Politidirektoratet 14. oktober 2015
Innhold 1. Innledning... 3 2. Oppsummering... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. Kriminalitetsutviklingen... 6 3.1 Forbrytelser og forseelser... 6 Forbrytelser... 6 Forseelser... 7 3.2 Vinningsforbrytelser... 8 3.3 Narkotikaforbrytelser... 11 3.4 Voldsforbrytelser... 12 3.5 Seksualforbrytelser... 13 3.6 Økonomiforbrytelser... 15 3.7 Miljøkriminalitet... 16 3.8 Skadeverk... 16 3.9 Annen kriminalitet... 17 4. Politiets straffesaksbehandling... 18 4.1 Påtaleavgjorte saker... 18 Oppklaringsprosent... 18 Saksbehandlingstid... 19 Saker med særlig saksbehandlingsfrist... 20 4.2 Saker under arbeid og restanser... 21 Saker under arbeid... 21 Restanser... 23 4.3 Inndragning... 25 2
1. Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling for 2. tertial 2015 sammenlignet med 2. tertial i 2014 og i 2013. Lovbrudd er betegnelsen på både forseelser og forbrytelser. Det er hovedsakelig forbrytelsene som omtales her. Kriminalitetsutviklingen beskrives på grunnlag av anmeldte straffbare forhold registrert av politiet i straffesaksregisteret (STRASAK). Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) er ansvarlig for den offisielle kriminalstatistikken i Norge. Denne er også basert på politiets registerinformasjon. Det kan likevel forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. Rapporten har to hoveddeler. Rapportens første del gir en oversikt over anmeldelsesstatistikken på utvalgte lovbrudd. Den omhandler lovbrudd som er anmeldt og dermed kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales som mørketall. 1 I rapportens andre del gis det en oversikt over resultater og utvikling i politiets straffesaksbehandling. Tertialrapporten er kort og gir en begrenset beskrivelse av utviklingen. I STRASAK-rapporten for 2. tertial 2015 er teksten forenklet noe sammenlignet med tidligere. Under de ulike kriminalitetstypene gis det noen korte kommentarer til tallmaterialet. En mer omfattende rapport presenteres hvert år i januar der hele året vurderes og anmeldelsestallene sammenlignes i en fem års periode. Fra 1. oktober 2015 trer den nye straffeloven i kraft. 2 Innføringen av ny straffelov vil få konsekvenser for utformingen av de fremtidige STRASAK-rapportene. Hatkriminalitet omtales ikke lenger i tertialrapporteringene. Årsaken er at det kreves en annen bearbeiding av denne statistikken. Politidirektoratet har derfor valgt å publisere statistikk om hatkriminalitet i en egen rapport: «Anmeldelser med hatmotiv, 2010-2014». 3 For leservennlighetens skyld er mange av tallene i teksten avrundet. De eksakte tallene står enten i tabellene, eller de kan fremskaffes ved behov. 2. Oppsummering 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen I 2. tertial 2015 ble det totalt anmeldt 157 318 forbrytelser og 77 373 forseelser. Anmeldte forbrytelser har i alt gått ned med 11 prosent sammenlignet med 2. tertial 2013, og antall forseelser har i alt gått ned med nærmere tre prosent i tilsvarende periode. Vinningsforbrytelsene utgjør 53 prosent av alle anmeldte forbrytelser, etterfulgt av narkotikaforbrytelser og voldsforbrytelser med henholdsvis med 19 og 12 prosent. Trafikksakene utgjør den største andelen av forseelsene med over 50 prosent. Det har vært en nedgang i anmeldte vinningsforbrytelser på 18 prosent. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en reduksjon i antall anmeldelser i undergruppene: simple og grove tyverier, brukstyverier av motorkjøretøy, og utpressing og ran. Det har vært en særskilt nedgang i grove tyverier fra personer på offentlig sted, mens det har vært en økning i antall anmeldelser for utpressing. I 2. tertial de tre siste årene har anmeldelsene for narkotikaforbrytelser variert. Sammenlignet med 2. tertial 2013 er det en nedgang i antall anmeldelser på åtte prosent. 1 Utdypende om mørketall i «Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2014. Kommenterte STRASAK-tall.» https://www.politi.no/politidirektoratet/aktuelt/nyhetsarkiv/2015_01/nyhet_14638.xhtml 2 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-straffelov-i-kraft-fra-1.-oktober/id2400300/ 3 Politidirektoratet (2015) «Anmeldelser med hatmotiv, 2010-2014» 3
Reduksjonen gjelder både anmeldelser etter legemiddelloven ( 31) og straffeloven ( 162). Unntatt er såkalte "3. ledds saker" etter straffeloven 162, 3. ledd og anmeldelsene for bruk og besittelse av doping. Anmeldelsestallene for voldsforbrytelsene har også variert noe de tre siste årene. Sammenlignet med 2. tertial 2013 har anmeldelsene gått ned med nærmere to prosent. Det har vært en nedgang i anmeldelsene i undergruppen "forbrytelser mot liv, legeme og helbred", hvor legemsfornærmelsene og legemsbeskadigelsene utgjør de største kategoriene. Anmeldelsene for "mishandling i familieforhold", eller vold i nære relasjoner har økt med 15 prosent. Økningen skyldes først og fremst den store økningen i anmeldelsene for mishandling og grov mishandling uten legemskrenkelse Seksualforbrytelsene utgjør to prosent av samtlige anmeldte forbrytelser i 2. tertial 2015. