Fakta Juni 2008 Leikeplassutstyr igarar av leikeplassutstyr har ansvaret for at tryggleiken er ivareteken. Det inneber at den som skaffar leikeplassutstyr og tilbyr det for bruk, må ha system og rutinar for ettersyn og vedlikehald av utstyret. Dette faktaarket kan vere eit hjelpemiddel i arbeidet med å vurdere kva for risiko ulike typar leikeplassutstyr representerer, og gi tips om korleis risikoen kan reduserast og tryggleiken ivaretakast. Faktaarket omfattar ikkje leikeplassutstyret sin funksjonelle verdi, om utstyret er nødvendig eller kva for pedagogisk betydning det har. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarheit i samfunnet. Vi skal vere pådrivar i arbeidet med å førebygg je ulykker, kriser og andre uønskte hendingar. Vi skal syte for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehandtering. DSB vart oppretta 1. september 2003 og er lagt under Justis- og politidepartementet. Barn skal ha ein trygg leikeplass
Ikkje mellom 9-23 cm Ikkje mellom 9-23 cm Ikkje mellom 9-23 cm Fastdimensjonerte opningar på mellom 9 og 23 cm skal ikkje finnast Tenk tryggleik Leik er små barns hovudaktivitet, og den gir spontanitet, kreativitet, lyst og glede. Leik på leikeplassar er i hovudsak aktivitet der bevegelse og motorisk utfolding er vesentleg. Fantasi og kreativitet vert utvikla ved at barnet finn fleire og nye måtar å bruke leikeapparata på. For å skape eit leikeområde som er utfordrande og stimulerande, er det viktig å tenkje g jennom barna sine totale leike- og utfoldingsmoglegheiter. Med utgangspunkt i den naturlege utforminga på området kan det skapast gode leikemoglegheiter med avgrensa innsats. Ved val av leikeplassutstyr må det m.a. takast omsyn til arealstorleik, alder på barna og kva behov dei har. Leikeplassutstyret skal vere sikkert å bruke heile året. Skadar Utgangspunktet for forskrift om tryggleik ved leikeplassutstyr er at barn skal ha ein trygg leikeplass så vel innandørs som utandørs. Det er ikkje mogleg å lage ein leikeplass der barn aldri skadar seg, men mange alvorlege ulykker kan ein unngå. Fall mot hardt underlag gir dei fleste og alvorlegaste skadane. Det kan også skje ulykker som følg je av at barn sit fast i opningar eller heng fast i skjerf, hetter eller snorer til klede. Plikt til internkontroll Som ansvarleg verksemd er alle barnehagar, skular, bustadsameige, velforeiningar o.l. pliktig til å ha internkontroll for å ivareta tryggleiken ved leikeplassutstyr. Dette følg jer av forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerheitsarbeid i verksemder (internkontrollforskriften). Om verksemda er offentleg eller privat er utan betydning. Internkontrollen skal innehalde mål for helse, miljø og sikkerheit i verksemda. I følg je internkontrollforskriften skal det g jerast risikovurderingar, og utarbeidast planar og tiltak for å redusere risikotilhøva. Det finst ingen godkjenningsordning for leikeplassutstyr. Risikovurderingar Produsent/importør er ansvarleg for at det er g jort risikovurdering av utstyr før det vert tilbydd i marknaden. Verksemder som skaffar og tilbyr bruk av leikeplassutstyr er ansvarleg for ettersyn og nødvendig vedlikehald slik at tryggleikseigenskapane til utstyret vert oppretthalde. Risikovurderingar er avhengig av fleire faktorar: Kva slags hending som kan skje, sannsynlegheit for at hendinga kan skje, og konsekvensen av ei slik hending. Dei vurderingane som vert g jort er ein del av verksemda sin internkontroll og må dokumenterast skriftleg. Grunna dei risikovurderingane som er g jort må nødvendige tiltak prioriterast og iverksetjast. Dei feila som er mest alvorleg, må utbetrast først. Inntil alvorlege feil er retta må leikeapparatet g jerast utilg jengeleg. Til hjelp i tryggingsarbeidet er det utarbeidd standardar for leikeplassutstyr. Standardane gir spesifikke krav og testmetodar for produkt og tilhøyrande fallunderlag. Dei gir også nyttig informasjon når det g jeld ettersyn og vedlikehald av leikeplassutstyret. Standardar er ikkje juridisk bindande, men produsenten av leikeplassutstyret må uansett kunne dokumentere tilsvarande tryggleiksnivå. Dersom standardar ikkje finst, må det g jerast eigne risikovurderingar av utstyret for å ivareta tryggleikseigenskapane. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr trådde i kraft i juli 1996, og omfattar både nytt og eksisterande utstyr. Krava til tryggleik ved leikeplassutstyr g jeld anten utstyret vert produsert av profesjonelle produsentar, er eigenprodusert, eller er laga på dugnad. Fysiske og mekaniske eigenskapar Leikeplassutstyret må vere slik utforma av vaksne har tilgang til alle nødvendige stader for å hjelpe barn eller utføre vedlikehald. Opningar og vinklar Det er spesielt viktig å vere merksam på mellomrom der barn kan bli hengande fast og bli kvelt. Utstyret skal anten ha opningar som er så store at heile barnet kan komme g jennom, eller så små at barnet stoppar i brysthøgde dersom det sklir g jennom med beina først
