BORGERNES BIBLIOTEK. BIBLIOTEKPLAN FOR OSLO KOMMUNE I PERIODEN 2014 TIL 2018

Oslo kommune Byrådet Byrådssak BORGERNES BIBLIOTEK. BIBLIOTEKPLAN FOR OSLO KOMMUNE I PERIODEN 2014 TIL 2018 Sammendrag Verdigrunnlaget og legitimiteten til folkebibliotekene bygger på grunntanken om at kunnskap, utdanning og kultur skal være tilgjengelig for alle uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer. Deichmanske bibliotek skal være et terskelfritt tilbud til alle alders- og befolkningsgrupper. Folkebibliotekets samfunnsoppdrag er å fremme opplysning og kunnskap gjennom aktiv formidling samt ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon. Biblioteket skal i tillegg være en uavhengig møteplass for offentlig samtale og debatt. Deichman skal ivareta sitt samfunnsoppdrag, men bringe det inn i en ny tid i spennet mellom tradisjon og nyskaping. Byrådets ambisjoner for denne bibliotekplanens fireårsperiode er at bibliotekets arbeid med planlegging og tilrettelegging av innholds- og tjenesteutvikling, serviceutvidelse, utnytting av de ansattes kompetanse, åpningstider, tilgjengelighet og fleksibilitet skal skje ut ifra prinsippet om at biblioteket er til for borgerne. Borgerne skal kunne føle eierskap til biblioteket og det er derfor deres behov og ønsker, og hva som oppleves som relevant for dem, som skal stå i første rekke. På grunn av den teknologiske utviklingen vil folkebiblioteket måtte utfordre den tradisjonelle oppfatningen av hvordan et bibliotek fungerer. Biblioteket forbindes ofte med et sted for fysiske bøker og samlingen forøvrig. Deichmanske skal fortsatt fylle den tradisjonelle rollen, men vil også være en arena for opplevelser hvor borgerne kan møte andre, dele erfaringer og skape noe sammen. Rollen til de bibliotekansatte endres ved at flere tjenester automatiseres og mer tid kan brukes til veiledning. Den fagansattes kompetanse og kunnskap skal tilgjengeliggjøres også digitalt for å kunne komme flest mulig til gode. Nettsidene til biblioteket, www.deichman.no, skal videreutvikles til et fullverdig bibliotek slik at den dekker borgernes faktiske behov for digitale bibliotektjenester. Deichmanske er allerede i dag Oslos best besøkte kulturinstitusjon, men byrådet har ambisjoner om å nå enda bredere ut. Målet er å nå nye brukergrupper gjennom ny teknologi og utvikling av nye tjenester, slik at utlånet øker og flere bruker biblioteket oftere. Byrådet har utarbeidet flere mål, strategier og tiltak som vil sikre en slik utvikling av bibliotekbruken. Kulturetaten skal følge opp med konkrete planer slik at målene nås. Deichman er en brukerorientert organisasjon i dag, men byrådets ambisjoner er at bibliotekene i større grad skal yte service, tilby åpningstider, finne teknologiske løsninger og utnytte de ansattes kompetanse på borgernes premisser. Byrådet vil derfor innføre et prøveprosjekt med selvbetjente bibliotek deler av dagen på to filialer i Oslo. Selvbetjente bibliotek innebærer at biblioteklokalene er ubetjent deler av dagen som for eksempel tidlig

Side 2 om morgenen og kvelden. Brukerne vil få tilgang til lokalene ved hjelp av et adgangskort og pinkode. I København er ca 2/3 av filialene selvbetjente fra kl 08-10 og fra kl 17-22 syv dager i uken. Dette er en tjeneste som utvider åpningstiden og tilgjengeligheten for borgerne vesentlig. Selvbetjening skal i løpet av planperioden innføres på de filialer der det er hensiktsmessig. Etableringen av et nytt hovedbibliotek i Bjørvika vil etter byrådets vurdering få betydning for utviklingen av de lokale filialene. Først og fremst gjelder dette at innholdsutviklingen i større grad skal sentraliseres i hovedbiblioteket og distribueres ut til filialene, skoler og andre aktører som etterspør tjenestene. Filialene som lokale samfunnsutviklere og møteplasser kan styrkes og filialenes profil utvikles i tråd med lokale ønsker og behov. Byrådet er derfor av den oppfatning at dagens filialstruktur i størst mulig grad bør opprettholdes, men med noen unntak. I løpet av planperioden 2014 til 2018 skal filialstrukturen i Oslo bestå av følgende filialer: Røa, Majorstua, Nydalen, Tøyen med egen barneavdeling, Torshov, Grünerløkka, Romsås, Stovner, Furuset, Oppsal, Bøler, Lambertseter, Holmlia, kombinasjonsbiblioteket på Bjørnholt og på sikt en ny filial som erstatter Bjerke og Nordtvet. Byrådet vil imidlertid gå i dialog med Nordtvets venner og andre aktører for å se på muligheten for at filialen driftes av andre enn Deichmann. Ingen filialer skal avvikles i 2014. Det er utviklet kriterier for etablering av filialer, og filialstrukturen må revurderes etter endt fireårsperiode i tråd med befolkningsutviklingen og bosettingsmønstre i byen vår. Bibliotekets virksomhet ligger i skjæringspunktet mellom kulturpolitikk og utdanningspolitikk. Etter byrådets oppfatning er det potensial for en bedre samordning og ressursutnytting mellom skole- og folkebibliotek. Kulturetaten og Utdanningsetaten skal derfor utvikle modeller med sikte på et sammenslått skole- og folkebibliotek. Saksfremstilling 1. Bibliotekets samfunnsoppdrag Fundamentet for ethvert folkebibliotek er at bøker og andre medier stilles gratis til disposisjon for brukerne. Mediesamlingen utgjør imidlertid ikke biblioteket alene. Samlingen må fungere i samspill med bibliotekets viktigste ressurs som er de bibliotekansattes kompetanse og kunnskap, digitale tjenester samt øvrige litteratur- og kulturarrangementer i bibliotekene. Samlet gir dette det beste bibliotektilbudet til byens befolkning. Formålsparagrafen i lov om folkebibliotek av 20.12.1985 nr. 108 definerer bibliotekenes samfunnsoppdrag. Bestemmelsen har stått uendret siden 1985. Hensikten med formålsparagrafen er å angi hvilke funksjoner de kommunale folkebibliotekene skal fylle og hvordan disse tjenestene skal utføres. Formidlingsoppgavene og rollen bibliotekene har som møtested og kulturarena var ikke i tilstrekkelig grad synliggjort i folkebiblioteklovens formålsbestemmelse. Det ble ansett som viktig at både den fysiske og digitale møteplassfunksjonen og formidlingsansvaret ble omfattet av bestemmelsen, samtidig som man sikret at bestemmelsen ble holdt teknologinøytral. Stortinget har derfor vedtatt ny formålsbestemmelse som trådte i kraft 01.01.2014.

