RYGJAVERN NR Å R G A N G UTGITT AV NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND. Redd myra!

Transkript

1 RYGJAVERN NR Å R G A N G UTGITT AV NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND Redd myra! Myr, sump, våtmark, vassjuk jord. Utskjelt og mislikt. Utbygd, drenert og dyrket. Men nå er det viktigere enn noen gang å redde myrene. I møtet med klimaendringer trenger vi myr fordi den lagrer karbon, demper flom og huser et mangfold av planter og dyr. La 2017 bli myras år! Tungenes, Randaberg. Jærstrendene landskapsvernområde. Foto: Erik Thoring

2 RYGJAVERN NUMMER ÅRGANG Redaksjonen avsluttet 12.desember. Viderebruk av stoff er tillatt ved kildehenvisning REDAKSJON Erik Thoring (ansv), Håkon Fossmark, Gunnarshaug Trykkeri (layout) UTGIVER Naturvernforbundet i Rogaland OPPLAG 1350 TRYKK Gunnarshaug Trykkeri PAPIR Cyclus Offset 100g. Papiret er produsert av 100% returfibre. Kontoret er vanligvis bemannet mellom kl.09 og kl.16 alle dager. ORG.NR BESØKSADR Mostun, Henrik Ibsensgt 59 POSTADR Pb. 441, 4002 Stavanger TELEFON E-POST rogaland@naturvern.no INTERNETT BANKGIRO GIVERKONTO DAGLIG LEDER Erik Thoring, tlf / STYRELEDER Hallgeir Langeland, tlf: MILJØMERKET Trykksak 782 Kort om... TURVEI OVER FYGAREN ved Litle Stokka vatn punkterer et vakkert, hel het lig kulturlandskap og turer en av Stavangers siste vipe bestander. Til taket er klart i strid med naturmangfoldloven, mener Natur vernforbundet. NATURVERNFORBUNDET I STRAND har protestert mot at kunstverket Sol speilet på Hinnaholmen utenfor Jørpeland er bygd i strid med bygge tillatelsen. SKYTELEDNINGER FRA RYFAST forurenser strendene i Ryfylke. Det gjelder særlig i Årdalsfjorden der Fiskå Mølle bruker sprengmasser til en stor sjøfylling. Fylkesmannen har på bakgrunn av de negative erfaringene fra Ryfast krevd at Rogfast massene som skal dumpes ved Kvitsøy må være fri for plastavfall. Ryfastplast ved Fiskå. LOKALLAG OG KONTAKTER: Strand: Egil Tjensvold, tlf Nord-Jæren: Erik Thoring, tlf: Naturstudentene ved UiS: Shan Amin, tlf FØRSTEÅRSTILBUD MEDLEMSKAP Familiemedlem: 300,- (450,-) Hovedmedlem: 200,- (390,-) Pensjonist/trygdet: 200,- (200,-) Studentmedlem: 50,- (200,-) Pris i parantes gjelder for følgende år. Innmelding: DET ER MINST 2300 nedgravde oljetanker på Nord-Jæren. Oliver Ingvarsson fra Tananger fikk gravd opp sin tank da han vant en konkurranse om gratis fjerning arrangert av Oljefri Rogaland. Oljefri-kampanjen drives av Naturvernforbundet i samarbeid med k Stavanger, Sandnes, Randa berg, Klepp, fylkeskommunen og Lyse Neo. SOLDREVET KIRKE I STRAND KAMPANJEMEDARBEIDER ROGALAND Cathrine Th. Tellnes, tlf BESØKSADR Mostun natursenter E-POST cathrine.tellnes@ naturvernforbundet.no Besøkssenter våtmark Jæren BESØKSADR Mostun natursenter, Henrik Ibsensgate 59, 4021 Stavanger PROSJEKTLEDER Håkon Fossmark, tlf NATURVEILEDER Cecilie Notø, tlf E-POST post@mostun.no HJEMMESIDE Mostun natursenter har søndagsåpent fra kl.12 til 15. MILJØAGENTENE I STAVANGER: Eline Vigre, tlf ROGALAND NATUR OG UNGDOM: 2 Vegard Solbakk Fuglseth, tlf Rik tilgang på billig vannkraft, har gjort det lite lønnsomt å satse på utbygging av solenergi i Norge. I verden for øvrig er sol i ferd med fase ut kull som energikilde. På Strand sitter de ikke på gjerdet og venter på at solenergi skal bli lønnsom. Siden den gamle Strand kirke trengte en omfattende rehabilitering, ble det bestemt at energiforbruket skulle reduseres med bruk av ulike enøk-tiltak: Ny og bedre isolasjon, varmepumper og altså solceller på taket. Solpanelene er til forveksling lik de gamle ski fer hellene som har ligget der i mange ti år. Estetikken er bevart og Riksantikvaren ga grønt lys til prosjektet. Solcellepanelene produserer mellom og kwh i året og vil sammen med enøktiltak gjøre kirka sjølforsynt med energi. Antagelig kan Strand kirke produsere overskudd som kan selges til Lyse. Lyse og forsikringselskapet If har for øvrig sponset den unike solcellesatsingen i Strand-kirka. Søndag 23.oktober ble solcellesatsingen markert på en gudtjeneste der en strålende fornøyd Hallgeir Langeland lovpriste tiltaket og ut fordret alle andre kirker i landet om å følge Strands eksempel. Hallgeir er som kjent styreleder i Naturvernforbundet i Rogaland og født og oppvokst på Strandalandet. Hallgeir Langeland lovpriste solcellesatsingen på en gudstjeneste i Strand kirke.