og mister fotfeste. Er mellomrommet så stort at barnet får hovudet g jennom, skal det også kunne få hovudet tilbake. Fast dimensjonerte opningar mellom 9 cm og 23 cm skal ikkje finnast. Opningar med dimensjonar som varierer når rørsle oppstår, skal ha tilstrekkeleg storleik eller mellomrom for å unngå risiko for skadar ved klemming, knusing eller press. V-forma opningar eller andre farlege opningar/vinklar der barnet kan kile seg fast, eller der snorer, skjerf o.l. kan feste seg må ein unngå. Rekkverk For å hindre fall frå rampar, plattformer o.l. knytt til klatrestativ, sklier m.m. skal det finnast sideavskjermingar. Rekkverk eller andre former for sideavskjermingar skal utformast slik at dei ikkje innbyr til klatring. Dersom sideavskjerminga innbyr til klatring, vil total fallhøgd auke. Dette må det takast omsyn til ved val av støytdempande underlag. Standarden seier når bruk av rekkverk er eit krav, og g jev norm for høgd. Frostskadar Der det er risiko for frostskadar fordi berr hud lett kjem i kontakt med metall (t.d. gelender og huskekjetting), må metallet tildekkjast eller behandlast slik at faren for skadar vert borte eller vert redusert. Det betyr at verksemda må g jere ei risikovurdering av kor stort problemet er og vurdere kvar på utstyret frostskadar kan skje. Tryggleikssoner Det må vere god avstand mellom dei forskjellige leikeapparata. Avstand reduserer risikoen for at barn som spring frå ein aktivitet til ein annan, kolliderer med kvarandre eller med leikeapparata. Rundt kvart enkelt apparat skal det derfor vere ei tryggleikssone. Tryggleikssoner for apparata kan overlappe kvarandre dersom det ikkje aukar risikoen for helseskade. Storleik på tryggleikssoner skal vere gitt opp i produktinformasjonen som følg jer med ved kjøp av nytt utstyr. Som eit minimum kan ein følg je tryggleikssonene som er gitt opp i NS-EN 1176. Fallunderlag For å førebygg je alvorlege skadar ved fall frå klatrehus, sklier o.l., skal fallunderlaget vere støytdempande ved fallhøgder over 60 cm. Krav til støytdempande evne vil avhenge av fallhøgda for kvart utstyr. Det er også her nødvendig å følg je rettleiinga frå produsenten gitt i produktinformasjonen. Som støytabsorberande materiale finst fleire alternativ. Den støytdempande evna til ulike underlag varierar og vert påverka av bruk og verforhold. Jamt ettersyn og vedlikehald er derfor nødvendig for at den støytdempande evna skal haldast ved like. Grunnen under det støytdempande materialet bør vere skikkeleg drenert. I situasjonar med snø og is vil dei støytdempande eigenskapane i underlaget verte redusert. Det må vurderast om utstyret skal g jerast utilg jengeleg, t.d. ved at husker vert hekta av. Ved fallhøgder over 60 cm skal det vere støytdempande underlag Sand eller grus er godt egnet som fallunderlag. Den støtdempende evnen er avhengig av blant annet drenering, kornstørrelse, hvor mye bindemiddel som er i blandingen, og tykkelsen på sandlaget. Sanden bør være av naturtypen (ikke knust masse) og fri for humus, leire eller annen forurensning. Pussesand og vanlig sandkassesand anbefales ikke som fallunderlag fordi den fort blir for hard. Bark har god støtdempende evne, forutsatt at den er fri for fliser og pinner, og at grunnen er drenert. Barkens egenskaper varierer med hvilket treslag den kommer fra. Gress kan benyttes som underlag opp til en fallhøyde på mellom 1-1,5 meter. Dette forutsetter bruk av «myk» plen og et meget godt vedlikehold. Det finnes flere typer syntetiske matter og gummiheller, men den støtdempende evnen varierer. Ved høyder over en meter skal syntetiske matter kun brukes dersom den støtdempende evnen kan dokumenteres av produsent/leverandør.