Side 3 Ny formålsbestemmelse lyder som følger: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Folkebiblioteket skal ta samfunnsoppdraget inn i en ny tid i spennet mellom tradisjon og nyskaping. Til tross for at samfunnsoppdraget skal tilpasses en ny tid, skal biblioteket fortsatt formidle kunnskap, litteratur og kulturopplevlser til borgerne i tillegg til å ivareta viktige felles grunnverdier i samfunnet. Biblioteket forvalter en viktig del av kulturarven, og skal bidra til demokratiforståelse, representere vår felles hukommelse samt være en institusjon som binder samfunnet sammen. I Kulturutredningen 2014 går det frem at i den grad man kan snakke om tapere i den nasjonale kulturpolitiske ressurskampen i tiden etter 2005, hører disse til det som kalles den kulturelle grunnmuren. Nasjonal statistikk over kommunenes kulturutgifter viser at blant annet folkebibliotek i liten grad har fått del i veksten innenfor kultursektoren i tiden etter 2005. I Oslo viser tallene at Deichmans netto budsjettramme for perioden 2008-2013 har økt fra 131 mill til 165 mill 1. Dette har skjedd i en periode hvor byens befolkningsvekst har krevet store investeringer på andre områder. Oslo kommune skal fortsatt satse på bibliotek, noe som blant annet har resultert i beslutningen om å bygge et nytt hovedbibliotek i Bjørvika. I tillegg skal lokalbibliotekene spille en viktig rolle som samfunnsutviklere i de ulike lokalmiljøene i byen vår. Saken om Borgernes bibliotek gjelder Oslo kommunens plan for biblioteket for en periode fra 2014 til 2018. Byrådets ambisjon for denne fireårsplanen er at bibliotekets arbeid med planlegging og tilrettelegging av innholds- og tjenesteutvikling, serviceutvidelse, utnytting av de ansattes kompetanse, åpningstider, tilgjengelighet og fleksibilitet skal skje ut fra prinsippet om at biblioteket er til for borgerne. Borgerne skal kunne føle eierskap til biblioteket, og det er deres behov og ønsker som skal stå i første rekke. Deichmanske bibliotek har og skal fortsatt ha en sentral rolle både som kunnskapsnav og kulturformidler. Biblioteket spiller en viktig rolle i et kunnskapssamfunn hvor livslang læring og det å håndtere store informasjonsstrømmer kreves av stadig flere borgere. 1 I denne økningen ligger også generell pris- og lønnsjustering, se vedlegg nr. 4 for detaljert oversikt.

Side 4 2. Situasjonsbeskrivelse Ansvaret for bibliotekvirksomheten i Norge er fordelt mellom stat, kommune og fylkeskommune. Kommunene har ansvaret for folke- og skolebibliotekene i grunnskolen og fylkeskommunen har ansvar for fylkes- og skolebibliotekene i videregående opplæring. I Oslo er det ikke aktuelt å skille mellom kommunale eller fylkeskommunale bibliotektjenester. I tillegg til ordinære kommunale driftsbevilgninger er statlige støtteordninger og andre prosjektmidler viktige økonomiske virkemidler for biblioteksektoren. Osloborgeres bruk av folkebiblioteket kan oppsummeres i følgende punkter: - Deichmanske bibliotek har i dag et årlig besøk på 2,1 millioner, gjennomsnittlig 3,4 besøk per borger - Deichmanske er den mest brukte offentlige kulturinstitusjonen i Oslo - ca. halvparten av Oslos innbyggere bruker folkebiblioteket i løpet av et år - biblioteket har 1,4 millioner enheter, hvorav 90 % er bøker - det var totalt 2495 arrangementer på Deichman i 2012 over 70 % av disse var rettet mot barn - annenhver besøkende er på biblioteket for å låne litteratur - aldersgruppen 9-29 år er mer aktive brukere enn gruppen 30-79 år - det er en liten overvekt av kvinner som bruker biblioteket - de med høy utdanning er i større grad bibliotekbrukere enn de med lav utdanning - innvandrere besøker relativt sett biblioteket oftere enn personer med norsk bakgrunn. - www.deichman.no er den tredje mest besøkte nettsiden i Oslo kommune Perioden 2002 til 2012 viser at besøks- og utlånstall per innbygger i Oslo ligger relativt stabilt. Besøket har i tråd med utviklingen ellers i landet gått noe ned, mens utlånet har gått opp. År Antall besøk Antall besøk per innbygger Samlet utlån (inkl. fornyelser) Utlån per innbygger (inkl. fornyelser) Innbyggere i Oslo 2002 2 191 252 4,3 2 157 073 4,2 512 589 2003 2 348 645 4,5 2 269 367 4,4 517 501 2004 2 500 478 4,8 2 296 964 4,4 521 886 2005 2 532 911 4,8 2 274 240 4,3 529 846 2006 2 487 368 4,6 2 195 577 4,1 538 411 2007 2 484 740 4,5 2 279 297 4,2 548 617 2008 2 500 027 4,5 2 368 607 4,2 560 484 2009 2 561 191 4,5 2 561 991 4,5 575 475 2010 2 405 552 4,1 2 617 202 4,5 586 860 2011 2 225 286 3,7 2 650 668 4,4 599 230 2012 2 109 269 3,4 2 749 536 4,5 613 285

Side 5 3 000 000 6 Besøk og utlån 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 5 4 3 2 Antall besøk Samlet utlån (inkl. fornyelser) Antall besøk per innbygger Utlån per innbygger (inkl. fornyelser) 500 000 1 Hovedbiblioteket var delvis stengt i 2011 og 2012 pga 22/7- terrorbombe. 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0 I vedlegg nr 1-9 finnes informasjon om åpningstider og besøks- og utlånsutvikling per filial, samt driftskostnader fordelt på hovedbiblioteket og de ulike filialene. Oversikt over tjenestetilbudet i Deichman-systemet følger også ved i tillegg til en tabell som viser sammenlignbare størrelser mellom bibliotekene i de nordiske hovedstedene. 3. Utviklingstrekk og forventninger til fremtidens bibliotek Fremveksten av internett og det globale informasjonssamfunnet har ført til at langt flere mennesker har tilgang til mer informasjon enn tidligere. Enkelte hevder at dette overflødiggjør bibliotekets rolle i samfunnet, men en slik utvikling stiller på den andre siden større krav til at man har et kritisk blikk på den informasjonen som er tilgjengelig. Store variasjoner i befolkningsgruppens digitale kompetanse fører til at folkebiblioteket som tilbyder og forvalter av informasjon har en viktig rolle i å hjelpe brukerne med å navigere i og finne fram til informasjonen de søker, og bevisstgjøre dem om kritisk bruk av ulike kilder. På grunn av den teknologiske utviklingen vil biblioteket måtte utfordre den tradisjonelle oppfatningen av hvordan et bibliotek fungerer. Biblioteket forbindes ofte med et sted for fysiske bøker og samlingen forøvrig. Deichmanske bibliotek skal fortsatt fylle den tradisjonelle rollen, men vil også være et sted for opplevelser hvor borgerne kan møte andre, dele erfaringer og skape noe sammen. Rollen til de bibliotekansatte endres ved at flere tjenester automatiseres og mer tid kan brukes til veiledning. Bibliotekene vil tilrettelegge både det fysiske og digitale kildeunivers i form av arrangement, kurs eller utstillinger for å stimulere til leselyst og vekke nysgjerrighet. I en digital tid hvor underholdningstilbudene er mange og hvor informasjon finnes overalt blir bibliotekene viktige og relevante samfunnsaktører.

