Edvard Munch Fotografier

Cecilie Tyri Holt Til Maximillian Edvard Munch Fotografier Edvard Munch. Fotografier Forlaget Press 2013 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og Munch-stipendet 2010. Takk til Halvor Bjørngård for avgjørende bidrag til skanning av fotografier og viktige fototekniske innspill, bibliotekar ved Munch-museet Lasse Jacobsen, Hanne Holm-Johnsen ved Preus museum, Wlodek Witek ved Nasjonal biblioteket, fotohistoriker Robert Meyer, Henrik Haugan, Thor Arvid Dyrerud og Håkon Harket ved Forlaget Press, Martin, Maximillian, mamma og pappa. design: Henrik S. Haugan, Form etc. boken er satt med: Swiss 721 BT og Adobe Caslon repro: Elanders Fälth & Hässler, Värnamo, Sverige papir: 150g Profimatt trykk og innbinding: Elanders Fälth & Hässler, Polen 2013 ISBN 978-82-7547-531-0 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Forlaget Press, Kongens gate 2, 0153 Oslo www.forlagetpress.no

Innhold 10 Forord 13 Mellom himmel og helvete Den fotografiske praksis Den fotograferende samtid Kunstreproduksjoner Amatørfotografiet «Den profesjonelle amatøren» «Den private amatøren» Album og oppbevaring Kunstneriske fotografier Den fotograferende billedkunstner Intensjon og formål Blikket på en selv Munch og hans «apparat» 39 Portretter av familie og venner 79 Selvportretter 191 Landskap: by og land 225 Dokumentasjon av arbeider og utstillingslokaler 289 Malte motiver 302 Bibliografi

Forord Den generelle forskningshistorien plasserer Edvard Munchs etterlatte fotografier i forbindelse med hans malerier. Den eneste bokpublika sjonen så langt om disse arbeidene, Arne Eggums Munch og fotografi fra 1987, poengterer blant annet en rekke fotografiske tendenser i Munchs malerier. Følgende sitat fra Åsgårdstrand, datert til omtrent 1904, blir vanligvis trukket frem i enhver sammenheng som omhandler Munchs forhold til fotografiet: Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med maleriet sålænge det ikke kan brukes i himmel eller helvete. 1 Sitatet blir gjerne betraktet som et «bevis» på at Munch ikke så kunstneriske kvaliteter i fotografiet. Og sitatet kan sikkert tolkes på den måten. Men jeg har likevel valgt å forholde meg til fotografiene som selvstendige arbeider, sett i lys av Munchs unike måte å bruke det fotografiske mediet på i sin samtid. Spørsmålet er ikke om Munch betraktet sine fotografier som kunst eller ikke. Saken er den at han valgte å fotografere i mer eller mindre tredve år noe som tyder på at han må ha sett en verdi i det fotografiske mediet. En annen viktig side av denne saken er i hvor stor grad disse fotografiene er av interesse for oss som betraktere. Dette materialet gir oss et unikt innblikk i Munchs eget blikk på hans umiddelbare omgivelser og ikke minst på ham selv. Bokens innledende hoveddel har fått tittelen Mellom himmel og helvete Edvard Munchs fotografier for å kommentere i hvilken sammenheng Munch benyttet seg av fotografiet. Det meste av livet tilbringes nettopp mellom himmel og helvete, og det var livets øyeblikkelige omgivelser Munch fotograferte. Det er ikke tvil om i hvilken grad Munch revolusjonerte malerkunsten, men hans eksperimenterende og nytenkende måte å arbeide med fotografiet på har til nå i stor grad vært et uskrevet kapittel. For første gang samles alle Munchs fotografier i original størrelse mellom to permer og drøftes som selvstendige arbeider. I denne boken ser jeg nærmere på Munchs fotograferende praksis, i tillegg til å plassere ham i forhold til den fotograferende samtid. Bokens fokus er å få frem hvordan Munch forholdt seg til og fjernet seg fra de rådende tendensene i tiden, forstått som arbeidene til den profesjonelle fotografen, amatørfotografen og andre billedkunstnere som fotograferte. Jeg har tatt utgangspunkt i Arne Eggums dateringer av Munchs fotografier, og har fått disse bekreftet i mange tilfeller av fotograf på Munch-museet Halvor Bjørngård. Munch fotograferte ulike motivgrupper som portretter av venner og kjente, landskap, dokumentasjon av arbeider og motiver han senere malte. Disse fotografiene korresponderer til en viss grad med samtidens amatørfotografi som motiver, men Munchs fotografiske uttrykk skiller seg gjennomgående fra det aller meste som ble produsert av fotografier i perioden 1902 1932. Til tross for noen kjente motivgrupper er den røde tråden i Munchs fotografiske virke et gjennomgående fokus på ham selv, samt et eksperimenterende uttrykk som gjør hans fotografiske oeuvre særegent. Cecilie Tyri Holt 1 MM N 63. 10 11

