Skaperglede og deltakelse

Skaperglede og deltakelse INNSIKTSRAPPORT FOR KULTURKONTORENE / BERGEN KOMMUNE 2016

INNHOLD UTGIVER DESIGN TRYKK PAPIR FONT BERGEN KOMMUNE ALFGUNDERSEN BODONI MUNKEN PURE ARIAL & TIMES NEW ROMAN INNLEDNING 4 METODE: DESIGN THINKING 5 OPPSUMMERING AV FUNN 10 UNGDOM 12-15 ÅR 14 Foreldres rolle 16 EN INNSIKTSRAPPORT FRA KULTURKONTORENE: Arna og Åsane Fana og Ytrebygda Bergenhus og Årstad Laksevåg og Fyllingsdalen MED REPRESENTANTER FRA: Ungdommens bystyre ALFGUNDERSEN Motivasjon 24 Innhold og organisering 29 Rekruttering/markedsføring 33 UNGDOM 16-18 ÅR 40 Foreldres rolle 42 Motivasjon 42 Tilbudets innhold og organisering 46 Markedsføring 54 POINT OF VIEW 58 IDÉUTVIKLING/TIDLIGE PROTOTYPER 60 VEIEN VIDERE 66 BERGEN 2016 Skaperglede og deltakelse INNSIKTSRAPPORT FOR KULTURKONTORENE / BERGEN KOMMUNE 2016

INNLEDNING / BAKGRUNN De fire kulturkontorene i Bergen tilbyr i dag en rekke kurs og aktiviteter i de ulike bydelene, rettet mot ungdom i alderen 13-20 år. Tilbudet spenner over et stort register både når det gjelder grad av organisering, krav til regelmessig fremmøte, krav til forhåndskunnskaper osv. Kulturkontorene opplever høy tilfredshet blant deltakerne, men erfarer at informasjon om tilbudene ofte ikke når ut. Svært mange kjenner derfor ikke til tilbudene. PROSJEKTETS FORMÅL For å opprettholde tilfredshet og gode brukeropplevelser, er det behov for kontinuerlig å videreutvikle tilbudet. Ett av målene for prosjektet var å kartlegge kultur- og fritidsvaner blant ungdom i Bergen, og med dette gi innspill til det videre arbeidet på kulturfeltet i Bergen kommune. Et annet viktig mål har vært å utvikle idéer til bedre brukeropplevelser og til bedre markedsføring av tjenestene. Prosjektet ble initiert og drevet av kulturkontorene i Bergen kommune. DESIGN THINKING SOM PROSJEKTMETODIKK Kulturkontorene ønsket å bruke Design Thinking som metode i arbeidet. Design Thinking er en praktisk, empatidrevet prosess som har vist seg effektiv i denne typen sammensatte problemstillinger. Prosessen omfatter fem steg: Empati/innsiktsfase, definisjonsfase, idéutvikling, prototyping og testing. Et av de grunnleggende målene i Design Thinking er å få en god forståelse for brukerens behov. Hva er den indre motivasjonen for brukernes valg? Hvorfor følger de bestemte mønstre? Hvordan kan vi bruke denne innsikten til å utvikle produkter og tjenester som dekker behovene på en bedre måte? Design Thinking låner verktøy fra blant annet antropologi og etnografi. Gjennom observasjon, samtaler og intervjuteknikker skaffer vi oss innsikt i målgruppen, og bruker dette til å utvikle nye måter å dekke behovene på. DESIGN THINKING MODELL EMPATI DEFINISJON IDÉUTVIKLING PROTOTYPING TESTING INNSIKTSRAPPORT 2016 4 5 INNSIKTSRAPPORT 2016

DESIGN THINKING FASER Fase Omfatter 1. EMPATI Utarbeidelse av interessentmatrise, gjennomføring av intervju, observasjoner, kartlegging av funn, og utarbeidelse av participant board og affinitymap der funnene grupperes. 2. DEFINISJON Utarbeidelse av POV (point of view) basert på en valgt brukerprofil. En POV er en kort beskrivelse av brukeren, brukerens behov og hvilken viktig innsikt behovet baserer seg på. I prosessen har det blitt utviklet fire ulike POV-er. 3. IDÉUTVIKLING Basert på aktuell POV, utarbeider vi forslag til nye måter å løse behovet på. 4. PROTOTYPING Vi utformer enkle prototyper på løsningen ved hjelp av tegning, papp, tape og annet materiell. 5. TESTING Vi presenterer prototypen for brukergrupper og ser etter svakheter som kan utbedres. Deretter går vi tilbake og forbedrer prototypen før vi tester igjen. Denne prosessen fortsetter inntil vi føler oss trygge på lansering. INNSIKTSRAPPORT 2016 6 7 INNSIKTSRAPPORT 2016

GJENNOMFØRING Kommunikasjonsbyrået AlfGundersen ble valgt til å lede prosessen. I gjennomføringen ble det lagt vekt på å gi kommunens medarbeidere opplæring i Design Thinking-metodikken slik at denne kan brukes som verktøy også i senere arbeid. Spesielt var det viktig at kulturkontorenes egne ansatte hadde et tydelig engasjement og eierskap til innsiktsarbeidet. Det var også viktig å involvere deltakerrepresentanter i arbeidet. Deltakere fra Ungdommens bystyre var derfor aktivt engasjert gjennom hele prosessen. Prosjektet involverte tre workshops med Federico Lozano som er akademisk ansvarlig for Design Thinking-utdannelsen i Bergen. Her ble metodikken gjennomgått med praktiske oppgaver. Design Thinking-veiledere fra AlfGundersen fulgte opp kulturkontorene gjennom innsiktsarbeid og øvrige faser. Prosjektet engasjerte et stort antall kulturmedarbeidere i alle de fire kulturkontorene i kommunen, i tillegg til ungdommer fra Ungdommens bystyre. POINT OF VIEW (POV) En POV utarbeides for å gi retning til idéarbeidet. En god POV beskriver brukeren, brukerens bakenforliggende behov, og en overraskende innsikt som har kommet frem gjennom innsiktsarbeidet. Prosessen er i skrivende stund ikke avsluttet. Idéer for nye tjenesteløsninger, og prototyper på disse er såvidt påbegynt. Denne rapporten omfatter derfor primært innsikten som er opparbeidet basert på intervjuer og observasjoner blant ungdom og aktuelle interessentgrupper. INNSIKTSRAPPORT 2016 8 9 INNSIKTSRAPPORT 2016

OPPSUMMERING AV FUNN Vi har intervjuet foreldre, lærere, tilretteleggere av kurs og ungdomstilbud, personer i kommunens kultur- og informasjonsavdeling, og ikke minst en rekke ungdommer og brukere av kulturtilbudene. Dette kapittelet presenterer en del av de funnene vi har gjort, med særlig fokus på hvilke behov vi har avdekket. I tillegg har vi brukt NOVA rapport 08/16, Kommuneplanens samfunnsdel 2016 2030 og Kultur for å delta (TF-rapport nr. 383) som bakgrunnsmateriale.

