MAT - nytt Nyhetsbrev fra Matematisk institutt Universitetet i Bergen Nr. 15 Julenummer 2012 Instituttleders hjørne Kjære alle sammen, Jeg vil først rette en hjertelig takk til alle medarbeidere for vel utført arbeid og for godt samarbeid i 2012. I 2012 flyttet omlag halve instituttet inn i Realfagbygget, og vi har i hovedsak fått det bra i de nye lokalene. På besøk hos de som er igjen i Autogården har jeg spurt om de savner oss. Noen sier at det ble veldig fredelig etter at vi flyttet, mens andre uttrykker at to-delingen er problematisk og ikke bør vare for lenge.
Jeg er enig med dem som sier at to-delingen ikke er heldig for samarbeidet og arbeidsmiljøet på instituttet. Arbeidet med full samling i 4de i Realfagbygget blir derfor en hovedsak i 2013, og målet er fortsatt at flyttingen skal være fullført innen jul 2013. Jeg ønsker alle medarbeidere og studenter ved instituttet og alle samarbeidspartnere på og utenfor UiB GOD JUL og GODT NYTT ÅR Beste hilsen Jarle
Har du bidrag til nyhetsbrevet? Jeg trenger innspill for å lage et bra nyhetsbrev! Har du deltatt på en interessant konferanse eller et seminar? Har du nyheter eller tips om ledige stillinger du gjerne vil spre til fagfeller og kollegaer? Kanskje har du eller forskningsgruppen din hatt besøk? MAT-nytt er interessert! Alle bidrag tas imot med stor takk, både tekst og/eller bilder. Send på e-post til Reier.Schoder@math.uib.no / @UiB_Mi på twitter Dekanens julehjørne Kjære alle sammen På vegne av fakultetet vil jeg benytte denne anledningen til å takke for stor og viktig innsats i året som vi nå er i ferd med å legge bak oss. Vi kan alle være stolte over høyt forskningsnivå innen en rekke områder som er så sentrale for vårt fakultet. Jeg er også sikker på at vi kan være stolte over den innsatsen som er lagt for dagen for de studenter som har gitt oss det betrodde oppdrag det er å tilby den best mulige undervisning. Jeg vil ønske dere alle en god og fredelig jul, de beste ønsker for det nye året!
Aktuelt Administrasjonen er stengt juleaften Administrasjonen ved Matematisk institutt vil være stengt juleaften i tillegg til helligdagene i julen. I romjulen vil det minst være en person til stede. Bilateralt program for samarbeidsprosjekter mellom institusjoner for høyere utdanning og forskning i Brasil og i Norge SIU og CAPES (SIUs søsterorganisasjon i Brasil) har signert avtale om et nytt bilateralt program som skal finansiere samarbeidsprosjekter mellom institusjoner for høyere utdanning og forskning i Brasil og i Norge. Den første utlysningen i programmet er nå ute. Utlysningen har en ramme på 4 millioner kroner og er primært rettet mot mobilitet og utdanningssamarbeid på master og doktorgradsnivå. Det er samtidig en fordel om midlene bidrar til et bredere samarbeid som også omfatter forskning og innovasjon. Prosjektene kan søke om inntil 700 000 kr fra SIU og 116 000 USD fra CAPES for en toårsperiode. Det er et vilkår for økonomisk støtte fra SIU at norske søkere har en brasiliansk samarbeidspartner som også søker om midler fra CAPES. SØKNADSFRIST: 26. FEBRUAR 2013. Mer om programmet, utlysning, søknadsprosedyre, guidelines m.m. på SIUs nettside - http://siu.no/eng/front-page/programme-information/eurasia-russia-china-and-brazil/cooperation- Brazil-Norway I tillegg til utlysningen av midler, gir også den bilaterale samarbeidsavtalen mellom SIU og CAPES grunnlag for at brasilianske studenter kan søke om stipend fra CAPES for studier i Norge fra 2013 gjennom det store brasilianske stipendprogrammet Science without Borders - http://www.cienciasemfronteiras.gov.br/web/csf Søknadsfrist til CAPES for de brasilianske studentene er i tilfelle Consolidator grant Consolidator grant kan søkes av forskere som er 7-12 år etter avlagt ph.d. Søknadsfristen er 21. februar 2013. Evt. søkere ved instituttene må gjerne kontakte Anja.Hegen@adm.uib.no eller Kari.Nordvik@mnfa.uib.no Det er god adm støtte å få til søknader om ERC grants. Mer informasjon finner dere her: http://erc.europa.eu/consolidator-grants
Retningslinjer for etisk handel ved UiB Retningslinjer for etisk handel ved UiB ble vedtatt av universitetsstyret 29.11.2012. Du kan lese retningslinjene ved å klikke på denne linken. Velferdstilbud Et Dukkehjem Dato: torsdag 17. januar kl. 19:30 fredag 18. januar kl. 19.20 Sted: DNS UiB pris: 200 kr Bestilling av billetter skjer via DNS billettkontor eller telefon: 55 60 70 80 Hentefrist via DNS billettkontor innen 1 uke etter bestilling. Velferdsutvalget ved Universitetet inviterer til Juletrefest Lørdag 5. januar 2012 Kl. 15.00 17.00 Sted: Grand Selskapslokaler Ole Bullspl. 1 Billettpris: kr. 80,- Voksne/Barn Servering av hotdog og julekaker til voksne og barn, 1 fl. Brus is godtepose til barna kaffe/te til voksne. Underholdning Juletregang Julenissen kommer med jule-godter Påmelding sendes til: laurice-solveig.majlaton@adm.uib.no Bindende påmelding og dere vil bli trukket i lønn for totalsummen.
