Åpne et nytt bilde/lerret... 3 Lag i Photoshop... 4 Lagmenyen... 4 Blending modes:... 4 Lock- funksjoner:... 4 Ikonene nederst i lagpalletten... 4 Gjennomskinnelighet på lag:... 5 Kopiere og smelte sammen lag:... 5 Skjule et lag... 5 Skalere og transformere lag... 6 Bildelag som Smart object... 6 Lagstiler: legge en skygge på et objekt... 7 Utvide bakgrunnen (lerret/canvas)... 7 Seleksjoner i Photoshop... 8 Seleksjonsverktøyene /Selection tools... 8 Beskjæring av bilder- Crop-verktøyet.... 9 Justere perspektivfordreining med CROP-verktøyet... 9 Innstillinger for seleksjoner...10 Kopiere og lime inn seleksjon til nytt lag....11 Kopiere og lime inn en seleksjon som nytt bilde....11 «Hurtigvelger n» QUICK SELECTION TOOL...12 Lage seleksjon/markering med tryllestaven....12 Hurtigmaskemodus/ Quick Mask Mode...13 Bilderedigering og justering....14 Endre farge og lys/kontrast....14 Justeringspalletten...15 Retusjering og manipulasjon...16 Bruke klonestemplet....17 Å lage en fotocollage....18 Blandingsmodier Blending Modes...19 Tekst i Photoshop...20 1
Tekst som seleksjon av et bilde...21 Teksteffekter: Create Warped Text...21 Tekst langs en bane...22 Litt om graderinger og fyllfarge...23 Litt om fargepaletten (Color panel)...24 Litt om Swatches...24 Litt om filformater....25 Litt om piksler og oppløsning...26 Dpi, ppi og ppt...26 Litt om oppløsning i forhold til utskrift...27 Lagre i ulike filformat...28 Kompendiet viser grunnleggende funksjoner i programversjonen CS4. Og nettopp disse grunnleggende funksjonene har ikke endret seg mye gjennom de siste versjonene av programmet. Det kan være litt forskjell på utseende, plassering av verktøy ol. Men noen av verktøyene, Quick Selection Tool, Patch tool, Spot Healing Brush Tool finner du ikke lenger tilbake enn til versjonen CS3. Har du eldre versjon av Photoshop (CS2, CS el.l) kan du bruke de alternative verktøyene som også er beskrevet (Magic Wand Tool, og Clone Stamp Tool/Tryllestaven og Kloneverktøyet). Ellers anbefaler jeg at man søker opp video-veiledninger på nett, enten fra Adobe eller fra YouTube. Det er uendelig med hjelp å få! Lykke til! 2
Åpne et nytt bilde/lerret Ga til FIL OPEN NEW. Skal du opprette et nytt bilde (tomt), velger du NEW og skriver inn riktig størrelse i boksene With og Height. (klikk på den lille trekanten for å velge enhet, her cm). Velger du forhåndsinnstillingen Custom vil du automatisk få angitt en oppløsning (resolution) på 72 dpi (dots per inch). Det er denne oppløsningen du skal bruke dersom bildet skal brukes på web, i et word-dokument eller i Powerpoint. Velger du derimot TABLOID settes oppløsningen automatisk til 300 dpi (brukes dersom bildet ska trykkes på egen laserprinter eller på trykkeri). Vet du at printeren din krever en spesiell oppløsning, f eks 200, kan du skrive inn dette i Oppløsnings-boksen. 200 dpi brukes gjerne ved utskrifter på blekkskrivere, Når du skal jobbe med bilder/fotografier lar du innstillingene for Color Mode (fargemodus) være innstilt på RGB (red, green, blue) Color, 8 bit. Du kan alltids konvertere til CMYK (cyan, magenta, yellow, sort) senere om du trenger det. RGB er lysfarger, subtraktive farger, mens CMYK er trykkfarger, additive farger, som brukes i forbindelse med print. I boksen Background Contents kan du velge om du vil ha transparent bakgrunn, eller en farge. Å jobbe med fargeprofiler (Color Profile) er for de mer øvede. Les mer om dette i Photoshops egen brukerveiledning (F1 i toppmenyen). Dersom du har kopiert et bilde fra internett (f.eks. gjennom Creative Commons) velger du FILE NEW (ctrl N), og bekrefter størrelsen med OK (Photoshop husker riktig format fra kopieringen). Velg så EDIT PASTE (ctrl V). Med andre ord: ctrl N, Enter, Ctrl V 3