HOVEDFUNN I KORTE TREKK Aldersspennet 12 20 år er for stort til at det kan behandles under ett. Behovene varierer og det er hensiktsmessig å dele gruppen inn i to aldersgrupper: 12 15 år og 16 20 år. Foreldrenes rolle er merkbart forskjellig i de to gruppene. Blant de yngste er det stort sett foreldre (primært mor) som påvirker og melder barnet på aktiviteter. Foreldre er viktige tilretteleggere, ikke bare når det gjelder å hente/ bringe barna. Foreldrenes motivasjon for å melde barna på kulturaktiviteter er ofte å unngå inaktivitet, hjemmesitting, ensidig PC-bruk og ensomhet. Foreldre prioriterer ofte idrett/ fysisk aktivitet foran kulturaktivitet, og har idrett som førstevalg for barnet. Aldersgruppen 12 15 år er opptatt av å ha det gøy, være sammen med andre jevnaldrende og å føle mestring som gir dem positiv respons blant venner. Aldersgruppen 16 20 år ønsker mindre fokus på prestasjoner. De føler et stort press fra flere hold, og etterspør et sted å være der de kan bli inspirert og ha det sosialt. Den indre motivasjonen er en avgjørende drivkraft for ungdom, og det er viktig at de får drive aktiviteten mest mulig på egne premisser. Samtidig er de avhengige av godt tilrettelagte lokaler, samt engasjerte og kompetente voksne. Aldersgruppen 16 20 år har en svært travel hverdag og stiller ofte urimelig høye krav til seg selv. For mange oppleves ikke fritidsaktiviteten som reell fritid lenger. Det er et stort behov for en mer oversiktlig og publikumsvennlig markedsføring av kulturtilbud for ungdom. Mange deltakere opplever det som negativt når det er for stort aldersspenn i deltakergruppen. INNSIKTSRAPPORT 2016 12 13 INNSIKTSRAPPORT 2016

nært gøy Sosialt 12 15 ALDERSGRUPPE 12

Ungdom 12-15 år Gøy, nært, sosialt Selv om innholdet i en aktivitet er attraktivt og barnet ønsker å delta, kan det være at tilbudet velges bort fordi det er uforenelig med familiens timeplan. Kulturskole har vært uaktuelt på grunn av alt for lange ventelister, og når du først får et tilbud er det helt ugunstig tid og sted. Umulig for en forelder å følge opp! MOR TIL JENTE 15 det er blitt vanskeligere å ha kontroll over barnas fritid. Det er vanskelig å holde oversikt i tilbudsjungelen og ikke minst holde tritt med utviklingen i sosiale medier. I følge NOVA Rapporten bruker rundt tre av ti ungdommer mer enn fire timer foran en skjerm. Skjermtiden øker gjennom ungdomstrinnet, og flater ut i overgangen til videregående. (NOVA Rapport 08/16 s.55) FORELDRENES ROLLE Vårt materiale viser at foreldre spiller en svært viktig rolle for ungdoms fritidsvaner helt opp mot 16-årsalderen. Det er foreldrene som melder på og betaler for kurs, og dersom aktiviteten ikke ligger i gåavstand eller er lett tilgjengelig med kollektiv transport, kjører de barna til og fra aktiviteter. At fritidstilbud foregår lokalt, og at de legges til et tidspunkt som er gunstig for familiens timeplan er derfor viktig for foreldre i denne målgruppen. Det ideelle for foreldrene er at tilbudet enten blir lagt like etter skoletid i skolens lokaler, eller fra kl. 18 og utover i lokaler i nærmiljøet (da skal barna ha tid til å gå hjem og spise før de går ut på aktivitet). Dette er også i tråd med kommuneplanens samfunnsdel: «For å sikre at kulturtilbud skal bidra til økt livskvalitet for alle, må både frivillige og offentlige tilbud ha en nærhet til byens befolkning. Bare 20 % av byens befolkning bor i gangavstand til Bergen sentrum, og derfor er det viktig å ha kulturtilbud i bydelene for å sikre inkludering og mangfold.» (Kommuneplanens samfunnsdel, s. 40) Det perfekte fritidstilbud skal ha et godt sosialt miljø, der barna kan utvikle sine evner innenfor et felt de liker, men der det ikke er nødvendig med øving utenfor tiden som er satt av til selve aktiviteten. MOR TIL JENTE 12 Mange foreldre peker på at det er mange flere tilbud for ungdom å velge mellom nå enn da de selv var unge, og at barna er preget av dette. De blir svært bevisste deltagere, som «shopper» aktiviteter og har klare forventninger om at alt kan tilrettelegges den enkelte. Samtidig opplever mange foreldre at Foreldre som har barn med særlige talent, eller en høy grad av dedikasjon innen en aktivitet, er mer fleksible når det gjelder plassering av tilbud. Dess mer dedikert barnet er, desto lenger strekker foreldrene seg for at barnet skal få delta. Det er naturlig at det investeres mer tid for å frakte barna til den arenaen som gir det beste tilbudet, når foreldrene opplever at barna har et talent som skal ivaretas. De som er mest opptatt av at tilbud skal ligge lokalt, er gjerne foreldre med barn som ikke vet hva de ønsker å drive med, eller barn som er mest opptatt av å delta i aktiviteter på grunn av det sosiale. INNSIKTSRAPPORT 2016 16 17 INNSIKTSRAPPORT 2016

Foreldre vil at man skal gå ut og være sosial. Fordi Ny-KrohnborgUNG ligger i samme bygg som skolen, synes de det er helt greit og trygt at jeg er her hele dagen. GUTT 15

Økonomi og livssituasjon spiller selvsagt også en rolle for hvor mye foreldre kan involvere seg i barnas fritid. Både helsesøster og politi understreker viktigheten av å ha engasjerte foreldre som følger opp, og flere påpeker den viktige betydningen fritidsaktiviteter har for god psykisk helse. Barn og unge som strever med å tilpasse seg har ofte ikke like ressurssterke foreldre som veltilpasset ungdom. De får ikke hjelp av foreldre til å søke på aktiviteter, og klarer det heller ikke selv. Selve påmeldingen blir en terskel som kommer i tillegg til dårlig økonomi. Foreldre er veldig viktig for å engasjere ungdom. Det er de som må pushe og tilrettelegge. HELSESØSTER For å utjevne disse forskjellene er det viktig med målrettet innsats i strøk med levekårsutfordringer. Dette understrekes også flere steder i kommuneplanens samfunnsdel. «Det er en målsetting å utjevne sosiale og geografiske forskjeller som har betydning for levekår og folkehelse (.) slik at alle barn og unge får samme mulighet til å utvikle sine evner og ferdigheter, og til å delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv» (s.26). Også i kapittelet Mangfold vektlegges viktigheten av «stor variasjon i tilbud, slik at flest mulig får mulighet til å delta og bidra i sitt lokalmiljø» (s. 39). For foreldre er det viktig at barna er trygge på tilbudene de skal delta på. For mange er skolen et sted som borger for kvalitet og trygghet, og flere uttrykker at de kunne tenke seg at fritidsaktiviteter foregikk i skolens lokaler. Det er viktig at lokalene som aktiviteten skal foregå i oppleves som lyse, hyggelige, og i god forfatning, at miljøet rundt byggene oppleves trygt, og at det er trygge voksenpersoner til stede som tar i mot barna på en god måte. Taggeveggen, parkeringshuset og tunnelen er litt skumle. Mamma var litt skeptisk da jeg skulle gå fra bilen og bort. Pappa pleier å komme helt inn og hente meg om kveldene. JENTE 14 Foreldre vil at man skal gå ut og være sosial. Fordi Ny-KrohnborgUNG ligger i samme bygg som skolen synes de det er helt greit og trygt at jeg er her hele dagen. Jeg tror ikke foreldrene mine vet så mye om hva vi egentlig driver med her. GUTT 15 Utover å ha en ren tilretteleggerrolle viser våre funn at foreldre, og kanskje særlig mor, har en mer aktiv rolle i å sile ut hva barna skal delta på. Både ungdommene i aldersgruppen 12 15 år og deres foreldre svarer at det er mor eller far som er ansvarlige for å lete frem tilbud på nettet, og for å motivere ungdommene til å delta. Mange foreldre oppgir at de bruker mye tid på å presentere barna for ulike tilbud, og oppmuntrer dem til å prøve ut nye ting. Det er med andre ord ofte foreldrene som står for utvalget av aktiviteter, og som bør være prioritert målgruppe for markedsføring til denne aldersgruppen. Min rolle har vært å foreslå mye. Min datter hadde ingen ønsker selv. Hun har prøvd mye, men ikke fortsatt med noe. MOR TIL JENTE 14 Jeg liker godt å være den som følger opp. Hører litt på musikken når vi sitter utenfor. Jeg blir imponert og stolt. Ser jo fremgangen! Merker også at hun er tryggere, ser at hun kan slå seg løs. Hun lærer seg at du må øve for å bli god, og har også lært å stå på en scene uten å være nervøs. Jeg tror det kommer til gode i skolen. Dessuten har hun fått nye venner. FAR TIL JENTE 14 Det kan være verdt å merke seg at flere av foreldrene vi har snakket med tror at de selv har liten innflytelse på hva ungene skal drive med, og de tror ikke selv at deres meninger veier særlig tungt. Stikk i strid med dette sier de fleste ungdommene at de ønsker en sterk involvering fra foreldre, at de bør innta en aktiv rolle når det gjelder å veilede barna sine på dette området, og at de har stor tiltro til at det foreldrene deres foreslår borger for kvalitet. Brosjyrer som kommer utdelt på skolen er ikke interessant, det oppleves ikke som noe kult. Det er bedre hvis mamma sier fra om et kurs og motiverer, det har større effekt. JENTE 15 Foreldre må være flinkere å følge opp. Hvis de ser at barna har en interesse må de pushe ungdommene mer. Ungdom i dag er generelt vanskelig å få ut av huset. Internett gjør at de sitter mer hjemme, det er for mye gøy på nettet. GUTT 15 INNSIKTSRAPPORT 2016 20 21 INNSIKTSRAPPORT 2016

