RYGJAVERN MANDAG 24. APRIL MOSTUN NATURSENTER: Årsmøte NiR kl 18. Fotoutstilling og foredrag kl Se mer siste side

RYGJAVERN NR.1-2017 - 42. Å R G A N G UTGITT AV NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND MANDAG 24. APRIL MOSTUN NATURSENTER: Årsmøte NiR kl 18. Fotoutstilling og foredrag kl 19.30 Se mer siste side Foto: Espen Mills

>> NR 1-2017 RYGJAVERN NUMMER 1-2017 - 42. ÅRGANG Redaksjonen avsluttet 3. april. Viderebruk av stoff er tillatt ved kildehenvisning REDAKSJON Erik Thoring (ansv), Håkon Fossmark, Gunnarshaug Trykkeri (layout) UTGIVER Naturvernforbundet i Rogaland OPPLAG 1500 TRYKK Gunnarshaug Trykkeri PAPIR Cyclus Offset 100g. Papiret er produsert av 100% returfibre. Kontoret er vanligvis bemannet mellom kl.09 og kl.16 alle dager. ORG.NR. 971 339 993 BESØKSADR Mostun, Henrik Ibsensgt 59 POSTADR Pb. 441, 4002 Stavanger TELEFON 51 52 88 11 E-POST rogaland@naturvernforbundet.no INTERNETT naturvernforbundet.no/rogaland BANKGIRO 1503.80.05879 GIVERKONTO 3201.41.63327 DAGLIG LEDER Erik Thoring, tlf 51 52 88 11/ 416 83 238 STYRELEDER Hallgeir Langeland, tlf: 930 63 633 LOKALLAG OG KONTAKTER: Strand: Egil Tjensvold, tlf. 51 74 75 20 Nord-Jæren: Erik Thoring, tlf: 51 89 06 90 Naturstudentene ved UiS: Shan Amin, tlf 98 43 79 97 FØRSTEÅRSTILBUD MEDLEMSKAP Familiemedlem: 300,- (450,-) Hovedmedlem: 200,- (390,-) Pensjonist/trygdet: 200,- (200,-) Studentmedlem: 50,- (200,-) Pris i parantes gjelder for følgende år. Innmelding: http://naturvernforbundet.no/medlem/ KAMPANJEMEDARBEIDER ROGALAND Cathrine Th. Tellnes, tlf. 977 94 816 BESØKSADR Mostun natursenter E-POST cathrine.tellnes@ naturvernforbundet.no Besøkssenter våtmark Jæren MILJØMERKET BESØKSADR Mostun natursenter, Henrik Ibsensgate 59, 4021 Stavanger PROSJEKTLEDER Håkon Fossmark, tlf 905 52 579, i permisjon til 17. september NATURVEILEDER Cecilie Notø, tlf 977 12 253 E-POST post@mostun.no HJEMMESIDE www.mostun.no Mostun natursenter har søndagsåpent fra kl.12 til 15. MILJØAGENTENE I STAVANGER: Eline Vigre, tlf 92684821 ROGALAND NATUR OG UNGDOM: 2 Vegard Solbakk Fuglseth, tlf 94862560 241 Trykksak 782 Sterk medlemsvekst Fylkeslaget startet 2016 med 1328 medlemmer og avsluttet året med 1455 medlemmer. Det er en økning på 127 medlemmer eller nær ti prosent. I løpet av de ti siste årene har medlemstallet i Rogaland økt med nesten 30 prosent. I 2015 gikk fylkeslaget ut med over 600 000 kroner i overskudd. Ikke uventet viste fjoråret røde tall, cirka 130 000 i underskudd. Underskuddet har sammenheng med de betydelige investeringene som ble gjort på Mostun i fjor. Lokallaget på Nord-Jæren holder fullt trøkk på dugnadsarbeidet på Store Marøy. I fjor ble det lagt ned nær 300 timer på øya. Samtidig har ryddingen av Vedemyrå blitt utvidet og på våren i fjor startet arbeidet med å rydde en gjengrodd beitemark på Sanddal. Elever fra Hafrsfjord skole har uteundervisning på Sanddal. Etter krav fra Miljødirektoratet blir Besøkssenter våtmark Jæren organisert som en egen forening. Styret vil bestå av valgte representanter fra Jæren friluftsråd, Naturvernforbundet i Rogaland og Fylkesmannen i Rogaland. Sistnevnte skal inneha styreledervervet. Naturvernforbundet vil fortsatt ha ansvaret for driften av Besøkssenteret som foruten Mostun omfatter friluftshuset Orre og friluftsfyret Kvassheim. Det vil være 1,2 årsverk knyttet til BVJ i 2017 som reduseres Det var 3,6 årsverk i organisasjonen i 2016, hvorav ca 1,8 årsverk i Besøkssenter våtmark Jæren. I 2016 ble det etablert et lokallag av Miljøagentene i Stavanger og Universitetet i Stavanger fikk eget studentlag. Fra før har forbundet to aktive lokallag i Strand og på Nord-Jæren. Styret i 2016 har bestått av Hallgeir Langeland (leder), Per Terje Haaland, Ellen Jepson, Bjarte Hetland, Kjetil Nilsen og Randi Storhaug. FULLT TRØKK PÅ DUGNAD Deltakerrekord En engasjert Trude Myhre i WWF holdt foredrag om gammelskog. Foto: Arne Nævra Måkeholmen i Mosvatnet ble ryddet for sjette år på rad og det er nå en 50-60 hekkende par hettemåker på holmen. Også på Mostun blir det gjort mye dugnadsarbeide, inne og ute. Den samlede dugnadsinnsatsen i fylkeslaget utgjorde i 2016 over 1000 timer. Foredragsserien «Natur på torsdag» holdt koken i 2016. Fire foredrag samlet i alt 208 tilhørere eller et gjennomsnitt på 52 deltakere per foredrag. Foredragene har hatt tema om havets hemmeligheter, fugleliv langs Jærstrendene, fotoutstilling om Svalbard og om gammelskog og pøbelgran. Foredragsholdere: dykker og fotograf Erling Svensen, biolog Ingvar Byrkjedal, naturfotograf Roy Mangersnes, skogbiolog Trude Myhre og klimaskogleder Ingeborg Anker-Rasch. Ny forening for Besøkssenter våtmark til 1 årsverk f.o.m. 2018. Besøkssenteret har søkt om re-autorisering for nye fem år. FYLKESLAGET ER 90 ÅR NESTE ÅR Neste år fyller fylkeslaget 90 år. Foreningen ble stiftet på Stavanger museum 30.januar 1928 under navnet Rogaland kredsforening for naturfredning i Norge. Etter få år ble navnet endret til det enklere Rogaland Besøkssenter våtmark Jæren naturfredningsforening. Ole Isaksen fra Stavanger ble valgt til foreningens første formann, en posisjon han hadde i åtte år. Det vil bli opprettet en egen komite som skal organisere 90 års jubileet.

