Fremtidens kulturkonsum Av prof. Anne-Britt Gran Handelshøyskolen BI
Kulturkonsumets tidløse logikk? - Kvinner er overrepresentert i de fleste kulturtilbud - De med høyere utdannelse er oftere kulturbrukere enn de uten utdannelse; utdannelse over 3 år slår mest ut - De med høyeste husstandsinntekt er overrepresentert i mange kulturtilbud - Geografisk nærhet til kulturarenaene gir mer kulturbruk, dvs tilgjengelighet er utslagsgivende i analogt konsum
2012 - Det store vendepunktet? Prosent av befolkningen som har benyttet kulturtilbud siste 12 mnd i 1991, 2008 og 2012 SSB Norsk kulturbarometer: 1991 2008 2012 Kino 58 % 70 % 67% Konsert 48 % 62 % 61% Teater/musikal/revy 44 % 53 % 45% Museum 43 % 43 % 41% Kunstutstilling 42 % 42 % 38% Kulturfestival 32 % 31% Ballett/dans 5 % 13 % 14% Opera 5 % 7 % 8%
Internettbruk i 2012 (SSB) Internett passerer for første gang TV som mest benyttede daglige medium (77% mot 80% av befolkningen) Aldersgruppen 16-24 år bruker i snitt 2 timer og 25 minutter på hjemme-pc daglig (det er ikke inkludert mobilbruk/nettbrett)
BI-undersøkelsen Digitalt kulturkonsum 2008-2011 (2013 film) Om undersøkelsen Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web i aldersgruppen 15 år og eldre Kvoteutvalg 100 i hvert fylke Undersøkelsen vektet på geografi, kjønn og alder Antall intervjuer Det er gjennomført 1900 intervjuer to ganger i året Forskningsrapporten Digitalt Kulturkonsum - en norsk studie (BI 2012) av Gran et al. kan lastes ned i pdf versjon.
Streaming er vinneren: Prosentandel konsumenter av musikk i perioden høst 2008 høst 2011 70% 60% 60% 58% 50% 54% 52% 51% 45% 42% 46% 51% 40% 37% 30% 29% 20% 10% 22% 21% 22% 20% 17% 17% 17% 17% 16% 16% 16% 16% 15% 14% 12% 0% Gratis nedlastning av musikk Betalt nedlastning av musikk CD kjøp Lytting til musikk via abonnementstjenester (f.eks. Spotify) Lytting til streamingtjenester Høst 2008 * Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 n=1900 pr. gjennomføring (NB! Forskjellige metoder. Vår 2009 = telefon, senere web) * Annen spørsmålsformulering i 2008
Andel filmforbrukere i alle markedskanaler våren 2013 60% 50% 52% 40% 30% 33% 26% 26% 20% 10% 0% 10% 13% 15% 4% 12% 2% Base: 1901 24.06.2013 NBU vår 2013 for BI og Film & Kino 7
Antall filmer i alle markedskanaler våren 2013 blant forbrukerne 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 3,09 5,88 6,44 6,54 5,58 13,97 7,27 7,26 12,45 8,48 Base: brukere av den enkelte tjenesten 24.06.2013 NBU vår 2013 for BI og Film & Kino 8
Andel kinogjengere våren 2013 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 63% Andel av befolkning som har vært på kino en eller flere ganger siste 6 måneder 64% 66% 63% 59% 60% 52% Høst 2008Vår 2009Høst 2009Vår 2010Høst 2010Høst 2011Vår 2013 Base: 1901 24.06.2013 NBU vår 2013 for BI og Film & Kino 9
Kulturarenaenes vilkår: Det er en digital tid! Internett har kommet for å bli Stedsspesifikt rom Digitalt rom - Lokalt - Globalt - Faktisk fysisk - Virtuelt - Stedsavhengig - Stedsfritt - Analogt kultur- -Digitalt kulturkonsum konsum
Hva så med de stedsspesifikke kulturarenaene vil de overleve? Det vet vi strengt tatt ikke.
Første scenario - 2050: Kulturarenaene er overflødiggjort og de ble rene konferansesaler, eventsteder og evnt kinosaler; de klarte ikke tiltrekke seg en native digital generasjon, som heller konsumerer all kultur på Internett på mobilen sin.
Takk for i dag. Konferansen er over
Andre scenario - 2050: Kulturarenaer overlevde, fordi det lokale stedet og livekulturen fikk en revitalisert rolle og betydning i en digital og global tid. Det ble satt inn både stedsspesifikke og digitale strategier som skapte en stedspesifikk styrke.
Teoretiske forutsetninger for scenario 2: - Globaliseringens bakside (ikke ulempe) er localization - Digitaliseringen av kulturforbruket, endrer betydningen av de gamle analoge live kulturuttrykkene - Globalisering fører til time-spacecompression; gjør stedet viktigere
Ritual revival: Ritualisering av kulturbruken kan styrke stedet/huset Efficacy Festival Entertainment Ritual -Teater/musikk Resultater -Underholdning Symbolsk tid -Nå-tid Publikum tror -Publikum mores Kollektiv kreativitet -Individuell kreativitet Repitisjon -Engangshendelse Amatører og -Profesjonelle aktører frivillige aktører
Både-Og: Samspill og interaksjon mellom det stedsspesifikke og digitale Stedsspesifikt rom Digitale rom som kulturarenaer som SoMe - Lokalt liv - Virtuelt liv - Fysisk forestilling - SoMe - Live revival - Digital bruk - Ritual revival - Interaksjon
Kulturarenaenes mulige styrke i en digital tid: Stedet as such er styrket som en effekt av globaliseringen Live revival som en effekt av digitaliseringen Ritual revival som en effekt av både globalisering og digitalisering det sosialt repetitive styrkes En tett og relevant interaksjon mellom det fysiske huset og det digitaliserte publikum gjennom SoMe kan nå utforskes