Årsrapport team kulturminnevern

Kulturminnevern i Buskerud 2012 Årsrapport team kulturminnevern Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen mars 2013

Innhold 1. KOMMUNEDELPLANER FOR KULTURMINNER... 5 2. BUSKERUD BYGNINGSVERNSENTER... 6 3. TILSKUDDSORDNING FOR FREDETE KULTURMINNER RIKSANTIKVARENS TILSKUDDSMIDLER (POST 72.2)... 8 4. TILSKUDDSORDNINGEN FOR IKKE-FREDETE BYGNINGER OG ANLEGG... 14 5. TILDELINGER FRA NORSK KULTURMINNEFOND TIL BYGNINGER OG ANLEGG I BUSKERUD. 18 6. FREDNINGSSAKER... 19 7. KULTURLANDSKAP OG SMIL-MIDLER... 21 8. PLAN- OG BYGGESAKSBEHANDLING OG BYGNINGSVERN - NYERE TIDS KULTURMINNEVERN 2012... 22 9. PLANSAKSBEHANDLING - SAMARBEID MED KOMMUNER OG TILTAKSHAVERE... 25 10. ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER OPPDRAGSVIRKSOMHET... 28 11. KOLGROPA PÅ OPPHEIM I ÅL... 32 12. DET FØRSTE HELLERISTNINGSFELTET I LIER... 36 13. ASKELADDEN RIKSANTIKVARENS KULTURMINNEDATABASE... 38 14. BUSKERUD GÅRD ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER AV HAGEANLEGGET... 39 15. SKILTING OG SKJØTSEL AV KULTURMINNE... 44 16. SAMARBEID MED STATENS NATUROPPSYN (SNO) KULTURMINNE PÅ HARDANGERVIDDA... 46 Side 2 av 48

Forord Buskerud fylkeskommune har delegert myndighet fra Riksantikvaren og er en del av den nasjonale kulturminneforvaltningen. Regional kulturminneforvaltning skal ivareta hensynet til nasjonale og viktige regionale kulturminner i fylket. I Buskerud er den regionale kulturminneforvaltningen plassert i utviklingsavdelingen. Regional kulturminneforvaltning er organisert som team kulturminnevern i utviklingsavdelingen. Teamet bestod av til sammen 12 fast ansatte og langtidsengasjerte medarbeidere i 2012. I den arkeologiske feltsesongen ble i tillegg 9 arkeologer midlertidig engasjert til arkeologisk registreringsarbeid. Team kulturminnevern jobber i hht nasjonale føringer for kulturminnevernet slik disse er formulert i våre styringsdokumenter. Stortingsmelding 16 'Leve med kulturminner' 2004-2005 har følgende reviderte nasjonale resultatmål jfr Prop. 1 S (2011-2012) nasjonalt mål 6.1-6.5: 1. Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overskride 0,5 prosent innen år 2020 2. For automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal det årlige tapet ikke overstige 0,5 prosent innen 2020 3. Et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen 2020 4. Fredete bygninger, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020 5. Et representativt utvalg automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal være sikret innen 2020 15. All planlegging i kommuner, fylker og regioner skal bidra til å hindre uønsket nedbygging av matjord og ivareta viktige kulturminner. FK skal bistå Fylkesmannen, kommuner og grunneiere med rådgivning ift 'Utvalgte kulturlandskap i jordbruket' og bruk av virkemidler i landbruk (SMIL) Disse målene er utgangspunktet for fylkeskommunens arbeid med kulturminnevern. Nasjonale mål er utgangspunkt for satsingsområder formulert i fylkeskommunens handlingsprogram. Hovedmålsettingen for kulturminnefeltet i handlingsprogrammet for 2012-2015 var formulert slik i mål 5 for utviklingsavdelingen: Buskerud fylkeskommune skal medvirke til å redusere tapet av fredete og verneverdige kulturminner og sikre et representativt utvalg av kulturminner 5.1 Redusere tapet av fredete og verneverdige bygninger til under 0,5 % årlig. 5.2 Bidra til et kunnskapsløft for kommunene innenfor kulturminnevernet 5.3 Formidle kulturarven i Buskerud til allmenheten og skolene. Hovedsatsingsområder for å nå disse målene var som følger: 1. Kommunedelplaner for kulturminner 2. Buskerud bygningsvernsenter kompetansesenter for praktisk bygningsvern 3. Tilskuddsordning for ikke-fredete kulturminner 4. Skilting og skjøtsel av kulturminner og formidling kulturarv Side 3 av 48

Buskerud fylkeskommunes kjernevirksomhet ligger i å jobbe for reduksjon av tapet av fredete og verneverdige kulturminner i Buskerud. Våre primære oppgaver er å ivareta kulturminneinteresser i plan- og byggesaksarbeid. Kommunene er våre nærmeste samarbeidspartnere. I 2011-2012 gjennomførte vi dialogmøter med hver enkelt kommune for å bidra til økt kunnskap om kulturminnevernet i kommunene og for å lytte til kommunenes utfordringer innenfor vårt fagfelt. Kommunene forvalter plan- og bygningsloven som er et av de viktigste verktøyene vi har for å sikre bevaring av verneverdige kulturminner. Buskerud fylkeskommune ønsker derfor å bidra til at kommunene opparbeider nødvendig kompetanse innenfor kulturminnevern. Vi har også et nært samarbeid med eiere og forvaltere av fredete og verneverdige bygninger. Museene i Buskerud er også naturlige samarbeidsparter i mange saker. Spesielt viser dette seg fruktbart i arbeid med kompetanseheving for håndverkere der museene er gode arenaer for opplæring i tradisjonelt håndverk. SNO og Fylkesmannen må også nevnes blant samarbeidspartene som er med og bidrar til kulturminnevernet i Buskerud. I 2012 ble det vedtatt en plan for skilting og skjøtsel av kulturminner i Buskerud 2012-2022. Dette blir forhåpentligvis et verktøy som vil bidra til økt fokus på formidling av kulturminner i fylket vårt. Det ble dessverre ikke gjennomført minnefinnekurs i 2012, da vi ikke hadde ressurser til å prioritere dette arbeidet. Høstens planlagte kurs flyttes og settes opp våren 2013. Team kulturminnevern ønsker å være en utviklingsorientert forvaltningsenhet med fokus på kulturarv som en positiv faktor i samfunnsutviklingen i Buskerud. Vi håper at denne rapporten kan fortelle noe om vårt arbeid for vern og bruk av Buskeruds kulturarv. Alle foto i rapporten er tatt av Buskerud fylkeskommune dersom ikke annet er oppgitt Drammen, 05.03.2013 Turid Kolstadløkken Teamleder kulturminnevern Side 4 av 48