Lag i Photoshop Lagene i Photoshop fungerer som ulike «transparenter» lagt over hverandre. Heldekkende bildelag vil dekke for synligheten til de underliggende lagene, mens gjennomskinnelighet gjør at bildeelementene fra flere lag vises som ett bilde- en collage. Lagmenyen Blending modes: Øverst til venstre i lagpaletten finner du BLENDING MODES. Dette er egenskaper du kan gi et lag slik at det blander seg med laget/lagene under. Klikk på den lille pilen for oversikt over modus. På bildeeksempelet under er det øverste laget gitt lagmodus «Overlay». 1 2 3 4 5 6 7 Lock- funksjoner: På linjen under Blending Modes finner du LOCK-funksjoner. Klikker du på ikonene (fra venstre) får du følgende funksjoner: Låser gjennomsiktige bildepunkter Låser muligheten for å tegne på laget Låser muligheten for å flytte rundt på laget Låser alle funksjoner ved laget LOCK- funksjonene kan være nyttige for å hindre at du for eksempel tegner på et underliggende lag når du tester ut de ulike tegneverktøyene. Ikonene nederst i lagpalletten: Nederst på lagpalletten finner du symboler med ulike funksjoner: 1. Lenke- lar deg lenke sammen to eller flere markerte lag (klikk på et lag, hold SHIFT inne og klikk på flere) 2. Lagstiler- ulike effekter på et lag, eks kaste skygge 3. Legger på en lagmaske- gir deg mulighet til å jobbe med/ reservere områder i et bilde/lag 4. Justeringslag- legger på et lag som justerer alle lagene i bildet 5. Gruppèr- samle lag i en gruppe- lage en mappe du kan dra lag inn i 6. Nytt lag (tomt) 7. Søppelkasse- kaste lag 4
Gjennomskinnelighet på lag: Ett lag kan gjøres mer eller mindre gjennomsiktig, slik at du kan se/ane laget bak (eks ved collager). Det stiller du inn på under OPACITY (klikk på den lille pilen for skyveverktøy). Kopiere og smelte sammen lag: Hvis du vil gi laget et navn (det kan være lurt ved bruk av mange lag) velger du LAYER PROPERTIES og skriver inn i tittelfeltet (eller du kan dobbeltklikke på lagets navn og skrive nytt navn direkte inn). For å kopiere et lag: Høyreklikk på laget og velg DUPLICATE LAYER i fra under-menyen, eller ta tak i laget og dra det ned til «nytt lag ikonet» nederst i lag- paletten. To lag kan slås sammen med MERGE DOWN (ctrl+e). Vil du slå sammen alle lag som du har synlige (med øyet på) velger du MERGE VISIBLE (ctrl+shift+e). Velger du FLATTEN IMAGE slår du sammen alle lag til ett lag. Du kan også endre rekkefølgen på lagene: klikk og dra laget dit du vil ha det. For hver gang vi skal gjøre noe med et bilde lønner det seg å kopiere bakgrunnen til et nytt lag. Slik blir det lettere å angre på endringene, eller gjøre de mer eller mindre gjennomsiktige, hvis det ikke fungerer slik vi ønsker. Skjule et lag: Ved hvert lag er det et lite øye. Du kan klikke på øyet, og laget blir usynlig. Klikker du på øyet en gang til kommer laget til syne igjen. Skjulte lag kommer ikke med i en utskrift. 5
Skalere og transformere lag Ved å gå på EDIT, TRANSFORM kan du endre størrelse på et lag, rotere, speilvende eller transformere det på ulike måter: Scale- endre størrelsen Rotate- rotere laget Skew- vri (legge et bilde ned på bakkeplan) Distort- forvrenging, legge ned ++) Perspective- perspektivforvrenging (eks til bilde på en vegg) Warp- deformere, vrenge (eks mønster på en rund form) I tillegg kan du rotere laget med klokken (CLOCK WISE) eller mot klokken (CONRA CLOCK WISE). Du kan speilvende et lag ved å bruke FLIP. TIPS: Velger du EDIT FREE TRANSFORM (CTRL T) vil du få et verktøy som både skalerer (dra i hjørnepunktene mens du holder SHIFT inne for å bevare propor-sjonene), roterer (gå utenfor et hjørne, klikk og dra) og vrir et lag (hold CTRL inne mens du klikker i et hjørnepunkt). Bildelag som Smart object Når du forminsker et bilde/bildelag kaster Photoshop ut en mengde bildeinformasjon noe som igjen gjør at du ikke uten videre kan dra det opp igjen til utgangspunktet/samme størrelse uten at det har tapt kvalitet. Men med SMART OBJECT ligger det en funksjon som kan gjøre dette mulig. Før du forminsker gjør du om bildelaget til et SMART OBJECT: Høyreklikk på laget. Velg CONVERT TO SMART OBJCT. Når du nå velger SKALER (ctrl T eller EDIT-TRANSFORM-SCALE) har bildet fått linjer i kryss noe som indikerer at det er blitt et smart objekt. Når du nå forminsker det, og siden trekker det ut igjen til samme utgangspunkt bevarer bildet sin kvalitet. 6
Lagstiler: legge en skygge på et objekt Ønsker du å legge på effekter på et lag/et element, f.eks skygge, klikker du fx-ikonet (LAYER STYLE) og velger DROP SHADOW. Du vil da få mulighet til å stille inn skyggens retning, farge, gjennomsiktighet, avstand, uttoning med mer. Du kan også velge andre lagstiler: Indre skygge, yttre glød, indre glød osv. Prøv ut de ulike lagstilene i listen og se effekten det gir. Disse effektene kan også brukes på tekst-lag (se senere i kompendiet). Utvide bakgrunnen (lerret/canvas) Du kan utvide bakgrunnen, eller lerretet til et bilde. Dette kan være nyttig hvis du f eks skal bygge opp et mønster og trenger plass til å 7
