Støttestenen Organ for loge nr. 67 Castrum Årgang 18 nr. 2 2011 Innhold: s2: Overmester har ordet. s3: Støttestenen gratulerer, 25 års Veterantildeling. s5: Sommerhilsen fra Stor Sire Morten Buan. s6: Er mitt innerste sunt og godt nok? Tanker ved mitt fuglebrett. s7: Betraktninger. s8: Spiseregler fra gammelt av. Modell av redningsskøyta Odd Fellow fra Museet i Stamhuset i Oslo Alt hva I vil at andre skal gjøre mot Eder, det gjøre og I mot dem 1
Overmester har ordet glad er jeg for at flere av våre nye brødre har funnet muligheten til å oppleve Odd Fellowfellesskapet over landegrensene og derfor har meldt seg på. La oss som har vært med på slike vennelogemøter før, stille opp for de som er på sin førstereis og la det bli en opplevelse for ettertiden, både for brødre og ledsagere. Jeg vil avslutte dette innlegget med følgende lånte ord av en ukjent Odd Fellow: Kjære brødre Så er det igjen vår i vårt vakre land. I skrivende stund så kan jeg ute skue at det grønneste grønne setter farge på trær og bakke. Aldri er gress-spirene grønnere, aldri er museørene på bjørka grønnere. Mange er mine tanker og minnene som går igjennom hodet når jeg skriver innlegg i Støttestenen til dere en siste gang som Overmester i vår loge. Jeg føler faktisk bedrøvelse over at min Overmestertid snart er over. For meg har disse to år vært en læretid og ett steg videre på Odd Fellowvandringen som jeg er umåtelig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å oppleve. Jeg vil benytte denne muligheten til å rette en stor takk til dere alle for stor hjelp og støtte i disse årene. Spesiell takk til alle embedsmenn og alle dere som har vært viktige bidragsytere ved gradgivninger i logen. Uten deres arbeidsinnsats hadde det ikke blitt mulig. Noen av mine plikter som OM har satt svært dype spor i meg. Jeg tenker spesielt på fem brødre som vi i dyp sorg har fulgt til graven i denne 2-årsperioden. Men vi har også hatt store høytidsstunder, da særlig ved innvielser av nye brødre i vår loge. Jeg tror det må være den største gleden en kan ha som Overmester å få nye brødre med på veien videre. Jeg må også få berømme DSS Per Arild Nesje for en stor støtte til arbeidet i vår loge og jeg er svært glad for å ha hatt ham som ett naturlig bindeledd mellom logen og Storlogen. En stor takk til Storrep. Per Myhre og fung. EksOM for deres mentorarbeid som jeg har satt stor pris på og hatt stor nytte av. I skrivende stund har det ennå ikke vært gjennomført valg av nye embedsmenn, men jeg er sikker på at de som blir valgt vil lede vår loge på en glimrende måte og skape glede og mening i våre logeliv så vi alle får stor lyst til å overvære våre møter og være til støtte for embedsmennene i deres arbeid. Vi står nå foran nok ett vennelogemøte i Stockholm og det gleder meg stort at 62 brødre og vennelogevenner setter kursen dit i pinsen. Spesielt Kulde får mennesker til å fryse og falle fra hverandre. Rimfrosten forsvant, da solen fikk makt. Kulden i et menneske kan forsvinne, når det opplever, at det betyder noe for andre, at vennskap stadig kan fødes i vårt samfunn. Så la oss som Odd Fellows være med til å hjelpe så mange frysende mennesker som mulig, vi ved jo selv, hvordan et håndtrykk varmer, la oss være med og vise tilfredshet, takknemlighet og glede, og husk at livet er verdens beste gave. Til alle brødre, takk for min tid som logens OM. Dessuten en hjertelig hilsen til evt. ledsagere og familie som har sittet hjemme mens din har vært på møte; Tusen takk for at du /dere ventet. Med broderlig hilsen i V. K. og S. Arvid Solberg OM MØT SÅ OFTE DU KAN 2