portretter av familie og venner Portretter av familie og venner I perioden da Edvard Munch fotograferte, var den vanligste motivgruppen for amatørfotografen og den fotograferende billedkunstneren hjemmet, samt øyeblikk og situasjoner sammen med venner og familie. 38 39

portretter av familie og venner F037 F042 Ludvig Ravensberg i Åsgårdstrand 1904. Bevart en original kontaktkopi på kollodium utkopieringspapir (87 x 87 mm). Edvard Munch med en ukjent jente i Åsgårdstrand 1904. Bevart en original kontaktkopi på gelatin fremkallingspapir (87 x 87 mm). 58 59

portretter av familie og venner F061 Munch og Meissner gjengis dobbelt fordi kameraet har blitt flyttet under eksponering. Fotografiet er «signert» med et sort finger - avtrykk til venstre i billedflaten, som er identisk på den andre kopien av fotografiet, noe som tilsier at avtrykket befinner seg på selve negativet og ikke på denne ene kopien. Edvard Munch og Rosa Meissner i Warnemünde 1907. Bevart en original kontaktkopi på kollodium utkopieringspapir (87 x 87 mm). Negativ bevart. 64 65

Selvportretter Edvard Munch beskrives ofte som en selvbiografisk kunstner, idet han tok utgangspunkt i sitt eget liv i sin søken etter motiver til både fotografiske, maleriske og litterære fremstillinger. I den historisk-biografiske tolkningen av verkene hans blir grensen mellom biografi og ikonografi fremstilt som flytende, og selvportrettet blir karakterisert som en visuell form for selvbiografi.

selvportretter F044 F045 Årene 1902 1904 beskriver Munch selv som «de skjæbnesvangre år» hvor han hadde «blot fiender i Norge». 1 Tredve år senere så Munch tilbake på 1905 som et år preget av rykter og løgner som ble spredt om ham. «Det var en fræk bande der i 1905 ødelagde sommeren for mig», skriver han i et brev til ektemannen til venninnen Aase Nørregaard, Harald Nørregaard. 2 I 1 MM N 1679. 2 MM M 1939. perioden etter sommeren 1904 er det et opphold i Munchs fotografering hvor han kun fotograferte tre selvportretter datert til ca. 1906. Munch har her fotografert seg selv i profil, sittende på en stol idet han ser mot en lyskilde som sannsynligvis er et vindu. Fotografiet er kopiert i en riktig og en speilvendt versjon. Munch er iført en hverdagslig habitt og sitter i det som sannsynligvis er et hotellrom. Stolen han sitter på, skinner gjennom kunstneren en effekt Munch har oppnådd ved å reise seg opp for å avslutte eksponeringen. Edvard Munch i et rom på kontinentet. Antakelig 1906. Bevart en original kontaktkopi på sølvgelatin utkopieringspapir (87 x 87 mm). Edvard Munch i et rom på kontinentet. Antakelig 1906. Bevart en original kontaktkopi på sølvgelatin utkopieringspapir. Speilvendt versjon av F044 (82 x 87 mm). 100 101

