Side 1 av 11 Bestemmelser til kommuneplan for Kongsberg 2009-2020 Kongsberg kommune Bestemmelsene er vedtatt av kommunestyret: Bestemmelsene er datert 05.09.08, sist revidert 25.05.09 Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Som en del av arealplanen gis det utfyllende bestemmelser. Juridisk bindende bestemmelser er rammet inn og er vedtatt med henvisning til plan- og bygningsloven (pbl) av 14. juni 1985, nr. 77, med endringer. Den øvrige teksten er å betrakte som utfyllende retningslinjer og føringer for gjennomføring av planen. 1 FELLES 1.1 PLANKRAV (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav a) For områder avsatt til utbyggingsformål i hht 20-4 nr 1 i plan- og bygningsloven eller til områder for råstoffutvinning kan tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 81, 86a, 86b og 93 bokstav a, b, c, e, f, h, i og j ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Innenfor sentrumsplanområde avmerket plankartet, vil tiltak som kan vanskeliggjøre gjennomføring av sentrumsplan, ikke finne sted før tiltaket inngår i plan for Sentrum. For viktig ledd i kommunikasjonssystemet, ny E134 Damåsen - Saggrenda, skal vegtiltakene detaljeres i reguleringsplaner. Ved regulering skal det utarbeides retningslinjer som viser prinsipper for behandling av sideterreng, bruk av vegetasjon, utforming av konstruksjoner og istandsetting av arealer som berøres i anleggsperioden. Ved regulering skal det ivaretas støy- og støyreduserende tiltak, tiltak for å hindre avrenning til vann og vassdrag, håndtering av forurensede masser og andre avbøtende tiltak både for anleggsperioden og permanent drift. Planlegging av ny veg utføres i nært samarbeide med Jernbaneverket der jernbanen blir berørt. Unntatt fra plankrav er: a. mindre tiltak på bebygd eiendom som kan behandles etter reglene for melding, jfr plan- og bygningslovens 86a og som ikke gjelder fjerning/riving av kulturminner klassifisert i "Temaplan bevaring - kulturminne registrering/-klassifisering for Kongsberg byområde" vedtatt 24.06.04 og kulturminner registrert i "Bevaringsplan for Kongsberg - bygdene, Sandsvær og Jondalen". b. til- og ombygging av eksisterende fritidsbebyggelse, såfremt bebygd areal (BRA ) som sum av alle bygningene på eiendommen ikke overskrider arealgrensene i 3.6. 150m2. Sentrumsplan er under utarbeidelse. Nye reguleringsplaner skal tilpasses sentrumsplanarbeidet. Kommunen kan nedlegge bygge og deleforbud, dersom det foreslåtte tiltak er til hinder for viktige prinsipper i sentrumsplanarbeidet. For tiltak som kan ha innvirkning på bymarka, jfr 3.8, skal konsekvensene for bymarka spesielt beskrives i henhold til formålene for bymarka. 1.2 FORHOLD SOM SKAL VEKTLEGGES SPESIELT 1.2 a) Støy og støyskjermer (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav d) Støykrav i retningslinje T1442, tabell 2, legges til grunn i utbyggingstiltak. Innenfor sentrumsområdet, jfr Sentrumsplanområdet, kan det gis tillatelse til avvik i henhold til retningslinjenes pkt 3.2.3 om bygging i rød og gul sone. 1.2 b) Vegetasjon og terrenginngrep (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b)
Bestemmelser til kommuneplan for Kongsberg 2009 2020 Side 2 av 11 Terrenginngrep for veger og ledninger/kabler skal utføres på en skånsom måte, tilpasset eksisterende terreng og vegetasjon. Fjellskjæringer skal så langt som mulig unngås. Fyllinger skal såes til og beplantes eller steinsettes med robuste materialer tilpasset omgivelsene. Ny bebyggelse og anlegg skal plasseres slik at vegetasjon merket med bytrær på plankartet ikke skades. Bytrær kan ikke fjernes uten kommunens godkjenning. For hele planområdet gjelder at vegetasjon som har en viktig estetisk og/eller miljømessig funksjon, f.eks. skjermsoner, skal bevares. Ny bebyggelse og anlegg skal lokaliseres slik at viktig vegetasjon ikke skades. 1.2 c) Flom og ras (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) Ved utarbeidelse av reguleringsplaner og tiltak etter PBL i områder med marin leire, skal det dokumenteres tilfredsstillende sikkerhet i forhold til fare for kvikkleireras. Vurderinger og dokumentasjon skal utføres av geoteknisk sakkyndig og være i henhold til Retningslinjer for planlegging og utbygging langs vassdrag fra NVE. For tiltak for bygninger i stedbunden næring, vegbygging og ved vesentlig terrenginngrep skal det ved søknad eller melding, dokumenteres at tiltaket ikke er utsatt for eller medfører flom- eller rasfare. For Hvittingfoss sentrum gjelder kravene til grunnundersøkelser/tiltak differensiert på områder, beskrevet i temakart i rapport NGI 210808. Det tillates ikke ny bebyggelse eller tiltak på eksisterende bebyggelse langs vann og vassdrag lavere enn nivået for 200årsflom, med mindre det utføres flomsikringstiltak. 1. 2 d) Radon (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) Det må gjøres nødvendige tiltak slik at konsentrasjonen av radon i oppholdsrom ikke overstiger 200 Bq/m3 med mindre det er dokumentert at byggegrunnen ikke krever slike tiltak. 