Kommunedelplaner for kulturminner Kommunale kommunedelplaner for kulturminner er et eget satsingsområde i Buskerud. Vi samarbeider med kommunene i deres planarbeid for å sikre viktige kulturminner og kulturmiljøer. Lier og Nedre Eiker kommune er snart ferdige med sine planer og vi forventer politisk behandling av planene i 2013. Røyken kommune startet med sitt planarbeid høsten 2011 og registreringsarbeidet ble igangsatt i 2012. Alle planene støttes økonomisk av BFK og enkelte av planarbeidene støttes av Riksantikvaren. For å skape en større forutsigbarhet for utbyggere og planleggere er det viktig at kulturminnebestanden i ulike områder er kjent. Økt forutsigbarhet ift kulturminnevern er et av mange gode argumenter for å få utarbeidet en kommunedelplan for kulturminner og miljøer. Ved å lage en kommunedelplan for kulturminner oppnås blant annet følgende: oversikt over verneverdige kulturminner i kommunen og en eksakt kartfesting av kjente arkeologiske kulturminner økt forutsigbarhet for planleggere og utbyggere grunnlagsdokument for planlegging av skilting, skjøtsel og formidling av utvalgte kulturminner i samarbeid med kommune, frivillige organisasjoner og skoler grunnlagsdokument for tilrettelegging av kulturminner til bruk innenfor reiselivsnæringen Vi støtter arbeid med kommunedelplaner for kulturminner økonomisk og praktisk ved deltakelse i prosjektgrupper. Vi oppfordrer til å utarbeide planer som består av både en verneliste over kommunens bevaringsverdige bygninger og anlegg og kartfestede forslag til hensynssoner for verneverdige kulturmiljøer der enkeltminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Planarbeidet har som mål å gi kommunen en forutsigbarhet i sin langsiktige arealplanlegging. Utarbeidelse av en slik plan er også et konkret bidrag til en bærekraftig utvikling der kultur- og naturressurser blir premissgivere for samfunnsplanlegging og arealutnyttelse. Lier kommune hadde som mål å behandle sin kommunedelplan for kulturminner politisk i løpet av 2012. Av ulike grunner er arbeidet utsatt og planen vil bli politisk behandlet i løpet av 2013. Nedre Eiker kommune er midt i registreringsprosessen og vil tidligst få en politisk behandling senhøsten 2013. Røyken kommune startet sitt kommunedelplanarbeid høsten 2011 og startet opp med kulturminneregistrering høsten 2012. Blåhella Røyken kommune godt bevart bygning med vakre sveitserstildetaljer Side 5 av 48

Buskerud bygningsvernsenter Buskerud bygningsvernsenter ble etablert som et treårig prosjekt i 2010. Målsettingen med opprettelsen av et kompetansesenter for bygningsvern var å øke kompetansen om istandsetting etter antikvariske retningslinjer for håndverkere og eiere av fredete og verneverdige bygninger i Buskerud. Senteret ble etablert i soldatbrakka på Lågdalsmuseet i Kongsberg. I styringsgruppa til senteret har i tillegg til utviklingsavdelingen både Riksantikvaren, Norsk Handverksutvikling på Maihaugen, Fortidsminneforeningen, Buskerud museumskrets og utdanningsavdelingen i Buskerud fylkeskommune deltatt. Buskerud bygningsvernsenter holder til i soldatbrakka på Lågdalsmuseet i Kongsberg I 2011 ble det første opplæringsprogram for håndverkere avsluttet. Ni håndverkere fikk deltakerbevis for fullført 300-timers opplæring i istandsetting etter antikvariske retningslinjer. I tillegg gjennomførte ca 30 håndverkere/privatpersoner enkeltstående kurs i ulike tradisjonshåndverk. 40 elever fra videregående skole deltok på fagdag i bygningsvern på senteret. I 2012 ble det igangsatt et opplæringsprogram i tradisjonshåndverk i Hallingdal. Av 20 søkere ble ti tilbudt plass i programmet. Programmet baserte seg på erfaringene fra det første opplæringsprogrammet og ble gjennomført med sju ukessamlinger i nært samarbeid med Hallingdal museum. Opplæringsprogrammet ble støttet av Norsk Kulturråd. Regionrådet i Hallingdal støttet også programmet økonomisk. Siste samling i programmet var i februar 2013. Et seterhus som Hallingdal museum hadde liggende under presenning fikk nytt liv som kursobjekt for deltakerne i opplæringsprogram i tradisjonshåndverk i Hallingdal. Kursholder Thomas Kofstad demonstrerer hvordan man setter opp en skigard på tradisjonelt vis. Side 6 av 48

I kjølvannet av opplæringsprogrammet i Kongsbergregionen 2010-2011 er det blitt opprettet et håndverksnettverk. 'Tradisjonshåndverkere i Buskerud' har blant annet som formål å fremme utvikling av tradisjonelle håndverk innenfor byggfag og relaterte håndverk og bidra til rekruttering til tradisjonshåndverket. Foreningen har 20 medlemmer og er et viktig ssamarbeidsforum. Det ble gjennomført flere åpne kurs og fagdager. I samarbeid med Nore og Uvdal bygdetun gjennomførte senteret et kurs i oppsetting av skigard. Det ble gjennomført et kurs i tilstandsregistrering for saksbehandlere. Et godt besøkt arrangement var også seminaret 'Gull i grønne skoger' med fokus på virkeskvalitet i Buskerudskogene. Skogeiere og sagbruksnæringen var invitert for å lære mer om hvilke kvaliteter vi kan finne i skogen som etterspørres ifm istandsetting av fredete og verneverdige bygninger. Det er behov for spesialkvaliteter til bruk i arbeid med fredete og verneverdige bygninger. Steinar Moldal og Tore Sønju studerer en kløyvd stokk for å identifisere egenskapene til denne stokken Kvalitetene finnes, men de er lite påaktet blant skogeiere og sagbruk. Utfordringene er blant annet å få spesialkvalitetene som finnes i buskerudskogen fram til håndverkeren og bygningen som har behov for spesialsortert virke. Her er det utfordringer for både skogeier, sagbruk og håndverker og ikke minst kulturminneforvaltningen. Vi tar sikte på å forfølge problemstillingen i 2013. Deltakerne i opplæringsprogram i tradisjonshåndverk i Hallingdal læres opp i tørrmuring og vindusrestaurering I løpet av høsten 2012 ble det lagt en del arbeid i forslag til videreføring av Buskerud bygningsvernsenter etter prosjektperiodens avslutning i mars 2013. Fylkestingets budsjettvedtak i desember gjorde det klart at Buskerud bygningsvernsenters virksomhet ble videreført. Dette er en viktig del av Buskerud fylkeskommunes arbeid med å nå de nasjonale målene om å få et ordinært vedlikeholdsnivå på fredete bygninger innen 2020. Det er i tillegg svært positivt både for eiere av fredete og verneverdige bygninger, for bygningene og ikke minst for håndverkerne som får muligheten til å videreutdanne seg innenfor tradisjonshåndverk. Side 7 av 48