Nyheter PhD-seminar: - Få ned kostnadene og fortell om resultatene Skrevet av Atle Abelsen De unge forskerne på CLIMITs PhD-samling ga disse to rådene om hva som er viktig for å komme videre i arbeidet med CO 2 -håndtering. Men forskerne må være bevisst om hva og hvordan de kommuniserer med omverdenen. Forskere har et ansvar for å presse kostnadene for fangst, transport og lagring av CO 2 (CCS) ned på et nivå som gjør det mer attraktivt for industrien å fange CO 2 enn å slippe den ut i atmosfæren. De bør også bruke instituttenes kommunikasjonsavdelinger for å spre informasjon om teknologien til politikere, media og allmennheten. Politiske beslutninger og en bred støtte fra grasrota er helt avgjørende for å lykkes med CO 2 -håndtering. Dette er de to viktigste oppsummeringspunktene, etter at ca 25 av de rundt 40 doktorgradsstudentene som CLIMIT finansierer, satte hverandre i stevne to dager i Oslo forrige uke. Dette var tredje året CLIMIT arrangerer en PhD-konferanse. Størstedelen av konferansen ble brukt til å informere hverandre om egne prosjekter og status innenfor fangst, transport og lagring av karbondioksid, samt eksterne innlegg om kommunikasjon og perspektiver fra et forskningssenter. I tillegg var det et innlegg fra en stor industriaktør med behov og aktiviteter innenfor CO 2 -håndtering, noe som ble satt stor pris på av deltagerne. Nærmere 25 av de rundt 40 doktorgradsstudentene som er finansiert gjennom CLIMIT møttes til to inspirerende dager på PhD-konferansen 29. og 30. september 2012. Foto: Atle Abelsen
Senke kostnader Forskningens rolle er først og fremst å sørge for å senke kostnadene ved CO 2 -håndtering, understreket Halvor Lund fra NTNU under konferansens paneldebatt. Kollegaen Karin Landschultze ved Universitetet i Bergen var enig, men tilføyer: Vi bør være varsomme med hva vi kommuniserer til omverdenen. Ord og uttrykk som «risiko» og «lekkasjer» har en tendens til å bli forstørret i media og i opinionen. Forskerne jobber kontinuerlig med å redusere risiko slik at CO 2 -lekkasjer unngås. Men dette må kommuniseres på en riktig måte til allmennheten slik at dette ikke oppfattes feil. Lund påpeker at instituttenes kommunikasjonsavdelinger bør være naturlige samarbeidspartnere når de skal ut til allmennheten med forskningsresultatene. Der skal det sitte kompetanse som bidrar til at budskapet ut til politikere og media blir riktig, sier han. Mayuri Gupta fra NTNU pekte i paneldebatten også på hvor viktig det er at ikke CO 2 -håndtering går på bekostning av andre miljøhensyn og utslipp av andre gasser. Enkelte teknologier vi har i dag, er ikke gode nok på dette området ennå, påpeker hun. Panelet, bestående av Mayuri Gupta fra NTNU, Karin Landschultze fra UiB og Halvor Lund fra NTNU, diskuterte forskerens rolle, sikkerhet og kommunikasjonsstrategier med salen. Foto: Atle Abelsen Nettverksnytte Viktorija Tomkute studerer CO 2 -fangst ved hjelp av kalksteinsreduksjon på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), og dette er tredje året hun deltar. Konferansen er viktig både for å bygge nettverk, og for å få et litt bredere perspektiv på min egen forskning, sier hun. Tomkute trekker spesielt fram innlegget fra industribedriften HeidelbergCement, som fortalte om deres visjoner og aktiviteter innenfor CO 2 -fangst fra sementproduksjonen. Jeg hadde ikke detaljkunnskap om dette, men det var veldig relevant for meg.
