SU ved Rå skole, FAU ved Midtun skole, FAU/skolen ved Aurdalslia skole og SU og FAU/aksjonsgruppe ved Søreide skole. Innspill/uttalelser fra andre interessenter gjelder en uttale med underskrifter fra en interessegruppe i et boligområde i Fana bydel og en underskriftsliste knyttet til et opprop om å beholde ungdomstrinnene ved Eidsvåg skole. Høringsuttalelsene er kommentert i saksutredningen. I tråd med høringsforslaget foreslår byråd for barnehage, skole og idrett følgende bydelsvise endringer og tiltak for skoleåret 2016/2017: Bergenhus: Endre maksgrensen for velkomstklassen på Møhlenpris til 15 elever frem til byggeprosjektet er ferdigstilt i 2017. Justering av opptaksområdene mellom skolene Christi Krybbe, Møhlenpris og Nordnes. 1
Fana: Justering av opptaksområde mellom skolene Skjold og Midtun. Kapasitetsutfordringer på Nattland skole skoleåret 2016/2017 foreslås løst ved omdisponering av areal og mindre ombygging i eksisterende paviljongbygg. Ytrebygda: Kapasitetsutfordringer på Søråshøgda skole skoleåret 2016/2017 foreslås løst ved at skolen tilføres ekstra ressurser til å dele 1. trinnet i tre grupper. Elever som eventuelt ikke får plass på 8. tinnet på Skranevatnet skole skoleåret 2016/2017, vil måtte gå på skolen de sokner til eller annen skole de søker til. Det foreslås ingen spesielle tiltak for skoleåret 2016/2017. Årstad: Kapasitetsutfordringer for Kronstad skole skoleåret 2016/2017 foreslås løst ved mindre midlertidig ombygging av leide lokaler og ved noe sambruk av spesialarealer på Hunstad skole. St Åsane: Opptaksområde for ungdomstrinnet på Eidsvåg og Åstveit skoler foreslås midlertidig sammenslått ved at Åstveit overtar opptaksområdet til ungdomstrinnet på Eidsvåg. Den midlertidige ordningen foreslås praktisert slik at elever på 8. og 9. trinn fra Eidsvåg integreres sammen med elever fra Åstveit, mens 10. trinn fra Eidsvåg går i 2 egne klasser på Åstveit skole. Dette innebærer at elevene på ungdomstrinnet fra Eidsvåg blir Åstveitelever skoleåret 2016/2017. Begrunnelsen for forslagene er angitt i saksutredningens pkt. 4.3. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter er vedtatt av bystyret i sak 294-13 i møte 18. desember 2013 med endring av 23. april 2014, sak 84-14: 19 fullmakter for barnehage- og skolefeltet: «Byrådet er delegert fullmakt til å treffe avgjørelser på alle områder som reguleres av aktuelle lover på oppvekstfeltet, der loven ikke uttrykkelig sier at det er kommunestyret selv som har slik myndighet, eller bystyret gjennom vedtak har lagt slik avgjørelsesmyndighet til bystyret». Byråden for barnehage, skole og idrett innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Det foretas følgende endringer i skolenes opptaksområder for skoleåret 2016-2017: a. Det settes en maksgrense for velkomstklassen på Møhlenpris til 15 elever frem til byggeprosjektet er ferdigstilt i 2017. b. Opptaksområdene mellom skolene Christi Krybbe, Møhlenpris og Nordnes justeres i samsvar med saksutgreiingen. c. Opptaksområde mellom skolene Skjold og Midtun endres i tråd med saksutredningen. d. Kapasitetsutfordringer på Nattland skole skoleåret 2016/2017 løses ved omdisponering av areal og mindre ombygging i eksisterende paviljongbygg. e. Kapasitetsutfordringer på Søråshøgda skole skoleåret 2016/2017 løses ved at skolen tilføres ekstra ressurser til å dele 1. trinnet i tre grupper. f. Elever som eventuelt ikke får plass på 8. tinnet på Skranevatnet skole skoleåret 2016/2017, vil måtte gå på skolen de sokner til eller annen skole de søker til. g. Kapasitetsutfordringer for Kronstad skole skoleåret 2016/2017 løses ved mindre midlertidig ombygging av leide lokaler og ved noe sambruk av spesialarealer på Hunstad skole. h. Opptaksområde for ungdomstrinnet på Eidsvåg og Åstveit skoler slåes midlertidig sammen ved at Åstveit overtar opptaksområdet til ungdomstrinnet på Eidsvåg. Den midlertidige ordningen praktiseres slik at elever på 8. og 9. trinn fra Eidsvåg integreres sammen med elever 2
fra Åstveit, mens 10. trinn fra Eidsvåg går i 2 egne klasser på Åstveit skole. Dette innebærer at elevene på ungdomstrinnet fra Eidsvåg blir Åstveitelever skoleåret 2016/2017. 2. Eventuelle følgekostnader av de foreslåtte endringene vil bli nærmere beregnet og vurdert i forbindelse med tertialrapport 1-2016. 3. Melding om vedtak oversendes bystyrets kontor. Dato: 10. mars 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Pål Hafstad Thorsen byråd for barnehage, skole og idrett 3
Saksutredning: 1.0 Bakgrunn for saken Saksutredningen viser elevfordeling og elevtall for skolene i Bergen skoleåret 2016-2017. Det blir gitt en orientering om sentrale og lokale retningslinjer for å fastsette opptaksområde, en begrunnelse for de endringer som anses nødvendige, elevtallsoversikt, og en omtale av andre forhold som kan ha betydning for hvilken skole et barn skal plass ved. Høring om skolenes opptaksområder 2016-2017 ble sendt ut 28.01.2016 med høringsfrist 26.02.2016. Det er registrert inn 12 høringsinnspill: Aurdalslia skole v/fau og skolen Rå skole v/su Skranevatnet skole v/su Midtun skole v/fau Eidsvåg skole v/fau Eidsvåg skole v/su Haukedalen skole v/su Søreide skole v/su Søreide skole v/ FAU/Aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide Fagforbundet Bergen kommune Underskriftskampanje: Ja til å beholde ungdomstrinnene ved Eidsvåg skole Fellesuttalelse fra 15 boliger i Sundts veg 152-156 Høringsuttalelsen fra Eidsvåg SU innehar bl.a. også høringsuttalelsen fra FAU og underskriftskampanjen. Høringsuttalelsene fra Søreide SU og Aurdalslia skole/fau tar og opp i seg uttalelsen fra FAU/aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide. De 12 registrerte høringsinnspillene utgjør da reelt sett 9 ulike høringsuttalelser. Høringsuttalelsene kommenteres under punktene hvor det er relevant. 