sarepta NVE V/ Siv Sannem Inderberg Posrboks 5091 Majorstua 03010s10 Vår dato: 24.03.2006 Vår ref.: 200600019-4030-404/svt Vår saksbehandler: Sverre Trollnes Deres dato: Deres ref.: Side i av 1 :: at0 sian.: 8 MAR 2006 qla -- - l3. Følgebrev til forhåndsmelding av Sarepta Energi AS oversender med dette forhåndsmelding av Vedlagt oversendes Roan kommune. 50 eksemplarer av forhåndsmelding vedrørende planer for en vindpark på Haraheia, i Skulle det være noen spørsmål til meldingen, så vennligst ta kontakt med undertegnede eller Sverre Trollnes Med hilsen for Sgre~=- nergi AS, )41-. rangsholt Sarepta Energi AS Sjøfartsgata 3 post@sareptaenergi -no Tlf. 74 15 02 00 Foretaksregisteret 7736 Steinkjer www-sareptaenergi.no Faks 74 15 04 00 NO 988 470 937
FØrh ndsmelding mars 2006 sarepta
2 Oppstart av planlegging av et vindkraftverk pa Haraheia i Roan kommune i Sør-Trøndelag Sarepta Energi AS har startet planleggingsarbeidet for et mulig vindkraftverk plassert på Haraheia i Roan kommune. Som tiltakshaver skal Sarepta gi en offentlig melding om dette ved oppstart av planleggingsarbeidet. Siden forhåndsmeldingen sendes ut når planlegging av utbyggingsprosjektet starter, blir den basert på foreløpig informasjon og selve prosjektet vil derfor bli beskrevet på generelt grunnlag. Hovedhensikten med denne forhåndsmeldingen er å gjøre det offentlig kjent: at planlegging av vindkraftprosjektet har startet hvilket område som er berørt hva slags utbyggingsprosjekt som planlegges Siden prosjektet som planlegges er så stort at Plan- og bygningsloven stiller krav om konsekvensutredning før en søknad etter Energiloven kan behandles, vil denne meldingen sendes til Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE. Direktoratet gjennomfører i løpet av kort tid en offentlig høringsprosess før NVE fastsetter programmet for konsekvensutredningen. Gjennom denne høringsprosessen kan myndigheter og politiske organer, organisasjoner og enkeltpersoner bidra i utforming av et program for vurdering av de positive og negative konsekvenser vindkraftprosjektet vil ha hvis det realiseres. en vil også være et grunnlag for melding om oppstart av reguleringsplanarbeid etter Plan- og bygningsloven for dette vindkraftprosjektet. Denne meldingen sendes kommunen og blir kunngjort i henhold til kommunal praksis for slike saker. Kommunens videre behandling av reguleringssaken vil søkes koordinert med behandlingen NVE gjennomfører etter Energiloven. NVE vil ha fastsatt et konsekvensutredningsprogram innen ca. 3-6 måneder. Konsekvensutredningen gjennomføres normalt i løpet av 6-12 måneder, dels med bruk av eksterne konsulenter. Når konsekvensutredningen er laget, kan Sarepta utarbeide en søknad om konsesjon og et forslag til reguleringsplan. Når disse dokumenter sendes inn, vil det bli en ny, åpen høringsprosess hvor alle kan si sin mening. NVEs vedtak til konsesjonssøknaden kan