3 >> RYGJAVERN NR Foredragsserie med besøksrekord Foredragsserien Natur på Torsdag startet på Vitenfabrikken i Sandnes i 2009 og er still going strong. I høst ble det holdt fire foredrag i Inge Steenslands Hus som samlet 208 tilhørere. Det er et gjennomsnitt på 52 deltakere og er ny rekord. Tre av foredragsholderne har utgitt natur bøker i høst. Dykker og fotograf Erling Svensen har utgitt den fantastiske boka Havets hemmeligheter mens biolog Ingvar Byrkjedal lanserte nyutgivelsen Fugleliv langs Jær strendene. Tredje mann i det lokale for fatter lauget, Roy Mangersnes utkom med boka Frozen in time som er en serie svart-hvitt bilder fra Svalbard. Roy sin fotoutstilling fra Sval bard vises i Inge Steenslands Hus fram til jul. Siste foredrags holder i rekken, Trude Myhre fra WWF, er skog biolog og en enga sjert forkjemper for vern av gammel skogen i Norge. Hun er samtidig svært kritisk til nyplanting av granskog på Vest landet, såkalt klimaskog. Klima skog prosjektets leder i Rogaland, Ingeborg Anker Rasch, orienterte om prosjektets formål og opp gaver på foredraget Trude Myhre i WWF fortalte om den glemte skogen på den nord lige halvkule som er et for midabelt karbonlager og som sam tidig har et unikt artsmangfold. som ble arrangert 24.november. I 2017 blir foredragsserien utvidet fra fire til seks foredrag. Foredragene blir holdt siste torsdag i måneden, det vil si i februar, mars og april og deretter september, oktober, november. Følg med på facebookgruppen vår! Leverandør av IT-løsninger til Naturvernforbundet i Rogaland siden