Side 6 Høgskolen i Oslo og Akershus 2 gjennomførte i 2011 en undersøkelse der et representativt utvalg av personer ble spurt om hvordan internett har påvirket bibliotekets betydning. Undersøkelsen viste at 58 % mente at biblioteket enten er like viktig som før eller viktigere. Undersøkelsen viser at biblioteket holder sin posisjon relativt bra, men har enkelte utfordringer med å kunne dokumentere relevans overfor noen grupper. I denne sammenhengen er det viktig at biblioteket utvikler den nødvendige tilliten hos befolkningen som profesjonelle informasjonshåndterere og -tilbydere. Biblioteket har en spesiell forutsetning for å utvikle informasjonskompetanse både på individnivå og i samfunnet generelt. Både informasjonskompetanse og digital kompetanse er mer enn noen gang nødvendig for å kunne nyttiggjøre seg av fordelene som finnes i et kunnskaps- og informasjonssamfunn. Undersøkelser 3 viser at selv om andelen daglig brukere av data har økt siden tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2008, har like mange mangelfulle datakunnskaper i 2010 som i 2008. Disse funnene viser at biblioteket vil kunne spille en viktig rolle i arbeidet med å motvirke skillet mellom ulike befolkningsgruppers digitale kompetanse. Den digitale utviklingen fører til at papirboken på sikt vil kunne erstattes av digitale bokformat. Utviklingstrekket er antagelig at morgendagens bokproduksjon i større grad blir digitalt levert. Inntoget av e-bøker må i første rekke få betydning for bibliotekenes utlånssystemer. Ny teknologi og nye prinsipper for lån og tilbakelevering må utvikles. Hvordan e-bøker endrer folks leseadferd kan resultatet av prøveprosjektet utlånsordningen for e-bøker vise. Deichman er med i prøveordningen, igangsatt av Kulturrådet. Utlånet startet i mars 2013 gjennom applikasjonen ebokbib. Det har vært et utlån på til sammen 12 011 e-bøker i 2013. E-boktilbudet startet med 120 titler og var i utgangen av desember på 323 titler med 5 lisenser av hver. Utlånet har bygd seg gradvis opp fra 580 i mars til 1788 i desember. 65 % av brukerne har vært kvinner. 63 % av lånene er i aldersgruppene 30-60 år. Nasjonalbibliotekets tilbud av gratis nedlasting av bøker på www.bokhylla.no er et enestående tilbud av nok en gratis kilde til kunnskap og opplevelse. Det bør være et nasjonalt ansvar å digitalisere den norske kulturarven. Denne tjenesten vil gi oss en bred erfaring med brukeratferd, teknologi og rettighetshåndtering, og ikke minst formidling av fulltekst på nett, som kan være avgjørende for den videre utviklingen. Hvilken betydning tjenesten vil få for tilbudet og etterspørselen av klassisk litteratur i folkebibliotekene er for tidlig å si. Siden utviklingen er usikker på dette området må Deichman i lang tid fremover planlegge for at både e-bøker og papirbøker tilbys parallelt. I forbindelse med planleggingen av nytt hovedbibliotek kartla Deichman behovet og forventningene til biblioteket blant brukere, ikke-brukere og ansatte ved biblioteket. De fleste har en tradisjonell forventning om hva slags opplevelse et bibliotek skal tilby og mange mener at dette særpreget bør bestå også i nytt hovedbibliotek. For mange handler særpreget om stillheten og roen på biblioteket, hvor det samtidig gis gratis tilgang til et bredt innholdstilbud. Undersøkelsen viste videre at brukerne er godt fornøyd med de 2 Institutt for arkiv bibliotek og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Undersøkelsen er en del av et nordisk prosjekt og skal undersøke hvilken nytte nordiske bibliotekbrukere har av biblioteket på ulike livsområder. 3 Guthu, L & Lønvik K (2011) Fremdeles mange som står igjen. Digital kompetanse i befolkningen. Oslo: VOX

Side 7 tjenester som finnes, men at det er et udekket behov for digitalt innhold og teknologi, og for muligheter til å differensiere og variere tilbudene etter folks behov. Brukerne forventer at biblioteket skal overraske, men bygge videre på forventningene om et fristed som tilbyr ro og gratistjenester. Et utviklingstrekk viser at brukerne i større grad enn før forventer at biblioteket er et sted man tilbringer tid for å tilegne seg informasjon og kulturopplevelser alene eller sammen med andre mennesker. Biblioteket blir oftere brukt som et sted for produksjon og deling av innhold. Ved å stille utstyr, lokaler og kompetanse til rådighet kan enkeltbrukere og organisasjoner ta i bruk bibliotekrommet som et sted for innovasjon og produksjon av kunnskaps- og kulturuttrykk. Dette stiller krav til både plassering og utformingen av det fysiske bibliotektilbudet. 4. Hva skal borgernes bibliotek være? Deichmanske er allerede i dag Oslos best besøkte kulturinstitusjon, men byrådet har ambisjoner om å nå enda bredere ut. Målet er å nå nye brukergrupper gjennom ny teknologi og utvikling av nye tjenester, slik at utlånet øker og flere bruker biblioteket oftere. Byrådet har utarbeidet flere mål, strategier og tiltak som vil sikre en slik utvikling av biblioteket. I byrådets tiltredelseserklæring slås det fast at bibliotekene skal være attraktive møteplasser og viktige kunnskapssentre gjennom formidling av norsk og internasjonal litteratur. Byrådet har angitt flere mål for biblioteksektoren i Sak 1 for 2014. Der angis også sentrale strategier og tiltak for å nå målene for feltet. En prioritert oppgave er at det skal etableres et nytt og moderne hovedbibliotek med innovativt innhold i Bjørvika. Biblioteket skal utvikle sin posisjon som litteraturens viktigste arena i hovedstaden, ved å tilby oppdaterte tjenester, og tilføre brukerne kunnskap, kompetanse og kulturopplevelser. Byrådet skal legge til rette for at alle barn og unge sikres kunstopplevelser og deltakelse i kulturlivet. Bibliotekets rolle som lærings- og kunnskapsarena for barn og unge er derfor helt sentral, og biblioteket skal vektlegge lesestimuleringstiltak og leseglede hos barn og unge. Biblioteklokalene skal som kulturell møteplass stilles til rådighet for kulturaktører og utøvere. Folkebiblioteket er en kompleks institusjon som skal dekke borgernes varierte og sammensatte behov. I tillegg til utlån av bøker og annet materiell bruker de besøkende internett, leser aviser og tidsskrifter, studerer og møter andre mennesker og kulturer. Et hovedfokus for utviklingen av bibliotekplanen for Oslo er at brukernes behov skal stå i sentrum. Utgangspunktet er at bibliotektjenester skal tilbys hele byens befolkning. Oslo er i den situasjonen at Nasjonalbiblioteket og en rekke fag- og forskningsbibliotek også er lokalisert i Oslo, som f.eks ved private og offentlige utdannings- og