Tilskuddsordning for fredete kulturminner Riksantikvarens tilskuddsmidler (post 72.2) Eiere av fredete bygninger kan søke fylkeskommunen om tilskudd. Fylkeskommunen går gjennom søknadene og søker Riksantikvaren om midler. Riksantikvaren fordeler en tilskuddssum ut til fylkeskommunene, som foretar en prioritering og gir tilsagn om tilskudd til de ulike prosjektene som er omsøkt. Disse tilskuddsmidlene er et viktig bidrag til bevaringen av fredete bygninger. Men det er ikke tilstrekkelig til at det nasjonale resultatmålet om ordinært vedlikeholdsnivå på alle fredete bygninger innen 2020 kan nås. Riksantikvaren fikk i 2012 nærmere kr 61 mill. til fordeling over statsbudsjettets post 72.2 tilskudd til fredete bygninger og anlegg. Riksantikvaren ga tilsagn om kr 2 500 000,- fra denne posten til fredete bygninger i Buskerud i 2012. Samlet sum til fordeling ble noe større på grunn av at det også ble fordelt inndratte midler, rentemidler mm. Det ble gitt tilsagn om tilskudd på i alt kr 3 855 118,- Tilskuddsmidlene benyttes også til arbeidsledelse. Det vil si at det for hvert istandsettingstiltak blir utarbeidet en arbeidsbeskrivelse som sikrer at arbeidene som utføres blir gjort etter antikvariske retningslinjer. Disse arbeidsbeskrivelsene blir laget av prosjektleder for istandsettingsprogram for fredete bygninger som er tømrermester med lang erfaring fra arbeider på fredete og verneverdige bygninger. I tillegg gjennomføres oppstartsmøte med utførende håndverker. Ved behov gjennomføres byggemøter og rådgivning underveis. Dette er et kvalitetssikringstiltak som både er nyttig og nødvendig for å sikre at istandsettingsarbeidene blir gjort på en slik måte at bygningens verneverdi blir ivaretatt. Følgende fredete bygninger har fått tilskudd fra Riksantikvarens tilskuddsmidler : Tollbugata 48 (Børneasylet), Strømsø, Drammen kommune: Hovedbygningen i denne bygården har fått sitt nåværende utseende rundt 1800. Det fredete anlegget består av hovedbygningen og de to sidebygningene. Det er gitt i alt kr 35 313,- i tilskudd. Av dette har kr 20 000,- gått til omlegging av tak på den østre sidebygningen, mens kr 15 313,- har blitt brukt til restaurering av skiltet "Strømsøe Børne-Asyl" på hovedfasaden mot Tollbugata. Side 8 av 48

Tollbugata 62 (Bangegården), Strømsø, Drammen kommune: Dette er et bygårdsanlegg med en hovedbygning som har fått sitt nåværende utseende rundt 1790. Det er gitt tilskudd på kr 19 125,- til reparasjon av ytterdør, et prosjekt som var fordelt over to år. Furuheim, Gol sentrum, Gol kommune: Tunet på Furuheim var midlertidig fredet fra 2010 til 2012. Det er gitt tilskudd på kr 40 921,- til reparasjon av ødelagte vinduer. Vedtaket om midlertidig fredning ble opphevet og huset revet sommeren 2012. Gudbrandsgard, Sudndalen, Hol kommune: Tunet på Gudbrandsgard inneholder rundt ti fredete bygninger. Det er gitt tilskudd på kr 250 000,- til flytting av eldhus innenfor tunet. Prosjektets gjennomføring er avhengig av ytterligere tilskudd. Side 9 av 48

Vik, Hole kommune: Hovedbygningen på Vik, som har vært skysstasjon og gjestgiveri, er trolig bygd rundt 1820. Det er gitt tilskudd på kr 160 000,- til omlegging av tak. Selvik søndre, Klokkarstua, Hurum kommune: Hovedbygningen er en lang toetasjes bygning, delvis med svalgang, der eldste del er datert til 1614. Det er gitt tilskudd på kr 80 000,- til reparasjon av grunnmur og utskifting av vinduer. Kirketorget 7 (Naufgården), Vestsida, Kongsberg kommune: Naufgården er et bygårdsanlegg bestående av fire fløyer rundt et lukket gårdsrom. Den har vært brukt som bolig og til administrasjon for Sølvverket. Den eldste delen kan være fra ca. 1630. Det er gitt tilskudd på kr 1 062 565,- til omfattende arbeider med konstruksjon og understøttelse av trukket pipe i den ene fløyen. Side 10 av 48

Modums Blaafarveværk, Haugfoss, Modum kommune: Blaafarveværket har flere fredete bygninger som har behov for istandsetting. Det er gitt tilskudd på kr 250 000,- til reparasjon av vinduer i glasshytta. Galaker, Uvdal, Nore og Uvdal kommune: Loftet på Galaker står i et tun med flere eldre, verneverdige bygninger. Det ble flyttet hit fra Rauland i Uvdal ca. 1900. Annen etasje er datert til 1606, mens første etasje er yngre. Det er gitt tilskudd på kr 200 000,- til omlegging av tak og reparasjon av grime. Sevle nedre, Nore, Nore og Uvdal kommune: Langloftet står i et tun med flere eldre, verneverdige bygninger. Det er bygd rundt 1650, men har flere middelalderske trekk. Det er i 2012 gitt tilskudd på kr 40 263,- for å fullføre omleggingen av taket, som vi tidligere har gitt tilskudd på kr 180 000,- Side 11 av 48

Hesselberg, Norderhov, Ringerike kommune: Hovedbygningen i rokokkostil er bygd i 1771. Det er den eneste fredete bygningen i et helhetlig og verneverdig tun med nærmere ti bygninger. Det er gitt tilskudd på kr 140 000,- til utbedring av råteskader i tømmeret. Hønefoss hjelpefengsel, Hønefoss, Ringerike kommune: Hønefoss hjelpefengsel er et helhetlig kulturmiljø fra 1860-åra med hovedbygning, cellefløy og uthus, omgitt av en hage, plassert midt i Hønefoss sentrum. Det er gitt tilskudd på kr 200 000,- til omlegging av taket på cellefløyen og kr 100 000,- til restaurering av kjellernedgang i hovedbygningen. Foto viser cellefløyen t.v. med luftegården foran og hovedbygningen t.h. Mykstu nordre, Veggli, Rollag kommune: Det minste stabburet på nordre Mykstu, som er datert til 1556, ble erklært automatisk fredet av Riksantikvaren i 2010. Det er gitt tilskudd på kr 320 000,- til en omfattende restaurering. Side 12 av 48

Medalen søre, Eggedal, Sigdal kommune: Loftet skal være bygd i 1703, og er et godt eksempel på bygninger fra denne perioden i dalbygdene i Buskerud. Det er gitt tilskudd på kr 205 017,- til flytting innenfor tunet og større istandsettingsarbeider. Det er tidligere gitt tilskudd på kr 250 000,- til samme prosjekt. Eiker kapellangård, Skotselv, Øvre Eiker kommune: Hovedbygningen ble oppført som administrasjonsbygning for Hassel jernverk i 1848, og er blant fylkets første sveitserstilsbygninger. Den har vært prestegård fra 1883. Det er gitt tilskudd på kr 11 914,- til istandsetting av pipe. Fossesholm, Vestfossen, Øvre Eiker kommune: De eldste bygningene i storgårdsanlegget Fossesholm er fredet. Det er gitt tilskudd på i alt kr 300 000,- fordelt på kr 150 000,- til fargeundersøkelser og restaurering av ovnsnisje i fateburet, ett av rommene i hovedbygningen, og kr 150 000,- til omlegging av tak på trefjøset. Side 13 av 48