>> RYGJAVERN NR 1-2017 Årsmelding: 2016 i byggingens tegn Byggingen av Inge Steenslands Hus på Mostun natursenter dominerte fjoråret. Byggearbeidene startet i mars og huset ble innviet i september. Sluttregningen kom på ca 4,3 millioner kroner, inventar inkludert. Samtidig ble den søndre fasaden på Mostun skiftet. På tross av byggeriene ble det undervist over 2000 elever, gjennomført over 30 arrangementer og publikumsbesøket rundet 7000. Aktivitetene ble fordelt på Besøkssenter våtmark Jæren, Naturvernforbundet og samarbeidende organisasjoner. 2016 startet lovende med regjeringens nei til vindturbiner på Siragrunnen. Det fortsatte med at et solid flertall i fylkesutvalget sa nei til kraftutbygging i Skurvedalen ved Lysefjorden. NVE innstilte likevel på utbygging. Turistforeningen og Naturvernforbundet brukte mye av fjoråret på å informere om utbyggingen av den verneverdige fjorddalen. Skurvedalens skjebne er ikke avklart. Kravet om lukkede anlegg i oppdrettsnæringen fikk ekstra styrke i fjor. Fylkeslagets Kjetil Nilsen og Håkon Fossmark har jobbet systematisk med oppdrettssaker og kunne blant annet notere en seier da Randaberg kommune sa nei til nytt oppdrettsanlegg i Håsteinsfjorden. I 2016 fikk fylkeslaget nytt formidlingsbygg, i hovedsak finansiert av Inge Steenslands Stiftelse. Fra åpningen i september. Foto: Erlend Berne Solceller har for alvor blitt et aktuelt fornybar-alternativ. I forbindelse med ONS-messen arrangerte fylkeslaget et godt besøkt informasjonsmøte om solceller på Inge Steenslands Hus. Styreleder Hallgeir Langeland holdt tale i Strand kirke i anledning landets første solcelleanlegg på et kirkebygg. Forsandåna blir dessverre flyttet og senket, men etter et mer skånsomt alternativ fremmet av Naturvernforbundet og Jeger- og fiskerforeningen. Rogaland har fått to nye verneområder i 2016 et marint sjøområde utenfor Jærkysten og en utvidelse av Hålandsdalen naturreservat i Suldal. Landsmøtet til Stavanger i 2018 Naturvernforbundets landsmøte skal arrangeres i Stavangerregionen 20-22 april i 2018. Sist Rogaland hadde landsmøte var i 1983 på Jæren folkehøgskole på Klepp. Stavanger var vertskap for landsmøtet i 1967. Landsmøtet vil normalt samle et sted mellom 180 og 200 delegater og andre besøkende. Hvor i Stavangerregionen landsmøtet skal holdes blir klart i løpet av våren. Miljø- og friluftsorganisasjoner krever stopp i oppdrett De største miljø- og friluftsorganisasjonene i Rogaland har sendt et felles brev til fylkesordføreren hvor det bes om at all oppdrett flyttes i lukkede merder. Forum for Natur og Friluftsliv Rogaland er et samarbeidsorgan for natur og friluftslivsorganisasjoner i Rogaland. I Rogaland representerer organisasjonene ca 55 000 medlemskap og mer enn 550 årsverk frivillig arbeid. På FNF sitt årsmøte i Sogndalstrand 4. februar ble det uttrykt bekymring over den negative miljøpåvirkning norsk oppdrettsnæring har på økosystemet i de rogalandske fjordene. Det resulterte i et brev som ble sendt til fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal, etter forslag fra Naturvernforbundet i Rogaland. Her uttrykkes det bekymring over den negative miljøpåvirkningen norsk oppdrettsnæring har på økosystemet i de rogalandske fjordene. Stortinget har som mål å femdoble produksjonen innen 2050. Dersom dette målet blir nådd ved bruk av dagens produksjonsform i åpne merder, vil det med overveiende sannsynlighet få svært negative konsekvenser for miljøet. Lakselus og rømt oppdrettsfisk er flere steder langs kysten en klar trussel mot sårbare bestander av sjøørret og villaks. I tillegg blir fjordene tilført store mengder organisk avfall som har negativ effekt på det marine liv. Dagens produksjon av oppdrettslaks er ikke bærekraftig. FNF Rogaland samlet henstiller til fylkestinget i Rogaland om å stille følgende krav til Regionalplan sjøareal havbruk: «Nye oppdrettsanlegg i Rogaland kan ikke godkjennes med mindre det benyttes lukkede anlegg eller anlegg som beviselig ikke gjør skade på miljøet.» 3

>> RYGJAVERN NR 1-2017 Våtmarksdagen markert på Kvassheim Søndag 5. februar markerte Besøkssenter våtmark Jæren Verdens våtmarksdag på Friluftsfyret Kvassheim. Trass i grått vær med iskald vind kom mange familier for å lære om det rike fuglelivet ved Kvassheimsbukta. Vi hadde fuglebingo hvor vi så kjente og kjære stokkender så vel som spennende toppskarver og ærfugler. Fuglekasser ble det også snekret og nå står mange nye kasser klare til både kjøttmeis og blåmeis på Jæren. Representanter for samtlige våtmarkssentre deltok på en to dagers samling på Mostun, Kvassheim i mars. Foruten Jæren, våtmarkssenteret på Ørland, Nordre Øyeren, Lista, Tønsberg og Oslo. Kvassheimsbukta er et godt sted å se på fugler. KRÅKESAFARI NATTEMØRKET På vinterstid er det som kjent rundt 12 000 kråkefugler som overnatter i skogen rundt Mosvatnet. Her på Mostun er kråkene våre venner og vi er glade for at så mange andre også vil bli bedre kjent med de! Etter overveldende interesse for kråkesafari de to siste årene har vi i år måttet endre på arrangement-formen og hadde nå et begrenset antall plasser og påmelding. Plassene ble revet bort på et blunk og vi gjennomførte to kvelder med kråkesafari og barnekino. Nesten 150 barn og voksne var med ornitolog Øyvind Gjerde gjennom kråkeskogen i skumringen og så kråkene komme fra alle retninger for å slå seg til ro ved Mosvatnet for natten. Etter kråketuren ble det kino i det flotte nybygget vårt. Her viste vi «Gruffaloen», et annet mystisk dyr i skogen, til stor fornøyelse for store og små. Kråkene er sky, men denne lot seg beskue på nært hold til stor glede for de minste. UNDERVISNING PÅ FRILUFTS- HUSET ORRE Besøkssenter våtmark Jæren har i mars invitert åtte klasser fra Jærskolene til å komme på undervisningsopplegg på Friluftshuset Orre! Nå har 250 elever fra 3. og 4. trinn lært om våtmarker og fugler og snekret hver sin fuglekasse til å ta med hjem. Selv om vinteren kom plutselig tilbake med både snø og iskald vind hadde elevene og naturveileder Cecilie flotte dager på Orre. Elevene syns det var veldig spennende å se bilder og video fra et ekte blåmeisreir, særlig med den dramatiske historien om at blåmeisene kastet ut en kjøttmeis som allerede hadde slått seg ned i kassen! Leie Inge Steenslands Hus? Seminar, foredrag, konfirmasjon? Vi har plassen du trenger i et nytt og topp moderne bygg ved Mostun natursenter. Plass til minst 80 tilhørere på stolrekker og inntil 60 spisegjester. Ta kontakt med rogaland@naturvern.no eller ring tlf 51 52 88 11. 4

