Risiko- og sårbarhetsanalyse Fana, Gnr. 13, Bnr. 54, 68 m.fl., Ny-Paradis/Paradis, felt KB4, Detaljplan. PlanID 1201_62570000. 04.09.2014
Risiko kan defineres som: Risiko = Frekvens x Risiko blir knyttet til uønskede hendelser. Der det blir vurdert at det foreligger en viss risiko er det ikke alltid mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynligheten for at en hendelse opptrer. Det blir derfor gjort en vurdering av forholdene i planområdet der en bruker tidligere registreringer og befaring i Analysen blir først gjennomført som en grovanalyse, der en vurderer potensiell overordnet risiko i Dersom det er tema som peker seg ut (t.d. skredfare, grunnforhold og støy), blir det vurdert om det er behov for mer spesialisert fagkunnskap. Ved bestilling av tekniske rapporter blir disse nyttet som underlagsmateriale til gjennomføring av ros-analysen. Vurdert konsekvens og sannsynlighet av en hendelse blir plassert inn i en matrise, der vekting av de tre kartleggingsområdene, menneskes liv og helse, ytre miljø og materielle verdier/økonomi er gitt. Vektingen blir gitt ved vurdering av de ulike kartleggingsområdene. Dersom registreringen viser at det er nødvendig med avbøtende tiltak, blir det foreslått risikoreduserende og/eller skadeavgrensende element som kan redusere risikoen slik at denne ligg innenfor et akseptabelt nivå. Det er ikke for alle områder som blir vurdert i ros-analysen, mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynlighet for at hendelsen inntreffer. Det kan likevel for disse områdene blir påpekt risiko for å synliggjøre at kartleggingsområdet skal vises oppmerksomhet i videre planlegging og utbygging av området. Det blir for de aller fleste tema som blir vurdert i rosanalysen gitt en kort kommentar og/eller en kort beskrivelse av risikoen. For tema som er mindre aktuelle blir det gitt en kort kommentar om hvorfor temaet ikke er aktuelt for området. Det blir først gjennomført en registrering av forholdene i Dersom det er tema i kartleggingsområdet som utpeker seg blir disse videreført til kapittelet om Aktuell risiko og hendelsen blir ført inn i risikomatrisen med antatt sannsynlighet og konsekvens. inndelingen er tatt ut fra Veiledning om tekniske krav til byggverk. Frekvensinndelingen er tatt ut fra bestemmelsene i byggteknisk forskrift. I risiko- og sårbarhetsanalysen er følgende definisjoner nyttet om konsekvens og sannsynlighet. 2
Risikomatrise for liv og helse Få og ubetydelige personskader Personskade kan forekomme, fravær avgrensa til bruk av eigenmelding Personskader som medfører sykemelding og lengre fråvær Alvorlige (varige) personskader og inntil 3 omkomne. Inntil 10 døde, og/eller mer enn 20 alvorlig skadde. 10 døde eller mer enn 20 alvorlig skadde Svært sannsynlig S6 Mer enn en hendelse pr. 20. år. Moderat sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig S5 S4 S3 S2 20. år, men mer enn en hendelse pr. 100. år. 100. år, men mer enn en hendelse pr. 200. år. 200. år, men mer enn en hendelse pr. 1000. år. Mindre enn en hendelse per 1 000. år, men mer enn en hendelse pr. 5000 år. Usannsynlig S1 5000. år. K1 K2 K3 K4 K5 K6 Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Liten Ubetydelig Risikomatrise for miljø Svært sannsynlig S6 Ingen eller få og ubetydelige miljøskader og/eller forurensing av omgivelsene Små skader på miljøet, og som utbetres av naturen selv etter relativt kort tid Miljøskader av stort omfang og middels alvorlighet, eller: skader av lite omfang, men høg alvorlighet. Store og alvorlige miljøskader som det vil ta tid å utbedre. (dvs. flere tiår.) Langvarig, og i verste fall varig alvorlig skade på miljøet Varige og alvorlige miljøskader av stort omfang. Mer enn en hendelse pr. 20. år. Moderat sannsynlig Sannsynlig Noko sannsynlig Lite sannsynlig S5 S4 S3 S2 20. år, men mer enn en hendelse pr. 100. år. 100. år, men mer enn en hendelse pr. 200. år. 200. år, men mer enn en hendelse pr. 1000. år. Mindre enn en hendelse per 1 000. år, men mer enn en hendelse pr. 5000 år. 3
