Stavanger radhus. Av Jan Hendrich Lexow. I: Stavanger Museum / Arbok, Arg. 78(1968), s. 5-19

Stavanger radhus Av Jan Hendrich Lexow I: Stavanger Museum / Arbok, Arg. 78(1968), s. 5-19

STAVANGER RADHUS Av JAN HENDRICH LEXOW I september 1961 ble Mariakirkens fundamenter frilagt under ledelse av antikvar Ola 0gar Svendsen ved Riksantikvariatet. Senkningen av terrenget i forbindelse med utvidelsen av Haakon VII's gate og innredningen av garasje under Domkirkeplassen forte til at nordveggens fundamentsteiner matte fjernes forelopig etter oppmaling og nummerering, men hva som var bevart ble omhygge1ig lagt pa sin rette plass igjen da gaten ble gjort ferdig. Og etter en plan fremlagt av reguleringsmyndighetene ble det nye fortaug lagt mellom fundamentene til kirkens langvegger. Det eneste funn av betydning som ble gjort under arbeidet var en brakteat blant ostmurens fundamentsteiner som Universitetets Myntkabinett daterer til Magnus Lagabeters tid. Da bygningen ble revet i mars 1883, var man ikke klar over at Mariakirkens murer var bevart. Stadsingenior Otto Waitz argumenterte for rivning fordi bygningen 13. i veien for utrykning fra den nye brannstasjon i det gamle Hotel du Nord og med henvisning til «En stavangersk Cicerone» at «noget Hensyn til Bygningen som en Antikvitet antages ikke nedvendig at tage, da den sees forst at vzere opbygget i det 17de Aarhundrede.e-) Den unge forfatter av ciceronen var imidlertid feil underrettet da han skrev at det ble reist en ny bygning pa den gamle grunn etter bybrannen 1633. 2 ) Da de solide murene ble fjernet med sprengstoff hadde bygningen tjent som kirke i vel 250 ar, i 268 ar veert byens radhus og i 18 ar brannstasjon. I sin nzer 600-arige tilveerelse hadde den i alt statt som ruin i ca. 70 ar. Nar de antikvarisk sakkyndige ikke lot here fra seg ved rivningen, skyldes det sannsynligvis at antik 1) Stavanger bystyres forhandlinger 1882, 170. 2) Carl LOlls: En stavangersk Cicerone. Stvgr. 1868, 73. 5

Jan Hendrich Lexow var Nicolaysen i sitt verk «Norske Fornlevninger» hadde uttrykt seg ytterst vagt om eventuelle rester av Mariakirken. Han sier at en kan se at der er brukt stein av en eldre bygning «uden at man af hin kan slutte til dennes oprindelige form.") Umiddelbart fer rivningen fremkom to protester i Stavanger Amtstidende fra anonyme bypatrioter,s) men sprengningen gikk sin gang, og i dag er de restaurerte fundamenter alt som er levnet av denne bygning som sa lenge var rammen om sentrale begivenheter i byens historie. Fordi sa fa i dag er klar over hva murrestene markerer og det hittil ikke foreligger en samlet fremstilling av bygningens historie som utnytter ogsa utrykte kilder, Jhar jeg trodd det vil vrere av interesse for denne by a presentere hva jeg har funnet om bygningen og a fremsette en hypotese om hvorfor det i middelalderen ble bygd en kirke bare 12 m fra domkirken. Mariakirken er nevnt i alt 16 ganger i bevarte middelalderske kilder.p] Ferste gang er i Arnbjern av Heimnes testament fra 1286. Deretter nevnes den i testamenter fra 1288, 1310, 1326, 1355, 1478, Here ganger i forbindelse med biskop Arnes strid med kannikene, og i 1345 fir vi navnet pi en av kirkens sogneprester, Eindrid Jofreyrson. Av hans tittel og andre omstendigheter fremgar at kirken na var sognekirke for menigheten omkring Stavanger, det navrerende Frue sogn. 1420 nevnes kirkens der, og 1434 synes den a ha vrert utsatt for brann eller annen skade idet 40 dagers avlat blir tilstatt dem som beseker eller hjelper Mariakirken. Endelig kjenner vi til at kapellanen Niels var knyttet til kirken i 1522. Det betyr at kirken har vsert ved makt helt fram til reformasjonen, men sa rna den hurtig ha gitt i forfall. Hvilke holdepunkter har vi sa for en neermere datering av kirken? Den eneste bevarte bygningsdetalj fra middelalderen er overdelen av det store, spissbuete ostvinduet som maleren Bennetter kjepte ved rivningen og brukte til et lite drivhus ved siden av sin bolig isola kirkeruin. Buesteinene har ingen profiler, bare en enkelt skratt avskaret forkant pa samme mate som karmsteinene pi Kongsgard og pa de tre derapninger i gangen gjennom Utstein klosters 0stH0Y. I sendre langvegg var spor etter en der, muligens korinngangen.") Hovedinn 1) N. Nicolaysen: Norske fornlevninger. Kria. 1862--64, 320. 2) Stavanger Amtstidende 13/2, 20/2 1883. 3) DN I, 70; II, 24, 54,656; III, 648; IV, 24, 26,34,36,54,85,374,855,987; XIV, 6. Meddelelser fra det norske Rigsarkiv 1. Chria, 1870, 265. 4) Lous, op. cit. 75. 6