lime inn et utsnitt, eller du vil legge til et område der du skal sette inn tekst. Gå til IMAGE CANVAS SIZE. Velg utgangspunkt for utvidelsen og skriv inn nye verdier for høyde og bredde. Seleksjoner i Photoshop For å kunne lage en collage bestående av ulike bildelementer er det viktig å kunne håndtere de ulike seleksjonsverktøyene, og innstillinger for disse. Seleksjonsverktøyene /Selection tools Seleksjonsverktøyene ligger som den øverste gruppen verktøy i verktøykassa. Flytteverktøyet (pil-kors) lar deg klikke-og-dra et lag/element rundt i bildeflaten. Marquee Tool Kvadratisk-, eliptisk-, og enkelrads markeringsverktøy/seleksjonsverktøy Lassoverktøy; lar deg tegne en seleksjonslinje rundt et objekt Polygonalt lasso verktøy; lar deg tegne linjestykker, bit for bit, til en seleksjon. Magnetisk lassoverktøy; lar deg tegne en seleksjonslinje som legger seg inntil kantene på objektet som om objektet var magnetisk. Quick Selection Tool; lar deg velge uregelmessige former, f.eks bakgrunnen rundt et objekt. Tryllestaven; Lar deg velge eksakte områder gjennom innstilling av toleransegrad. De ulike markeringsverktøyene fungerer ulikt (mer eller mindre bra) på ulike bilder. Husk at du kan stille inn egenskaper ved verktøyene på innstillingslinjen øverst i bildet. Prøv deg frem med ulike verktøy for å finne det som fungerer best. 8
Beskjæring av bilder- Crop-verktøyet. Crop lar deg beskjære et bilde. Klikk og dra en ramme rundt det du vil beholde. Rammen er redigerbar. Når du er fornøyd klikker du Enter (linjeskift på tastaturet). Justere perspektivfordreining med CROP-verktøyet Du kan også benytte Crop til å justere perspektivfordreining på et bilde av f.eks en dør. Dra en CROP- markering rundt et element i bildet (eks døren). Huk av for PERSPECTIV på innstillingsmenyen. Still inn markeringen ved hjelp av hjørnepunktene til den legger seg parallelt med linjene i døren. Utvid så Crop-markeringen ved hjelp av midtpunktene, til den rommer det du vil ha med i det ferdige bildet (så stort utsnitt som bildeflaten tillater). Bekreft med ENTER og bildet er justert og beskåret 9
Innstillinger for seleksjoner Gå til Verktøypaletten og velg Markeringsverktøyet/Marquee Tool. Velg form på markeringen (her rektangulær seleksjon/markering). Klikk der du vil starte seleksjonen og dra rammen over objektet. Du kan modifisere enhver markering/seleksjon under SELECT- menyen: DESELECT (ctrl D) fjerner all seleksjon. INVERSE (shift + ctrl I) gjør markeringen omvendt; utenfor/innenfor det valgte. MODIFY/ modifisering gir deg mulighet til å endre markeringen på ulike måter: BORDER- legge til en bildekant SMOOTH- gjøre seleksjonskanten jevnere. EXPAND/CONTRACT for å utvide eller trekke sammen markeringen. FEATHER- gir bildet myke, uttonede overganger. Vil du endre utsnittet kan du gå til TRANSFORM SELECTION, og dra i håndterings-punktene for å endre den. SAVE SELECTION: Det kan være lurt å lagre seleksjonen slik at du kan hente den opp senere. Velg SAVE SELECTION og gi seleksjonen navn. Du kan hente den opp igjen under LOAD SELECTION. TIPS: I dette utsnittet er seleksjonen laget med Quick Selection Tool og modifisert med SMOOTH og FEATHER. Med slike myke kanter vil utsnittet kunne gli lettere inn i et nytt bilde/nytt ansikt. 10
Kopiere og lime inn seleksjon til nytt lag. Når du kopierer eller klipper ut (ctrl C eller ctrl X) en seleksjon og limer det i samme bilde (ctrl V) vil disse legge seg som nye lag i lagmenyen. EKS: Bruk rektangulært markeringsverktøy til å lage et utsnitt som deler portrettet nøyaktig i to halvdeler. Kopier utsnittet (ctrl+c) og lim det inn i samme bildectrl+v). som lag 2. Det nye elementet legger seg som et nytt lag og vises Endre navnet ved å dobbeltklikke på navnet og skrive inn nytt navn over. Laget kan behandles (flyttes, redigeres og transformeres) uavhengig av de andre lagene. F.eks: Lim seleksjonen/utsnittet inn to ganger (ctrl V to ganger). Speilvend det ene laget (EDIT TRANSFORM FLIP HORIZONTAL) og sett de to halvdelene sammen, som vist her. For at bildet ska se «ekte» ut må du nå benytte deg av ulike retusjeringsverktøy (se eget kapittel). Kopiere og lime inn en seleksjon som nytt bilde. Kopier seleksjonen ved å gå på EDIT, COPY (eller ctrl+c). Åpne et nytt lerret på FIL, NEW (ctrl+n) og lim inn ved å gå på EDIT, PASTE (ctrl+v). Utsnittet er nå blitt et nytt bilde. 11