Tomkute holdt selv et innlegg om den globale statusen innenfor forskning på CO 2 -håndtering, og påpekte at tendensen viser at Europa har en stabil innsats på området, USA reduserer aktivitetene noe og kineserne øker. Europeisk industri har fremdeles interesse for CCS-forskning, men den finansielle krisen har ført til noe trangere betingelser for industriell finansiering. Presenterte status Også Karin Landschultze ved Universitetet i Bergen påpeker nytten av tiltak for å bygge og vedlikeholde et faglig nettverk med andre forskere innen CO 2 -håndtering. Det er ikke det mest naturlige å gjøre i vår forskningshverdag. Men det kan være av betydning i framtidige prosjekter at vi har hilst på hverandre og spist middager sammen, sier Landschultze, som også holdt et innlegg om status for forsking på CO 2 -lagring. Landschultzes UiB-kollega Elsa Du Plessis peker på betydningen av en slik PhD-konferanse som fokuserer doktorgradsstudentenes arbeider og perspektiver. På større faglige konferanser får ikke doktorgradsarbeider den samme oppmerksomheten. Her er vi alle på samme nivå. Du Plessis og Landschultze er tilfreds med industrideltakelsen ved konferansen. Vi forskere fokuserer ikke så mye på industrielle implementering, business og regulering. Det er nyttige impulser å få, understreker Du Plessis. Det er interessant å konstatere at de engasjerer seg så mye i CO 2 - håndtering, sier Landschultze. Industriens behov Miljødirektør Liv-Margrethe Bjerge fra HeidelbergCement presenterte selskapets CLIMIT-støttede prosjekt for doktorgradsstudentene. Foto: Atle Abelsen Med bakgrunn i HeidelbergCements visjon om at alle deres produkter i en livstidssyklus skal være karbonnøytrale, bruker selskapet atskillige millioner på å utvikle metoder og teknologier for å redusere sine karbonavtrykk. Det kan det være god grunn til: Den internasjonale sementindustrien
står for hele fire prosent av de globale utslippene av karbondioksid, og industrien kan gi et betydelig bidrag som monner i de internasjonale bestrebelsene. Vi forbereder oss på et sannsynlig, strengere CO 2 -utslippsregime etter 2020. Vår forskning er innrettet etter det, sier Bjerge. I fjor fikk de støtte fra CLIMIT til fase 1 i et prosjekt som skal etablere testfasiliteter tilknyttet sementproduksjonen i Brevik. Ved å utnytte restvarme fra produksjonen, kan de teoretisk redusere CO 2 -utlsippene med 30 prosent. Det vil si at ved den ene fabrikken kan de spare klimaet for hele 300.000 tonn CO 2 årlig, pluss tilsvarende for alle de andre rundt 100 fabrikkene globalt. Bjerge bekrefter at forskningen på CO 2 -håndtering i den norske instituttsektoren i stor grad er relevant for deres behov. Vi har samarbeidet med blant andre Høgskolen i Telemark i første fase, og det kan være aktuelt å samarbeide også med SINTEF og NTNU videre i prosjektet. Vi konsentrerer oss kun om fangst, og forutsetter at det kommer på plass økonomiske løsninger for transport og lagring i etterkant, sier hun. Ambisjon Spesialrådgiver Aage Stangeland i CLIMIT-programmet peker på at Forskningsrådet har en særskilt ambisjon om å utvikle gode møteplasser for at forskere skal kunne utveksle erfaringer på mer uformelt grunnlag. Det er en hovedhensikt med denne konferansen. Doktorgradsstudentene skal få et bredere perspektiv på CO 2 -håndtering, i tillegg til å bygge nettverk. Dette var den tredje PhD-konferansen, og interessen har vært god helt siden starten. Industriens generelle interesse for CO 2 -håndtering har avtatt noe i takt med finansielle nedgangstider, likevel har det ikke vært noe problem med å hente inn gode innledere til PhD-konferansen. Og interessen for å ta en doktorgrad innen CO 2 -håndtering har aldri vært større blant studentene. Fra prosjektene vi støtter, får vi rapporter om at høyt kvalifiserte studenter søker om doktorgrad innen CO 2 -håndtering. Klima og miljø er et område som fenger, og foredraget fra HeidelbergCement viser at i horisonten ligger det også muligheter for å utvikle industrielle produkter, sier Stangeland. Pris
