Emneplan for Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23. mai 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Gjelder fra høst 2014
Innhold Arkitektur og rom... 3 Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 3 Innhold... 4 Arbeids- og undervisningsformer... 4 Arbeidskrav... 4 Eksamen og sensorordning... 5 Vurderingsuttrykk... 6 Pensum... 6 Opprinnelig plan Design, arkitektur og rom (DAK) 60 sp med fire emner, ble februar 2013 gjort om til enkeltstående studier/emneplaner på 15 sp. Side 2
Emnekode og navn ARKR6100 Arkitektur og rom Engelsk navn Architecture and Space Studiepoeng 15 Semester Ett semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Arkitektur og rom skal belyse hvordan man kan bruke sine omgivelser for å utvikle en tredimensjonal forståelse og styrke bevissthet om arkitektur, rom og interiør. Fokus vil også være å utvikle forståelse for de prosesser som ligger i utviklingen av bygninger i det offentlige rom. Målgruppe Målgruppe for studiet er lærere i videregående opplæring, folkehøgskole og grunnskolen. Opptakskrav Bestått faglærerutdanning eller bachelorgrad innen visuelle kunstfag, design, arkitektur eller tilsvarende. Det kreves til sammen 60 studiepoeng innen disse fagene. Annen relevant utdanning tilsvarende bachelorgrad med til sammen 60 studiepoeng, innen kunstfaglige emner, kan gi grunnlag for opptak etter nærmere vurdering. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette studiet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: har kunnskap om sentrale emner, problemstillinger, verktøy og prosesser innen arkitektur og rom kjenner til idé- og planleggingsprosessen innen arkitektur og rom har kunnskaper om arkitektur, rom og byggeskikk har kunnskap om og kan analysere kompetansemål for arkitektur i gjeldende læreplaner Ferdighet Studenten: kan formidle sentrale emner og problemstillinger innen arkitektur og rom har ferdigheter innen ulike tegne- og presentasjonsteknikker og kan bruke digitale verktøy til visualisering av prosjekt og konstruksjon kan planlegge og utvikle idéer frem til ferdig produkt med arbeidstegninger og modeller av hus, interiør, uterom og miljø i målestokk kan analysere og utvikle eget undervisningsmateriell innen arkitektur og rom Generell kompetanse Studenten: kjenner til ulike problemstillinger knyttet til arkitektur, rom og byggeskikk kan utveksle synspunkter og bidra til problematisering av arkitektur og rom knyttet til etikk, miljø og kultur i skole og samfunn Side 3
har videreutviklet egen fagdidaktisk kompetanse og kan tilrettelegge for undervisning i fagområdet arkitektur og rom, blant annet med bruk av skolens nærmiljø i undervisningen kjenner til demokrati og brukermedvirkning i stedsutvikling har bevissthet om uterom, omgivelser og kulturlandskap relatert til skole, nærmiljø og samfunn Innhold Studiet består av følgende to deler: Del 1 Arkitektur og rom (10 studiepoeng) Omhandler ulike problemstillinger knyttet til arkitektur som fagområde og metoder for arbeid med arkitektur og rom. Del 2 Fagdidaktikk (5 studiepoeng) Omhandler ulike problemstillinger knyttet til arkitektur og rom som undervisningsområde i skolen. Arbeids- og undervisningsformer Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med å analysere, vurdere, formulere og reflektere over faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg. Studiet gjennomføres på deltid over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger i semesteret. Studiet omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med lærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått på samlingen gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Ett arbeidskrav vil omfatte løsning av en gitt problemstilling gjennom anvendelse relevante verktøy samt utprøving og erfaringsinnhenting ved egen arbeidsplass. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. I dette studiet er det obligatorisk tilstedeværelse på samlingene. Side 4
Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Arbeidskrav: Oppgaver gis på samlinger og i mellomperiodene. Det gis til sammen 5 arbeidskrav. Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: faglige innføringer og demonstrasjoner felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler gruppe- og prosjektarbeid Eksamen og sensorordning Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets læringsutbytte. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen. Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages. Ny/utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Eksamen i emnet er todelt: 1. Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter: En modell av et bygg basert på egen idé med skisser og arbeidstegninger som viser prosessen fra idé til ferdig produkt. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for prosjektoppgaven. En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer. Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen og vurderes av to interne sensorer. Eksamenen kan ikke påklages. Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren. 2. En individuell skriftlig oppgave I form av et refleksjonsnotat (om lag 2000 ord) basert på eget arbeid med prosjektoppgaven og læringsprosessen gjennom studiet. Vurderes av intern og ekstern sensor Side 5
Individuell skriftlig oppgave teller 40 prosent av sluttkarakteren Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskriften. Pensum Ca. 1000 sider Fauske, Laila Belinda. (2005). Arkitektur innenfor rammene av Kunst og håndverk. I DesignDialog Design og fagdidaktiske utfordringer, L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. 8 sider (s. 8-16) Fauske, Laila Belinda. (2006). Estetisk kvalitet i våre omgivelser. I DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse, L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.), Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. 12 sider (s. 21-32) Grønvold, Ulf. (1996). Historiens hus. Norsk arkitektur gjennom 1000 år. Oslo: Norsk Arkitekturmuseum. 60 sider Gunnarsjå, Arne. (2001). Arkitekturhistorie en kort innføring i byggekunst. Oslo: Abstrakt forlag AS 80 sider Massey, Doreen. (1997). En global stedsfølelse. I: Aspen, Jonny og Pløger, John. På sporet av byen. Oslo: Spartacus. 12 sider Miljøverndepartementet. (1997). Estetikk i plan og byggesaker. Veileder, Kommunal og arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet. 100 sider Norberg-Schulz, Chr. (1992). Mellom jord og himmel. Oslo: Pax forlag. 138 sider Pløger, John. (2001). Byens språk. (Kap.4). Oslo: Spartacus. 45 sider Schmidt, Lene og Wilhjelm, Hanne. (1999). Mitt hus er din utsikt. Oslo: Statens Byggeskikkutvalg og Den Norske Stats Husbank. 150 sider Wilhjelm, Hanne (2002). Barn og omgivelser. Oslo: Arkitekthøgskolen i Oslo. 275 sider Østerberg, Dag. (1998). Arkitektur og sosiologi i Oslo. Oslo: Pax forlag. 145 sider Side 6