2.0 Sentrale og lokale retningslinjer for fastsettelse av opptaksområder Etter opplæringslovens 8-1 første ledd har grunnskoleelever rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Kommunen kan gi forskrift om hvilken skole de forskjellige områdene sokner til. Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første ledd bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. En nærmere rettsforståelse kan leses ut av opplæringslovens forarbeid, styringsdokument fra sentrale skolemyndigheter og uttalelser fra Sivilombudsmannen. Her gjengis noen utdrag: Ot.prp. nr. 46 (1997-98), kap. 31, merknader til 8-1: (...) arbeidet til kommunen med å fordele elevane mellom dei tilgjengelige skolane skal ta utgangspunkt i eit prinsipp om at eleven skal gå på den nærmaste skolen. ( ) Vurderinga av kva skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte på den same skolen, kapasiteten på skolen og om skolevegen er farleg. 4
Utdanningsdirektoratet omtaler kapasitetshensyn i brev datert 21.09.09: Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriften eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for Fylkesmannen at skolen er full. Sivilombudsmannen har i sak 2000-0815 vurdert det slik at konkrete holdepunkter må foreligge før det kan tas hensyn til framtidige kapasitetsproblem: [Ombudsmannen] uttalte at det ved avgjørelsen av hvilken skole som var den nærmeste etter opplæringsloven 8 1 ikke kunne legges vekt på fremtidige kapasitetsproblemer som ikke syntes tilstrekkelig forankret i de faktiske forhold. (Melding for året 2000 fra Sivilombudsmannen til Stortinget, side 121) I Bergen har hver skole sitt definerte opptaksområde. Disse er tegnet inn på det digitale kartet «Tjenestekart» under «karttype» på nettstedet www.bergenskart.no. Kapasitetshensyn eller historiske forhold gjør at noen skolers opptaksområde er definert slik at elever som har en av disse skolene som den nærmeste, likevel sokner til annen. Opplæringslovens 8-1 andre ledd sier at en elev etter søknad kan tas inn på annen skole enn den eleven sokner til. Det er ingen lovfestet rett å få slik søknad innvilget, men bystyrets vedtak fra 16.09.02, sak 176-02, gir føringer for hvordan slike søknader skal behandles i Bergen kommune: Bystyret legger til grunn at søknader fra foreldre om plass ved annen skole enn den eleven sokner til, behandles gjennom en praksis som sikrer best mulig ivaretakelse av foreldreretten og den individuelle retten til å velge skole innenfor gjeldende lov, rammer og nødvendige fellesskapshensyn. Bystyret har også gitt føringer for fastsettelse av skoleplass til elever som har eldre søsken ved en skole. Dette ble gjort den 20.06.05 i sak 166-05, vedtakspunkt nr 22: Bystyret ber byrådet syta for at dei borna som byrjar på skulen til hausten får gå på same skulen som eldre sysken. Komiteen ber også om at det for ettertida vert laga eit regelverk som sikrar dette. For de som velger en annen skole enn sin nærskole, og der dette innebærer et transportbehov som ikke ville oppstått dersom eleven gikk til nærskolen han/hun sokner til, vil skyssutgiftene måtte dekkes av elevens foresatte. For å sikre at skolene saksbehandler søknader om skoleplass både i samsvar med korrekt lovforståelse og politiske vedtak i bystyret og byrådet, har Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI) utarbeidet retningslinjer gitt i rundskriv 18/2013. Dersom det er flere søkere som ikke bor i skolens opptaksområde enn det er ledige plasser på trinnet, skal følgende kriterier følges: Farlig skolevei, eleven har søsken ved skolen, sosialpedagogiske hensyn. Er det fremdeles ledig kapasitet på 8. trinn kan dato for når skolen registrerte søknaden benyttes som kriterium. Registrert søknadsdato kan tidligst bli satt til dagen etter vedtaksbrevet er sendt ut. Skolen må gi melding til de som søker før vedtaksbrevet er sendt ut, at søknaden ikke vil bli behandlet før etter utsending av vedtaksbrevet. 3.0 Kapasitet 5