>> RYGJAVERN NR 1-2017 90 000 kroner i gavestoler! Alle de flotte stolene på Inge Steenslands Hus er finansiert av medlemmer og venner av Mostun. Giverne har fått sine navn på stolryggene. Kjøp en stol i gave til Inge Steenslands Hus, foreslo vi i fjor høst. Det manglet ikke på respons. Gaveinnsamlingen innbrakte i alt 90 000 kroner hvilket er den største medlemsgaven vi noen gang har fått! - Jeg er imponert over medlemmenes giverglede. Den er ganske enkelt fantastisk, uttaler styreleder Hallgeir Langeland. Gavebeløpet har vært et særs viktig bidrag til innredning av det flotte bygget vi åpnet på Mostun i september i fjor. Bygget med all innredning kom på ca 4,3 millioner kroner. Av dette ble ca 3,7 millioner kroner finansiert av Inge Steenslands Stiftelse. Resten har Naturvernforbundet dekket med låneopptak og altså gavetilskudd fra medlemmene. - Inge Steenslands Hus er like vakkert inne som det er ute. Et fabelaktig flott lokale som svært mange av byens innbyggere kommer til å få stor glede av. Særlig gjelder det barn og unge som skal bruke huset til arrangementer og undervisning, avslutter en fornøyd styreleder. Tusen takk! Takken går til 44 personer og organisasjoner som har kjøpt 60 stoler til Inge Steenslands Hus. Hver stol kostet kr 1500 og giverne får sitt selvvalgte navn på stolryggene: Helge Fossmark Hebris AS Per Terje Haaland Ingolf Martin Risvoll Gunnar Roalkvam Hans Petter Torvik Forum for Natur og Friluftsliv Forum for Natur og Friluftsliv Knut Robberstad Per Th. Grimnes Naturvernforbundet i Buskerud Atle Kirkesola Botanisk Forening i Rogaland Ståle Kristensen Torlaug Valvik Naturvernstudentene ved UiS Fylkesmannen i Rogaland Ellen Jepson Blomen Hage og Landskap AS Inge Haugen Opal digital AS Olaf Schraml Jorunn Tiril Lilja Marøyferjå Store Marøy Bjørkelunden Magnhild Meltveit Kleppa Axel W. Håpet Økologisk AS Gustav Paulsen Kalle Lindheim Reidunn Richardsen Bjørnar Byberg Anja Stavanger kommune Asbjørn Simonsen Jeanette Goa Hallgeir Håbakk Langeland Bengt Eriksen Alf Reidar Grødeland Erik R. Opsahl Solveig Grayston Byberg Sten Solberg Rune Folkvord Ellinor Nesse Cecilie Bjelland Anne Margrethe Thoring Inger Marie Paulsen Else Karin Tvedt Aashild Tveit Pernille Anda Helle Theodor Anda Helle Herborg Anda Jóhann Anda Svartnissen Mr. Caboom Ove Rocketroll KissaNissemann 5