Side 8 forskningsinstitusjoner 4. Dette er alle institusjoner i det nasjonale biblioteknettverket som har stor betydning for det totale bibliotektilbudet til Oslos befolkning. Tilbudet til studenter, forskere, fagfolk og lignende er derfor godt dekket opp gjennom andre bibliotektilbud i byen. Oslo kommune har derfor et særskilt hovedansvar for å utvikle et folkebibliotektilbud til byens befolkning med særlig vekt på tilbudet til barn og unge. Dette er også i tråd med byrådets mål i Sak 1 der barn og unge er en prioritert målgruppe innenfor hele kultursektoren. Målgruppen for bibliotektjenestene er derfor hele byens befolkning, men med særlig vekt på barn og unge. Byrådets overordnede mål for biblioteksektoren er nedfelt i sak 1, men i denne saken vil byrådet peke ut fem hovedmål som skal være førende for utviklingen av Deichmanske bibliotek i perioden 2014 til 2018. Hovedmålene suppleres med delmål, og Kulturetaten vil få ansvar for videre konkretisering av planen slik at målene nås. Byrådet forslår følgende hovedmål for sektoren: 1. Biblioteket skal være relevant og tilpasset borgernes behov 2. Biblioteket skal være en terskelfri møteplass og et viktig kunnskapssenter som stimulerer borgerne til aktiv samfunnsdeltakelse 3. Biblioteket skal aktivt formidle innhold 4. Biblioteket skal ha en sentral rolle som lærings- og kunnskapsarena for barn og unge 5. Biblioteket skal formidle litteraturen som kunstform Mål 1: Biblioteket skal være relevant og tilpasset borgernes behov Deichman er en brukerorientert organisasjon i dag, men byrådets ambisjon er at bibliotekene i større grad skal yte service, tilby åpningstider, finne teknologiske løsninger og utnytte de ansattes kompetanse på borgernes premisser. Befolkningen skal få eierskap til biblioteket og kunne føle det som sitt bibliotek. Det forutsetter at bibliotekene skal kunne tilby borgerne åpningstider der de besøkende kan få tilgang til biblioteklokalet uten at det er bibliotekfaglige ansatte til stede, såkalte selvbetjente bibliotek. Bibliotekbrukere vil få tilgang til lokalene gjennom en kortautomat med en pinkode. Deichman har en rekke selvbetjeningsløsninger som for eksempel automater for inn- og utleveringer. Dette er en selvbetjeningstjeneste som alle må bruke også i den tiden bibliotekene er betjente. Byrådet ønsker å vise tillit til borgerne og gi dem tilgang til biblioteklokalene også på tider av dagen hvor det ikke er betjening tilstede, for eksempel tidlig om morgenen, ettermiddag og kveld. Dette skal i første omgang prøves ut på to ulike filialer i Oslo. Dette vil gi et vesentlig utvidet bibliotektilbud til borgerne. Tilpassede åpningstider er sammen med bibliotekets beliggenhet helt sentrale faktorer for at flest mulig skal kunne nyte godt av byens samlede bibliotektilbud. Det avgjørende er at 4 Byarkivet, Riksarkivet, Norsk Lyd og blindeskriftsbibliotek og flere museer og helseinstitusjoner egne biblioteksamlinger. Det samme gjelder Stortinget, departementene og en rekke forvaltningsorgan.

Side 9 biblioteket plasseres der folk flest ferdes, gjerne i nærheten av knutepunkt med gode transportforbindelser. Byrådet er stolt av at tilgjengelighet i form av avstand til bibliotek er relativt god i Oslo sammenlignet med andre store byer i landet. I Oslo har hele 87 % av befolkningen under 5 km til nærmeste bibliotek, mot 71 % i andre større byer. Erfaring fra hovedstedene i Norden viser en klar tendens til at lange åpningstider gir høye besøkstall. I København, som er en by som i innbyggertall er på størrelse med Oslo, er åpningstimer per 1000 innbygger på 79,9 mot 61,7 i Oslo 5. Utlån per innbygger er 13,5 i København mot 4,5 i Oslo. Besøk per innbygger i København er 7,5 mot 4,1 i Oslo. Riktignok har biblioteket flere ansatte enn i Oslo, noe som kan bidra til økt aktivitet. Lengre åpningstider og bedre brukervennlighet kan oppnås ved å åpne for selvbetjente bibliotek deler av dagen. Eksempler på selvbetjente og delvis selvbetjente løsninger: Stavern bibliotek startet med selvbetjente bibliotek i 2013. Bibliotekfilialen er åpen hver dag fra kl 0600 til 2200. I 30 av disse timene er biblioteket betjent, resten av tiden er biblioteket selvbetjent. Åpningstiden er tredoblet. Nesodden bibliotek er integrert i kommunens kulturbygg og har selvbetjent åpningstid med gode erfaringer. Biblioteket er fullstendig selvbetjent fra kl 0800 til 1100 mandag til fredag og deler av ettermiddagen flere dager i uken I 2013 hadde Danmark 180 selvbetjente bibliotek. Det innebærer at hvert tredje bibliotek er selvbetjent deler av døgnet. København har 22 filialer hvor om lag 2/3 av filialene og hovedbiblioteket er selvbetjente i perioden 08-10 og fra 17-22 syv dager i uken. På Deichmanske er åpningstidene utvidet med en time per uke i 2012 ved å tilby differensierte tjenester til brukerne i timen fra 09-10. På Lambertseter filial betjenes inngangspartiet fra kl 09-11 med en person. Publikum har tilgang til datamaskiner, henting og levering, dagens aviser og sitteplasser. På Røa filial har brukerne i flere år kunnet bruke avis- og tidsskriftsalen før åpningstid. Ved å igangsette et prøveprosjekt med selvbetjente bibliotek deler av dagen i Oslo vil kommunen få nyttig erfaring med den praktiske gjennomføringen av en slik løsning og ikke minst brukernes etterspørsel etter et slikt tilbud. Selvbetjente og betjente åpningstider har etter byrådets oppfatning ulike kvaliteter. For borgerne er verdien i den betjente tiden åpenbart tilgangen til de bibliotekansattes kompetanse og ressurser. Her kan de få formidling og veiledning etter behov. Kvaliteten i den selvbetjente tiden er en fleksibel løsning for henting og levering av medier, men også en uformell møteplass hvor borgene kan oppleve samhandling med andre bibliotekbesøkende. Selvbetjente biblioteker en tjeneste som utvider åpningstiden og tilgjengeligheten for borgerne vesentlig. Erfaringer fra København viser at rause åpningstider med selvbetjente bibliotek gjør brukerne mer selvstendige i den betjente tiden. Det kan frigjøre tid for de bibliotekansatte slik at deres ressurser kan anvendes til å utvikle innhold og andre tjenestetilbud. Det vil derfor i 2014 5 Dette er 2010 tall, dvs før København innførte selvbetjente filialer deler av dagen.

bli igangsatt et prosjekt med innføring av selvbetjente bibliotek på to bibliotek deler av dagen. Innen planperioden skal det innføres ved de øvrige filialene der det er hensiktsmessig. Side 10 Byrådet vil også vurdere om det er hensiktsmessig at andre fleksible løsninger for lån av bøker og annet materiell skal tilbys utenfor bibliotekenes åpningstider og på andre steder enn i biblioteklokalene. I løpet av planperioden skal det derfor vurderes om ulike distribusjonsløsninger for bøker er hensiktsmessig. Sjenerøse åpningstider åpner også for at bibliotekene kan bli spennende samarbeidspartnere med andre aktører. Samarbeid med det frivillige og profesjonelle kulturlivet skal derfor videreutvikles. Delmål: Mål 2: - Biblioteket skal være plassert der folk ferdes - Åpningstidene skal tilpasses brukernes behov - Det skal jevnlig foretas en kartlegging av brukernes og ikke-brukernes behov for bibliotektjenester - Besøket og utlånet skal øke - Selvbetjeningsautomater skal installeres i alle biblioteklokalene - Det skal innføres en prøveordning i 2014 med selvbetjente bibliotek på minst to filialer med sikte på å innføre det ved alle filialer der det er hensiktsmessig - Det skal vurderes om ulike distribusjonsløsninger for bøker er hensiktsmessig - Samarbeidet med frivillige aktører skal videreutvikles - Kompetansesammensetning og jobbrotasjon skal videreutvikles med sikte på å ha en mest mulig fleksibel organisasjon, slik at man kan møte borgernes behov Biblioteket skal være en terskelfri møteplass og et viktig kunnskapssenter som stimulerer borgerne til aktiv samfunnsdeltakelse Dette målet er i tråd med byrådets ambisjoner om at Oslo skal utvikle seg som kunnskapsby. En slik ambisjon forutsetter fasiliteter og ressurser hvor nettopp biblioteket kan være en aktiv bidragsyter til utviklingen av kunnskapssamfunnet. Verdigrunnlaget og legitimiteten til bibliotekene bygger nettopp på grunntanken om at kunnskap og utdanning skal være tilgjengelig for alle uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer. Dette er også nedfelt i formålsbestemmelsen til folkebibliotekloven hvor det heter at folkebiblioteket har til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Biblioteket skal formidle informasjon og kunnskap om kultur- og samfunnsforhold som er med på å utvikle demokrati og ytringsfrihet. Bibliotekene i Oslo skal samtidig være inkluderingsarenaer og en viktig inngangsportal til møte med samfunnet hvor hver og en kan bli stimulert til aktiv samfunnsdeltakelse. Biblioteket skal være en møteplass for opplevelse, skaping og deling.