Støttestenen gratulerer! Det Gode Vennskaps Grad 06.04.11 Bjørn Alexander Ramsland Geir Harald Westli Den Gyldne Leveregels Grad 13.04.11 Per Christian Backer 25-ÅRS VETERANJUVELTILDELING DEN 27. APRIL 2011 Onsdag den 27.april 2011 var 56 brødre samlet til logemøte i vårt logehus i Festnings gt. 1. Kveldens møte skulle først og fremst hylle en ny 25-års veteran, nemlig br. Tormod F. Henriksen. Før tildelingen tok til måtte vi imidlertid gjennomføre noe annet logearbeide, blant annet ble 1. gangs nominasjon av Storrepresentant og embedskollegium foretatt. Veteranjuveltildelingen ble deretter gjennomført på en verdig og stilfull måte med br. Storrepresentant som presiderende embedsmann. Br. Organist hadde som vanlig flere fingre med på orgelet og forhøyet opplevelsen med fine musikkstykker på de rette steder i tildelingen. Etter tildelingen ble vi ønsket velkommen til bords av br. Undermester, - til et brodermåltidet som bestod av wienersnitzel med grønnsaker og poteter. Etter maten fikk br. Overmester ordet. Han begynte med å si at dette var br. Tormods store kveld, men han tilføyde at det også var en stor kveld for vår loge. Br. OM har hatt samme arbeidsplass som den nye veteranen i mange år og kjenner ham godt, og br. OM følte derfor at han var berettiget til å uttale seg om og til veteranen. Han sa at br. Tormod var en virkelig god ambassadør for vår Orden, sitat: ikke fordi du sier til andre at du er en Odd Fellow, men for hvordan du er overfor dine medmennesker. Du er virkelig en av våre tradisjonsbærere og en slik en som vi trenger. Som veteran skal du ikke bare sitte på sidelinja, men det er viktig å møte ofte for å støtte våre yngre medlemmer. Deretter overrakte br. OM den nye veteranen Ordenens miniatyrnål for 25-årsveteraner og han fikk også blomster fra vår loge. Til slutt utbrakte br. OM en skål for den nye veteranen. Br. OM fortsatte med å overrekke miniatyrnål for Eks. Storrepresentanter til Eks. Storrepr. Johnny Kristiansen, Ole Sørli og Kaare Henry Skaare. Denne miniatyren er nylaget, og derfor var det da flere som var berettiget til å få den. Etter br. OM s tale sang forsamlingen til ære for den nye veteranen fra vår sangbok; For he is a jolly Odd Fellow. Veteran Tormod F. Henriksen fikk så ordet og han takket for de fine ordene fra br. OM og for fin ledelse av veterantildelingen. Han fortalte at hans fadder var Arne Sætre og at han ble tatt opp i logen sammen med Arild Sætre og Geir Vinje Olsen. Han var nå den eneste av de tre som var igjen i logen. Deretter dvelte han litt ved ordet veteranjuvel og hva egentlig veteran og juvel var for noe. Juveler er jo noe særlig fint noe og veteran blir man kanskje fordi man får lov å leve så lenge. Veteranen var glad for at han hadde fått ha 25 år sammen med brødrene i Loge Castrum og han har satt stor pris på det. Han avsluttet med et tusen takk til alle sammen og en skål. Deretter ble sangen Til Jubilanten sunget. Veteranens fadderbarn, brr. Bjørn Håkenstuen og Per Chr. Backer var de neste i talerekken, og de ønsket å 3
VI TAKKER ALLE VÅRE STØTTEANNONSØRER! Vi støtter Odd Fellow Håper medlemmene støtter oss! Logeantrekket finner du hos Kongsvinger Farvehandel A/S Tlf. 62 81 42 00 4
hilse veteranen og fadderen på denne dagen. Han er en aller tiders fadder som følger opp og ikke forlater sine fadderbarn. Br. Bjørn er veteranens svoger og fikk som en følge av det før sin inntreden i Ordenen en fornemmelse av at det var hyggelige møter som hans svoger tilbrakte tid i på onsdagskvelder. Senere ble han da spurt av br. Tormod om han ville bli med i logen, hvilket han da ble. Br. Per Chr. er født inn i en Odd Fellowfamilie hvor så vel far som mor og flere søsken er Odd Fellows. Han ønsket også selv å bli medlem, men fant ut at han først ville finne stedet å slå seg ned med sin