Geologi E6 Alta vest - T41 Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag O Pp Pp Dd Rr aa gg Te k n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2013069010-2 Region nord
Oppdragsrapport Nr. 2013069010-2 Labsysnr. Region nord Geologi E6 Alta vest - T41 Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag www.vegvesen.no UTM-sone 33 Kommune nr. 2012 Euref89 Ø-N Kommune ALTA E6 Alta vest Ingeniørgeologisk rapport til konkurransegrunnlag bergskjæringer Halselv- Melsvik Oppdragsgiver: Kåre Furstrand 11 Dato: Utarbeidet av (navn, sign.) Lill-Synnøve Larsen 7 Antall sider: Antall vedlegg: 9 Antall tegninger: Papirarkivnummer Sammendrag Seksjonsleder (navn, sign.) Kontrollert Andreas Persson Statens vegvesen skal bygge alternativ trasè for E6-02 mellom Halselv og Sandelv i Alta kommune. Planparsellen er 6,3 km lang og er en avi alt 7 planparseller innenfor prosjektstrekningen Storsandnes- Alta. Foreliggende rapport omhandler bergskjæringer over 10 meter i kontrakt T41 mellom Halselv og Melsvik. På strekningen vil høyeste bergskjæring bli ca. 14 meter. Emneord: Distribusjonsliste Antall Distribusjonsliste Antall
Geologisk rapport nr. Sveis: 2013069010-2 GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse Konsekvensklasse Geoteknisk kategori 1 CC1/RC1 CC1 Geoteknisk kategori 2 CC2/RC2 CC2 Geoteknisk kategori 3 CC3/RC3 ev RC4 CC3 Beskrivelse Iiten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller uvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Geoteknisk prosjekterende Oppdragsgiver Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Dato Lill-Synnøve Larsen Kåre Furstrand Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Arbeidet klassifiseres i hht. Eurocode 07. Geoteknisk kategori er fastsatt ut fra en vanskelighetsgrad og pålitelighetsklasse. For dette prosjekter angis vanskelighetsgraden som "middels" begrunnet i at løsmassemektigheten antas å være liten, men komplisert pga. sidebratt terreng og nærføring til eksisterende E6. Pålitelighetsklassen (CC/CR) settes til 2 siden faren for personskader generelt er meget høy ved sprengning. med denne klassifiseringen havner prosjektet i kategori 2. PROSJEKTKONTROLL Grunnleggende kontroll (B) Kollegakontroll (N) Enhet/Navn Signatur Dato Lill-Synnøve Larsen Andreas Persson Utvidet kollegakontroll (U) Uavhengig kontroll (U) Godkjent Kontrollform Prosjektering Utførelse Kontrollklasse Grunnleggende utvidet systematisk Uavh. eller Intern Kollegakontroll Basis Uavhengig kontroll kontroll kontroll kontroll kontroll B (begrenset) kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke N (normal) kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke U (utvidet) kreves kreves kreves kreves kreves kreves Region nord - Ressursavdelingen - Geo og lab Side 2
Innhold 1 INNLEDNING... 5 1.1 BAKGRUNN... 5 1.2 TRASÈBESKRIVELSE... 5 1.3 GEOTEKNISK KATEGORI... 5 1.4 KOMPETANSE OG BEMANNING... 6 2 GENERELL GEOLOGI... 6 2.1 TOPOGRAFI OG LØSMASSER... 6 2.2 BERGGRUNNSGEOLOGI... 6 2.3 BERGMASSEBESKRIVELSE... 7 2.3.1 Folisajon og oppsprekking... 7 2.3.2 Svakhetssoner i berggrunnen... 7 3 BERGARTENSES MEKANISKE EGENSKAPER... 7 4 VANNFORHOLD... 8 5 EKSISTERENDE BERGSKJÆRINGER... 8 6 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER... 8 6.1 STABILITET OG GEOMETRISK UTFORMING... 8 6.2 SPRENGNING... 8 6.3 PERMANENT BERGSIKRING... 9 6.3.1 Rensk... 9 6.3.2 Bolt og steinsprangnett... 9 6.3.3 Løsmassedekke... 9 6.3.4 Steinsprang... 9 6.3.5 Isskjøving... 9 6.3.6 Anslåtte sikringsmengder... 10 7 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS)... 10 8 REFERANSER... 10 3