Seniorkonsulent Anne Kristin Kleiven (t.v.) deler ut gavekort fra bokhandleren til prisvinnerne for de beste posterutstillingene på konferansen. Fra høyre Marion Erpelding (UiO), Gamunu Samarakoon (HiT) og Hilde Kristine Hvidevold (UiB). I tillegg vant Karin Landschultze (UiB) pris og gavekort for beste innlegg på konferansen. Det var deltakerne selv som stemte fram vinnerne. Foto: Atle Abelsen Providing a Special Edition Math Book for South Sudanese Students By making a deal with a textbook publisher, Professor Tor Sørevik at UiB found a way to empower South Sudanese students in difficult circumstances. By Øyvind Gjerstad Since the beginning of 2008 Professor Dag E. Helland at the Department of Molecular Biology (UiB) has led the project Teaching basic sciences in laboratories and by field studies, which aims to improve teaching capacities at the University of Juba in South Sudan. The project is part of the NUCOOP programme, funded through Norad. Extensive construction projects We have also built a laboratory and a guesthouse. Our philosophy is that it should be as cheap as possible to stay there, so that project funds are not spent on expensive hotels. Knut Olav Daasvatn at Department of Molecular Biology has played a central role in organizing the construction work, says Professor Helland.
All eight departments at the Faculty of Mathematics and Natural Sciences are involved in the collaboration with the University of Juba. They have contributed to the construction of biology and chemistry laboratories, computers and communications laboratories, as well as a geology laboratory. The latter includes a seismology station measuring earth quake activities and mobile instruments to monitor UV irradiation and meteorological parameters. Providing basic textbooks Professor of mathematics Tor Sørevik got involved in the project when he heard that the University of Juba lacked basic textbooks in mathematics: The publishing house Pearson launch new editions of the book Calculus very often, even though very little of the content changes. So I asked them whether they could send me some of the remaining copies of the old edition to send to Juba. The publisher then offered to do a special edition containing the chapters I wanted. We got it printed in paperback and black and white to keep the costs down. I then went to Dag, who found some money to print five hundred copies, says Sørevik. The shipment of the books was organised by Sidsel Kjølleberg at the Department of Biology. First and second year students in the natural sciences as well as in medicine will use them. Received with great enthusiasm Professors Helland and Sørevik travelled to Juba for one week in the beginning of December, to teach classes in medical virology and mathematics. The book arrived while I was there, and it was received with great enthusiasm, says Sørevik, who cautions that there remains work to be done. Teachers and students are faced with infrastructural problems such as power outages: In three of the four classes I taught there was no electricity to power the projector. The first time the electricity came back, the second time we moved to another part of the campus, while the third time we had to do without the projector, says Sørevik. The big project has been to construct a lab, a library and a guesthouse. But we must not underestimate the importance of infrastructure. A lab with no electricity or clean water cannot be used optimally. Therefore the project must be continued, to strengthen the infrastructure, says Sørevik.