Leksvol, Ål kommune Tunet på Leksvol er en del av Ål bygdamuseum. Det er gitt tilskudd på kr 150 000,- til omlegging av tak på låven. Tilskuddsordningen for ikke-fredete bygninger og anlegg Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse vedtok høsten 2011 å opprette en tilskuddsordning for istandsetting av verneverdige bygninger. Målsettingen med ordningen er å bidra til å redusere tapet av verneverdige bygninger og anlegg. Det er et stort antall verneverdige bygninger i Buskerud. Eiere av disse har nå mulighet til å søke om støtte til merkostnadene ved istandsetting etter antikvariske retningslinjer. Alle private eiere, stiftelser, styrer i foreninger o.l. kan søke. Bygninger og anlegg som ligger innenfor områder regulert til bevaring vil bli prioritert likeledes bygninger som utgjør en del av et større verneverdig miljø. Det ble avsatt kr. 250 000,- til dette formålet i 2011. I 2012 ble summen økt til kr 300 000,- Dette ble fordelt på 12 prosjekter etter vurdering av 18 innkomne søknader: Teigestugu, Moen, Hol kommune Teigestugu er et godt eksempel på småbruk fra 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Det er gitt tilskudd på kr 30 000,- til restaurering av hallingstua. Side 14 av 48

Rud østre, Steinsfjerdingen, Hole kommune Tunet på østre Rud er regulert til bevaring. Det er gitt tilskudd på kr 35 000,- til restaurering av stabburet. Søgarden Hårum, Steinsfjerdingen, Hole kommune Søgarden Hårum er et av mange tun med verneverdige bygninger på Steinssletta, som er Buskeruds representant innenfor nasjonalt utvalgte kulturlandskap. Det er gitt kr 5 000,- til omlegging av taket på stabburet. Det er også gitt kulturlandskapsmidler til prosjektet. Holmsbu Billedgalleri, Hurum kommune Henrik Sørensens atelier er en av flere bygninger som ligger innenfor fredningsområdet rundt Holmsbu Billedgalleri, men som ikke er fredet som enkeltbygninger. Det er gitt tilskudd på kr 30 000,- til omlegging av tak på atelieret. Langbråten skole, Klokkarstua, Hurum kommune Langbråten skole består av to skolebygninger, den ene fra 1857 og den andre fra 1913. Vi har gitt tilskudd på kr 30 000,- til omlegging av tak på den eldste bygningen. Brennerigata 2 (Postbrumoen), Kongsberg kommune Dette er et intakt småbruk fra 1800-tallet i Kongsberg by, bestående av våningshus, sidebygning og låve. Våningshuset er en særpreget bygning ombygd i 1925. Det er gitt tilskudd på kr 20 000,- til rekonstruksjon av en spesielt utformet port. Side 15 av 48

Nymoens Skrågate 7, Nymoen, Kongsberg kommune Bolighuset her er bygd på 1700-tallet eller før. Det ligger innenfor NB! registeret til Riksantikvaren (Nasjonale kulturminneinteresser i by), og er regulert til bevaring. Det er gitt tilskudd på kr 25 000,- til arbeid med murene. Suterud, Mjøndalen, Nedre Eiker kommune Suterud er et helhetlig lite gårdstun midt i Mjøndalen sentrum. Det er gitt tilskudd på kr 24 000,- til reparasjon av dør i våningshuset Devegge, Nesbyen, Nes kommune Våningshuset på Devegge er en verneverdig sveitserstilsbygning i "Gamle Nes". Det er gitt tilskudd på kr 41 000,- til omlegging av skifertaket. Tingstutomten, Nesbyen, Nes kommune Bolighuset på eiendommen Tingstutomten i Møllevegen skal være det eldste huset i sentrum, og er også en del av "Gamle Nes". Det er ombygd i funkisstil, og er også en god representant for denne stilarten. Det er gitt tilskudd på kr 25 000,- til omlegging av skifertaket. Side 16 av 48

Hyggen vestre, Hyggen, Røyken kommune Ved Jonsbu under vestre Hyggen er det bevart et helhetlig miljø med blant annet ei steinkai, brukt ved utskiping av granitt. Det er gitt tilskudd på kr 30 000,- til restaurering av kaia. Oppheim søre, Torpo, Ål kommune Tunet på søre Oppheim består av flere eldre verneverdige bygninger. En fullstendig restaurering av tømmerlåven og staller med trev er en del av et stort prosjekt som også omfatter bygging av nytt fjøs under de gamle tømmerbygningene. Det er gitt tilskudd på kr 50.000, som en del av et stort spleiselag. Tilskuddsordningen er viktig for eiere av verneverdige bygninger og ikke minst for ivaretakelsen av bygningene. Det er et nasjonalt resultatmål å redusere tapet av verneverdige bygninger. Sammen med satsingen på utarbeidelse av kommunedelplaner for kulturminner i kommunene er denne tilskuddsordningen et svært viktig verktøy for nettopp å redusere tapet av bevaringsverdig bebyggelse i Buskerud. Det var derfor svært gledelig at fylkestinget i sitt budsjettvedtak for 2013 vedtok å øke summen til fordeling neste år med kr 700 000,- Det innebærer at det vil bli avsatt kr 1 mill. til dette formålet i 2013 Side 17 av 48

Tildelinger fra Norsk kulturminnefond til bygninger og anlegg i Buskerud Eiere av fredete og verneverdige bygninger kan søke om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond. Minimum 30% av fordelte midler skal gå til fredete bygninger. Disse tilskuddsmidlene fordeles av styret i fondet i hht fastsatte vedtekter. Fondets administrasjon ligger på Røros. Regional kulturminneforvaltning i fylkeskommunen har ingen innflytelse på fordelingen av disse tilskuddsmidlene ut over at vi skriver en uttalelse til noen av søknadene. Det er imidlertid naturlig å redegjøre for hvilke tiltak som har fått støtte i Buskerud i 2012: Prosjektnavn Kommune Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp Kluftebakken 6 Kongsberg 115 000 69 000 Hesselberg elektrisk Ringerike 120 000 120 000 Boligveien 11c Røyken 215 000 - Leveld Kunstnartun Ål 100 000 - Hesselberg Ådnes Ringerike 250 000 100 000 Tingstugu i gamle Nes Nes 159 613 - Jonsbu, steinhoggermiljø, steinkai Røyken 492 500 492 500 Hygga Finnmarkslaget feriehjem Rødtangen Hurum 60 000 - Kravik, stuebygning Nore og 344000 194000 Uvdal Sauefjøs Søre Oppheim Ål 405000 205000 sum 1 180 500 Buskerud har fått lav uttelling fra Kulturminnefondet. Tabellen nedenfor viser Kulturminnefondets tildelinger fra 2003-2011. Det er store forskjeller mellom tildelingene til fylkene. Dette skyldes flere faktorer. Blant annet er det tydelig at de fylkene som har avsatt ressurser til å bistå eiere med søknadsprosesser får god økonomisk uttelling av sitt arbeid. Side 18 av 48