VEDLEGGSOVERSIKT 3 sider foto 7 sider tegninger: V41.70 Oversiktskart V41.71 Topografisk kart, profil 19550 19800 V41.72 Topografisk kart, profil 20150 20400 V41.73 Topografisk kart, profil 20400 20650 V41.74 Berggrunnskart fra NGU, 1:50 000 V41.75 Lengdeprofiler, profil 18950 21100 V41.76 Normalprofil 7 sider vedlegg: 1. Sprekkerose 2. Forklaringer strøk/fall/stabilitetsanalyse Stereografisk projeksjon 3. Bolting generelt 4. Forbolting fjellskjæring generelt 5. Steinsprangnett generelt 6. Isnett generelt 4
1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Statens vegvesen planlegger alternativ trasé for E6 02 mellom Halselv og Sandelv i Alta kommune. Planparsell 4 er 6,3 km lang og er en av i alt 7 planparseller innenfor prosjektstrekningen Storsandnes Alta. Prosjektet inngår i korridor/rute 8B, som utgjør hele strekningen fra Nordkjosbotn til Kirkenes. Strekningen skal utbedres til full vegnormalstandard. På deler av strekningen vil det bli opptil 14 meter høye bergskjæringer. Foreliggende ingeniørgeologiske rapport omhandler bergskjæringer over 10 meter i kontrakt T41. 1.2 TRASÈBESKRIVELSE For kontrakten T 41 er det 4 bergskjæringer som vil få en høyde over 10 meter, men ikke noen høyere enn ca. 14 meter (se tabell 1). Over ny bergskjæring vil det langs deler av strekningen være en bratt skråning. Høyden på planlagte bergskjæringer med sideterrengets omtrentlige helning er vist i tabell 1: Tabell 1: Oversikt bergskjæringer Profil Fra- Til 19570-19700 20200-20220 20320-20380 20460-20540 Lengde (m) Maksimal høyde (m) Sideterrenget over prosjektert bergskjæring 130 12 20-40, og brattest mellom profil 19680 og 19700 der høyden er ca. 10 meter. 20 10 20 60 12 25-35, og brattest mellom profil 20340 og 20380 der høyden er mellom 8 og 11 meter. 80 14 20-35, og brattest mellom profil 20500 og 20540 der høyden er ca. 14 meter på det høyeste. I rapporten blir det gitt en generell geologisk beskrivelse på bakgrunn av den geologiske kartleggingen langs stekningen, samt ingeniørgeologiske vurderinger av traséen. I rapporten er det også utarbeidet et sikringsanslag. 1.3 GEOTEKNISK KATEGORI I henhold til NS EN 1997 1:2004 + NA:2008 «Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, del 1: Allmenne regler» og NS EN 1997 2:2008 «Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering, del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver» [5] er konsekvens/pålitlighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2, noe som medfører kollegakontroll (N). Skjema og nærmere begrunnelse for valg av geoteknisk kategori er vist på side 2 i rapporten. 5
1.4 KOMPETANSE OG BEMANNING Før byggefasen skal ansvarlig ingeniørgeolog for prosjektet utnevnes. Denne personen må ha 2 3 års relevant erfaring fra bergsprengingsarbeider samt ha geologisk/bergteknisk utdanning fra høgskole/universitet. Vedkommende skal følge opp sprengningsarbeidene, og skal ha et overordnet faglig ansvar for permanentsikringen. Blant annet å påse at det utføres geologisk kartlegging av berget og dokumentasjon av utført bergsikring. Vedkommende skal også påse at det utarbeides geologisk sluttrapport. I tillegg bør byggherren tilknytte seg kontrollingeniører til å følge skiftene. Personer som utfører geologisk kartlegging langs sprengte bergskjæringer, samt gjennomfører vurdering av permanentsikring må inneha følgende kompetanse: Erfaring med geologisk kartlegging, og beskrivelse av bergmassekvaliteten. Erfaring med og kjennskap til relevante metoder for bergsikring. God kunnskap om innholdet i geologisk rapport til reguleringsplan/byggeplan, samt utførte grunnundersøkelser. God kjennskap om innholdet i håndbok 018. Kjennskap til prosjektets risiko og sårbarhetsanalyse. 