ag r 17 30 t av ndre >> RYGJAVERN NR 1-2017 TORSDAG 30. MARS KL 19 20.30 Slik dreper plasten v/marinbiolog Per-Erik Schultze Alle har blitt rystet over den syke gåsenebbhvalen med 30 plastposer i magen. Men den er ikke alene om å bli drept av marint søppel. Det samme skjer med sjøfuglene, blant andre havhest. Også de aller minste partiklene, mikroplast, er en trussel mot dyr og menneskers helse. Marinbiolog Per-Erik Schultze kommer til Mostun for å fortelle om skadevirkninger og ikke minst løsninger på problemet. Mikroplast- slik havner den i havet v/representant fra IVAR Mikroplast er ørsmå partikler som forsvinner ut i havet med avløpsvannet. Der går de inn i næringskjeden og kan til slutt Mostun natursenter, TORSDAG Friluftsfyret Kvassheim 27. og Friluftshuset APRIL Orre KL. er 19 20 skade dyr og mennesker. Kan mikroplasten stanses i autorisert som nasjonale våtmarksentre under fellesbetegnelsen renseanlegget? SOLA KOMMUNE Besøkssenter våtmark Jæren. Anleggene driftes av henholdsvis Humla - verdens viktigste summ Naturvernforbundet og Jæren friluftsråd. På Kvassheim kan du se en TORSDAG SANDNES 28. SEPTEMBER KOMMUNE KL. 19 20 v/humlevenn flott utstilling Bothild om de 23 Å. internasjonalt Nordsletten HER FINNER DU OSS vernete våtmarkene på Jæren, mens Orre TORSDAG 30. MARS KL 19 20.30 Villreinen unik og sårbar Humler kan og by på andre en ny og villbier oppdatert spiller utstilling en omhelt essensiell OM FOREDRAGSHOLDERNE Slik dreper plasten v/tor Punsvik, forfatter og viltforvalter hos Fylkesmannen i økosystem. Jærstrendene Bothild landskapsvernområde. Å. Nordsletten forteller om h v/marinbiolog Per-Erik Schultze Aust- og Vest-Agder Åpningstider på Kvassheim og Orre finner Besøkssenter våtmark Jæren Per-Erik liv gjennom FO Schultze på torsdag du på www.jarenfri.no. er året, utdannet deres marinbiolog På biologi Mostun er og fra dethvorfor de er Alle har blitt rystet over den syke gåsenebbhvalen med 30 Bli kjent med dyret som for mer enn ti tusen år siden ledet de Universitetet Tjensvollkrysset om Han hvordan flaggermus, ansatt Mostun natursenter, Friluftsfyret Kvassheim og Friluftshuset Orre er gir deg utstillinger tips i Oslo. Mostun du i Norges måker kan og hjelpe en humla og plastposer i magen. Men den er ikke alene om å bli drept av første fangstmenn til Norge. Her finnes stadig spor fra den Mostun natursenter 3-6-7-9-29 formidler naturkunnskap til barn og unge. Foto: Erik Thoring PROGRAM VÅREN OG HØSTEN 2017 autorisert som nasjonale våtmarksentre under fellesbetegnelsen naturdatabase om Naturvernforbund Mosvatnet. Mer informasjon og har base finner i Kragerø du på www.bvj.no der han Mo (fra sentrum) marint søppel. Det samme skjer med sjøfuglene, blant andre Besøkssenter tidligste våtmark reinsjakten Jæren. og -fangsten, Anleggene og driftes heiene av i Setesdal/Ryfylke natursenter henholdsvis også for er humla medlem der i kommunestyret. du bor. og på facebookgrupppen Besøkssenter våtmark Jæren. Per-Erik har havhest. Også de aller minste partiklene, mikroplast, er en TORSDAG Besøkssenter Naturvernforbundet er nå vårt nest 30. og største MARS Jæren friluftsråd. villreinområde KL 19 20.30 På Kvassheim etter Hardangervidda. kan du se en engasjert seg sterkt i marin forsøpling og han vå Mostun natursenter, Friluftsfyret Kvassheim og Friluftshuset Orre Mosvatnet er trussel mot dyr og menneskers helse. Marinbiolog Per-Erik Vi er alene i Europa flott om å utstilling forvalte om villede 23 internasjonalt har vært medlem i Regjeringens miljøgiftutvalg. autorisert som nasjonale våtmarksentre under fellesbetegnelsen Schultze kommer til Mostun for å fortelle om skadevirkninger Slik dreper bestander av plasten fjellrein, SOLA vernete og KOMMUNE Norge våtmarkene har på Jæren, mens Orre Besøkssenter våtmark Jæren. Anleggene Hanssons TORS driftes av henholdsvis og ikke minst løsninger på problemet. derfor et stort internasjonalt kan by på en ansvar. ny og oppdatert utstilling om Bothild Åslaugsdotter Minde Nordsletten kommer fra v/marinbiolog Per-Erik Schultze Naturvernforbundet og Jæren friluftsråd. På Kvassheim kan du se en Slik d Villreinen trues fra mange Jærstrendene kanter, men landskapsvernområde. Jæren Stavanger og har flott Forum nylig flyttet tilbake etter flere år utstilling om de 23 internasjonalt Mikroplast- slik havner den i havet Åpningstider på Kvassheim og Orre finner Stavanger Tor Punsvik vil også fokusere på den FOREDRAGSSERIE i norsk utenrikstjeneste. Hun er utdannet vernete våtmarkene på Jæren, mens PÅ statsviter og arbeider kan by på nå som ny og redaktør oppdatert i fagbladet v/rep Mikro Alle har blitt rystet over den syke gåsenebbhvalen med 30 Orre du på www.jarenfri.no. På Mostun er det P Kunstmuseum v/representant fra IVAR positive framveksten av kunnskap og plastposer i magen. Men utstilling om utstillinger den er om ikke flaggermus, alene måker om og å bli en drept av P-hus økt samfunnsmessig engasjement Bondevennen. Mikroplast er ørsmå partikler som forsvinner ut i havet med naturdatabase om Mosvatnet. Mer informasjon finner du på www.bvj.no Mostun natursenter Jærstrendene Hun er tidligere landskapsvernområde. humlerøkter, men Stavanger TORS marint søppel. (Avgiftsfri) når det gjelder Det bevaring samme av skjer villreinen. med sjøfuglene, blant andre for alltid en Åpningstider humlevenn på Kvassheim og Orre finner avløpsvannet. Der går de inn i næringskjeden og kan til slutt idrettshall og også l aktivt medlem og på facebookgrupppen Besøkssenter våtmark Jæren. FO skade dyr og mennesker. Kan mikroplasten stanses i våren og høsten 2017 du på www.jarenfri.no. På Mostun er det P i interesseorganisasjonen La humla suse. Huml havhest. Salg/signering Også de av aller boka minste Fjellets nomade partiklene, mikroplast, er en OM FOREDRAGSHOLDERNE utstillinger om flaggermus, måker og en v/red renseanlegget? trussel VILLREINEN. mot dyr Biologi og menneskers Historie Forvaltning helse. Marinbiolog Per-Erik naturdatabase om Tor Mosvatnet. Punsvik Mer utdannet informasjon naturforvalter finner du på www.bvj.no fra Mo TORS Schultze TORSDAG kommer 27. til APRIL Mostun KL. for 19 20 å fortelle om skadevirkninger og på facebookgrupppen Norges Besøkssenter miljø- og biovitenskapelige våtmark Jæren. universitet i vår Villre og ikke minst løsninger på problemet. 1978. Han har jobbet i statlig miljøforvaltning Humla - verdens viktigste summetone? Vi er snart 90 år! og som viltforvalter hos Fylkesmannen i Vest- TORS v/humlevenn OM FOREDRAGSHOLDERNE Bothild Å. Nordsletten Naturvernforbundet Agder i Rogaland (nå Aust- har og stått Vest-Agder) på barrikadene i mer enn for vern 30 år. av TORSD Mikroplast- slik havner den i havet Rogalands natur siden 1928! Neste år er vi altså 90 år og det vil bli Se ne Humler og andre villbier spiller en helt essensiell rolle i naturens I denne perioden har han vært sentral i forvaltningen av villreinen i Setesdal/Ryfylke. Han har Slik dr Per-Erik Schultze er utdannet marinbiolog fra behørig markert. Vi begynner oppladningen allerede nå og tilbyr alle v/representant økosystem. Bothild fra Å. IVAR Nordsletten forteller om humlenes travle Universitetet i Oslo. Han er ansatt i Norges medlemskap til kr 200,- inkludert en valgfri fuglekasse! Fuglekasse og Mikrop liv gjennom året, deres biologi og hvorfor de er så viktige. Hun skrevet mer enn 100 populærvitenskapelige KAF medlemskap kan du betale på Mostun natursenter hver søndag fra Mikroplast Naturvernforbund og har base i Kragerø der han v/repr gir deg tips er om ørsmå hvordan partikler du kan hjelpe som humla forsvinner og engasjere ut deg i havet med artikler innen tema naturforvaltning, og bidratt kl. 12 til 15. Eller stikk innom oss på hverdager mellom kl 09 og 16. MEDLE også er medlem i kommunestyret. Per-Erik har avløpsvannet. for humla der du Der bor. går de inn i næringskjeden og kan til slutt (Bruk dørklokka ved i flere inngangen bøker om bak) viltforvaltning. Medlemstilbudet med fuglekasse TORSD TORSDAG 30. MARS KL 19 20.30 engasjert seg sterkt i marin forsøpling og han skade dyr og mennesker. har vært medlem Kan mikroplasten i Regjeringens miljøgiftutvalg. stanses i gjelder til 1. mai. Løp og kjøp! PS: Du kan også melde deg inn uten Humla fuglekasse: Send SMS med NATUR til 2377 eller send en e-post til Slik dreper plasten renseanlegget? Vi er snart 90 år! v/reda rogaland@naturvern.no så ordner vi resten. Velkommen til oss! v/marinbiolog Per-Erik Schultze Bothild Åslaugsdotter Nordsletten kommer fra Naturvernforbundet i Rogaland har stått på barrikadene for vern av TORSD Jæren og har nylig flyttet tilbake etter flere år Alle har blitt rystet over den syke gåsenebbhvalen med 30 Rogalands natur siden 1928! Neste år er vi altså 90 år og det vil bli sortere.no - kildesortering Villrei behørig markert. Vi begynner i norsk på oppladningen utenrikstjeneste. nett allerede Hun nå er og utdannet tilbyr allestats- viter inkludert og arbeider en valgfri nå fuglekasse! som redaktør Fuglekasse i fagbladet i Rogaland Vi er snart TORSDAG 90 år! 28. SEPTEMBER KL. plastposer i magen. Men den er ikke alene om å bli drept av STØTT medlemskap til kr 200,- marint søppel. Det samme skjer med sjøfuglene, blant andre og TORSD SOLA K Naturvernforbundet KAFÈ OG BUTIKK i Rogaland har er åpen stått på fra barrikadene kl. 18.30 21.00 for vern av medlemskap kan du betale Bondevennen. på Mostun Hun natursenter er tidligere hver humlerøkter, søndag fra men havhest. Også de aller minste partiklene, mikroplast, er en Villreinen unik og sårbar Rogalands Se nes kl. 12 til 15. Eller stikk innom oss på hverdager mellom kl 09 og 16. MEDLEMMER natur GRATIS siden 1928! ADGANG, Neste år ANDRE er vi altså KR 9050,- år og det vil bli for alltid en humlevenn og også aktivt medlem trussel mot dyr og menneskers helse. Marinbiolog Per-Erik behørig markert. Vi begynner v/tor Punsvik, oppladningen forfatter allerede nå og tilbyr viltforvalter alle hos Fyl (Bruk dørklokka ved inngangen i interesseorganisasjonen bak) Medlemstilbudet La med humla fuglekasse suse. Schultze kommer til Mostun for å fortelle om skadevirkninger medlemskap til kr 200,- inkludert en valgfri fuglekasse! Fuglekasse og gjelder til 1. mai. Løp og kjøp! PS: Du kan også melde deg inn uten Aust- og Vest-Agder KAFÈ og ikke minst løsninger på problemet. medlemskap kan du betale på Mostun natursenter hver søndag fra fuglekasse: Send SMS Tor med Punsvik NATUR til er 2377 utdannet eller naturforvalter send en e-post fra til kl. 12 til 15. Eller stikk innom oss på hverdager mellom kl 09 og 16. MEDLE rogaland@naturvern.no så ordner vi resten. Velkommen til oss! Bli kjent med dyret som for mer enn ti tusen år Mikroplast- TORSDAG slik 27. havner APRIL den KL. i 19 20 havet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i (Bruk dørklokka ved i Rogaland inngangen bak) Medlemstilbudet med fuglekasse OM FOREDRAGSHOLDERNE 1978. Han har jobbet i statlig miljøforvaltning v/representant gjelder til 1. mai. Løp første og kjøp! fangstmenn PS: Du kan også til melde Norge. deg inn Her utenfinnes stadig Humla - fra verdens IVAR viktigste summetone? og som viltforvalter hos Fylkesmannen i Vest- fuglekasse: Send SMS tidligste med NATUR reinsjakten til 2377 eller og send -fangsten, e-post tilog heiene i Se Mikroplast v/humlevenn er ørsmå Bothild partikler Å. Nordsletten som forsvinner ut i havet med Agder Per-Erik (nå Aust- Schultze og Vest-Agder) er utdannet i mer marinbiolog enn 30 år. fra STØTTET AV: STAVANGER KOMMUNE, SANDNES KOMMUNE, rogaland@naturvern.no så ordner vi resten. Velkommen til oss! avløpsvannet. Der går de inn i næringskjeden og kan til slutt Universitetet i Oslo. Han er ansatt i Norges SOLA KOMMUNE, er IVAR nå OG vårt FELLESKJØPET nest største ROGALAND villreinområde AGDER. etter Har Humler og andre villbier spiller en helt essensiell rolle i naturens I denne perioden har han vært sentral i forvaltningen av villreinen i Setesdal/Ryfylke. Han har Vi er alene i Europa om å forvalte ville skade dyr og mennesker. Kan mikroplasten stanses i Naturvernforbund og har base i Kragerø der han økosystem. Bothild Å. Nordsletten forteller om humlenes travle renseanlegget? sortere.no - kildesortering også på nett er medlem i kommunestyret. Per-Erik har liv gjennom året, deres biologi og hvorfor de er så viktige. Hun skrevet mer enn 100 populærvitenskapelige STØTT engasjert seg sterkt i marin forsøpling og han i Rogaland bestander av fjellrein, og Norge har gir deg tips om hvordan du kan hjelpe humla og engasjere deg artikler innen tema naturforvaltning, og bidratt SOLA K har vært medlem i Regjeringens miljøgiftutvalg. for humla der du bor. TORSDAG 28. i flere SEPTEMBER bøker om viltforvaltning. KL. 19 20 derfor et stort internasjonalt ansvar. HER FINNER DU OSSVillreinen trues fra mange kanter, men Villreinen unik og Bothild sårbar Åslaugsdotter Nordsletten kommer fra Tor Punsvik vil også fokusere på den v/tor Punsvik, forfatter og Jæren viltforvalter og har nylig hos flyttet Fylkesmannen tilbake etter i flere år Aust- og Vest-Agder i norsk utenrikstjeneste. Hun er utdannet statsviter positive framveksten av kunnskap og Bli kjent med dyret som for mer og enn arbeider ti tusen nå år som siden redaktør ledet de i fagbladet økt samfunnsmessig Tjensvollkrysset Mostun engasjement Bondevennen. Hun er tidligere humlerøkter, men første fangstmenn til Norge. Her finnes stadig spor fra den 3-6-7-9-29 når det gjelder bevaring for alltid en humlevenn og også aktivt medlem (fra sentrum) tidligste reinsjakten og -fangsten, og heiene i Setesdal/Ryfylke natursenter av villreinen. er nå vårt nest største villreinområde i interesseorganisasjonen etter Hardangervidda. La humla suse. Salg/signering av boka Fjellets nomade Mosvatnet Vi er alene i Europa om å forvalte ville bestander av fjellrein, og Tor Norge Punsvik har er utdannet naturforvalter fra VILLREINEN. Biologi Historie Forvaltning TORSDAG 27. APRIL KL. 19 20 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Hanssons derfor et stort internasjonalt ansvar. Minde 1978. Han har jobbet i statlig miljøforvaltning Villreinen trues fra mange kanter, men Humla - verdens viktigste summetone? og som viltforvalter hos Fylkesmannen i Vest- Stavanger Forum Stavanger Tor Punsvik vil også fokusere på den v/humlevenn Bothild Å. Nordsletten Agder (nå Aust- og Vest-Agder) i mer enn 30 år. P Kunstmuseum positive framveksten av kunnskap og Humler og andre villbier spiller en helt essensiell rolle i naturens I denne perioden har han vært sentral i forvalt- P-hus økt samfunnsmessig engasjement økosystem. Bothild Å. Nordsletten forteller om humlenes travle ningen av villreinen i Setesdal/Ryfylke. Han har Stavanger (Avgiftsfri) når det gjelder bevaring av villreinen. liv gjennom året, deres biologi og hvorfor de er så viktige. Hun skrevet mer enn 100 populærvitenskapelige idrettshalll P Salg/signering av boka Fjellets gir deg tips om hvordan du kan hjelpe humla og engasjere deg artikler nomade innen tema naturforvaltning, og bidratt OM FOREDRAGSHOLDERNE VILLREINEN. Biologi Historie for humla der du bor. i flere Forvaltning bøker om viltforvaltning. TORSDAG 28. SEPTEMBER KL. 19 20 Villreinen 6 unik og sårbar v/tor Punsvik, forfatter og viltforvalter hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Bli kjent med dyret som for mer enn ti tusen år siden ledet de TORSDAG 27. APRIL KL. 19 20 Humla - verdens viktigste summetone? v/humlevenn Bothild Å. Nordsletten Humler og andre villbier spiller en helt essensiell rolle i naturens økosystem. Bothild Å. Nordsletten forteller om humlenes travle liv gjennom STAVANGER året, deres biologi KOMMUNE og hvorfor de er så viktige. Hun gir deg tips om hvordan du kan hjelpe humla og engasjere deg for humla der du bor. PROGRAM VÅREN OG HØSTEN 2017 HER FINNER DU OSS SANDNES KOMMUNE STAVANGER KOMMUNE Tjensvoll- på torsdag LAYOUT/KART: ELLEN JEPSON LAYOUT/KART: ELLEN JEPSON SØNDAGSÅPENT på Mostun natursenter Mostun natursenter drives av Naturvernforbundet i samarbeid med Stavanger kommune, Ornitologisk forening og Botanisk forening. Vi har åpent hver søndag fra kl 12 til 15. Gratis adgang. Dette har vi å by på: Kafé med salg økologiske vafler, kaffe og saft. Utstillinger og gratis informasjonsmateriell. Butikk med naturbøker, fuglekasser, plakater, luper, bordbrikker mm. Arrangementer og aktiviteter blir fortløpende publisert på Mostun natursenter formidler naturkunnskap til barn og unge. Foto: Erik Thoring www.mostun.no og på facebookgruppen Mostun natursenter. 509 509 Madlaveieneien Bothild Åslaugsdotter Nordsletten kommer fra Jæren og har nylig flyttet tilbake etter flere år i norsk utenrikstjeneste. Hun er utdannet statsviter og arbeider nå som redaktør i fagbladet Bondevennen. Hun er tidligere humlerøkter, men for alltid en humlevenn og også aktivt medlem i interesseorganisasjonen La humla suse. SØNDAGSÅPENT Tor Punsvik er utdannet naturforvalter fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i på Mostun 1978. Han natursenter har jobbet i statlig miljøforvaltning og som viltforvalter hos Fylkesmannen i Vest- Mostun natursenter drives av Naturvernforbundet i samarbeid med Stavanger kommune, Ornitologisk Agder (nå Austforening og og Vest-Agder) Botanisk forening. i mer enn Vi har 30 år. åpent hver søndag fra I kl denne 12 til perioden 15. Gratis adgang. har han Dette vært har sentral vi å by i forvaltningen av villreinen i Setesdal/Ryfylke. Han har på: Kafé med salg økologiske vafler, kaffe og saft. skrevet mer enn 100 populærvitenskapelige Utstillinger og gratis informasjonsmateriell. artikler innen tema naturforvaltning, og bidratt Butikk med naturbøker, fuglekasser, plakater, luper, bordbrikker mm. i flere bøker om viltforvaltning. Arrangementer og aktiviteter blir fortløpende publisert på www.mostun.no og på facebookgruppen Mostun natursenter. Besøkssenter våtmark Jæren Madlaveieneien E 39 Henrik Ibsens gate Gunnar Warebergs gate E 39 Henrik Ibsens gate Gunnar Warebergs gate