«Hurtigvelger n» QUICK SELECTION TOOL Hurtigvalgsverktøyet fungerer som oftest veldig bra og er kanskje det enkleste verktøyet å lage formbasert seleksjoner med. Still inn størrelsen på spissen (her 77), velg + for å vlge mer, - for å velge mindre (eller hold hhv Shift eller Alt inne mens du klikker). Vil du seleksjonen skal «lese» alle lag i en collage huker du av for Sample All Layers. Velg dersom du har valgt for mye, og vil «velge bort igjen» et område. Når du er ferdig stiller du inn seleksjonen under menyen SELCTION (eks feather- se tidligere i veiledningen). Lage seleksjon/markering med tryllestaven. Velg Tryllestaven/Magic Wand Tool i Verktøypaletten. På innstillingslinjen kan du stille inn: Toleranse-graden (her 22) angir hvor mange/få farger tryllestaven skal velge for et klikk. Vil du den skal velge et større område for hvert klikk øker du toleransen. (Prøv deg frem). Du kan bruke de ulike ikonene for å legge til mer/mindre til seleksjonen. Hurtigtaster for disse ikonene er: Hold Shift inne for å legge til mer til seleksjonen (en + fester seg til verktøyet), hold Alt inne for å trekke fra (en fester seg til verktøyet). 12
Hurtigmaskemodus/ Quick Mask Mode Mange bilder er så uniforme i sin lysstyrke/fargegjengivelse at det kan være vanskelig å plukke opp et eksakt område med de ulike markeringsverktøyene. Da kan det være nyttig å bruke HURTIGMASKE/ QUICK MASK MODE. Klikk på HURTIGMASKEIKONET/ QUICK MASK MODE nederst i verktøyboksen. Bildet får et gjennomskinnelig lag- en maske. Vil du endre farge eller gjennomskinnelighetsgrad på masken dobbeltklikker du på ikonet og stiller dette inn i undermenyen. Har du laget starten på en markering vil det markerte området vises uten maske, mens resten er dekket av maske. Du kan nå hente frem eller fjerne markering i masken ved å bruke penselverktøyet og bruke sort (legge til farge) og hvit (fjerne farge). Når du har malt masken ferdig klikker du på hurtigmaske-ikonet igjen og masken gjøres om til seleksjon. For å veksle mellom hvit og sort kan du trykke på den lille krumme pilen, eller trykke på X på tastaturet. Den lille sort- hvitt visningen tilbakestiller fargene til sort hvitt. Klikker du Hurtigmaskemodus legger det seg en maske over bildet. Trykker du hurtigmaske-ikonet en gang til kommer du tilbake til seleksjonsvisning igjen. Gå stadig frem og tilbake for å se seleksjonen. Hurtigtast for dette er Q. 13
Bilderedigering og justering. Endre farge og lys/kontrast. Du kan endre egenskaper som farge, lys, kontrast med mer på hele bildet eller på et valgt område. Forsøk først AUTO TONE for å se hva Photoshop foreslår; det kan gi deg en liten pekepinn på hva du må justere. Husk at man fort blir blind for ulike fargestikk i eget bilde! For å endre lys/kontrast; gå til IMAGE, ADJUSTMENTS, og velg for eksempel BRIGHTNESS/ CONTRAST. Bruk skyveverktøyene for å justere/ender. Du kan også bruke CURVES eller LEVELS her. Prøv de ut og velg din favoritt. For å justere farge (f.eks gjøre sko-fargen om til blå som her), velg for eksempel HUE/SATURATION. Hue endrer farge, Saturation valør. Prøv også ut COLOR BALANCE eller legg på et PHOTO FILTER. Med REPLACE COLOR kan du plukke opp en farge i bildet, f.eks. et gulskjær på en hvit vegg, og så dempe fargen. INVERT gir deg motsatt/negativ i både farge og lys. Prøv ut alle de verktøy under ADJUSTMENT. 14
Justeringspalletten Alle justeringer (lys, kontrast, farge og lignende) som utføres direkte på et bilde (via IMAGE ADJUSTMENTS) vil påvirke bildekvaliteten i negativ grad. Derfor er det bedre å jobbe med justeringslag: Gå til LAYERS ADJUSTMENTS LAYER og velg type justering. Du kan da stille inn justeringene på et eget lag. I CS4 er justeringene sortert og lagt i en egen palett; ADJUTMENTS. Når du klikker en justering legger det seg automatisk et justeringslag inn i lagpaletten over det aktive laget. Under justerings-ikonene finner du ferdige innstillinger (eks Darker). Klikk på den lille pilen foranen innstilling og du får opp alternativer. Nederst i Justeringspaletten får du opp følgende valg:: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7 1. Pil tilbake til Justeringslisten 2. Forstørr eller forminsk justeringspaletten 3. Av/på: Justering på det nærmeste laget eller på alle underliggende lag 4. Slår av og på synligheten på et lag 5. Se før og etter siste justering 6. Tilbakestiller justeringen 7. Kast justeringslag 15
