Faglig uttalelse vedrørende oversendt søknad om autorisasjon som psykolog. Kandidat: (bachelor og masterutdanning fra EÖTVÖS LORAND University (ELTE), Budapest, Ungarn Det vises til oversendelse av søknad fra [søker] fra Helsedirektoratet. I henhold til signert avtale gjeldende fra 1.januar 2017 er en bedt om å vurdere dokumentasjonen på søkers utdanning opp mot tilsvarende norsk utdanning som fører frem til autorisasjon som psykolog med den nødvendige kunnskap, ferdigheter og faglige grunnlag for å være pasientansvarlig i psykisk helsevern. I henhold til beskrivelse av oppdrag skal det faglige rådet avsluttes med konklusjon i forhold til en vurdering av jevngodhet på tre ulike nivå eller at det vurderes som en annen utdanning: 1. Jevngod utdanning likeverdig med norsk utdanning 2. Ikke jevngod, men reparable avvik - søkers dokumenterte kunnskaper og ferdigheter har mindre mangler, men manglene kan kompenseres for ved klinisk praksis eller delemner. 3. Ikke jevngod. Omfattende, ikke reparable avvik fra norsk utdanning i dokumenterte kunnskaper og ferdigheter som ikke kan kompenseres for ved veiledet praksis og/eller enkeltemner. 4. Søkeren er utdannet til et annet yrke enn psykolog. Behandlingen av søknaden og vurdering av jevngodhet ble gjennomført av et fagpanel bestående av ti vitenskapelige ansatte med kompetanse innenfor ulike deler av profesjonsutdanningen i psykologi fra hvert av de fire universitetene som utdanner psykologer i Norge. Følgende fagpersoner deltok i fagpanelet: Dekan, professor Jarle Eid, Det psykologiske fakultet, UiB (arbeids-/organisasjonspsykologi) Instituttleder, professor Norman Anderssen, Institutt for samfunnspsykologi, UiB (sosialpsykologi, utviklingspsykologi) Poliklinikkleder Roar Solholm, Institutt for klinisk psykologi, UiB (klinisk-barn/ungdom) Instituttleder, førsteamanuensis Ingunn Skre, Institutt for psykologi, UiT (klinisk/voksen) Professor Per M Aslaksen, Institutt for psykologi, UiT (kognitiv nevrovitenskap) Førsteamanuensis Krister Fjermestad, Psykologisk institutt, UiO (klinisk terapi/behandling) Førsteamanuensis Hanne Weie Oddli, Psykologisk institutt, UiO (klinisk terapi/behandling) Førsteamanuensis Rannveig Grøm Sæle, Institutt for psykologi, UiT (helsepsykologi) Førsteamanuensis Silje Steinsbekk, Institutt for psykologi, NTNU (klinisk- barn/ungdom) Professor Odin Hjemdal, Institutt for psykologi, NTNU (klinisk/voksen) Sekretariatet har bestått av: Fakultetsdirektør Ragna Valen og rådgiver Ida Samuelsen, begge UiB. Søkers utdanning er vurdert opp mot nedenstående punkter og fordeling av studiepoeng (sp) beskrevet i nasjonal plan for psykologutdanning: I. Basalfag (90 sp) II. Forskningsmetode (60 sp) III. Klinisk teori og ferdighetstrening (90 sp) IV. Praksis (60 sp) V. Støttedisipliner, fordypningsemner i psykologi, andre fagkretser enn psykologi (60 sp) 1
VI. Skikkethetsvurdering av studentene OM DET NORSKE PROFESJONSPROGRAMMET I PSYKOLOGI Profesjonsprogrammet i psykologi har som overordnet mål å utdanne kandidater med en grunnleggende vitenskapelig holdning og bred kompetanse der det legges særskilt vekt på å forstå, forebygge og behandle psykologiske problemer. Studiet bygger på en «scientist practitioner» modell som grunnlag for å utføre de viktigste formene for psykologisk arbeid med mennesker i ulike livsfaser. Sentralt i psykologisk arbeid står kunnskap om menneskets utvikling, opplevelse og atferd, samt forståelse av sosiokulturelle sammenhenger og underliggende biologiske faktorer. Profesjonsutdanningen utgjør en integrert og sammenhengende utdanning av 6 års varighet og er normert til 360 studiepoeng (ECTS). Ett semester (5 mnd) fulltidsstudier gir 30 sp og har en pensumstørrelse på 2100 2600 sider. De norske