Fjell, betong og asfalt skal ikkje brukast som fallunderlag for leikeplassutstyr. Merking og produktinformasjon Forskrift om tryggleik ved leikeplassutstyr stiller spesifikke krav til merking og produktinformasjon. Utstyret skal vere merka med namn og adresse til norsk importør eller produsent. Produktinformasjonen skal vere på norsk eller anna nordisk språk som ein ikkje kan misforstå. Produktinformasjonen skal m.a. innehalde opplysningar om: plassering og evt. fundamentering av utstyret tryggleikssoner og fallunderlag vedlikehald kva for aldersgruppe utstyret er berekna for. Ettersyn og vedlikehald Ettersyn og vedlikehald skal sikre at funksjonar til leikeplassutstyret og tryggleiken vert ivareteken g jennom utstyrets levetid. Eigar av leikeplassutstyret må syte for: å føre kontroll med at utstyret er levert og montert riktig slik at alvorlege tryggleiksmanglar ikkje finst (t.d. at delar ved utstyret manglar eller er sett saman feil). Leverandøren g jev ofte tilbod om slik kontroll å etablere faste inspeksjonsrutinar for å kontrollere utstyret og spesielle slitedelar å g jennomføre regelmessig vedlikehald i tråd me anbefalingar frå produsenten at det vert g jort regelmessige ettersyn og vedlikehald av det støyt dempande underlaget ved t.d. å rake opp sand-/ barkbassenget å passe på at utstyret vert avstengt midlertidig der som det er alvorlege manglar som må utbetrast at øydelagt/nedslite utstyr vert fjerna eller reparert at rutinane ved ettersyn og vedlikehald er ein del av internkontrollen. Rutinane som skal sikre trygt leikeplassutstyr, skal vere skriftleg framlagt i internkontrollsystemet, der det også skal gå fram kven som har ansvaret for at eventuelle feil/manglar vert retta opp. Ulike typar leikeplassutstyr Som eigar av leikeplassutstyr er det viktig å setje seg inn i dei risikoelementa som er knytt til det enkelte leikeapparatet. Husker Ulykker med husker skjer når barnet fell av huska og treff hardt underlag eller delar av fundamentering, eller at eit anna barn vert truffe av barnet som huskar. Det er derfor viktig å kontrollere at: eventuell fundamentering er god og godt tildekt Opphenget til huska må kontrollerast regelmessig underlaget er støytabsorberande, og at steinar, leiker eller liknande ikkje er plassert under det er maks to husker på samme stativ og tilstrek keleg avstand mellom huskeseta avstanden til neste leikeapparat er tilstrekkeleg (riktige tryggleikssoner) festa i begge endane av kjettingane er i god stand huskeseta er av støytabsorberande materiale, t.d. gummi konstruksjonen ikkje er råteskadd. Leikehus og klatrestativ Dei vanlegaste ulykkene med leikehus og klatrestativ er fall mot andre delar av utstyret eller underlaget, og ved at barnet vert sitjande fast i opningar, noko som i verste fall kan føre til kveling. Det er derfor viktig å kontrollere at: det ikkje er farlege opningar eller stader der snorer kan setje seg fast det er tilfredsstillande støytabsorberande underlag avhengig av fallhøgd det ikkje er utstikkande delar i fallsona (der barn kan falle frå høgare nivå) klatrenett og klatretau er festa både oppe og nede rekkverk, handlist, gelender, trapper, rampar og avsatsar er i orden.