Retusjering og manipulasjon Neste gruppe i verktøykassen er retusjeringsverktøyene. Under plasterlappen (klikk lenge på ikonet) finner du ulike verktøy som kan brukes til å retusjere eller fjerne uønskede flekker, streker eller lignende: SPOT HEALING BRUSH TOOL/PLASTERET regner ut en gjennomsnittsverdi av lys og farge rundt den flekken du vil dekke og dekker den med et klikk. Du kan stille inn størrelsen på verktøyspissen på innstillingsmenyen. HEALING SPOT TOOL: fungerer nesten på samme måte, men her må du definere et selvvalgt friskt område som utgangspunkt for måling av lys/farge ved å holde ALT inne og klikke, før du går over flekken og klikker på nytt. PATCH TOOL lar deg tegne et område/»lapp» (eks. et område på kinnet) og lar dette området legges over et annet område som en bøte-lapp. (obs: sjekk avhukninger på innstillingsmenyen: DESTINATION lar deg flytte huden over andre områder som i bildeeksemplet, mens SOURCE flytter andre områder inn i seleksjonen /«lappen») RED EYE TOOL retter opp røde øyne med et klikk: Klikk og dra en ramme rundt det røde øyet, og fargen korrigeres automatisk. 16
Bruke klonestemplet. For å fjerne uønskede elementer kan du også bruke Klonestempelet fra verktøymenyen. Fordelen med å bruke dette fremfor plasterlapp og lignende er at du kan klone inn et område på et nytt lag og flytte eller redigere dette laget uavhengig i ettertid. På innstillingslinjen kan du stille inn størrelsen på verktøyspissen og eventuelt opasiteten (gjennomskinnelighet) for kloningen. Vil du at utgangspunktet for kloningen skal tas på alle lag (slik du ser alle lagene under ett) markerer du ALL LAYERS. Sett klonestempelet rett ved siden av det området du vil dekke over Hold ALT inne og klikk på området. Før så klonestempelet over flekken og klikk. Flekken blir dekt over. Klonestempelet kan også brukes til å kopiere inn et område til et annet sted eller til et annet bilde f.eks klone inn et ekstra øye i pannen. 17
Å lage en fotocollage. Hent frem bildene du vil lage en collage av. Det kan være smart å bruke en visning som lar deg se alle bildene på en gang (Innstillingslinjen) Vær oppmerksom på at om du limer et fargebilde inn i et sort/ hvitt - bilde (modus Black/White) så vil fargebildet også bli sort/ hvitt. For å unngå dette- endre modus til RGB-modus ved å gå på IMAGE MODE og velge RGB- color. Klikk og dra de bildelagene du vil bruke fra de andre bildene inn i collagen. Du kan nå bruke gjennomskinnelighet, markere og klippe vekk områder, bruke viskelær osv for å bygge opp det bildeuttrykket du vil ha. I denne collagene er det i tillegg brukt Blandingsmodus fra lagpalletten: 18
Blandingsmodier Blending Modes For å få de ulike bildeelementene eller lagene til å flyte sammen kan du prøve ut ulike modier som ligger i BLENDING MODES i Lagpaletten. I denne collagen er det brukt hele bildelag og modus Overlay. I tillegg er det jobbet med gjennomskinnelighet (Opacity). Dette gjør at bakgrunnen eller hovedbildet synes gjennom lagene og at teksturen i lagene gjengis eller utheves i hovedmotivet. Rekkefølgen på lagene endrer utfallet av de ulike modiene. Prøv ulike rekkefølger og ulike modi. Du kan også endre fargene på et lag (IMAGE ADJUSTMENT HUE SATURATION) eller gi de ulike lagene filtereffekter (FILTER). Lek deg frem. Kopierer du et utklipp inn i collagen kan du gjøre kanten på utklippet mykere og mer gjennomsiktig ved å bruke viskelæret fra verktøykassen. Det kan da være lurt å stille ned kraften på viskelæret til f eks 23 % og viske over kantene flere ganger. 19
Tekst i Photoshop For å sette inn tekst klikker du på T i verktøypaletten. Du kan velge font, størrelse og avstand mellom linjer og bokstaver i menylinjen som vises øverst i skjermbildet når du aktiverer T (eller ved å velge CHARACTER/PARAGRAPH under WINDOW i menylinjen). Skriv inn den teksten du vil ha i collagen. For å få teksten til å legge seg ned og i perspektiv (eks skrift ligg-ende på gateplan) er det her brukttransformverktøyene under EDIT: SCALE, PERSPEKTIVE og ROTATE. NB: noen av transformasjons-vektøyene er kun tilgjengelige etter du har rastrert tekstlaget: Tekst er i utgangspunktet vektorgrafikk og må gjøres om til rastergrafikk, med piksler, for å kunne behndles som et bilde). Rastrere gjør du ved å høyreklikke på laget og velge RASTERIZE TYPE. Men- har du rastrert kan du ikke redigere teksten, -det er nå blitt et bilde. 20