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har anmeldelsene for seksuallovbrudd økt med 21 prosent. Anmeldelsestallene innen de ulike undergruppene har variert de tre siste årene, men sammenliknet med 2. tertial 2013 har det vært en økning i antall anmeldelser for voldtekt, seksuell omgang med barn, seksuell handling med barn under 16 år, pornografi og grooming. I 2. tertial 2015 utgjør økonomiforbrytelsene tre prosent av samtlige anmeldte forbrytelser. I andre tertial de tre siste årene har det vært små svingninger i anmeldelsestallene. Sammenliknet med 2. tertial 2013 har det vært en nedgang på åtte prosent. Nedgangen skyldes først og fremst en kraftig nedgang i anmeldte korrupsjonssaker og grove underslag, samt nedgang i grove bedragerier og grovt utroskap. Miljøforbrytelsene utgjør en svært liten del av samtlige anmeldte forbrytelser. De fleste lovbruddene har tidligere vært kategorisert om forseelser, men etter en skjerping av flere sentrale miljølover vil et større antall saker bli registrert som forbrytelser. Anmeldelsestallene har økt sterkt i antall for 2. tertial de tre siste årene. Anmeldelsene for skadeverk utgjør totalt seks prosent av samtlige anmeldelser i 2. tertial 2015. De tre siste årene er antallet anmeldelser redusert. Sammenlignet med 2. tertial 2013 er reduksjonen på nærmere to prosent. Det har vært en nedgang i antall anmeldelser for ruteknusing, skadeverk på biler, motorsykler med mer, og skadeverk ved brann. Anmeldelsene for tagging og graffiti har derimot økt med 20 prosent. Kriminalitetstypen "andre anmeldte forbrytelser" utgjorde i 2. tertial 2015 fem prosent av samtlige anmeldte forbrytelser. Anmeldelsene innen kategorien har økt de tre siste tertial, og sammenliknet med 2. tertial 2013 er økningen på omtrent ni prosent. Økningen skyldes først og fremst en kraftig økning i anmeldelsene for falsk forklaring, som har økt fra 564 i 2013 til 1 093 i 2015. 2.2 Politiets straffesaksbehandling Produksjon av påtaleavgjørelser Det var ved utgangen av 2. tertial 2015 påtaleavgjort 159 006 forbrytelser. Det er en reduksjon på 7,3 % prosent, sammenlignet med 2. tertial 2014. Oppklaringsprosent - Oppklaringsprosenten for forbrytelser har økt i 2. tertial de tre siste årene, fra 37,5 i 2. tertial 2013 til 41 prosent i 2. tertial 2015. - Det har vært en økning i oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelsene. Vinningsforbrytelsene viser en jevnt økende oppklaringsprosent, fra 16,1 prosent i 1. tertial 2013 til 18,6 i 1. tertial 2015. Økt oppklaringsprosent og redusert antall anmeldelser 4
for vinningsforbrytelser har vært en viktig driver for økningen i den samlede oppklaringsprosenten for forbrytelser. Saksbehandlingstid - Saksbehandlingstiden for forbrytelser lå 2. tertial 2015 på 116 dager. Dette er en reduksjon i forhold til 2. tertial 2014, men en økning i forhold til 2. tertial 2013. - Saksbehandlingstiden for økonomi- og miljøforbrytelser er redusert med henholdsvis 30 og 29 dager sammenliknet med 2. tertial 2014. - Også saksbehandlingstiden for vinning og vold er redusert, mens narkotika- og seksualforbrytelser har en liten økning sammenliknet med resultatet på samme tid i fjor. Saker med saksbehandlingsfrist - Saksbehandlingstiden for voldssaker med særskilt frist var 2. tertial i på 94 dager, som er fire dager kortere enn resultatet på samme tid i fjor, men fortsatt fire dager over den fastsatte fristen på 90 dager. - Saker mot mistenkte under 18 år hadde 2. tertial 2015 en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 33 dager for oppklarte saker, som gir god margin til den lovbestemte firsten på 42 dager. Saker under arbeid og restanser - Politiet hadde totalt 166 249 saker under arbeid ved utgangen av 2. tertial 2015. Det er en økning på 8 712 saker fra 1. tertial. Både beholdningen av ikke påtaleavgjorte saker og påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker har økt, og utgjør 2. tertial henholdsvis 78 720 og 87 529 saker. - Ikke påtaleavgjorte saker har økt med 5 060 saker og påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker med 3 652 saker, siden 1. tertial. - Sammenliknet med 2. tertial 2014 er beholdningen av ikke påtaleavgjorte saker redusert med 9 211saker, mens de ikke rettskraftige sakene har økt med 4 062 saker. Restanser - Antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tre måneder har økt med 5,4 %, fra 37 653 saker 1. tertial til 39 698 saker 2. tertial. Sammenliknet med 2. tertial 2014 er beholdningen redusert med 15,8 %. - Antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn 12 måneder, var på 8 333 saker ved utgangen av 2. tertial, og har økt med 214 saker, tilsvarende 2,6 %, fra 1. tertial. Sammenliknet med 2. tertial 2014 er restansen over 12 måneder redusert med 11,3 %. - Beholdningen av påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker over tre måneder har økt med 5,4 %, fra 70 944 saker 1. tertial til 74 704 saker i 2. tertial. Sammenliknet med 2. tertial 2014 er beholdningen økt med 5,1 %. - Påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker over 12 måneder har hatt en jevn økning siden 1. tertial 2013, med unntak av en liten nedgang 1. tertial i år. Ved utgangen av 2. tertial har beholdningen økt med 6,8 %, fra 37 853 saker 1. tertial til 40 435 saker i 2. tertial. Sammenliknet med 2. tertial 2014 har det vært en økning i beholdningen på 7,2 %. Inndragning - Samlet antall inndragningssaker har økt fra 4 613 saker i 2. tertial 2014 til l5 007saker 2. tertial 2015. Både inndragning av utbytte og gjenstandsinndragning har økt sammenliknet med samme tid i fjor. - Utvidet inndragning har økt fra 35 saker 2. tertial 2014 til 195 2. tertial i år, men økningen kan antakelig ikke tolkes som en tendens. - Inndratt pengebeløp er ved utgangen av 2. tertial 2015 på samme nivå som 2. tertial 2013, etter å ha hatt en stor økning 2. tertial 2014. 5