1.2 e) Bestemmelse om universell utforming (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det tas hensyn til tilgjengelighet for alle i tråd med prinsipper for universell utforming. 1.3 BYGGEHØYDER (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) Arker og takoppløft med utstrekning inntil 1/3 av hver takflate, kan tillates i tillegg til den tillatte gesimshøyden (gjelder ikke fritidsbebyggelse). 1.4. BYGNINGERS TILPASNING TIL TERRENGET (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) For bygninger beliggende utenfor sentrumsplanområdet og Hvittingfoss senterområde og som ikke er næringsbygg gjelder: Med mindre bygningsvolumet brytes ned eller trappes av, skal hovedmøneretning være parallelt med høydekurvene. For fritidsbebyggelse gjelder: Bebyggelsen legges lavest mulig i terrenget. Summen av størst oppfylling og nedsenking av terrenget skal ikke ha avvik mer enn 1,5m fra opprinnelig terrengnivå. Grunnmurer og/eller pilarer for bygning og terrasser skal i gjennomsnitt ikke være høyere enn 50cm og ingen steder høyere enn 1,0m. Hovedmøneretning skal legges parallelt med hyttas lengderetning. Takvinkler skal være mellom 18 og 30 grader. Det skal legges særlig vekt på tilpasning til terreng, landskap og vegetasjon. Hensyn til grøntstruktur og viktige naturtyper skal ivaretas. Utbygging skal gjennomføres slik at allmennhetens tilgang til strand, friluftsområder og vannområder blir ivaretatt. I de rene boligområdene skal det ikke bygges høyere enn at byggene naturlig tilpasses omliggende bebyggelse. Bygninger beliggende utenfor sentrumsplanområdet og Hvittingfoss senterområdet samt næringsbygg, bør ha skråtak. 1.5. BILPARKERING (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b)
Bestemmelser til kommuneplan for Kongsberg 2009 2020 Side 3 av 11 Bilparkering Bilparkering i sentrumsplanområdet skal løses under bakkenivå eller i større fellesanlegg, bortsett fra publikumsparkering i handlegatene i sentrum. Dersom det unntaksvis opparbeids overflateparkering utenom handlegatene, skal parkeringsplassene deles opp med grøntanlegg (ved mere enn 20 plasser). Ramper til parkeringskjellere skal legges inn i bygninger. 1.6 REKKEFØLGEBESTEMMELSER (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) For alle byggeområder og parkeringsanlegg: Uteområdene skal ferdigstilles slik de er beskrevet i utomhusplanen, før byggetiltak (bygning/anlegg/konstruksjon) tas i bruk. Utbygging innenfor byggeområdene kan ikke skje før: - Tilfredsstillende energiforsyning er etablert - Gang- og sykkelveger er utbygd og trafikksikker skolevei er etablert. - Området er tilrettelagt for kollektivtrafikk (bl. A bussholdeplasser med nødvendig tilgjengelighet ). Boligområder kan ikke bygges uten at det er tilstrekkelig skolekapasitet i de aktuelle grunnskolekretsene. Utbygging av nye boligområder skal skje i rekkefølge fastsatt i boligbyggeprogram for Kongsberg kommune. Boligområder : Boligområde ved Skavanger Flyplass kan ikke bygges ut før det er anlagt turvei langs Lågen fra Kongsberg bruk og at bru over Lågen fra Flyplassen til Raumyr er finansiert. Områder berørt av ny E134 på strekningen Damåsen - Saggrenda: Tiltak innenfor restriksjonsområde for framtidig ny E134 Damåsen - Saggrenda, som kan være til hinder for vegutbygging, er ikke tillatt. Tiltak innenfor restriksjonsområde skal godkjennes av Statens vegvesen. Hvordan infrastruktur skal etableres, kan klarlegges gjennom en avtale mellom utbygger og kommunen (utbyggingsavtale). Framdriftsplaner for utbygging av nye boligområder, kan avtales i utbyggingsavtale i hht boligbyggeprogram. Forhold til skolekapasitet avklares i avtale. Avtalen skal normalt være ferdig forhandlet før reguleringsplanen vedtas. 2 OMRÅDER AVSATT TIL UTBYGGINGSFORMÅL (BYGGEOMRÅDER) 2.1 FELLES BESTEMMELSER FOR BYGGEOMRÅDENE 2.1 a) Utforming av bebyggelse/anlegg/konstruksjoner (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) Nybygg skal tilpasses bygningsmiljøets karakter, men gis et moderne uttrykk slik at det framgår hva som er nytt. Med tilpasning menes at plassering, størrelse, materialbruk, detaljering, farger og beplantning skal harmonere (samsvare) med den eksisterende struktur og bebyggelse i området. Utforming: I områder med eldre bebyggelse som er sammenkjedet mot gata (f.eks. Korpemoen, Sandsværsveien, Eikermoen) skal ny bebyggelse plasseres og utformes slik: Hovedhuset plasseres ut mot gata og sammenkjedes med eksisterende bebyggelse. Underordna bygninger skal ha fasadeuttrykk som uthus og plassers der uthusene lå tidligere. Møneretningen for hovedhuset skal være parallell med gatene. Brannvegger skal utformes slik at de synes minst mulig fra gatene. Vegetasjonsbehandling Fjerning av vegetasjon (markdekke, busker og trær) er ikke tillatt, før det foreligger tillatelse til tiltak, og kan bare gjøres innenfor det området som tillatelsen omfatter. Ved reguleringsplanlegging og byggetiltak kan kommunen kreve at eksisterende vegetasjon registreres og kartfestes.