Stavanger radhus Rddhuset 1883. gangen har etter all sannsynlighet som vanlig vsert mot vest. Den 3. januar 1848 brat tre fanger seg ut fra en celle der muren var hul, og i Amtstidendes beretning om flukten sies at det viste seg a ha vsert et gotisk vindu pa dette sted.l) Det kan imidlertid pa grunn av hoyden over marken ikke ha vsert et vindu, men rna ha vsert overdelen av den spissbuete inngang som kom fram ved flukten. <Ned at tage ud et Par Stene af Muren viste det sig, at den var huul og at der paa det Sted tidligere har vseret anbragt et gothisk Vindue. Medens derfor den ene af Fangerne trallede og sang, den anden gik og stampede, som om han fres paa Fodderne, fik den tredie anbragt i Muren en Aabning, der er over een Alen hoi 1) Stavanger Amtstidende 4/1 1848. 7

Jan Hendrich Lexow og 11/ 2 Alen bred igjennem hvilken de sprang ned paa den bagenfor liggende Kirkegaard. Ved Undersegelsen viser det sig nu, at Aabningen danner en smukt formet Vindusbue.» Ved rivningen 1883 stotte man pa fundamentet til korskillet, og koret har vaert kvadratisk. Under skipets gulv fant man begravelser skaret ned i bakken. Man fant ogsa brente stein, forkullete trestykker og smeltet klokkemetall, og dette synes a bekrefte teorien om en brann i 1434. 1 ) I grunnmuren Iii den hoye runesteinen i tre stykker som na er utstilt i Stavanger Museums oldsaksamling. Professor Magnus Olsens tolkning av innskriften lyder oversatt: «Ketil reiste denne stein etter Jorunn, sin kone, datter av Utyrme.» Han sier den er fra kristen tid og daterer den til ferste halvde1 av 1000-arene. 2 ) I muren la ogsa en liten barnekiste av kleber (86 em lang) med uthult fordypning til hodet. Samme type kister har vi bevart fra Sorbo kirke. Kirken har altsa hatt et rektangulsert skip og kvadratisk kor jevnbredt med skipet. De ytre mal var 20 x 6,5 m. 0st-vinduet var tredelt likesom pa Utstein kloster, men som sagt uten profileringer. Kirken var altsa gotisk og rna i tid ikke ligge langt fra den pabegynte kongsgarden pa Utstein og bispegarden i Stavanger. Denne datering bekreftes av brakteaten i estmurens fundament og kan altsa presiseres neermere til tid en mellom 1264 og 1280. Men hvorfor ble kirken reist her og na? For min del vil jeg se reisningen i forbinde1se med bybrannen 1272, da ogsa domkirken gikk opp i luer. Den store om- og pabygning av domkirken som pagikk i arene fram til ea. 1300 gjorde det nodvendig med en interimskirke i disse 30 arene. Folketallet var sikkert gatt tilbake etter brannen, og sannsynligvis var det derfor ikke eyeblikkelig behov for en stor kirke. Den enkle utforelse av estvinduet indikerer at man ikke har villet ofre tid og midler til rikere utsmykning, og vi far ved denne hypotese en rimelig forklaring pa at kirken ble reist sa nrert domkirken. Tidspunktet for reisningen skulle da kunne sies a ligge mellom 1272 og 1280. Antake1ig ble Mariakirken sognekirke for Frue menighet utenfor byen forst etter at domkirken var tatt i bruk igjen. Jeg tror ogsa at nar biskop Arne i 1298 fjernet kirkens kalk, beker og andre «ornamenter», skyides det at han har villet overfore disse gjenstander til domkirken, som na var ferdig til innredning.s) 1) Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring, 1882, 207. 2) Norges indskrifter med yngre runer, III. Oslo 1954, 251. 3) DN IV, 26. 8

