Emneplan for Halvårsstudium i muntlig fortelling 2 (MF2) 1/2-year Study in Storytelling 2 30 studiepoeng Deltid Godkjent av rektor ved Høgskolen i Oslo 26. mai 2004 Sist godkjent av studieutvalget ved TKD 15. februar 2012 Fakultet for Teknologi, kunst og design Institutt for estetiske fag Emneplan gjelder fra 2012 høst
Emnekode og -navn ZMF206 Muntlig fortelling 2 Engelsk emnenavn Art of Storytelling 2 Studieprogrammet emnet Halvårsstudium i muntlig fortelling 2 inngår i Studiepoeng 30 Semester 1 og 2 (kveld- og helgesamlinger) Undervisningsspråk Norsk Innledning Den muntlige fortellingen er en kunst- og kommunikasjonsform som legger vekt på å skape indre bilder i tilhørernes fantasi. En fortelling foregår som en åpen og direkte to-veiskommunikasjon mellom forteller og tilhørere og innebærer et samspill mellom disse. Det legges stor vekt på utvikling av studentens kunstneriske profesjonalitet i muntlig fortelling. Målet for studiet er å videreutvikle studentens fortellerkompetanse og å gi studentene muligheter til å utvikle seg og satse profesjonelt på muntlig fortelling. Studiet legger vekt på den praktiske siden av faget ved at Den teoretiske siden av faget innrettes etter dette. Studiet kan inngå i en treårig bachelorgrad i drama og teaterkommunikasjon (180 studiepoeng) og bachelorgrad i kunst og design (180 studiepoeng) Forkunnskapskrav/opptakskrav Bestått emne ZFM1 Muntlig fortelling 1, 30 studiepoeng eller tilsvarende dramafaglig utdanning på høgere nivå. Læringsutbytte Kunnskap En student med fullført utdanning: har kunnskap om dramapedagogikk har et utvidet begrepsapparat og har styrket sitt faglige fundament når det gjelder forholdet mellom dramaturgi og muntlig fortelling har oversikt over fortellerkunstens historikk og dens forhold til kunstneriske og pedagogiske uttrykksformer som drama og teater Ferdigheter En student med fullført utdanning: kan lage et fortellerprogram beregnet på barn, ungdom eller voksne med utgangspunkt i livshistorie, muntlig overlevering eller tekst kan ta i bruk muntlig fortelling som en kunstnerisk uttrykksform innenfor ulike institusjoner som skole, kirke, bibliotek el. kan samle inn nye historier og bearbeide disse til en fortellerforestilling; kan lage prosjektbeskrivelser med finansieringsplaner kan utvikle undervisningsopplegg for bearbeidelse av fortelling kan fremstille realistiske prosjekter i skriftlig form kan bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget kan dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid Generell kompetanse En student med fullført utdanning: 2
er kjent med metoder, etikk, lover og regler man kan ta i bruk for innsamling av nytt materiale har innsikt i de prosesser som en fortelling kan sette i gang og kan se disse prosessene som et utgangspunkt for videre kunstnerisk arbeid spesielt rettet mot barn og ungdom har et analytisk forhold til det som skjer under en fremførelse Innhold Studiet er delt inn i følgende to hovedområder: 1. Praktisk arbeid med uttrykk og innhold (20 studiepoeng) 2. Teori (10 studiepoeng) 2/3 av undervisningen er knyttet til det praktisk rettede hovedområdet og 1/3 til teorien. Fagdidaktikken inngår i begge hovedområdene. 1. Praktisk arbeid med uttrykk og innhold Arbeidet består av: Grunntrening og fortellertrening, bearbeidelse av uttrykk og innhold dramaturgi og kommunikasjon 2. Teori Teori består av: Kunnskap om fortellinger. Kunnskap om den muntlige fortellingens historikk, belyst gjennom drama/teater Innføring i dramaturgi Innføring i prosjektbeskrivelse Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres som samlinger over to semestre. 1/3 av undervisningstiden vil bestå av instruksjon og veiledning. I studiet legges det stor vekt på individuell instruksjon og veiledning av den enkelte student Her vil man sammen med studenten forske i og prøve ut studentens kunstneriske uttrykk. Det skal hele tiden foregå en dialog mellom veileder/instruktør og studenten om hva studenten må arbeide videre med. Instruksjonen og veiledningen har hovedfokus på formidling og fremførelse, samt studentens arbeid i å skape sitt eget yrke. Noe av veiledningen kan foregå via Internett. Ukesamlingene er i stor grad basert på at læringen foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid. Det forutsettes derfor at studentene i hovedsak er til stede i undervisningen og er kjent med kunnskapsinnholdet i