3. Kriminalitetsutviklingen I denne delen av rapporten gis det en oversikt over anmeldelsesstatistikken. Den omhandler lovbrudd som er anmeldt og dermed kjent for politiet. 3.1 Forbrytelser og forseelser Forbrytelser Tabellen under viser antall anmeldte forbrytelser for de ulike kriminalitetstypene, samt den prosentvise endringen fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015. Kriminalitetstypenes andel av det totale antallet anmeldte forbrytelser illustreres i figuren under. 6
Kommentarer til tabell og figur: I 2. tertial 2015 ble det totalt anmeldt 157 318 forbrytelser. Antallet anmeldelser er jevnt redusert i de tre sist årene. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er reduksjonen på 11 prosent. Vinningsforbrytelsene utgjør den største andelen, med over 50 prosent, av samtlige anmeldte forbrytelser. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 er anmeldte vinningsforbrytelser redusert med 18 prosent. Narkotikaforbrytelsene utgjør den nest største andelen, med 19 prosent, av alle anmeldte forbrytelser, etterfulgt av voldsforbrytelsene som utgjør 12 prosent. Anmeldelsestallene har for begge kategoriene vært varierende i de tre siste årene. Sammenliknet med 2. tertial 2013 har det for begge kriminalitetstypene vært en reduksjon i antall anmeldelser i 2. tertial 2015. Omregnet til prosent er nedgangen i anmeldte narkotikaforbrytelser på nærmere åtte prosent, mens voldsforbrytelsene har gått ned med omtrent to prosent. Økonomiforbrytelsene utgjør tre prosent av samtlige anmeldte forbrytelser. Anmeldelsestallene har gått litt opp fra 2014 til 2015, men fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en nedgang i anmeldte økonomiske forbrytelser på åtte prosent. Miljøforbrytelsene utgjør en liten andel av det totale antallet anmeldelser. Anmeldelsene har imidlertid økt sterkt i antall de tre siste årene, fra 52 i 2. tertial 2013 til 169 i 2. tertial 2015. På grunn av lave anmeldelsestall utgjør den prosentvise økningen 225 prosent. Seksualforbrytelsene utgjør to prosent av samtlige anmeldte forbrytelser. Det har også vært en økning i antall anmeldelser for seksualforbrytelser, spesielt fra 2. tertial 2014 til 2. tertial i år. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har anmeldelsene økt med 21 prosent. Forseelser Tabellen under viser antall anmeldte forseelser for de ulike kriminalitetstypene, samt den prosentvise endringen fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015. De siste årene har det vært økt fokus på lovbrudd begått innenfor arbeidslivet og arbeidsmarkedene. Vi har derfor valgt å synliggjøre de anmeldte forseelser knyttet til arbeidsmiljø i egen gruppe. 7
Kriminalitetstypenes andel av det totale antallet anmeldte forseelser illustreres i figuren under. Kommentarer til tabell og figur: I 2. tertial 2015 ble det totalt anmeldt 77 373 forseelser. Antallet anmeldte forseelser har variert i 2. tertial de tre siste årene. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2014 gikk antall anmeldelser opp, men fra 2. tertial 2014 til 2. tertial 2015 har antallet gått ned. Trafikkforseelsene utgjør den største andelen av samtlige anmeldte forseelser, med 50 prosent. Vinningsforseelsene utgjør 13 prosent av alle anmeldte forseelser. Naskeri er den største undergruppen av vinningsforseelsene. Narkotikaforseelsene har økt kraftig fra 1. tertial i 2013 og 2014 til 1. tertial 2015. I 2013 og 2014 var antallet anmeldte forseelser på henholdsvis en og fem, mens anmeldte narkotikaforseelser i 2015 var på 230. Antallet anmeldte arbeidsmiljøforseelser hadde en større endring i første tertial enn i andre tertial 2015. Fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2015 var det en økning på nesten 30 prosent, mens økningen fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 er på 12 prosent. 3.2 Vinningsforbrytelser Vinningsforbrytelsene er den desidert største kategorien av alle forbrytelsene. Vinningslovbrudd regnes for å være en kriminalitetstype med høy grad av anmeldelsestilbøyelighet. Dette kan delvis sees i sammenheng med forsikrings- og støtteordninger der anmeldelse er en betingelse for utbetaling av erstatning. På den andre siden antas det å være mørketall der den stjålne gjenstanden har lav verdi og/eller at egenandelen er høy. Tabellen under gir en oversikt over anmeldestallene for utvalgte undergrupper av vinningsforbrytelser. 8
9
Kommentarer: I 2. tertial 2015 ble det totalt anmeldt 83 706 vinningsforbrytelser, mot 94 818 i 2. tertial 2014 og 101 934 i 2. tertial 2013. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er nedgangen på 18 prosent. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en reduksjon i antall anmeldelser i samtlige hovedstatistikkgrupper: Simple tyverier er redusert med 16 prosent. - Det har vært en reduksjon i de fleste undergruppene, som for eksempel simple tyverier fra villa, leilighet, hytte, restauranter og kafeer, samt simple tyverier fra motorkjøretøy og av kjennemerker. - Anmeldelsene for simple tyverier fra butikker og av sykler økte fra 2013 til 2014, men gikk ned igjen fra 2014 til 2015. Grove tyverier er redusert med 31 prosent, hvor nedgangen har vært jevn og sterk siden 2013. - Det har vært en reduksjon i samtlige undergrupper, som for eksempel grove tyverier fra villa, leilighet, hytte, butikk og fra person offentlig på sted. Brukstyveri av motorkjøretøy er redusert med nesten 21 prosent. - Anmeldelsene for biltyverier har hatt en nedgang i de tre siste årene. Prosentvis er nedgangen på 33 prosent. - Tyverier av motorsykler, mopeder og båter gikk opp fra 2013 til 2014, for så å reduseres fra 2014 til 2015. Sammenliknet med 2. tertial 2013 utgjør nedgangen 12 prosent for motorsykkeltyveriene og omtrent fem