Bestemmelser til kommuneplan for Kongsberg 2009 2020 Side 4 av 11 Kongsberg kommune har vedtekt med krav til kvalitet og størrelse for uteoppholdsarealer, lekearealer og parkering. Kommunen kan kreve at oppriss av fasadene i en gate/veg/tun og foto av omkringliggende bebyggelse sendes kommunen sammen med byggemelding/-søknad, jfr SAK 14-4 punkt e). For større byggeprosjekter (>20 boliger/>500 m2 bruksareal) eller viktige byggetiltak kan kommunen kreve at det legges fram alternative løsninger. 2. 2. OMRÅDE AVSATT TIL BEBYGGELSE (Skrubbmoen - langsiktig utbyggingsretning med blandet formål ) Rekkefølge, kriterier for lokalisering, utnyttelse og utforming (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav a og b) Rekkefølge: Skrubbmoen kan ikke bygges ut før det er gitt byggetillatelse for 1000 nye boenheter i byområdet etter vedtaksdato for kommuneplanen. Området utvikles trinnvis etter at det inngår i områdeplan. Skrubbmoen skal utvikles som en bydel med boliger, bydelssenterfunksjoner, skole, barnehager, anlegg for kultur og idrett og ervervsformål tilpasset lokalsenteret. Området skal utvikles med en blanding av bymessig bebyggelse og konsentrert/frittliggende småhusbebyggelse. Byområdet er avgrenset på plankart mst 15.000. Sentrale boligområder bør bygges ut først i planperioden. 2.3. OMRÅDER AVSATT TIL BYBEBYGGELSE (BLANDET FORMÅL) 2.3 a) Kriterier for lokalisering, utnyttelse og utforming (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) I områder avsatt til bybebyggelse skal det legges til rette for og tillates boliger og ervervsbebyggelse i form av kontorvirksomhet. Det kan være innslag av lokalservicefunksjoner som mindre dagligvarebutikk, offentlig formål, tilhørende bensinstasjon o.l. Områdene skal ha en bymessig bebyggelse med gater. Dyrmyrskogen skal bygges ut med boliger og skal ha gesimshøyde mot gate minimum 10.0m, maksimum 13,0 m. med varierende høyde innen området. Steglet/Gluggeløkka skal ha gesimshøyde mot gate max 10.0. Byggehøyden skal varieres innen området. Området skal ha bolig som hovedformål, min 75%. Ervervsbebyggelse lokaliseres inntil Bergmannsveien. Baneveien vest kan ha gesimshøyde mot gate min 7,0 m, max 13,0m. Høyden skal varieres med lavest høyde mot nord. Bolig skal være hovedformål, min 75%. Hellebækk/Industritunet kan ha gesimshøyde mot gate min 10.0 m, max 15m. Byggehøyden skal variere i området. Det skal være minimum 50% boligformål i området. 2.4. OMRÅDER AVSATT TIL SENTERFORMÅL (BLANDET FORMÅL) 2.4 a) Arealbruk (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) OMRÅDER AVSATT TIL SENTEROMRÅDE Innenfor senterområdet skal arealbruken bygge opp under Kongsberg som kommune- og regionsenter og Hvittingfoss som et lokalsenter for omkringliggende bygder. Innenfor senterområdet legges det til rette for og kan det tillates: detaljvarehandel offentlig administrasjon og kommunikasjon tilbud for kultur og turisme boliger arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet publikumsrettede offentlige og private tjenester Med publikumsrettede offentlige og private virksomhet menes: Bibliotek, lokaler for kulturarrangement med permanent publikumsaktivitet, bank/forsikring med publikumsbetjening, restauranter, kafeer, hoteller og overnattingsformål, utstillingslokaler, kommunale kontorer med publikumsbetjening o.l. Med arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet menes: Regnskap, revisjon, advokat, konsulent, bank/forsikring uten publikumsbetjening, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, kontor, lege, utviklingsvirksomhet, o.l. 2.5. SPESIELLE BESTEMMELSER FOR VESTSIDA OG NYMOEN