Fredningssaker I Buskerud har vi ca 440 fredete bygninger og anlegg. Fredningslisten består i all hovedsak av eldre fredninger fra 1920-tallet da den første lov om bygningsfredning ble vedtatt. Disse fredningene ble gjort for enkeltstående bygg med høy kunstnerisk og arkitektonisk verdi. Det er de siste tiårene utarbeidet landsverneplaner for de enkelte statsetatene. Fredningslisten inkluderer dermed også kulturminner knyttet til vannkraft, forsvarsanlegg, veier, bruer, prestegårder og anlegg knyttet til helse og omsorg i Buskerud. Det er et nasjonalt resultatmål å gjøre fredningslisten mer representativ. Kulturminner som representerer menneskelig virksomhet fra alle samfunnslag og i alle næringer og virksomheter skal sikres et varig vern. Vi har særlig en utfordring knyttet til industri og næringsvirksomhet, offentlig tjenesteyting, minoriteters kulturminner og privat boligbygging fra 1850 fram til i dag. Riksantikvaren har satt i gang et prosjekt for å bedre fredningslistens representativitet et arbeid med å utarbeide en fredningsstrategi. Buskerud fylkeskommune deltar i dette arbeidet. I 2012 var fredningsarbeidet i all hovedsak konsentrert om to store fredningssaker Furuheim i Gol og Engene gamle dynamittfabrikk i Hurum kommune. Begge har vært midlertidig fredet. Som i tidligere år har de til dels vært konfliktfylte. Furuheimsaken ble avsluttet i 2012. Riksantikvaren har arbeidet videre med fredning av Numedalsbanen, som blir lagt ut på høring i 2013. Rødberg stasjon Numedalsbanen Foto: Riksantikvaren Furuheim i Gol kommune Tunet på Furuheim i Gol sentrum ble midlertidig fredet av Riksantikvaren august 2010. Tunet besto av våningshus, stolphus, driftsbygning og eldhus, bygd eller ombygd i første del av 1900- tallet. Fylkeskommunen varslet oppstart av fredningssak i juni 2011, og mottok merknader fra over 150 personer, som alle var negative til fredning. Forslag om fredning ble lagt ut til offentlig ettersyn fra januar til mars 2012. Det var et sterkt lokalt engasjement mot fredningen, og det kom inn merknader fra over 2000 personer, så å si alle var negative til fredningsforslaget. Det ble begrunnet med at prosessen før fredning ikke var god nok, at tunet og bygningene ikke hadde høy verneverdi og at en fredning ville få store negative konsekvenser for eier. Side 19 av 48

Både kommunestyret i Gol og hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse i fylkeskommunen frarådet fredning. I fylkeskommunens oversendelse til Riksantikvaren ble det sagt at fredning var det eneste virkemiddel for å ta vare på tunet, som ble vurdert til å ha nasjonal verdi. Fredning kunne imidlertid bare anbefales dersom forholdet til eier ble avklart, slik at han ikke skulle lide store økonomiske tap. I juni 2012 opphevet Riksantikvaren den midlertidige fredningen av Furuheim, begrunnet med at det ikke var mulig å komme fram til løsninger som gjorde en varig fredning av eiendommen forsvarlig. Riksantikvaren beklaget at Gol kommune ikke så verdien av å ta vare på tunet. Bygningene på eiendommen ble umiddelbart revet. Engene gamle dynamittfabrikk Det ble i løpet av 2012 etablert en god dialog med eier av Engene gamle dynamittfabrikk og arbeidet med dokumentasjon av anlegget ble satt i gang. Det er fremdeles diskusjoner rundt sikkerhetsspørsmål og det er igangsatt en ny kartlegging av eksplosjonsfaren som utføres av Norske Veritas. Det tas sikte på å ferdigstille fredningsdokumentasjonen og fremme fredningsforslag i løpet av 2013. Foto: A-hus på Engene gamle dynamittfabrikk oppført i 1880-årene og fotografert i 2006 Side 20 av 48

Kulturlandskap og SMIL-midler Verneverdige kulturlandskap i Buskerud skal ivaretas som en del av en helhetlig kulturminneforvaltning. Fylkeskommunen uttaler seg til søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og deltar i det nasjonale prosjektet 'Utvalgte kulturlandskap i jordbruket'. Mye av arbeidet i forhold til kulturlandskap har dreid seg om uttalelser til søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Dette gjelder istandsetting av eldre verneverdige landbruksbygninger på landbrukseiendommer i drift. Kulturlandskap i Kverndalen Nore og Uvdal kommune Buskerud fylkeskommune har i 2012 uttalt seg i rundt 55 saker. I omkring 45 av sakene har det vært foretatt befaring sammen med grunneier og vanligvis noen fra landbruksforvaltningen i kommunen. Det har vært SMIL-saker i 14 av fylkets 21 kommuner. Ål med 11 og Hemsedal og Nore og Uvdal med 7 saker ligger på topp. Kulturlandskap er dessuten tema i flere av våre uttalelser til arealplaner. Løkkelandskapet rundt Kongsberg kan nevnes spesielt. Dette er ikke lenger i bruk som jordbruksareal, men er av nasjonal verdi. Vi arbeider for å bevare de mest verdifulle og representative delene av dette landskapet. I 2012 har det blitt laget en oversikt over de viktigste bevarte delene av løkkelandskapet. Rapporten ferdigstilles våren 2013 og blir en del av fylkeskommunens innspill til rullering av kommuneplanens arealdel. Fylkeskommunen deltar også i det nasjonale prosjektet "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket", der Steinssletta i Hole og Ringerike kommuner er Buskeruds representant. Det har vært avholdt møter og markvandringer for blant annet grunneiere. Fylkeskommunen har uttalt seg til fire SMILsøknader innenfor området. Fylkeskommunen har også vært deltaker i skjøtselsgruppa for slåttemark i Buskerud i 2012. Side 21 av 48