prosent for tyverier av mopeder, mens båttyveriene har økt med to prosent. Utpressing og ran er redusert med 37 prosent. - Det har vært en nedgang i ran, grove ran, ran og grove ran fra butikker og kiosker. - I 2. tertial 2015 forekom det ingen ran av bank, post og verditransporter. - Utpressing har økt med 72 prosent fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015. Antall anmeldelser for bedrageri av trygdeytelser er redusert, mens antallet anmeldelser for bedrageri av sosialytelser har økt. Når det gjelder grove tyverier har det vært en særlig nedgang i grove tyverier fra person på offentlig sted, fra 15 476 i 2. tertial 2013 til 9 503 i 2. tertial 2015. Disse tyveriene er et typisk storbyfenomen. Oslo politidistrikt har nærmere 25 prosent av samtlige anmeldte vinningsforbrytelser (20 505 av 83 706), og 55 prosent av grove tyverier fra person på offentlig sted (5 277 av 9 503). I august 2012 opprettet Oslo politidistrikt en egen gruppe som arbeider systematisk mot denne formen for kriminalitet. 10
3.3 Narkotikaforbrytelser Straffeloven 162 og legemiddelloven 31 annet ledd gjelder narkotikaforbrytelser. Straffeloven omhandler de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven inneholder straffebestemmelser for mindre alvorlige forhold. Narkotikaforbrytelsene utgjør den nest største kriminalitetstypen av samtlige forbrytelser, med 19 prosent. Til forskjell fra de fleste andre lovbrudd blir narkotikalovbrudd hovedsakelig anmeldt av politi og tollvesen. Tallene gjenspeiler således i stor grad etatenes prioriteringer og ressurstilgang. Tabellen viser anmeldestallene for utvalgte undergrupper av narkotikaforbrytelsene. Kommentarer: I årets andre tertial ble det totalt registrert 29 894 anmeldelser for narkotikaforbrytelser. Det er 3 073 færre enn i 2. tertial 2014. Anmeldelsene etter legemiddelloven 31 gikk litt opp fra 2013 til 2014, for så å reduseres en del fra 2014 til 2015. Anmeldelsene etter straffeloven 162 har gått ned alle tre årene. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 er reduksjonen i anmeldelsene etter legemiddellovens 31 på seks prosent, og etter straffeloven 162 åtte prosent: Narkotikabruk og narkotikabesittelse etter legemiddelloven er redusert med henholdsvis 11 og fire prosent. Anmeldelsestallene for narkotikabruk har gått ned de tre siste årene, mens anmeldelsestallene for narkotikabesittelse gikk opp fra 2013 til 2014 for så å reduseres siste året. Anmeldelsestallene etter straffeloven 162 1., 2. og 4. ledd har variert noe de tre siste årene. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er det likevel en reduksjon i samtlige undergrupper, med henholdsvis 12, ni og 21 prosent. Det har vært en økning på 65 prosent i anmeldelser etter straffeloven 162 3. ledd. Anmeldelsene for bruk og besittelse av doping har hatt en kraftig økning fra 2. tertial 2014 til 2. tertial 2015. 11
3.4 Voldsforbrytelser Tabellen under gir en oversikt over anmeldestallene for utvalgte undergrupper av voldsforbrytelsene. Kategorien voldsforbrytelser inneholder flere undergrupper hvor anmeldelsestilbøyeligheten vil være varierende. Eksempelvis er mishandling i familieforhold et område hvor det er grunn til å tro at mørketallet kan være høyt. De seneste årene har imidlertid anmeldelsene økt, noe som kan skyldes økende oppmerksomhet fra politiet og samfunnet for øvrig. Kommentarer: Oversikten omfatter ikke drap. Kripos utarbeider årlig en nasjonal oversikt over drap begått i Norge. I denne fremkommer opplysninger om antall drapssaker og antall drapsofre. 4 4 For mer informasjon om drapsstatistikken: https://www.politi.no/kripos/statistikk/drap/ 12
Det ble totalt anmeldt 17 886 voldsforbrytelser i 2. tertial 2015. Det er en nedgang på nesten to prosent fra 2. tertial 2013. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en reduksjon i undergruppen: Forbrytelser mot liv, legeme og helbred, som er redusert med nærmere seks prosent. - Anmeldelsestallene har variert noe i de tre siste årene, men sammenliknet med 2. tertial 2013 har det vært en nedgang både i legemsfornærmelsene og legemsbeskadigelsene. - Det har vært en sterk nedgang i legemsbeskadigelsene med kniv det siste året, fra 179 anmeldelser i 2. tertial 2014 til 134 i 2. tertial 2015. - Anmeldelsestallene for legemsbeskadigelse med skytevåpen og grov legemsbeskadigelse er lave og har variert de tre siste årene. Den prosentvise høye økningen skyldes derfor de lave tallene. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en økning i undergruppene: Anmeldelser for mishandling i familieforhold, også omtalt som vold i nære relasjoner, har økt med 15 prosent. Økningen i antall anmeldelser anses som positiv, og en sannsynlig forklaring er at flere saker kommer til politiets kjennskap. - Økningen skyldes først og fremst den sterke og jevne økningen i antall anmeldelser for mishandling og grov mishandling uten legemskrenkelse. Mishandling og grov mishandling uten legemskrenkelse har økt med henholdsvis 258 og 1 540 prosent de tre siste årene. Den svært høye prosentvise økningen skyldes også til dels lave anmeldelsestall. - Anmeldelsene for grov mishandling med legemskrenkelse er redusert med 23 prosent. Nedgangen er konsentrert til siste år. Anmeldelsene for forbrytelser mot den personlige frihet har de tre siste tertial vært relativt stabile. - Anmeldelsestallene har variert noe i treårsperioden, men sammenliknet med 2. tertial 2013 har det vært en økning i anmeldelsene for frihetsberøvelse, trusler med kniv og trusler diverse. - Det har vært en reduksjon i anmeldelsene for trusler med skytevåpen, og menneskehandel til prostitusjon og tvangsarbeid. Anmeldelsene for vold mot polititjenestemann og vold mot offentlig tjenestemann gikk ned fra 2013 til 2014, men har økt siste året. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er økningen på henholdsvis tre og fem prosent. Det er ikke mulig å gi noen enkeltstående forklaring på den kraftige økningen i anmeldelsene for mishandling og grov mishandling uten legemskrenkelse. Årsakene er trolig flere og sammensatte. I flere av sakene er det også registrert fysisk voldsutøvelse. Politidistriktene har hatt ulik utvikling i anmeldelsene de tre siste årene. Enkelte politidistrikt har hatt store svingninger i tallene. De siste årene har det vært et sterkt fokus på vold i nære relasjoner, og det er blitt allment akseptert at familievold ikke bare er fysisk voldsutøvelse. Økt bevisstgjøring rundt dette kan for eksempel ha bidratt til at trusler (psykisk vold) mellom nærstående i større grad kodes som familievoldssaker i politiets registre, og ikke som trusselsaker. Et uttrykk for aksepten om at vold ikke bare handler om fysiske skader og fornærmelser, er straffeprosessloven 292 som fastslår fast at barn som er vitne til vold også skal anses som fornærmet. 3.5 Seksualforbrytelser I likhet med vold i nære relasjoner er seksuallovbruddene et område hvor det er grunn til å tro at mørketallene kan være høye. Flere aktører har imidlertid økt innsatsen for å avdekke flere saker. Økt bevisstgjøring i politiet, opprettelsen og bruk av Statens Barnehus, alarmtelefoner og andre tiltak, samt medienes oppmerksomhet, kan derfor øke anmeldelsestilbøyeligheten. I så måte kan 13
økningen i antall anmeldelser betraktes som positiv. Tabellen viser anmeldelsestallene for utvalgte undergrupper av seksualforbrytelsene. Kommentarer: I alt ble det anmeldt 3 599 seksualforbrytelser i 2. tertial 2015. Det er en økning på 552 anmeldelser fra 2. tertial 2014. Sammenliknet med 2. tertial 2013 har anmeldelsene for seksualforbrytelsene økt med 21 prosent. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en økning i de fleste utvalgte undergruppene: Voldtekt etter straffeloven 192, 1. og 2. ledd og voldtekt etter 3. ledd har økt med henholdsvis ni og 26 prosent. Økningen skyldes først og fremst økte anmeldelsestall fra 2014 til i år. Anmeldelsestallene for grov uaktsom voldtekt er stabile. Kategorien seksuell omgang med mindreårige er delt i tre alderskategorier; barn under 10 år, barn under 14 år og barn under 16 år. Anmeldelsestallene har variert noe de tre siste årene, men sammenliknet med 2. tertial 2013 har antallet anmeldelser økt i alle kategoriene. Anmeldelsene for seksuell handling med barn under 16 år har hatt en kraftig økning, på 82 prosent. Denne kategorien omfatter blant annet den som forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig adferd. En 14
rekke av de tilfellene hvor barn forledes til å kle av seg foran webkamera og lignende tilfeller vil bli registrert under denne bestemmelsen. Anmeldelsestallene for kjøp av seksuelle tjenester av mindreårige har variert. På grunn av lave tall er det en prosentvis økning på 80 prosent. Anmeldelsene for pornografi og pornografi via data har økt, med henholdsvis 105 og 49 prosent. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en nedgang i undergruppene: Voldtektsforsøk (straffeloven 192 jf. straffeloven 49). Den største nedgangen i antall anmeldelser var fra 2013 til 2014. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er reduksjonen på 24 prosent. Anmeldelsestallene for kjøp av seksuelle tjenester har variert de tre siste årene. I 2014 ble det anmeldt 94 saker, mot 221 i 2013 og 202 i 2015. Det er i hovedsak politiets innsats som synliggjøres i disse anmeldelsestallene. 3.6 Økonomiforbrytelser Anmeldelsestallene innenfor økonomisk kriminalitet er relativt sett lave, men det antas at det er betydelige mørketall innen denne kriminalitetstypen. Tabellen under gir en oversikt over anmeldestallene for utvalgte undergrupper av de økonomiske lovbruddene. Kommenterer: I 2. tertial 2015 ble det anmeldt 4 124 forbrytelser innen økonomisk kriminalitet. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er det en nedgang i anmeldelsene på åtte prosent. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en nedgang i anmeldelsestallene i de fleste undergruppene: Anmeldelsene for grovt bedrageri gikk kraftig ned fra 2013 til 2014, for så å øke litt fra 2014 til i år. Det var 30 færre anmeldelser for grovt utroskap i år enn i 2014. 15
Sammenliknet med 2. tertial 2013 utgjør nedgangen omtrent 30 prosent for begge undergruppene. Anmeldelsene for grovt underslag har gått ned de tre siste årene, og med en kraftig reduksjon fra 2014 til i år. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er nedgangen på nærmere 70 prosent. Anmeldelsene for korrupsjon har også gått ned de tre siste årene, med en kraftig reduksjon fra 2013 til 2014. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er nedgangen på 75 prosent. Antallet anmeldelser for brudd på bokføringsloven, regnskapsloven og merverdiavgiftsloven har variert en del i treårsperioden. Sammenliknet med 2. tertial 2013 har det vært en økning i anmeldelsene etter bokføringsloven og merverdiavgiftsloven, mens det har vært en nedgang i antall anmeldelser etter regnskapsloven. 