Bestemmelser til kommuneplan for Kongsberg 2009 2020 Side 5 av 11 (Avgrensning av bysenteret Vestsida og Nymoen er vist på detaljplankart i målestokk 1:5.000.) 2.5 a) Arealbruk (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) Langs gater vist på plankartet som handlegater, skal virksomheten i 1. etasje (gateplan) være detaljvarehandel og publikumsrettet virksomhet. I de øvrige gatene på Nymoen skal virksomheten i 1. etasje (gateplan) være detaljvarehandel, publikumsrettet eller arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet. På Vestsiden skal det være næring i 1. Etasje i handlegatene og boligformål utover dette. Den enkelte bygning: Publikumsinngangen til bygningene skal være fra gatene. Fasadene skal åpne seg mot handlegatene. OMRÅDER AVSATT TIL BOLIGFORMÅL I områder avsatt til boligformål på Vestsida, kan det tillates mindre handverksbaserte verksteder/utsalg, mindre kontorvirksomheter og mindre overnattingsvirksomheter i forbindelse med egen bolig i eksisterende bygninger. Tiltakene skal ikke påføre omgivelsene vesentlig trafikkbelastning. 2.5 b) Utforming av bebyggelse, anlegg og konstruksjoner (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) TILPASNING TIL KVARTALER OG GATER: Bysenteret skal fortettes med ny bebyggelse som følger kvartalstrukturen. Bygningene skal sammenkjedes mot gata og fasadelivet legges helt ut til fortauet. Møneretningen for disse bygningene skal være parallelt med gatene, med unntak av hjørnebygninger som kan markeres spesielt i fasaden. Ved større nybygg på sammenslåtte eiendommer skal fasaden deles i seksjoner som bevarer målestokken i den omkringliggende bebyggelsen. Arkader, inntrekking av første etasje eller utbygg over fortau tillates ikke. Brannvegger skal utformes slik at de blir minst mulig synlig fra gatene. Det tillates normalt ikke takoppløft mot gatene. BYGGEHØYDER: På Vestsida er gesimshøyde mot gata (se 1.3) 8,0 m, med følgende unntak: I kvartalene 4, 8 og 10 er gesimshøyde mot gata 10 m. 2.6 SPESIELLE BESTEMMELSER FOR HVITTINGFOSS SENTRUM (Omfatter Sentrumsgata på strekningen fra Rundkjøringen i nord til brua i sør med tilhørende bebyggelse langs gata.) 2.6 a) Utforming av bebyggelse, anlegg og konstruksjoner (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) TILPASNING TIL SENTRUMSGATA: Sentrumsveien skal fortettes med ny bebyggelse som følger gatestrukturen. Møneretning skal være parallell med gata. BYGGEHØYDER: Gesimshøyde mot gate (se 1.3) langs Sentrumsveien kan være 8,0 m. Bebyggelse på Vittingen brygge kan ha gesimshøyde inntil 10 m, ¼ av bebyggelsen kan ha gesims 13,0m. I rene boligområder skal det ikke bygges høyere enn at byggene naturlig tilpasses omliggende bebyggelse. 2.7 OMRÅDER AVSATT TIL BOLIGFORMÅL UTENFOR VESTSIDA OG NYMOEN OG HVITTINGFOSS SENTRUM 2.7 a) Utnyttelse og høyder (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) Maksimalt bebygd areal for boligeiendommer er generelt: BYA =30% (inkl overflateparkering) På tomter med skrått terreng skal boligene ha underetasje. BYGGEHØYDER: Generelt tillates byggehøyde inntil gesimshøyde = 6,0 m (se 1.3). I bevaringsområdene, jfr 2.9, samt Korpemoen, Sandsværmoen og nedre del av Eikerveien er mindre håndtverksvirksomheter med utsalg, mindre kontorvirksomheter og overnattingsvirksomhet, utleie av rom etc, tillatt. Virksomhetene skal være i tilknytning til eksisterende bygninger og skal ikke påføre de omboende vesentlig støy eller trafikk.