påklages til Oljeog energidepartement. Hele prosessen fra forhåndsmelding og fram til en eventuell oppstart, vil ta om lag 6-8 år. Vindkraftprosjektet ligger i Roan kommune, en kystkommune på Fosen i Sør-Trøndelag. Kommunen har et samlet areal er 361 km2 og ca 1100 innbyggere. RV 715 går gjennom kommunen. Kommunen grenser til Åfjord kommune i sør, Namdalseid kommune i øst og Osen kommune i nord. Sarepta har foreløpig vurdert at det kan være mulig å plassere inntil 60 vindturbiner på tilsammen ca. 300 MW innenfor det meldte areal. Alternative adkomstveier er via Einarsdalen eller Tostendalen. Trase for nettilknytning er avhengig av den endelige plassering av ny sentralnettsforsterkning ved Straum. Detaljer som plassering av vindturbiner og endelig trase for veier og kraftlinje, kommer senere i utviklingen av prosjektet og vil blant annet påvirkes av høringsprosessen som er nødvendig for eventuell bygging. og de tillatelser
3 Aktivitet Dokument 2006 2007 2011 2012 1 2 _..._ r, _ - 1., - 3 4 1 2 3; 4 1, 2 3 4 a 1{ 2 3 'r 4 1 2 3 4 1 2 3 4,. 2 3 4 Høring melding.. Y Konsekvensutredning.... ;. a t Utarbeidelse av søknad........ a....._.y r..i.y...._..., I.... t._... i.....e. 1 I. A_...... t Konsesjonsbehandling ; i _ I -_. Prosjektering og anbud r...1.--------.... a.. i :.. fi Bygging. _ l. -. Sentralnettsløsning på plass -' '.,, ørhelm,.... P77 s tortrvnmnr,. / i....,,`. 1..; rs 241 1 ( nv.,. ;a7,.t,ti vatn t dalen......,...,,. l ' ' n9 ^ *'lfvernvatnet a ikvi Is,... Bak - åtraigl Gunnarskard- ' '. ^.}!? krarrpr)gnn ' -_Nystra.r.,. Alet sterrkard, vatnet t unkan,, t NerdalG j ; j vamer.- 270 0 i svs L f r s, raiiero'al d. Fjordase[ eren e9s f'r'valryamet, rf Stormunken 276 r dday r 7 ' Fjeshau 174 2e Straumsvatne Spann,,-. Tgmrnapr.augert,._. i1.". 969 EinarSdals ren a: gapn watnet t '.S,..._.- r N srø ` f '&)N.9 ense/l,mar oa 'Engan, s1s G klu n \' _ \ -\ S,r_'ttannn 1 Små#\annan c _ 41s,- Grrer- o,:.. nndd i JQ Lå mt/ånr/a da. r vestre; % i?\r Heilho +sa D i 0 ` a9a ai,. `,_ ' c' 1 ' ` Grå f j 611 t Ner atsseter 230 Nedre... - rrteut, :h ø \ 'd 4, x tostenvatner Elg s i nn3n, Glonnha.,,.: _.,a.,,.. _.. ;... a -... Skatvalla ' Hamfjellet z Gr nnlr, "`i r rc r;.,' v v,ølnejl I in nkrlk r `Fc ho " k at/on, d ` _ l' ^+ ti 314 3rattbakken L skarggti na trlvthet " 37.9. - Va dhe7a -, 1:-3lD.. AorholMuØrt; H. Øn -.,,/ "Elgt/onnd -.. ' los(m, a vesterhela. Hlddsgskju. ) r uarnet. l.. N',, - ' ' MI Pe4 f ~ ' y9 I.,UØIØ -_......, kald» n '', 4rs sllhe '" ttp en a' JohhetP 7 appvatner UV:.. Sal, ro1f i 7 SfE Setdrttol+ 317 :' 1y Ro annan. klumpen 5variholhei7 4r,\ s c* i b. ; Gf Ø ` + t, v Krok v9triet sas Yorrmuka \ r ; N,7 Lange Frnnlr on na tnet; _ uf''toltt3ss- " S ` " - 6 Q>a. ----- l, ` r 3r3 >y Blanksfuvatner Alum e11 \ - r Rayrlrhela ` p vas a -.4+a 4re Flå ngryunn a ale.>e 4 n C v,r, i. Krokva9shøla,., Arealavgrensing for bildetekst.