3.7 Miljøkriminalitet Miljøkriminalitet omfatter ulike lovbruddstyper innenfor hovedkategoriene ytre miljø (eksempelvis natur, fauna, forurensing) og det indre miljø (arbeidsmiljø og arbeidsmarked). I tillegg kommer hovedkategoriene kunst og kulturminner, og dyrevelferd. Kriminalitetstypen dekkes av generalklausulen om miljøkriminalitet i straffeloven 152 b og omtrent 45 spesiallover. De fleste lovbruddene har tidligere vært kategorisert som forseelser. Etter en skjerping av straffebestemmelsene i flere sentrale miljølover, vil imidlertid et større antall saker nå bli registrert som forbrytelser. På grunn av innføringen av ny straffelov fra 1. oktober 2015 og at kodeverket innenfor miljøkriminalitet fortsatt er under ajourføring, presenteres ikke anmeldelsestall for 2. tertial 2015. 3.8 Skadeverk Skadeverk regnes for å være en kriminalitetstype med høy grad av anmeldelsestilbøyelighet. Dette kan delvis sees i sammenheng med forsikringsordninger der anmeldelse er en betingelse for utbetaling av erstatning. Tabellen viser anmeldelsestallene for utvalgte undergrupper av skadeverk. 16
Kommentarer: Det ble anmeldt 9 895 skadeverk i 2. tertial 2015. Fra 2. tertial 2013 er skadeverkene redusert med omtrent to prosent. Fra 2. tertial 2013 til 2. tertial 2015 har det vært en nedgang i undergruppene skadeverk ved brann og skadeverk bil, motorsykkel med mer på henholdsvis 17 og åtte prosent. Anmeldelsene for ruteknusing har gått ned med ti prosent. Tagging og graffiti har derimot økt med 20 prosent. Antall anmeldelser i denne kategorien påvirkes spesielt av anmeldelsestilbøyeligheten til enkelte store aktører som for eksempel kollektivtransporttilbyderne. 3.9 Annen kriminalitet Kriminalitetstypen "annen forbrytelse" er en samlebetegnelse for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre kategoriene. Tabellen illustrerer utviklingen i anmeldelsestallene for utvalgte undergrupper for 2. tertial de tre siste årene. Kommentarer: I 2. tertial ble det i alt anmeldt 8 045 lovbrudd. Sammenliknet med 2. tertial 2013 har anmeldelsene økt med omtrent ni prosent. Det har vært svingninger i antall anmeldelser for brudd på utlendingsloven i de tre siste årene. Fra 2013 til 2014 var det en økning i antall anmeldelser, mens anmeldelsestallene siste år er redusert. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er nedgangen på 10 prosent. Anmeldelsene for falsk forklaring har økt kraftig de tre siste årene, spesielt fra 2013 til 2014. Sammenlignet med 2. tertial 2013 har økningen vært på 94 prosent. Det er ulike forklaringer på økningen. En forklaring kan være økt kontrollvirksomhet på utlendingsfeltet, og hvor kontrollerte som har gitt uriktige opplysninger til politiet også blir anmeldt for falsk forklaring. En annen forklaring på økningen kan ha sammenheng med urettmessige utbetalinger av trygde- og sosialytelser fra NAV. 17
4. Politiets straffesaksbehandling I denne delen av rapporten kommenteres resultatene av politiets straffesaksbehandling. Utgangspunktet er de deler av politiets driftsstatistikk som viser utviklingen i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, og saker under arbeid, samt bruk av inndragning. 4.1 Påtaleavgjorte saker Tabellen gir en oversikt over antall påtaleavgjorte forbrytelser i 2. tertial i de tre siste årene. Kommentarer: Det ble påtaleavgjort 159 006 forbrytelsessaker i 2. tertial 2015. Det var en reduksjon på 12 706 saker sammenlignet med 2. tertial i fjor. Nedgangen i antallet påtaleavgjorte forbrytelser har sammenheng med nedgangen i antallet anmeldelser (innkomne saker). Det har først og fremst vært en nedgang i vinningsforbrytelsene, altså saker som er mindre krevende for politiet å jobbe med og/eller som i stor grad henlegges. Det er først og fremst saker som er mindre ressurskrevende som har blitt færre. En nedgang i saker som ikke kan oppklares vil bety lite for etterforsker og påtalejurist. Anmeldelser av saker som er ressurskrevende, som for eksempel vold i nære relasjoner, har økt. En økning i saker som kan oppklares vil kreve mer arbeid fra politiet. Som vist i tabellen over, er reduksjonen i ikke oppklarte saker betydelig større enn i de oppklarte. Reduksjonen av oppklarte saker fra 2. tertial 2014 til 2. tertial 2015 utgjør 1 207 saker, mens ikke oppklarte saker er redusert med 7 235. Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker avgjort med en kode som teller som oppklart og summen av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke-oppklarte). Tabellen under viser oppklaringsprosenten for forbrytelsene fordelt etter kriminalitetstypene for 2. tertial 2013-2015. 18
Kommentarer: I alt 60 418 av de påtaleavgjorte sakene i 2. tertial 2015 hadde status som oppklart. Den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten for forbrytelser var på nærmere 41 prosent, en økning på 2,4 prosentpoeng sammenliknet med 2. tertial i fjor. Oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelsene har gått jevnt opp. I kraft av å utgjøre en stor mengde saker, har økt oppklaringsprosent for vinningsforbrytelser stor påvirkning på oppklaringsprosenten totalt. I tillegg vil nedgangen i antall vinningsforbrytelser ha positiv innvirkning på den totale oppklaringsprosenten, ettersom vinningssakene har lav oppklaringsprosent. Økningen i den totale oppklaringsprosenten fra 2. tertial 2013 til annet tertial 2015 må i hovedsak tilskrives nedgangen i anmeldte vinningsforbrytelser. Oppklaringsprosenten for narkotikaforbrytelser gikk ned fra 86,2 % 2. tertial 2013 til 84,2 % 2. tertial 2014, og ligger 2. tertial 2015 på 84,3 %, dvs. på samme nivå som i fjor. Nedgang i antall anmeldte narkotikaforbrytelser har negativ virkning for den totale oppklaringsprosenten. I tillegg er oppklaringsprosenten for denne sakstypen isolert redusert, hvilket påvirker den samlede oppklaringsprosenten ytterligere negativt. Oppklaringsprosenten for voldssaker ligger på 57,4 i år, og har økt med to prosentpoeng fra 2. tertial 2014. Resultatet 2. tertial i år er også marginalt bedre enn resultatet 2. tertial 2013. Oppklaringsprosenten for seksualforbrytelser har økt med 0,5 prosentpoeng fra 60,9 i 2. tertial 2014 til 61,4 2. tertial i år. Oppklaringsprosenten for miljøforbrytelser har økt med 0,8 prosentpoeng fra 57,0 2. tertial 2014 til 58,8 2. tertial i år. Oppklaringsprosenten for de andre kriminalitetstypene under ett har i år økt med 2,1 prosentpoeng, fra 65,9 2. tertial 2014 til 68,0 i 2. tertial i år, men ligger fortsatt lavere enn 2. tertial 2013 da resultatet var 70,2. Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelsen registreres i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse i saken. Saksbehandlingstiden er en indikator for tempoet i politidistriktenes straffesaksbehandling. Her tas utgangspunkt i saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller som er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke 19
skal overstige 120 dager. Tabellen under viser saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser fordelt etter de ulike kriminalitetstypene. Kommentarer: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forbrytelser lå 2. tertial 2015 på 116 dager, som er tre dager lavere enn på samme tid i fjor. Det er likevel høyere enn i 2. tertial 2013. Vinningsforbrytelsene har gjennomsnittlig 123 dager saksbehandlingstid 2. tertial i år, som er 13 dager kortere enn på samme tid i fjor. På grunn av stort volum gir dette en redusert saksbehandlingstid for forbrytelser totalt, til tross for at flere kategorier forbrytelser har økt saksbehandlingstid. For miljøforbrytelsene har saksbehandlingstiden økt med 71 dager sammenliknet med 2. tertial 2014, men ligger fortsatt lavere enn på samme tid i 2013. Lite volum gjør at enkeltsaker kan påvirke resultatet relativt mye. Voldsforbrytelsene har 119 dager gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2. tertial i år. Det er reduksjon på 6 dager fra 2. tertial 2014, men saksbehandlingstiden er lengre enn på samme tid i 2013. Da resultatet var 114 dager. Saksbehandlingstiden for seksualforbrytelser ble redusert med 10 dager, fra 166 dager 2. tertial 2013 til 156 dager 2. tertial 2014, men har igjen økt til 162 dager 1. tertial 2015. Saker med særlig saksbehandlingsfrist Det er fastsatt en særskilt frist for saksbehandlingstid på 90 dager for visse voldssaker og på 42 dager i saker der mistenkte er under 18 år. Voldssaker med frist I tabellen under vises antall voldssaker med frist og saksbehandlingstiden for 2. tertial de tre siste årene. 20
Kommentarer: Det var registrert 2 257 voldssaker med særskilt frist 2. tertial i år. Antall anmeldelser har vært jevnt synkende i perioden. Sammenliknet med 2. tertial 2013 er antall registrerte anmeldelser redusert med 287. Fra 2. tertial i fjor til 2. tertial i år er reduksjonen på 187 saker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 2. tertial er på 94 dager, hvilket er fire dager over fastsatt frist. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er kortere enn på samme tid i fjor, da resultatet var 98 dager. Saker med mistenkte under 18 år Frist for saksbehandling i saker som gjelder personer under 18 år, er fastsatt i straffeprosesslovens 249, 2. ledd. Som hovedregel skal påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Tabellen viser antall saker og saksbehandlingstid i saker hvor mistenkte er under 18 år. Kommentarer: I 2. tertial i år var det registrert 8 141 saker med mistenkt under 18 år. Antall saker har gått ned 2. tertial de tre siste årene. Saker der mistenkte er under 18 år er redusert med 1 006, som tilsvarer 11 %, fra samme tid i 2014. Saksbehandlingstiden for oppklarte saker er redusert med to dager, og ligger på 33 dager for oppklarte saker, hvilket er godt innenfor den lovbestemte fristen. 4.2 Saker under arbeid og restanser Saker under arbeid Statistikken over saker under arbeid viser beholdningen av saker i politidistriktene, både forseelser og forbrytelser. Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv kontroll over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Etter at positiv påtaleavgjørelse foreligger vil sakene avvente vedtakelse av forelegg eller rettskraftig dom. Relativt få, men de 21
alvorligste sakene, samt forbrytelsessaker fra politijurister uten delegert påtalekompetanse, blir sendt til statsadvokatene for avgjørelse. Berammelse av hovedforhandling er avhengig av domstolenes og forsvarernes kapasitet. Etter at dom er falt vil spørsmålet om når saken blir rettskraftig avhenge av domfeltes og påtalemyndighetens bruk av rettsmidler, for eksempel anke. I hele tidsrommet som er nevnt her, vil saken telle som en sak under arbeid, påtaleavgjort, men ikke rettskraftig. Diagrammet viser den løpende utviklingen i beholdningen av saker under arbeid tertialvis for perioden 1. tertial 2013 til 2. tertial 2015. Kilde: JUS089 Kommentarer: Politiet hadde totalt 166 249 saker under arbeid ved utgangen av 2. tertial 2015. Det er en økning på 8 712 saker fra 1. tertial. Både beholdningen av ikke påtaleavgjorte saker og påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker har økt. De påtaleavgjorte ikke rettskraftige sakene har økt jevnt med til sammen 7 070 saker fra 1. tertial 2013, med unntak av en liten nedgang i 1. tertial. 2015. Ved utgangen av 2. tertial hadde politiet 87 529 saker som var påtaleavgjort, men ikke rettskraftige. Beholdningen har økt med 4 062 saker sammenliknet med 2. tertial 2014, til tross for at antall påtaleavgjørelser var marginalt mindre 2. tertial 2015 enn 2. tertial 2014. Beholdningen av ikke påtaleavgjorte saker har økt med 5 060 saker siste tertial. Økningen i totalbeholdningen er større enn økningen i restansebeholdningen. Diagrammet og tabellen under illustrerer utviklingen i ikke påtaleavgjorte saker totalt og de over tre måneder. 22