Bestemmelser til kommuneplan for Kongsberg 2009 2020 Side 6 av 11 Det settes ingen maksimal begrensning på uthus/garasjers størrelse. Med skrått terreng mener vi generelt at terrenget faller 1,5 m eller mer i husets bredde. 2.7.b) Boligområder i eldre reguleringsplaner uten bestemmelser om utnyttelsesgrad og/eller høyder pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) Maksimalt bebygd areal for boligeiendommer er generelt: BYA =30% (inkl garasje og parkeringsareal). Byggehøyde kan være inntil gesimshøyde 6,0m. Disse bestemmelsene er ikke til hinder for at kommunen kan kreve at det utarbeides ny reguleringsplan for et området før det kan bygges ut. 2.8 OMRÅDER AVSATT TIL NÆRINGSFORMÅL 2.8 a) Arealbruk og lokalisering for næringsområder (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) Arbeidskraftintensiv næringsvirksomheter skal lokaliseres til sentrale næringsområder og senterområder. Arealkrevende og transportkrevende virksomheter skal lokaliseres utenfor Vestsida og Nymoen i nær tilknytning til hovedvei og/eller jernbane. Detaljvarehandel skal ikke lokaliseres utenfor områder avsatt til senterområde, bortsett fra dagligvarebutikker som betjener lokalmiljøene og forretninger som selger plasskrevende varer. Plasskrevende varehandel kan lokaliseres i definerte områder, jfr kriterier. Plasskrevende varegrupper er definert til: Biler og motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre. Med volumvarer menes møbler, hvite- og brunevarer. Med lett industri menes industri som ikke påfører de omboende vesentlig ulemper med hensyn til støy og trafikkmengde. Kriterier for lokalisering av næring i eksisterende og framtidige næringsområder: Næringsgrupper skal etableres i næringsområdene etter følgende kriterier: Næringsparken, Arsenalet, Trollerudmoen: I disse områdene skal det være arbeidsintensiv næringsvirksomhet som kontorvirksomhet og lett industri. Kompetansesentret: Undervisning samt lett industri og kontorvirksomhet i direkte tilknytning til undervisning, forskning og utvikling (FOU). Dagligvarebutikk som betjener nærmiljøet på Raumyr. Numedalsveien, Gomsrud, Bingeplass, Skrubbmoen, Kongsgårdmoen, Moane og Evju i Hvittingfoss: Lett industri, lager, engros, distribusjon, varehandel for plasskrevende varer, verksteder med utsalg og med tilhørende kontorvirksomhet. Saggrenda sør, Sevlemoen, Heistadmoen vest, Efteløt og Hostvedt: Industri, lager. Stollveien: Kontor og industri uten vesentlig transportbehov. Øya i Hvittingfoss: Lett industri, reiselivsnæring. Områder ved Blefjell og ved Dørsjø avsatt til kombinert formål erverv og fritidsbebyggelse: I tillegg til fritidsbebyggelse kan lokaliseres reiselivsnæring. Funkelia, Saggrenda nord, Moen og Jordbrua: Reiselivsnæring. Heistadmoen øst og velferdsbygget: Aktivitetspark m/overnatting, kurs, kontorvirksomhet og lett industri. 2.8 b) Utnyttelse og høyder (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) Utforming av bebyggelse/anlegg/konstruksjoner (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) Parkbelte/skjermsone Større næringsområder skal ha parkbelte/skjermsone mot hovedveg. Takform: Næringsbygg skal normalt ha flate tak. Utnyttingsgrad: For næringsområder beliggende i byområdet, skal det i plan for området vises en utnyttelse på eksklusiv parkerings- og trafikkareal på minimum BYA = 50%.
Bestemmelser til kommuneplan for Kongsberg 2009 2020 Side 7 av 11 Byggehøyder skal være ha en minimum gesimshøyde 7m. Maksimalhøyde fastsettes i forhold til landskap og terreng. For virksomheter som krever spesielle byggehøyder, kan det fastsettes andre byggehøyder i reguleringsplan. Midlertidig bygg og lager: Oppføring av plasthaller/brakker kan bare tillates for korte avgrensede tidsrom. Utendørslagring tillates bare når det kan dokumenteres at det er helt nødvendig for virksomhetens funksjon og når lagringen er skjermet for innsyn. Plassering av eventuelle containere (også midlertidige) skal inngå i prosjekteringen av tiltaket og bygges inn. 2.9. OMRÅDER AVSATT TIL FRITIDSBEBYGGELSE 2.9 a) Utforming av bebyggelse/anlegg/konstruksjoner (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) Maksimalt tillatt bebyggelse er 150 kvm BYA som sum av alle bygninger på tomta, hvorav uthus og/eller anneks kan oppføres som egen (egne) bygninger hvis de oppføres maksimalt 6 m fra hytta og ikke overstiger 20 kvm pr bygning. Bygningene kan ha gesimshøyde på inntil 3,5 m og mønehøyde 5,5 m. Luftstrekk med kabler for infrastruktur til bebyggelse innenfor planområdet er ikke tillatt. Nye områder skal normalt ha middels eller høy standard. Middels standard er hytteområder med vei og strøm fra til hyttene, innlagt vann med rensing av gråvann og biologisk toalett. Høy standard er hytter med vannklosett med rensing av