2 GENERELL GEOLOGI Kapittelet utgjør faktadelen av konkurransegrunnlaget og tar for seg relevante opplysninger vedrørende de ingeniørgeologiske forhold. 2.1 TOPOGRAFI OG LØSMASSER Eksisterende E6 går hovedsakelig i sidebratt terreng mellom Halselv og Møllenes. Store deler av vegen ligger i bergskjæring eller i en kombinasjon av bergskjæring og fylling. I terrenget på innsiden av vegen er det noen mindre bekker. Det er for det meste løvskog med små innslag av furu langs/over traséen for ny bergskjæring. Bergblotninger er observert sporadisk i terrenget langs store deler av parsellen. Det forventes generelt at mektigheten av løsmasser er liten i områdene over der vegen skal gå i bergskjæring. Foto 1 er tatt ca. ved profil 19900 og viser terrenget over dagens bergskjæring. 2.2 BERGGRUNNSGEOLOGI Berggrunnen i områder er i følge NGUs berggrunnskart, kartblad Talvik 1835 II [2]sandstein med noen leirskiferlag, se geologisk kart i tegning V41.74. Bergartene tilhører øvre del av den såkalte Raipasgruppen. Raipasgruppen omfatter sedimentære og vulkanske bergarter dannet i grunt hav nær kysten, og svakt foldet og omdannet under en fjellkjededannelse for ca. 1800 2000 millioner år siden. Bergartene ble svært lite omdannet under den senere kaledonske fjellkjededannelsen. Ingen mineralogiske undersøkelser er foretatt i området for disse bergartene. Tilsvarende bergarter i Altaområdet (NGUs skrifter nr. 32, 1980) [3]består hovedsakelig av kvarts med mindre mengder feltspat. 6
2.3 BERGMASSEBESKRIVELSE 2.3.1 Folisajon og oppsprekking Sprekkerose for strekningen er vist i vedlegg 1. Informasjon om tolkning av sprekkerose er beskrevet i vedlegg 2. Hovedsprekkeretningen er langs foliasjonsplanet. Registreringer av bergartens foliasjon viser en strøkretning som går NNV SSØ med fall ca. 20 35 mot VSV. Foliasjonsplanet vil ikke ha utgående i bergskjæringene. Det er observert 3 sprekkesett. I tillegg til disse sprekkesettene så er det en del sporadiske sprekker, se sprekkerose i vedlegg 1. Sprekkesett 1 er foliasjonsprekker med strøk orientert NNV SSØ, med fall på omkring 20 35 mot VNV («innover» i bergskjæringen). Stedvis danner foliasjonen små overheng. Foto 2 viser typisk parti fra eksisterende bergskjæring. Sprekkesett 2 er orientert NNØ SSV og har et fall på omkring 60 85 mot SØ. Dette sprekkesettet er mest fremtredende mellom profil 19570 19700 og kan stedvis danne glideplan ut mot vegen. Sprekkesett 3 er orientert NV SØ med fall omkring 70 80 mot både SV og NØ. Sprekkeplanene varierer mellom ru/bølgete og ru/plan. Alle sprekkesystemene er gjennomsettende sprekker. Sprekkeavstanden langs foliasjonen varierer fra 0,2 til 0,5 m. For de øvrige sprekkesettene er sprekkeavstanden mellom 0,5 1 m. 2.3.2 Svakhetssoner i berggrunnen Stedvis er oppsprekkingen mer konsentrert spesielt i forbindelse med bekkene på strekningen, men ingen større svakhetssoner eller lineamenter er observert i terrenget over bergskjæringene. De stedene der sprekkene er mer konsentrert ser det ut som berggrunnen er tettere oppsprukket langs foliasjonen. Dette er observert ca. ved profil 20500, se foto 3. 