Opplæringsloven 8-2 første ledd sier at elevene skal deles i klasser eller basisgrupper: I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Tidligere hadde opplæringsloven tallfestet hvor mange elever det kunne være i klassen. På barnetrinnet var dette 28, mens det på ungdomstrinnet var 30. I fådelte skoler var det egne maksimaltall avhengig av hvor mange årskull som gikk sammen, og hvor mange elever det til sammen var på skolen. Mange skoler organiserer fremdeles klassene i samsvar med de tidligere elevtallsgrensene. Dels gjøres dette fordi det gir best utnyttelse av skolens tildelte lærertime-ressurser. Men det gjøres også fordi mange klasserom er dimensjonert til slikt elevtall. Statens helsetilsyn har gitt en veiledende norm om at det i klasserom bør regnes et minimum antall kvadratmeter pr elev. Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m 2 pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m 2 pr. elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m 2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over. Statens helsetilsyn: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, side 18 og 19 Selv om Statens helsetilsyn oppgir normen som veiledende, må den etter opplæringslovens 9a-2 andre ledd oppfattes som bindende: Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle rektorene er bedt om å melde fra til Fagavdeling barnehage og skole ved BBSI dersom elevtallet i skolens gjeldende opptaksområde ser ut til å bli høyere ved skolestart i august 2016 enn rektor mener skolen har kapasitet til å ta imot. Manglende kapasitet kan skyldes skolen ikke har mange nok undervisningsrom, og/ eller at arealnormen til Statens helsetilsyn vil bli brutt hvis elevene skal fordeles på de disponible klasserommene. Rektorene ved Nattland, Hellen, Møhlenpris, Rå, Kronstad, Skranevatnet og Søråshøgda skoler har gitt tilbakemelding med bekymring om at elevtallet kan bli for høyt neste skoleår. Det er også vurdert behov for endring eller justering av opptaksområder ut fra at skolekretsgrensene ikke samsvarer med nærskoleretten. Dette i tillegg til forslag og justeringer som følge av skolebruksplan som er på høring. 4.0 Foreslåtte endringer av opptaksområder 4.1 Foreslåtte endringer av opptaksområder Det er for skoleåret 2016/2017 foreslått endringer av opptaksområdet mellom skolene: - Møhlenpris, Christi Krybbe og Nordnes skoler (vedlegg 1). - Skjold og Midtun skoler (vedlegg 2). 6
- Det foreslås midlertidig sammenslåing av opptaksområde for ungdomstrinnet på Eidsvåg og Åstveit skoler ved at Åstveit overtar opptaksområdet til ungdomstrinnet på Eidsvåg (Vedlegg 3). 4.2 Høringsuttalelser Av de 9 mottatte høringsuttalelsene, har 3 av disse, Fagforbundet Bergen kommune, SU ved Skranevatnet skole og SU ved Haukedalen skole ingen merknader til høringsutkastet. Øvrige uttalelser omtales i den rekkefølge de er aktuelle i saken. Fana: FAU ved Midtun skole og uttalelsen fra 15 beboere i Sundts veg 152-156 hevder at foreslåtte endring ikke er i tråd med nærskoleretten. Beboerne hevder og at avstandsberegningene i høringsutkastet ikke er riktige. Det vises videre til tilhørighet med Midtun skole, søsken på skolen og felles følgegrupper for førsteklassingene. Høringsuttalelsene foreslår en justering av grensen som innebærer at hele boligfeltet tilhører Midtun sitt opptaksområde. Ytrebygda: Høringsuttalelsen fra Rå SU gjør oppmerksom på at de ikke kan ta inn flere enn 5 nye 8. klasser. Høringsuttalelsen fra Søreide SU, skolen og FAU ved Aurdalslia samt FAU/aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide, argumenterer for at nærskoleretten ikke er ivaretatt for elever fra Søreide og Aurdalslia som skal begynne på ungdomstrinnet. Det hevdes at høringsforslaget er lovstridig og at kapasitetmangler som kommunen kunne forutsett og avverget, ikke kan vektlegges ved fastsettelse av opptaksgrenser etter Opplæringsloven 8-1. Videre påpekes det at det er uheldig at et lite antall elever fra en barneskole havner på annen skole enn sine klassekamerater ved overgang til ungdomsskolen. Det forventes at kommunen strekker seg svært langt for å finne en løsning for disse elevene. Høringsinstansene erkjenner at en langsiktig løsning på utfordringene knyttet til nærskoleretten må tas opp i skolebruksplanen. Søreide SU fraråder i tillegg mot at nye boområder, bl.a. Strømme gård, får Søreide som sin nærskole. Dette begrunnes med kapasitetshensyn. Åsane: Høringsuttalelsen fra Eidsvåg SU er oppdelt i innspill fra ulike aktører, og en antar da at SU stiller seg bak de ulike aktørenes innspill. Aktørene som har uttalt seg er personalet ved Eidsvåg skole (støttet av rektor), assistenter og merkantil, elevrådet ungdomstrinnet, FAU, foreldre og foresatte til elever på 8. og 9. trinn. Det er og vedlagt en underskriftskampanje med 626 underskrifter til oppropet «Ja til å beholde ungdomstrinnene ved Eidsvåg skole». Det kommenteres og argumenteres i høringsuttalelsen både for å opprettholde ungdomstrinnet på Eidsvåg skole og også beholde ungdomstrinnet kommende skoleår. Høringsinstansen argumenterer for at det er sammenheng mellom disse sakene. Høringsinstansens argumenter knyttet til midlertidig nedleggelse av ungdomstrinnet, går i hovedsak på tilhørighet og trygghet, arbeidsplasser og fagmiljø, kapasitet og elevtall. Det argumenteres og for at det kan bygges erstatningsskole i området for både barneskoledel og ungdomsskoledel og at denne skolen senere kan benyttes som erstatningsskole for andre skoler som skal rehabiliteres. Subsidiert ønskes og argumenteres det for at dersom ungdomstrinnet flyttes midlertidig til Åstveit, bør de gå i egne klasser og administrativt høre inn under Eidsvåg skole. Kommentarene om langsiktige prognoser og kapasitet i høringsuttalelsen fra Eidsvåg, vurderer en at hører mer hjemme i skolebruksplanen enn i denne saken. De kommenteres derfor ikke nærmere her. 7