Tekst som seleksjon av et bilde Du kan også lage tekst som utsnitt av et bilde. I denne collagen er det brukt HORISONTAL SKRIFTMASKE (HoRIZONTAL TYPE MASK TOOL). Klikk i collagen der du vil skrive inn teksten. Du får da opp en hurtigmaske med et skrivemerke. Skriv og still inn tekst på vanlig måte. For å plassere teksten: beveg musemarkøren utenfor bokstavlinjen, klikk og dra teksten dit du vil ha den. Når du er ferdig med innstillinger og plassering klikker du på det bildelaget du vil fylle skriften med (her det blå spirallaget). Kopier og lim inn (ctrl C + ctrl V) og teksten legger seg inn som et nytt lag. Prøv gjerne ut ulike blandingsmodi på tekstlaget for å få det til å flyte inn i collagen. Teksteffekter: Create Warped Text Du kan legge på en effekt på teksten du har skrevet inn i et bilde. På innstillingslinjen finner du symbolet for Create Warped Text. Klikk på symbolet og velg hvordan du vil at teksten skal bøyes. På øyet er det brukt WARP og lageffekten OVERLAY. 21
Tekst langs en bane Du kan legge tekst langs en tegnet bane eller en form tegnet med et av formverktøyene. Tegn bane: Velg Penneverktøyet i verktøykassen: Klikk der buen skal starte, gå til enden av buen og klikk-og-dra til buen har den formen du ønsker. Velg så tekstverktøyet og den skriveretningen du ønsker. Sett skrivemerket inntil banen/buen. Du får da opp et skrivemerke med en buet linje på (~ tilde). Klikk der du vil teksten skal begynne og skriv inn tekst. Teksten kan du vri, vrenge og skalere ved å gå til EDIT TRANSFORM. Du kan også velge en form som du vil skrive rundt. Klikk og dra en form slik du vil ha den. Velg tekstverktøyet, gå inntil streken og klikk når du får opp ~-tegnet. Formen kan du slette i etterkant slik at du kun står igjen med teksten (se sirkelen i venstre bildehjørne). 22
Litt om graderinger og fyllfarge Du kan fylle et tomt lag, eller en seleksjon, med farge; ensfarget eller med gradering. Klikk på MALINGSBØTTA (PAINT BUCKET TOOL) gå til fargevelgeren i verktøykassen og klikk på forgrunnsfargen (den øverste). Klikk på laget eller seleksjonen du vil fylle med farge. Husk at du kan stille inn egenskaper på innstillingslinjen. Du kan gå velge farge fra FARGEPALETTEN (COLOR) i palettdokken. Gå til WINDOW og velg COLOR for å hente opp paletten hvis du mangler den på skrivebordet. Graderinger Du kan fylle et lag eller en seleksjon med graderte farger. På innstillingslinjen (toppmenyen) kan du velge om graderingen skal være mellom forgrunn- og bakgrunnsfarge, eller fra forgrunnsfarge til gjennomsiktig eller ulike ferdigdefinerte graderingsalternativer. Videre kan du velge ulike former for gradering (linjær-, radial-, vinkel-, refleksjons--, eller diamantgradering) Du kan legge på en valgt blandingsmodus på graderingen og stille inn opasitet. Forgrunns- og bakgrunnsfarge (fargene som graderingen skal bestå av) kan du stille inn ved å klikke på ikonene i verktøykassen. 23
Litt om fargepaletten (Color panel) A: Forgrunnsfarge, B: Bakgrunnsfarge, C: Glider, D: Fargespekter Fargepaletten kan du hente frem fra WINDOW om du ikke har den i palettdokken. Nederst i paletten ligger et fargespekter du kan hente farge fra. Videre får du innstillingsglidere for alle deler en farge består av; C, M, Y, K om du jobber i CMYK-farger, R, G, B hvis du jobber i RGB- modus, Hue, Saturation, Blackness hvis du jobber i HSB- modus. De ulike modiene kan du velge i menyen under den lille pilen i palettens høyre hjørne. Når du har stilt inn en farge slik du vil ha den kan du klikke på NEW SWATCH- ikonet i SWATCHES- paletten for å legge den til oversikten over fargerøver der. Litt om Swatches Du kan hente og lagre farger i SWATHESpaletten. Når paletten er åpen kan du klikke på en av fargeprøvene i paletten, og den legger seg automatisk som en bakgrunns-farge i verktøykassen. Vil du den skal legge seg som forgrunnsfarge kan du holde CTRL inne mens du velger. Du kan også legge til farger du henter fra et bilde: Bruk fargepipetten (Color Picker) fra verktøykassen, klikk på en farge i bildet, og klikk på NEW SWATCH- ikonet nederst i swatchespaletten. Du kan bygge opp et bibliotek av egne fargeprøver og lagre de som et eget sett: Åpne menyen under pilen i palettens høyre hjørne, og velg SAVE SWATCHES. Senere kan du hente frem igjen fargeprøvene under LOAD SWATCHES. 24