Usannsynlig S1 5000. år. K1 K2 K3 K4 K5 K6 Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Liten Ubetydelig Risikomatrise for materielle verdier. Svært sannsynlig S6 Små eller ingen skader på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader avgrensa oppover til kr 100 000,- Produksjonsstans <1 veke. Mindre lokal skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skade avgrensa oppover til kr 1 000 000,- Produksjonsstans <1 måned. Alvorlig skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skade avgrensa oppover til kr 10 000 000,- Produksjonsstans >1 måned. Tap av, og/eller kritisk skade på materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skade avgrensa oppover til kr 100 000 000,- Produksjonsstand >3 måneder. Fullstendig øydelegging av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader for inntil kr 500 000 000,- Produksjonsstans >1 år. Fullstendig øydelegging av materiell, utstyr og andre økonomiske verdier. Skader for mer enn kr 500 000 000,- Varig produksjonsstans. Mer enn en hendelse pr. 20. år. Moderat sannsynlig Sannsynlig Noe sannsynlig Lite sannsynlig Usannsynlig S5 S4 S3 S2 S1 20. år, men mer enn en hendelse pr. 100. år. 100. år, men mer enn en hendelse pr. 200. år. 200. år, men mer enn en hendelse pr. 1000. år. Mindre enn en hendelse per 1 000. år, men mer enn en hendelse pr. 5000 år. 5000. år. K1 K2 K3 K4 K5 K6 Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Liten Ubetydelig 4
Akseptkriterium Røde felt Medfører uakseptabel risiko. Risikoreduserende tiltak må gjennomføres, alternativt skal det utføres mer detaljerte ROS-analyser for å avkrefte risikonivået. Før tiltak blir sett i verk skal det gjennomføres risikoreduserende tiltak i et slikt omfang at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. Gule felt ALARP- sone. dvs. tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som råd. (ALARP= As Low As Reasonable Practicable) Det kan legges en kost nytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risiko-/skadeavgrensende tiltak. Grønne felt Akseptabel risiko. Det kan likevel være nødvendig å gjennomføre risikoreduserende tiltak ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Celler med glidende overgang frå gult til rødt, markerer at faktisk risiko kan ligge i gul og rød sone. Celler med glidende overgang frå grønt til gult, markerer at faktisk risiko kan ligge i grønn og gul sone. 5
Registrering Naturbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Ekstremvær www.met.no Sterk vind Store nedbørsmengder Flomfare www.nve.no Flom i elver / bekker Flom i vassdrag/ innsjøer Overvannshåndtering Historisk flomnivå Skredfare www.skrednett.no Kvikkleireskred Løsmasseskred Is og snøskred Steinras, steinsprang Historiske hendelser Byggegrunn www.ngu.no Setninger Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Planområdet ligger innenfor kart over 50- års verdi av 3 sek vindkast for Bergen kommune. Vindhastigheten er anslått til 35-40 m/sek. Da deler av planområdet består av en mindre kolle kan området få et tillegg på 5 m/s. I løpet av det siste året har www.yr.no registrert en gjennomsnittsvind på mellom 2,7 og 5,8 m/s. Høyeste målte vind i løpet av det siste året var på 20,4 m/s og forekom i januar i år. Dette tilsier at området ikke er spesielt vindutsatt. Sterk vind får sjelden konsekvenser for menneskers liv og helse, men kan føre til mindre bygningsskader og skogskade. Store nedbørsmengder kan ramme lokalt. Det er ventet en økning ekstrem nedbør på ca 10 % frem mot 2050. Det må i forbindelse med utbygging av området tilrettelegges for overvannsdrenering, dette er tema som VA- rammeplan skal ta hensyn til. Det er ikke ventet at ekstremnedbør vil utløse skredhendelser som utgjør en potensiell fare for planlagt bebyggelse. Det er ingen større elver eller bekker i Planområdet ligger ca 100 m fra Dødehavet. Høydeforskjellen mellom planområdet og Dødehavet på 10 m er så stor at planområdet ikke er vurdert som flomutsatt. Se egen VA-plan. Ikke registrert Det er ikke registrert kvikkleire i Planområdet består av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Det er noen mindre