familie. Da dette ble Kongsvinger og han var kjent med br. Tormod fra sin arbeidsplass, var det naturlig for ham å velge br. Tormod som sin fadder da han oppdaget at br. Tormod var Odd Fellow. Sist i talerekken var Eks. Storrepr. Ole Sørli. Han hilste til den nye veteranen og sa at han var logens Overmester ved jubilantens inntreden i Ordenen. Br. Ole ønsket ordet ikke bare for å gratulere veteranen, men også for å takke fra de tre Eks Storrepresentantene som hadde fått sine miniatyrnåler av br. OM. Han avsluttet med å utbringe en skål for Odd Fellow Ordenen. Måltidet ble som vanlig avsluttet med at Castrumsangen ble sunget med innlevelse og god styrke. Deretter var det kaffe med smågodt og trivelig samtaler brødre i mellom i lobbyen til den enkelte fant ut at kvelden var til sin ende. Arnt Kr. Haug Sommeren kommer! Etter en lang vinter er utbruddet «Sommeren kommer!» et jubelrop fra mange. Selv om vi gleder oss over arbeidet og de oppgaver vi har, kommer sommeren som et kjærkomment avbrudd fra den daglige dont. Ferien gir oss anledning til å gjøre noe annet, få variasjon og forhåpentlig inspirasjon og 5 opplevelser. Men sommeren har også et annet ansikt som ingen av oss må glemme i gleden over våre egne opplevelser. Budordene våre må følge oss, også om sommeren. Når vi beveger oss gjennom livet, vil vi over alt finne ulike former for nød. Vi møter alltid noen som trenger hjelp og støtte. Det skjer også på uvante og fremmede steder. Vi kan ikke ta «ferie» fra det å hjelpe dem som trenger det. Sykdommen tar ikke ferie. Helseinstitusjonene tømmes for besøkende i sommermånedene. Også dem som ligger syke i sine hjem merker dette. Det kommunale hjelpeapparatet går på høytrykk for å nå over alle, mens den frivillige innsats trappes ned og «tar ferie». Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Barn og ungdom kan ha det flott om sommeren. Det er gjerne det vi ser gjennom medienes «gladreportasjer». Men for mange barn og ungdom kan sommeren være en grell tid hvor fattigdom og ensomhet tærer verre enn ellers. Det skal penger til for å ha god ferie i dette landet. Jeg er sikker på at hver en av oss kan gjøre livet litt lysere for et barn eller en ungdom som strever. En ting er penger, en annen ting er oppmerksomhet og omtanke. Døden kommer når vi minst venter det. Også om sommeren kommer det dødsbudskap, både ventede og uventede. Midt i sorgen er det en flott opplevelse å være til stede når brødre og søstre samles ved et Ordensmedlems begravelse. Det gir mening til formuleringen om at «det gror etter venner som døde!». Derimot er det nedstemmende når man kommer til begravelser hvor det nesten ikke er noen til stede. La oss så sant det er mulig for oss begrave våre døde venner med den ære og respekt som de tilkommer. Og la oss ikke glemme de etterlatte som har en meget vanskelig tid og trenger både omtanke og hjelp. Odd Fellow Ordenen er verdibærende, vi vet at ord ikke er nok og heller ikke bare den gode tanke. Vi må handle som vi lærer. Det skaper troverdighet for Ordene, og det skaper glede og gir velsignelse til våre medmennesker. Jeg ønsker alle en helsebringene og impulsrik sommer Med broderlig hilsen i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Morten Buan Stor Sire