profesjonsutdanningene i psykologi har i svært begrenset grad frie valgemner, men vil kunne ha en noe ulik progresjon og innretning mellom lærestedene der inntil seksti sp kan være knyttet til fordypning innen enkelte psykologiske emner eller andre fagkretser som er relevant for yrkesutøvelse som psykolog. Innenfor dagens studieplaner ved de norske lærestedene gjelder dette områder som skole og opplæringspsykologi, samfunnspsykologi, helsepsykologi og arbeids- og organisasjonspsykologi. De siste årene er det lagt særlig vekt på å kvalifisere studentene for nye oppgaver i primærhelsetjenesten og utvidet ansvar i spesialisthelsetjenesten. Følgende normer angir de faglige standarder som blir ansett for å være minimumskrav av studieomfang for ulike delområder i psykologi ved UiO, UiB, NTNU og UiT som er de lærestedene som utdanner psykologer i Norge. Profesjonsutdanningen består av fem delementer (jmf Nasjonal plan for psykologutdanning): Basalfag Forskningsmetode Klinisk teori og ferdighetsopplæring, omfatter opplæring i: - diagnostikk, - psykologisk behandling - etikk, rolle og profesjon Praksis diagnostikk og psykologisk behandling Støttedisipliner, fordypningsemner i psykologi, andre fagkretser som er relevant for yrkesutøvelse som psykolog I tillegg kreves det politiattest ved søknad om opptak, og det skal dokumenteres en løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studieløpet. I: Basalfag (90 sp) Den vitenskapelige kunnskapen omfatter teoretisk forståelse, innsikt i vitenskapelig metode og kjennskap til sentrale forskningsresultater innenfor de viktigste deler av faget. De skal beherske grunnleggende teorier og metoder innenfor de ulike områdene av faget, kjenne til den mest sentrale forskningen på de ulike områdene, og kunne gjengi og vurdere teoretiske og empiriske vitenskapelige arbeider. Kunnskapen omfatter både grunnspørsmål og anvendte problemstillinger. Dette innebærer en bred kunnskap om psykologisk teori, empiri og forskningsmetodikk. Følgende temaer må dekkes med minimum 10 sp hver: 2
Psykologiens historie Biologisk psykologi og nevropsykologi, inkluderer psykopatologi og psykofarmakologi Kognitiv psykologi, Utviklingspsykologi Sosialpsykologi Personlighetspsykologi De resterende 30 studiepoengene må fordeles på de ovennevnte basalfagene. II: Forskningsmetode (60 sp) Ved endt utdanning skal kandidatene kunne gjennomføre selvstendige forskningsprosjekter. Dette innebærer problemformulering, design, planlegging, datainnsamling, analyse og drøfting på et nivå som tilfredsstiller vitenskapelige krav til dokumentasjon og rapportering. Programmet skal gi kandidatene det nødvendige grunnlag for kontinuerlig faglig oppdatering innenfor sitt felt. Emnet omfatter følgende temaer: Vitenskapsfilosofi og overordnet rammeverk for vitenskapelige undersøkelser på minimum 5 sp. Eksperimentell, ikke eksperimentell kvantitativ metode og kvalitativ metode på minimum 25 sp. Dette inkluderer alle elementer innen design, måling og statistikk og skal dekke opplæring i testmetodologi Selvstendig vitenskapelig arbeid innen psykologi av et omfang på minimum 30 sp. III: Klinisk teori og ferdighetsopplæring (90 sp) De kliniske ferdighetene omfatter ulike metodiske tilnærminger til å løse de faglige oppgavene kandidatene vil møte i sin yrkesutøvelse. Det må kunne dokumenteres ferdigheter i relasjonsarbeid, vurdering og diagnostikk, definisjon av mål for behandling og andre former for tiltak og planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak. Utdanningen skal gi praktiske ferdigheter i mellommenneskelig kommunikasjon og ferdigheter knyttet til samarbeid med andre fagfolk. Ved endt utdanning skal kandidatene være forberedt til å kunne gå inn i ordinære