Eierseminar Østfold Energi 6.mars 2017 RAMMEBETINGELSER FOR VEKST - BAKTEPPET FOR EIERMELDINGEN Espen Fossum, Partner
AGENDA Kraftmarkedet Bransje- og aktørstruktur 2
KRAFTPRISDANNELSEN HAR FIRE HOVEDKOMPONENTER Hoveddriverne i det nordiske markedet Illustrativ Generelle markedseffekter Nordiske markedseffekter Bestemmer kortsiktig marginalkostnad Prisen bestemmes av CO 2 -pris Brenselspriser Fornybarinvesteringer /kraftbalanse Utenlandsforbindelser Drivere Global økonomi og brensels markeder Global, EU og Nordisk klimapolitikk Politikk/ markeds utvikling Kilde: 3
FLERE AV MARKEDSDRIVERNE HAR BEVEGET SEG I FEIL RETNING OG HAR PRESSET KRAFTPRISENE NEDOVER USD/ton 140 120 100 80 60 40 20 0 EUR/ton 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Fallende kullpriser Fallende og lave CO2- priser Lave kraftpriser Lav etterspørsel 400 395 390 385 380 375 370 365 Økning i produksjonskapasiteten TWh 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Mellomlandforbindelsene kommer senere enn forventet Kilde: 4
EUROPA HAR OPPLEVD EN GRADVIS NEDGANG I KRAFTPRISER SIDEN 2008... 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 EUR/MWh Eksempel: Kraftprisutvikling Tyskland 2008 to 2016* Direkte effekt av finanskrisen Power price (1 month FW) Lineær (Power price (1 month FW)) *Basert på «month ahead forward» for Tyskland 5
2008-01 2008-04 2008-07 2008-10 2009-01 2009-04 2009-07 2009-10 2010-01 2010-04 2010-07 2010-10 2011-01 2011-04 2011-07 2011-10 2012-01 2012-04 2012-07 2012-10 2013-01 2013-04 2013-07 2013-10 2014-01 2014-04 2014-07 2014-10 2015-01 2015-04 2015-07 2015-10 2016-01 2016-04 2016-07 2016-10 Power price and SRMC Coal [EUR/MWh] OG NORDEN ER IKKE NOE UNNTAK. PRISFALLET FØRER TIL REDUSERTE MARGINER, BEHOV FOR KOSTNADSEFFEKTIV DRIFT OG REDUSERER LØNNSOMHETEN FOR NYINVESTERINGER Power price developments Germany and Nordics (based on 2 year forward to mitigate hydro effect)* 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 German power Nordic power * Based on 2-year forward contracts for power 6
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017E 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2044 2045 KRAFTPRISEN FORVENTES Å VÆRE LAV I FLERE ÅR, MEN KLIMAPOLITIKK OG INTERNASJONALE RÅVAREPRISER VIL TROLIG DRIVE PRISEN OPP IGJEN EUR/MWh 70 60 THEMA Consulting kraftprisprognose Februar 2017 50 40 30 20 10 0 Historisk Best guess Green Glut Paris Premium Kilde: 7
Kilde. Global Impact Investment Network 8
STORE NETTILKNYTTEDE ANLEGG ONLINE I NORGE DE SISTE ÅRENE «BÆREKRAFTIG STRATEGI» ER EN VIKTIG DRIVER FOR ETTERSPØRSEL FRA STØRRE VIRKSOMHETER ASKO: Norges største PV-system Fornebu S: Miljøvennlig shopping Powerhouse Kjørbo: Demonstrerer netto energipositive hus i Norge Norge største PV system, 1,1 MWp (19000 m2), montert på taket av ASKOs lager i Vestby Forsyner hovedsakelig egne fryselagre, ingen salg av overskuddet Planlagt utvidet til rundt 4,3 MWp En del av ASKOs ambisiøse miljømål for selvforsyning av fornybar energi (70 GWh eget forbruk) «Solenergi er ikke et strålende business case i dag, men vi regner med at det skal være svakt positiv. Vi kan ta lavere fortjeneste på miljøinvesteringer» Takinstallasjon på 169 kwp (2000 m2), vil produsere ~ 100.000 