Stavanger radhus Har han betraktet Mariakirken som en interimskirke, var denne overflytning ikke et ran, som han ble beskyldt for, men en ordinser overflytning av gjenstander som herte bispestolen til. I arene etter 1537 forfaller kirken katastrofalt. Byhistorikeren Johannes EIgvin har beregnet at folketallet i byen ved reformasjonens innferelse Ia neermere 50 enn 100,1) og det er derfor fullt forklarlig nar den forste superintendenten, Jon Gutormsen, i «Nogle nedachtige Articler» fra 1557 forteller at domkirken «gaar stor fald paa oc falder snartt ned, vden den faar hie1p mett thett farste», Han opplyser at ogsa skolehuset og stiftets kirker holder pa a falle ned.") 4. oktober 1565 innvilget kongen en seknad fra byens borgere om a fa innrede Mariakirken til radhus og lagtingshus. Kirken star og «alde1es forfalder» heter det. det.") Man kom imidlertid ikke i gang med ombygningen, og 23 ar senere rettet borgermester Christen Nilsson en henvendelse til domkapitlet om a fa bruke kirken til radhus. Dette innvilges med den beskjed at han sammen med lagmannen og radet skulie avskaffe den ulempe «som ble brukt hos samme kirke, med drukkenskap og annen uskikkelighets.s) Heller ikke denne gang forte tillatelsen til noe, og det har nok vsert rot i borgermesterembetets papirer, for 29. juli 1591 gir Christian IV borgermesteren tillatelse til a innrede radhus i «et gammelt Steenhuusr som kirken na er redusert til. Det er «slet forfalden og alde1es ubrugeligt» heter det,"] Ende1ig tok man fatt, og i juni aret etter er bygningen i bruk som radhus.") Vi vet intet med sikkerhet om hvorledes innredningen var i dette radhuset fra 1591. Etter all sannsynlighet har man noyet seg med a bygge koret om til radhussal. Byens fengse1 ble nemlig i 1590 innredet i en liten middelaldersk murbygning som la inntil forstetningsmuren mellom Kongsgard og domkirken.") Ved bybrannen 20. september 1633 gikk ogsa radhuset opp i luer, og bygningen sto atter som ruin fram til 1636 da gjenreisningen begynte. Men det tok tid. Forst etter 5 ar var arbeidet avsluttet,") 1) Johannes Elgvin : En by i kamp. Stvgr. 1956, 19. 2) Samlinger til Stavangers historie (frk. Sam!.), II, Stvgr. 1906, 190 f. 3) Norske Rigsregistranter, 1. Chria. 1861,473. 4) Stavanger Domkapitels ProtokoI1571-1630. Chria. 1897-1901, 37. 5) Norske Rigsregistranter, III, Chria. 1865, 198. 6) DN VII, 339. 7) J. H. Lexow: Kongsgard, Stavanger Museums arb. 1960,38. 8) Regnskapene vedrorende gjenoppbygningen finnes i Amtmannsarkivet, pk. kontoret, Stvgr. Sam!. I, 215. 3 E, Statsarkiv 9