4 Økt verneverdi på skogen i Skurvedalen I 1992 ble furuskogen i Skurvedalen foreslått vernet som naturreservat. Men forslaget ble lagt i skuffen fordi staten ikke hadde satt av nok penger til erstatninger. Nå er verneforslaget igjen blitt aktualisert. Småkraft AS har fått tillatelse av NVE til å ta bort det meste av vannet i Skurvedalsåna. Øko systemet i dalen, inkludert skogen, vil bli negativt berørt av en slik utbygging. Blant annet av den grunn har Naturvernforbundet, Turistforeningen og fylkesmannen påklaget NVE s utbyggingstillatelse. En av de fremste skogekspertene i Rogaland, Leo Mikalsen fra Hjelmeland har befart skogen på oppdrag fra Naturvernforbundet og Turistforeningen. Leo er pensjonist, men har jobbet tidligere som herredskogmester og oppsyns mann i SNO. I følge Mikalsen er andelen furutrær over 200 år atskillig høyere enn da skogen ble kartlagt for 25 år siden. «Ut fra en totalvurdering er det antakelig slik furuskogen i Skurvedalen idag er mer verneverdig enn da den ble vurdert i forbindelse med barskogvernet på tallet. Stor andel skog som fortsatt er lite påvirket av drift og høgere gjennomsnittsalder trekker i positiv retning. Mer tørrfuru, død ved og vindfall er og et pluss i vernesammenheng. Mikalsen mener det er vanskelig å si helt konkret hvilke skader på skog og naturmangfold som kan skje ved bortfall av det meste av vannet I furuskogen i Skurvedalen dukker det opp noen grove eksemplarer av osp. Det er sjeldent å finne i Rogaland. Skogen i Skurvedalen har økt verneverdi, fastslår skogkonsulent Leo Mikalsen (t.h.i her i samtale med Ove S. Førland fra Naturvernforbundet i Strand. i elva. Men han påpeker følgende mulige konsekvenser: «Furuskogen er i utgangspunktet meget tørke sterk, mens lauvskogen med stort vann forbruk vil blir mer sårbar. Flommarkvegetasjon med for eks svartor vil på virkes ganske fort av lavere vannstand. Ellers er det slik virkningen av at elva forsvinner vil påvirke en masse andre faktorer som ikke er vurdert her, for eks fuglelivet i elva, i skogen langs elvekanter, insekt livet og ikke minst lav og sopper. Mikroklima vil nok og forandres noe, vann har en varme regulerende effekt, særlig høst og vår.» Mikalsen er bekymret for de umiddelbare virkningen av å regulere vassdraget: - Det å se denne inntakte kystfuruskogen med et grovsteinet elveløp omtrent tørt for vann vil være en reduksjon av naturverdier og opp levelseskvaliteter, jfr naturmangsfoldloven 1. - Ingen naturelskere ønsker å bygge et service bygg med toaletter og redningsdepot halvveis til Preikestolen, Kjerag og Trolltunga, men det er ingen vei utenom. Hittil i plan leggingen ser vi ut til å ha glemt at folk må på do. - Til de som fremdeles betrakter Preikestolen og Trolltunga som uberørt natur: Glem det. Løpet er kjørt. Sindre Bø, lektor og redningsmann, Aftenposten 6.desember. 4

5 >> RYGJAVERN NR Den store fiksedagen «Ta vare på det du har» er navnet på Naturvernforbundets nyeste kampanje. Her oppfordrer vi folk å gjøre nettopp det ta vare på det du har, og reparere i stedet for å kaste og kjøpe nytt. For å vise hvor enkelt ting kan fikses, arrangerte Naturvernforbundet i Rogaland «Den store fiksedagen» i september. Her kunne folk få fikset alt fra sykkelen til Barbie-dukken, buksen med hull i, lampen som ikke lyste, mobilen med knust skjerm, vesken med ødelagt stropp eller skoen som hadde raknet. Og det beste av alt, reparasjonene var helt gratis. Den sjansen var det mange som benyttet seg av. Vi ønsker også å vise fram de mange flinke håndverkerne som finnes i distriktet og som har spesialkompetanse på reparasjon. Bruk de før de forsvinner, sa Håkon Fossmark i Naturvernforbundet til Rogalands Avis. Med på laget var blant annet skredder Ingrid Sandell Bull-Njaa hvis symaskin gikk i ett, mens Søstrene Sigrid og Agnes Vinkler-Hoel følger spent med mens Robert Fragapane fikser Barbie-dukken deres. det også var kø hos Paahjul sykkelverksted som utførte service på sykler for store og små Madla sko- og nøkkelservice fikset skoene, mens Ghita Tiberiu og Robert Fragapane var altmuligmenn og fikset lamper, dukker, barnesykler og mobiler over en lav sko. LIV OG RØRE PÅ MOSTUN Full fart når ungene skal være humler på jakt etter pollen har vært et kjempeår for undervisning på Mostun! Over 2000 elever har vært hos oss og lært om naturen! I tillegg har vi startet med under visning på besøks senteret på Kvassheim friluftsfyr. Sammen med natur vei leder Cecilie har elevene gjennom lek og aktiviteter fått masse ny kunn skap om blant annet humler, meitemark, fugl og fisk og hvordan naturen forandrer seg gjennom året. Mostun har nå utviklet 15 under visnings opplegg med ulike temaer. Alle klassetrinn fra barnehagen til videre gående skole er velkomne til gratis undervisning her på Mostun i det nye året! «FYLKESKÅNÅ» ÅPNET NYTT BYGG Torsdag 22. september ble Naturvernforbundets nye natur senter ved Mosvatnet, Inge Steenslands Hus, åpnet. Det var Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa som stod for den offisielle åpningen. I åpnings talen sa Kleppa at regionens befolkning kunne glede seg til å ta bygget i bruk. Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa sto for den offisielle åpningen av Inge Steenslands Hus 22.september. For eit senter de i Naturvernforbundet har laga til! Dette er jo verkeleg eit besøkssenter som er verdt å besøkja om att og om att! Med Inge Steenslands Hus kan barn og unge få heilt unike naturopplevingar; skuleklassar, barnehagegrupper, barn og foreldre, tanter, onklar, besteforeldre - og elles kven som helst. Foredrag, seminar, utstillingar. Liv og røre frå morgon til kveld Kleppa var også imponert over hvor fort bygget har kommet på plass og hvordan det har blitt finansiert og realisert. Dette er eit glimrande døme på kva som går an å få til når private gåver og offentlege midlar stimulerer frivillige! Leie Inge Steenslands Hus? Seminar, foredrag, konfirmasjon? Vi har plassen du trenger i et nytt og topp moderne bygg ved Mostun natursenter. Plass til minst 80 tilhørere på stolrekker og inntil 60 spisegjester. Ta kontakt med rogaland@naturvern.no eller ring tlf