4 Vindkraftverk Et vindkraftverk omfatter det området hvor vindturbinene opp mot vinden. Rotorhastigheten er tilnærmet konstant som produserer kraften plasseres, inklusive nødvendig veier uavhengig av vindhastighet, rundt 14 omdreininger per og elektrisk anlegg for å bygge og drive kraftverket. En vanlig minutt. type moderne vindturbin har en trebladet rotor og yter ca. 2-5 MW. Sarepta vil også i dette prosjektet holde mu- Vindturbinene må plasseres med en god avstand på 300- lighetene åpne for større turbiner, avhengig av den tekniske 500 m mellom hver. Det bygges ca. 5 m brede grusveier utviklingen. Vindturbiner stopper og starter automatisk avhengig av vindstyrke, og rotoren stiller seg automatisk mellom turbinene for transport av utstyr og for adkomst med bil for senere vedlikehold. Elektriske kabler innenfor vindkraftverket planlegges nedgravd, normalt i grøft langs vegene. For montasje av turbinene lages et plant areal på ca. 20 x 40 m. Vindkraftverkets veier kan ikke være særlig bratte eller ha skarpe kurver av hensyn til transporten. Enhetene kan være opptil 50 m lange. De viktigste komponentene til vindkraftverket antas å komme sjøveien. Fra kaianlegget/landfeste til vindkraftverket vil det bygges ny vei dersom eksisterende 3-bladet rotor. Hvert blad 40-50 m langt. - +' ` Maskinhus med bl.a. generator infrastruktur ikke dekker behovet. Dersom eksisterende veitrase kan benyttes for deler eller hele transporten, må denne som regel rustes opp. For overføring av strøm fra vindkraftverket til nettet, transformeres spenningen fra vindturbinene opp til 66, 132 eller 300 kv via en transformator plassert i en stasjon på et egnet Vei, fundament og Tårn ca. 70-90 m høyt sted i området. I tilknytning til dette transformatorbygget er det vanlig å legge et servicebygg med fasiliteter for driftspersonell. i tillegg vil det inneholde tavleram med kontrollpult, og eventuelt et lagerrom. Fra vindkraftverket planlegges en kraftlinje fram til sentralnettet. Det vises her til Statnetts meldinger for sentralnettet på Fosen med lokalisering av trafoanlegg. Endelig utforming av vindkraftverket, med plassering av turbiner, vil først bli utarbeidet etter at leverandør er valgt. Dette vil ikke skje før konsesjon er gitt og bygging er vedtatt. Eksempel fra Havøygavien vindkraftverk i Finnmark. Mellom vindturbinene (2,5 MW) går det en grusvei og nedgravd langs veien går det jordkabel som transporterer kraften til et felles transformatoranlegg. Herfra transporteres kraften videre i kabel / ledning til et tilknytningspunkt med det regionale kraftlinjenettet slik at vindkraften kommer forbrukerne til gode. Den foreløpig beregnete netto produksjon er ca. 800-900 GWh / år eller tilsvarende strømforbruketil rundt 40.000-45.000 husstander. Basert på erfaringene fra de siste vindkraftprosjekter, må det forventes en investering på ca. 11 MNOK / MW. Det innebærer et investeringsbehov på ca. 3 milliarder kroner for et vindkraftverket på 300 MW.
5 Sarepta må erverve rettighet til a benytte området for vindkraft Det forhåndsmeldte areal er eid av private grunneiere. Reindriftsnaeringen har dessuten bruksrett i området. Sarepta har en foreløpig avtale med flere grunneiere, blant annet for å kunne sette opp vindmålemaster i området. Dersom nødvendige tillatelser blir gitt og Sarepta beslutter å bygge, vil Sarepta inngå avtale med grunneierne for å erverve de nødvendige rettigheter til å benytte grunnen for bygging av et vindkraftverk, men uten å kjøpe grunnen. Grunneiere som er direkte berørt av det areal som båndlegges for plassering av vindturbiner og hovedtrafoanlegg, vil bli tilbudt en økonomisk kompensasjon. For grunn som medgår til atkomstvei og kraftlinje samt eventuelt masseuttak og kai, vil det også bli gitt kompensasjon. Sarepta vil i en konsesjonssøknad be om ekspropriasjonsrett, men tar sikte på å komme fram til minnelige ordninger gjennom frivillig avtale med alle grunneiere og rettighetshavere, inkludert reindriftsnæringen. 4 ;. t. Fra Tostendalen hvor a/ternaiv trase for atkomstvei er meldt.