Det må ikkje vere opningar der barn kan henge fast Rutsjebaner Ulykker med rutsjebaner skjer ved at barnet fell ut av sjølve rutsjebanen i fart eller slår seg ved stor fart i utgangen av rutsjebanen. Det er også risiko for fall frå toppen av rutsjebanen og frå stigar/trapper til og frå rutsjebanen. Oftast skuldast dette kø og at barna dyttar kvarandre. Det er derfor viktig å kontrollere at: det ikkje er farlege opningar ved starten av rutsjebanen der snorer, skjerf, hetter eller liknande kan feste seg og føre til kveling det er rekkverk på plattformen på toppen av rutsjebanen rutsjebanen og sidevangane ikkje har skjøytar eller sprekker på tvers av fartsretninga underlaget er støytabsorberande det er bremseflate på slutten av rutsjebanen avsluttinga er avrunda og ikkje for høgt over bakken.
B Retur Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap Postboks 2014 3103 Tønsberg Nyttige opplysningar Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) er den sentrale myndigheita for tryggleik ved produkt og forbrukartenester. Statens forureiningstilsyn (SFT), eller den som SFT har myndigheit over, følg jer opp den delen av forskrifta som omhandlar hygieniske og kjemiske eigenskapar og kjemisk merking. DSB og SFT fører tilsyn med at produsentar, importørar og eigarar/ansvarleg av leikeplassutstyr har internkontroll og følg jer forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Alle brev eller telefonar som g jeld tryggleik ved leikeplassutstyr skal derfor rettast til DSB eller SFT. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr er heimla i produktkontrolloven av 1976. Produktkontrolloven er ei rammelov som regulerer produkt som ikkje er dekt av særlover. Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr har grenseflater til andre lover og forskrifter som t.d. forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., barnehageloven, opplæringslova, og plan- og bygningsloven. Standardar anerkjente normer Følg jande standardar er utarbeidd av den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN: NS-EN 1176-1 Lekeplassutstyr Del 1: Generelle sikkerhetskrav og prøvingsmetoder NS-EN 1176-2 Lekeplassutstyr Del 2: der for husker NS-EN 1176-3 Lekeplassutstyr Del 3: Spesielle tilleggskrav og prøvingsmetoder for rutsjebaner NS-EN 1176-4 Lekeplassutstyr Del 4: der for svevebaner NS-EN 1176-5 Lekeplassutstyr Del 5: der for karuseller NS-EN 1176-6 Lekeplassutstyr Del 6: der for vippeutstyr NS-EN 1176-7 Lekeplassutstyr Del 7: Veiledning for montering, ettersyn, vedlikehold og drift NS-EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag - Sikkehetskrav og prøvingsmetoder. EN 1176 Del 1-7 Lekeplassutstyr og EN 1177 Støtabsorberende lekeplassunderlag Sikkerhetskrav og prøvingsmetoder har status som anerkjent norm i henhold til lekeplassforskriften 5 fordi innholdet i standardene er det samme i hele Europa. Opplysningar om standardane: Standard Norge Postboks 242 1326 Lysaker Telefon: 67 83 86 00 Telefaks: 67 83 86 01 E-post: info@standard.no Internett: www. standard.no Manglar ved leikeplassutstyr Dersom leikeplassutstyr ved kjøp viser seg å ha vesentlege manglar, kan ein i følg je kjøpslova innan visse fristar krevje kjøpet heva eller dei svake delane skifta ut. Nærare informasjon får du ved Forbrukerrådet i fylket. (www.forbrukerportalen.no) Postboks 2014 Sentrum 3103 Tønsberg Besøksadresse: Rambergveien 9 Telefon 33 41 25 00 Telefaks 33 31 06 60 postmottak@dsb.no www.dsb.no