Side 11 Osloregionen er i sterk vekst, og har i dag en befolkning på om lag 1,2 mill innbyggere. Av disse bor ca. 635 000 i Oslo kommune. Oslo har den største innvandrerandelen i landet, med ca 30 prosent av befolkningen. Flere studier viser nettopp at bibliotekene egner seg godt som inngangsport til resten av samfunnet for minoritetsbefolkningen. Minoritetsbefolkningen besøker bibliotekene oftere og de benytter seg i større grad av hele spekteret av tjenester enn majoritetsbefolkningen. Bibliotekenes rolle som lett tilgjengelige møteplasser og læringsarenaer gjør dem til unike flerkulturelle sentre for integrasjon og inkludering. Bibliotekene gir tilgang til norsk språk, kultur og verdigrunnlag, noe som er sentralt for å lykkes og integreres. Biblioteket gir også tilgang til opprinnelseslandets språk og kultur. Dette styrker egen kulturell identitet og følelsen av å være akseptert i storsamfunnet. Folkebibliotekene i Oslo er derfor viktige inngangsportaler til møtet med et samfunn hvor alle kan stimuleres til aktiv samfunnsdeltakelse, og befolkningen kan møtes på tvers av sosial, økonomiske og religiøs grenser. Dette gjelder også unge som bruker biblioteket som møteplass. Folkebibliotekenes rolle som lokale samfunnsutviklere har i denne sammenheng en svært sentral rolle, noe som også ytterligere er forsterket med presiseringen i ny formålsparagraf om at folkebiblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Folkebiblioteket er et viktig tiltak for å møte en raskt voksende regions behov for et godt terskelfritt tilbud for livslang læring og kunnskap, leseglede, dialog og debatt, samt kultur- og kunstopplevelser. For å sikre likestilt deltakelse for alle borgere skal bibliotekene også være terskelfrie i den forstand at innholdstjenestene og utstyr skal utvikles og gjøres tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne. Universell utforming er særlig ivaretatt i planleggingen av nytt hovedbibliotek i Bjørvika. Delmål: Mål 3: - Det skal bygges et nytt og moderne hovedbibliotek med innovativt innhold - Biblioteket skal være et terskelfritt tilbud til alle alders- og befolkningsgrupper - Tjenester skal tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne - Biblioteket skal bidra til å styrke Oslo som en flerkulturell og internasjonal hovedstad - Deichman skal være et sted der befolkningen møtes på tvers av befolkningsgrupper, alder, religiøs eller politisk tilhørighet - Biblioteket skal være arena for arrangementer og debatter - Biblioteket skal være lokale samfunnsutviklere i samarbeid med bydelene og lokale aktører Biblioteket skal aktivt formidle innhold Bibliotekenes kjerneoppgave er å fremme kunnskap gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Bibliotekets formidlingsoppgave var ikke i tilstrekkelig grad synliggjort i folkebibliotekelovens formålsparagraf. I ny bestemmelse er formidlingsansvaret derfor tydeliggjort. En viktig

Side 12 kjerneoppgave er å være en attraktiv litteratur- og kulturformidler ved å tilby en variert samling av nasjonal og internasjonal litteratur, både fag- og skjønnlitteratur. Biblioteket skal tilby både eldre litteratur og samtidslitteratur. Bibliotekets formidlingsansvar innebærer at litteratur og andre kunstuttrykk presenteres for brukerne i form av bøker, tidsskrifter, filmer, musikk, i ulike arrangementer og utstillinger fysisk, digitalt og webbasert. Innholdet skal tilgjengeliggjøres i det format som til enhver tid er mest relevant for bibliotekets brukere. Fysiske og digitale samlinger vil derfor utfylle hverandre og sammen utgjøre en felles kunnskapsbase. Digital formidling er viktig for å vise en bredde av medier, for å trekke frem eldre materiale og for å kunne sette verk og temaer inn i nye kontekster overfor nye brukergrupper. Bibliotekene organiserer formidlingstiltak og arrangementer på ulike måter som barneteater, lesestunder, lesesirkler, forfattertreff, kurs og filmfremvisniger. Biblioteket skal også tilrettelegge og være plattform for kulturarrangementer gjennomført av andre kulturarrangører. Biblioteket skal være et viktig nav i kunnskaps- og kulturnettverkene i byen hvor andre aktører kan fylle bibliotekrommene med aktivitet. Bibliotekets største og viktigste ressurs er uten tvil de bibliotekansatte og deres kompetanse. Den ressursen må utnyttes og anvendes til det beste for borgerne. I tillegg til at bibliotekaren skal være en pedagogisk ressurs tilstede i biblioteklokalene skal deres kompetanse og kunnskap også tilgjengeliggjøres digitalt slik at det kan komme flest mulig til gode. Aktiv formidling forutsetter at biblioteket utvikles med løsninger for den digitale fremtiden. Det er utarbeidet en IKT-plan for det nye hovedbiblioteket som beskriver innhold og oppbygging av programvareløsninger, dvs applikasjonsprosjektet. Utvikling av innholdstjenester skal i større grad sentraliserers på hovedbiblioteket, som så skal være leverandør av tjenester til hele filialnettverket og skolene. Dette er imidlertid ikke til hinder for at utvikling av tjenester også skjer i de lokale filialene av f.eks brukerne selv. Nettsiden www.deichman.no skal også videreutvikles til å dekke borgernes faktiske behov for digitale bibliotektjenester, og skal i størst mulig grad utvikles til å bli et fullverdig bibliotek. De digitale tjenestene skal gi borgerne enkel tilgang til bibliotekets ressurser og de ansattes kompetanse. Teknologien skal gjøre at biblioteket blir tilgjengelig via nett og på brukeres mobile plattformer uavhengig av tid og sted. Deichman skal utvikle digitale tjenester som gjør biblioteket i stand til å bli ledende i utviklingen av det moderne folkebiblioteket. Delmål: - www.deichman.no skal videreutvikles til å bli et fullverdig bibliotek som dekker borgernes faktiske behov for digitale bibliotektjenester - Det skal tilrettelegges for utlån av digitalt innhold - Biblioteket skal være en aktiv og utadvendt litteratur- og kulturformidler - Biblioteket skal stille bøker og ulike medier gratis til disposisjon slik at brukerne stimuleres til personlig vekst, læring og kulturell aktivitet