Er mitt innerste sunt nok? Den romerske keiser Marcus Aurelius (121-180 e.kr..) har sagt Min glede består i at mitt innerste er sunt. Kloke ord, hvis du spør meg. Det er jo akkurat det vi som OddFellows arbeider med. Det får meg til å tenke på likheten mellom å trene kropp og å trene sjel. De som trener og holder sine kropper i form sies er sunne. Dette er sikkert riktig i de fleste tilfelle. Men selv om jeg ikke trener min fysiske del av kroppen (som jeg sikkert burde!), så føler jeg sunnhet, nemlig den sunnhet som Marcus Aurelius omtaler. Jeg er definitivt ikke fornøyd med graden av sunnhet jeg føler, men jeg kan gjøre noe med det. Jeg kan trene mitt innerste slik at det blir sunnere. Jeg har glede av å kjenne etter sunnhet i mitt innerste,og det kan ingen ta fra meg. Ved regelmessig møte i loge og leir føler jeg at mitt innerste får regelmessig trening. Vi trenger alle slik trening på lik linje med at den fysisk aktive trenger sin fysiske trening. Vi har medlemmer i vår loge som har vært med i både 20, 30, 40 og endog snart 50 år. Hadde disse ikke fått denne treningen hadde de sikkert gitt opp for lengst. Jeg tror ikke at vi, i vår materialistiske verden, kan være alene om å vedlikeholde og trene vår innerste sunnhet utenfor Ordensfellesskapet. Hvorfor? Fordi at den indre sunnhet, uten tanke på egennytte, skal gjøre oss i stand til i nestekjærlighetens og vennskapets ånd og vende oss til menneskene og hjelpe der hvor det er nødvendig. Vi skal følge opp vårt formål som Odd Fellows, vi skal følge opp Ordensbefalingene: Du skal besøke de syke, Du skal hjelpe de trengende, Du skal oppdra de foreldreløse og Du skal begrave de døde. Gjør vi dette i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet og så godt vi evner og i tillegg har Den Gyldne Leveregel, Alt I vil at andre skal gjøre mot Eder det gjøre og I mot dem, bevisst i all vår handling, ja da står vi distansen som en maratonløper. Men vi må trene!. Trene vårt innerste og det kan vi kun gjøre ved å møte så ofte vi kan på våre logemøter. Mange av oss kan, etter evne, legge 100 meter bak oss og være fornøyd med resultatet, men trener vi og trener vi riktig, blir resultatet garantert mye bedre. Overført til våre Ordensliv mener jeg derfor, kjære bror, at det er umåtelig viktig å møte i logen. Det er klart at en kan være syk,eller andre ting står i veien enkelte ganger som hindrer oss for å møte i logen. Men når du er frisk igjen, når jobben igjen tillater det, når din familiesituasjon gjør det mulig, 6 da må du møte på trening (les logemøte). Husker du innholdet i dine avlagte løfter? Husker du Undermesters avslutningsord på våre møter? For å huske og forstå så må vi møte så ofte vi kan. Ikke bare for vår egen del, men også for våre brødres skyld. Har du hørt om noen idrettsmann som liker å trene alene, hvis han kan trene med likesinnede? Trener du med andre, så vil du også lære av det andre gjør. Det samme skjer i logen, vi lærer alle av hverandre, trener og utvikler vårt innerste. Vi blir sunne i vårt innerste. Synes du at ditt innerste er sunt nok? Tenk på hva som skjer hvis en idrettsmann slutter å trene. Hvis du som jeg trenger regelmessig vedlikehold og påfylling, så vet du både hvor og når du kan trene. A.Solberg Tanker ved mitt fuglebrett Av EksOM Chr.Larsen Det hersker ett liv på mitt fuglebrett blant spurver, finker og meiser. Tross kulden de vimser rundt, ubekymret for andre som har dratt på reiser. Hva skulle vel de, der nede i syd blant trekkfuglers brokete skare, når de her hjemme, med pipende lyd kan gi oss ett håpets fanfare. Hvor ville ikke vår vinter bli trist Uten de fjærkledde fyrer, som synger kokett fra den bladløse kvist. Kan yrheten ikke styre. Jeg selv sitter lunt bak vinduets glass, hvor all verdens problemer seg skjuler ved syn av kjøttmeis, den sprelske bajas som artistisk en kokosnøtt uthuler. Tenk om vi mennesker hadde samme tro på livet og på dets betydning, så ville nok all verdens nationer i ro sikkert unnlate grenseforskyvning. Ja, broderlig dele, så alle ble mett- Respekten for nesten bevare! Vår klode ble da som mitt fuglebrett ett hjem for så livsglad en skare.