>> RYGJAVERN NR 1-2017 Siste dans for fossene i Årdal? Fra Sandvatn renner elva i en kort strekning før den forsvinner i det unike Sandvass juvet. Foto: Erik Thoring. Hiafossane er til tider mektige sjøl om vassdraget allerede har mistet noe av nedbør feltet til kraftutbygging. Foto: Rune Folkvord. Hiafossen og Sendingfossen skal slukkes for godt og Sandvassåna skal temmes. Clemens Kraft har ambisjoner om å støvsuge Lyngsheia for de siste kraftdråper. I fjor åpnet selskapet to nye kraftverk på Ullestad i Årdal. Det ene kraftverket produsere på vann fra Tverråna, det andre på vann fra Ullestadåna som renner langs fylkesveien mellom Songesand og Årdal. Kraftselskapet har nylig fått konsesjon for utbygging av øvre deler av Ullestadåna. Turistfosser Godt oppmuntret av utbyggingsvillige grunneiere har selskapet nå kastet sine øyne på de øvrige vassdragene i Lyngsheia. Clemens kraft søker om å bygge ut Hiafossen og Sendingfossen. Begge disse vassdragene er allerede berørt av Lyse sine utbygginger i Lysebotn. Det er restvannføringen som skal utnyttes. Det betyr at vassdragene som ligger like ved turistvegen til Viglesdalen turisthytte vil miste det meste av den resterende vannføringen. Urørte Sandvatn Sandvatn som ligger vest for Lyngsvatn er det største uregulerte vatnet i Lyngsheia. Lyse har tidligere luktet på utbyggingsmulighetene, men slo det fra seg blant annet med henvisning til planene for Preikestolen nasjonalpark. Hjelmeland kommune var heller ikke positivt innstilt til utbyggingsplanene. Men det er ikke til hinder for Clemens Kraft. Selskapet har søkt om regulere Sandvatn med en halv meter og å nær tørrlegge elva over en snaut 2000 meter lang strekning til nedsiden av fylkesveien. Det betyr at den geologiske verneverdige formasjonen Sandvassjuvet blir frastjålet det meste av vannføringen. FOSSENE SKAL TEMMES I FOSSBREKKA Fossbrekka, vassdraget som renner mellom Maulandsvatn og Birkelandsvatn i Bjerkreim, står i fare for å gå tapt. Småkraft AS har søkt om å få bygge to kraftverk i det to kilometer lange elvestrekket. Fossbrekka tilhører Bjerkreims vassdraget som er varig vernet mot kraftutbygging. Fossbrekka er geologisk interessant landskap med eldre og nyere kulturspor. Foto: Sissel Grøtteland Vikeså. Men det er åpnet for utbygging på inntil 3 MW såfremt det ikke berører vassdragets verneverdier. Facebookgruppen «Fossbrekka sine vener» mener naturen, idyllen og verneverdiene vil gå tapt dersom fossene blir temmet. Vennegruppen har fått nær 1400 medlemmer i løpet av en drøy måned. Forslaget opprører bjerkreimsbuer. Fossbrekka er nemlig et svært populært friluftsområde. Lett tilgjengelighet i et geologisk interessant kulturlandskap med mange interessante kulturspor helt tilbake til steinalderen. Rosinen i pølsa er alle fossene som har gitt stedet et svært så treffende navn. Formannskapet i Bjerkreim har mot en stemme fra Arbeiderpartiet støttet søknaden fra Småkraft, men nå hevdes det med tyngde at saksbehandlingen har vært svært mangelfull og at politikerne ikke har blitt tilstrekkelig opplyst. Nedre del av elva med en flott jettegryte til høyre i fossen. Foto: Sissel Grøtteland Vikeså. 7