denne. Studiet er sterkt prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet. Mellom samlingene vil studentene gjennomføre oppgaver som viser progresjon og utvikling. Det benyttes ulike arbeidsmåter i studiet. Lærerstyrt undervisning gis gjennom forelesninger, demonstrasjoner, instruksjon og veiledning. Arbeid med historier og språk står sentralt, og studiet tar også sikte på å utvikle studentenes evne til eksperimentering, samspill og improvisasjon. Det gis rom for refleksjon, diskusjon og drøfting rundt sentrale problemer. Hovedvekten ligger på gjennomføringen av praktiske oppgaver og trening, samt veiledning og instruksjon. Dette praktiske arbeidet omfatter utforming og utvikling av det fortellertekniske uttrykket og fortellerforestillinger. Mellom samlingene må studenten gjennomføre fortellerforestillinger. Arbeid i felt Underveis i studiet skal studenten samle inn fortellinger fra en bestemt gruppe, det være seg eldre mennesker, mennesker fra andre kulturer, mennesker som har opplevd noe spesielt ol. Studenten skal 3
selv planlegge og gjennomføre innsamlingen. Deler av det innsamlede materialet skal lede frem til en fortellerforestilling som blir gjenstand for vurdering - eksamensdel 2. Arbeidskrav Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen. Arbeidskrav: to gjennomførte fortellerforestillinger, hvorav én skal foregå i en kirke, skole, bibliotek eller lignende institusjon. Fortellerforestillingene gjennomføres individuelt eller i grupper én skriftlig rapport fra en av fortellerforestillingene. Rapporten skal beskrive prosessen frem mot forestilling, samt inneholde en evaluering av gjennomføringen. Videre må rapporten redegjøre for forestillingenes dramaturgiske valg en skriftlig notat som viser begrunnelse for valg av gruppe i arbeid i felten og en tenkt prosess mot forestilling en skriftlig prosjektbeskrivelse som inneholder bl.a. mål og budsjett for et tenkt fortellerprosjekt Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse: undervisningstimer i praktisk arbeid med fokus på fortellerens og forestillingens uttrykk og innhold undervisningstimer i praktisk arbeid med fokus på pedagogisk og analytisk bearbeidelse av fortellinger Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Eksamen og sensorordning Eksamen i emnet er todelt: 1. Individuell fordypningsoppgave En fordypningsoppgave over et selvvalgt tema som er sentralt for kunst- og kommunikasjonsformen muntlig fortelling. Fordypningsoppgaven skal ta utgangspunkt i en tenkt forestilling. Forestillingen skal plasseres dramaturgisk og historisk og inneholde en tenkt pedagogisk bearbeidelse. Vurderes av intern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: om besvarelsen er et fullgodt svar på oppgavens ordlyd i hvilken grad studentens kunnskaper er reflekterte og analytiske om studenten har innsikt i fortellerkunst som uttrykks- og kunstform Vurderingen teller 40 prosent av sluttkarakteren. 2. Individuell vurdering av studenten i gruppeeksamen med muntlig høring. Det innsamlede materialet kan eventuelt kombineres med tradisjonelt materiale. Studentene skal vise et utdrag på 15 minutter av fortellerforestillingen. Det gis tre ukers forberedelsestid. Vurderes av intern og ekstern sensor. Vurderingen gjøres på grunnlag av følgende kriterier: studentens dyktighet som forteller studentens evne til å kommunisere med publikum oppbygningen og helheten i fortellingen 4
fortellermåte, bruk av pauser, fokus, tempo og intensitet studentens evne til å reflektere over sine valg Vurderingen av gruppeeksamen med muntlig høring teller 60 prosent av sluttkarakteren Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. *** I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen. Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få sluttkarakter. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskrift/vitnemål. Det kan framsettes klage på delkarakteren for deleksamen 1. Del 2 er definert som muntlig/praktisk eksamen og kan derfor kun påklages med grunnlag i formelle feil. Fravær ikke bestått Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 skrives fordypningsoppgaven som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal fordypningsoppgave som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen. Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 2 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis fire ukers forberedelsestid. Studentene selv er ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen. Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Pensum Pensum omfatter 2300 fastsatte sider. Litteraturlisten fornyes kontinuerlig. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Aristoteles. (1989). Om diktekunsten. Oslo: Dreyers Forlag. Arntzen, R. m. fl. (2002). Plutselig ble det en fortelling Om fortellinger og fortellere, Kap. Kvasir eller myten om fortellinga, s. 21 30, På talefot med Grundtvig, s. 95 109, Førhen havde menneskene stærkere safter Om den moderne fortællers kilder s. 161 169, Fra sans til samling, s. 187 196, Østfold: Høgskolen i Østfold. Bro, V. (2001). Orkanens øje, Gråsten: Forlaget Drama, 4. opplag. Cox, A. M. m.fl.( 2003). The healing heart for communities: storytelling for strong and healthy communities. New Society Publishers. Dahlsveen, H. (2008). Innføringsbok i muntlig fortellerkunst eller Snipp snapp snute, så var fortellingen ute eller tipp, tapp tynne, nå kan du begynne. Oslo: Universitetsforlaget. Gladsø, S. m.fl. (2005). Dramaturgi Forestillinger om teater. Oslo: Universitetsforlaget. 5
Handagard, I. (2003). Stemmer det?, kap. 1 Fra privat til profesjonell stemmebruk, s. 4 32., Kristiansand: IJ forlaget. Heggestad, K.M. (1998). 7 veier til drama. Bergen: Fagbokforlaget. Horn, G. (2005). Alene med publikum: fortellerkunst og teater for én aktør. Vollen: Tell forlag. Horsdal, M. (2011). Telling Lives Exploring Dimensions of Narratives. London: Routledge. Kittang, A. m. fl. (2003). Moderne litteraturteori en antologi, kap. Figurar s. 164 176 og «Det moderne dramaets teori» S. 142 163, Oslo: Universitetsforlaget. Munch, P. A. (1996). Norrøne gude og heltesagn. Revidert utgave ved Jørgen Haavardsholm. Oslo: Universitetsforlaget. Ross, M. C. (1998). Hedniska ekon. Uddevalla: Anthropos. Sobol, J.D. (1999). The storytellers journey an american revival. Kap. The archetype of the storyteller. S. 27 63. Urbana & Chicago: University of Illinois press. Studentene gjør seg kjent med episke verker som: Gilgamesj, Illiaden, Odysseen og Rolandsangen. Tilleggslitteratur Bjerkem, J. E. m.fl. (2004): Forteljingas pedagogikk. Oslo: Gyldendal Akademisk Brok, L. (2004): Fortæl! Fortæl!: En bog om fortællingens rum. København: Akademisk Forlag Campbell, J. (1991): Gudinnens gave. I: J. Campbell Mytens magt. København: Politikens forlag Dahlin, B. (1998): Om undran infør livet barn och livsfrågor i ett mångkulturellt samhälle. Lund: Studentlitteratur Danielsen, R. (2004): Kulturbærende fortellinger, barn og skole. Oslo: Cappelens akademiske forlag Eskild H. og B. Hambro (2005): Snikk, snakk, snute. En praktisk bok om muntlig fortelling. Kolbotn: Ganesa forlag Fougner, J. (2005) Under Fortellingstreet Eventyr fra Pakistan til Norge. Oslo: Universitetsforlaget (side 17 114) Hamilton, R. (2011): The last storytellers Tales from the heart of Morocco, s. 1-31. London: I.B. Tauris Hodne, B. m.fl.( 1981). Muntlige kilder. Om bruk av intervjuer i etnologi, folkeminnevitenskap og historie. Kap. 3 Overføring av muntlig stoff. S. 34 44. Oslo: Universitetsforlaget. Hodne, B. (1988). Personlige fortellinger. S. 41 68. Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Hodne, Ø. (1998): Det norske folkeeventyret. Oslo: Cappelen Holm-Olsen, L. (1985): Voluspå, Håvamål og Skirnismål. I: Edda-dikt. Oslo: Cappelen Jerstad, M.(2002): Fortellerkunst. Oslo: Mimir fortellerforlag Karsrud F.T. (2011): Muntlig Fortelling i norskfaget En vei til tekst og tolkningskompetanse. Latvia: Cappelen Akademisk Forlag Klepp, A. (1988). Fra muntlig kommunikasjon til tekst. Norveg 31. Oslo: Universitetsforlaget. Livo, N. J. og S. A. Reitz (1993): Storytelling, process & practice. Colorado: Libraries Unlimited Read M.M. (1999): Traditional Storytelling Today An international Sourcebook. Chicago: Fitzroy Dearborn Publishers Rehmann, M. og Hostetten, J. (2002): Berättelsens röst. Stockholm: Wahlström &. Widstrand Pollan, B. (1993): Samiske beretninger. Oslo: Aschehoug Samset, H. (2010). Bibelfortellerboka Kino i hodet til barn og unge. Trondheim: Verbum Forlag Steinsland, G. (1985): Husfruer, gydjer og volver. I: Kvinnenes Kulturhistorie Bind I. Oslo: Universitetsforlaget (side 126-130) Sturlason, S. (1998). Den yngre Edda. Oslo: Det norske samlaget. Thonsgaard, K. (1998): Drømmenes Torv - om mundtlig fortællerkunst. Århus: Klim 6