Det er gøy når jeg kan spille fine sanger som jeg liker, riff og sånt. Gøy når du lærer noe nytt og får det til. Dessuten er det litt gøy å spille for andre, for eksempel på skolen. GUTT 15

MOTIVASJON Foreldres motivasjon Mange av foreldrene vi intervjuet synes det er viktig at barna ikke har for mange aktiviteter på fritiden, ut fra en tanke om at de har lange nok dager som det er med skole og lekser. Fritidsaktivitetene skal i hovedsak være der for at barna skal ha noe å gjøre på som de synes er morsomt, og trivsel er det viktigste. Det sosiale er alfa og omega. Hvis de ikke har det kjekt sosialt er det ikke noe poeng å gå. Hun må få teste ut ting og se om hun får taket på det. Jeg vil ikke at de skal ha for mange aktiviteter. De må også ha tid til fri lek. MOR TIL JENTE 14 Samtidig uttrykker mange at en viktig motivasjon for å melde barna sine på fritidsaktiviteter er å unngå inaktivitet, hjemmesitting, ensidig PC-bruk, og ensomhet. De ønsker at barna skal være sosiale, møte jevngamle, og gjøre noe utenfor hjemmets fire vegger. Mange av foreldrene uttrykker at de helst vil at barna skal gå i en aktivitet der de er sammen med andre fra klassen, eller andre jevngamle fra nærområdet, slik at de bygger sosiale nettverk der de bor. Han liker å tegne, og kunne nok likt å lære mer, få nye verktøy og ta ferdighetene et steg videre. Men han må tvinges litt, han liker ikke organiserte ting. ( ) Jeg prøver å tvinge han til å gjøre ting. Får alltid nei, helt til han blir overtalt. Han er ikke veldig impulsiv og sosial. Jeg tenker at han må teste ut ting, og så håper jeg at han finner noe han liker. Jeg stiller ultimatum for å presse han til å gå på ting. MOR TIL GUTT 14 Jeg ville ikke synes det var greit om hun bare satt hjemme. Da ville jeg nok prøvd å pushe. Jeg vet at kommunen har mye gode tilbud, og jeg synes det er hipp som happ om de er med på kultur eller idrett. Så lenge de synes det er gøy. FAR TIL JENTE 14 Jeg hadde gjerne sett at datteren min satset mer på idrett, men samtidig plager det meg ikke at hun har andre interesser enn meg. Det er viktig at barna har noe å drive med på fritiden som de synes er kjekt at det er interessedrevet. MOR TIL JENTE 13 Selv om de fleste sier at trivsel er det viktigste, gir mange uttrykk for at de helst vil at aktivitetene skal inneholde fysisk aktivitet. For mange av de foreldrene vi har intervjuet er idrett førstevalg når de skal anbefale aktiviteter for barna. Dette handler trolig mye om en bekymring for at barna tilbringer mye tid med stillesittende aktiviteter (skjermaktiviteter og skole), samt at idrett har forrang i mange klasser som fellesaktivitet. Det å velge bort deltagelse i det lokale fotballaget til fordel for en kulturaktivitet kan potensielt bety utenforskap og sosial ekskludering. Det er interessant å merke seg at idretten har så sterk forrang hos enkelte, at det faktisk fører til at noen barn må slutte på kulturaktiviteter de egentlig har lyst å delta på, fordi foreldrene heller vil at de skal prioritere idretten. Før jeg begynte på badminton gikk jeg på graffitikurs, men moren min mente jeg måtte ha minst en fritidssyssel som involverte fysisk aktivitet. Jeg savner graffitikurset. JENTE 12 I de tilfellene foreldrene har et uttalt ønske om at barna skal delta på kulturaktiviteter er motivasjonen gjerne at barnet ikke har interesse for idrett, og at de derfor leter etter alternative mestringsarenaer, eller at de opplever at barna har et særlig talent innen et bestemt kulturuttrykk. Vi ser også tendens til at foreldre som selv er aktive innen en eller flere estetiske retninger naturlig nok også har et klarere ønske om at barna skal delta i kreative aktiviteter. For eksempel oppgir flere av barna som går på musikkundervisning at foreldrene driver med musikk. Kulturkontorene har lenge hatt et ensidig fokus på kulturens egenverdi i plandokument og markedsføringsmateriell. For å nå ut til et bredere publikum må kulturkontorene bli flinkere til også å kommunisere ut de ulike positive «bi-effektene» av kulturaktiviteter når vi henvender oss til foreldrene til denne målgruppen. Egenmotivasjon Når vi spør 13-15 åringene selv om hva som er avgjørende for valg av aktiviteter, er det som regel det sosiale og det å ha det gøy som trekkes frem. De ønsker å gjøre noe som gir dem glede, og å lære noe og oppleve noe sammen med andre. De oppgir også mestring som en viktig motivasjon. Det er godt å føle seg god i noe, det er kjekt å se fremgang, det føles bra å vise frem et talent. Det er gøy når jeg kan spille fine sanger som jeg liker, riff og sånt. Gøy når du lærer noe nytt og får det til. Mestringsfølelse. Dessuten er det litt gøy å spille for andre, for eksempel på skolen. GUTT 15 INNSIKTSRAPPORT 2016 24 25 INNSIKTSRAPPORT 2016

Jeg synes det er gøy å lære meg noe nytt og gøy å vise til andre. Jeg merker at folk ser opp til meg fordi jeg er flink i musikk. Jeg lærer også bort til andre. JENTE 14