>> RYGJAVERN NR 1-2017 Eikeskogene som forsvant Eika kom til Norge for ca 8000 år siden og hadde sin storhetstid i den såkalte eikeperioden, fra 5000 til 2500 år siden. Klimaet i denne perioden var varmt og tørt og passet eika godt. Eikeskogene var da vanlige på Østlandet, Sørlandet og på Jæren. Da klimaet ble kaldere og våtere mistet eika sitt hegemoni. Andre treslag som furu, gran og bjørk ble vanligere. Eika har som følge av sine spesielle egenskaper vært sterkt ettertraktet. Treslaget er brukt til jordbruksredskaper, båtbygging, møbler, inventar og brensel. I dag har vi bare små rester igjen av de tidligere eikeskogene. Eik som er mer enn 500 år gammel fins det nesten ingen igjen av i Rogaland. Det er bare to eiketrær i fylket som er vernet som naturminne etter naturmangfoldloven. Det ene er Hellandseika ved Hellvik i Eigersund. Denne kjempen som står i et åpent kulturlandskap ble fredet allerede i 1936. Hellandseika også kalt Storeika ble vernet allerede i 1936. Foto: Erik Thoring. Den andre fredningen gjelder to eiker på Ombo som ble fredet i 1955. Disse vokser i en bratt skogkledt skråning på vestsiden av øya. Planting av granskog tett inntil eikene har forringet levevilkårene. Den ene eika har for lengst deiset i bakken, den andre er nesten helt død, men står fortsatt oppreist. GAMLE EIKER BESKYTTET Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker og er beskyttet etter naturmangfoldloven. Store flotte eiker står i rasura ved Bakken kai i Lysefjorden. Foto: Erik Thoring For eiketrær som er synlig hule gjelder også beskyttelsen for trær som er minst 30 cm i diameter eller 95 cm i omkrets. Også døde hule eiker har store naturverdier og er fortsatt en utvalgt naturtype med lovfestet beskyttelse. Hule eiker i produktiv skog er unntatt fra forskriften. Private og offentlige grunneiere, utbyggere, entreprenører og offentlige myndigheter har alle ansvar for å ta vare på disse trærne i sin saksbehandling og eiendomsforvaltning. Hvor mange hule eiker har vi i Rogaland? Det er det ingen som vet. Kartleggingen er tilfeldig, ettersom ingen myndighet, kommunal eller statlig, har systematisk kartlegging høyt på agendaen. Men det kan du gjøre noe med. Ta med målebåndet neste gang du er på tur i et område der det fins stor eik. Noter, fotografer og GPS-lokaliser eikene som tilfredsstiller kriteriene og send informasjonen til fylkesmannen og kommunen. Fylkesmannen i Vestfold har ansvaret for handlingsplanen for hule eiker og mer info finner du på www.hule-eiker.no 8