Mål 4: Side 13 - De biblioteksansattes kompetanse og kunnskap skal tilgjengeliggjøres også digitalt for å kunne komme flest mulig til gode, både på tvers av filialene og til de som ikke fysisk oppsøker en filial - Biblioteklokalene skal stilles tilgjengelig for kulturaktører og utøvere - Utvikle biblioteket til et informasjons- og formidlingssenter for kulturaktiviteter og annen aktuell informasjon i Oslo Biblioteket skal ha en sentral rolle som lærings- og kunnskapsarena for barn og unge Barn og unge er en av de viktigste målgruppene for biblioteket. Alle Deichmans avdelinger jobber derfor aktivt med lesestimulering og litteraturformidling for denne målgruppen. Byrådets mål er at dette viktige arbeidet skal forsette og videreutvikles. Bibliotekansattes ressurser er særlig relevant i arbeid med å styrke lesing og leselyst blant barn og unge. Denne kompetansen må derfor utnyttes i møtet med både lærere og elever. Bibliotekene må derfor gi tilgang til et bredt litteraturtilbud og inspirerende og kompetent veiledning. I arbeidet med å styrke barn og unges lese- og språkferdigheter står samarbeidet med både barnehager og skolene sentralt, men det er også viktig at biblioteket når foreldrene for å oppnå ønsket utvikling. Det bør derfor videreutvikles et samarbeid som sikrer kontinuitet i bibliotektilbudet i overgangen mellom f.eks helsestasjoner, barnehager og skole slik at det kan bygges videre på læringskurven til det enkelte barn. Deichman og dets ansatte skal som møteplass for barn og unge også stimulere til oppdagelser, nysgjerrighet, lek og læring, men også være et sted hvor de kan utnytte tilbudet som de selv ønsker. Mange aktiviteter skjer gjennom besøk av klasser og barnehager, forfatterarrangement, fortellerstunder og høytlesninge. Dette benyttes av alle barn uavhengig av etnisk, kulturell eller sosial bakgrunn. Bibliotektjenestene skal også være tilrettelagt for barn og unge med spesielle behov. Holmlia filials deltakelse i det nasjonale prosjektet Lesefrø har gitt gode og positive erfaringer med lesestimulering i barnehager. Byrådet vil sørge for at Kulturetaten i samarbeid med bydelene og Utdanningsetaten vurderer hvordan Lesefrø-konseptet og Fortellerverksted kan videreutvikles og implementeres i bibliotekets totale tilbud til barnehagene. Som et ledd i Tøyensatsingen vil byrådet også opprette et særskilt bibliotektiltak rettet mot barn i dette området. Dette tilbudet kan vurderes i sammenheng med en eventuell etablering av et Vitensenter på Tøyen. Robuste samarbeidsmodeller mellom folke- og skolebibliotekene må også utvikles. Derfor skal bestiller/utførermodellen utvikles med sikte på et sammenslått skole- og folkebibliotek. Delmål: - Biblioteket skal ha en sentral rolle i arbeidet med å styrke lesingen og stimulere til leselyst blant barn og unge - Biblioteket skal arbeide målrettet med lese- og språkstimuleringstiltak - Videreutvikle Lesefrø med sikte på å tilby det til alle barn - Opprette barnebibliotekfilial/avdeling sentralt plassert på Tøyen

Mål 5: Side 14 - For å sikre lese- og språkferdigheter hos barn skal samarbeidet med helsestasjoner, barnehager og skoler videreutvikles - Videreutvikle tilbud som ungdomskafé, leksehjelp, spillkvelder og lesesirkler med mer for ungdom. - Biblioteket skal bidra til at litteraturformidling er et tilbud innen den Kulturelle Skolesekken - Biblioteket skal være en viktig møteplass for barn og foreldre - Det skal utvikles en bestiller/utfører modell for samarbeid mellom skole- og folkebiblioteket Biblioteket skal formidle litteraturen som kunstform Bibliotekene er de eneste offentlige institusjoner som har formidling av litteraturen som en del av sitt samfunnsoppdrag. Deichman har siden biblioteket ble etablert i 1785 bygget opp store verdifulle allsidige samlinger av litteratur på mange språk. I det nye hovedbiblioteket skal den opprinnelige Deichmansamlingen vises frem. Dette er Carl Deichmans betydelige boksamling på 6000 bind som han testamenterte til Oslo. Det er også mange andre samlinger som befinner seg i lukket magasin i dag, disse vil være åpent tilgjengelige for publikum når hovedbiblioteket flytter til Bjørvika. Filialenes faste samlinger består i stor grad av aktuell litteratur, tilpasset filialens profil og lokalbefolkningens behov. Det er et stort innlån av supplerende litteratur fra hovedbiblioteket. Bibliotekets mediesamling skal ellers tilby et mangfold av litterære tekster, herunder den klassiske litteratur, den smale litteraturen samt samtidslitteraturen. Biblioteket skal formidle og øke forståelsen for kvaliteten som ligger i litteraturuttrykket gjennom å utnytte de bibliotekansattes kunnskap og kompetanse på området. Biblioteket skal være forum for den litterære debatt og presentere nye bøker og forfattere. Eksterne aktører skal også inviteres inn til å bruke biblioteket til slike arrangementer. Det skal også legges til rette for at andre større litterære arrangementer og prisutdelinger kan foregå i biblioteket og da særlig i det nye hovedbiblioteket. Et eksempel på et slikt arrangement er konseptet«folkebiblioteket» som ble drevet for prosjektmidler i 2011 og 2012 på Grünerløkka filial. Dette var en programserie som bestod av arrangementer og publikasjoner, hvor samtidspoesien ble diskutert med vekt på forholdet mellom poesi, politikk og publiseringsformer. Prosjektet var et samarbeid mellom filialen og forlaget Attåt, og fikk støtte frå Nordisk kulturfond og Fritt ord. Etablerte forfattere utgir bøker på forlag, skriver essaays og debatterer i trykte medier og på nett, twitrer kortnoveller og opptrer i varierte sammenhenger med dramatiseringer eller i samband med musikk og tekst. Biblioteket må kunne presentere og formilde slike forfatterskap, noe som ikke bare kan gjøres ved å anskaffe og formilde trykte bøker alene. Biblioteket må også ha kompetanse til å overskue dette mangfoldige utgivermarkedet av litteratur.

Side 15 Bystyret vedtok i 2000 at Oslo kommune skulle være vertskap for forfulgte forfattere. Fribyforfatterne kommer fra land med sensur, diktatur, manglende rettssikkerhet og forfølgelse av minoritetsgrupper. Koordinatorrollen ble lagt til Deichmanske bibliotek. Oslo er nå vertskap for den femte forfatteren. Delmål: - Mediesamlingen skal være mangfoldig, oppdatert og aktuell - Det skal utvikles presentasjoner av litteratur på nett - Utlånet av skjønnlitteratur skal øke - Oslo skal settes på kartet som by for forfulgte forfattere og Fribyarbeidet skal innlemmes i bibliotekets ambisjoner - Forfatterarrangement skal prioriteres i samarbeid med litterære fagmiljøer - Barn og unge skal stimuleres til leselyst og leseglede 5. Hvor skal borgernes bibliotek plasseres? Oslo er en by i sterk vekst. Nye bydeler vokser frem, og den demografiske sammensetningen endres. For å nå målene i denne planen, og sikre hele befolkningen et godt tilbud, er det nødvendig å gjøre kunnskapsbaserte vurderinger av hva som er en god plassering av filialene. En by i utvikling og endring krever en filialstruktur i utvikling og endring. Byrådet er av den oppfatning at presiseringen i folkebiblioteklovens formålsbestemmelse om bibliotekets møteplassfunksjon må få betydning for hvordan det samlede bibliotektilbudet organiseres og plasseres i byen vår. Det forutsetter en gjennomtenkt plan for hvilke oppgaver som skal sentraliseres, hvilke som skal tilbys lokalt, hva som skal være fysiske tilbud og hva som skal tilbys på nettet. Dagens struktur viser at i enkelte regioner er filialtettheten relativ stor og flere filialer dekker samme nedslagsfelt og brukergruppe. Enkelte filialer har i tillegg relativt lave besøkstall. Flere filialer har besøksgrunnlag som går utover den bydelen de er lokalisert i. For mange bibliotekbrukere er arbeidsplass, studiested, knutepunkt eller andre forhold avgjørende for valg av utlånssteder. Det er store variasjoner i filialene hva gjelder størrelse, oppgradering, fellesfunksjoner med mer. Det betyr at det er noen lokaler som egner seg bedre enn andre til for eksempel arrangementer. Dette må tas med i den helhetlige betraktningen og planleggingen av aktiviteten ved de ulike filialene. 5.1 Dagens filialstruktur Bibliotekstrukturen i Oslo består i dag av et hovedbibliotek og 18 filialer fordelt på fire regioner. Dagens hovedbibliotek har den største delen av bibliotekets samling og består av tre publikumsavdelinger, Unge Deichman, Voksenavdeling og Musikkavdeling. Hovedbiblioteket fungerer som kompetansesenter for resten av biblioteksystemet, og skal være en eksperimentarena for ny tjenesteutvikling.