skråninger i planområdet på rundt 20. Området er dekket med mye vegetasjon, hagemark og skog. Topografi og vegetasjon tilsier at løsmasseskred ikke blir sett på som en potensiell risiko for Området er ikke vist som potensielt snøskredfarlig område i NGUs database skrednett. Topografi og vegetasjon i skråninger og klima tilsier at snøskred ikke vil være en potensiell risiko for Området er ikke vist som potensielt steinskredfarlig område i NGUs database skrednett. Topografi og vegetasjon tilsier at steinsprang og steinras ikke blir sett på som en potensiell risiko for Ingen registrerte Området er grunnlendt med fast fjell. Setninger av 6
byggegrunnen blir ikke ansett som en risiko for området Utglidinger Området er grunnlendt med fast fjell. Utgliding av byggegrunnen blir ikke ansett som en risiko for området Radon 1.1 Berggrunnen i området er bestående av grønnstein, amfibolitt og konglomerat, sedimentær breksje. Eksponering av radon kan føre til lungekreft. Ny strålevernsforskrift kommer med krav til maksimalt radonnivå i boliger, barnehager, skuler m.m. Planlagt tiltak er konsentrerte boliger og blokker, og er regnet som bygg for varig opphold. I følge byggteknisk forskrift skal bygninger prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3. Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. Ved gjennomført tiltak er ikke radoneksponering vurdert til å utgjøre en risiko for planforslaget. Plante og dyreliv www.dirnat.no Planter 2.2 Ingen registrerte sårbare arter. I følge merknad fra Eyvind Rødahl representerer området en rikholdig biotop med variert vegetasjon og et rikholdig fugleliv. Det bør i planforslag sikres at minst mulig vegetasjon blir berørt. Dyr Ingen registrerte sårbare arter. Fugler 2.2 Ingen registrerte sårbare arter. I følge merknad fra Eyvind Rødahl representerer området en rikholdig biotop med variert vegetasjon og et rikholdig fugleliv. Det bør i planforslag sikres at minst mulig vegetasjon blir berørt for at bestand kan fortsette å eksistere. Andre uønskede hendelser Skog- og vegetasjonsbrann Jordskjelv Det er et sammenhengende belte med skog midt i planområde. Men skogen er ikke veldig stor og er avskåret av veger og Dødehavet. Skogbrann er ikke vurdert som en stor potensiell risiko for Jordskjelvfaren i Norge er moderat. Det er bare registrert noen få historiske jordskjelv som har gitt skadevirkninger på bygninger og infrastruktur. Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/ Potensiell risiko for: Vurdering 7
forhold Menneske Miljø Økonomi Brann/eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Annet Energitransport Høyspent Gass Forurensing vann Drikkevannskilde Badevann, fiskevann, vassdrag o.l. Forurensning grunn www.sft.no Kjemikalieutslipp Forurensing luft Støv/partikler/røyk Støy Lukt Friluftsliv og tilgjengelighet til sjø Fri ferdsel langs sjø Friluftsliv Det er ikke registrert brannfarlige objekt i Det er ikke registrert eksplosjonsfarlige objekt i eller rundt Det går ingen høyspentlinjer i området. Det går ikke infrastruktur for transport av gass gjennom Planområdet er ikke i nærheten til drikkevannskilde, og vil ikke føre til forurensing. Dødehavet ligger ca 100 m fra Det er ingen virksomhet innenfor planområdet som fører til forurensing av dette. Det er ikke registrert forurenset grunn i Det er ikke registrert konsesjonsbelagt bedrifter med utslipp i nærheten av Det er ikke lokalisert støyende virksomheter i eller i tilknytning til planområdet Det er ikke lokalisert virksomheter som forårsaker lukt i eller i nærheten av Planområdet ligger ikke direkte til sjø, men det går en sti i nedre del av planområdet som fører ned til Dødehavet som ligger ca 50 m utenfor Denne er delvis gjengrodd og bør opprettholdes, da denne stien er en av få muligheter til å komme seg til tomtene og naustene ved Dødehavet. Planforslaget vil ikke føre til forringelse av denne. Grønn korridor gjennom planområdet, med skog og sti ned til Dødehavet bør opprettholdes for bevaring av friluftslivet i området. Planforslaget vil føre til at deler av skogen vil forsvinne. Utbygging må ta hensyn til friluftsliv og minst mulig av skog og vegetasjon bør berøres. Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Uønsket hendelse/ forhold Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Trafikkfare www.vegvesen.no Trafikkulykker på veg 3.2 2.2 Det er registrert en trafikkulykke i 2004 med lettere skade på Statsminister Michelsens veg tett opptil Strekningen er en viktig skoleveg til Paradis skole, og blir i følge barnetråkkregistrering, Paradis skole, oppfattet som en farlig og utrygg skoleveg. Gang- og sykkelveg bør utbedres. Biler som kommer fra gnr. 13, bnr. 112, 699, 1055 og 1118 og skal sørover må ved utkjørsel til 8
Statsminister Michelsens veg over i motsatt kjørebane. Avkjørsel må utbedres. Fartsgrensen på vegen er 40 km/t, og dermed lav. Statsminister Michelsens veg skal utbedres, og avkjørsel fra planområde utbedres i planen. Lav fartsgrense og utbedring av veg og avkjørsel vil bedre trafikksikkerheten betraktelig. Forurensing www.sft.no Støv/partikler Planområdet ligger innenfor kartlagt område for NO 2 forurensing i Bergen (vintersesongen 2005-2006) med en NO 2 konsentrasjon på 20-30 µ gram pr. m 3 luft. Trafikk fra Statsminister Michelsens veg kan føre til svevestøv som påvirker tomter som ligger nær vegen. Men grunnet dagens ÅDT på 5200 utgjør ikke støv og partikler som en potensiell fare for Støy Hovedkilden til støy i området er vegtrafikk fra Statsminister Michelsens veg. I kommuneplanens arealdel ligger det støysoner som går inn i Disse er påført plankartet. I tillegg er det lagt inn en støyskjerm langs deler av Statsminister Michelsens veg og rekkefølgekrav om dokumentasjon av støy for boliger som ligger innenfor disse støysonene. Ved utføring av tiltakene er ikke støy fra veg vurdert som en potensiell fare for Lukt Det er ikke registrert lukt knyttet til infrastrukturen. Utslipp/ kjemikalier I følge rapport Transport av farlig gods på veg og jernbane en kartlegging er vegsystemet ikke oppgitt med trafikkmengde. Det er ikke ventet at ulykker med farlig gods langs vegnettet vil få konsekvenser for Ulykker på nærliggende veg/transportåre www.vegvesen.no Veg 3.2 2.2 Paradiskrysset består av lysregulerte, doble T - kryss som gir svært dårlig forhold for gående og syklende. Det er stor gjennomgangstrafikk i Paradiskrysset. Lysregulering prioriterer trafikkflyten gjennom krysset, noe som medfører korte perioder med grønt lys for kryssing av veien med lange intervaller. Elever som bruker vegen opplever derfor krysset som en barriere, og spesielt elevene fra Steinerskolen opplever frustrasjon når de skal rekke bussen. Flere tar derfor stor risiko ved å løpe over veien i stedet for å vente på grønt lys. Det er registrert 6 ulykker (1994-2011), 5 med lettere skadd person /-er og 1 alvorlig skadd person/-er på Statsminister Michelsens veg vest for Bergen kommune holder på med en forbedring av krysset på Paradis og deler av Statsminister Michelsens veg. Gang- og sykkelveg skal også utbedres. Med ferdigstilling av det nye vegsystemet er det ventet at trafikksikkerheten vil bli forbedret betraktelig. Sjø Området ligger ikke til sjø og ulykker på sjø er ikke ventet å få konsekvenser for Luft Nærmeste flyplass er Flesland. Området er ikke vurdert å komme i konflikt med flytrafikken eller være utsatt for luftfartsulykker. Beredskap 9
Brann Ambulanse Område ligger sentralt med god dekning av branntjenesten. Nærmeste brannstasjon ligger ca 500 m øst for planområdet, og ved en evt. brann vil utrykking skje raskt. Område ligger sentralt med god dekning av ambulansetjenesten. Haukeland sykehus ligger ca 4 km nord for Konklusjon: Ved radonsikring av nye hus vil ikke radon utgjøre en potensiell fare for beboere. Ved utbygging bør mest mulig terreng ut over byggegrop ivaretas for å bevare planter og fugleliv. Ved utbedring av Statsminister Michelsens veg, er ikke avkjørselen fra KB4, vurdert til å være en potensiell fare for barn og unge. Med ferdigstilling av det nye vegsystemet i Paradis sentrum er ikke trafikksikkerheten for barn og unge vurdert til å være en fare. 10