6 En dypvannsreise langs Norske kysten Alle foto Erling Svensen Egersunderen Erling Svensen har gjort over 4000 dykk siden han fikk dykkersertifikat i Han har hatt en viktig misjon med dykkene sine: Å vise folk hvilket fantastisk artsmangfold det er under overflaten. Det har resultert i flere bøker om det marine livet. Den viktigste kom i 1999 da Erling og forfatter Frank Emil Moen utga «Dyreliv i havet. Håndbok i norsk marin fauna» Boka fylte igjen et stor kunn skapshull og har blitt et sentralt oppslagsverk for alle som er interessert i den marine faunaen langs Norskekysten. At boka er trykket i fem opplag forteller om en økende interesse for skattene som finnes fra fjæresteinene og ned i det mørke dypet. Estetisk opplevelse Nå er han aktuell med ny bok der vekten er lagt på det enestående bildematerialet Erling har samlet, særlig de siste ti årene. Den teknologiske utvikling på kamerafronten har gjort det mulig å ta stadig bedre opptak og det gjør boka «Havets hemmeligheter- en dypvannsreise langs norskekysten» til en estetisk opplevelse. Selv sier Erling at han ønsker å vise det spekta kulære og fargerike mangfoldet i farvann som fortsatt er lite påvirket av menneskelige aktiviteter. Vakre dyr i naturlige habitater kan fange folks interesse og engasjement for å ta vare på et rent hav, tror han. Samtidig retter han en advarende pekefinger mot hva som er i ferd med å skje i «verdens reneste» kystfarvann. Varmere hav - Klimaendringer med varmere og surere hav fører til raske endringer i den marine fauna. Vi har allerede sett at varmekjær makrell har dukket opp ved Svalbard og det er et varsko om hva som kan komme til å skje, sier han. På sine dykk registrerer han også endringer som følge av oppdrettsnæringens aktiviteter langs hele kysten og i fjordene. Spesielt utslipp av nærings stoffer og avfall har negative konsekvenser. Det naturlige livet tåler ikke utslippene og det blir død, stinkende ørken 6