Side 16 I region sør finnes ressursbiblioteket på Lambertseter, filialene Holmlia, Oppsal og Bøler i tillegg kombinasjonsbiblioteket på Bjørnholt. Region øst har filialene Gamle Oslo (Tøyen), Grünerløkka og Torshov. I region vest ligger Majorstua filial i tillegg til filialen på Røa lokalisert. Biblioteket på Smestad holder til i barneskolens lokaler og i 2013 er det åpnet et kombinasjonsbibliotek på Nydalen videregående skole. I region nord er det 6 filialer: Bjerke, Nordtvet, Romsås, Rommen, Stovner og Furuset. Nedenfor vises et kart over dagens filialstruktur. 5.2 Hovedbiblioteket og dets betydning for filialstrukturen Bystyret har vedtatt at det skal bygges et nytt hovedbibliotek i Bjørvika, jf byrådssak 26/13. Oslo kommunes visjon for det nye Deichmanske hovedbibliotek er at det skal være en demokratisk, flerkulturell og brukerorientert møteplass for læring, kulturopplevelse, meningsbrytning og brukeres egenproduksjon. Plasseringen av et sterkt og attraktivt signalbygg ved landets største kollektivknutepunkt Oslo S, skal sammen med bruk av et variert teknologisk tjenestetilbud og et rikt kulturinnhold sikre nye brukere og utvikling. Det nye hovedbiblioteket planlegges med sikte på 2 mill besøkende pr år, en økning på rundt 1,5 mill fra dagens hovedbibliotek på Hammersborg. Nytt hovedbibliotek vil i tillegg

Side 17 til å være en sentral møteplass for byens befolkning også spille en viktig rolle regionalt og nasjonalt. Det nye bibliotekbygget vil i mindre grad være organisert rundt oppbevaring og distribusjon av fysiske medier, og er strukturert etter nye brukerbehov, ny teknologi og nye publikumsfunksjoner. Bygget er et nesten utelukkende åpent publikumsareal bestående av åpne mediesamlinger, utstillingsarealer, arbeids-/studieplasser, møterom og verksteder, servering mv. Dette vil gjøre biblioteket til en attraktiv og spennende opplevelsesinstitusjon. Etableringen av nytt hovedbibliotek vil etter byrådets vurdering få betydning for utviklingen av de lokale filialene. Først og fremst gjelder dette at innholdsutviklingen i større grad sentraliseres i hovedbiblioteket for så å distribueres ut til filialer, skoler og eventuelt andre aktører som etterspør tjenester. Hovedbiblioteket blir byens storstue og opplevelsesinstitusjon med sin arkitektoniske utforming og teknologiske løsninger og filialene tilpasses de ulike regionenes særpreg og tilknytning. Filialenes rolle som lokale samfunnsutviklere og møteplasser kan styrkes. I denne sammenheng ser byrådet at samarbeid mellom bibliotekene og bydelene kan være avgjørende. Bydelene har kjennskap til sine regioner og bibliotekene har et sett av virkemidler som kan være viktige for å oppnå ønskede resultater lokalt. Erfaringen viser at det er store variasjoner i samarbeidet i dag. Samarbeidet mellom Deichman på Furuset og bydel Alna er imidlertid et eksempel hvor det fungerer godt, se faktaboks om Fremtidens bibliotek. Byrådet mener at det er ønskelig med et tettere samarbeid mellom bibliotekene og bydelene og mener at dette kan oppnås gjennom forpliktende samarbeidsmodeller lokalt. Ulike modeller for partnerskap og samfinansiering med andre institusjoner og publikumstjenester kan også videreutvikles. Lokale bibliotektjenester kan tilbys brukerne i integrerte løsninger med andre publikumstjenester. Erfaring viser at slike modeller også utvider nedslagsfeltet for rekruttering av nye brukere til biblioteket.

Side 18 Case Fremtidens bibliotek på Furuset: Fremtidens bibliotek på Furuset er et langsiktig samarbeidsprosjekt mellom Kulturetaten ved Deichmanske bibliotek, Bydel Alna og Grorudalssatsingen ved områdeløft Furuset Målet er at Fremtidens bibliotek på Furuset skal bli en møteplass og arena for opplevelse, kreativitet og læring for befolkningen i Alna. Biblioteket henter mange av sine idéer fra det britiske konseptet Ideastore. Utviklingstilbudet baserer seg på utstrakt involvering av både ansatte og brukere. Det foreligger et forslag til konsept og romløsninger, foreløpig med tilbud som frivillighetssentralen, aktivitetssenteret og ungdomssenteret. Disse er tenkt inn i en samorganisering og samlokalisering med biblioteket. Det siktes mot å etablere en organisasjon med en felles ledelse for alle tjenestene. Planen fremover er å søke godkjenning som kulturbygg samt identifisere og søke finansiell støtte til ombygging i eksisterende bygg samt støtte til drift. 5.3 Forslag til filialstruktur Et nytt og funksjonelt hovedbibliotek åpner muligheten for å vurdere en fremtidsrettet modell for filialnettverket i byen som tilbyr tjenester tilpasset borgernes behov. Tidsperspektivet for denne saken er perioden fra 2014 til og med 2018. Etter dette må ulike utviklingstrekk være avgjørende for om bibliotektilbudet vurderes på nytt. Oslo er under stadig utvikling og kommer i de nærmeste ti årene til å få en kraftig befolkningsøkning. Vi må ta inn over oss at Osloregionen er i sterk vekst, og har i dag en befolkning på om lag 1,2 mill innbyggere. Av disse bor ca 635 000 i Oslo kommune. Oslo har den største innvandrerandelen i landet, med ca 30 prosent av befolkningen. Videre er Oslo landets største studentby. For bibliotekene gjelder det å ligge plassert der folk ferdes og utvikles i tråd med byens utvikling og folks brukeradferd. Det forutsetter en gjennomtenkt plan for plassering av filialene samt utvikling av tjenester som skal komplettere disse tilbudene. Byrådet har tro på bibliotekenes betydning som lokalutvikler og ønsker derfor å beholde mange filialer slik at bibliotekets rolle i lokalsamfunnet styrkes. Det skal derfor fortsatt opprettholdes et spredt filialnettverk. I avveiningen mellom noen få og robuste filialer eller flere små er byrådets konklusjon at byen trenger mange filialer spredt over hele byen. Eksisterende filialer er relativt godt plassert i forhold til områdefunksjon med gode kollektivforbindelser eller til etablerte sentrumsfunksjoner i lokalområdet. Det er derfor, etter byrådets vurdering, ikke behov for å gjennomføre de helt store forandringene. Noen filialer har imidlertid relativt lave utlåns- og besøkstall sett i forhold kostnadene, og enkelte justeringer bør derfor gjøres for å gi et bedre samlet tilbud til publikum. Ettersom byen er i rask vekst og utvikling, må det åpnes for en viss fleksibilitet i plasseringen av de ulike