Plan- og byggesaksbehandling og bygningsvern - nyere tids kulturminnevern 2012 Den mest omfattende delen av regional kulturminneforvaltnings virksomhet er knyttet til forvaltning av plan- og bygningsloven og kulturminneloven. Dette er lovpålagte oppgaver der vi har et tydelig definert ansvar for å ivareta nasjonale og viktige regionale kulturminneinteresser i Buskerud. Dette gjør vi i hovedsak ved å uttale oss til kommunale plan- og byggesaker. I tillegg driver vi en utstrakt rådgiving til eiere og forvaltere av kulturminner i Buskerud for å bidra til gode løsninger og til økt kompetanse både hos eiere og kommuner ift kulturminnevern og istandsetting etter antikvariske prinsipper. Fylkeskommunen bidrar med sitt arbeid med byggesaker og plansaker til å nå det nasjonale resultatmålet om å redusere tapsprosenten for verneverdige bygninger og anlegg. Rådgivningstjenesten er en svært viktig del av vår virksomhet, da lovvernet spesielt for bygninger er svakt. Bygninger oppført før 1650 er fredet etter kulturminneloven. Dette er et fåtall bygninger. De aller fleste bygninger oppført etter 1650 er uten formelt lovvern. Dette betyr imidlertid ikke at de ikke er verneverdige. Det er viktig for eiere og kommuner å ha tilgang på god rådgivningstjeneste ift hvordan en bygning både formelt og praktisk kan bevares for ettertiden. Det er avgitt 360 uttalelser til ulike byggesaker. I rapporteringen har vi utelukkende telt opp antall enkeltsaker og ikke antall utgående brev. I flere saker har vi hatt en løpende dialog og brevutveksling, hvilket betyr flere brev i samme sak. Uttalelsene er fordelt omtrentlig slik: Uttalelser til fredete bygg: 12 dispensasjonssaker 33 tilskuddssaker Uttalelser knyttet til verneverdige bygg: 232 byggesaker 20 tilskuddssaker 50 saker vedr. SMIL-midler 1 klagesak (klage på kommunalt vedtak) I tillegg har nyere tids kulturminnevern uttalt seg til 102 plansaker på forskjellige nivåer. Da vi behandler hver plansak både på varsel om oppstart og på offentlig ettersyn av reguleringsplanen er det somregel flere uttalelser i hver plansak.. I byggesaker som berører bygninger oppført før 1850 er kommunen pålagt å sende saker som medfører vesentlig endring av bygningen til fylkeskommunen til uttalelse. Loft på Skjønne nordre i Nore og Uvdal oppført 1623 og ombygd i 1799. Fredet i 1923 Side 22 av 48

"Langgården" i Vestfossen Øvre Eiker kommune ble bygd i 1918 som arbeiderbolig (8 enheter) for Fredfoss Uldvarefabrik. Den klassisistiske bygningen står nå overfor en tilbakeføring til smårutete vinduer og dører som den opprinnelig hadde. Team kulturminnevern har vært rådgiver i denne saken, og har i tillegg uttalt seg konkret til bl.a. malingstyper og materialvalg ved istandsetting av bygningen. Foto: Eiker arkiv og Buskerud fylkeskommune Fylkeskommunen uttaler seg også om verneverdien av en enkelt bygning eller et bygningsmiljø i oppstartsfasen av et byggeprosjekt eller en plan. På denne måten kan byggherre/tiltakshaver ta utgangspunkt i de verneverdige elementer og utvikle prosjektet på kulturminnets premisser. Denne pro-aktive praksis er viktig da vi her i et tidlig stadium i prosjektutviklingen kan komme med klare og tydelige retningslinjer og innspill til prosjektet. Fylkeskommunen er rådgivere for kommunene og private eiere av verneverdige bygninger. Vi gir råd ift praktisk bygningsvern og valg av løsninger for istandsetting og vedlikehold av vinduer, dører, panel, tak o.l. Vi gir også råd ift energieffektivisering av gamle bygninger - etterisolering, råd om istandsetting/oppgradering av U-verdi for gamle vinduer og andre energieffektiviseringstiltak. I dette arbeidet kommer også Buskerud bygningsvernsenter inn som en viktig tilbyder av kurs og kompetansehevingstiltak for håndverkere og eiere. Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging Det er høye forventninger fra miljøverndepartementet til regional kulturminneforvaltnings rådgivning og myndighetsutøvelse i kommunalt planarbeid. Disse er formulert i nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging vedtatt i kongelig resolusjon 11. juni 2011. De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på i planleggingen i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. Her er noen av punktene som berører kulturminnevern generelt og nyere tids kulturminnevern/bygningsvern spesielt: Side 23 av 48

1. Fortetting med kvalitet, der hensyn til historie, kulturmiljø, estetikk og funksjonelle behov ivaretas, er en forutsetning for god by- og tettstedsutvikling. Kulturminner og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. 2. Kulturlandskap - Norge er kjent for sin storslåtte natur og vakre landskap, og det er av nasjonal betydning å ta vare på disse verdiene. Kulturlandskapet opprettholdes bare gjennom aktiv bruk. Planleggingen må bygge på oppdatert og tilgjengelig kunnskap om arealbruk og natur-, kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier. Nødvendig kartlegging og vurdering av disse verdiene må inngå i planleggingen. Fylkeskommunene og kommunene bidrar til økt bevissthet og kunnskap om landskapsverdier og ivaretar landskapshensyn i planleggingen 3. Kommunedelplaner for kulturminner. Kommunene bør registrere og verdisette kulturminner og kulturmiljøer som har lokal verdi og innarbeide disse i planer etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene og Sametinget som regionale kulturminnemyndigheter bør bistå med veiledning. Dette synliggjør nasjonale forventninger til den regionale kulturminneforvaltningen. Det er skissert viktige arbeidsområder for kulturminnevernet. Spesielt må fremheves satsingen på fortetting i tettsteder og byer som vil føre til konflikter mellom vern og utbygging. Det følger lite eller ingen ressurser med disse nasjonale forventningene. Dette er en utfordring. Side 24 av 48

Plansaksbehandling - samarbeid med kommuner og tiltakshavere Den regionale kulturminneforvaltinga med delegert mynde frå Riksantikvaren ligg i fylkeskommunen. Registrering og forvalting av kulturminne med regional eller nasjonal verdi er fylkeskommunen sitt ansvar. Arbeid i høve til offentleg og privat planlegging og utføring av byggeog anleggstiltak både i privat og offentleg sektor utgjer regional kulturminneforvaltning sitt primære arbeidsfelt. I saker som kan røre ved automatisk freda kulturminne førebur me saker til Riksantikvaren som er vedtaksmynde i høve til kulturminnelova. I 2012 blei det journalført om lag 500 inngåande brev frå kommunar og private tiltakshavarar i samband med arealplanlegging. Desse sakene er fylkeskommunen forplikta til å uttala seg til for å ivareta kulturminne av nasjonal eller viktig regional verdi. Fylkeskommunen kan tilrå vern ved bruk av omsynssoner for å taka vare på kulturminner, eller søke om dispensasjon for frigjeving av automatisk freda kulturminne slik at desse kan fjernast. På dialogmøta som fylkeskommunen var på i kvar kommune mot slutten av 2011 og byrjinga av 2012, var det spesielt viktig for kulturvernet å arbeida for ein så tidleg dialog som mogleg i saker som rører ved vårt ansvarsområde. Prinsippet om å vera tidleg og tydeleg gjekk igjen. Dette meiner fylkeskommunen vil gagne begge partar og skape eit meir føreseieleg kulturminnevern. Etter dialogmøta har det vore ein tydeleg trend at kommunale planleggarar og arealplanleggarar elles har vore villige til å komma i tidleg dialog, både i høve til utføring av registrering og utforming av omsynssoner og føresegner for å ta vare på viktige kulturminne og kulturmiljø. Konfliktnivået på offentleg ettersyn har gått ned i mange saker på grunn av betre samspel tidleg i planprosessen. Fylkeskommunen vil i ljos av dette peike på at 2012 var eit år der samarbeidet med kommunane i høve til kulturminnefeltet utvikla seg positivt, og at kommunane sjølv var ein viktig del av dette. Eit eksempel der fylkeskommunen og planleggjaren i samråd med kommunen har vore i tidleg dialog er områdereguleringa for Vangen bustadfelt i Ål kommune. Side 25 av 48