Jan Hendrich Lexow Fire ternmermenn tok arbeidet pa akkord, og Nils murmester patok seg muringen og takpannene. En del av disse kom fra Strand kirke mens teglsteinen var innfort fra Holland og Bremen. Las og beslag til derene og byens kiste ble levert av Seffren smed, og innredningen sto snekkerne Hans, Henrich og Lauritz for. I radhussalen, som na ble gjort noe lenger enn kirkens kor, ble laget panel, og i sor-vest ble gravet ut en kjeller som utgjorde et halvt underjordisk, morkt fangehull - sa lavt at en ikke kunne sta oppreist. Ovenpa dette ble murt en celie med en liten lysapning mot vest tekket av en gjennomhullet jernplate. Inngangsdoren la rett overfor cellene og forte inn til et lite forrom. Den sterste del av kirkeskipet la tomt og unyttet. Rimeligvis var her bevart en eller flere middelalderske vindusapninger. Salens kakkelovn var forst utlant av borgermester Soffren Godtzen, men ble senere erstattet av en ny ovn innkjept i Bergen.. Radhussalen ble malt og dekorert av Godtfried HendtzscheI. Han fikk i alt 5 rd. for arbeidet. Til stafferingen gikk der med bi. a. 8 boker bladgull og 3 lodd saffran. Av sserlig interesse er det at ikke bare var fremste renessansemaler, men ogsa en av landets dyktigste glassmalere deltok i radhusets utsmykning, nemlig Carsten Lytke. 1641 leverte han 9 vinduer «med Vaaben vdj, och it Vindue med Cronens Vaaben vdj» for 14 rd. I regnskapet star ikke hans navn oppfort, men det forklares ved at han selv forte og undertegnet det. Han var pa dette tidspunkt byens eneste glassmaker. Christian IV's store vapen var anbragt overst i det spissbuete ostvinduet, og av de opprinnelig 15 malte rutene er 8 bevart. De viser vapnene til Norge, Sverige, de Goters og Venders, Holsten, Stormarn, Ditmarsken og 0seI. Midtruten med Danmarks 3 bla lever og 9 rode hjerter pa gul bunn er en gang i tiden etter 1700 erstattet med en ny rute. Harald Hals har foretatt en rekonstruksjon av vapnet som i hovedsaken rna veere korrekt.') Hans Konow, som besekte byen 1842, forteller i sin bok «Reise fra Christiania til Bergem>2) at fanger hadde knust i det minste halvparten av rutene. «I Udlandet, hvor man vilde opveie et saadant Vindue med Guld, vilde man have taget Vaabenruderne ud, og erstattet dern med almindelige Glasruder, hvilke, ved at give sterre Lysning, udentvivl vilde have behaget Arrestanterne bedre.» Konows forslag ble fulgt av Bergens Museums tillitsmann i Stavanger, tollinspekter Schive, som i 1852 skjenket dem til museet, De er na deponert i Stavanger Museum. 1) Harald Hals: Kongevinduet fra Stavanger Raadhus. Stavanger Museums arsh. 1937-38, 69. 2) Hans KODow: Reise fra Christiania til Bergen. Chria, 1845, 39. 10