kwh / år I tillegg til fjernvarmesystem for oppvarming og kjøling "Outstanding" BREEAM-rating, som det eneste kjøpesenteret i verden - "verdens mest miljøvennlige kjøpesenter" "Grønn leieavtale" med leietakere i kjøpesenteret - krav til miljøvennlig maling, LED-belysning etc Renovering av to kontorbygg fra 1980-tallet til å bli netto energipositive 312 kwp PV taket produserer ~ 200.000 kwh / år (dobbel mengde av byggets behov) Energibehovet reduseres med ~ 90% "Outstanding" BREEAM-NOR rangering «Powerhouse» -konseptet er et samarbeid mellom Asplan Viak, Skanska, Entra, Snøhetta, Hydro, Zero og Sapa «Vi gjør dette fordi vi dypt mener at det er viktig, og vi gjør det for våre barn og deres barn» Source: ASKO; Teknisk Ukeblad; Fornebu S; Powerhouse.no 9
SOLKRAFT TAR NOK IKKE KNEKKEN PÅ KWH SOM HANDELSVARE.. Kilde: 10
.. MEN FREMTIDENS KRAFTMARKED VIL ENDRES Mer kortsiktig fokus på krafthandel og vanskeligere å selge kraft på lange kontrakter i forwardmarkedet Regulerbar vannkraft kan få økt verdi ved å handle i balansemarkeder 11
KONSEKVENSEN AV KRAFTPRISFALLET ER FORTSATT STERKT FOKUS PÅ KOSTNADSEFFEKTIVISERING Kritiserer BKK for hastverk med å kutte stabene. Færre enn ti BKKansatte har takka ja til frivillige sluttpakker, i eit program som skal spare 350 millionar kroner på fem år. Dei tillitsvalde reagerer på hastverk hos leiinga. ( ) Staben skal reduseres frå 1150 årsverk til under 1000 innan 2020, kunngjorde konsernsjef Jannicke Hilland. Eitt av verktøya som er tatt i bruk er å tilby gåvepensjonar. Alle BKK tilsette som fyller 62 år innan 2020, har fått tilbod om å skrive under på slike avtaler om pensjon. 120 tilsette har signert pensjonsavtalar, seier konsernsjef Hilland. Eit tilbod til alle BKK tilsette om å søkje på sluttpakker har ikkje vore like populært. Så lang har åtte-ti tilsette søkt og fått innvilga slike sluttavtaler, seier Hilland. (Bergens Tidende 24/1, side 10) Kilde: Europower, hjemmesider 12
AGENDA Kraftmarkedet Bransje- og aktørstruktur 13
SITUASJON 2013: NETT-NORGE OPPDELT I MANGE SMÅ STYKKER Aurland Energiverk Luster Energiverk Lærdal Energi Stryn Energi Sognekraft Svelgen Kraft Sunnfjord Energi Askøy Energi Austevoll Kraftlag Elkem Bjølvefossen Etne Elektrisitetslag Finnås Kraftlag Fitjar Kraftlag Fjelberg Kraftlag Fusa Kraftlag Hardanger Energi Jondal Energi Kvam Kraftverk Kvinnherad Energi Modalen Kraftlag Odda Energi Skånevik Ølen Kraftlag Tysnes Kraftlag Voss Energi Nordmøre Energiverk Tafjord Kraft Nesset Kraft Norddal Elverk Nordvest Nett Rauma Energi Sandøy Energi Stranda Energiverk Sunndal Energi Svorka Energi Sykkylven Energi Tussa Nett Ørskog Energi Dalane Energi Forsand Elverk Jæren Everk Klepp Energi Suldal Elverk Haugaland Kraft Fosenkraft Rissa Kraftlag Gauldal Nett Hemne Kraftlag Kvikne-Rennebu KL Oppdal Everk Orkdal Energi Røros Elektrisitetsverk Selbu Energiverk Nord-Østerdal Kraftlag Elverum Nett Stange Energi Nett AS Eidefoss Gudbrandsdal Energi Hadeland Energiverk Skjåk Energi Sør Aurdal Energi Valdres Energiverk Vang Energiverk VOKKS Nett Drangedal Elverk Hjartdal Elverk Kragerø Energi Midt-Telemark Energi Notodden Energi Rauland Kraftforsyningslag Tinn Energi Vest-Telemark Kraftlag Energi 1 Follo Røyken Fredrikstad Energinett