3 BERGARTENSES MEKANISKE EGENSKAPER Det er ikke foretatt undersøkelser av bergmassens borbarhets og sprengningsegenskaper. Det er tatt en prøve i alle skjæringene og resultatene er sammenstilt i tabell 2. Prøve Los Angeles Micro Flisighet Densitet Profil nr. nr: Deval 1 18 24 33 2,727 19570-19700 2 18 15 21 2,710 20200-20220 3 18 16 29 2,708 20320-20380 4 19 29 28 2,732 20460-20540 Resultatene viser at bergmassen i prøve 2 og tre kan brukes til nedre forsterkningslag. Prøve 1 og 4 kan brukes som fyllmasse i veg opp til bærelag, røromfyllinger og som fyllmasse til andre formål. 7
Stedvis er det liten vinkel mellom bergartens foliasjon og skjæringsveggen. Boravvik kan derfor oppstå. Under boring vil hullet kunne bøyes mot normalen til foliasjonsplanet. 4 VANNFORHOLD Det er observert noen mindre bekker langs strekningen, men ingen større bekker, myrer eller vann. Over bergskjæringene er det stedvis bergblotninger og et tynt vegetasjonsdekke. Det forventes derfor ikke at vann kan magasineres over skjæringskant. I NVDB er det registrert isnedfall ved meterverdi 20830, og det kan derfor bli nødvendig med isnett i deler av bergskjæringene på hele strekningen. I nedbørsintensive perioder eller i perioder med mye snøsmelting kan det oppstå noe vannføring ned mot bergskjæringene. 5 EKSISTERENDE BERGSKJÆRINGER De eksisterende bergskjæringene står uten noen sikring. Noen utfall kan ses, og ved meterverdi 20430 er det i følge NVDB registrert steinnedfall. Maksimal høyde på eksisterende bergskjæringer er ca. 10 m, og grøftebredden er på mesteparten av strekningen under en meter. 6 INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER Kapittelet utgjør tolkningsdelen av konkurransegrunnlaget og inneholder ingeniørgeologiske vurderinger slik at den utførende får best mulig informasjon om bergforholdene for egne vurderinger og tolkninger. Endelig beslutning knyttet til geometrisk utforming, sprengning og sikring må tas underveis i byggingen basert på kontinuerlig geologisk kartlegging og vurdering av stabilitetsforholdene. 6.1 STABILITET OG GEOMETRISK UTFORMING Normalprofil for bergskjæring er vist i tegning V41.79. Det er planlagt tilbakefylling av masser i grøft, som gjør at nedfall lett kan rulle ut på vegen. Dette gjør at skjæringsveggen må utformes og sikres slik at nedfall ikke forekommer. Mellom pr. 20460 20540 vil det bli en bergskjæring med høyde opp mot 14 meter. Over ny bergskjæring vil det langs deler av denne strekningen være en bratt skråning. I skråningene er det hovedsakelig spredt vegetasjon og noe urmasser. Det anbefales å utforme skjæringsveggen 10:1. Det er viktig med pallvis uttak av selve bergskjæringen og sikring etter hvert. Både høyde og nærhet til trafikanter gjør dette nødvendig. Salvestørrelse beregnes også av stengningsmuligheten for vegen. 6.2 SPRENGNING Det er ikke påvist spesielle forhold som skulle fravike konvensjonell sprengning av bergskjæringer. Sprengningsmetodikk og salvestørrelser må tilpasses de geologiske forhold og avstand til eksisterende veg. Det anbefales at det benyttes kontursprengning i bergskjæringene. Pga. nærføring med eksisterende veg vil kontroll/styring med salveutslag og tildekking av salver være viktig. 8