psykologstillinger og utføre arbeidet på en faglig forsvarlig måte. Dette omfatter: Teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdigheter innen utredning og diagnostikk og behandling av barn, voksne og familier. Aktuelt lovverk og etiske retningslinjer for psykologer Ferdighetsopplæring knyttet til: - testing av barn og voksne - diagnostikk av barn og voksne - psykologisk behandling av barn, voksne og/eller familier. IV: Praksis (60 sp) Praksisstudiene er obligatoriske. Målsettingen med praksisstudiene er at studenten skal skaffe seg erfaring med direkte klientarbeid på en måte som forbereder til alle vanlige psykologiske stillinger innen helserelatert virksomhet. I dette inngår kartlegging, diagnostikk og direkte behandling av klienter under veiledning av spesialister i klinisk psykologi, samt erfaring fra samarbeid med andre fagfolk innenfor den aktuelle behandlingskonteksten. Det skal dokumenteres praksis med barn og voksne, samt minimum 30 sp (5-6 måneder) sammenhengende praksis hvor det gjennomføres alle steg i et behandlingsforløp. 3
V: Støttedisipliner, fordypningsemner i psykologi, andre fagkretser enn psykologi (60 sp) Foruten fordypningsemner innen psykologi kan dette emnet også omfatte f.eks. psykiatri, medisinsk genetikk, sosiologi, antropologi, pedagogikk osv. VI: Skikkethetsvurdering av studentene Dette skjer i tilknytning til undervisningen og til praksis (Hjemlet lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd). Følgende områder vurderes: Omsorg, forståelse og respekt for klienter, pasienter eller brukere Evne til samarbeid, til å etablere tillitsforhold og til å kommunisere med klienter og medarbeidere Selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle Truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen Misbruk av rusmidler/ulovlig tilegnelse av medikamenter Andre problemer som gjør at hun/han fungerer dårlig i forhold til omgivelser Uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for andre Innstilthet på å endre uakseptabel atferd i samsvar med veiledning VURDERING AV SØKERS UTDANNELSE [søker] har bachelor og master utdanning fra EÖTVÖS LORAND University (ELTE), Budapest, Ungarn i perioden september 2010-januar 2016. Bachelorutdanningen og masterutdanning er dokumentert med karakterutskrift og vitnemål. Det er enkelte emner uten emnebeskrivelse. Antall ECTS poeng fremkommer av karakterutskriften. OMTALE OG VURDERING SØKERS UTDANNINGER 1. Vurdering av søkers bachelorutdanning ved ELTE: BASAL: Søkers utdannelse innen basalfagene omfatter emner innen psykologiens historie, biologisk psykologi, nevropsykologi, kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, sosialpsykologi og personlighetspsykologi. Vi har beregnet antall ECTS poeng innen teoretiske basaldisipliner i psykologi til ca. 106 ECTS poeng. Vår vurdering er at det er adekvat tematisk innhold og progresjon i basaldel av søkers BA utdanning. METODE: Søker har dokumentert ca. 31 ECTS poeng i metodeemner i sin BA- utdanning. Vår vurdering er at det er adekvat tematisk innhold og progresjon i basaldel av søkers BA utdanning. KLINISK TEORI OG FERDIGHETSTRENING: Det er beregnet at søker har ca. 20 sp (hvorav enkelte uten fullstendig emnebeskrivelse) innen klinisk teori/ferdighetsemner. Dette utgjør en vesentlig lavere andel kliniske emner enn det en finner i de tre første årene av de norske profesjonsutdanningene i psykologi. Søkers mangelfulle utdanning innenfor kliniske teori- og ferdighetsopplæring utgjør en vesentlig mangel sammenlignet med de tre første årene av den norske profesjonsutdanningen i psykologi. PRAKSIS: Søker har ingen klinisk relevante praksisrelaterte emner i sin BA-utdanning. Vår vurdering er at søkers manglende/mangelfulle andel av praksisrelaterte emner i BA utdanningen utgjør en vesentlig mangel i utdanningen. 4