Høland og Setskog Everk Rakkestad Energi Trøgstad Everk Flesberg Everk Hallingdal Kraftnett Hemsedal Energi Hurum Energiverk Krødsherad Everk Lier Everk Rollag Everk Midt Nett Buskerud Nore Energi Ringeriks-Kraft Nett Uvdal Kraftforsyning Øvre Eiker Nett Ymber Andøy Energi Ballangen Energi Bindal Kraftlag Dragefossen Kraftanlegg Evenes Kraftforsyning Fauske Lysverk Meløy Energi Narvik Energinett (Nordkraft Nett) Nord-Salten Kraft Rødøy-Lurøy Kraftverk Sørfold Kraftlag Trollfjord Kraft Vesterålskraft Nett Lofotkraft Kategorisering av fylker etter antall nettselskaper: < 5 5-8 >8 Hammerfest Energi Nett Alta Kraftlag Nordkyn Kraftlag Luostojok Kraftlag Repvåg Kraftlag *Fjernet selskaper med mindre enn 100 kunder 14
EKSPERTUTVALG LEDET AV EIVIND REITEN KOM MED KLARE ANBEFALINGER Rapport mai 2014 Formål med foreslåtte tiltak Tiltakene vil bidra til en mer rasjonell nettstruktur, bedre investeringer og økt nøytralitet Færre nettselskaper Færre grenseflater Mer rendyrket nettvirksomhet Tiltakene kan gjennomføres før 2020 med god margin Behov for endringer i lover og forskrifter Kilde: 15
MYE HAR SKJEDD DE SISTE ÅRENE! Staten som regulator Staten som eier Kommunale eiere Eksterne aktører Fremmer restrukturering: Fjernet hindre i inntektsrammemodellen som gjør det ulønnsomt å fusjonere Justert garantert minimumsavkastning til nettselskapene til 0%, fjernes helt? Redusert utjevningsordningen, fjernes på sikt? 3. elmarkedsdirektiv etablering av DSO systemansvarlig for underliggende nett? Har fjernet «kompetanseforskriften» som gir større frihetsgrader NVE innført krav om konkurranseutsetting Ny energilov 1.7.2016 (funksjonelt og selskapsmessig skille) implementering innen 2021 Svekker: NVE-renta satt opp styrker inntjeningen til nettselskapene Gi føringer som eier i Statkraft? Ingen konkrete strukturføringer? Statkraft ut av BKK? Mislykket restrukturering i 2014. Statkraft ut av Agder Energi og Skagerrak Energi? Har vært samtaler mellom eierne av selskapene i 2014 og initiert igjen nå Splitte opp Statkraft? Ble ikke gjort i eiermelding 2014, ny diskusjon nå Flere eiere i tenkeboksen: Redusert utbyttekapasitet, samtidig som mange kommuner har anstrengt økonomi sentralt. Kommunereformen kan være utløsende på sikt Flere fusjoner/oppkjøp med nettvirksomhet i sentrum: Trønder kjøper Selbu, Hålogaland kjøper Evenes, Tussa & Tafjord (Mørenett), Eidsiva & Elverum (Elverum Energi forsetter som eier i Eidsiva), Nordlandsnett & Dragefossen + RLK Nett, Fauske & Sørfold, Fosen & Rissa, Nordvest & Ørskog, TrønderEnergi & Tydal/Malvik Lite bevegelse innen storskala vannkraft. Sluttbrukerfusjoner: Valdres og RIK Eidsiva og Gudbrandsdal Økt interesse og pågang fra: Livselskaper Infrastrukturfond Private equity selskaper KLP eierskap i TrønderEnergi (inkl. ny emisjon), Tussa, Ringeriks-Kraft og Hafslund icon Infrastructure Partners kjøpte fjernvarmevirksomheten til Fortum og flere infrastrukturfond var interessert i nettvirksomheten som ble kjøpt av Hafslund Aquila Capital kjøp av Norsk Grønnkraft, Småkraft og eierandel i Tinfos SL Capital Partners kjøpte småkraftverkene til Nordkraft Fortum kjøper vindkraftverkene til Nordkraft Blackrock kjøper Tellenes, med Google på lang kraftkontrakt 16 Etc.