The NUCOOP project period has been extended until 2013, when Helland and his colleagues will apply for funding from Norad s NORHED programme. They have received NOK 250,000 as seed money to write the application for future collaboration activities along the same strategy. Familieliv i skvis Av Sandra Lillebø (tekst) og Christopher Olssøn (foto) Kravene til unge forskere går ut over familieliv og likestilling, viser en ny rapport. Konkurransepresset kan ramme kvinner hardest. De skriver ikke lenger lange monografier, og de bruker mindre tid til å tenke. De unge akademikerne forfatter flest mulig artikler som sanker flest mulig poeng, og de gjør karriere i lynfart. Det kom fram i Klassekampen tirsdag, hvor flere professorer hevdet at produksjonspresset går ut over doktorgradsutdanningen. Utviklingen kan være på kollisjonskurs med likestillingsarbeidet ved universitetene. I en artikkel fra Kilden, informasjonssenteret for kjønnsforskning, kommer det fram at det høye konkurransepresset i akademia ofte er uforenlig med familieliv. - Vi lever under et konstant press om undervisning, forskning og publisering, sier professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Christel Fricke, til Klassekampen. Trenden bekreftes av en ny rapport fra Göteborgs universitet, om kvinner og menns forutsetninger i akademia. Den viser at medarbeidernes liv må tilpasses yrkeslivet, ikke omvendt, skriver Kilden. Hvor villig en er til å tilpasse seg, kan være avgjørende for karrieren. Drastisk endring Christel Fricke mener at kravene til en akademisk karriere, har endret seg drastisk de siste årene. - Tidligere var professorer folk som hadde anerkjennelse innen relativt små miljøer. Om deres studenter klarte å få seg jobb innen akademia, var det forsikring nok om at de hadde lyktes. Slik er det ikke i dag. Men presset om å levere nærmest over evne er der helt fra begynnelsen av karrieren, mener hun.
- Både doktorgradsstipendiater og postdoktorstillinger henger høyt, men er ikke i det hele tatt tilstrekkelig for å få jobb etterpå. Hvis man virkelig vil jobbe innen akademia, er man nødt til å være geografisk fleksibel og ta det arbeidet man får, sier hun. - Rammer denne virkeligheten kvinner hardere enn menn? - Både kvinner og menn må jobbe beinhardt for å få det til. Problemet oppstår når man får barn. Menn kan utsette det å få barn til de er i 40-årene og har fast jobb. Det kan ikke kvinner. På grunn av de gode ordningene her i Norge, får mange barn mens de er stipendiater, og jeg ser at en del opplever at det er vanskelig å fortsette forskningen etterpå. Ikke bare har man vært gjennom en graviditet som kan være krevende og slitsom - det er heller ikke så mye rom for å jobbe hjemmefra når man har sykt barn som ikke kan gå i barnehagen, sier Fricke. Om man får barn samtidig som man gjør karriere som forsker, er man derfor avhengig av at man har familie som stiller opp - og at man aksepterer å overlate barnet til andre også når det er sykt. Men også menn som stifter familie tidlig i karrieren, rammes av dette, understreker Fricke. Hun registrerer at jo større ansvar man tar for familien, dess vanskeligere er det å få en akademisk karriere. Stramme rammer - Dette aksentueres ytterligere av den internasjonale konkurransen i akademia. Mange utsetter å stifte familie, eller så velger de det helt bort - noe som setter standarden desto høyere for dem som må kombinere jobb og familieliv, sier hun. Leder for likestillingskomiteen ved Universitetet i Bergen, Inga Berre, sier at kravene til mobilitet, som gjør seg stadig mer gjeldende i Europa, også kan ha negative konsekvenser for likestillingen. - I enkelte europeiske land, som for eksempel Tyskland, er det regler for at du ikke kan ta postdoktor på samme sted som du tar doktorgraden, og du kan ikke bli professor på samme sted som du har vært juniorprofessor. Det gjør at folk er nødt til å flytte på seg. Og når rammene blir så stramme for hvordan man kan være forsker, sier det seg selv at det kan bli et problem, uttaler hun. Går ut over forskningen Men Berre mener at dette ikke bare er et problem for universitetenes likestillingsprofiler. Hun tror det også kan slå ut på kvaliteten på den forskningen vi sitter igjen med. Det er nemlig ikke gitt at de som kan oppfylle kravene til mobilitet også er de beste forskerne.
- Hvis en forsker var en person som bare kunne reise rundt uten tanke for noe utenforliggende, ville mobilitet være bra. Problemet er at folk ikke er sånn. Det handler ikke bare om likestilling, men også om hvilke generelle rammer vi setter for forskerne våre. Og det slår hardere ut for kvinner enn for menn, sier hun. - Tidligere denne uka skrev Klassekampen at det ikke lenger holder å ta doktorgrad for å gjøre forskerkarriere, men at man er avhengig av å publisere i internasjonale tidsskrifter parallelt. Hvordan slår denne utviklingen ut for likestillingsprofilen ved universitetene? - Jeg vet ikke om arbeidspresset for stipendiatene har blitt høyere, og her i Bergen har vi nå flere kvinner enn menn som tar doktorgrad. Men det stemmer at en doktorgrad i seg selv ikke lenger holder for å få fast stilling - jeg vil si at heller ikke en post.doc er noen garanti. Man er gjerne nødt til å gå noen år i midlertidige stillinger etter post.doc før man får fast jobb, og dette kan nok slå mer negativt ut for kvinner enn for menn. Man har heller ingen garanti for at det alltid er de dyktigste som holder ut i dette systemet. Norske elever er dårligst i Europa på algebra Men Norge ligger fortsatt under gjennomsnittet i en fersk internasjonal undersøkelse. - Norske skoler er for opptatt av at ting skal være morsomt, sier forsker bak rapporten. Skrevet av: jørgen svarstad Det er et stykke frem til at vi kan si at norske elever presterer godt i matte og naturfag, hevder ny rapport.