Vangen bustadfelt Ål kommune Vangen er eit område med bustadar og næringsbygg vest for Sundre. Kommunen ynskte å regulera om dette området for å unngå samanblanding av lett industrinæring og bustadar. Intensjonen er å kunna utnytta området betre med bustadtomter ettersom området ligg nær sentrum, skule og riksveg. Det vil gagne vidare utvikling i Ål å samle framtidig utbygging i område der det ligg infrastruktur til rette frå før. I samband med oppstart av planarbeid var kommunen tidleg ute med å kontakte kulturminnevernet i fylket med spørsmål om det ville vera naudsynt med arkeologisk registrering. Fylkeskommunen stilte krav om dette sommaren 2011 og utførte registrering same år. Det blei under registreringa påvist ei rekkje kulturminne som fylkeskommunen meinte kommunen måtte ta omsyn til i vidare planarbeid. Planen vart først varsla etter plan- og bygningslova året etter, i mars 2012. Fylkeskommunen kunne med bakgrunn i at kulturminnelova sin 9 var oppfylt uttale seg meir presist til varselet, og kommunen fekk høve til å tilpasse si planlegging i god tid før høyringa. Fange-Liv si grav. Den gamle bygdevegen frå Sundre. I hovudsak var det viktig å ta vare på ein tradisjonslokalitet frå 1700-talet i form av Fange-Liv si grav. I nærleiken ligg og steingjerde og ein gamal bygdeveg. Ingen av desse kulturminna er freda etter kulturminnelova. Derimot låg det ei kolgrop i det området kommunen meinte eigna seg best for nye tomter. Kolgroper er som kjent automatisk freda kulturminne, jamfør kulturminnelova sin 4b. Kolgroper er oppfatta som eit massekulturminne i dei øvre delane av fylket, og lokaliteten kring Fange-Liv si grav hadde høgare lokal verdi. Fylkeskommunen kunne difor tilrå at det skulle leggast ei omsynssone over dei nyare tids kulturminna, medan kolgropa kunne søkast frigjeven frå vernet etter kulturminnelova slik kommunen ynskte, jamfør KML 8, 4. ledd. Side 26 av 48

Reguleringskart. Kolgropa er indikert med raudt i Tomt B15. Omsynssona over tradisjonslokaliteten er skravert nordvest i planen. Ål kommune følgde opp vår tilråding og planforslaget vart sendt på høyring i juli 2012. Ettersom alle føringar i høve til kulturminne vart tekne til følgje, kunne kulturminnevernet sende saka direkte over til Riksantikvaren med tilråding om at kolgropa vart frigjeven. Dette gav dei løyve til utan vidare vilkår i god tid før høyringsfristen gjekk ut, og saka vart vedtatt innanfor den tidshorisonten kommunen hadde lagt opp til i sin framdriftsplan. Side 27 av 48

Arkeologiske registreringer oppdragsvirksomhet Åtte av feltarkeologene som registrerte kulturminner i Buskerud i 2012 Store deler av fylkeskommunens kulturminnevirksomhet er rettet mot tidlig avklaring av konflikt med nasjonale kulturminneinteresser i nye utbyggingsområder. I 2012 ansatte fylkeskommunen 9 feltarkeologer for å søke etter og registrere arkeologiske kulturminner i 120 større og mindre planer. Det ble gjort funn i hele 40% av registreringene utført somfølge av reguleringsplanarbeid. Fra april til november ble det registrert 17 000 dekar og brukt 5250 timer på feltarbeidet. Av de 120 planområdene som ble registrert, var 69 reguleringsplaner. Kostnaden til disse registreringene dekkes av tiltakshaver. I tillegg ble det registrert 37 landbrukssaker det vil si enten nydyrkingsland eller saker knyttet til landbruksveier. Der disse defineres som 'mindre private tiltak' må fylkeskommunen bære kostnaden av registreringene. Landbrukssaker blir regnet som mindre private tiltak dersom det skal nydyrkes under 15 dekar eller bygges landbruksveg på under 3 km. I tillegg kan ikke mindre private tiltak primært være av kommersiell karakter eller for tilrettelegging for utleie eller salg. At et tiltak er 'mindre privat' vil si at tiltakshaver ikke må bære de økonomiske kostnadene av arkeologiske undersøkelser som registrering og utgraving. Dersom tiltaket etter loven er større privat, er tiltakshaver ansvarlig for kostnadsdekking selv. Kostnaden til disse registreringene varierer fra år til år avhengig av hvilke tiltak som planlegges. For 2012 ble det brukt om lag kr. 350 000,- til de såkalte 'mindre private tiltakene'. Side 28 av 48

Arkeologiske funn 2012 Et av de spennende funnene i 2012 var to grophus som ble påvist i utkanten av "Gullmyra" på Hoen i Hokksund. Gullmyra har fått navnet etter den store gullskatten fra vikingtid som ble funnet her under dreneringsarbeider i 1834. Grophusene har fått navn etter konstruksjonsmåten: Gulvflaten er gravd ned i bakken og kantene utgjør en del av veggen. Disse husene var av enkel konstruksjon og gjenstandsfunn i tilsvarende hus viser at de har blitt brukt til verksteder, smier og vevstuer. Rekonstruksjon av grophus Foto: Upplands Väsby kommun De to grophusene ved Gullmyra er radiologisk datert til vikingtid og middelalder. Spesielt interessant er den eldste dateringen som antyder at huset er samtidig med nedleggelsen av Hoenskatten. Kan deler av Hoenskatten være bearbeidet av en smed i et verksted ved Gullmyra? Jungerborgene bygdeborger i Øvre Eiker I forbindelse med en masteroppgave om de såkalte bygdeborgene i Øvre Eiker bidro Buskerud fylkeskommune med finansiering av naturvitenskapelige prøver. Prosjektet ble støttet for å bidra til å styrke kunnskapen om utmarksbruk i de sørlige deler av fylket i forhistorisk tid, et felt det til nå har vært forsket lite på. Resultatet fra pollensøylene som ble hentet ut ved Jungeren har kullkastet gamle teorier og ryddet vei for nye. Studien hadde som mål å tolke de såkalte bygdeborgene ved Jungeren på ny ved bruk av naturvitenskaplig metode heller enn tradisjonell arkeologisk metode. Ved Jungeren ligger restene etter fire høyder med murverk som til nå har blitt tolket som befestede høyder. Der sier tradisjonelle tolkninger at befolkningen i bygda søkte tilflukt i tider med ufred, hovedsakelig i folkevandringstiden. Veiborgen ved Jungeren midt i bildet Borgene er antatt å ha vært palisader i tre reist på kistemurer, murer som fortsatt ligger utrast på høydene der de ble anlagt. Med unntak av gravhauger og røyser er dette de eneste synlige restene vi har av monumentale byggverk fra jernalderen. Side 29 av 48