4.3 Byrådens kommentar Fana: Grensen for opptaksområde mellom Skjold og Midtun eksisterte før boligene ble etablert, og dagens grense går midt i et tun. Boligområdet har således i dag tilhørighet både til Skjold og Midtun. I tillegg er grensen ikke i samsvar med retten til å gå på nærmeste skole. Bergen kommune sin avstandsmåling er i utgangspunktet gjort med samme ruteberegner som Fylkesmannen bruker. I og med at inngangen til tunet er på nordsiden, og ikke der ruteberegneren viser, så stemmer det at avstandene er litt annerledes. Det er i høringsutkastet beregnet at avstand til Skjold skole er 1,4 km, mens det til Midtun er 1,9km. Ved omtalte korreksjon viser nye beregninger at det fra innkjørselen til tunet er 1,553km til Skjold og 1,764 km til Midtun. Fremdeles er altså Skjold nærmeste skole. Ved å gjøre endring i opptaksområdet, vil da flere enn i dag tilhøre nærmeste skole. Dette er og gunstig, da Midtun skole er full mens Skjold skole har ledig kapasitet. En vil ved endringen av opptaksområde få en ny grense som i sterkere grad går mellom tun i stedet for midt i et tun. En legger da til grunn at tun og boligområde er to ulike ting. Byråden ser det som positivt at det er opprettet følgegrupper for de minste elevene. Samme praksis antar en er mulig å etablere i samme boligområde for elever tilhørende Skjold skole. Ytrebygda: Utfordringene knyttet til kapasitet på Rå skole, har til vanlig funnet sin løsning ved at mange elever i Rås opptaksområde søker seg til Rådalslien. Dersom antall elever som vil begynne på Rå skole blir større enn skolebygget kan håndtere, kan skolen avslå søknad om plass med begrunnelse at skolen er full. Rådalslien ventes å ha kapasitet til å ta elever som eventuelt ikke får plass på Rå skole. Byråden erkjenner at nærskoleretten på ungdomstrinnet i nordlige deler av Ytrebygda bydel ikke er godt nok ivaretatt. En vil likevel bemerke at det er kommunen sin rett å bestemme hvor det skal være skoler og at elevtallsprognosene som kommunen bruker, tar høyde for kjente byggeprosjekter og arealplaner. På denne bakgrunn kan skoler bli definert som fulle. Situasjonen for ungdomstrinnet i bydelen er langt fra optimalt, men en langsiktig og helhetlig løsning på dette må komme i skolebruksplanen. En ser at det vil være uheldig dersom ikke Skranevatnet har plass til alle elevene som tradisjonelt vil ønske å begynne på 8. trinn der. Åsane: Høringsuttalelsen fra Eidsvåg SU argumenterer for at det kan etableres en stor nok erstatningsskole i området og at denne senere også kan brukes av andre skoler. Jo større erstatningsskole en etablerer, jo større utfordringer og begrensninger får en ved rehabilitering/erstatning av dagens bygningsmasse. Ikke minst vil det skape utfordringer med tanke på tilgjengelig uteareal knyttet opp mot elevtall. Høringsuttalelsen fra SU argumenterer bl.a. med at det finnes tilgjengelig uteareal 150 meter fra skolen. Dette utearealet kan, grunnet geografisk avstand, ikke telles med som skoletomt, og vil bare ha verdi som kompenserende tiltak for lite uteareal. Det å etablere en større erstatningsskole, vil og ha økonomiske konsekvenser ved at en får tilsvarende mindre midler å bruke på andre områder innen skolesektoren. Byråden må foreta sine valg og prioriteringer ut fra mange hensyn. En er her kommet til at det haster med å iverksette tiltak som gjør at elevene får bedre fysiske forhold på skolen. Det er ønskelig å komme raskt i gang med rehabilitering/erstatning av bygningsmassen. Både av hensyn til økonomi, dispensasjonssøknad om midlertidig bygg, plass på tomt og behov for byggeplass, er en kommet til at det bør etableres en minst mulig erstatningsskole dog stor nok til å være en fullgod skole for elevene. En etablerer da en erstatningsskole for barnetrinnet, mens de som skal gå på ungdomstrinnet, midlertidig får sin skoleplass på Åstveit skole. 8
Byråden gjør oppmerksom på at de fleste barneskoleelever som skal begynne på ungdomsskole i Bergen, må skifte til annen skole. Det er ikke gitt at dette er en dårlig løsning som er negativ for elever. Argumenter om tilhørighet og trygghet kan møtes med argument knyttet til behov for større fagmiljø på ungdomstrinn, behov for større sosialt miljø blant jevnaldrende, behov for større aksjonsradius og behov for skolebytte og blanke ark for noen elever. Byråden har forståelse for utfordringer knyttet til usikkerhet rundt hvor lærere skal ha arbeidsplass. En ønsker å legge opp til så stor forutsigbarhet som mulig. Et tiltak i denne sammenheng er å vedta opptaksområder for neste år tidligere enn det som har vært vanlig. Byråden har og forståelse for utfordringer knyttet til at en midlertidig nedleggelse av ungdomstrinnet vil redusere antall lærere på Eidsvåg og dermed svekke fagmiljøet noe. Barnetrinnet på Eidsvåg vil imidlertid være så stort at det vil kunne opprettholdes et sterkt fagmiljø på skolen. Subsidiert ber høringsuttalelsen om at elevene fra Eidsvåg får gå i sine opprinnelige klasser og være administrativt underlagt Eidsvåg skole. Det er ikke nok klasserom på Åstveit til at alle elevene fra Eidsvåg kan gå i egne klasser. Byråden vurderer det og slik at for 8. og 9. trinn, vil det være snakk om en så lang periode på Åstveit at elevene bør integreres i klasser med Åstveitelevene. For 10. trinn er det kun snakk om ett år på Åstveit. En vurderer det da som best at elevene på dette trinn får