svartvann. Planlegging av nye områder for fritidsboliger skal sees i sammenheng med eksisterende områder. Der det er behov for oppgradering av infrastruktur (vei, vann og avløpsløsninger) og mulighet for fortetting i eksisterende områder skal det lages samlede planer for nytt og eksisterende utbyggingsområde. Kommunen forutsetter at berørte grunneiere samarbeider om felles regulering gjennom avtale der dette vil gjøre planavgrensingen mest hensiktsmessig. Slike områder skal avklares gjennom forhåndskontakt med kommunen før reguleringsplanarbeidet startes opp. 2.10 ANDRE BYGGEOMRÅDER (KOMBINERT FORMÅL) 2.10 a) Arealbruk og lokalisering (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b) For alle blanda formål gjelder bestemmelser om utforming, utnyttelse og høyder som angitt for de respektive formål. Ved Dørsjø er avsatt til sammen 10 byggeområder for kombinasjon fritidsformål og erverv (reiselivsnæring). Disse 10 områdene kan bebygges med til sammen 100 hytteenheter, hvorav 50 % skal være utleieenheter. 2.11 OMRÅDER MED BYGNINGER OG ANLEGG SOM PÅ GRUNN AV HISTORISK, ANTIKVARISK ELLER ANNEN KULTURELL VERDI SKAL BEVARES (BEVARINGSOMRÅDER). 2.11 a) Riving/fjerning av eksisterende bebyggelse, konstruksjon eller anlegg (pbl 20-4, 2.ledd bokstav b) Eksisterende bygninger, konstruksjoner og anlegg (kulturminner) som er klassifisert med høy verneverdi (B) eller svært høy verneverdi (A) i bevaringsplan for byområdet, tillates ikke revet/fjernet. Et skadet kulturminne eller deler av det, kan nektes revet/fjernet dersom det, etter kommunens skjønn, ikke anses som urimelig å forvente at eieren setter i stand kulturminnet. Kulturminne klassifisert med verneverdi (C) i bevaringsplan for byområdet tillates kun revet/fjernet dersom det er i svært dårlig teknisk forfatning og det anses som urimelig å pålegge eieren istandsetting. Det må dokumenteres at kulturminnet kan erstattes med nybygg som tilfører området kvaliteter på linje med kulturminnet som søkes fjernet/revet. 2.11 b) Materialbruk, endring og tilbygg/nybygg (pbl 20-4, 2.ledd bokstav b)
Bestemmelser til kommuneplan for Kongsberg 2009 2020 Side 8 av 11 Ved utbedring, reparasjon og eventuell gjenoppføring av kulturminner, skal opprinnelige bygningsdeler og materialer i størst mulig grad tas vare på og gjenbrukes i sin rette sammenheng. For kulturminner klassifisert med svært høy verneverdi (A) tillates normalt ikke fasadeendring eller andre endringer som endrer kulturminnets verneverdi. Kulturminner som er klassifisert med verneverdi (C) i bevaringsplan for byområdet på grunn av at det er gjort ombygginger av kulturminnet, kan med fordel tilbakeføres til opprinnelig utseende/detaljering. Ved søknad om endring av fasade kan kommunen kreve at fasader føres tilbake til tidligere dokumentert utseende, eller til et fasadeuttrykk i samsvar med kulturminnets alder eller områdets karakter. Ved tilbygg/nybygg skal det tas spesielle hensyn til omgivelsene med tanke på plassering, volum og detaljering. Tilbygg/nybygg skal fortrinnsvis gis en moderne utforming som visuelt viser hva som er til-/nybygg. 2.11 c) Byggehøyder (pbl 20-4, 2.ledd bokstav b) Der bygningene ligger sammekjedet mot gata skal gesimshøyde mot gate være minst 0,5 m og maksimalt 1,5 m høyere/lavere enn nærmeste nabobygning langs gateløpet. For ny bebyggelse i tradisjonell bakgård tillates gesimshøyde på inntil 5,0 m. I bakgårdene tillates mønehøyde inntil 10 m. Høydebestemmelsene i eksisterende reguleringsplaner skal fortsatt gjelde. 2.11 d) Saksbehandling Før det gis tillatelse til tiltak som omfatter bygninger og anlegg som er klassifisert i bevaringsplan for byområdet med høy verneverdi (B) eller svært høy verneverdi (A) skal det innhentes uttalelse fra kulturvernmyndighetene. Det samme gjelder andre tiltak som har betydning for bygningsmiljøene og gateløpene. Før det gis tillatelse til riving av bygninger med vernekategori A eller B i bevaringsplan for byområdet og verneverdige bygninger ellers i kommunen, skal saken være forelagt Utvalg for miljø og utvikling. 3 LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER (LNF-områder) 3.1 LNF-områder hvor det er åpnet for spredt boligbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b og c) Spredt boligbebyggelse (Inntil 5 boliger inklusive eksisterende bebyggelse i samme gruppe) er tillatt innenfor avmerkede soner med inntil 100 boenheter i planperioden. For disse områdene gjelder: Områdene skal være egnet til boligformål (soleksponering, terrengforhold etc). Boligene skal lokaliseres i tilknytning til eksisterende avkjørsel fra hovedveg. Før utbygging påbegynnes, skal det utarbeides en utomhusplan for inndeling av tomtene som viser tomter, interne veger og felles lekeareal. For områder avsatt til 3 eller flere nye boliger, stilles det krav til opparbeidet fellesareal for lek. Bebyggelsen skal tilpasses omgivelsene m h t plassering i terrenget, volum, form og farger. Bygningene skal lokaliseres slik at de ikke kommer i konflikt med jordvernhensyn, jordbruksdrift, skogbruk, naturressurser, vilt, friluftsliv, natur- eller kulturvern, kulturlandskap og samfunnsikkerhet. Bygningene skal ikke lokaliseres innenfor 100m-sonen fra vann og vassdrag som er vist på plankartet. Med samme gruppe menes: Boligtomter som grenser inntil hverandre og boliger/våningshus som ligger med innbyrdes avstand inntil 100m og som har felles adkomstvei. 