For noen oppleves det positivt å få en status for at du er god i noe, eller at du driver med noe som ikke så mange andre kan. Aktiviteten du driver med kan være med på å definere deg som person. Hva som er gøy med å spille? Vet ikke! Mange synes det er kjedelig. Men jeg synes det er gøy å lære meg noe nytt og gøy å vise til andre. Jeg merker at folk ser opp til meg fordi jeg er flink i musikk. Jeg lærer også bort til andre. JENTE 14 Å være med på Lipstick Music er det beste jeg har gjort! Veldig glad for at jeg begynte. Det er liksom blitt en del av personligheten min. JENTE 14 Liker å ha en sport som er litt annerledes. Det samme gjelder tegningen det er ikke så mange andre som driver med det. Jeg liker tegningen fordi jeg glemmer tid og sted. Jeg har veldig lyst til å bli kjempegod i tegning og roing. GUTT 15 På den andre siden kan det å ikke mestre noe hindre at ungdommene tør å begynne på en aktivitet. Flere oppgir at det er vanskelig å begynne på noe man ikke kan fra før, fordi man ikke har lyst til å føle seg dum. Hun har veldig høy terskel for å begynne på noe slikt, fordi alt er pinlig hvis hun ikke kan det 100%. Band og samspill og instrumentkurs krever som regel at du kan noe fra før. MOR TIL JENTE 15 Noen gir uttrykk for at det kan være vanskelig å begynne på noe dersom man ikke kjenner noen andre der, eller man ikke føler at de andre som er der er «din type»/ noen du kan identifisere deg med. For de fleste er det viktig å ha mest mulig informasjon i forkant om hvem andre som kommer og hvordan tilbudet ser ut. I så henseende er det mye kommunen som tilrettelegger av tilbud kan gjøre for å informere deltagerne bedre i forkant. Mange er redde for å gå på noe der de ikke kjenner noen fra før. Mange vil heller ikke gå på noe der det ser ut som det er få påmeldte. De skjønner ikke at noen må være den første! GUTT 14 Noen av ungdommene, særlig gutter som bruker mye tid på gaming, gir uttrykk for at de egentlig ikke føler behov for et fritidstilbud, men at motivasjonen for å gå på ting er å tilfredsstille foreldrene sine: Foreldrene mine vil gjerne at jeg skal være sosial, og så lenge jeg spiller med andre er de glade, så derfor kommer jeg på Åpent hus og GG Bergen. Her får jeg spille og samtidig spille sammen med andre. GUTT 13 For å fange opp denne målgruppen vil det være avgjørende å finne noe som kan styrke deres indre motivasjon, for eksempel ved å utforske kreative aktiviteter knyttet til gaming som interesse- og kompetansefelt. Vi ser for eksempel at flere av guttene som driver mye med gaming oppgir at de er interessert i tegning, og kanskje kan man tilby kurs som gir bedre ferdigheter i å jobbe med digitale arbeidsverktøy for virtuell design eller lignende. INNHOLD OG ORGANISERING Når det gjelder ønsker for innhold og organisering speiler det i all hovedsak de to motivasjonsfaktorene å ha det sosialt og å lære noe. Hva som tillegges størst vekt av de to faktorene har noe å si for måten de ønsker at tilbudene skal organiseres på. For de som har størst vekt på det sosiale, etterlyses et treffsted i nærmiljøet. Her vil de være sammen med jevngamle, gjerne spise noe sammen, henge, gjøre lekser, spille eller lignende. Innenfor disse rammene kan de prøve ut ulike aktiviteter, men hele tilbudet må ha en uformell organisering. Det skal ikke være nødvendig å melde seg på, man skal ikke trenge å binde seg til et lengre kursforløp, og det bør være gratis å komme dit. Intervjuene forteller oss at ungdommene ønsker gode voksenpersoner som klarer å skape et godt og inkluderende miljø. Et fast sted, fast tidspunkt, og faste voksenpersoner, men utover dette en løs organisering, ser ut til å gå igjen som et drømmescenario. De som ønsker denne organiseringen er kanskje særlig de som ikke deltar i andre organiserte aktiviteter, de som ikke har et klart interessefelt og som ønsker å utforske ulike uttrykk. Det kan også være et miljø som har et klart avgrenset interessefellesskap og som ønsker å møtes primært for det sosiale (som f.eks. gamere, tegneloftet, cosplayere). På grunn av den uformelle organiseringen og fokuset på lav terskel for deltakelse, er det også tilbud som vil fungere godt i områder med levekårsutfordringer. Det har en positiv energi, det er sosialt, og jeg har ikke noe annet å gjøre. Positiv energi i forhold til at alle kan være med og det er koselig og gøy å være her, samt at alle er på en måte venner selv om vi ikke egentlig er venner til vanlig. GUTT 14 INNSIKTSRAPPORT 2016 28 29 INNSIKTSRAPPORT 2016

Foreldrene mine vil gjerne at jeg skal være sosial, og så lenge jeg spiller med andre er de glad, så derfor kommer jeg på Åpent hus og GG Bergen. Her får jeg spille og samtidig spille sammen med andre. GUTT 13

I kommuneplanens samfunnsdel understrekes det at «Bergen skal legge til rette for sosiale møteplasser». Her legges det også vekt på at tilgjengelighet i lokalområdene er viktig: «Sosiale møteplasser kan være aktivitetssentre for unge og eldre, kultur- og samfunnshus, byrom, parker og lekeplasser. Tilgjengelighet er avgjørende for at møteplassene skal bli brukt.» (s. 26, kapittel 4 «Engasjert»). De som ønsker å gå på fritidstilbud for å lære noe nytt, for å bli bedre i noe, for å treffe andre med samme interesse, eller for å uttrykke seg kreativt, har litt andre ønsker for organiseringen. Her vil en gjerne se etter en tydeligere organisering, med påmelding, kursavgift, en fast gruppe deltagere, og en kursholder eller mentor. Også disse ungdommene ønsker at tilbudene skal være sosiale, og man er opptatt av at miljøet skal være godt, men man er samtidig opptatt av å få noe mer igjen for å gå der. Kjekt å være med andre folk, lage musikk, henge med de som jobber her, et genialt sted å være. GUTT 14 Det beste minnet jeg har fra fritidsaktiviteter er første dagen på graffitikurset. Her fikk vi bruke spraybokser for første gang; jeg var sammen med en gjeng jevnaldrende med samme interesse; og vi tegnet det vi ville mens vi hørte på musikk. GUTT 13 Felles for alle ungdommene i denne aldersgruppen er at det er uhyre viktig hvem de møter når de kommer til en aktivitet. En god kursholder eller klubbleder er avgjørende for at det skal skapes et godt miljø på tilbudet. De skal også hjelpe deltagerne til å føle mestring og fremgang, slik at de har lyst til å fortsette. For denne aldersgruppen er dårlige kursholdere eller dårlig miljø på tilbudet de to grunnene som oftest nevnes som årsak til at man har sluttet på et tilbud. Jeg har også gått på keramikkkurs og et tegnekurs på skolen. Jeg likte å tegne. Men læreren var veldig streng. Jeg husker spesielt en tegning jeg var veldig fornøyd med. Men læreren kritiserte den og sa at den ikke var bra. Hun var så sur og det ødela tegnegleden min. Det er gøyere å gjøre noe jeg føler at jeg er god til. JENTE 13 Det har mye å si hvordan du blir tatt imot. Om instruktørene er greie. Det hadde ikke vært gøy hvis det var klikkete. Eller hvis de andre var mye yngre eller eldre enn meg. JENTE 14 Begge barna mine er opptatt av tegning og forming, og de liker keramikk. De har gått på sommerkurs på Kode og stortrivdes. Det positive med det var at det var litt variert. De så på kunst, lekte litt, lagde ting selv, så på film og var en del ute. Kunstnerne var veldig dyktige. I motsatt ende av skalaen hadde de prøvd et tilbud i regi av kulturskolen i 1. klasse. Da fikk barna masse ulike smakebiter av ulike uttrykk (dans, teater, kunst og håndverk osv) i SFO-tid. I utgangspunktet hørtes dette topp ut, men lærerne var så dårlige at barna nektet å gå. De fikk alt for stramme rammer og mye kjeft. MOR TIL GUTT 12 OG JENTE 14 ÅR REKRUTTERING/MARKEDSFØRING Det er gjennomgående at foreldre synes det er vanskelig å få oversikt over tilbud, og at de savner en enkel måte å skaffe seg oversikt på. Mange oppgir at kommunens nettsider er vanskelige å navigere i. Jeg synes det er vanskelig å finne frem på nett hos kommunen, selv om jeg jobber i kommunen selv! MOR TIL JENTE 14 Foreldre er nøkkelen. Det er utrolig viktig at de tar initiativ til å styre ungdommene sine i riktig retning og viser interesse i fritiden deres. Men vi mangler en fullstendig oversikt over tilbudene i nærområdet. Hva finnes av konkrete tilbud til en hver tid? POLITIET Også ansatte i kommunens informasjonsavdeling uttrykker at Bergen kommune per i dag ikke klarer og nå godt nok ut med informasjon til barn og ungdom. De tror ikke sidene til Bergen kommune bruker begreper eller språk som ungdommer bruker, og de anser ikke at de er veldig flinke til å kommunisere med ungdommen direkte. De vektlegger også at de først og fremst henvender seg til foreldre, og anser at de tar de viktigste avgjørelsene for barna. Samtidig understrekes det fra ledelsen i kulturseksjonen at informasjon og markedsføring er alfa og omega. INNSIKTSRAPPORT 2016 32 33 INNSIKTSRAPPORT 2016