fortsette som 2 egne klasser på Åstveit. En av klassene på Åstveit vil da ikke få eget klasserom. Ordningen med at ungdomstrinnet på Eidsvåg går på Åstveit, vil måtte vare frem til byggeprosjektet på Eidsvåg er ferdigstilt. Elevene fra Eidsvåg som begynner på ungdomstrinnet skoleåret 2016, vil da måtte gå hele ungdomsskoletiden på Åstveit skole. Siden de ikke skal tilbake til Eidsvåg skole og på grunn av avstanden mellom skolene, er det mest hensiktsmessig at de også blir Åstveitelever. Byråden skiller mellom permanent opprettholdelse av ungdomstrinnet på Eidsvåg og midlertidig ordning med flytting av ungdomstrinnet mens skolen rehabiliteres. I denne omgang kommenteres kun midlertidig ordning. Permanent løsning kommenteres i politisk behandling av skolebruksplanen. Bakgrunnen for dette er at den midlertidige ordningen baserer seg på et behov med bakgrunn i at Eidsvåg skole sin bygningsmasse er i dårlig stand og det er behov for raske tiltak. Permanent løsning baserer seg på en helhetlig skolestruktur, og må derfor behandles i skolebruksplanen sammen med andre strukturtiltak. Byråden mener derfor at en midlertidig nedleggelse av ungdomstrinnet ved Eidsvåg ikke er en forskuttering av eventuelt vedtak om nedleggelse av ungdomstrinnet i skolebruksplanen. Et vedtak om midlertidig nedleggelse kan gjøres uavhengig av vedtak i skolebruksplanen. 5.0 Forventet elevtall 5.1 Kommunen samlet Oversikt over elevtallsutviklingen i Bergen siden år 2009. Tallene for 2016/17 er tatt fra elevtallsprognosen juni 2015 og gjelder elever registrert ved de kommunale grunnskolene i Bergen. Tallene til og med 15/16 er hentet fra GSI. Elevtall 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 1.trinn 2863 2946 2977 2992 2959 3103 3064 3166 2.-7.trinn 17169 17195 17229 17268 17233 17457 17601 17923 Barnetrinn 20032 20141 20206 20260 20192 20560 20665 21089 Ungdomstrinn 8986 8770 8260 8420 8470 8269 8171 8043 Total 29018 28911 28826 28680 28662 28826 28836 29132 9
Omtrent 120 barn begynner hvert år på 1. trinn ved private skoler i Bergen. Ved overgang fra kommunalt barnetrinn til ungdomstrinnet velger vel 100 elever å bli overført til private skoler, spesielt Danielsen og St. Paul. Elevtallsutvikling kommunale skoler Siste elevtallsprognose (fra juni 2015) viser at det totale elevtallet i de kommunale skolene i Bergen vil øke gradvis de neste årene, en økning på ca. 200 elever i snitt pr. år frem til 2024. Prognosene viser også at Bergen har tilstrekkelig totalkapasitet, men at en del elevplasser ligger feilplassert i forhold til hvor innbyggerne bor, eller er i ferd med å bosette seg. Det er ønskelig at kapasiteten blir utnyttet optimalt, blant annet ved å gjøre endringer i skolestrukturen, og skolebruksplanen er ute på høring i 2016. Elevtallsutvikling barnetrinnet Oversikten over viser at dersom det registrerte elevtall på 1. trinn holder seg, vil barnetrinnet få en elevtallsøkning på ca. 420 elever neste skoleår. Fra 2016 til 2025 viser prognosetallene at elevtallet der vil øke med ca. 100 elever i snitt pr år. Elevtallsutvikling ungdomstrinnet På ungdomstrinnet 2016/17 forventes en nedgang på ca. 130 elever i forhold til inneværende skoleår. Fra 2016 til 2025 viser prognosetallene at elevtallet der vil øke med ca. 185 elever i snitt pr år. Oversikt over årlige elevtallvariasjoner frem til år 2025. (Prognose utarbeidet i juni 2015) Elevtall 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 Barnetrinn 21089 21142 21298 21329 21362 21328 21357 21390 21577 21827 Ungdomstr 8043 8288 8376 8547 8548 8749 8849 9038 9003 8978 Total 29132 29430 29674 29876 29910 30077 30206 30428 30580 30805 Tveiterås og BKL avd. Alrekstads elever er ikke med i denne tabellen 5.2 Bydelsvis I de følgende avsnitt beskrives forventet elevtallsutvikling, utfordringer og forslag til tiltak. Elever som har tatt imot tilbud om plass ved en privat grunnskole er tatt med i tallene nedenfor. Elevtallet ved de offentlige skolene vil reduseres noe etter hvert som de private skolene supplerer sine inntak. Det kan også bli forskyvninger mellom de kommunale skolene etter hvert som foreldre søker om annen skole for sine barn etter det som noen ganger går under betegnelsen fritt skolevalg. De nye prognosene fra 2015 er for noen skoler ganske annerledes enn de forrige prognosene (fra 2010). Noen skoler har fått kraftigere elevtallsvekst enn tidligere antatt, og vil få kapasitetsproblemer innen få år. Andre skoler fikk i 2010 tall som viste stor under-/overkapasitet, men har nå fått prognoser som viser en mer optimal utnyttelse av kapasiteten. Med tanke på disse variasjonene vil vi avvente tiltak mot skoler som antas å få kapasitetsproblemer noen år frem i tid. Dette vil bli vurdert i skolebruksplanen. En oversikt over foreløpig elevtall skoleåret 2016/-17 ved hver enkelt av de kommunale grunnskolene i Bergen finnes bakerst i denne saken (Extens desember 2015). 10