Litt om filformater. Digital bildeinformasjon kan lagres på ulike måter, som ulike filformater. Under følger en oversikt over de mest brukte filformatene: RAW Dette filformatet inneholder kun rådata (ikke komprimert som f eks jpeg) fra bildebrikken samt eksponeringsinformasjon. Bilder tatt i RAW-format må redigeres med egne programmer på PC'en. Man kan da i ettertid velge nye verdier for eksponering, hvitbalanse, fargemetning, kontrast mm. De ulike produsenter har eget etternavn for filer i RAW format: - CRW filendelsen til RAW-filer fra Canonkamera. - NEF filendelsen til RAW-filer fra Nikonkamera. - RAF filendelsen til RAW-filer fra Fujifilmkamera. PSD Dette formatet finner vi i Adobe Photoshop. Har du ikke dette programmet, er det lite trolig du vil kunne se bildet hvis du da ikke har et program som støtter dette bildeformatet. Dette formatet benyttes bare når en jobber med bilder og er et filformat som lagres uten komprimering; dvs. der du vil bevare alle lag og historikk til bruk i videre arbeid med bildefilen. TIFF (Tagged Image File Format) er et vanlig filformat for lagring av bitmapgrafikk på PC og Mac. Formatet blir mye brukt i trykkeribransjen, og bildene er lite komprimert, men bilder i TIFF tar relativt stor plass i forholdt til f. eks. JPEG. JPEG (Joint Photographic Experts Group). Dette er et av de mest brukte formatene - spesielt på nettsider, da det er mulig å komprimere bildefilene ganske mye uten at kvaliteten blir ubrukelig. Men man skal være klar over at for hver gang en fil blir lagret på nytt i JPEG-format reduseres bildekvaliteten. Man bør derfor ikke konvertere til dette formatet før man er helt ferdig med redigeringen. GIF (Graphics Interchange Format) brukes mest for grafikk - og har en rekke egenskaper som andre format ikke har. Blant annet kan du lage animerte bilder, og du kan lage gjennomsiktig (transparent) bakgrunn. Dette er en stor fordel når samme bildet skal brukes i mange sammenhenger med forskjellig bakgrunnsfarge. Samtidig gjengir det grafikk og tekst langt bedre enn JPEG. Sammen med JPG er dette formatet ideelt å bruke for publisering av bilder på internett. GIF er mye brukt i reklamebannerne en ser på internett, med hurtige skift av bilder i en serie. PDF (Portable Document Format) er av Adobe Systems for å gjøre det mulig å vise et dokument på samme måte som produsenten ønsket uansett hvilket operativsystem eller hva slags maskinvare brukeren benytter. Filformatet er vanligvis betraktet som et sluttformat som ikke kan bearbeides videre, men i de senere versjoner av Adobe Acrobat kan dokumentet lagres videre som rikt tekstformat. PNG (Portable Network Graphics). Et patentfri alternativ til GIF brukt på Internett. I motsetning til GIF støtter PNG 24-bits fargedybde. BMP (Bit Mappe Picture). Dette filformatet, brukes for bitmapgrafikk under Microsoft Windows. Formatet er ukomprimert og får store filer. 25
Litt om piksler og oppløsning Digitale fotografier er bygget opp av piksler og kalles rastergrafikk. Alternativet er å jobbe med vektorgrafikk der bilder/tegnede objekter er bygget opp av felt hvis størrelse er angitt i et koordinatsystem og fylles med farge. I rastergrafikk er hver piksel er bygget opp av informasjon vist i et lite område (piksel) satt sammen av bits og bytes Begrepet piksel er en kortform for Picture Element - og er enkelt fortalt en samling informasjon på et bestemt område i et bilde. Antall piksler sier noe om størrelsen på bildet. For eksempel er en gjennomsnitts dataskjerm ca 800-1200 piksler i bredde. En inch = 2,54 cm. 72 dpi betyr med andre ord at det ligger 72 piksler (små områder med lysog fargeinformasjon) fordelt på 2, 54 cm. Det brukes ulik oppløsning (fordeling av piksler pr måleenhet) til ulike medier. Dpi, ppi og ppt Du vil finne betegnelsene dpi, ppi og ppt om hverandre i litteratur og på web. De betyr det samme: Dpi = dots per inch ppi = piksler per inch ppt = piksler per tome Oppløsning handler om hvor mange piksler vi har på en gitt fysisk måleenhet, for eksempel 72 piksler på en inch (tomme). På en skjerm vises bilder normalt med en oppløsning på 72 dpi. Det betyr at vi har 72 piksler på en tomme (2,54 cm). Men skal vi skrive ut bildet trenger vi pikslene pakket tettere sammen for at utskriften skal bli skarp, for eksempel 300 piksler på en tomme. Vi sier da at vi må ha høyere oppløsning. 288 piksler fordelt på 4 inches (10 cm) 72 72 72 72 144 144 288 p fordelt på 2 inches (5 cm) La oss si at et bilde er 4 tommer bredt (dvs. 10cm) med en oppløsning på 72 dpi. Hvis vi øker tettheten/oppløsningen til 144 dpi, vil størrelsen dras sammen til 2 tommer (ca 5 cm). Antall piksler er fremdeles den samme men den fysiske størrelsen er dratt sammen for at pikslene skal ligge så tett som det behøves (her 144 dpi). Hvis en skriver må ha 288 dpi for å skrive ut skarpt ville dette bildet kun bli 2,5 cm (1 inch) bredt. 26