Betraktninger Artikkel hentet fra logeavisen til loge nr. 48 Færder. Vi lever tett oppunder vår loge og vårt logeliv. At vi skal ivareta våre løfter, og hele tiden ha logen og Ordenslivet til beste er rett, men sannelig at vi også skal ha et blikk for samfunnet rundt oss og se saker hvor vi bør og kanskje kan hjelpe. Vi ser innslag på TV og i aviser om store og små ulykker og hendelser. Vi leser og erfarer om ungdom som blir innblandet i kriminalitet og ikke minst narkotika hvor unge mennesker i lede eller glede ødelegger seg for livet. Vi ser unge og voksne med pøbelaktig oppførsel, og mangel på hensyn overfor alle andre medmennesker. Jeg får skynde meg å tilføye at flesteparten av de vi møter er gode, hjelpsomme, gavmilde og snille mennesker, men det er pøblene som oftest skaper uhygge og utrygghet. Men jeg har den enkle tanke at påvirkning hjelper, for de fleste har en porsjon ballast med seg fra ett eller annet sted i livet. Vi i vårt logeliv har skrevne og uskrevne regler for gjensidig oppførsel og lærer mer og mer oppover i ordenslivet. At vi tar denne form for oppførsel med oss ut i arbeidsliv og i omgang med mennesker vi treffer har virkninger. Ordentlighet, ærlighet, høflighet og hjelpsomhet er egenheter som påvirker. Vi i vårt logeliv har et samlingspunkt og en plattform hvor vi med arbeid og enkle midler kan enes om enkle hjelpe - og trivselstiltak for mennesker i vårt nærmiljø. Jeg har den enkle tanke at noen gleder seg i hverdagen over dette. Vi i vårt logeliv har en sentral og enkel oppbygging med ledere fra egne rekker som kjenner oss alle og som vi alle kjenner. At vi med slike forutsetninger kan sette våre grenser for hva vi med vår økonomi eller krefter kan hjelpe i nød, og hvor slik hjelp 7 trenges. Jeg har den enkle tanke at vi som en av mange loger kan yte vårt i vår by, vårt land og kanskje i verden - i Vennskap. Kjærlighet og Sannhet. Ta vare på de gyldne øyeblikk i livet. Jeg overhørte den replikken i et radioprogram nylig. Det fikk meg til å tenke; gyldne øyeblikk - hva er nå det? For min egen del tenker jeg på gyldne øyeblikk ikke som noe stort og dramatisk. Det er hendelser/stunder som beriker oss, noe som får oss til å kjenne at det er godt å leve. En varm sommerdag med kafferast på et svaberg, en skitur hvor føret er godt og sola skinner, et godt håndtrykk og en prat med en du ikke har sett på lenge. En spasertur i et oktoberlandskap med høstfarger i alle fasetter. Små ubetydelige hendelser, ja visst, men du verden hvor de kan varme. Det er det fine med gyldne øyeblikk slik jeg tenker dem; du behøver ikke gå på jakt etter dem. De er der og de skjer rett foran nesa på deg. Det er bare det at vi ikke alltid ser dem. Kanskje det er riktigere å si at vi tenker ikke på slike opplevelser som gyldne øyeblikk. Men det er de jo! Så la det gå sport i det! Samle på gyldne øyeblikk! Ikke på gods og gull, men på gode opplevelser. l heimen, på jobben, men sannelig også; i logen!
Ansvarlig redaktør: Overmester Arvid Solberg Redaksjonsnevnd: Kjell Bakken, Jan Bøhnsdalen, Stein Ove Roaldkvam, Arnt Kristian Haug, Bernt Blåka. Redaksjonsnevnden ønsker stoff til Støttestenen, helst på e-mailadresse: kjell.bakken@gmail.com 8