Det ble tatt ut to pollensøyler, kjerneboringer i myrene, hvor mengden av kullstøv og pollen i myrlagene ble analysert samt radiologisk datert. I praksis blir hele landskapshistorien dokumentert gjennom vekst og tilbakegang av pollen fra ulike arter. Hogst gir tilbakegang for visse trær og en økning i busker og undervegetasjon. Skogbrann eller avsviing gir samme resultat, men med økte verdier av kullstøv. Beite og jordbruk bringer nye arter inn i området. For å finne konstruksjonsfasen til bygdeborgene ble det lett etter en kraftig nedgang i trær uten tilsvarende kullstøv som fra en skogbrann. Og denne nedgangen kom klart og tydelig frem i pollendiagrammet: Rundt år 50 stuper kurven for furupollen brått uten at mengden kullstøv øker, og i en 200-års periode bærer skogen preg av konstruksjon og vedlikehold av treborgene. Dette er flere hundre år tidligere enn de store folkevandringene i Europa som følge av Romerrikets kollaps og hunernes herjinger, lenge før klimaforverringer og nedgang i jordbruket. Tvert imot er den skrinne og myrlendte skogen vest for Ormåsen, som nå er et populært tur- og utfartsområde, inne i en kultiveringsperiode som varte helt frem til 800-tallet, til begynnelsen av vikingtiden. Det dyrkes rug, bygg, havre og lin i nærhet av myrene og kloss inntil borgene. Sporer av gjødselsopp vitner om beite. Dette gir et helt annet bilde av anleggene enn som skjulte tilfluktssteder i utmark, langt fra gårdene. Tvert imot modnes korn og lin på små åkre og husdyr gjetes i et åpnere landskap. At anleggene har hatt en mer fredfylt funksjon har også vært antydet av arkeologiske utgravninger andre steder. Det er funnet få rester av våpen, men desto mer hverdagslige redskaper som spinnehjul og vevlodd, gjenstander man kunne forvente å finne på en gård. Er "borgene" en type boliger i eldre jernalder, en gård, eller en type seter Er "borgen" en heimstøl til sammenlikning, med beskyttelse for beitende dyr om natten? Er det noen med en bestemt rolle eller krefter og ferdigheter som må bo her i utkanten av bygda, som må bo på betryggende avstand? Eller trenger man anlegget til sosiale og religiøse funksjoner, til kult eller ting? Det finnes ti slike anlegg bare i Øvre Eiker. Disse ligger på en rekke sør for Holtefjell, fra Bingen, i Skotselv, over Myre og Jungeren til Eikeren. Vi må anta at hele dette beltet utenfor dagens åkermark har vært viktige beiteområder og at det har vært anlagt små åkre i det som i dag er furuskog med blåbærlyng, skrinne knauser, bekkefar og myr. Merkene etter denne 800 år lange fasen med utmarksjordbruk er ikke lenger synlige i landskapet, annet enn i mikroskopet. Men murene på fjellet vil nok ikke kunne ses på med samme blikk og forståelse igjen. Side 30 av 48

LIDAR laserscanning av landskap Lier Utviklingsavdelingen gjorde forsøk med Lidar som registreringsmetode allerede i 2010 i forbindelse med nye E134 gjennom Kongsberg. LIDAR står for Light Detection And Ranging og er en optisk fjernmålingsteknikk som brukes til hurtig måling av fysiske objekters posisjon. Teknikken består i å fly over større, sammenhengende landområder og bombardere landskapet med laserpulser, en storskala skanning av landskapet. Resultatet blir en svært nøyaktig og detaljert 3D-modell uten vegetasjon som gjengir selv små variasjoner i terrenget, typisk den type variasjoner som arkeologer leter etter på registrering i marken. Til nå har ikke lidar blitt brukt som erstatning for tradisjonell registrering, først og fremst på grunn av manglende tilgang på lidardata. Men frigivning av data fra geovekstsamarbeidet åpner for nye muligheter. Utviklingsavdelingen har fått tilgang på en modell basert på disse dataene fra Lier kommune, utviklet av fylkesgeolog Sven Dahlgren. Gravfeltet Vindkova i Hennummarka, Lier kommune, i 3D-modell I samarbeid med fylkesgeologen vil vi etter hvert å få tilsvarende modeller fra alle kommuner som har gjennomført slike laserskanninger, slik at tidsbruk til både prosjektering, saksbehandling og feltarbeidet kan reduseres og at presisjon på budsjettering og innmålinger kan økes. Side 31 av 48

Kolgropa på Oppheim i Ål Kolgroper må seiast å vera av dei vanlegast førekommande kulturminna i fylket vårt, spesielt i dei øvre delane. Men kolgroper er ikkje berre eit massekulturminne underlagt lovar og reglar om vern og ivaretaking. Kolgropene representerer nokre av dei viktigaste spora ein har att av ein førindustriell utmarksbruk som saknar sidestykke i si eiga samtid. Kolgroper er den eldste kjente forma for kolframstilling her til lands, og dei aller fleste er datert i perioden frå vikingtid til slutten av høg-mellomalder (ca. 800 e.kr. fram til midten av 1300-talet). Sjølv om kolgroper ikkje berre kan knytast til jernframstillingsprosessen direkte, er dei uløyseleg knytt til produksjon og tilverking av jern. Kolgroper kan slik sett delast inn i to hovudgrupper; smiekolgroper og kolgroper knytt til sjølve jernutvinningsprosessen. I hovudsak registrer fylkeskommunen nye kolgroper i nye reguleringsområder, men ein del vert og funne på bakgrunn av synfaring utført i samband med større eller mindre private tiltak, hovudsakleg landbrukssaker. En av fylkeskommunens arkeologer var sommaren 2012 på synfaring på Oppheim i Ål. Synfaringa blei utført i samband med eit større nydyrkingstiltak på 35 dekar. To nye kolgroper blei registrert. Den eine kolgropa låg inne i sjølve nydyrkingsområdet og var soleis i konflikt med tiltaket, medan den andre låg like utanfor og kunne takast vare på. Frå før var det kjent fleire kolgroper og jernvinneplasser i nærleiken. Frå gardane på Oppheim har ein og eksempel på arkeologiske funn som tyder på at det var eit rikt liv her tilbake i jernalderen. Blant anna er det funne eit eineggja sverd og ei øks under jordarbeid på 1950-talet. Desse sakene stammar sannsynlegvis frå eit gravfunn, og er datert til slutten av eldre jernalder, merovingartid (570 ca. 800 e.kr.). Oppheim har nok, den gong som no, vore lagleg for jordbruk der gardane ligg i ei sørvend slak li med oversyn over dalen under. Gardane som vart rydda i eldre jernalder har blitt oppdelt og nye bruk skilt frå. Utmarka rundt var svært viktig både som beite, til jakt, fiske og til framskaffing av tømmervirke. Ikkje minst tyder dei mange kolgropene og spora etter jernvinnene på at folka på Oppheim var ein del av ein større heilskap. Tendensen elles i landet i form av større politiske samlingar og framveksten av større marknadar gjorde nok sitt til at produksjon av jern vart viktig, ikkje berre til eige bruk, men og til eksport. Side 32 av 48