Pallhøyde bør ikke overskride 8 m. Dette vil redusere borhulllsavvik og sikre god kontroll med stabiliteten av bergskjæringene i anleggsperioden. Det må unngås ujevn boring og hard sprengning slik at skjæringsveggene blir opprevet. Dette kan skape større sikringsbehov og vedlikeholdsbehov i årene fremover. 6.3 PERMANENT BERGSIKRING Sikringsbehov i bergskjæringer som i dette prosjektet er normalt rensk og bolting. Steinsprangnett/isnett vurderes i enkelte parti. 6.3.1 Rensk Stabilitet av dagens bergskjæringer er preget av manglende rensk, og det anbefales at eksisterende bergskjæringer renskes for løse blokker før anleggsarbeidene starter. Dette gjelder også i områder der eksisterende bergskjæring blir en del av den nye strekningen. Maskinell rensk bør utføres langs hele strekningen. Det bør i tillegg utføres manuell rensk. Det er viktig at den maskinelle rensken utføres forsiktig uten å rive opp berget unødig. For hard rensk kan føre til en økning av rasfaren. Rensk av låseblokker kan føre til nedfall av større avspent bergmasse. 6.3.2 Bolt og steinsprangnett Det må forventes spredt bolting over hele strekningen der sprekkeplan avgrenser ustabile blokk og der totalstabiliteten er dårlig. Boltelengder i skjæringen vil normalt være 3 og 4 meter, men 6 og 8 meter lange bolter kan bli nødvendig. Omfanget av bolting er forventet til å ligge på ca. 0,5 1 bolt per løpemeter veg. De høyeste skjæringene forventes å få størst sikringsomfang. Under befaringen ble det registrert områder med stedvis markerte sprekkeplan med fall mot vegen i den nordlige delen av strekningen. Mulige løsninger her er at sprekkeplanet følges ved sprengning, eller bruk av vertikale forbolter for å forhindre uønsket nedfall inntil permanent sikring er gjennomført. For områder med mer oppsprukket berg må steinsprangnett benyttes i tillegg til boltesikring, anslagsvis ca. 500 m 2 nett. 6.3.3 Løsmassedekke Generelt er det tynt løsmassedekke i området. Det kan imidlertid finnes forsenkninger med lokalt mer løsmasser. Her kan det bli aktuelt med støttekonstruksjoner. Løsmassedekke, trær og vegetasjon på skjæringskanten må ryddes inntil en avstand på ca. 2 meter, og stabiliteten av skjæringskanten må vurderes nærmere under anleggsperioden. Løsmasser bak rensket overflate bør utformes med stabil skråningshelning eller andre tiltak som hindrer erosjon og utrasing. 6.3.4 Steinsprang I NVDB er det registrert 3 nedfall av stein på strekningen. Alle registreringene er fra bergskjæringer. Under befaring ble det ikke registrert ferske nedfall i grøftene. 6.3.5 Isskjøving I NVDB er det registrert et isnedfall i eksisterende bergskjæring på strekningen. Under befaringen ble det funnet en del fukt og man kan ikke se bort ifra at det vil kunne dannes is de planlagte bergskjæringene. Eventuell sikring av isskjøving må derfor vurderes under eller etter byggefasen. 9
6.3.6 Anslåtte sikringsmengder Nedenfor følger en tabell med oversikt over anslåtte sikringsmengder. Nærmere forklaring til de ulike sikringstypene finnes i vedlegg 3 6. Tabell 3: Anslåtte sikringsmengder Sikringstype Anslåtte mengder Særskilt påtagelig i profil Rensk Hele vegstrekningen Bolt 0,5 1 bolt pr. løpemeter veg Hele vegstrekningen, størst behov i de høyeste partiene Forbolter 65 19570-19900 Steinsprangnett 500 m 2 Isnett 500 m 2 Hele vegstrekningen 7 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) Det er ikke påvist spesielle forhold som skulle fravike fra konvensjonell sprengning av bergskjæringer. Det er likevel noen forhold som bør kommenteres. Bergskjæringene er preget av manglede rensk. Det anbefales derfor at eksisterende bergskjæringer renskes for løse blokk før anleggsarbeidene starter. På grunn av nærføring til veg vil kontroll og styring av salveutslag og tildekking av salver være viktig. På grunn av stedvis markerte sprekkeplan med fall mot eksisterende veg, må hver salve planlegges med hensyn til rensk av overliggende bergmasser eller bruk av vertikale forbolter. Det understrekes at entreprenøren må utføre nødvendige risikovurderinger med hensyn til bratt sideterreng og fare for utfall før arbeidene starter. 