3.2. LNF-områder med spredt eksisterende boligbebyggelse (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav c, jfr bokstav b). For eksisterende boligbygg tillates mindre byggearbeid av det omfang som kan behandles som melding etter plan- og bygningsloven 86a, forutsatt at tiltaket ikke øker antall boenheter eller at de ikke er i konflikt med landskap, strandsone, vilt, friluftsliv, natur- eller kulturvern, kulturlandskap eller samfunnssikkerhet. Bestemmelsen gjelder alle LNF-områdene på plankartet. 3.3. LNF-områder hvor det er åpnet for spredt ervervsbebyggelse som ikke er tilknyttet stedbunden næring (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav b og c) I LNF-sone for spredt erverv er følgende tillatt etter en vurdering av punktene 1-3 i kriterielista under:
Bestemmelser til kommuneplan for Kongsberg 2009 2020 Side 9 av 11 1. Bruksendring av eksisterende bygning i landbruket tillates etter en vurdering av punktene 1-3 i kriterielisten under, pkt 3.5. 2. Innenfor tunet på gårdsbruk i denne sonen tillates bygging av inntil 1 bygning på normalt inntil 200 kvm til ervervsvirksomhet. Oppføring av bygninger for utleie til andre virksomheter tillates ikke. Som tun defineres arealet med gårdens driftssenter avgrenset av innmark og / eller utmark. 3. Utenfor tunet på gårdsbruk i denne sonen tillates bygging av inntil 1 bygning på inntil 70 kvm. Bygningen kan ikke benyttes til overnatting. 4. På landbrukseiendommer i denne sonen tillates bygging av inntil 4 enheter på inntil 30 kvm med enkel standard for overnattingsformål knyttet til gårds- eller opplevelsesturisme. LNF-sone for spredt erverv er avmerket på plankartet. 3.4. LNF-områder med eksisterende driftsbygninger i utmark Ved søknad om dispensasjon, vil det ved vurderingen legges vekt på: Om tiltaket er nødvendig for å sikre bruk av bygningen. Om tiltaket er positivt for kulturlandskapet Om tiltaket er ledd i nødvendig oppjustering av sanitærstandard med nødvendige mindre ombygginger/påbygninger. Med mindre menes: Maks areal 60 kvm målt som BRA totalt for bygningen, pluss maks 20 kvm som overbygd terrasse. At endringene ikke bryter vesentlig med bygningens opprinnelige utseende og uttrykk. At tiltaket er i tråd med punktene 2-3 i kriterielista nedenfor, pkt 3.5. Det forutsettes at bygningen ikke fradeles. 3.5. Kriterieliste og dokumentasjonskrav til søknad om tiltak i LNF-områder 1. Vedlagt søknaden skal det følge en prosjektbeskrivelse som begrunner den næringsmessige virkningen av tiltaket. Beskrivelsen skal begrunne realismen i prosjektet, angi konsekvensene av tiltaket og vise en økonomisk kalkyle. 2. Vedlagt søknaden skal det foreligge dokumentasjon på at tiltaket ikke er i strid med: Kulturminne Nøkkelbiotop / rødlisteart Samfunnsikkerhet; flomfare og rasutsatte områder Dyrket mark Verna vassdrag (Vassdrag som hører til 015/2 Skrimfjellområdet og 015/1 Siljanvassdraget ) Verneområder etter naturvernloven eller inngrepsfrie naturområder (INON) 3. Vedlagt søknaden skal det foreligge en vurdering av tiltaket i forhold til nedenforstående liste. Dersom det er store konflikter med kriteriene i forhold til samfunnsnytten av tiltaket, kan tiltaket avslås. Produktivt landbruksareal (forliggende NIJOS-registreringer Geologiske ressurser (registreringer fra NGU) Vannforsyningskilde / resipient Verneskoggrensa (avmerket på plankartet). Viktige kulturlandskap (Jfr Grønn plan for jordbrukets kulturlandskap, Kongsberg kommune 1995) Verneverdig bygning (Jfr Bevaringsplan for Kongsberg 1987 / 2004, samt SEFRAK-registreringer) Viktige friluftsområder spesielt i forhold til stier og løyper, jakt- og fiskeinteresser (tiltaket må ikke hindre viktige allmenne friluftsinteresser) Viltbiotop / trekkrute (Jfr viltkart og MIS-registreringer) Landskapsvirkning, forholdet til visuelt eksponerte arealer; høydedrag o l (må beskrives i hvert tilfelle). Trafikksikker adkomst Nabobebyggelse Bebyggelsesstrukturen på tunet For øvrig gjelder retningslinjene i 3.8 nedenfor om forvaltning av kulturlandskapet 3.6. LNF-områder med spredt eksisterende fritidsbebyggelse (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav c, jfr bokstav b samt bokstav a).