5.2.1 Arna bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn 1147 1144 1147 1185 1209 1227 1221 1239 1253 1270 1249 1260 1277 1307 1331 U-trinn 498 495 491 488 465 464 484 497 496 484 516 530 552 524 562 Samlet 1645 1639 1638 1673 1674 1691 1705 1736 1749 1754 1765 1790 1829 1831 1893 De siste årene har Arna hatt et stabilt elevtall, men det har nå begynt å øke. Ingen av skolene i Arna har meldt om vansker med å ta imot innmeldte elever skoleåret 2016/17. Byrådens forslag skoleåret 2016/17 Det foreslås ingen endringer i Arna bydel. 5.2.2 Bergenhus bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn 1629 1621 1619 1641 1682 1721 1704 1705 1741 1784 1831 1854 1903 1857 1884 U-trinn 491 489 505 500 488 474 485 513 531 523 493 522 514 566 573 Samlet 2120 2110 2124 2141 2170 2195 2189 2218 2272 2307 2324 2376 2417 2423 2457 Det ventes en jevn økning i elevtallet i Bergenhus bydel i hele prognoseperioden. Ved Christi Krybbe overstiges kapasitetsgrensen (200) i 2017. Hellen skole har meldt om vansker med å ta i mot alle elevene på 1. trinn skoleåret 2016/2017, og totalkapasiteten på 400 ser ut til å bli oversteget (416). Prognosene sier imidlertid at dette er toppen, og at elevtallet synker jevnt mot 370 i 2023. Skolen er dimensjonert med mer elevareal enn minstenormen tilsier (veiledende norm fra statens helsetilsyn) de har i tillegg spesialrom og SFO areal. Skolen skal derfor kunne håndtere et elevtall noe over 400 elever som er fastsatt kapasitet. På bakgrunn av dette, og at elevtallet forventes å være på topp skoleåret 2016/2017 for deretter å synke jevnt, vurderes det at skolen vil kunne ta imot alle elever som skal begynne på 1. trinn skoleåret 2016/2017. Møhlenpris skole har meldt om vansker med å ta i mot alle elevene skoleåret 2016/2017. Den samlede kapasiteten ved skolen er oversteget. Skolen holder til i midlertidige lokaler på Sydneshaugen frem til rehabilitert skole står klar i løpet av 2017. Skolen har i dag en velkomstklasse med kapasitet på inntil 25 elever. Møhlenpris, Christi Krybbe og Nordnes skoler har opptaksgrenser som ikke følger nærskoleretten. Byrådens forslag skoleåret 2016/17 - Det settes en maksgrense for velkomstklassen på Møhlenpris til 15 elever frem til byggeprosjektet er ferdigstilt i 2017. - Grensene mellom Møhlenpris og Nordnes/Chr Krybbe skoler foreslås justert i tråd med nærskoleretten (se vedlegg 1). 11
5.2.3 Fana bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn 4056 4029 3988 4060 4069 4078 4073 4142 4157 4205 4182 4204 4244 4296 4352 U-trinn 2167 2119 2140 2160 2132 2155 2205 2161 2188 2152 2248 2246 2324 2305 2326 Samlet 6223 6148 6128 6220 6201 6233 6278 6303 6345 6357 6430 6450 6568 6601 6678 Nattland skole blir en K600-skole når ny skole står ferdig. I skoleåret 2015/16 er elevtallet 641. Skolen fikk ekstra paviljong høsten 2014 for å avhjelpe elevtallssituasjonen i byggeperioden. Nattland har meldt om kapasitetsproblemer på ungdomstrinnet. Det er meldt inn 81 elever, og kapasiteten er 60 på basen. Midtun har oversteget kapasitetsgrensen på 350 elever, men forventes ikke å få ytterligere økning skoleåret 2016/17. Opptaksområdet til Skjold og Midtun skoler går gjennom et boligområde og samsvarer ikke med nærskoleretten. Dagens grense går midt i et tun. Beregninger viser at det fra innkjørselen til tunet er 1,553km til Skjold og 1,764 km til Midtun. Ved å gjøre endring i opptaksområdet, vil flere enn i dag tilhøre nærmeste skole. Dette er og gunstig, da Midtun skole er full mens Skjold skole har ledig kapasitet. En vil ved endringen av opptaksområde få en ny grense som går mellom tun i stedet for midt i et tun, men grensen vil fremdeles gå gjennom et boområde. Byrådens forslag skoleåret 2016/17 -Utfordringen på Nattland skole foreslås løst ved omdisponering av areal og mindre ombygging i eksisterende modulbygg på Nattland. -Grensene mellom Midtun og Skjold foreslås justert ved Sundts vei slik at flere elever får oppfylt nærskoleretten. Se vedlegg 2. 5.2.4 Fyllingsdalen bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn 1902 1868 1900 1882 1963 2016 2041 2042 2060 2055 2065 2035 2029 2030 2051 U-trinn 881 806 756 724 710 685 690 723 750 774 750 805 816 837 797 Samlet 2783 2674 2656 2606 2673 2701 2731 2765 2810 2829 2815 2840 2845 2867 2848 Det ventes en økning i elevtallet i Fyllingsdalen, men det er kun Fjellsdalen som har prognoser høyere enn kapasiteten sin. Toppen er i 2016, der skolen får 434 elever (kapasitet 400), men ligger ellers mellom 400 og 420 i hele prognoseperioden. Ingen av skolene i Fyllingsdalen vil få vansker med å ta imot de innmeldte elevene skoleåret 2016/17. Byrådens forslag skoleåret 2016/17 Det foreslås ingen endringer i Fyllingsdalen bydel. 12
5.2.5 Laksevåg bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn 3251 3287 3264 3271 3329 3310 3312 3285 3236 3203 3186 3155 3168 3165 3205 U-trinn 1243 1203 1254 1248 1232 1212 1227 1267 1292 1298 1319 1297 1281 1278 1223 Samlet 4494 4490 4518 4519 4561 4522 4539 4552 4528 4501 4505 4452 4449 4443 4428 Det ventes et jevnt elevtall i Laksevåg frem mot 2025. Olsvik skole har oversteget kapasitetsgrensen (650), har i dag ca 690 elever. Ingen av skolene har meldt om vansker med å ta imot nye elever høsten 2016/17. Byrådens forslag skoleåret 2016/17 Det foreslås ingen endringer i Laksevåg bydel. 