Det har mye å si hvordan du blir tatt imot. Om instruktørene er greie. Det hadde ikke vært gøy hvis det var klikkete. Eller hvis de andre var mye yngre eller eldre enn meg. JENTE 14

Man må bruke et mangfold av kanaler for å nå ut til denne målgruppen, men det er tydelig at foreldre ønsker seg informasjonsplattformer som er mer brukervennlige, og lettere å navigere på. I dag er informasjonsflyten gjerne fragmentert, og det er vanskelig å skaffe seg et fullstendig overblikk. Utover at dette er et spørsmål om å gi publikum mer brukervennlige tjenester, er det også viktig med tanke på kommunens ansvar for å gi alle innbyggerne samme muligheter til å delta. Jeg føler vi er for dårlige på kommunikasjon for ungdom, og jeg vet at kulturkontorene sliter med å nå ut med sitt budskap. Dette er viktig. Tilbudet er nesten verdiløst hvis informasjonen ikke når frem. SEKSJONSSJEF ØYVOR JOHNSON Flere foreldre oppgir skolen som en mulig arena for å nå ut med kommunens kulturtilbud. Da nevnes både tradisjonelle skolerunder og brosjyrer som kan leveres ut, men også mer omfattende samarbeid mellom kulturkontor og skole, der man ser for seg at skolen kan brukes som en base for testing av nye uttrykk. Skolen er det ene stedet der man når alle, uavhengig av økonomi, kulturbakgrunn, sosial status eller hjemmesituasjon. Ved å gi barna ulike smakebiter av kulturuttrykk i skoletiden, kan de oppdage nye interesser. Når hun fikk prøve på skolen fikk hun masse skryt, og de sa hun hadde talent. Da fikk hun selvtillit til å begynne. Sånne smakebiter kan utvide perspektivet til ungdommen, de møter noe som de ikke kunne se for seg kunne skje, får prøvd noe de ikke visste om eller aldri hadde trodd var så kult at de gadd å oppsøke det på fritiden. MOR TIL JENTE 15 Samtidig er det motstridende meninger på dette feltet. Flere foreldre sier at lapp i sekken ikke når frem, og at de heller foretrekker informasjon på epost, eller gjennom andre kanaler. Flere ungdommer sier at informasjon som kommer via skolen ikke oppfattes som kult. Enkelte lærere peker på at det kommer så mye informasjon fra ulike fritidstilbydere, at tilbudene drukner og ikke når ut. Facebook trekkes frem av de fleste som en god kanal for å nå ut med enkeltarrangement og kurstilbud, men det er stor enighet om at mottaker av budskapet vil da være foreldre og ikke først og fremst ungdom INNSIKTSRAPPORT 2016 36 37 INNSIKTSRAPPORT 2016

Jeg synes det er vanskelig å finne frem på nett hos kommunen, selv om jeg jobber i kommunen selv! MOR TIL JENTE 14

Rimelig 18 Utforskende Uformell ALDERSGRUPPE 16

FORELDRENES ROLLE Ungdom 16-18 år Når ungdom kommer over på videregående skole, endrer foreldrenes rolle seg markant. Dette er en fase for løsrivelse fra både foreldre og nærmiljø. Ungdom tar nå sentrale valg rundt egne fritidsaktiviteter, og foreldrene har minimal innflytelse. Dette er en viktig fase for identitetsskaping og utforsking, og for mange opprettes det nye nettverk og skapes nye interesser akkurat i denne alderen. Mange engasjerer seg også politisk eller i interesseorganisasjoner. Novarapporten viser at ungdom i denne alderen i økende grad orienterer seg bort fra hjemmet og bort fra de Rimelig, utforskende, uformell organiserte fritidsaktivitetene. De gir også uttrykk for mer misnøye med lokalmiljøet sitt. De eldste tenåringene bruker mer tid med venner utenfor hjemmet og på sosiale medier (Novarapport 08/16 s. 43) MOTIVASJON Motivasjonen for å delta i aktiviteter varierer. For noen er det sosiale viktigst, mens andre setter progresjon, læring og utvikling høyest. Det går et ganske markant skille mellom de som er veldig dedikerte til en fritidsaktivitet, og de som ikke har en særlig interesse. Dedikerte har ofte et særlig talent eller et sterkt ønske om å bli god i noe. Disse motiveres primært av å bli bedre i det de driver med, eller å perfeksjonere uttrykket sitt. Dersom man brenner for et særlig uttrykk strekker man seg langt for å få drive med nettopp det. Da spiller ikke plasseringen av tilbudet noen rolle, man kan godt bruke tid på å komme seg til og fra øving så lenge tilbudet er veldig bra. Disse utøverne stiller høye krav til utstyr, instruktører og ikke minst til seg selv. Jeg ønsker å bli flinkere i ALT jeg driver med. Slå igjennom. Jeg får motivasjon fra forbilder andre som er gode og viser lidenskap for det de driver med, nesten uansett hva det er. Jeg kan bli motivert til å starte med noe når jeg ser «den beste» i aksjon, og da er mitt mål at jeg skal bli minst like god. Jeg satser likevel ikke på å bli profesjonell musiker. Det krever så mye for å lykkes at det er best å ha noe annet i ryggen. Men jeg vil også bli den beste tømreren GUTT 17 Kvalitet er kjempeviktig, både på instruktør og fasiliteter, de MÅ ha kunnskap på høyt nivå. Å spille inn er det som står høyest i kurs. Vi ønsker mer kunnskap om miksing og lyddesign. Engasjerte instruktører som vet hva de driver med er veldig viktig, og det må være proffe studioer. Pris og tilgjengelighet er også viktig, men vi kan reise til en annen bydel for å delta på noe dersom det er bra greier. GUTT 18 Noen motiveres også av de mulighetene fritidsaktiviteten kan gi dem senere i livet, enten yrkesmessig eller på annet vis. Jeg driver med færre aktiviteter nå enn før. Det jeg fortsatt driver med er viktig for meg, fordi de er mer rettet mot det jeg vil gjøre videre. Skolen kunne vært mer redusert, flere valgfag. Da har man mer tid til å drive med det man virkelig brenner for eller utforske nye ting. JENTE 18 Den ultimate drøm er å kunne leve av å drive med musikk/spille i band. Å skape god musikk. GUTT 18 De som er veldig aktive kan også gjerne ta på seg rollen som motivator for andre, og blir det vi kaller ildsjeler. De ønsker å gi av sitt overskudd til andre, slik at flere skal dele deres engasjement og interesse innen et felt. Slik ungdom er en viktig ressurs, og det må legges til rette for at de får utvikle sine idéer og prosjekter. INNSIKTSRAPPORT 2016 42 43 INNSIKTSRAPPORT 2016