Stavanger radhus Fig. 2. Rekonstruksjon av Carsten Lytkes vindufra 1641. I midten Danmarks vdpen. Fra eoerst til heyre og videre: Norge, Sverige, de Goters, de Venders, Gotland, Island, Slesvig, Holstein, Stormarn, Ditmarsken, Oldenburg, Delmenhorst og Osel. Carsten Lytke laget 1654 et nytt vindu til radhuset med vapen i «ogaile de andre) for 5 rd. 28 sk., og fire ar senere leverte han atter en vapenrute til et av vinduene.j) I) Elgvin, op. cit. 142. 11

Jan Hendrich Lexow 12 Fig. 3. Bevarte ruter fra kongevinduet. Deponert i Stavanger Museum av Historisk Museum, Bergen. Her fotografert fra baksiden, Innredningsarbeidene var en stor ekonomisk belastning for byen. Den «trenger storlig for penge, i synderlighed til raadstuens bygning» skrev Carsten Lytke i 1639. I arene etter brannen og frem til radhuset atter ble tatt i bruk i mars 1639, matte radhusretten holde til de1s hos byfogden, de1s hos en av borgermesterne eller hos en privatmann. Om bygningens eksterier vet vi bare at portalens kantsteiner var av tilhugd kleber, og en passus hos de Fine tyder pa at byvapnet var anbragt over doren.') Videre var der plassert et halsjern i muren mot gaten.") Slik radhuset her er beskrevet ble det staende i 164- ar. Det ser ikke ut til at borgerne har vrert sjenert av den skjserende kontrast som motte dem nar de matte ga gjennom den skumle forhallen med sine celledorer, gjennom det gapende, tomme rom midt i bygningen og inn i den praktfullt utstyrte radhussal. Vi vet at denne salen i 1600-arene ogsa ble brukt til tillagtingsstue, men om dens interior er vi darlig underrettet etter at gjenreisningen var avsluttet. Av inventar fra 1600-arene er ved siden av byens kiste bare en fattigbesse og «Raadstueskabet» kjent. Idette ble byens arkiv oppbevart. Utfyllingsmuren i den midde1alderske vestportalen har sannsynligvis vsert av 1) B. C. de Fine; Stavanger Amptes udforlige Beskrivelse. (Utg. v. Per Thorson) Stvgr. 1952, 69. 2) Lous, op. cit. 73; Saml. I, 473, III, 36.

Stavanger radhus darlig kvalitet, for vi kjenner til romninger fra begge cellene. Da Kristen Skaffer 9. november 1668 skulle bespise en tyv innsatt i den nederste cellen, fant han muren utbrudt og fangen remt.') 15 ar senere hakket tyven Peder Lauritsen i stykker muren rundt gluggen i den overste cellen, krop ut og gjemte seg pa loftet hos sin bror Samuel Kipper der han atter ble pagrepet, Han ble sa innsatt i nederste celie, som man tydeligvis ansa som sikrere, men bare noen dager etter har han igjen klart a bryte seg ut. Denne Peder var en gutt pa bare 14 ar. 2 ) 1701 sies at fengslet er «fordrervet og udfalden» og reparasjoner omtales 1695, 1707, 1708 og 1722. 3 ) Radhusets tilstand i begynnelsen av 1700-arene ser ut til a ha vrert slett, for i januar 1710 uttaler radstuskriveren at han ikke kan utsta a protokollere sakene fordi ovnen er istykker. Retten rna derfor settes i hans eget hus. Det samme gjentok seg aret etter fordi «Kakkelovnen paa Raadstuen ej endnu var opsat».") Krigssituasjonen forklarer hvorfor det i november 1711 ble innsatt 44 svenske fanger i «den ytterste radstue».") Den mest tragiske fangehistorien fra denne tiden er Marte Olsdatters skjebne. Hun hadde fodt i delgsmal og var 1712 blitt arrestert og dodsdemt. Saken gikk like til hoyesterett, men da hadde hun sittet i radhusfengslet i 5 ar. Hun var sa fattig at hun ikke eiet annet enn «knap kleederne at gaa til retterstzedet med» star det i rettsprotokollen.s) Slik fengselsforholdene var i Stavanger, var det stort sett i hele riket, og en endring inntradte forst etter den kgl. forordning av 5. april 1793 om fengslenes bedre innretning og fangenes behandling. Amtmennene ble palagt a etterse fengslenes tilstand og serge for forbedringer slik at de innsatte «ikke udssettes for at tabe deres Helbred.e") I henhold til denne forordning innsendte byfogd Oluf Lowold 2. august samme ar et forslag til ombygning av radhuset.") Her far vi vite at den nederste cellen bare var 2 6 / 8 al. h0y«saa at det er umuligt for et Menneske af Almindelig Heide at staae oprett paa Fodderne uden tillige i en nedboyet Stilling». Cellens eneste luftehull var en liten «spuns» i doren og fangene la i halm pa gulvet. Den everste cellens lysapning var den samme gjennomhullete jernplaten fra 1630 1) Sam\. I, 384. 2) Sam\. I, 512 f. 3) Sam\. II, 493, 513, 551, 556; III, 438. 4) Sam\. III, 255, 259, 260. 0) Sam\. III, 266. 6) Sam\. III, 285, 363, 443. ') P. H. Smith: Kongelige Forordninger og aabne Breve, II. Chria. 1824. 8) Byfogdens kopibok A 2, 2/8 1793. Statsarkivkontoret, Stvgr. 13