5.2.6 Ytrebygda bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn 2764 2861 2775 2862 2948 2974 2961 2981 2966 2985 2959 2948 2921 2948 2977 U-trinn 1046 1010 1038 975 1002 993 1077 1092 1074 1040 1092 1139 1197 1183 1178 Samlet 3810 3871 3813 3837 3950 3967 4038 4073 4040 4025 4051 4087 4118 4131 4155 Rå skole sin kapasitet på 450 elever er så vidt oversteget. Det er mange elever som flytter mellom skoler i området (fritt skolevalg). Mange elever i Rås opptaksområde søker seg årlig til Rådalslien. Dette kan løse kapasitetsproblemene på Rå noen år fremover. Søråshøgda skole er bygget ut til en B550-skole. Denne kapasitetsgrensen blir oversteget fra 2016. Toppen blir nådd i 2019 med et elevtall på 631. Søråshøgda har meldt bekymring for høyt elevtall for neste års 1. trinn, (83 elever). I tillegg kommer søknader om skoleplass fra barn i andre skolers opptaksområder (mange av disse har Søråshøgda som nærskole). Hjemmeområdene har ikke plass til dette elevtallet. Resurser til ekstra deling vil kunne avhjelpe. Skeie skole har i år 480 elever (kapasitet 450), men tallene de neste årene viser et synkende elevtall. Skranevatnet skole har i år 630 elever (kapasitet 600). 8. trinn for 2016/17 kan komme til å passere 90 elever. 84 elever bor innenfor skolens opptaksområde. 10 elever bor utenfor opptaksområde, men innenfor områder som tradisjonelt har fått plass på skolen. Skolen kan derfor bli definert som full. Elever som eventuelt ikke får plass på 8. trinn skoleåret 2016/2017, vil måtte gå på skolen de sokner til eller annen skole de søker til. Byrådens forslag skoleåret 2016/17 -Søråshøgda skole tilføres ekstra ressurser til å dele 1. trinnet i tre grupper. 13
5.2.7 Årstad bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn 1765 1771 1803 1893 1960 2091 2166 2282 2327 2391 2430 2479 2464 2496 2501 U-trinn 565 600 580 563 578 618 658 649 682 701 755 760 804 791 824 Samlet 2330 2371 2383 2456 2538 2709 2824 2931 3009 3092 3185 3239 3268 3287 3325 Det ventes en sterk elevtallsvekst i Årstad bydel. I høringsutkast til skolebruksplan er det foreslått flere løsninger knyttet til veksten i elevtallet i bydelen. Kronstad skoles kapasitet (200) er oversteget. Skolen har tatt i bruk spesialrom som klasserom og leid menighetshuset på Kronstad til en av klassene sine. Kronstad vil få utfordringer skoleåret 2016/2017. Det vil trenges et ekstra undervisningsrom i 2016/17. Erstatningslokalet i menighetshuset er 115 m2 og kan deles i to. Byrådets forslag skoleåret 2016/17 -Kapasitetsutfordringene på Kronstad foreslås løst ved mindre midlertidig ombygging av leide lokaler og ved noe sambruk av spesialarealer på Hunstad skole. St 5.2.8 Åsane bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn 3579 3553 3521 3539 3532 3597 3575 3529 3507 3440 3433 3455 3457 3478 3526 U-trinn 1620 1590 1608 1566 1539 1427 1439 1458 1517 1538 1523 1519 1510 1519 1495 Samlet 5199 5143 5129 5105 5071 5024 5014 4987 5024 4978 4956 4974 4967 4997 5021 Ingen av skolene i bydelen har meldt om vansker med å ta imot nye elever høsten 2016/17. Eidsvåg skole er i dårlig tilstand og trenger erstatningslokaler så snart som mulig både for barne- og ungdomstrinnet. Som skissert i høringsutkastet til skolebruksplan kan nye Eidsvåg skole stå ferdig rehabilitert som barneskole sommeren 2020. Det arbeides med å få på plass en midlertidig modulløsning der barnetrinnet primært kan være samlet og som fortrinnsvis er i nærheten av skolen. Dette inntil Eidsvåg skole er ferdig rehabilitert/bygget ny. Ungdomstrinnet foreslås flyttet til Åstveit skole for skoleåret 2016/2017. Småskoletrinnet flytter ut av paviljongen og til ledige arealer som ungdomstrinnet flytter ut av. Dette må gjennomføres for at erstatningslokaler for barnetrinnet kan bygges der eksisterende paviljong er plassert. Flyttingen av ungdomstrinnet fra Eidsvåg vil gjelde i hele byggeperioden og vil være frem til sommeren 2020 - slik det er skissert i høringsutkastet til skolebruksplan. Elevene fra Eidsvåg som starter på Åstveit skoleåret 2016/2017 vil derfor gå resten av sin tid på ungdomstrinnet på Åstveit skole. I høringsutkastet ble det skissert 2 alternative muligheter for organisering og klassedeling på Åstveit ved midlertidig flytting av ungdomstrinnet fra Eidsvåg. Begge alternativene vil innebære at elevene fra Eidsvåg blir Åstveit elever i skoleåret 2016/2017. 14
- Det første alternativet ville innebære at elever på 8. og 9. trinn fra Eidsvåg integreres sammen med elever fra Åstveit. På 10. trinn opprettes det 2 nye klasser for Eidsvåg elevene. Dette vil innebære at Åstveit samlet vil få 15 klasser. 4 klasser på 8. trinn, 5 klasser på 9. trinn og 6 klasser på 10. trinn. En av klassene vil i dette alternativet mangle fast klasserom. - Det andre alternativet vil innebære at elevene på alle trinn fra Eidsvåg integreres sammen med elever fra Åstveit. Åstveit vil da samlet få 14 klasser. 4 klasser på 8. trinn, 5 klasser på 9. trinn og 5 klasser på 10. trinn. Alle klassene vil få eget klasserom. Da 10. trinn fra Eidsvåg kun vil gå ett år på Åstveit, vurderer en det slik at de bør få gå i egne klasser og ikke integreres i klasser med elevene fra Åstveit. Elevene fra Eidsvåg som skal begynne i 8. og 9. trinn, vil få 2 og 3 år på Åstviet, og en integrering i klasser med Åstveitelever er da mer naturlig. Flytting av elever fra Eidsvåg til Åstveit kan gi følgekostnader knyttet til rehabilitering på Åstveit eller flytting av paviljong til Åstveit. Byrådets forslag skoleåret 2016/17 -Opptaksområde for ungdomstrinnet på Eidsvåg og Åstveit skoler foreslås midlertidig sammenslått ved at Åstveit overtar opptaksområdet til ungdomstrinnet på Eidsvåg. Den midlertidige ordningen praktiseres slik at elever på 8. og 9. trinn fra Eidsvåg integreres sammen med elever fra Åstveit, mens 10. trinn fra Eidsvåg går i 2 egne klasser på Åstveit skole. Dette innebærer at elevene på ungdomstrinnet fra Eidsvåg blir Åstveitelever skoleåret 2016/2017. - Eventuelle følgekostnader av de foreslåtte endringene vil bli nærmere beregnet og vurdert i forbindelse med tertialrapport 1-2016. 