STØTTEDISIPLINER: Søker har dokumentert ca. 13 ECTS støttedisipliner i sin BA-utdanning. Vår vurdering er at en begrenset del vil ha relevans for senere yrkesutøvelse som psykolog. SKIKKETHET: Opptak til BA-graden forutsetter ikke gyldig politiattest, og søker har ikke dokumentert at det har vært praktisert noen skikkethetsvurdering gjennom BA-utdanningen. Samlet vurdering av søkers BA-utdanning fra ELTE: Søker har dokumentert en BA-utdanning på 182 ECTS poeng. Den foreliggende BA-utdanningen vil kunne inngå som første syklus av en femårig MA utdanning i psykologi. Den aktuelle BA-graden kan imidlertid ikke ekvivaleres med de tre første årene av profesjonsutdanningen i psykologi. Det foreligger ikke dokumentasjon på løpende skikkethetsvurdering gjennom BA-graden. 2. Gjennomgang av søkers MA-utdanning fra ELTE: [søker] har avlagt en toårig masterutdanning ved ELTE ferdigstilt januar 2016 med 120 sp (inkluderer oppgave på 20 sp). Det er ett emne uten emnebeskrivelse (6 sp) som ikke er plassert innenfor kategori, men dette ser ut til å være innenfor støttedisipliner. Antall ECTS poeng fremkommer av karakterutskriften. BASAL: Søkers utdannelse innen basalfagene omfatter emner innen biologisk psykologi, nevropsykologi, kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, sosialpsykologi og personlighetspsykologi. Vi har beregnet antall ECTS poeng innen teoretiske basaldisipliner i psykologi til ca 24 ECTS poeng. Vår vurdering er at det er adekvat tematisk innhold og progresjon i basaldel av søkers MA utdanning. METODE: Søker har dokumentert ca 30 ECTS poeng i metodeemner i sin MA- utdanning. Av dette utgjør MA-oppgaven i psykologi 20 ECTS poeng. Vår vurdering er at søkers metode emner i MA - utdanning er mangelfulle når det gjelder omfang av MA-oppgaven, som ikke oppfyller minstekravene til norsk hovedoppgave i psykologi. For øvrig oppfyller den dermed heller ikke minstekravet til opptak på PhD programmene i psykologi ved de norske lærestedene. KLINISK TEORI OG FERDIGHETSTRENING: Utfra emnebeskrivelser er det anslått relevante kliniske emner og ferdighetstrening av et omfang på ca. 42 ECTS i MA-graden. Antall avlagte ECTS innen klinisk teori og ferdighetstrening utgjør en vesentlig lavere andel kliniske/ferdighets-emner enn det en finner i de norske profesjonsutdanningene i psykologi. Selv om søker har gjennomført en rekke emner er disse av begrenset omfang og ser i liten grad ut til å utgjøre et faglig, pedagogisk hele med en progresjon over flere semester. Søkers utdanning innenfor kliniske teori- og ferdighetsopplæring skiller seg vesentlig fra de norske profesjonsutdanningene i psykologi. PRAKSIS: Søker har ca 10 ECTS poeng i praksisrelaterte emner i sin MA- utdanning (beskrevet som deltakende observatør). Søker har ikke dokumentert å ha egen erfaring med direkte klientarbeid med diagnostikk eller behandling av psykiske lidelser under veiledning som del av utdanningen. Vår vurdering er at søkers manglende/mangelfulle andel av praksisrelaterte emner i MA utdanningen utgjør en vesentlig mangel i utdanningen. 5
STØTTEDISIPLINER: Søker har dokumentert ca 8 ECTS støttedisipliner i sin MA-utdanning. Vår vurdering er at emner innenfor forebyggende helse/helsepsykologi vil ha relevans for yrkesutøvelse som psykolog. SKIKKETHET: Søker har ikke dokumentert at opptaket til MA-graden forutsetter gyldig politiattest, og at det har vært praktisert en løpende skikkethetsvurdering gjennom MA-utdanningen. Samlet vurdering av søkers MA-utdanning fra ELTE: Den faglige vurderingen viser at den 2-årige MA utdanningen fra ELTE inneholder flere relevante enkeltemner innenfor basal, metode og klinisk