Jan Hendrich Lexow arene. Denne cellens mal var 4 3 / 4 x 4 1 / 2 al. med en heyde pa 4 1 h al. Murene i begge celler var skadd av de mange utbruddsforsek, Lawold foreslo radhusets inngangsder flyttet til mid ten av nordveggen og at forhallen ble omgjort til to nye celler slik at man i alt fikk fire, alle med tilstrekkelig heyde, senger og tilgitrete vinduer. Forslaget hans ble i utvidet form gjentatt 1802 og approbert 1803. 1 ) De to nye arrester fikk vinduer mot nord. 1837 ble de flyttet til vestgavlen samtidig som det ble reist et plankeverk foran denne «som hindrer Arrestanterne fra at correspondere med Personer udenfor».") «Raadstuegangen», dvs. rommet mellom cellene og radstuesalen, ble na avdelt og innredet til forvalterbolig. Det ble en heyst ukomfortabel, for ikke a si ufyselig leilighet. De fire cellederene vendte inn mot stuen, og for a komme opp til de evre cellene rna der ha vrert et trappearrangement. Ny skorstein ble oppfert i stuen med ovn og bileggere til de fire cellene. Det nye stuevinduet mot nord var tilgitret. I stuen ble avpanelt et sovekammer, og over dette ble innrettet et kammer til gjeldsarrestanter kalt «Borgerarresten». For a komme til kjokkenet matte man ga gjennom den nye forstuen. I sin bok «Stavanger og stavangerne i de hvite seils tid» beskriver M. Nordland denne forstuen som «en hey, skummel hall med middelalderlig preg.i Her var nemlig ikke noe vindu, men bade kjokkenet og gjeldsarresten fikk nye vinduer. I radstuesalen ble innsatt nytt, meget stort vindu, da det gamle var ubrukelig, men det er uklart om dette betyr ny vindusapning. Tak og vegger i salen ble gipset og dermed forsvandt Hendtzschels dekorasjoner. Utvendig og innvendig ble hele bygningen kalkslammet. I arene som fulgte denne ombygningen 1803 herer vi stadig om reparasjoner av knuste ruter i arrestene - som rimelig kan vsere, Salen tas etterhvert i bruk ogsa som vaktstue for byens vektere. De var altsa ikke bare henvist til skilderhusene rundt i byen nar vseret var darlig. Vi fa ogsa kjennskap til radhusets inventar.") I salen sto et langt eikebord, en piedestal og et arkivskap i to avdelinger. 1827 fikk salen en ny toetasjes ovn. Ovnen i stuen var i tre etasjer. I forstuen la tre gamle kanoner tatt fra fientlige skip, henholdsvis to a2 al 3 1 / 2 kvarter og en a 2 al. 1/2kvarter. En av dem ble i 1844 gitt til Bergens Museum.t) Til arrestene herte 4 1) Kemnerregnskapet 1804. Stavanger kommunearkiv. Byfogdens kopibok A 2, 28/10 1803. 2) Anders Beerheims utskrifter fra Deliberationsprotoko111789 ff, 16/3 1837. Tilh. arkitekt 0rvar Brerheim, Stvgr. 3) Kemnerregnskapet 1828. Stavanger kommunearkiv. 4) [E. S. Gundersen:] Stavanger bystyres forhandlinger, 1844-50. Stvgr. 1959,46. 14