6.0 Skoleskyss for elever som går ved annen skole enn nærskolen Elever i bergensskolen har anledning til å velge å gå på en annen skole enn sin nærskole. Dette er en sekundær rettighet som kun kan innfris dersom det er kapasitet ved ønsket skole. For dem som velger en annen skole enn sin nærskole, og der dette innebærer et transportbehov som ikke ville oppstått dersom eleven gikk til nærskolen han/hun sokner til, vil skyssutgiftene måtte dekkes av elevens foresatte, ikke kommunens skyssbudsjett. Elever ved våre spesialavdelinger unntas fra dette, selv om de ikke går på nærskolen. For elever som velger friskoler fremfor sin kommunale nærskole, dekkes skoleskyss grunnet lovbestemmelser som forplikter skoleeier til dette. Forventet elevtall skoleåret 2016/2017. Tallene er hentet fra Extens pr. 09.12.2015. Tveiterås og BKL avd. Alrekstad skoler er ikke med i denne tabellen. Enhet Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Alvøen skole 60 65 62 64 81 76 67 Apeltun skole 37 49 48 56 56 51 59 Aurdalslia skole 76 58 63 49 57 75 68 Bjørndalsskogen skole 63 49 45 43 49 44 41 Blokkhaugen skole 87 98 87 Breimyra skole 71 70 75 Bønes skole 52 45 48 38 42 48 46 15
Christi Krybbe skoler 33 23 30 29 27 34 26 Damsgård skole 77 46 50 59 58 38 60 Eidsvåg skole 49 40 53 43 52 47 60 38 33 56 Fjellsdalen skole 60 64 49 71 54 62 72 Flaktveit skole 36 48 54 65 48 57 67 Fridalen skole 105 68 67 61 61 59 68 Garnes skule 54 53 44 37 53 39 46 Garnes ungdomsskule 122 116 108 Gimle Oppveksttun skole 195 186 143 Haugland skule 9 13 6 9 7 14 15 Haukedalen skole 57 49 49 45 52 49 46 Haukeland skole 57 67 68 43 53 33 42 Haukås skole 40 39 31 36 43 37 45 Hellen skole 75 64 47 67 53 57 62 Hjellestad skole 30 50 44 39 38 41 46 Holen skole 36 27 21 26 23 18 25 122 89 103 Hop oppveksttun skole 135 147 171 Hordvik skole 37 41 35 40 25 36 22 Kaland skole 43 29 45 35 38 33 42 Kalvatræet skole 22 20 23 23 27 15 28 Kirkevoll skole 57 55 64 49 73 47 67 72 54 54 Kjøkkelvik skole 44 44 49 54 40 44 50 80 66 91 Kringlebotn skole 42 27 43 29 34 39 38 Krohnengen skole 1 58 65 59 43 59 47 Krokeide skole 13 9 7 8 4 5 11 Kronstad skole 39 27 39 29 29 35 33 Kyrkjekrinsen skole 24 33 30 24 28 42 43 86 81 77 Landås skole 82 66 56 65 56 48 50 Li skole 31 46 33 31 35 29 34 Liland skole 38 32 40 45 40 40 51 Loddefjord skole 22 33 36 38 34 32 44 Lone skule 45 40 58 47 30 46 47 Lynghaug skole 93 121 117 Lyshovden oppveksttun skole 43 25 38 31 22 28 26 Løvås oppveksttun skole 44 45 36 33 37 35 30 Mathopen skole 38 45 55 41 47 43 34 Midtun skole 52 60 61 46 52 54 64 Minde skole 51 50 41 43 55 39 41 Mjølkeråen skole 58 64 49 55 56 58 38 97 96 88 Møhlenpris skole 44 31 25 22 28 28 28 Nattland skole 60 70 82 72 64 71 61 81 69 41 Enhet Nordnes skole 37 39 34 40 39 40 39 Nordvik skole 6 4 5 4 11 6 6 Ny-Krohnborg avd.skole 59 47 47 43 33 36 25 57 30 31 Nygårdslien skole 46 54 45 34 52 55 39 Olsvik skole 55 55 59 66 56 57 59 118 91 71 Ortun skole 152 106 126 Paradis skole 58 70 60 52 73 65 59 Riple skole 5 2 2 1 5 3 5 Rolland skole 48 33 38 58 51 42 42 Rothaugen skole 163 164 170 Rå skole 161 159 133 Rådalslien skole 134 142 150 16
Salhus skole 15 10 24 13 14 16 16 Sandgotna skole 134 131 139 Seljedalen skole 36 35 24 23 23 27 23 Skeie skole 76 76 65 63 67 69 68 Skjold skole 59 35 46 44 43 33 49 Skranevatnet skole 42 54 49 41 45 57 55 94 87 87 Slettebakken skole 93 47 56 45 34 35 39 Slåtthaug skole 178 147 149 Smørås skole 38 27 32 26 29 25 25 Storetveit skole 110 160 113 Sædalen skole 59 56 64 53 52 45 45 Sælen Oppveksttun skole 37 45 35 41 39 27 30 Søreide skole 86 70 78 77 81 63 87 Søråshøgda skole 82 102 99 78 73 62 55 Tertnes skole 53 42 56 53 44 45 47 Trengereid oppveksttun avd. skole 2 4 11 1 6 2 3 Ulsetskogen skole 36 38 29 45 36 40 25 Ulsmåg skole 80 68 62 56 73 68 63 Vadmyra skole 35 47 44 31 51 39 43 Varden skole 51 61 40 45 42 52 40 Ytre Arna skule 35 26 34 25 28 34 27 42 36 36 Ytrebygda skole 131 93 79 Ådnamarka skule 52 36 47 50 35 44 36 Åstveit skole 74 110 102 17
Vedlegg 1 justering mellom Møhlenpris, Christi Krybbe og Nordnes skoler Kartet viser dagens opptaksområder for Møhlenpris (rosa), Nordnes (gult) og Christi Krybbe (grå). Kartet viser noen unaturlige grenser, og en justerer derfor området til Møhlenpris. Blå ring indikerer nytt opptaksområde. 18
Vedlegg 2 justering mellom Skjold og Midtun skoler Kartet viser dagens opptaksområder for Skjold (rosa) og Midtun (brun). Blå ring viser ny grense i tråd med nærskoleretten. 19
Vedlegg 3 Midlertidig sammenslåing av opptaksområdene for Eidsvåg (U) og Åstveit skoler Kartet viser dagens opptaksområder for Eidsvåg (U) (beige) og Åstveit (grå). Etter midlertidig sammenslåing vil svart tykk linje angi opptaksområdet til Åstveit. 20