Norske grunnskoleelevers matte- og naturfagskunnskaper er blitt bedre de siste åtte årene. Men Norge ligger fremdeles under midt på treet sammenlignet med andre land, ifølge en fersk rapport. Den bærer treffende nok navnet «Framgang, men langt fram». Rappporten presenterer resultatene fra TIMSS-undersøkelsen, som har kartlagt matte- og naturfagskunnskaper blant elever på 4. og 8. trinn i over 60 land. Over 8000 norske elever har deltatt og løst oppgaver. Riktignok er de norske resultatene for 2011 bedre enn i de tilsvarende undersøkelsene i 2003 og 2007. Og Norge er landet med størst fremgang i matte for elever på 4. trinn. - Mangler grunnleggene kunnskaper Men som det heter i en rapporten: - Likevel er det et godt stykke frem til at vi kan si at vi presterer godt i disse fagene. Mange norske elever mangler fortsatt grunnleggende kunnskaper som de vil trenge i videre utdanning og yrkesliv. Ifølge rapporten er det også et problem at de nordiske landene legger mye vekt på «dagliglivsmatematikk», og mindre på matematikk elever vil trenge for videre studier. Som å løse ligninger. Dårligst i Europa Prosjektleder for rapporten Liv Sissel Grønmo sier nemlig at det hun er mest bekymret for er de dårlige algebrakunnskapene blant norske elever. Her kommer Norge på siste plass blant de undersøkte europeiske landene. Vi er for eksempel dårligere til å løse ligninger enn elever i Armenia, Makedonia og Romania og Kazakhstan, og gjør det bare marginalt bedre enn Thailand og Palestina. Bare 36 prosent av de norske 8.-klassingene klarte for eksempel en middels vanskelig algebraoppgave i testen. Det internasjonale snittet var på 65 prosent, mens 87 prosent av de japanske elevene klarte oppgaven. Algebra er regning med ukjente tall, representert ved for eksempel x og y. Et typisk algebraproblem kan se slik ut 3x + 16 = 24 + x, og målet er å regne seg frem til hvilket tall x representer.
36 prosent av de norske 8.-klassingene svarte riktig på denne oppgaven, som regnes som middels vanskelig. Tilsvarende tall for Sverige var 53, Italia 65, Australia 71, Finland 72, Slovenia 76 og Japan 87. Riktig svar er D). Denne oppgaven er kategorisert på "høyt nivå". I Norge klarte 24 prosent av elevene oppgaven, mot et snitt på 43 prosent. I Finland kom 54 prosent frem til rett svar og i Japan svarte 69 prosent riktig. Dropper ut av ingeniørstudier - Hvis du skal bli ingeniør, datateknikker eller drive med økonomi, trenger du grunnlaget i «ren matematikk» som algebra. I Norge sliter vi med et enormt frafall på utdanninger som ingeniørutdanningen, sier Grønmo, som er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun viser til en undersøkelse fra 2008 viste at hovedgrunnen til frafall blant ingeniørstudenter var mangel på kunnskap om elementær algebra. - Hvilke samfunnsmessige konsekvenser får dette? - At vi for eksempel ikke får rekruttert dataingeniører. For noen år siden talte man opp at det var 79 stykker som tok doktorgrad i Stavanger. To av dem var norske, resten kjøpte de fra utlandet. Dette blir også en ond spiral. Mange lærerstudenter er svake i «ren matematikk» og kan ikke løse enkle ligninger, sier hun, med henvisning til en forskningsrapport som kom tidligere i år. - Til en viss grad kan man kjøpe ingeniører fra utlandet, men det er ikke like lett å kjøpe lærere. Man er nødt til å gjøre noe med det, fortsetter hun.