KAPITALUTFORDRINGER OG RESSURSPRIORITERING PREGER VEIVALG FREM MOT 2020 Kontantstrøm til totalkapital per virksomhetsområde (2012-kroner) for perioden 2012-2020 Hovedalternativer: Selge aktiva utenfor kjernevirksomhet Effektivisere driften Redusere investeringsnivået Øke gjeldsopptaket Endre utbyttepolitikk 50 mrd Når selskapene har gjort det de kan gjøre internt er fusjon, salg og oppkjøp mulige løsninger for å oppnå økonomiske gevinster. Eller åpne opp for nye eiere som kan tilføre kapital Kilde:, se rapport: «For store oppgaver, for lite penger?» 2012 Samlet utbytte siste 10 år 17
BRANSJEN ER OGSÅ PREGET AV DISKUSJONER OM VERTIKAL ELLER HORISONTAL ORGANISERING GIR STØRST VERDISKAPING FOR EIERNE Vertikal Horisontal 1 Konsernet beholder kontroll innen alle FO Konsern 1 AS Konsernstab Vertikal integrert konsern Konsern Produksjon Nett Strømsalg Produksjon & Ny Fornybar Handel Kunde Nett Konsern 2 AS Konsernstab Produksjon Handel Strømsalg Nett 2 Konsern med enkeltstående FOer 3 Horisontal oppsplitting av konsern Produksjon Holding Øvrige FO Nett Strømsalg Holding Produksjon Nett Strømsalg Mindre kontroll og innflytelse over FO Passiv rolle og mulig utvanning av kontroll/eierskap Kilde: 18
FREMTIDSSCENARIOER FOR NORSK KRAFTBRANSJE MOT 2025-2030 Bransjen forblir vertikalt organisert, men fusjoneres til færre aktører Få aktører Horisontal rendyrking i få store aktører Vertikale verdikjeder Horisontale verdikjeder Bransjen forblir vertikalt organisert og liten grad av sammenslåing Mange aktører Bransjen skiller ut strømsalg, entreprenør, fiber i egne selskaper 19
Strategiske ressurser Verdikjede Aktører STØRRE OPPSPLITTING AV VERDIKJEDEN I KRAFTPRODUKSJON FREMOVER? Eierskap Prioritert finansi elt Prioritere tiltak (rehab., VH, nye investeringer) Prioritert tiltak Planlegge / bestille utføring Utføre tiltak Kontrollere Tilgj. kraftverk Markedsanalyse (kort/ lang sikt) Lage produksjonsplan Krafthandel Prod. Styre Kraft produksjon (GWh) Produsert GWh 1 2 3 4 5 Eier/investor Anleggsforvaltning Prosjektutvikler Krafthandel Operatør/produksjonsstyring Kapital Corporate governance Finansiell analyse Regulatorisk risiko Due diligence Diversifisering «impact investment» Systemer, rutiner og dokumentasjon av vedlikeholdsfunksjonen Bestillerkompetanse Kostnadseffektivitet Identifisere og kvalifisere nye produksjonsmuligheter Konsesjoner Prosjektutvikling og -ledelse Bestillerkompetanse Kostnadseffektivitet Gode kortsiktige og langsiktige analyser (inkl. analyseverktøy og lisenser) Risikostyring Porteføljestyring Automatisering og lave kostnader pr. handel Dyp kunnskap om vannstreng og anlegg Tilgjengelighet og responstid Driftssystemer Kunnskap om anlegg Kilde: 20