Hvis vi har for få piksler til en bildeflate dras pikslene ut. Vi kan da tydelig se hver piksel; vi sier bildet er pikselert. Litt om oppløsning i forhold til utskrift En blekkskriver med fotoblekkpatron trenger ca 150-300 dpi i oppløsning for å skrive ut en skarp utskrift. Laserskrivere, trykkerier som Allkopi og flere fotolab er krever gjerne en oppløsning på 300 dpi. De beste blekkskriverne skriver ut blekkdråper på størrelse med ¼ hårstrå! Dette picolitersystemet gir bedre detaljskarphet og mindre korn i bildeflaten selv med en oppløsning på 100 dpi. (1 picoliter (pl) = 0,000.000.000.001 liter). Sjekk alltid med fotolaben/trykkeriet hvilken oppløsning de krever før du begynner å bearbeide/skalere de! En blekkskriver med 6 fargepatroner krever som oftest lavere oppløsning enn en printer med 4 fargepatroner. Som en tommelfingerregel kan man si at oppløsningen skal være printerens oppløsning dividert på antall blekkpatroner. Dvs. at en printer med en oppløsning på 1200 dpi og 4 fargepatroner krever en bildeoppløsning på 300 for å skrive ut skarpt. Er det 6 fargepatroner bør oppløsning på bildefilen være minimum 150 dpi. Som en røff huskeregel kan men si at en laserprinter krever som regel ca 250-300 dpi, mens en grei blekkskriver kan klare seg med 150-200 dpi. I utskriftssammenheng er det bedre med litt for høy oppløsning enn litt for lav. 27
Lagre i ulike filformat PSD: Du kan lagre et bildeuttrykk i mange ulike filformater avhengig av hva du skal bruke det til. Se kap Filformater for en oversikt over ulike filformat. En god regel er å alltid lagre det ferdige bildet som original i PSD; Photoshops ukomprimerte filformat. Dette finner du øverst i listen over filformater, under tittelfeltet i lagringsmenyen. Informasjonsmengden bildet har blir da bevart. Det vil si at bildet ikke blir komprimert (pakket sammen) og at lagene og innstillingen ved bildet beholdes. Dermed kan bildet videre bearbeides/redigeres senere og kvaliteten reduseres ikke. JPG: Skal du bruke bildet i et dokument, i en presentasjon eller på web lagrer du en kopi i JPG. Dette er et komprimert format som pakker sammen informasjonsmengden. JPG er et av de formatene som er mest universelle- det vil si at de fleste programmer kan lese formatet. Kvaliteten blir noe redusert, men i uvesentlig grad om du setter kvaliteten til HIGH (12). PDF: Skal du sende bildet til et trykkeri bør du lagre det i PDF- format og med fargemodus CMYK: Gå til IMAGE MODE og velg CMYK. Dette kan endre uttrykket noe, så en god regel kan være å gå over til CMYK før man starter bearbeidingen. Gå så til SAVE AS, skriv inn navn på bildefilen, og velg Photoshop PDF fra listen under filformat. 28
Før du lagrer bildet i PDF bør du ha snakket med trykkeriet og fått deres preferanser i forhold til kvalitet. Standard er HIGH QUALITY PRINT men det er ikke dermed sagt at dette er den beste innstillingen for et hvert trykkeri. Huk av for VIEW PDF AFTER SAVING om du vil se filen umiddelbart etter lagring. Gå til COMPRESSION og angi hvilken komprimering du vil ha på bildet/bildene i dokumentet. boksene. Det vanligste er at trykkeriene krever 300 dpi som oppløsning på bildene. Har noen av lagene/bildene større oppløsning enn dette kan du stille inn at bilder med over 300 dpi skal komprimeres ned til 300 dpi. Altså 300 i begge La komprimeringsformatet stå som JPG og velg MAXIMUM under IMAGE QUALITY (skal bildet sendes på mail, og du ønsker at det skal være så «lett» som mulig, velger du minimun her). Vil du at dokumentet skal være låst med passord kan du velge innstillinger under SECURITY. Gå til SUMMARY og se gjennom innstillingene som er gjort og trykk SAVE PDF. Vil du se innstillingene som er festet til bildet høyreklikker du på bildet i visningsmodus på harddisken (evt åpner det i Adobe Acrobat Pro) og velger IMAGE PROPERTIES. Her kan du bl.a. se at fonten du har brukt i filen er embedded (lagt ved). 29