- Stikker hodet i sanden Grønmo mener at den norske skolen har en tendens til å legge vekt på at ting skal være morsomt. Hun foreslår at skolene starter med vanskelige emner som algebra tidligere. -Når noe er vanskelig har man valgt å utsette og å gå utenom. Det er ikke noen løsning å ikke forholde seg til noe fordi det er krevende. Det er å stikke hodet i sanden og leke struts. I skolen har det vært vektlagt at ting skal være morsomt, spennende og motiverende, men noen ting bør du lære fordi du trenger det. Læreren er ikke en som skal konkurrere med underholdning og reality-tv, sier hun. Flere middelmådige Og selv om de norske elevene alt i alt blir bedre, har det i matte vært en tendens siden 1995 at det har blitt færre blant de flinkeste og svakeste elevene. Flere har havnet i mellomsjiktet. Liv Sissel Grønmo etterlyser bedre oppfølging av de flinkeste elevene. -I lovverket og lærerplaner har flinke elever samme krav til tilpasset opplæring som andre. De har krav på utfordringer og stimulering til å lære mer for å nå videre. -I hvilken grad får de det i dag? - Vårt inntrykk er at de får det i liten grad og i mindre grad enn i 1995. Det er alvorlig. Innenfor naturfag er det fysikk elevene sliter mest med. Osloelevene er best i landet i engelsk. - Det er fordi vi snakker mange språk, sier elevene på Ruseløkka skole. Positiv utvikling Grønmo synes imidlertid det er positivt at elevene er blitt bedre bedre i matte og naturfag siden 2003. Nivået sank betraktelig fra 1995 til 2003, men deretter har det vært en positiv utvikling. -Jeg følte det ble tatt på alvor at vi hadde en veldig markert tilbakegang. Man satte da inn en del ressurser, for eksempel i matematikk på barnetrinnet, og man fikk en ny læreplan der man understreket at det var viktig med kunnskap i skolen. Våre studier viser at det ser ut til at skolen nå legger mer vekt på faglig kunnskap enn tidligere. Hvis vi ikke gir elevene det de trenger senere, svikter vi dem.
Julemoro Maths of Christmas Wrapping http://www.youtube.com/watch?v=_5mkslq4t7w The Maths of Christmas http://www.youtube.com/watch?v=7b9xvysm80a Ledige stillinger Postdoctoral positions at the Department of Mathematical Sciences Applications are invited for up to 5 postdoctoral positions in the Department of Mathematical Sciences at the Norwegian University of Science and Technology. The positions are for either 3 years with 33% teaching and other duties, or for 2 years without teaching. The positions are open for promising researchers holding a PhD in one of the research areas represented in the department: algebra, analysis, differential equations and numerical analysis, geometry and topology, and statistics. Preference may be given to candidates who fit well with the research profile of the department. Strategic considerations may be taken in the final distribution of the positions with regard to the research groups in the department. Preference may also be given to candidates who are able to participate in the teaching of lower level courses. All applicants must submit a short project description written in conjunction with one of the permanent faculty members in the department. Applicants who do not speak a Scandinavian language have to document proficiency in English (with TOEFL score 600 or better). The positions are placed in salary code 1352, salary level 57 in the national salary scheme, corresponding to a gross income of NOK 468 100 per annum, of which 2 % is deducted for the State Pension scheme.
The appointments will be made in accordance with current university regulations. The successful applicants must agree to the conditions laid down for public employees and must sign a contract regulating the starting date and duration of employment. According to Norwegian policies, the government workforce should, as closely as possible, reflect the diversity of the population at large. It is therefore a goal of NTNU, as a government institution, to have a workforce which is balanced with respect to age and gender, and to recruit persons of immigrant background. NTNU also wishes to increase the number of women on its workforce, and women are specifically encouraged to apply. The application must include information about education, exams and earlier experience. Certified copies of certificates and diplomas must be enclosed. Relevant scientific works should be included. Joint works will be taken into account provided that a short note explaining the applicant s contribution is supplied. Moreover, the application should include a short project description written in conjunction with one of the permanent faculty members in the department. Incomplete applications will not be considered. For further information, contact Prof. Sigmund Selberg, e-mail: Sigmund.Selberg@math.ntnu.no, tel. (+47) 73 55 02 84. Applications are to be submitted electronically through this page. Preferably, all attachments should be combined into a single file. Reference no: IME 051-2012. Closing date: 2013-01-06.
GOD JUL!