DIGITALISERING DYPTGRIPENDE ENDRINGER I FYSISKE VERDIKJEDER Første bølge (1985-1999) Andre bølge (2000-2015) Tredje bølge (2016 ) Bygging av internett Gjorde internett tilgjengelig for «alle» App-teknologi og mobil revolusjon Søkemotorer, sosiale medier og e-handel utnytter internett «Internet of everything» Tilkobling til nettet skjer overalt - muliggjør dyptgripende endringer i fysiske verdikjeder Sentrale aktører Sentrale aktører Sentrale aktører? Digitalisering av energibransjen innebærer blant annet: Produktivitetsgevinster ved digitalisering av vedlikehold og andre støtteoppgaver Smart grid og smarte målere genererer store mengder data muliggjør bedre analyser og planlegging Tjenesteleverandører har mer detaljert forbruksdata og kan levere et forbedret produkt til sluttbruker Distribusjon Big-dataanalyser for balansering av marked med distribuert energiprod. Produksjon Utvikling i kunstig intelligens og digitale assistenter Systemdrift Transmisjon Større grad av automatisering og styring av prosesser Forbruk Sluttbrukere har større kontroll over egen energibruk Mer presise beslutninger kan treffes langs hele kjeden medfører økt effektivitet på kort og lang sikt, og økt kvalitet i leveransene Kilde: Case (2016), The Third Wave. The Power Sector goes digital Next generation data management for energy consumers 21
KAN VI VENTE MANNEFALL I KRAFTBRANSJEN OGSÅ? Kilde: DN 22
NYE AKTØRER INVESTERER I TEKNOLOGIUTVIKLING MYNTET PÅ Å REVOLUSJONERE KRAFTBRANSJEN 23
DIGITAL FORSTÅELSE AVGJØRENDE VIKTIG FOR OMSTILLING OG NYSKAPING! Tenåring Digital markedssjef/ E-handel Markedsdirektør CEO Styret Kilde: Patrick Pichette, CFO Google 24
NYKOMMERE PÅ FULL FART INN I KRAFTBRANSJEN 25
Med utgångspunkt i hållbarhet, el och digitalisering har vi försökt skapa något som kombinerar idén om Spotify för el (flat rate all included) med ett bonusprogram för hållbarhet. 26
27
DET ER SANNSYNLIG AT NYE AKTØRER FRA ANDRE BRANSJER VIL UTNYTTE SIN KUNDEMASSE OG TILBY STRØM SOM EN DEL AV SINE TJENESTER STRØM varme opplevelser 28
STRATEGISK UTFORDRING Å FINNE EN OPTIMAL BALANSE MELLOM Å BEVARE DET EKSISTERENDE OG UTFORSKE NYTT! Bygge på eksisterende Utforske nytt Strategisk fokus Kost, profitt <-> Innovasjon, vekst Kritiske oppgaver Operasjon, effektivitet, inkrementell utvikling <-> Tilpasse til nye rammebetingelser, nye produkter, innovasjon Kompetanse Operasjonell <-> Entreprenørskap Struktur Formell, mekanisk <-> Fleksibel Kontroll og belønning Kultur Marginer, produktivitet <-> Milepæler, vekst Effektivitet, lav risk, kvalitet, kunder <-> Risikovillighet, tempo, fleksibilitet, smidighet, eksperimentering Lederskap Autoritært, top down <-> Visjonært, involverende Kilde: Harvard Business School 29