7 >> RYGJAVERN NR Et perfekt livsmiljø for torsken. Bildet er fra Saltstraumen. Det er flere tiår siden Titania AS sluttet å dumpe gruveavfall i Jøssingfjord. Naturen er fortsatt sterkt preget av slammet som har lagt seg som et kvelende teppe på bunnen. Nakensneglene er vakre og fargerike og et yndet fotoobjekt blant dykkere. Ved Norskekysten er det registrert nær hundre arter. under og i nærheten av opp drettsmærene. Tyrkia og Norge - Jeg synes det er et stort tankekors at Norge og Tyrkia er de to eneste landene som tillater dumping av gruveavfall i sjøen. Det er grunn til å spørre om ikke Norge har lært av tidligere erfaringer. Jeg har dykket i Jøssingfjorden og ser hva gruveslammet fra Titania har gjort med fjorden. Det er ikke et vakkert syn, sier han. Erling blir pensjonist neste år og da har han tenkt å bruke tida si på å jobbe mot forurensing og ødeleggelse av det artsrike mangfoldet vi fortsatt har langs Norskekysten. Erling Svensen turnerer land og strand og viser sine fantastiske bilder fra boka «Havets hemmeligheter en dypvannsreise langs norskekysten». I oktober besøkte han Mostun natursenter i regi av foredragsserien «Natur på torsdag». Boka er til salgs hos de fleste bokhandlere og på Mostun natursenter. I bokhandelen koster den 449,- kroner, på Mostun 400,-. Stikk innom på søndager mellom kl 12 og 15 eller bank på hos oss. Boka er på 316 sider og er utgitt på Kom forlag. Marinbiolog og professor Bjørn Gulliksen er bokas medforfatter. Erling Svensen (midten) på Mostun natursenter i oktober. 7

8 Bondevenner i ei varm tid Landbruket har for lengst erkjent å vera ein del av klimaproblemet, og tek grep, skriv redaktøren i Bondevennen, Bothild Åslaugsdotter Nordsletten. Av Bothild Åslaugsdotter Nordsletten Redaktør Bondevennen Kloden heldt pusten. I desember for eit år sidan vart verdas land samde om ein klima-avtale i Paris. Målet er å av grensa den globale tempera tur auken til 1,5 grader iallfall ikkje meir enn to. Stig temperaturen meir enn det, vil klimaendringane bli umoglege å kon trollera. Same veka som klimafornektaren Donald Trump vann presidentvalet i USA, starta FNs første store klimamøte etter Paristopp møtet i Marrakech, Marokko. På over tid vart ein plan for gjennomføring av Paris-avtala vedtatt. Samstundes meldte FNs meteorologiorganisasjon at 2016 truleg blir det varmaste året som nokon gong er målt. Den globale gjennomsnittstemperaturen er no 1,2 grader over nivået i førindustriell tid. Utviklinga lovar ikkje godt for behovet for auka matproduksjon. Med ein veksande folkesetnad må den globale produksjonen opp 70 prosent fram mot 2050, ifølgje FNs organisasjon for ernæring og landbruk. I Noreg er målet 20 prosent auke fram til Helst utan vekst i klimautsleppa. Klarer me det? Medan nabolanda våre kuttar, har klimagassutsleppa i Noreg dobla seg sidan Og dei aukar framleis. Det rår ein avgrunn mellom alvoret me står andsynes og det som blir gjort for å stagge klimaendringane. Mangelen på politisk mot og handlekraft hjå dei som erkjenner trugsmålet er langt meir alvorleg enn grynta til generasjonsarrogante klimafornektarar. Noreg oppfyller korkje inter nasjonale klimaforpliktingar eller forpliktinga overfor etterslekta, ved å messa om det «grøne skiftet» medan grønt lys samstundes blir gitt til nye oljefelt og utsleppsdrivande internasjonale handelsavtalar. Framtida vil ikkje, og kan ikkje bli som før. Teknologien aleine kan ikkje redda oss. Meiner me alvor med eit grønt skifte, må omstillinga merkast. På kroppen. På forbruksmønsteret vårt. Og på måten mat blir produsert og omsett på. Så kva skjer? Dei folkevalde har krangla om ører i ei drivstoffavgift utan klimaeffekt. Kunne me sjå Sakte, men sikkert får Stavanger tilbake noen av sine gamle myrer. Det er ikke bare kjekt for turgåerne, men også svært nyttig. Myra er et svært effektivt karbonlager, bedre enn skog. Myra demper flom, renser vann og er ikke minst et viktig levested for fugler, dyr og planter. På Tastaveden er store deler av den gjengrodde Vedemyra ryddet av Stavanger kommune og Naturvernforbundet. I vinter har forbundets dugnadsfolk ryddet inn i framtida, er det truleg dei vantru blikka til barnebarna våre som stirer attende på oss. Landbruket har for lengst erkjent å vera ein del av klimaproblemet, og tek grep. Utsleppa frå sektoren er ned 13 prosent sidan At Tine, Nortura og Felleskjøpet Agri no går saman med Norsk Landbruksrådgiving og Norges Bondelag i prosjektet «Klimasmart landbruknye løsninger», er éit viktig steg. Landbruket kan likevel aldri bli heilt utsleppsfritt. Og det er ein sektor me absolutt ikkje kan leva utan. Mat må me ha. Då er det viktig å unngå at folks manglande forståing for korleis mat blir produsert og omsett, blir til fordommar næringa ikkje er tent med. Trendane i samfunnet vitnar om ein veksande opinion som er over gjennomsnittet opptatt av bærekraftig mat og som ynskjer å gå lengre enn å diskutera drivstoffavgift. Landbruket må få denne opinionen ombord, slik at komande klimatiltak ikkje går på kostnad av framtidig norsk matproduksjon, eller distrikta der den føregår. Landbruksaktørane har mykje å vinna på å bli ennå tydelegare i klimasaka. Også utanfor eigne rekker. Bothild Å. Nordsletten forteller om humler på Orre friluftshus. Slik redder vi myrene enda mer av skogen som har etablert seg på myra de siste årene. Det samme skjer på den gamle beitemarka som grenser til utløpsbekken ved Store Stokkavatn i Sanddal. Her pågår det omfattende rydding av profesjonelle og av skoleklasser fra Hafrsfjord skole. Elevene deltar i et undervisningsprosjekt om våtmark og får selv delta i arbeidet med restaureringen. Sitkagranene er allerede fjernet og nå gjenstår lauvskog og kratt. Om ett år eller to vil området være helt åpent med beitende sauer og storfe. 8