Bestemmelser til kommuneplan for Kongsberg 2009 2020 Side 10 av 11 For eksisterende fritidsbebyggelse beliggende utenfor strandsonen (100 m fra vann og vassdrag vist på plankartet) og under verneskoggrensen, er til- og ombygning tillatt såfremt bebyggelsens bebygde areal (BRA) som sum av alle bygninger på eiendommen, ikke overskrider 100 kvm. Eksisterende fritidsbebyggelse beliggende i strandsonen kan bygges ut inntil 100 kvm. Eksisterende fritidsbebyggelse beliggende over verneskoggrense kan bygges ut inntil 60kvm. Tiltak som grøfte/ledningstraseer for vann-og avløp over 100m lengde, nye adkomstveger over 100m eller andre vesentlige terrenginngrep (skjæring/fylling over 3m) er ikke tillatt. Tiltakene skal ikke komme i konflikt med landskap, strandsone, vilt, friluftsliv, natur- eller kulturvern, kulturlandskap eller samfunnssikkerhet. For tiltak avløp beliggende i strandsonen skal tilgjengelighet for almenheten til strandsonen fra/på land og fra vann forbedres. Hvis tilgjengeligheten på forhånd er god, skal denne ikke reduseres. Utomhusplan som viser almenhetens tilgang til strandsonen skal følge søknad om tiltak. Bestemmelsene om utforming av bygninger i 2.9 a) gjelder ved på- og ombygging. Bestemmelsen gjelder alle LNF-områdene på plankartet. 3.7. 100-m sonen langs vann og vassdrag (pbl 20-4, 2. ledd, bokstav f) I 100m-beltet langs vann og vassdrag som er vist på plankartet, tillates ikke andre nye bygg og anlegg enn til stedbunden næring. Tiltak i stedbunden næring, jfr forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK), som ikke kommer i strid med de nevnte punkter er tillatt; Kulturminne, nøkkelbiotoper eller verdifulle naturtyper, dyrka mark, samfunnssikkerhet, flomfare, rasutsatte områder, inngrepsfrie naturområder (INON). Tiltakshaver må dokumenterer at tiltaket ikke kommer i konflikt med disse punktene. 3. 8. LNF-område med hvor friluftsliv er dominerende (Bymarka). 3.8 a) Saksbehandling og bebyggelse i bymarka pbl 20-4, 2. ledd, bokstav c) Nye frittliggende bygninger tillates ikke bortsett fra bygninger i stedbunden næring og på eksisterende boligeiendommer. Tilbygg til fritidsbebyggelse tillates kun i nødvendig grad for å heve sanitærstandard med biologisk toalett. Innlegging av vann og opparbeidelse av kjørevei er ikke tillatt. Det tillates ikke tiltak med vesentlige terrenginngrep. Ved søknad om tiltak skal det vises at tiltaket ikke forringer bymarka og dens formål. Stier og løyper i utmark avmerket på temakart kan vedlikeholdes, skiltes og prepareres i henhold til temakart. Idrettsanlegg skal avgrenses til det som naturlig hører til i bymarka. Anlegg uten store inngrep i natur eller kulturminner/anlegg. Ved gjennomføring av tiltak i landbruket, skal det legges særlig vekt på hensyn til miljø, kulturminner og friluftsinteresser. Det skal praktiseres et systematisk samarbeide mellom kommune, grunneiere og lokale friluftsorganisasjoner med gjensidig informasjon om hverandres aktiviteter. 4. VIKTIGE LEDD I KOMMUNIKASJONSSYSTEMET OG RESTRIKSJONSOMRÅDE FOR E134 Linjene som viser ny E134 representerer en korridor og kan forskyves gjennom etterfølgende reguleringsplaner. Forskyvingen kan skje innenfor restriksjonsområde. Veganlegget skal ligge innenfor restriksjonsområde. Områdene avsettes til anlegg av ny E134 med tilhørende side- og tilførselsveger, vegkryss, rundkjøringer og gang-/sykkelveger.
Bestemmelser til kommuneplan for Kongsberg 2009 2020 Side 11 av 11 For område der E134 skal legges tunnel gjelder: Området kan utnyttes til anlegg av ny E134 i tunnel med tilhørende installasjoner. Anlegg skal ligge innenfor skravert område på plankartet, samt som vist i profil og figur. For områdene i dagen over tunnel skal arealbruken, være som på plankartet. Unntatt er områdene over tunnel i Sellikdalen mellom tunnelpåhugg og Sandsværveien hvor arealet er avsatt til veiformål. 5. BÅNDLAGT OMRÅDE FOR FORSVARET I forsvarets område på Heistadmoen kan det i tillegg til forsvarets aktiviteter, tillates motorsportsaktiviteter forutsatt at støybelastningen ikke overstiger grenseverdier for støy (jfr veileder til T1442, tabell 34). Aktivitetene skal godkjennes av kommunen. 6 KOMMUNEPLANENS FORHOLD TIL REGULERINGSPLANENE Arealbruken og planbestemmelsene til Kommuneplanen gjelder foran eldre reguleringsplaner der det er strid og mellom dem. Reguleringsplanenes detaljering av arealbruken gjelder. Høydebestemmelsene utnyttingsgrad (BYA, hyttestørrelser etc) i eksisterende reguleringsplaner skal fortsatt gjelde.