>> RYGJAVERN NR 1-2017 Berger hul eik på Dale Bedre tider for ærfuglene For 50 år siden ble det tynne jorddekket på toppen av Tjuvholmen i Stavanger havn tilplantet med buskfuru. Der har det svartlistete treslaget klart seg godt og utviklet en liten skogteig med 6-8 meter høye trær. I skogteigen har et kråkepar fóret ungene sine med å plyndre ærfuglreir. Et enkelt år ble det funnet 30 ærfuglegg mellom trærne. Men nå er det slutt på røveriene. Buskfuruene er hogd og kråkeparet har mistet sin reirplass. Det er godt nytt for de mange ærfuglene som hekker på holmen. Tjuvholmen er den største kjente hekkeplassen for ærfugl i Stavanger-skjærgården. At ærfuglene trives på holmen kan ha sammenheng med at holmen også har en stor hekkebestand av fiskemåke. Måkene gir ekstra trygghet for ærfuglene. Skogryddingen av Tjuvholmen er gjort av Naturvernforbundet i samarbeid med Stavanger kommune. «Daledronninga» er en av flere hule eiker på Dale som har blitt kvitt skadelige konkurrenter. Rydding av plantanlønn, gran og andre treslag er gjennomført av Naturvernforbundets mannskaper. Foto: Erik Thoring. Få steder i Rogaland, om noen, finnes det mer og større eik enn på Dale i Sandnes. Du ser det allerede langs vegen som slynger seg innover Gandsfjorden til det tidligere asylet. I de vestvendte liene opp mot Dalsnuten står eikeskogen tett. Skogen er ung hvilket tyder på at det har vært hogst her tidligere. I bebyggelsen på Dale dukker de hule eikene opp. Bak boligfeltet lengst øst står det 6-8 eiker som som er over to meter i omkrets og følgelig er klassifisert som hule eiker. Et par av kjempene er over tre meter i omkrets og med et imponerende kroneverk. Skal eikene ha et langt og godt liv trenger de rom, lys og vann. Konkurrerende, hurtigvoksende trær kan gjøre stor skade på de gamle eikene. På Dale har særlig plantanlønn utfordret eikekjempene ved å stjele lys og å vokse inn i greinverket. I vinter har Naturvernforbundets mannskaper med eiers tillatelse og støtte fra Miljødirektoratet, ryddet plantanlønn og andre treslag som har grodd opp i skyggen av eikene. Det er tatt ut rundt 60 platanlønn, gran og enkelte andre treslag. Andre steder på eiendommen er det plantet granskog som truer med å ta livet av eikene. Her burde det vært gjort en innsats raskt, før eikene blir kvelt av mangel på lys og rom. Tjuvholmen har fått tilbake sin gamle profil etter 50 år med buskfuru. Foto: Erik Thoring. Mer plass til hettemåkene Hvert år siden 2011 har to tredjedeler av måkeholmen blitt ryddet for busker og kratt. I vinter har den siste tredjedelen av holmen blitt ryddet av Naturvernforbundet. Det betyr mer plass for hettemåkene. Hekkebestanden kan trolig øke med minst 20 par, fra 50-60 par som har vært vanlig de siste to årene. 9

>> RYGJAVERN NR 1-2017 Oppdrettslaks kan ødelegge for kråkeboller Dersom det gis tillatelse til lakseoppdrett i Lysefjorden, blir Brynjar Bergs kråkeboller uspiselige og bedriften må legges ned. Brynjar Berg leverer kråkeboller for 1000 kroner kiloen til restauranter som Renaa og Sabi Sushi. Får Ryfish etablere lakseoppdrett like ved kråkebollene, vil de bli uspiselige, sier Berg. Lakseoppdretterne i Ryfish har søkt om å etablere lukkede anlegg 300-400 meter unna området der Lysefjorden skjell og kråkeboller driver sjøbasert oppdrett av kråkeboller. Denne produksjonen er ikke forenelig med avføring fra laks i nærheten, ifølge Berg. - Lukt fra avføring setter seg i kråkebollene, og forvandler verdens beste kråkeboller til et usalgbart produkt, skriver Berg i en åtte-punkts liste over det han mener er negative konsekvenser av å etablere lakseoppdrett i Lysefjorden. Til Aftenbladet sier Berg at utslippene kan inneholde skallhemmende funksjoner som han frykter kan medføre at kråkebollene hans dør. - Vi anser det som miljøkriminalitet hvis Ryfish får opprette anlegg, sier Berg. Får Ryfish etablere oppdrettsanlegg ved Vika Nord, vil Berg kreve erstatning. - Vi regner 2000 meter som minimum avstand vi må ha til nærmeste lakseoppdrett. Tidligere resultater påviser Kråkeboller fra Lysefjorden er en delikatesse. Foto: flickr. rester fra avlusing fem kilometer fra lakseoppdrett, sier Berg. Åtte grunner til å droppe lakseoppdrett i Lysefjorden Ryfish AS har søkt om tillatelse til å drive med oppdrett i Lysefjorden. Det vil ødelegge en av verdens vakreste fjorder, mener Naturvernforbundet. Ryfish vil sette såkalte «kuber» på tre forskjellige lokaliteter i Lysefjorden. Det positive er at anleggene er lukket i den form at laks ikke kan rømme og at lakslus ikke vil slippe inn. Det negative, og mest alvorlige, er at kloakk og avfall fra anleggene skal pumpes rett ut i Lysefjorden. Det er hovedgrunnen til at Naturvernforbundet i Rogaland mener Ryfish ikke må gis tillatelse til å plassere anleggene i Lysefjorden. Her er vår begrunnelse oppsummert i åtte punkter: 1) Oppdrettsanleggene til Ryfish vil medføre at store mengder kloakk og pellets dumpes i fjorden og legger seg på bunnen. Dette vil gjøre stor skade på livet i fjorden. Det har vært testanlegg i Lysefjorden og Høgsfjorden tidligere, og under disse anleggene er det lite liv. 2) Lysefjorden er en terskelfjord, noe som betyr at det er lite utskifting av vannet i fjorden. Det gjør at Lysefjorden er ekstremt uegnet for oppdrettsvirksomhet. Hvis Ryfish får tillatelse til å dumpe kloakk og pellets i fjorden, blir avfallet værende i fjorden i lang, lang tid og det vil gjøre stor skade på det marine liv. 3) Miljødirektoratet har analysert Lysefjorden, og beskriver fjorden som «et meget sårbart system». Miljødirektoratet anbefaler på det sterkeste at det ikke tillates oppdrettsvirksomhet i fjorden, og dette må legges stor vekt på når søknaden fra Ryfish behandles. 4) Naturvernforbundet er for lukkede oppdrettsanlegg. Anlegget til Ryfish er bare delvis lukket. Kuben vil sørge for at laks ikke kan rømme, og at den ikke vil bli smittet av lus. Det er bra. Men så lenge de ikke har planer om å samle opp kloakk og pellets fra anlegget, må søknaden avslås. 5) Teknologien med å samle opp avfall fra oppdrettsanlegg finnes, det er bareå ta den i bruk. I Brønnøysund gjøres oppdrettsavfall i dag om til biogass. Dette er framtiden, og oppdrettsavfall må ses på Dritten som slippes ut i Lysefjorden blir i fjorden i årevis. Her det smale utløpet mellom Oanes og Forsand. Foto: Erik Thoring Dritten som slippes ut i Lysefjorden blir i fjorden i årevis. Bergsholmen i forgrunnen og Vika bak til høyre. Foto: Bjørn Vervik/flickr. som en ressurs og ikke noe som dumpes i fjorden. 6) Hadde du søkt om å bygge hytte langs Lysefjorden, ville det bli stilt strenge krav til sanitære anlegg. Ikke en millimeter kloakk kan dumpes fjorden. Den samme typen krav savner jeg at blir stilt til oppdrettsaktører også. Her er det snakk om anlegg som pumper ut avfallet til millioner av laks. Næringen får vokse ukontrollert. 7) Lysefjorden er et meget sårbart system, ifølge Miljødirektoratet. Selv små forandringer i tilførselen kan påvirke forholdene dramatisk, skriver direktoratet. 8) Avføring fra oppdrettsfisk tilsvarer kloakkutslipp fra 17 millioner mennesker årlig, ifølge NRK. Terskelfjorden Lysefjorden vil tåle storekloakkmengder ekstra dårlig. 10