Jeg spiller i tre korps. I skolemusikken er jeg styremedlem med ansvar for instrumenter og musikalitet, og har også ansvar for de yngre musikantene. Tidligere tok også fotball mye tid. Nå trener jeg på studio sammen med en skolekamerat. ( ). Jeg har også en stor vennekrets som jeg bruker en del tid på. ( ) Spiller også piano og komponerer egen musikk både på piano og elektronisk musikk. Kygo er et stort forbilde. Dette er en interesse som jeg bare driver med hjemme, som avkobling. Jeg planlegger innspilling av egen musikk. GUTT 17 Overgangen fra ungdomsskole til videregående skole er den fasen der forskning viser at frafallet i alle organiserte fritidsaktiviteter er størst. Mens majoriteten på ungdomstrinnet er med i organiserte fritidsaktiviteter gjelder det under halvparten av elevene i videregående. (Novarapport 08/16 s. 4) Nedgangen er større for jenter enn for gutter, og for jenter er det en halvering i andelen aktive fra 14-til 17-årsalderen. (Novarapport 08/16 s.43) Når vi spør våre informanter om hvorfor frafallet er så stort svarer de gjerne at det er en kombinasjon av at fokuset på prestasjoner blir for høyt, samt at det blir vanskelig å kombinere skole med aktiviteter som krever streng organisering og mye tid. Mange av dem vi har snakket med opplever hverdagen som stressende og travel. Mange uttrykker at alt de foretar seg skal bedømmes og gis karakter. Dette støttes av funn fra Novarapporten som viser en økt orientering mot skole og utdanning de siste årene. Andelen av ungdomsskoleelevene som sikter mot høyere utdanning er blitt stadig høyere enn tidligere, og det er stadig flere som bruker markant mer tid på lekser. I tillegg har det særlig blant jenter de aller siste årene blitt flere som opplever at det å være god på skolen gir økt status i vennemiljøet, og skulkingen har gått ned.(s.3) Når man kommer opp i denne alderen blir nivået ofte så høyt, at de som ønsker å delta i noe bare fordi det er gøy faller av lasset. Kun de som ønsker å satse, eller som har særlige talent blir værende. Dette gjør det også vanskelig å komme inn som nybegynner. Det er ikke gøy å være den eldste på et parti, og bli utkonkurrert av alle som er mye yngre. Dette problemet blir særlig godt synlig for ungdommer som er nyankomne flyktninger: Terskelen for å starte på noe er grådig høy. De må gå sammen. Norske ungdommer har startet tidlig med aktiviteter, så de nyankomne er ikke på samme nivå som sine jevnaldrende. LÆRER INNFØRINGSKLASSE Det er gjennomgående fra informantene i denne aldersgruppen at de kan tenke seg å drive med ulike kreative aktiviteter, og gjerne er på søken etter noe nytt de kan lære seg eller prøve ut, men det er vanskelig å være nybegynner i så høy alder. Det etterlyses kurs der det tydelig fremkommer at man ikke trenger forkunnskaper for å delta, da kurs som lages for aldersgruppen 16 + ofte holder et høyt vanskelighetsnivå, ut fra en antakelse at så «voksne» ungdommer har opparbeidet seg ferdigheter innen et uttrykk. Det er da uhyre viktig at målgruppen likevel er klart aldersavgrenset, slik at man både har samme ferdighetsnivå og modenhetsnivå. Det er avgjørende for denne målgruppen at tilbud er tydelig aldersavgrenset. Nettopp det faktum at mange i 16-årsalderen nylig har gått ut av organiserte aktiviteter som tidligere har tatt mye av deres fritid, gjør at det oppstår et vakuum det ville være naturlig å fylle med noe nytt og spennende. Flere gir uttrykk for at de kunne tenke seg å teste ut nye ting, få små smakebiter av ulike aktiviteter, uten for mye krav til prestasjon og resultater. Ordet kurs gir assosiasjoner til skole og læring, og høres ikke alltid så positivt ut for alle ungdommer. Mange føler det er store prestasjonskrav. Noen ganger er det greit at det ikke kreves noe av dem. HELSESØSTER Det går igjen hos flere av dem vi snakker med at de egentlig kunne tenke seg å drive med ulike kreative aktiviteter, men at det oppleves ikke som det er rom for det i deres tidsplan fordi de fleste fritidstilbud er lite fleksible. Samtidig sier de fleste at de ønsker å prioritere venner og det sosiale i fritiden, slik at de ønsker et fritidstilbud som legger større vekt på det sosiale og det å gjøre noe sammen med andre. Av de ungdommene vi har intervjuet er det store forskjeller i aktivitetsgrad. Vi ser såkalte superbrukere som er aktive i en hel rekke aktiviteter, og vi ser ungdommer som ikke deltar i fritidsaktiviteter i det hele tatt. Flere tilretteleggere og lærere vi har snakket med, bekymrer seg for en økt polarisering mellom de som er veldig passive på fritiden, og de som er aktive og engasjerer seg i svært mange ulike aktiviteter og verv. I tillegg til å bekymre seg for den psykiske helsen INNSIKTSRAPPORT 2016 44 45 INNSIKTSRAPPORT 2016