8 REFERANSER 1. Statens vegvesen (2009): NA rundskriv 2009/11 Utfyllende bestemmelser for planlegging, prosjektering, bygging og vedlikehold av høye vegskjæringer i berg. 2. Norges geologiske undersøkelse NGU, Zwaan, K. B & Gautier, A. M 1976: Upublisert berggrunnsgeologisk kart Talvik 1:50 000 stilt til rådighet av K. B Zwaan i 2007. 3. Norges geologiske undersøkelse NGU, Zwaan, K. B & Gautier, A.M. 1980: Alta og Gargia. Beskrivelse til de berggrunnsgeologiske kart (Nr. 357), 1:50000: 1834 I og 1934 IV. 4. Statens vegvesen (2011): Håndbok 018 Vegbygging 5. NS EN 1997 1:2004+NA:2008: Eurocode 7 Geoteknisk prosjektering, Del 1 Allmenne regler 10
Foto 1: Ca. profil 19900 tatt mot nord. FOTO E6 Alta vest Bergskjæringer T41 2013069010-2 Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest
Foto 2: Detalj av bergskjæring profil 20200-20220. FOTO E6 Alta vest Bergskjæringer T41 2013069010-2 Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest
Foto 3: Ca profil 20500, tett oppsprukket parti. FOTO E6 Alta vest Bergskjæringer T41 2013069010-2 Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest
Tegning V41.70 Tegning 1 Oversiktskart E6 Alta vest E6 Alta vest, T41 T41 Målestokk 1:5000 Målestokk 1:5000 Statens vegvesen Statens vegvesen
Markert sprekk: Strøk/Fall Foliasjonssprekk: Strøk/Fall 166/22 290/60 30/80 150/30 Tegning V41.71 Tegning 2 kart Topografisk Topografisk Profil 19550 kart - 19800 Profil 19550-19800 Målestokk 1:1000 Målestokk 1:1000 Statens vegvesen Statens vegvesen
Markert sprekk: Strøk/Fall Foliasjonssprekk: Strøk/Fall 168/22 18/85 150/20 300/70 Tegning V41.72 Tegning 3 Topografisk kart Topografisk kart Profil 20150-20400 Profil 20150-20400 Målestokk 1:1000 Målestokk 1:1000 Statens vegvesen Statens vegvesen
Markert sprekk: Strøk/Fall Foliasjonssprekk: Strøk/Fall 30/80 150/30 155/20 288/72 160/32 Tegning V41.74 3 Topografisk kart Profil 20400-20650 Målestokk 1:1000 Statens vegvesen
E6 Alta vest T41 Tegning V41.74 Berggrunnsgeologisk kart Området med bergskjæringer over 10 m stiplet med rødt. Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest Statens vegvesen
Profil 19600: Planlagt bergskjæring får en høyde opp mot 12 meter. Lengdeprofil 18950-19700. E6 Alta vest Bergskjæringer T41 Tegning V41.75 Lengdeprofiler, Profil 18950-21100 Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest
Profil 20200: Planlagt bergskjæring får en høyde opp mot 10 meter. Profil 20320: Planlagt bergskjæring får en høyde opp mot 12 meter. Lengdeprofil 19700-20400. E6 Alta vest Bergskjæringer T41 Tegning V41.75 Lengdeprofiler, Profil 18950-21100 Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest
Profil 20500: Planlagt bergskjæring får en høyde opp mot 14 meter. Lengdeprofil 20400-21100. E6 Alta vest Bergskjæringer T41 Tegning V41.75 Lengdeprofiler, Profil 18950-21100 Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest
[Skriv innn tekst] E6 Alta vest Bergskjæringer T41 Tegning V41.766 Normalprofil bergskjæring Statens vegvesen Region nord Prosjektavdelingenn Prosjekt Alta vest