selvportretter F064 F065 Munchs malerier spiller en stor rolle i mange av hans fotografier, enten som hovedmotiv eller som elementer i en komposisjon. I de fotografiske selvportrettene hvor maleriene figurerer i bakgrunnen eller forgrunnen, plasserer Munch seg i en klassisk scene fra kunsthistorien: som den skapende kunstneren i sitt atelier, blant sine verk. Men det finnes kun tre eksempler der Munch fotograferer seg selv i den kreative utøvelsen. Dette er ett av disse selvportrettene. Han poserer med pensel og palett på stranden i Warnemünde mens han maler «Badende menn» i 1907, i atelieret på «Skrubben» i Kragerø i 1909 1910 (F080) og på Ekely mens han arbeider med utkast til et skulpturelt nasjonalmonument (F084). Edvard Munch på stranden med pensel og palett i Warnemünde 1907. Bevart en original kontaktkopi på kollodium utkopieringspapir (83 x 87 mm). Edvard Munch som akt i Warnemünde 1907. Bevart en original kontaktkopi på kollodium utkopieringspapir (85 x 83 mm). 110 111

selvportretter F118 1 Edvard Munch i profil i hagen med vinteratelieret i bakgrunnen på Ekely 1930. Bevart fem originale kopier på gelatin fremkallingspapir (108 x 81 mm, 114 x 84 mm, 116 x 78 mm, 107 x 78 mm, 106 x 78 mm). Baksidetekst: «Under øiensygdommen 1930.» 150 151

landskap: by og land Landskap: by og land Såkalte turistfotografier var en vanlig motivgruppe for amatørfotografene på begynnelsen av 1900-tallet. Munch reiste mye i løpet av sitt liv, men det er oppsiktsvekkende hvor få fotografier som dokumenterer alle reisene han foretok seg. 190 191

landskap: by og land F020 F021 Etter invitasjon fra dr. Maximilian Linde reiste Munch til Lübeck 7. november 1902. Fra oppholdet i perioden 1902 1903 er det bevart seks fotograferte motiver som bl.a. viser rådhuset og en gatescene fra byen. Disse fotografiene passer godt til samtidens amatørfotografi som dokumenterte reiser man foretok seg. Fotografiet som viser mennesker som spaserer i Lübeck, er et godt eksempel på de nye motivene den tekniske utviklingen av fotografiet muliggjorde. Man kunne nå fotografere bevegelige motiver med forholdsvis bra kvalitet ved bruk av håndholdte kameraer med relativt kort lukkertid. Rådhuset i Lübeck. Antakelig 1902. Bevart en original kontaktkopi på gelatin fremkallingspapir (87 x 87 mm). Gatescene, sannsynligvis fra Lübeck. Antakelig 1902. Bevart en original kontaktkopi på kollodium utkopieringspapir (82 x 87 mm). 198 199

landskap: by og land F040 Strandmotiv fra Åsgårdstrand 1904. Negativ bevart, men ingen originale kontaktkopier. 200 201

dokumentasjon av arbeider og utstillingslokaler Dokumentasjon av arbeider og utstillingslokaler I perioden 1902 1910 fotograferte Edvard Munch sine malerier i utstillingslokaler i Kristiania og Berlin. Dette er et motiv vi ikke finner i hans andre fotograferende periode til tross for det store antallet utstillinger Munch åpner i løpet av sitt liv. 224 225

dokumentasjon av arbeider og utstillingslokaler F049 F050 Edvard Munchs utstilling hos Paul Cassirer i Berlin 1907. Bevart en original kontaktkopi på gelatin fremkallingspapir (81 x 88 mm). Edvard Munchs utstilling hos Paul Cassirer i 1907. Bevart en original kontaktkopi på gelatin fremkallingspapir (81 x 86 mm). 230 231

dokumentasjon av arbeider og utstillingslokaler F016 1 F016 2 I et av sine første fotografier har Munch avfotografert et av sine mest kjente malte motiver, «Pikene på broen», i bakgården til sitt barndomshjem i Pilestredet 30 B i Kristiania. Alle fotografiene hvor Munch avfotograferer sine malerier, representerer en helt annen tilnærming til den vanlige praksisen med fotografiske kunstreproduksjoner. «Pikene på broen» i gårdsrommet i Pilestredet 30 B. Antakelig 1902. Bevart en original kontaktkopi på kollodium utkopieringspapir (87 x 87 mm). 234 235