6 Haraheia - et velegnet sted for dekning av økt kraftbehov Område for mulig vindkraftverk i Haraheia sett fra Langheia. Kraftforbruket stiger stadig og forbruksøkningen må dekkes med ny produksjonskapasitet.e1 -landene og Norge har signert Kyotoavtalen og har besluttet å øke produksjonen av fornybar kraft. Vindkraft er en fornybar energikilde som har et betydelig potensial særlig i Norge med vår lange, vindfulle kyst. Globalt sett har vindkraft hatt en stor vekst de siste 10-15 årene, men i Norge er foreløpig under 1 % av kraftforbruket dekket gjennom vindkraft. Dette tilsvarer ikke mer enn den økningen vi gjerne har i kraftforbruket i løpet av et halvt til ett år. Sarepta arbeider med en lang rekke vindkraftmuligheter i Midt-Norge og har etter en nøye vurdering og kontakt med bl.a. kommunen, kommet til at området i Haraheia er interessant å bearbeide videre fordi: vindforholdene er gode (vindmålinger f.o.m. 2005) området er stort nok til å romme tilstrekkelig mange vindturbiner og få en rasjonell utbygging og drift terrenget vurderes til å være egnet for utbygging av vindkraftverk kommuneplanen for Roan er under rullering, og arealet på Haraheia skal avsettes til vindkraftformål (vedtak i løpet av 2006) området på Haraheia berører ingen verneområder eller områder regulert til utbyggingsformål adkomstmuligheter og avstand til kraftlinjenett med tilstrekkelig kapasitet, når Statnett har gjennomført sin planlagte utbygging på Fosen, vurderes som meget godt egnet for en utbygging Selv om flere argumenter taler for et vindkraftverk på Haraheia, er det også hensyn som kan tale mot. Dette er blant de forhold som vil bli tema i en konsekvensutredning.
7 Prosjektet skal konsekvensutredes Siden er et stort prosjekt, vil Sarepta bli pålagt av NVE å utrede konsekvensene før det eventuelt kan søkes om tillatelse til bygging. NVE fastsetter programmet for konsekvensutredningen(ku) etter en høring av denne forhåndsmeldingen. Sarepta vil her gi en kort oversikt over tema som er aktuelleå vurdere, og gi en kort presentasjon av mulige konsekvenser - både positive og negative - en eventuell bygging av vindkraftverket vil medføre. Vi vil til slutt presentere utbyggers forslag til utredningstema for en konsekvensutredning som skal ligge i en søknad. Konsekvensutredningen vil baseres på gjeldende metodikk for denne type utredning. Før denne meldingen er utarbeidet, har Sarepta foretatt en vurdering av om dette stedet egner seg godt for et vindkraftverk. Haraheia er i den forbindelse vurdert opp mot en del andre muligheter. Vår foreløpige vurdering er at bygging og drift av sannsynligvis samlet sett ikke vil medføre store negative konsekvenser. Videre arbeid med konsekvensutredningene vil eventuelt underbygge dette og senere bli gjenstand for offentlig høring. Sarepta vil i hovedsak benytte eksterne konsulenter i arbeidet med KU. Dette vil være aktuelt der Sarepta enten selv ikke har nødvendig kompetanse eller kapasitet, eller på tema der enten NVE eller Sarepta av ulike årsaker ønsker å få inn ekstern fagkunnskap i konsekvensutredningsarbeidet. Landskap og visuell påvirkning Etablering av vindkraftverk med nødvendig infrastruktur som kai, veg og kraftlinje, vil ha konsekvenser for natur og miljø i området, Oftest framstår de visuelle virkningene som den mest betydningsfulle konsekvensen av et vindkraftverk. Vindturbiner må plasseres mest mulig åpent i terrenget for å være godt eksponert for de dominerende vindretninger, Det området som utbygges med turbiner, vil endre karakter fra et åpent, lite berørt landskap, til et område visuelt dominert av tekniske installasjoner for kraftproduksjon. Vindturbiner virker dominerende i umiddelbar nærhet, men allerede i en avstand av 1,5-2 km vil inntrykket være vesentlig mindre dominerende. I en avstand av 6-8 km vil de fremdeles kunne sees, men vil erfaringsmessig normalt ikke lenger utgjøre et vesentlig element i det totale landskapsbildet. Sarepta foreslår at det i konsekvensutredningen gis en kort beskrivelse av landskapet og en generell vurdering av hvorledes vindkraftprosjektet vil påvirke dette landskapet. Et kart som viser hvorfra vindkraftverket kan sees innenfor en radius på 6-8 km bør også utarbeides. Det bør videre kort redegjøres for om det er enkelte av vindturbinene eller andre elementer som inngår i prosjektet, som bidrar ekstra mye til den totale, visuelle påvirkning. Gjennom fotorealistiske teknikker kan Sarepta illustrere hvorledes prosjektet vil se ut i landskapet, sett fra relevante fotostandpunkter. Disse standpunktene vil velges ut bl.a. etter kontakt med kommunen. Det bør også kort redegjøres for om man med relativt begrensede tiltak eller gjennom endringer i prosjektet, berørt område, eller såkalte avbøtende tiltak, kan redusere visuell påvirkning vesentlig. Kulturminner og kulturmiljø Sarepta har hittil ikke fått informasjon om at det innenfor det meldte område er registrert kulturminner som er automatisk fredet eller som anses verneverdige. Det kan imidlertid ikke utelukkes at man ved nærmere undersøkelse vil finne slike kulturminner. Det foreligger heller ingen opplysninger om at området inngår i et nasjonalt viktig kulturmiljø i kommunen. Sarepta er kjent med at det finnes nyere tids kulturminner i kommunen, og dette bør utredes nærmere i konsekvensutredningsarbeidet. I konsekvensutredningen bør det bli redegjort for fredete eller nasjonalt, regionalt eller lokalt verdifulle kulturminner eller kulturmiljøer som enten fysisk berøres eller kan berøres av en utbygging eller som kan få ødelagt eller vesentlig endret sin opplevelses- eller bruksverdi.