60 85 70 80 70 80 20 35 E6 Alta vest T41 Vedlegg 1: Sprekkerose Skjæringene er omtrent orientert i NNV- SSØ- lig retning (svart linje). Prosjektavdelingen Prosjekt Alta vest Statens vegvesen
VEDLEGG 2: FORKLARING STRØK/FALL - STEREOGRAFISK PROJEKSJON Strøk/fall Strøk-/fallmålinger, ser man langs strøkretningen, faller planet ned til høyre. Orientering av strøkretning gjøres i grader, dvs. 0 til 360. Fall angis i grader, dvs. 0 til 90. Strøk retning N65 Ø med fall 70 mot S angis kun: 65 / 70. Storsirkel Skjæringslinje mellom det målte planet og nedre halvkule projisert i ekvatorplanet (papirplanet). Sprekkerose Lengden på aksene viser hvor hyppig sprekkene forekommer i de forskjellige sprekkesett, mens bredden angir innen hvilket retningsområde sprekkenes strøk i et bestemt sett varierer. Stereonett Stereonett er projeksjonen av nedre halvdel av en kuleflate (Schmidt). Resultatene av en slik strøk- og fallmåling gjengis som et punkt i stereonettet. Dette punktet viser det målte plans orientering i rommet. En kan tenkte seg det målte plan plassert gjennom sentrum av kulen. Planets normal gjennom kulens sentrum skjærer den nedre halvkulens overflate i et punkt som projiseres på ekvatorplanet (papirplanet). Et plan som ligger vannrett vil ha en normal som står loddrett og projiseres i stereonettets sentrum. Et plan som står loddrett vil ha en normal som skjærer kuleflaten ved ekvator og dermed ligge i sirkellinjen på stereonettet.
Bolting generelt Normalt benyttes kamstålbolter Ø20 mm og Ø25 mm for sikring av blokker i fjellskjæringer. Hvis ikke annen boltetype er beskrevet i rapport kan kamstålbolt Ø20 mm benyttes. Lengden tilpasses blokkstørrelse og baksprekk / glideplan, men generelt skal bolten være festet 1 2 m inn bak svakhetsplanet. Bolt plasseres som hovedregel minimum 50 cm fra avgrensede sprekker. Plassering av bolten i blokka må tilpasses sprekkegeometri og sannsynlig bevegelsesretning. Ved avlåsing av berget er det viktig å gyse boltene. Innstøpte bolter er bedre egnet til å ta opp skjærdeformasjoner enn endeforankrede bolter. Boltene bør settes inn mest mulig normalt (vinkelrett) på bergflaten, og innenfor leverandørens krav for vinkelavvik (normalt 25º). Alle bolter påmonteres skive, halvkule og mutter. Der berget er noe oppsprukket kan skive 200 mm vurderes i stedet for 150 mm. Beskrivelse: Bolting E6 Alta vest Bergskjæringer T41 Vedlegg 3 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Forbolting i form av vertikale bolter generell beskrivelse Forbolting benyttes til fjellskjæringer, forskjæringer og påhuggsflater til tunneler for å ivareta totalstabiliteten, og/eller for å forhindre utfall av større blokker under sprengning. Disse monteres før konturen sprenges. Normalt benyttes kamstålbolter ø32 mm, fullt innstøpte. Forboltene plasseres normalt vertikalt, typisk ca 1 m innenfor konturhullene. Ved bruk bør minimum 3-5 stk monteres i rekke. Eksakt plassering og antall, samt lengde avgjøres på stedet i hvert enkelt tilfelle. Viktig at boltemørtelen får tilstrekkelig herding før sprengning, spesielt ved lave temperaturer. I alle tilfeller må berget varmes opp ved temperaturer < 5. Det må påsees at hele boltens lengde er gyst, og at ikke øvre del mangler gysemasse på grunn av at denne har rent ned langs sprekker. Er det tvil om at øvrige deler av bolten ikke er omsluttet av gysemasse anbefales bruk