Side 19 filialene også innenfor planperioden, for eksempel ved å finne de best egnede lokalene til den enkelte filial. Bibliotekfilialene skal utvikle sin profil i tråd med nærområdets ønsker og behov. Som samfunnsutviklere må tjenestetilbudet utvikles med utgangspunkt i områdets egenart og demografi. Dette skal skje i nært samarbeid med lokale aktører. Med slikt samarbeid kan det utvikles en kombinasjon av tilbud som er skreddersydd til lokalbefolkningens behov. Biblioteklokalene kan spesialtilpasses som møteplasser slik at brukerne kan møtes på tvers av befolkningsgrupper, religiøs og politisk tilhørighet. Gjennom slikt styrket samarbeid nås også nye brukergrupper. Prinsippene for byrådets forslag til filialstruktur er at biblioteket skal ligge der folk ferdes uavhengig av bydelsgrenser eller regioner. Filialenes besøksgrunnlag går langt ut over den bydelen det er plassert i. Byrådet er av den oppfatning at bystyrets vedtak av 7.12.2005 sak 472 vedtakspunkt 3. om at alle bydeler skal ha et lokalbibliotek derfor må oppheves. Følgende kriterier skal ligge til grunn for filialstrukturen: - filialene skal ligge i nærheten av sentrale knutepunkt og etablerte sentrumsfunksjoner - filialene skal fungere som lokale møteplasser - filialene skal lokaliseres i områder med stor befolkningsutvikling - filialdekningen skal være god over hele byen - filialene bør minimum ha 50 000 besøkende årlig - filialene skal være kostnadseffektive, sett i forhold til besøks- og utlånstall - filialene skal nå flere og nye brukergrupper - plassering av nye filialer skal gjøres i samarbeid med bydelene På denne bakgrunn planlegger byrådet at innen 2018 skal det være 15 filialer spredt over hele byen samt et nytt innovativt og moderne hovedbibliotek sentralt plassert i byen. Endringene skal iverksettes i løpet av planperioden som er 2014-2018. Ingen endringer i filialnettverket skal skje i budsjettåret 2014. I bydelene Frogner, Vestre Aker og Nordre Aker skal det være tre filialer: Røa, Majorstua og kombinasjonsbiblioteket i Nydalen. Kombinasjonsbiblioteket på Smestad forslås avviklet som folkebibliotek i løpet av planperioden. Filialene Røa, Majorstua og kombinasjonsbiblioteket på Nydalen ligger alle plassert i nærheten av transportknutepunkt og etablerte sentrumsfunksjoner. Det er gode besøkstall på både Majorstua og Røa, og lokalene fungerer godt som møteplasser for befolkningen. Nydalen er nyåpnet som folkebibliotek, så det er litt tidlig å si noe om besøksutviklingen. Plasseringen av filialene sikrer en god bibliotekdekning i denne delen av byen. Lokalene på Majorstua er imidlertid uhensiktmessige, og har i tillegg kostbar husleie. Det er grunn til å tro at filialen på Majorstua vil spille en mindre rolle som hovedbibliotek nummer to når det nye hovedbiblioteket åpner i Bjørvika. Mange besøkende vil antagelig trekke ned til det nye hovedbiblioteket som kun ligger tre t-banestopp unna Majorstua. Byrådet ser likevel helt klart behovet for et bibliotektilbud på Majorstua som er et godt besøkt bibliotek og ligger sentralt plassert ved et t-baneknutepunkt. Tendensen viser imidlertid at

Side 20 dette er en filial hvor utlånet er større enn besøket. Byrådet er derfor av den oppfatning at når et nytt sentralt plassert hovedbibliotek er etablert i Bjørvika, kan det vurderes om leieavtalen på Majorstua skal reforhandles med sikte på å finne rimeligere lokaler i området. Biblioteket på Smestad skal bestå som skolebibliotek. Begrunnelsen for å legge det ned som kombinasjonsbibliotek er i hovedsak beliggenheten og det svært lave besøkstallet. I 2012 var utlånet på Smestad 32 268 hvor 8 % av utlånet var til barn og voksne som ikke er tilknyttet skolen. Biblioteket er plassert i underetasjen på Smestad skole, et godt stykke fra t-banen. Arealet er også for lite til å fungere optimalt som et nærbibliotek og det oppfyller heller ikke kriteriet om møteplass for lokalbefolkningen. Dette gjør at det er lite benyttet som folkebibliotek. Nærheten til Majorstua filial er også avgjørende for byrådets vurdering slik at dekningen for bibliotekbrukerne i området er god. Byrådet vil imidlertid sikre at tilbudet til skoleungdommen fortsatt ivaretas og legger derfor opp til at samarbeidet mellom skole- og folkebibliotekene skal styrkes. I Grorudalsområdet foreslår byrådet fire filialer: Romsås, Stovner, Furuset og en ny filial som skal plasseres i utviklingsområdet på Økern og erstatte Bjerke og Nordtvet. Både Stovner og Furuset filial har gode besøks- og utlånstall og ligger sentralt plassert i forhold til sitt besøksgrunnlag. Romsås filial ligger også sentralt plassert inne i Romsås senter med t-banestasjon i umiddelbar nærhet. Driftskostnadene er relativt lave og biblioteket har en viktig funksjon i nærmiljøet. Utlånstallene er lave, men besøkstallet ligger over byrådets kriterium om at filialene bør minimum ha et besøk på 50 000 i året. Byrådet er ikke i tvil om at filialene på både Bjerke og Nordtvet spiller en viktig rolle i sine lokalmiljøer. Bjerke er en relativt godt besøkt filial og har gode utlånstall. Nordtvet har relativt lave utlåns- og besøkstall, men er en kostnadseffektiv filial. Ingen av filialene ligger i nærheten av helt sentrale knutepunkt eller sentrumsfunksjoner. I avveiningen har byrådet i sin vurdering lagt hovedvekt på kriteriet om at filialer skal plasseres der det er stor befolkningstilvekst, som i områdene Økern, Bjerke, Breivoll, Løren, Hasle og Ensjø. Denne utviklingen krever at filialene plasseres mer sentralt slik at den kan komme både eksisterende, men også nye brukergrupper til gode. Byrådet foreslår at når det er funnet andre egnede lokaler, avvikles Nordtvet filial, og personalet trekkes ut. Byrådet vil imidlertid gå i dialog med venneforeningen m.fl. for å se om det er mulig at filialen driftes av andre enn Deichmann. I en slik viktig sak er det helt sentralt at Deichman, lokale aktører, bydelen og befolkningen går sammen om å finne den mest mulig hensiktsmessige plasseringen av en ny filial. Hverken Bjerke eller Nordtvet filial skal legges ned før det har vært en dialog om plasseringen av en ny filial. Nærhet til brukerne er et nøkkelord i vurderingen av hvor bibliotekfilialen bør ligge, og det er viktig at biblioteket plasseres slik at flest mulig og nye brukergrupper kan nå dem. Rommen skal fortsatt bestå som skolebibliotek, men det foreslås avviklet som folkebibliotek i løpet av planperioden. Rommen skole ligger noe isolert til slik at det ikke fungerer optimalt som møteplass og lokalbibliotek for befolkningen. Besøkstallene understreker også dette. Kulturetaten anslår at det årlige besøkstallet er i størrelsesorden