Stavanger radhus faste og en los seng samt 4 feltjern, 2 fotjern, en lang lenke, et handjern, alt med tilhorende hengelas, og dessuten uhyggelig nok en tommeskrue. Vekternes hellebarder, som na er utstilt i Stavanger Museum, hadde ogsa sin plass i radhuset. Inntil 1828 skjer det lite av interesse med selve bygningen ut over vanlig vedlikehold. Men dette ar ble det etter inngatte soknader fra branninspektor Feldthuus og borgerkaptein, konsul Rosenkilde nedsatt en kommisjon bestaende av Borge Petersen, Arnoldus Rosenkilde og Andreas Semme som skulle besorge oppferelsen av et nytt spreytehus samt om- og pabygning av radhuset slik at den faste brannvakt fikk plass i 1. etg.') Salen ble nemlig na igjen bare brukt til sin opprinnelige bestemmelse, nemlig for bytinget og rettsmetene, Byfogden hadde aret for fatt palegg om a sorge for en ny gjeldsarrest, og den fremlagte plan,'tok hensyn ogsa til dette. Det gamle sproytehuset skulle flyttes til Fisketorget og et nytt og sterre med plass til 3 sproyter oppferes istedenfor. Over forstuen og kjokkenet skulle bygges arker ut til begge sider hvor Fig. 4. Hellebarder Ira rddhuset, brannvakten skulle fa plass. Borgerarresten skulle utvides og forsynes med ovn, og i radhussalen skulle bygges skranker og langs veggene og over inngangsdoren oppferes skap pa sayler som et galleri med plass for byens arkiv. Derved unngikk man a innskrenke gulvplassen. 1) Anders Beerheim: Fra det forsvundne gamle Stavanger. Stavanger Aftenblad 1/8 1925. Byfogdens kopibok A 5, 21/6 1828. 15

«i '1" 00... g,o '1" ~ 00... ~" ~... '" l:: l:: '".!:! -I'l, " <:l l::.~..0: g., l:: c..0: R: '".,.;.;0 r.;; I c::: f-o... r-'" nl ro"' c--.i -.i M 0' 0 ""t" r-.. ex> ex>......... '> {