til både de som har alt for lite og alt for mye å gjøre, uttrykkes det også bekymring for de økte forskjellene mellom elevene, og de konsekvensene en slik polarisering får. De er travle. Noen tar privatundervisning i gitar eller piano, en trener rytmisk sportsgymnastikk 6 timer i uken, noen driver med teater/ musikal, og flere driver med håndball/fotball, gjerne rett etter sangtimen. Elevene kommer fra "over alt". Knarvik, Fana, Eidsvåg, Årstad. Jeg annonserer sjelden etter elever, det går på folkemunne. Det har vært et voldsomt marked for privatundervisning. INSTRUKTØR MUSIKK De ungdommene i mine klasser som er aktive, er ofte veldig aktive. Det vil si de har fullt program hver dag. Flere grupper driver egenorganisert med musikk og film. Disse har alt av utstyr selv, og tydelig mye backing og penger involvert fra foreldre. På den andre siden har du elever som ikke gjør noe. De spiller kanskje bare på PC, eller er bare hjemme. Det er alvorlig når det blir så store forskjeller i aktivitetsnivå. Det blir vanskeligere å få jobb for de som har få aktiviteter å vise til LÆRER VGS Mange av elevene som sliter med skolearbeidet, eller som opplever stress, sier ofte at nå skal de slutte med alle fritidsaktiviteter for KUN å fokusere på skolen. Dette er vi veldig negative til, vi oppfordrer alltid til at man skal fortsette med det man liker å drive med. For hvis du ikke skal gjøre det du liker, og bare gjøre lekser, blir du i hvert fall utbrent! LÆRER VGS TILBUDETS INNHOLD OG ORGANISERING Et gjennomgående tema for alle vi har intervjuet i denne målgruppen er at tilbud må aldersavgrenses svært tydelig. Det kommer frem at det er avgjørende for at man skal gå på et tilbud at de andre deltagerne er i samme alder, og det er ganske snevre rammer det er snakk om: de fleste sier at de kan tenke seg å gå på tilbud som er for aldersgruppen 16-18 år, eller eventuelt 16-20 år. Hvis en arena domineres av yngre ungdommer, unnlater mange av de eldste ungdommene å gå på aktiviteter der, til tross for at de egentlig synes selve aktiviteten er interessant og attraktiv. Er brukerne på et tilbud over 20 år kan det oppleves ukomfortabelt for 16-åringen å gå der. Å henge på Fysak er uaktuelt, det er bare kids som har tatt over hele stedet. GUTT 18 Når det gjelder lokalisering av tilbud ser vi tendens til at ungdom i denne alderen har et sterkere ønske om å delta på aktiviteter som er bydekkende. De kan gjerne forflytte seg ut av den bydelen de bor i, så lenge et tilbud oppleves attraktivt, men vil helst kunne bruke kollektiv transport slik at de er uavhengige av foreldre for å ta seg til og fra aktiviteten. For mange er det et sterkt ønske at fritidstilbudene legges til sentrum, slik at de kan utvide vennekretsen sin, oppsøke nye miljøer og finne nye og større interessefellesskap. Igjen kan dette sees i sammenheng med den løsrivelses- og identitetsprosessen denne aldersgruppen er midt oppe i. For mange kan lokalmiljøet føles trangt og lite appellerende, når man er på jakt etter nye impulser. For å få timeplanen til å gå opp, vil denne målgruppen helst ha fritidstilbud som er fleksible og åpne. De vil ikke binde seg til noe som krever at de stiller til faste tider hver uke, men vil gjerne ha mulighet til å droppe innom når de får ledig tid. Dette kommer for eksempel til uttrykk i at flere vi har snakket med har gått fra å delta i lagidretter til å heller trene i treningsstudio, fordi det kan de gjøre når de selv har lyst og anledning. Fordi så mange opplever at det stilles høye krav til dem, er det et gjennomgående tema at de ønsker fritidstilbud som ikke fokuserer på prestasjoner og resultater. Mange uttrykker at de heller ønsker å finne tilbake til gleden ved å drive med noe. Vi drev mer med fritidsaktiviteter før videregående. Kunne godt tenke meg å gå på kurs i kreative uttrykk nå, men bare dersom det er for gøy, og at vi ikke skal bedømmes eller få karakter. Bare for gøy, ikke noe press! For øyeblikket settes alt karakter på. Musikklinjefag er egentlig spennende, og utøvende musikk er spennende, men på skolen mistet vi det viktigste, nemlig at man liker det man driver med. JENTE 19 I tillegg til at skolen tar alt fokus, har elever som går på kreative linjer også mye øving, og flere uttrykker at de opplever det som at de ikke har fritid lengre. Fra Novarapporten ser vi at andelen som rapporterer om psykiske plager i ungdomsårene er høy. Mest utbredt er typiske stress-symptomer. På ungdomstrinnet opplever tre av ti å være «ganske mye» eller «veldig mye» plaget av tanker om at «alt er et slit» eller de «bekymrer seg for mye om ting». På videregående er fire av ti plaget av dette. (Novarapport 08/16 s.73) INNSIKTSRAPPORT 2016 46 47 INNSIKTSRAPPORT 2016

Det viktigste er å kunne skape noe unikt, ikke nødvendig å bli flinkest mulig rent teknisk. GUTT 18

Mens 12 15 åringene uttrykker glede ved å få vise frem det de driver med til andre, og å få anerkjennelse for det de driver med, er ungdommene i aldersgruppen 16 18 år mer opptatt av sin egen glede og nytte av det de gjør på. De uttrykker ikke det samme behovet for å vise frem resultater av det de gjør. Det er selve opplevelsen som er viktig. Flere gir uttrykk for at de gjerne kan dele erfaringer med venner og likesinnede for å få inspirasjon og innspill, men har mindre behov for større eksponering. Jeg har ikke behov for å stille ut egne bilder, får gjerne inspirasjon av å se andre sine bilder. Grunnen til at jeg liker foto er behovet for å finne noe fint og formidle det på min måte. JENTE 19 Det viktigste er å kunne skape noe unikt, ikke nødvendig å bli flinkest mulig rent teknisk. GUTT 18 Det er mange som skisserer at de kan tenke seg en fleksibilitet i tilbudet, der de både kan være sammen med venner, drive med noe fysisk og gjøre kreative aktiviteter på samme sted. Selv om man ønsker et avslappet og åpent tilbud ønsker man at det skal være mulighet for å gjøre noe der, det er ikke nok å bare henge. Det skal være ulike aktiviteter å velge i, og frihet til å delta når man selv vil. De fleste gir også uttrykk for at de kan tenke seg workshops av kortere art, og at disse gjerne kan ha bindende påmelding og en lav påmeldingsavgift. Mange etterlyser et møtested som er åpent hver dag til faste tider, der det ikke er nødvendig å melde seg på, og der man kan komme å gå som man vil. Alle ungdommene vi har snakket med ønsker at fritidstilbudene skal være bemannet, og at det skal være noen ansatte som tar ansvar for det praktiske. Det uttrykkes et klart ønske om at de som skal jobbe på et møtested eller fritidstilbud må besitte en kompetanse innen ulike kreative uttrykk, slik at ungdommen kan få veiledning og råd. Det kommer frem at ungdommene ønsker seg ansatte som er tilgjengelige men ikke pågående, og det skal ikke være påkrevd å delta i aktivitet. Hva ungdom vil ha generelt? Lav terskel, billig kafé, på en fridag. Mindre stressende men sosialt. Lett og tilgjengelig sted å møte venner hvor man er på lik linje og hvor man utveksler tanker og ideer. Men viktig at det er billig nok og god kaffe, ikke automat! JENTE 18 Denne målgruppen ønsker også arrangementer, konserter og debatter. Flere nevner at de ønsker å engasjere seg, og vil gjerne selv være aktive i å drive et tilbud for andre ungdommer. Det er flere som gir uttrykk for at fritidstilbudet godt kan kombineres med samfunnsengasjement for miljø, dyrevelferd, politikk osv. Det er også mange som vektlegger at det må være rimelige priser, slik at alle kan delta, også de som bor på hybel eller av andre årsaker ikke har så god økonomi. Arrangementer som er billig men har en viss flair. Litt som skjer rundt arrangementet/selveste konserten, for eksempel mat og drikke, marked og lignende. Viktig at man kan komme og gå. Jeg har lyst til å lære om andre mennesker og kulturer og høre om deres livsstil. Og bli kjent med mennesker fra en helt annen del av verden. Mener det er viktig hva medmenneskelighet er, kjenne likhetene våre og forskjellene. JENTE 18 Tilbudene må være tilpasset til både ressurssterke og til dem som har litt mindre penger, det er spesielt viktig når vi snakker om ungdom. Man må ha noe som er rettet mot mer enn bare en målgruppe, det gjelder konserter, arrangementer og generelt! Det kan gjøres ved å blande miljø og deres interesse og tilrettelegge for dem. Attenåtti er et sted som har mye potensiale men som blir brukt for lite. Man burde fylle det mer og reklamere godt for det. JENTE 18 INNSIKTSRAPPORT 2016 50 51 INNSIKTSRAPPORT 2016