9 >> RYGJAVERN NR En lønnsom partner! fkra.no Du bestiller - Vi henter! Rød beholder Småelektrisk og farlig avfall Grovavfall Brukbare gjenstander blir levert i Byttebua Tøy Man velger selv om det skal hentes av Fretex eller UFF SANDNES KOMMUNE Bymiljø 9

10 Alle kan trylle, fordi all glass- og metallemballasje du leverer til gjenvinning blir råmaterialer til nye, fine ting. Takk for at du tryller! Apeland Stavanger Sandnes Sola Klepp Hå Time Gjesdal Randaberg Rennesøy Kvitsøy 10

11 Total E&P Norge er landets tredje største olje- og gasselskap med over 50 års virksomhet på norsk sokkel. HEY-HO LET S GO Ill.: Headspin MARTIN LINGE VIL BLI DREVET MED STRØM FRA LAND Martin Linge blir vårt første olje- og gassfelt som forsynes med strøm fra land. Den 163 km lange kabelen er et teknologisk gjennombrudd. Sammenlignet med bruk av gassturbiner viser utregninger en reduksjon i lokale CO2-utslipp på tonn hvert år. Tallet representerer utslipp fra biler. Les mer på total.no 11

12 Avsender: Rygjavern, pb 441, 4002 Stavanger >> ARRANGEMENTER Denne norskproduserte stolen får du og alle andre besøkende på Mostun gleden av å sitte på. SISTE INNSPURT: Gi Mostun en stol! 50 personer, foreninger, kommuner og bedrifter har tatt utfordringen vår om å gi en stol til nybygget vårt på Mostun. Vi har solgt 50 av 80 stoler og det er rett og slett strålende! Stolsalget har så langt innbrakt kroner. Tusen takk til alle som har bidratt! Nå gjenstår det 30 stoler før vi er i mål. Vil du være med på innspurten? Alle som kjøper en stol til kr. 1500,- får sitt eget navn skrevet inn på stolens rygg. Eller kanskje du vil gi stolen i gave til et familiemedlem eller en venn? Det ordner vi også! SLIK GJØR DU OM DU VIL HA GAVEKORT: Send en e-post til rogaland@naturvern.no straks du har betalt for stolen (betalingsinfo på giroblanketten) Før opp navnet på den du ønsker skal pryde stolryggen. Vipps så har du gavekortet digitalt som du kan printe ut selv og fylle inn. (PS: Kampanjen blir avsluttet Om vi har nådd målet før den tid, blir innbetalte stolgaver returnert)