8 Friluftsliv Et vindkraftverk beslaglegger rundt 2 % av det samlede areal som vindkraftverket båndlegger, i det alt vesentlige kreves areal til veger. Vindkraftverket vil ikke bli inngjerdet, og det vil være fri adgang til friluftsliv (turgåing, jakt, fiske, sanking av sopp og bær osv) i området. Det samme gjelder for bruk av arealene til beite etc. Tilgjengeligheten til området vil bli lettere når det bygges veger, og dette vil kunne åpne også for annen friluftsaktivitet enn tidligere. Adgang til motorisert ferdsel på vegene vil imidlertid bli begrenset, idet disse vil bli stengt med bom. I byggeperioden må det ventes at nærvær av mennesker og maskiner i området vil påvirke mulighetene til å kunne utøve et aktivt friluftsliv. Men når vindkraftverket er i drift, antar Sarepta at forholdene vil ligge godt til rette for ulike typer friluftsliv. Opplevelsen vil likevel kunne bli en annen innenfor arealet i et vindkraftverk. Foreløpig informasjon viser at det ikke ligger friluftsområder som er offentlig båndlagt / sikret innenfor det aktuelle området på Haraheia. Det er heller ikke registrert aktiv tilrettelegging for friluftsliv i planområdet. I en konsekvensutredning for temaet bør man redegjøre for viktige friluftsområder i området. Også dagens bruk av planområdetil friluftsaktiviteter bør utredes. Videre bør det gjøres en vurdering av hvordan et vindkraftverk vil påvirke dagens bruk av området. Inngrepsfrie områder (IINION) Prosjektet er lokalisert til et område som delvis er kategorisert som inngrepsfritt, og da med arealer både 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep og 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep. Ingen såkalte villmarkspregede områder (over 5 km fra tyngre tekniske inngrep) vil bli berørt av vindkraftverket. I en konsekvensutredning bør det kort redegjøres for hvorledes prosjektet vil påvirke slike INON-områder, Bildet nedenfor viser status for inngrepsfrie områder pr. 2003. Biologisk rnangfold Det foreligger en del artsdata for fugl og annen fauna i eller i umiddelbar nærhet av det meldte vindkraftverket. Også for alternativ atkomstvei fra Einarsdalen foreligger det registreringer knyttet til vilt. Sarepta anbefaler at det i konsekvensutredningen kort redegjøres generelt for artsmangfoldet i området, men har spesiell fokus på de arter som er plassert i den såkalte rødlista for både fugl og annen fauna. Naturbasen (www.dirnat.no) viser registreringer i tilknytning til planområdet og atkomstveien fra Einarsdalen som omfatter bl.a. trekkveier og leveområder for hjortevilt, yngleområde for Toppand (Kvernvatna), leveområde for orrfugl og storfugl, yngle og leveområder for spettefugler (Kjerringholet sør for Straumsvatnet). Det er videre vel kjent for utbygger at bl.a. havørn og smålom har tilhold på Fosen, men har forløpig ingen dokumentasjon på tilhold av disse artene innenfor planområdet. Planområdet er ikke lokalisert til områder som er klassifisert som "prioriterte naturtyper", Alternativ atkomstvei opp Tostendalen mot Langheia går imidlertid i kanten av en registrert kystgranskoglokalitet som er vurdert som typisk og godt utviklet boreal regnskog (www.dirnat,no). Atkomstveien følger en etablert skogsbilveg på motsatt side av bekken, og vil sannsynligvis ikke påvirke lokaliteten negativt dersom veien blir realisert. Konsekvensutredningen bør presentere en kort fremstilling av de ulike naturtypene i området, samt gi en oversikt over eventuelle artsregistreringer av større verdi. Videre bør KU beskrive hvordan vindkraftverket vil påvirke landskapet og naturtypene lokalt og kort gi en vurdering i forhold til regional og nasjonal verdi.