Hva ungdom vil ha generelt? Lav terskel, billig kafé, på en fridag. Mindre stressende men sosialt. Lett og tilgjengelig sted å møte venner hvor man er på lik linje og hvor man utveksler tanker og ideer. JENTE 18

MARKEDSFØRING Det kommer klart frem at ungdom i denne aldersgruppen ikke synes kommunens kulturtilbud er særlig godt kjent. De ønsker bedre promotering, og en mer publikumsvennlig markedsføring. Fra Ungdommens bystyre kommer det forslag om å lage en app som samler alle tilbudene for målgruppen, mens andre påpeker at en enkel nettside ville gjort det enklere å få oversikt. Det er ingen som oppgir at de bruker kommunens nettsider, informasjonen finner de heller gjennom Facebook, Google eller gjennom anbefaling fra venner. Når det gjelder nettsider så er Bergen kommune sin helt håpløs, er kjempevanskelig å finne fram. Også driver man jo ikke akkurat og surfer inne på Bergen kommune da. Bergen kommune er litt sånn, åja, kommunen ja. Syns BRAK har gode nettsider, her er lett å finne fram. Ved en eventuell ny side for ungdom bør det være mest fokus på hva man tilbyr, ikke hvem som tilbyr det. www.bergen.kommune.no/ung er sånn sett dårlig, fjern "Bergen kommune" fra adressen. Det er viktig at man finner relevant info med en gang, at man slipper å leite og å scrolle. GUTT 18 Flere påpeker at eventer på Facebook er en god måte å markedsføre arrangement på, for da ser man også hvem andre som kommer, og man kan invitere vennene sine på en effektiv måte. Dette stemmer overens med det funnene våre sier om at det sosiale aspektet er viktig for ungdom i denne alderen. Det er ikke bare viktig hva som skjer, men hvem som kommer på aktiviteten. Er det noen der man kan identifisere seg med, eller er det «feil» miljø? For å nå ungdom bør tilbudene være gratis, man må bruke Facebook og Instagram for å nå ut med info. Mange må dele for at det skal bli populært. Hvis det er få som sier de skal gå, tror man ikke det er noe bra, så man må få mange til å si at de kommer på Facebook. JENTE 19 Samtidig kommer det klart frem i svarene at Facebook ikke vil gi oversikt over tilbudene, og den informasjonen som er nødvendig for å skulle melde seg på kurs. Mange savner en mer helhetlig plattform for informasjon, og en enklere måte å skaffe seg overblikk på. Vi trenger et nettsted! Facebook er bra for sånt, men et eget nettsted i tillegg ville hjulpet veldig tror jeg. Jeg får som oftest vite om tilbud gjennom venner, plakater og Facebook. JENTE 18 Trenger en organisert plattform der det formidles om kulturtilbudet. JENTE 18 Flere sier også at de synes det er en god idé å lage messer eller samlinger der ungdom blir presentert for ulike uttrykk og aktiviteter på en uforpliktende måte. Det kan også være en arena for å treffe jevnaldrende med samme interesser. Vi kan lage et messeaktig tilbud, noe lignende jobbmesse, der man samlet mange aktører innen et interessefelt, for eksempel musikk. Noe slikt kunne vekke oppsikt, og gjøre flere nysgjerrige. Her kunne man finne flere som liker det samme. JENTE 19 INNSIKTSRAPPORT 2016 54 55 INNSIKTSRAPPORT 2016

Når det gjelder nettsider så er Bergen kommune sin helt håpløs, er kjempevanskelig å finne fram. Også driver man jo ikke akkurat og surfer inne på Bergen kommune, da! Bergen kommune er litt sånn, åja, kommunen ja GUTT 18

FØLGENDE POV BLE UTARBEIDET: 1 En pliktoppfyllende jente på 17 trenger en pause fra prestasjonsjaget som preger hele hennes tilværelse fordi, et kreativt frirom vil hjelpe henne å finne glede og identitet. POINT OF VIEW I tråd med Design Thinking-metodikken, ble det utarbeidet fire Point of View (POV). En POV er en kort beskrivelse av brukeren, brukerens behov og en innsikt som dette behovet springer ut fra. En god POV er viktig for det videre idéutviklingsarbeidet. 2 En engasjert mor til 13-årig jente som ikke liker idrett, ønsker en oversikt over kulturtilbud som kan friste og motivere datteren til aktivitet. Fordi sosial isolasjon er det hun frykter mest for barnet sitt. 3 En 16 år gammel gutt med brennende engasjement og stort formidlingstalent, ønsker å drive frem et sosialt miljø rundt interessen sin. Han trenger tilstrekkelig støtte og hjelp til å skape miljøet uten at han fratas sitt personlige eierskap og initiativ. Fordi ekte ungdommelig engasjement smitter mer enn all verdens voksen kompetanse. 4 En 9. klassing som driver med Gaming og ikke har andre fritidsaktiviteter, trenger et tilbud der han kan bruke sin (gaming-) kompetanse til noe kreativt og meningsfylt i en sosial setting, fordi selv gamere trenger å være sosiale IRL. 59 INNSIKTSRAPPORT 2016

I DÉUTVIKLING / TIDLIGE PROTOTYPER Basert på innsiktsarbeidet jobbet man i ulike grupper med idéutvikling. Som svar på de ulike POV'ene ble det utarbeidet ulike enkle prototyper, som ble presentert for aktuelle målgrupper. Det anbefales å arbeide videre med dette, i tett samarbeid med Ungdommens bystyre. INNSIKTSRAPPORT 2016 60 61 INNSIKTSRAPPORT 2016

UNGDOMSHUS Prototype 2.0 Basert på POV #1, utarbeidet vi flere utkast til hvordan vi kan lage et kreativt frirom. Idéen om å lage et ungdomshus kom fra ungdommenes uttalte behov for lystbetonte aktiviteter med lav terskel for deltakelse, der det samtidig er sosialt. På bakgrunn av tilbakemeldingene på første enkle prototype, utarbeidet vi et nytt utkast som ble testet blant ungdommene; vist under. Rom for fysisk aktivitet Logo Et stort rom med billig kafé, en liten scene, mange sitteplasser og utstyr til kreative aktiviteter. Åpent kontorlandskap til lekseog organisasjonsarbeid. Verksted Lovlig graffitivegg Bysykler til utlån med ungdomshusets logo INNSIKTSRAPPORT 2016 62 63 INNSIKTSRAPPORT 2016

NETTSIDE Prototype 2.0 Basert på POV #2, utarbeidet vi flere utkast til hvordan vi kan gi den aktuelle moren en god og enkel oversikt over tilgjengelige fritidstilbud. Samtidig er det viktig at løsningen har en moderne og ungdommelig look slik at den også blir brukt av ungdom. Nivå 2 Hjem / dans Nivå 1 Chat Logo Liste over mest populære grupperinger av arrangementer/lenker med bilde Søk Chat: Snakke direkte med kulturkontorene Facebook Hjem Søk Alternativ: 0 treff; prøv disse! Filter: sted, aktivitettype, alder, dag Nivå 3 Hjem / dans / aktivitet#1 Bilde/video som presenterer aktiviteten Kart som viser hvor aktiviteten skal foregå Video av en tidligere deltaker/kursholder som forteller mer om hva dette er Info om kursholder Footer: fortelle om avsender Facebook Twitch Logo avsender Enkel og stor påmeldingsknapp INNSIKTSRAPPORT 2016 64 65 INNSIKTSRAPPORT 2016