dokumentasjon av arbeider og utstillingslokaler F172 1 Interiør med små skulpturer på Ekely 1931 1932. Bevart en original kontaktkopi på gelatin fremkallingspapir (79 x 139 mm). 274 275

malte motiver Malte motiver På begynnelsen av 1900-tallet eksperimenterte en rekke billedkunstnere med det fotografiske mediet. Det var relativt vanlig praksis å fotografere modellene sine i positurer for deretter å overføre motivet til lerretet på forskjellige måter. Av Munchs 161 fotograferte motiver finnes det kun et fåtall som direkte kan sees i forbindelse med malte, litografiske og skulpturelle uttrykk. Det er i denne sammenhengen viktig å påpeke at vi likevel kan finne fotografiske tendenser i Munchs malerier som viser at han kan ha latt seg inspirere av fotografiets formale uttrykk. 5 Munch fotograferte ikke først og fremst for å fange motiver han senere skulle male. Det lå antakeligvis en annen intensjon bak fotograferingen, men en liten gruppe av fotografiene hans kan likevel relateres til den motivkretsen andre fotograferende billedkunstnere på begynnelsen av 1900-tallet arbeidet med. 5 For mer om dette, se Arne Eggum Munch og fotografi (Oslo: Gyldendal, 1987). 288 289

malte motiver F010 F059 Munch har sannsynligvis brukt sitt fotografi av Walter Leistikow som grunnlag for det litografiske portrettet av den tyske kunstneren og grafikeren sammen med hans kone, Anna, datert 1902. I løpet av sitt opphold i Am Strom 53 i Warnemünde fotograferte Munch en rekke motiver, hovedsakelig selvportretter, men også portretter av modellene og søstrene Olga og Rosa Meissner fra Berlin. Fotografiet av Rosa Meissner i Hotel Rohne i Warnemünde knyttes til ulike versjoner av motivet gråtende kvinne, som «Gråtende kvinne» fra 1907, litografiet «Gråtende ung kvinne ved sengen» fra 1930 og skulpturen «Gråtende akt» fra 1907. Walter Leistikow i sitt atelier i 1902. Bevart en original kontaktkopi på kollodium utkopieringspapir (87 x 87 mm). Rosa Meissner i Hotel Rohne i Warnemünde 1907. Bevart en original kontaktkopi på sølvgelatin utkopieringspapir (73 x 85 mm). 292 293

malte motiver F139 F140 Fritz Frölich på Ekely 1930 1931. Bevart en original kontaktkopi på gelatin fremkallingspapir (77 x 105 mm). Fritz Frölich på Ekely 1930 1931. Bevart en original kontaktkopi på gelatin fremkallingspapir (77 x 105 mm). 300 301