INON status før vindkraftverket. 9
10 Verna / verneverdige og verna vassdrag omr å der Tenkte planområde ligger ikke innenfor verna eller verneverdige områder (www.dirnat.no). Nærmeste verna område er Rundfjelldalselva naturreservat med boreal regnskog. Dette området vil ikke bli berørt på noen måte, heller ikke ved aktuell atkomstvei til området. Reindrift Det utøves reindrift i området, og det er reinbeitedistrikt Fosen i Nord-Trøndelag reinbeiteområde som blir berørt. Dette reinbeiteområdet omfatter også deler av Sør-Fosen (som også omfatter Roan kommune) som ligger i Sør- Trøndelag fylke, Reindriftsforvaltningens oversiktskart (www.reindrift.no) viser at området benyttes til vinterbeite. Planområdet for vindkraftverket ligger i øst / sør-øst innenfor nedbørsfeltet til Hofstadelva som renner ut i Brandsfjorden i Roan. Vassdraget er vernet i Verneplan II for vassdrag. I tillegg blir det verna vassdraget Norddalselvas nedbørsfelt så vidt berørt av planområdet. Norddalselva ligger i Verneplan I og renner ut ved tettstedet Årnes i Åfjord kommune. Sarepta vil i tilknytning til dette temaet forholde seg til gjeldene rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. 100-metersbeltet som omtales i disse retningslinjene blir ikke berørt av planområdet. I byggeperioden må det ventes at nærvær av mennesker og maskiner i området vil påvirke reindriften. Men når vindkraftverket er i drift, antar Sarepta at forholdene vil ligge godt til rette for at reindrifta også kan benytte området etter utbyggingen. Reindriftutøverne vil selvfølgelig ha mulighet til å benytte adkomst- og internveier til nytteformål I konsekvensutredningen bør det være aktuelt å redegjøre for hvilke konsekvenser tiltaket vil få for reindrifta i området - både i Haraheia-området og på Fosen), såvel for den enkelte reindriftsutøver og for reindrifta som næring. Utredningen bør også foreslå avbøtende tiltak dersom tiltaket medfører store negative konsekvenser. Tema Flyttlel Høstbeite I (parringsland) Høstbeite II (tidlig høstland) Høstvinterbeite l (intensivt bruk) Høstvinterbeite ll (spredt bruk) Utseende --- 't mm - ' µ -- \71. 1lri.-=--------, - Sommerbeitel (høysommerland), 1 r.na ef.>wt - --.?-r Sommerbeite II (lavereliggende) Trekklei - _ - Vinterbeitel (seinvinterland).7-... ;..... b... r.. ^.-r... Vinterbeite II (tidlig benyttet) Vårbeite l (kalvingsland). Vårbeite II (oksebeiteland) Reindriftas bruk av områdene rundt Haraheia (www reindrift. no) 112L..._,_, -- ----- ----
11 Støy, skyggekast og refleksblink Skyggekast, støy og refleksblink fra vindturbinene vil være en konsekvens av bygging av et vindkraftverk. Alle tre tema vil bli behandlet i konsekvensutredningen ved hjelp av standard beregningsverktøy som benyttes i vindkraftbransjen. Beregningsresultater vil bli sammenliknet med relevante normverdier knyttet til landbruket kan i denne sammenhengen få tillatelse til å benytte både interne og eksterne veier etter avtale. Planområdet som representerer ligger ikke innenfor nedbørsfelt til drikkevannskilder i området. Det er strenge retningslinjer for etablering av ny virksomhet som kan gi støy, men vindturbiner er i utgangspunktet godt støydempet. Utenfor en avstand på 5-600 m vil lyden fra vindturbiner i drift normalt ikke være hørbart, men terrengog værforhold kan medføre at lyden vil kunne være hørbar på noe lengre avstand en del steder og i enkelte situasjoner. En konsekvensvurdering for temaet bør beskrive totalt berørt areal og samtidig gi en beskrivelse av dagens bruk, Avbøtende