Kilde: JUS089 Ikke påtaleavgjorte saker 1. tertial 2013 til 2. tertial 2015 1. 2. 3. 1. 2. 3. 1. 2. tert.13 tert.13 tert.13 tert.14 tert.14 tert.14 tert.15 tert.15 Over 3 mnd. 42444 47869 45031 42986 47144 40780 37653 39689 Totalt ikke 82567 92781 85381 82450 87931 79123 73660 78720 påtaleavgjort Kilde: JUS089 Økningen i ikke påtaleavgjorte saker over tre måneder utgjør 2 036 saker, mens saker fra 0 til 3 måneder har økt med 3 024 saker. Det betyr at politidistriktene ikke har klart å ta unna nye anmeldelser i samme takt som de har kommet inn. Denne situasjonen medfører risiko for at restansebeholdningen vil øke ytterligere neste tertial. Restanser Diagrammet under viser utviklingen i antallet saker som er eldre enn tre måneder tertialvis i perioden 1. tertial 2013 til 2. tertial 2015. Kilde: JUS089 23
Kommentarer: Politiet hadde totalt 114 393 restansesaker ved utgangen av 2. tertial. 65,3 % av totalrestansen utgjøres av de påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige sakene. Antall ikke påtaleavgjorte saker eldre enn tre måneder var ved utgangen av 2. tertial 39 689. Etter en god nedarbeiding av restanser de tre første månedene i år har kurven flatet ut og begynt å stige igjen. Ved utgangen av 2. tertial har restansene på landsbasis økt med 2 036 saker, tilsvarende 5,4 %, sammenliknet med 1. tertial. Fortsetter utviklingen er det fare for at politiet ikke når de nasjonale kravene om at restansene ikke skal overskride 35 000 saker over tre måneder. Risikoen forsterkes av at også beholdningen av saker som er nyere enn tre måneder øker. Sammenliknet med 2. tertial 2014 er imidlertid beholdningen redusert med 15,8 %. Diagrammet nedenfor viser fordelingen i alder på de ikke påtaleavgjorte restansesakene. Kilde: JUS089 Det er den nyeste delen av restansebeholdningen som har hatt størst økning siste tertial. Saker fra 6 til 12 måneder har hatt en jevn nedgang siden 2. tertial 2014. Det er likevel nesten like mange saker i spennet 6 til 12 måneder som i 3 til 6 måneder. Dette er en uheldig aldersprofil på restanseporteføljen. En stor andel saker fra 6 til 12 måneder gir stor risiko for at saker over 12 måneder vil øke. Totalt utgjør saker som har blitt eldre enn 6 måneder 57,2 % av restansebeholdningen ved utgangen av 2. tertial. Det er en positiv utvikling fra 1. tertial, da dette gjaldt 60,8 % av sakene. Ved utgangen av 2. tertial 2014 var 57,7 % av restansebeholdningen eldre enn 6 måneder. Beholdningen av påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker over tre måneder har økt med 5,4 % fra 1. til 2. tertial, fra 70 944 til 74 704 saker. Sammenliknet med 2. tertial 2014 har beholdningen økt med 5,1 %. Figuren under viser utviklingen i antallet saker som er eldre enn 12 måneder hvert tertial i perioden 2013 2015 24
Kilde: JUS089 Kommentarer: Beholdningen av ikke påtaleavgjorte saker eldre enn 12 måneder, var på 8 333 saker ved utgangen av 2. tertial. Beholdningen har økt med 214 saker, tilsvarende 2,6 %, fra 1. tertial. Det ble jobbet godt med nedbyggingen fra i fjor høst og frem til i februar 2015, men etter dette har utviklingen igjen gått i negativ retning. Sammenliknet med 2. tertial 2014 er imidlertid restansen over 12 måneder redusert med 11,3 %. Enkelte distrikter har en betydelig økning i både totalrestansen og i den eldste delen av porteføljen. Politiet vil ikke nå målet om å ha mindre enn 7 000 saker over 12 måneder hvis ikke politidistriktene iverksetter en målrettet nedarbeiding av de eldste restansesakene. Antall saker som må avgjøres i hvert distrikt for å nå det nasjonale målet er relativt lavt og bør være innenfor rekkevidde. Påtaleavgjorte, ikke rettskraftige saker over 12 måneder har hatt en jevn økning siden 1. tertial 2013, med unntak av en liten nedgang 1. tertial i år. Fra 1. til 2. tertial har det vært en betydelig økning igjen, og resultatet ved utgangen av 2. tertial er det høyeste i perioden. Økningen fra 1. til 2. tertial er på 6,8 %. Sammenliknet med 2. tertial 2014 har det vært en økning i beholdningen på 7,2 %. 4.3 Inndragning Det har de siste årene vært økt fokus på å bruke muligheten til inndragning av lovovertrederens utbytte fra straffbare handlinger. Det er et politisk mål å øke antallet inndragninger. Tabellen viser samlede tall for bruken av ulike typer av inndragning. 25
Kommentarer: Den mest brukte formen for inndragning er inndragning av gjenstander i medhold av straffeloven 35. Fra 2. tertial 2013 og 2014 til 2. tertial 2015 har det vært kraftig økning i saker med utvidet inndragning i medhold av straffeloven 34 a. Økningen tilskrives 106 registreringer i Søndre Buskerud politidistrikt og 69 i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. De øvrige politidistriktene har ingen betydelige endringer. Resultatet kan antakelig ikke tolkes som en utviklingstendens. Ved utgangen av 2. tertial 2014 var inndragningsbeløpet på 152 millioner kroner. På samme tid i 2013 og 2015 lå det på nærmere 64 millioner kroner. Årsaken til de store svingningene i inndragningsbeløpene skyldes blant annet enkelte saker med svært høye inn dragningsbeløp. 26