Stavanger radhus Da arbeidet var kommet vel i gang, viste det seg imidlertid at taket var sa darlig at det matte fornyes fullstendig. Man endret derfor planen slik at det ble bygd en full etasje over hele bygningen istedenfor de patenkte arkene. Takene i salen, forstuen og kjekkenet ble senket, og salen skulle na utelukkende tjene som vaktstue for vekterne mens det over denne ble innredet en ny radhussal. Veerelset over gangen ble gjort til forveerelse for salen, og de to rom man fikk over cellene ble gjort til henholdsvis borgerarrest og lagerrom. Taket fikk brukne gavlspisser, og bygningen fikk altsa na det utseende vi kjenner fra gamle fotografier. 5. oktober 1828 kunne bytinget atter settes pa radhuset. Formannskapet, som ble opprettet 1837, holdt forst sine meter i denne salen, senere hos ordforeren og fra 1842 i «kommisjonsvserelset» i den nyoppforte skolebygning est for domkirken. Bystyremetene ble derimot holdt pa radhuset inntil 1854 da man bevilget midler til utvidelse av den sakalte «Riddersalen» pa Kongsgard slik at motene kunne holdes der. 1843 ble salen i 1. etg. oppdelt slik at man fikk et forveerelse, et avlukke for oyeblikkelige arrestanter og to sterre arrester. 0stvinduet ble delt i to ved at en midtvegg ble fort rett gjennom det.') Sannsynligvis var det ved denne anledning at glassmaleriene ble tatt ned. I arene umiddelbart for denne ombygningen hadde vekterne matter vike plassen for arrestanter. En annonse fra 7. januar 1846 forteller at Sparebanken til a begynne med holdt kontor i radhuset.s) I sin bok om Ole Hoiland forteller forfatteren Jacob B. Bull at bade denne og Gjest Bardsen har sittet lenket i radhuset. Skildringen roper at han iallfall var lokalkjent med rommenes plassering. I 1851 ble radhussalen malt med den tidstypiske eikefarge, og samme ar skaffet man 36 stoler og 4 bord med tepper til salen. En eller annen gang omkring midten av 1800-tallet - antakelig i 1843 - har arrestforvalteren fatt leilighet i 2. etg. I 1865-66 skjer den siste ombygning av radhuset idet bygningen etter arkitekt von der Lippes forslag og plan blir innredet som brannstasjon etter at hans egen, nye fengselsbygning na var ferdig skras over gaten. 13. oktober 1865 foreslar han bygningen innredet til byarkiv, men ni dager senere blir han anmodet om a lage utkast til innredning av radhuset til 1) O. Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger 1837-43. Stvgr. 1919,455. 2) Stavanger Amtstidende 7/1 1846. 2 - Stavanger Museum 17

Jan Hendrich Lexow ~~ /-0--\"" I, l~ ~, ~A/\7rj; ~c:p J ojeli \;: Ii ~, M C i.1o....!1.~1 I FiiiG l H. 1-1 [J I] B D 0 D D D ~, ~- - ; -~-~I _~ h--t:\ D MOT izlst MOT KONGSGATE N H ;;.,"", :: ~ ETASJE Fig. 6. Arkitekt von der Lippes forslag 1865 til ombygning til brannstasjon, 18

Stavanger radhus lokale for den faste brannvakt som bystyret hadde vedtatt a opprette. Forslaget hans forela en maned senere og ble godkjent 14. desember.') Etter planen ble na veggene fra 1843 i den gamle salen fjernet og rommet gjort til vognhus for «bjellekjerren» og en slangehandkjerre. 0stvinduet ble gjort til en der ved a bryte ned muren til gatens niva, Pa heyre side av gangen ble innredet vaktrom med en forvaringsbod avde1t ved pane1vegg. I de fire gamle cellene ble mellomvegger og mellomgulver fjernet slik at man ogsa her fikk en bod. Gjerdet utenfor vestfronten ble fjernet, men arkitekten vaget rkke a utvide cellevinduene for a gi bygningen et mer pynte1ig utseende. I 2. etg. ble tingsalen gjort til sove- og oppholdsrom for de 8 faste brannmenn mens forvrerelset ble kontor for stadsingenioren. For at trafikken ikke skulle ga gjennom kontoret, ble det bygd en felles entre til begge rom. Forvalterens leilighet i 2. etg. ble na bolig for underbrannmesteren mens det i hvert bryst pa loftet ble innredet rom med komfyrer for to gifte brannmenn. Slik ble da den rervserdige bygning staende inntil stadsingenier Waitz' dedsdom over den ble ble fullbyrdet i mars 1883. Stavanger ble fattigere da disse murene falt. 1) Stavanger bystyres forhandlinger 1865, 296 ii. 19