tiltak som vil gi redusert konfliktgrad bør også presenteres. Skyggekast vil merkes i spesielle retninger, til visse tider på døgnet og i visse perioder av året, når det er solskinn. Skyggekast kan i spesielle situasjoner merkes på lengre avstand enn lyden kan høres, i alle fall på 1 km avstand. Men skyggekast vil som nevnt bare forekomme under spesielle situasjoner og være et kortvarig fenomen. Refleksblink er blink forårsaket av at sola treffer turbiner som reflekterer strålene tilbake. Materialvalg, overflatebehandling samt påvirkningen av vær og vind vil etter kort tid redusere eventuelle plager med refleksblink. Konsekvensene vil sannsynligvis være små, og vil i tillegg reduseres med tiden. Annen arealbruk Roan kommune er en kystkommune med en svært variert natur som spenner fra store uberørte snaufjellområder via fjelldaler og bygder ned til kystbebyggelse i havgapet og på øyer og skjær, med storhavet utenfor døra. I tillegg til offentlig, sosial og privat tjenesteyting, er landbruk, fiske, oppdrett og turisme viktige næringer i kommunen. Hele planområdet ligger pr i dag i LNF-område. Planområdet omfatter ikke dyrka mark, og heller ikke drivverdig skog av betydning. Området vil etter utbygging ikke bli inngjerdet, og kan fortsatt benyttes til beiteområde. Næringsdrivende
12 Samfunnsmessige virkninger
13 Sarnfunnsokoncan ni Forurensning. avfall og avløp Et vindkraftverk på Haraheia vil utnytte en lokal, fornybar energikilde som i dag ikke er utnyttet, til å produsere fornybar elektrisk kraft, Et vindkraftverk vil være en ny bedrift i kommunen, som gir grunnlag for inntekter på lik linje med annen næringsvirksomhet, både direkte og indirekte. Ved drift av vindkraftverket vil det kreves i størrelsesorden 6-8 årsverk, i form av teknisk personell avhengig av størrelsen på anlegget, l utbyggingsperioden, som varer 3-4 års tid, vil det være behov for vesentlig flere årsverk og dessuten være muligheter for leveranser av varer og tjenester lokalt, spesielt knyttet til etablering av infrastruktur og bygninger. De indirekte virkningene på samfunnsøkonomien er erfaringsmessig større enn de direkte. Sarepta vil i konsekvensutredningen kort redegjøre for direkte og indirekte virkninger, inklusive virkninger som skyldes skatt / kompensasjon til kommunen, de direkte berørte grunneiere og til eventuelt andre berørte parter. Konsekvensutredningen bør kort omtale risikoen / muligheten for forurensning av området i både anleggsog driftsfasen. Reiseliv I kommunens næringsplan fremheves det at Roan har en natur som byr på rike muligheter så vel innen friluftsliv, turisme og næringsvirksomhet. Videre understrekes det at utnyttelsesgraden kan økes betydelig. Konsekvensutredningen bør ut fra dette beskrive dagens turisme i kommunen og gi en vurdering av hvordan mulighetene for utvikling av denne næringen vil påvirkes av etableringen av et vindkraftverk i området, Selve vindturbinene vil bli levert ferdige fra norsk eller utenlandsk produsent. En del norske bedrifter er allerede eller kan bli underleverandør til vindturbinprodusentene. Sarepta vil legge opp til en mest mulig åpen, internasjonal anbudsprosess for å sikre en optimal utforming av prosjektet til en lavest mulig kostnad. Lokale eller regionale underleverandører vil imidlertid kunne stå sterkt for eksempel i forbindelse med bygging av veg og andre terrenginngrep, kabellegging, betongarbeid og selvsagt leveranser av varer og tjenester som pukk og grus, overnatting osv. Havøygavlen vindkraftverk sett fra sentrum.