av skive, kule og mutter. I spesielle tilfeller med overflateparallell oppsprekking, kan det også vurderes behov for først montering av endeforankrede og forspente ø20 kamstålbolter for sikring av berget ( klemme sammen berget ) i kombinasjon med fullt innstøpte bolter. Tekst til Prosesskoden 23.21 Fullt innstøpte bolter 23.216 *** Spesiell beskrivelse *** a) Prosessen omfatter 32 mm kamstålbolter innsatt som forbolter i områder hvor det er fare for utfall av større blokker under sprengningen. b) Det stilles ingen krav til korrosjonsbeskyttelse. Mutter, halvkule og underlagsplate er ikke nødvendig. c) Boltene skal gyses med boltemørtel og settes vanligvis i skjæringstopp like innenfor konturhullene. Antall bolter, plassering, helningsvinkel og retning bestemmes i samråd med byggherren Forbolter, lengde 6.0 m, diameter 32 mm stk Forbolter, lengde 8.0 m, diameter 32 mm stk Beskrivelse: Forbolting Vedlegg 4 E6 Alta vest Bergskjæringer T41 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Beskrivelse: Forbolting Vedlegg 4 E6 Alta vest Bergskjæringer T41 Statens vegvesen Region nord - Ressursenheten, Geo- og laboratorieseksjonen
Steinsprangnett generelt. Type steinsprangnett (6 kantet gabion-nett), 80x100x3mm, varmgalvanisert og plastbelagt. Farge på nett bestemmes av byggherren. Steinsprangnettet boltes fast med kamstålbolter M16x 600 mm, flettverkskive og mutter, alt varmgalvanisert og pulverlakkert. Forankres med polyesterpatron i rutemønster 3 x 3 m + en bolt i midten. Forankringsdybde i berg skal være minimum 0,45 m. Det skal ligge inntil fjelloverflaten og på begge sidekanter skal det trekkes gjennom en ø10 mm-wire. Nettet føres 1-2 m innpå skjæringstopp. Nettet festes på skjæringstopp med M20x600 mm bolter som forankres med polyesterpatron. Boltene monteres med avstand 1.5 m. Nettet brettes rundt stigebånd mellom boltene og omfaret festes. Nettet skal på skjæringstopp ligge helt inntil terreng-overflaten. Alternativt i de tilfeller man ikke finner fjellfester ved topp-avslutningen av nettet kan nett-omfaret legges i en ø10 mm-wire. Wiren festes med bolt M20x600mm som forankres med polyesterpatron. Avstand mellom boltene skal være 1.5 m. Vertikale skjøter skal festes. Horisontale skjøter i nettet skal i hovedsak unngås. Hvis så, skal skjøtene i nettet ha omfar på 1 m, og nederste del skal ligge nærmest fjelloverflaten. Skjøtene skal festes. I nedkant av nettet brettes det tilbake, legges helst innover og festes rundt stigebånd. Nedre kant av nettet skal være ca. 2 m over vegnivå. Fester av nett omtalt ovenfor: Omfar i toppen og langs nedkant, vertikale skjøter og horisontale skjøter: Nettet klipses eller fastsyes med dobbeltvikling i hver tredje maske. Det skal benyttes trådtykkelse minimum 3 mm, alternativt klips med tilsvarende styrke. Dimensjon på polyesterpatron omtalt ovenfor må tilpasses boltediameter og hullstørrelse. Beskrivelse: Steinsprangnett Vedlegg 5 E6 Alta vest Bergskjæringer T41 Statens Vegvesen, Region nord, Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen
monteringsbolt Avstand ~30 cm fra fjellveggen isnett h, høyde isnett Nedkanten av nettet må være nærmere berget enn toppen av neste nett, slik at man unngår at is kan komme ut av åpningen i nettet. isnett monteringsbolt isnett monteringsbolt stigebånd grøftebunn b, bredde isnett SKISSER isnett E6 Alta vest, bergskjæringer T41 Vedlegg 6 Statens vegvesen - region nord. Ressursenheten Geo- og laboratorieseksjonen