psykologi. Utdanningen inneholder også flere støtteemner som omhandler forebyggende arbeid og helsepsykologi som vil være et relevant kunnskapsgrunnlag for arbeid med f eks ulike folkehelsetiltak. MA-utdanningen ved ELTE tar inn søkere med en BA-utdanning i psykologi fra ulike læresteder. Det ser ut til å være noe gjentakelse mellom emner på BA- og MA-nivå, den relativt heterogene studentmassen er trolig en av grunnene til dette. De fleste MA-emner fremstår som relativt avgrenset i omfang på fra 2-4 ECTS, og fagpanelet har vurdert at det på flere emner ikke er tilstrekkelig oppdatert pensumlitteratur. Det fremgår ikke av tilsendt dokumentasjon om det til enkelte emner i MA-programmet stilles forkunnskapskrav, og hva som i så fall utgjør forkunnskapskravet. Det fremgår heller ikke hvilke spesifikke læringsutbytter som skal oppnås mht kunnskap og generelle ferdigheter. Det er derfor vanskelig å se at en i MA-utdanningen har en tilstrekkelig progresjon og dybde i den psykolog-faglige utdanningen. Dette gjelder særlig innenfor sentrale emneområder som kartlegging og behandling, kliniske tilstandsbilder og modeller for psykologisk behandling der emner på 2-4 ECTS ikke kan ekvivaleres med tilsvarende emneområder som innenfor de norske profesjonsutdanningene har et betydelig større omfang på mellom 10-20 ECTS. Klinisk psykologi og ferdighetstrening innen psykologisk testing, barn, unge og eldres psykiske helse, samt klinisk nevropsykologi ser ikke ut til å forekomme i emnebeskrivelsene i søkerens utdanningspapirer. I tillegg til dette er den praktisk kliniske utdanningen som inngår i MA-graden av svært begrenset omfang. Denne delen av utdanningen omfatter enkelte relevante emner rettet mot selvutvikling, men svært få praktisk kliniske emner som bidrar til å integrere klinisk teori og metodikk med psykologfaglig yrkesutøvelse. Vi har også bemerket at hovedoppgaven ikke er av tilstrekkelig omfang og heller ikke vil kvalifisere for opptak til PhD programmene ved de norske lærestedene der kravet normalt er minimum 30 sp. KONKLUSJON Søkers BA + MA utdannelse anses å ha vesentlige avvik fra et norsk profesjonsprogram i psykologi. Selv om både BA og MA utdanningene dekker ulike områder av basalfag, metode og støttedisipliner fremstår både BA og MA utdanningene som mangelfulle mht kliniske emner, praksisnære emner og ferdighetstrening som bidrar til integrasjon av teori og praksis gjennom studieløpet. Samlet er BA+MA utdanningen av fem års normert varighet tilsvarende 300 ECTS sammenlignet med den norske utdanningen på 360 ECTS. Vurderingspanelet har vurdert at avvikene i innhold, progresjon og praksisnære tema/ferdighetstrening er såpass vesentlige at det ikke er mulig å korrigere manglene gjennom supplerende utdanning og/eller med veiledet praksis. 6
Vurderingspanelet vil påpeke at den foreliggende BA+MA utdanningen er en fullført utdanning som i omfang og innhold med enkelte forbehold, kan sammenlignes med en norsk MA-utdanning i psykologi. Både UiO, UiB, NTNU og UiT har egne BA+MA program som fører frem til en disiplinforankret grad i psykologi. De norske MA-gradene kvalifiserer imidlertid ikke for yrkesutøvelse som psykolog, men kandidater fra disse studieprogrammene vil kunne inneha en rekke forskjellige stillinger innenfor mange felt i offentlig eller privat sektor. MA utdanningen fra ELTE vil kunne kvalifisere for tilsvarende stillinger, inkludert stillinger innenfor forbyggende helsearbeid og helsefremmende arbeid uten kliniske oppgaver. Det kan derfor også vurderes om ikke kandidaten har tatt en utdanning til et annet yrke enn psykolog i Norge. På vegne av fagpanelet, mvh Jarle Eid, dekan og Ragna Valen, fakultetsdirektør Sekretariat for fagpanelet fra UiB, UiO, NTNU og UiT 7