14 Oppsummering av forslag til konsekvensutredningsprogram Bilde av en av vindturbinene på Utsira. Ut fra de helt foreløpige utbyggingsplaner og den informasjon Sarepta har fått så langt, foreslår Sarepta at programmet for konsekvensutredning ikke avviker fra det NVE normalt har krevd ved tilsvarende vindkraftprosjekter den siste tid. Hovedpunkter i konsekvensutredningen vil være: Landskap og visuell influens Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv herunder også inngrepsfrie områder (INON) Biologisk mangfold (fugl, annen fauna og naturtyper, flora og vegetasjon) Reindrift Støy, skyggekast og refleksblink Annen arealbruk (inkludert bl.a. verna områder, verna vassdrag, områder båndlagt til drikkevannsformål) Samfunnsmessige virkninger (bl.a. samfunnsøkonomi, sysselsetting og verdiskapning, avfallshåndtering, turisme) Konsekvensutredningen bør baseres på eksisterende viten og dokumentasjon, og bør presenteres som en del av søknaden. Her vil både positive og negative konsekvenser av vindkraftverket søkes vurdert samlet. Konsekvensvurderinger for hvert enkelt fagtema vil foreligge som vedlegg til søknaden som oversendes NVE, og disse vil være offentlig tilgjengelige.
15 Sarepta Energi AS Sarepta Energi er et aksjeselskap som er eid 50/50 av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og Hydro. Gjennom Sarepta vil NTE og Hydro i fellesskap utvikle, bygge og drive vindkraftprosjekter i Midt-Norge. NTE er et fylkeskommunalt selskap innen kraftproduksjon og linjenett som også er aktiv innen elektroentreprise og bredbånd. Selskapet ble etablert i 1919, og har i dag ca. 950 ansatte. NTE har 22 heleide og 2 deleide vannkraftverk med en samlet produksjon på over 3000 GWh/år. Selskapet har arbeidet lenge med vindkraft og har hatt vindkraftverk i drift siden 1991, det først på Husfjellet i Vikna og det andre på Hundhammerfjellet i Nærøy, største integrerte leverandør av aluminium og en pioner i fornybar energi og energieffektive løsninger. På terskelen til de neste 100 år bygger vi videre på vår evne til å skape livskraft for kunder, partnere og samfunnet som helhet. Hydro er Norges nest største vannkraftprodusent og produserer rundt 9000 GWh/år. Hydro arbeider med mange prosjekter for å øke kraftproduksjonen, både innen gasskraftverk, vannkraft- og vindkraftverk, og er medeier i vindkraftverket på Havøygavlen og eier vindkraftverket på Utsira hvor det også gjøres forsøk med bruk av hydrogen som lagringsmedium for vindenergi. Hydro er et energi- og aluminiumselskap etablert i 1905. Med 36.000 medarbeidere og virksomhet i nær 40 land er vi en ledende produsent av olje og gass til havs, verdens tredje
dkraft hører framtida til epta Energi, som er et selskapet eiet av NTE og Hydro, har startet planlegging av et mulig ]kraftverk på Harahela. Foreløpig antyder planene et anlegg med ca. 60 vindturbiner, og Droduksjon av elektrisk kraft som tilsvarer årlig forbruk ved ca. 40.000-45,000 norske stander. Et vindkraftverk antas tidligst å kunne bygges 2010-2014, og før den tid vil det e en omfattende hørings- og tillatelsesprosess. aheia vindkraftverk,tallert kapasitiet Inntil 300 MW all turbiner mert produskjon,stering Inntil 60 turbiner 800-900 GWh 40-45.000 husholdninger 3 milliarder kroner Mer informasjon: sosarepta Sarepta Energi AS N-7736 Steinkjer ` VOOV Meldingen er tilgjengelig hos kommunen under høringsperioden. Ytterligere informasjon om utbyggingsplanene kan fås ved henvendelse til: Kontaktpersoner: Sverre Trollnes, tlf: 22 53 65 15 sverre.trotlnes@hydro.com Trine Riseth, tlf: 74 15 03 86, trine.riseth@nte.no Bjørn Drangsholt, tlf: 909 39 147 Informasjon om saksgangen og videre saksbehandling kan fås ved henvendelse til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Tlf: 22 95 95 96 www.nve.no