>> RYGJAVERN NR 1-2017 Laksen må få sitt eget fjøs Etter alt å dømme er dette en kamp mot naturen vi ikke kan vinne. Og derfor mener Marine Harvest-sjef Alf-Helge Aarskog at det står for mye laks i sjøen i Norge i dag. Fiskeriminister Sandberg: Du må da også forstå at det ikke går an å vedta en politikk som later som om disse mekanismene i naturen ikke finnes? Vel har du mye makt, men du kan ikke bestemme hvordan naturen fungerer. Hauge Aqua har utviklet en prototype (bildet) som Marine Harvest har tro på. Lakselus har blitt hodepine for oppdrettsnæringen og laksebestanden. Egentlig er ikke det så rart. Det er naturens måte å si i fra at noe er galt. En samlet miljøbevegelse har visst det lenge. Mattilsynet vet det. Enkelte politikere har også våknet i det siste. Marine Harvest-sjefen har til og med skjønt det. Nesten alle har skjønt det, utenom fiskeriministeren som har sovet i biologitimen: En femdobling av norsk lakseoppdrett med dagens produksjonsform i åpne merder er simpelthen umulig. Det setter naturen selv også en stopper for. Kollaps Så la oss gi fiskeriminister Per Sandberg et lynkurs i biologi: Naturen er bygget opp av en rekke finkalibrerte systemer som vekselvirker på hverandre. Hvert delsystem, eller artsbestand, har en buffer for hvor mye denne kan vokse før naturens egne reguleringsmekanismer slår inn og hindrer videre vekst. For smågnagerbestander slår disse mekanismene inn hvert fjerde-femte år; når lemenbestanden blir unaturlig stor kollapser den som følge av hungersnød, innavl, sykdom og predatorer. Bønder som driver monokultur kjenner disse mekanismene utmerket godt. Ønsker man å dyrke unaturlig mye poteter på en åker, må man la åkerlappen ligge brakk i fire år etterpå, ellers slår naturens reguleringsmekanismer garantert inn; råte og sopp akkumulerer seg i jordsmonnet og resulterer i påfølgende svært dårlige avlinger. Det er lenge siden kyllingbønder fant ut at dersom man skal ale opp en unaturlig høy bestand av kyllinger, er det best å gjøre det i et lukket og unaturlig miljø. Inne i fjøset skjermer man kyllingene fra vind og vær, sykdom, parasitter og predatorer. Symptom Vi må slutte å omtale parasitten lakselus som et problem. Et uhåndterlig påslag av lakselus er ikke et problem, men et symptom. Og den bakenforliggende årsaken er at unaturlig mye laks er stuet sammen i et naturlig miljø. Parasitter og sykdommer rammer oppdrettslaks i åpne merder fordi naturens mekanismer for å regulere den unaturlig høye bestanden slår inn. Så prøver man seg på å innføre unaturlig mye såkalt rensefisk i laksemerdene og håper den skal spise lusen, bare for å oppleve at også den blir syk og dør. Få laksen i fjøs, Per Sandberg. Foto: Fjordabladet.no Laks i fjøs Naturvernforbundet råder deg på det sterkeste til å dra lærdom av kyllingbøndene, og kreve at oppdretterne lager egne fjøs til laksen; lukkede anlegg der de har full kontroll på temperatur, strømforhold, vind og vær, og ikke minst sykdom og parasitter. Som en bonus vil de også få kontroll på kloakkutslipp og spillfôr, samt de uheldige, men tilsynelatende uunngåelige rømningene fra de skjøre, åpne merdene. Bransjen selv vil takke deg, for i lengden vil de tjene på det. Kystkommuner med i utgangspunktet uegnete forhold for oppdrett vil kunne revurdere kommuneplanene sine. De virkelig pro-aktive kommunene kan til og med satse på en ny, grønn næring og produsere biogass av det oppsamlete slammet. Per Sandberg: dersom du skal lykkes med en femdobling av norsk lakseoppdrett finnes det bare én løsning laksen må få sitt eget fjøs! Kjetil Nilsen, styremedlem Naturvernforbundet i Rogaland Silje Ask Lundberg, styreleder Norges Naturvernforbund 11

Alle kan trylle, fordi all glass- og metallemballasje du leverer til gjenvinning blir råmaterialer til nye, fine ting. Takk for at du tryller! Apeland Stavanger Sandnes Sola Klepp Hå Time Gjesdal Randaberg Rennesøy Kvitsøy 12

Vi henter avfall hjemme hos deg. Det koster ikke noe, kun at du legger avfallet klart til vi kommer. Ordningen gjelder grovavfall, hageavfall, farlig avfall og tøy. Du bestiller henting på hentavfall.no Hilsen Miljø og renovasjon, Stavanger kommune 13

Total E&P Norge er landets tredje største olje- og gasselskap med over 50 års virksomhet på norsk sokkel. HEY-HO LET S GO Ill.: Headspin MARTIN LINGE VIL BLI DREVET MED STRØM FRA LAND Martin Linge blir vårt første olje- og gassfelt som forsynes med strøm fra land. Den 163 km lange kabelen er et teknologisk gjennombrudd. Sammenlignet med bruk av gassturbiner viser utregninger en reduksjon i lokale CO2-utslipp på 200.000 tonn hvert år. Tallet representerer utslipp fra 180.000 biler. Les mer på total.no 14

Leverandør av IT-løsninger til Naturvernforbundet i Rogaland siden 2009 15

Avsender: Rygjavern, pb 441, 4002 Stavanger Fotoutstilling «Norsk natur» av Espen Mills. Mandag 24. april i Inge Steenslands Hus kl. 19.30. Åpning med foredrag. Fri adgang. Kafé. Lærer og naturfotograf Espen Mills er utdannet lærer, med fordypning i naturfag, friluftsliv og idrett. Som fotograf er han selvlært. Sitt første speilreflekskamera kjøpte han i 1999, og gikk over til digital speilrefleks i 2004. Han driver firmaet Mills Media (www.millsmedia. no) som gjør alt av fotojobber, grafisk design og nettsideutvikling. Espen er oppvokst i Etne og har fra siden han var liten blitt dratt med ut i naturen av en friluftslivglad far. Mye fritid tilbringes i naturen alltid med kamera innen rekkevidde. Et godt bilde for Espen er gjerne mer enn et tilfeldig «snapshot». En solnedgang er vakker å se på, men som et fotografi bør det være noe mer, noe som skiller bildet fra mengden. Om naturvern og naturfoto er to sider av samme sak? Tja, det er i alle fall ikke mulig å være naturfotograf uten også å brenne for naturvern. Rød tråd i utstillingen er Norsk natur rett og slett. Jeg ønsker å vise hvor vakker urørt natur kan være gjennom alle årstider og døgnets tider, samt både de store landskapene og de små detaljene man bare ser om man stopper opp og gir seg ekstra tid til å se. Lærer, friluftsentusiast og fotograf Espen Mills Årsmøte Naturvernforbundet i Rogaland mandag 24.april kl. 18.00 Mostun natursenter. Saksliste og sakspapirer finner du på naturvernforbundet.no/rogaland Bevertning. Vel møtt! Havets sjøpapegøye i positur. Foto: Espen Mills