bibliografi Bibliografi Kataloger: Om forfatteren: Lise Bek; Svend Bjerg; Lars Bo Bojesen; Jan Lindhardt. Selvbiografien. København: Centrum, 1983. Clarke, Graham. The portrait in photography. London: Reaktion Books, 1992. Eggum, Arne. Munch og fotografi. Oslo: Gyldendal, 1987. Eggum, Arne; Bodil Stenseth (red.). Skandinavisk kunst og fotografi. Oslo: Munch-museets skrifter 4, 1988. Ekeberg, Jonas; Harald Østgård Lund. 80 millioner bilder. Oslo: Forlaget Press, 2008. Erlandsen, Roger. Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet! Stenersen, Rolf E. Nærbilde av et geni. Oslo: Sem & Stenersen AS, 3. opplag, 1999. Strindberg, August. Tjenestekvinnens sønn. Oversatt av Per Qvale. Stabekk: Den norske Bokklubben, 1958. Söderberg, Rolf. Edvard Munch, August Strindberg. Fotografi som verktyg och eksperiment. Stockholm: Lucida Alfabeta Bokförlag, 1989. Sontag, Susan. Om fotografi. Oslo: Pax Forlag AS, 2004. Torjusen, Bente. Words and Images of Edvard Munch. Chelsea, Vermont: Chelsea Green Publishing Company, 1986. Edvard Munch L Oeil Moderne. Paris: Centre Pompidou, 2011. Easton, Elisabeth (red.), Snapshot. Painters and Photography, Bonnard to Vuillard. New Haven and London: Yale University Press, 2012. Holm-Johnsen, Hanne. «Kunst eller kitsch? Piktoralisme i Preus museums samling.» Horten: Preus museum, 2011. Müller-Westermann, Iris. Munch by himself. London: Royal Academy of Arts, 2005. Skuggen, Guri. Vigeland og fotografiet. Oslo: Vigeland-museet, 2012. Cecilie Tyri Holt (f. 1980) er utdannet kunsthistoriker fra Universitetet i Oslo. Hun har skrevet for publikasjoner som Natt&Dag, D2.no, Foto.no, Fotografi, Billedkunst og Kunstforum. Hun har tidligere utgitt bøkene Per Fronth (Forlaget Press, 2009), Møte med kunstnervenner (Aschehoug, 2010) og Elisabeth Werp (Gyldendal, 2013). Edvard Munch. Fotografier tar utgangspunkt i Tyri Holts mastergrad Referensialitet i Edvard Munchs fotografiske selvportretter Selviakttakelse og selvfremstilling i den selvbiografiske praksis (2008). Om fotografiets første hundre år i Norge 1839 1940. Våle: Forlaget Inter-View i samarbeid med Norsk Fotografforbund, 2000. Frydenberg Flaatten, Hans-Martin. Soloppgang i Kragerø. Historien om Edvard Munchs liv på Skrubben Tøjner, Poul Erik. Munch med egne ord. Oslo: Forlaget Press, 2003. Væring, Ragnvald. Edvard Munchs selvportretter. Oslo: Gyldendal, 1947. Wood, Mara-Helen, William Valery. Munch and photography. Newcastle: The Polytechnic Gallery, 1989. Edvard Munch, Tokyo: Setagaya Art Museum, 1997. 1909 1915. Oslo: Sem & Stenersen, 2009. Glosli, Sven Arne. Frå tekst til bilete: ein analyse av Artikler: Muntlige kilder: Edvard Munchs romanutkast frå St. Cloud, Paris, 1890. Hovedfagsoppgave i nordisk, Universitetet i Oslo, 1995. Ingwersen, Faith; Mary Kay Norseng (ed.) Fin(s) de Siecle in Scandinavian Perspective: Studies in Honor of Harald S. Næss. New York: Camden House, 1993. Lien, Sigrid; Peter Larsen. Norsk fotohistorie frå Gierløff, Christian. «Munch selv» i Kunst og kultur, 4. Aargang, 1913 1914, redaktion: Harry Fett og Haakon Schetelig. Holm-Johnsen, Hanne. «Tradisjon og fornyelse i kunstneriske fotografi omkring 1900» i Kunst og kultur (Universitetsforlaget: nr. 3, 2009, Årgang 92), 118. Halvor Bjørngård, fotograf ved Munch-museet. Roger Erlandsen, fotohistoriker. Vegard Skuseth, fotoarkivar ved Oslo Museum. Wlodek Witek, papir- og fotokonservator på Nasjonalbiblioteket. daguerreotypi til digitalisering. Oslo: Samlaget, 2007. Lien, Sigrid. «The Wild Duck and Other Stories. Mortensen, Rolf. Bildet lever. 1921 1946. Oslo The Discourse of Photography in Nineteenth Century Kameraklubbs fotokavalkade, samlet og bearbeidet Norway», Konsthistorisk tidskrift / Journal of Art av Rolf Mortensen. Oslo: I kommisjon hos History, Volym 74, Häfte 2, 2005, 82 95. Grøndahl & Søn, 1946. Preus, Leif. «Edvards fotografiapparat», Næss, Atle. Munch. En biografi. Oslo: Gyldendal, 2004. Fotoforum, nr. 2, 1980, 40 41. Rugg, Linda Haverty. Picturing ourselves: Photography & Autobiography. Chicago and London: The University of Chicago Press, 1997. 302 303